Tilstandsrapport for betongfasader ved Vardø kirke

Vardø kommune Tilstandsrapport for betongfasader ved Vardø kirke 2014-06-19

H01 2014-06-19 Tilstandsrapport Kristian Lauknes Jon Luke Svein-Are Hansen Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formål tilsier. 2014-06-19 Side 2 av 46

Innhold 1 Innledning 5 2 Grunnlagsdata 6 2.1 Beskrivelse av konstruksjon 6 2.2 Tilgjengelig dokumentasjon 6 2.3 Lokalisering 7 3 Tilstandsbeskrivelse 8 3.1 Befaring 8 3.2 Visuelle registreringer 8 3.3 Målinger 16 4 Vurdering 18 4.1 Skadeomfang 18 4.2 Skadeårsak 18 4.3 Tiltak 19 5 Konklusjon 22 Referanser 24 Vedlegg 25 2014-06-19 Side 3 av 46

Dokument nr,: RIB01 Sammendrag Norconsult AS har gjennomført en tilstandsanalyse av betongfasadene ved Rapporten er utarbeidet for å kartlegge omfanget av skader og skadeårsaker ved betongfasadene. Områdene med avskallet og delaminert betong er grovt estimert til 190 m 2. Der mulige årsaker til betongskadene kan være: Luftbårne klorider fra havet. Lokale variasjoner i betongkvaliteten kan ha ført til karbonatisering. Mangel på beslag og slitt overflatebehandling som ført til økt fuktinnhold i betongen med påfølgende skader. Frostsprengning ved områder med mye fukt. Norconsult AS anbefaler fullstendig mekanisk reparasjon av skader med regelmessig oppfølgning av nye skadete områder. I tillegg anbefales det generelt at beslag utbedres for å lede fukt bort og ikke inni betongen, samt at fasadene påføres en vannavvisende og dampdiffusjonsåpen overflatebehandling. Disse tiltakene anbefales på bakgrunn av at: Fullstendig mekanisk reparasjon har de laveste estimerte investeringskostnadene. Man unngår vesentlig endring av fasadeuttrykket. Krever ikke armeringskontinuitet. Fukt transporten inn i betongen blir mindre. For å holde skadeomfanget lavest mulig burde arbeidene med reparasjon av skadene igangsettes senest i løpet av 2015. Da det flere plasser er løs betong, som potensielt kan falle ned og skade personer. 2014-06-19 Side 4 av 46

1 Innledning Norconsult AS har på oppdrag fra Vardø kommune ved rådmann Hans Erik Wilhelmsen gjennomført en tilstandsanalyse av betongfasadene ved Tilstandsrapporten er utarbeidet av sivilingeniør Kristian Lauknes og fagkontrollert av sivilingeniør Jon Luke, og tar for seg skadeomfanget ved betongfasadene. Tidligere tilstandsrapport for Vardø kirke avklarer ikke de bygningsmessige skadene tilstrekkelig, så ved denne kontrollen er det lagt vekt på å sikre en grundig kartlegging av skader og skadeårsaker. Kartlegging av skadeomfanget innebar befaring med visuelle registreringer, målinger og prøvetakinger ved betongfasadene. Ut fra kartleggingen av omfang og skadetype er ulike utbedringsmetoder vurdert. 2014-06-19 Side 5 av 46

2 Grunnlagsdata 2.1 BESKRIVELSE AV KONSTRUKSJON Vardø kirke tegnet av arkitekt Eivind Moestue ble bygget i 1958. Den har et lavt og smalt kor, høyt saltak og høyt spisset skiveformet tårn i vest, og inntar en markant posisjon i bybildet. Bygningen er en plasstøpt betongkonstruksjon konstruert av ingeniør Chr. P. Grøner. Armeringstegningen, Takplan Forskalling og armering, antyder at det ble brukt glatt armering ved oppføringen av bygget, men forteller ikke noe om betongkvalitet som ble brukt. Ved saltak og tårntak er det brukt henholdsvis skifer og kobberplater til taktekking, og deler av området rundt kirken er i dag avsperret grunnet løs taktekking. Vardø kirke har pr. dags dato vernestatus ikke fredet 1. 2.2 TILGJENGELIG DOKUMENTASJON Noe dokumentasjon, en konstruksjonstegning og ti arkitekttegninger, fra byggeperioden har vært tilgjengelig for Norconsult AS. Fasadetegninger og tegning over grunnplan fra byggeperioden har dannet grunnlaget for fasadetegningene brukt i tilstandsrapporten. Norconsult AS har hatt tilgang til en tidligere tilstandsrapport; Tilstandsrapport for Vardø kirke Utarbeidet av Rambøll Norge AS, April 2011. I rapporten står det "bygningen preges en del av karbonatisering utvendig i form av rustutslag". Rapporten konkluderer med at det er nødvendig med tilleggsrapporter på et høyere nivå for yttervegger og yttertak. 1 19/6-2014 - http://www.kulturminnesok.no/lokaliteter/finnmark/vardoe/vardoe-kirkested 2014-06-19 Side 6 av 46

2.3 LOKALISERING De befarte fasadene ved Vardø kirke er vist i figur 2-1 til figur 2-4. Figur 2-1: Fasade Nord Figur 2-2: Fasade Sør Figur 2-3: Fasade Vest Figur 2-4: Fasade Øst 2014-06-19 Side 7 av 46

3 Tilstandsbeskrivelse 3.1 BEFARING Betongfasadene ved Vardø kirke ble befart tirsdag 6. mai fra klokken 07-22 av Norconsult AS ved Kristian Lauknes. Ved starten av befaringen var det overskyet og +1,5 C, og i løpet av befaringen forekom det enkelte hagelbyger. Mobilkran med kurv fra Finnmark Entreprenør AS ble brukt for å befare fasaden mot nord, mot sør og mot vest ved kirketårnet opp til nivå med kirkeuret. Fasaden mot øst ved kirketårnet og resterende fasader ble kun befart fra bakkenivå. Befaringen innebar visuelle registreringer, målinger av overdekninger, målinger av trykkfastheter og prøvetakinger for kloridanalyser. 3.2 VISUELLE REGISTRERINGER Det ble registrert delaminering og avskalling av betong ved takutstikk og rundt vinduer, som er områder der fukttilgangen ofte er større og betongoverdekningen til armeringen ofte er mindre enn ellers ved en fasade. Ved takutstikkene og rundt vinduene er det registrert mangler ved beslagene, som gjør at fukt føres inn i betongen istedenfor bort: Ved takutstikkene burde beslagene vært ført lengre ned og forbi betongen. Slik det er utført nå renner fukt fra beslagene og rett inn i betongen. Figur 3-1 viser eksempel på hvordan beslagene ved takutstikkene kunne vært utført. Figur 3-1: Prinsippskisse for beslag ved takutstikk. 2014-06-19 Side 8 av 46

Det er ikke registrert beslag med dryppnese ved de øvre vinduskarmene. Dryppnese der ville ha sørget for at fukt som rant langs veggene ikke samlet seg over vinduene, men istedenfor rant langs beslaget og dryppet ned langs veggen. Man ville dermed unngått mye fukt i betongen ved de øvre vinduskarmene og følgeskadene av det. Figur 3-2 viser eksempel på hvordan beslag ved øvre vinduskarm kunne vært utført. Figur 3-2: Prinsippskisse for beslag ved vindu. Rustutslag og delaminering av betong ble også registrert ved veggene der armeringen hadde liten betongoverdekning, som vist i figur 3-10 og figur 3-14. Overflatebehandlingen ved bygget bar preg av å være slitt, og man kan ved enkelte områder skimte betongoverflaten gjennom overflatebehandlingen, som vist i figur 3-3. Figur 3-3: Slitt overflatebehandling. 2014-06-19 Side 9 av 46

Tabell 3-1 til tabell 3-4 viser noen av de registrerte skadene ved fasadene, der skadenr. henviser til fasadetegningene i vedlegg G for lokalisering. Flere bilder av skader ved fasadene er vist i vedleggene A, B, C og D. Tabell 3-1: Skader registrert ved fasade mot vest. Type skade Registrert skade Rustutslag og delaminering av betong. Figur 3-4: Rustutslag og delaminering av betong over hovedinngangen forårsaket av armeringskorrosjon. Mangler beslag med dryppnese over øvre vindus/dørkarm. Skadenr. A-1 Delaminering av betong. Figur 3-5: Delaminering av betong ved hjørnet mot sørvest på kirketårn forårsaket av armeringskorrosjon. Skadenr. A-3 2014-06-19 Side 10 av 46

Avskalling av betong. Figur 3-6: Avskalling av betong og synlig armering ved takutstikk på gavelfasade forårsaket av armeringskorrosjon. Manglende beslag over takutstikk gjør at fukt føres inn i betongen istedenfor bort. Beslagsskjørt burde vært ført lengre ned og forbi betongkanten til takutstikket. Skadenr. A-8 Tabell 3-2: Skader registrert ved fasade mot sør. Type skade Registrert skade Delaminering av betong. Figur 3-7: Delaminering av betong ved hjørnet mot sørvest forårsaket av armeringskorrosjon. Mangel på takutstikk gjør at øvre del av fasaden er eksponert for fukt. Skadenr. B-1 2014-06-19 Side 11 av 46

Avskalling av betong. Figur 3-8: Avskalling av betong ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. Manglende beslag/dryppnese ved takutstikk gjør at fukt ledes inn i betongen istedenfor bort. Beslag burde vært ført lengre ned og forbi betongkanten til takutstikket. Skadenr. B-4 Delaminering og avskalling av betong. Figur 3-9: Delaminering og avskalling av betong rundt vinduer forårsaket av armeringskorrosjon. De øvre vinduskarmene mangler beslag med dryppnese. Skadenr. B-6 2014-06-19 Side 12 av 46

Tabell 3-3: Skader registrert ved fasade mot nord. Type skade Registrert skade Rustutslag og delaminering av betong. Figur 3-10: Rustutslag og delaminering av betong ved fasade forårsaket av armeringskorrosjon. Beslag ved takutstikket i figuren burde vært ført lengre ned og forbi betongkanten. Skadenr. C-1 Rustutslag og avskalling av betong. Figur 3-11: Rustutslag og avskalling av betong ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. Manglende beslag/dryppnese ved takutstikk gjør at fukt ledes inn i betongen istedenfor bort. Beslag og beslagsskjørt burde vært ført lengre ned og forbi betongkanten til takutstikket. Skadenr. C-3 2014-06-19 Side 13 av 46

Delaminering av betong. Figur 3-12: Delaminering av betong rundt vinduer forårsaket av armeringskorrosjon. De øvre vinduskarmene burde hatt beslag med dryppnese. Skadenr. C-5 Tabell 3-4: Skader registrert ved fasade mot øst. Type skade Registrert skade Rustutslag og delaminering av betong. Figur 3-13: Rustutslag og delaminering av betong ved takutstikk på gavelfasade forårsaket av armeringskorrosjon. Manglende beslag/dryppnese ved takutstikk gjør at fukt ledes inn i betongen istedenfor bort. Beslag burde vært ført lengre ned og forbi betongkanten til takutstikket. Skade nr. D-1 2014-06-19 Side 14 av 46

Delaminering av betong. Figur 3-14: Delaminering av betong på bakfasade forårsaket av armeringskorrosjon. Skadenr. D-4 Avskalling av betong. Figur 3-15: Avskalling av betong ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. Manglende beslag/dryppnese ved takutstikk gjør at fukt ledes inn i betongen istedenfor bort. Beslag og beslagsskjørt burde vært ført lengre ned og forbi betongkanten til takutstikket. Skadenr. D-5 2014-06-19 Side 15 av 46

3.3 MÅLINGER Armeringsoverdekninger, trykkfastheten, karbonatiseringsdybden og kloridinnhold ble målt ved sju lokasjoner. De ulike lokasjonene er markert på fasadetegningene i vedlegg G. Tabell 3-6 angir de minste armeringsoverdekningene målt ved hver lokasjon, og figurene i vedlegg E viser målte armeringsoverdekninger ved hver lokasjon. For kloridanalysene ble det samlet betongstøv fra tre borehull ved alle sju lokasjonene, to sjikt med betongstøv ved hver lokasjon, 0-20 mm og 20-40 mm. Rapporten for kloridanalysene er vedlagt i vedlegg F. Tabell 3-5 angir vanlige grenseverdier for kloridinnhold i % av sementvekt for vurdering av sannsynligheten for kloridinitiert armeringskorrosjon, og tabell 3-6 oppsummerer resultatene fra de ulike målingene ved lokasjonene. Tabell 3-5: Grenseverdier Grenseverdi Vurdering <0,4 Ingen 0,4-1,0 Mulig 1,0-2,0 Sannsynlig >2,0 Sikker 2014-06-19 Side 16 av 46

Tabell 3-6: Måleresultater. Lokasjon Armerings- Trykkfasthet 3 Karbonatiserings- Kloridinnhold 5 overdekning 2 MPa (N/mm 2 ) dybde 4 0-20 mm 20-40 mm L1 Ved uret på kirketårnet, fasade mot vest. 21 mm 36,5 2-3 mm 0,6 1,4 L2 Kirketårn, fasade mot sør. 21 mm 56 0 mm 0,9 0,9 L3 Kirketårn, fasade mot nord. 23 mm 41 0 mm 0,6 0,9 L4 1,2 m over bakkeplan på kirketårn, fasade mot nord. 18 mm 41 0 mm 0,6 0,2 L5 Fasade mot nord. 28 mm 23 >40 mm 0,3 0,3 L6 Gavelvegg, bakfasade. 32 mm 33,5 0 mm 0,9 0,6 L7 Fasade mot sør. 14 mm 46,5 0 mm 1,3 0,3 2 Elcometer 331 Model BH med standard søkehode brukt ved målingene. Armering Ø10 ble antatt. 3 Silver Schmidt prellhammer brukt ved målingene. 4 Fenolaftaleinløsning kosentrasjon lik 1,0 g pr. 100 ml (50 ml vann, 50 ml etanol) brukt ved målingene. 5 Kloridinnholdet er angitt i % av sementvekt. Antatt sementvekt og betongvekt er satt lik henholdsvis 390 kg/m 3 og 2390 kg/m 3. 2014-06-19 Side 17 av 46

4 Vurdering 4.1 SKADEOMFANG De registrerte betongskadene ved fasadene dreier seg hovedsakelig om delaminering og avskalling av betong ved takutstikk og rundt vinduer. Tabell 4-1 viser estimert areal av fasadene og en grov estimering av skadeomfang ved fasadene. Fasadearealene er tatt ut fra DAK tegninger av fasadene vist i figur 2-1 til figur 2-4. Ved estimering av skadeomfang er det rundt av til nærmeste 10 m 2. Tabell 4-1: Estimerte arealer. Fasade Areal Skadeandel Estimert skadet areal Vest 290 m 2 20 % 60 m 2 Sør 310 m 2 15 % 50 m 2 Nord 280 m 2 15 % 40 m 2 Øst 260 m 2 15 % 40 m 2 Totalt 1140 m 2 190 m 2 4.2 SKADEÅRSAK Resultatene i tabell 3-6 viser at karbonatiseringsdybden generelt er liten ved de ulike lokasjonene, og at eneste lokasjon med karbonatiseringsdybe av betydning er lokasjon 5. Prellhammermålingene antyder at trykkfastheten ved lokasjon 5 er noe lavere enn ved de resterende lokasjonene. Det kan tyde på at det har blitt brukt mindre sement i betongen ved denne lokasjonen, og dermed gitt en mer porøs betong. Den store karbonatiseringsdybden ved lokasjon 5 kan trolig relateres til den noe dårligere betongkvaliteten der. Karbonatiseringshastigheten øker med økende CO 2 tilgang og er optimal ved en relativ fuktighet rundt 50% - 60%. Diffusjon av CO 2 og diffusjon/kapillært sug av vann inn i betongen øker med økende porøsitet, som vil si med dårligere betongkvalitet (Bertolini, Elsener, Pedeferri, Redaelli, & Polder, 2013). 2014-06-19 Side 18 av 46

Bortsett fra lokasjon 5 viser tabell 3-5 og tabell 3-6 at kloridinnholdet i betongen ved armeringen er på et nivå som gjør at kloridinitiert armeringskorrosjon er mulig eller sannsynlig. Fasaden ved lokasjon 5 er vendt mot nord, som er den mest vindutsatte retningen ifølge arbeidere i Finnmark Entreprenør AS, og vil av den grunn være mest utsatt for slagregn. Kloridinnholdet ved lokasjonene mot nord er generelt lavere enn ved lokasjonene mot de andre retningene. Dette kan tyde på at kloridinnholdet i fasadene skyldes luftbårne klorider fra havet, og i så fall vil kloridinnholdet være lavest der det vaskes bort av regn, som er ved fasadene mot nord. Manglende beslag med dryppnese ved områder utsatt for mye fukt har ført til at fukt har blitt ledet inn i betongen istedenfor bort. Tilgangen til fukt har dermed gjort at skadeutviklingen har gått fortere ved disse områdene enn ellers ved fasaden. Figur 3-1 og figur 3-2 viser eksempler på hvordan beslagene kunne vært utført ved takutstikk og rundt vinduer. Figur 3-9 og figur 3-11 viser skader der mangel på beslag med dryppnese har vært en medvirkende årsak. De områdene der betongen har hatt et høyt fuktinnhold kan frostsprengning ha vært en medvirkende årsak til skadene. Dette gjelder blant annet for områder nær bakkeplan, rundt vinduer og ved takutstikk. Slitt overflatebehandling har gjort at transport av fukt inn i betongen har gått fortere enn ved tilsvarende ny overflatebehandling. Det kan dermed ha virket akselererende på armeringskorrosjon frostsprengning. 4.3 TILTAK Tre utbedringstiltak vurderes som aktuelle for skadene ved bygget. De ulike utbedringstiltakene blir forklart nærmere nedenfor. Utbedring av beslag for områder med mye fukt bør utføres uavhengig av reparasjonsmetode. Ved takutstikkene kan dette utføres med å føre beslagene forbi betongkanten til takutstikket, som vist i figur 3-1. For de øvre vinduskarmene kan det utføres med beslag som illustrert i figur 3-2, men det kan føre til en endring av fasadeuttrykket til bygget, og må avklares med aktuell myndighetsperson. Mekanisk reparasjon Påføring av ny vannavvisende og dampdiffusjonsåpen overflatebehandling ved fasaden inngår som en del av dette tiltaket, og i tillegg må eksisterende skader repareres ved mekanisk reparasjon. Mekanisk reparasjon er en metode der man fjerner skadet betong og erstatter den med ny reparasjonsmørtel. Ved fullstendig mekanisk reparasjon må kloridholdig betong inntil 30 mm bak armeringen fjernes. Ved kun mekaniske reparasjon av de skadete områdene. Kan man forvente at det i nærheten av enkelte skader som utbedres vil oppstå nye skader etter ca. 10 år. Katodisk beskyttelse Ved katodisk beskyttelse av betong monteres en anode, for eksempel i form av et MMO-aktivert titannett, på betongens overflate. Det etableres en krets ved at en likeretter kobles til armeringen og anoden, og ved at det pågår en ioneutveksling i betongen mellom anoden og armeringen. På 2014-06-19 Side 19 av 46

denne måten kan armeringens potensial bli tilstrekkelig negativt til at armeringen blir immun mot korrosjon. Katodisk beskyttelse er et tiltak som gir lang levetid for reparasjon, og påføring av ny overflatebehandling er ikke nødvendig ved dette tiltaket. Metoden forutsetter at betongen er rehabilitert ved forenklet mekanisk reparasjon, slik at betongen er homogen, og at det er armeringskontinuitet i betongen. Forenklet mekanisk reparasjon vil si at delaminert betong inntil armeringen må fjernes, og innebærer dermed mindre meisling enn ved fullstendig mekanisk reparasjon. Ved en eventuell katodisk beskyttelse ved bygget burde det brukes bånd /nett som sprøytes på overflaten i en tykkelse på 20 mm. Dette kan endre fasadeuttrykket på bygget noe og er i tillegg kostbart. Kloriduttrekk Kloriduttrekk gjøres omtrent på samme måte som for katodisk beskyttelse, og de samme forutsetningene gjelder. Hovedforskjellen er at anoden som monteres ikke er permanent, men fjernes etter kort tid. Kloriduttrekk fungerer ved at den samme ioneutvekslingen som ved katodisk beskyttelse oppstår. Som ved katodisk beskyttelse er likeretterens positive pol koblet til anoden, og den negative er koblet til armeringen. Derfor vil de negativt ladde kloridionene vandre mot anoden. Slik fjernes kloridene fra armeringen. Kloriduttrekk innebærer en fare for at kloridene med tiden vil kunne diffundere tilbake til armeringen. Ved kloriduttrekk kan det være aktuelt å påføre ny vannavvisende og dampdiffusjonsåpen overflatebehandling for å hindre at fukt transportens inn i betongen og bidrar til transport av klorider inntil armeringen. Betongskadene repareres ved forenklet mekanisk reparasjon som for katodisk beskyttelse. 2014-06-19 Side 20 av 46

Fordeler og ulemper for de aktuelle rehabiliteringstiltakene er vist nedenfor i tabell 4-2. Tabell 4-2: Fordeler og ulemper ved aktuelle rehabiliteringstiltak. Metode Fordeler Ulemper Kostnader Fullstendig mekanisk reparasjon. Lave investeringskostnader Kan forvente at nye skader oppstår etter ca. 10 år. 2,1 MNOK Katodisk beskyttelse med forenklet mekanisk reparasjon av skadete områder. Lang levetid, ca. 25 år Korrosjon stoppes, kan dokumenteres og kontrolleres. Høyere investeringskostnader enn ved fullstendig mekanisk reparasjon. Endret fasadeuttrykk. 3,6 MNOK Krever jevnlig oppfølging og styring, vedlikeholdsavtale med utførende entreprenør. Trenger en permanent strømkilde. Krever armeringskontinuitet. Kloriduttrekk med forenklet mekanisk reparasjon av skadete områder. Forventet levetid mellom 10-25 år. Trenger ikke en permanent strømkilde. Høyere investeringskostnader enn ved fullstendig mekanisk reparasjon. Krever armeringskontinuitet. 3,4 MNOK En mulighet kan være å kartlegge fasadene med høyest og lavest kloridverdier nøyere. En slik undersøkelse kan være et verktøy for å velge det mest kostnadseffektive rehabiliteringstiltaket for hver enkelt fasade, men det kan fort bli kostbart å gjøre dette veldig nøyaktig. 2014-06-19 Side 21 av 46

5 Konklusjon Betongskadene antas på bakgrunn av registreringer og måleresultatene i tabell 3-6 å skyldes: Luftbårne klorider fra havet. Lokale variasjoner i betongkvaliteten kan ha ført til karbonatisering. Manglende beslag med dryppnese ved takutstikk og vinduer gjør at fukt ikke har blitt ledet bort fra betongen, men istedenfor ledet inn i betongen. Tilgangen til fukt har gjort at skadeutviklingen har gått fortere ved disse områdene enn ellers ved fasaden. Figur 3-1 og figur 3-2 viser eksempler på hvordan beslagene kunne vært utført ved takutstikk og rundt vinduer. Frostskader kan også være en aktuell skademekanisme i betongen, der fuktinnholdet har vært høyt, som for eksempel ved takutstikk, rundt vinduer og ved bakkeplan. Slitt overflatebehandling har ført til større transport av fukt inn i betongen. Økt tilgang til fukt i betongen gjør at armeringskorrosjon går fortere samt at betongen blir mere utsatt for frostskader. Norconsult AS anbefaler fullstendig mekanisk reparasjon av skader med regelmessig oppfølgning av nye skadete områder. I tillegg anbefales det generelt at beslag utbedres for å lede fukt bort og ikke inni betongen, samt at fasadene påføres en vannavvisende og dampdiffusjonsåpen overflatebehandling. Disse tiltakene anbefales på bakgrunn av at: Fullstendig mekanisk reparasjon har de laveste estimerte investeringskostnadene. Man unngår vesentlig endring av fasadeuttrykket ved fullstendig mekanisk reparasjon. Noe forskjell i struktur på reparasjonsmørtel og opprinnelig betong kan man forvente å få. Krever ikke armeringskontinuitet. Fukt transporten inn i betongen blir mindre med beslag utført med dryppnese. Vannavvisende og dampdiffusjonsåpen overflatebehandling gjør fukt transporten inn i betongen lavere, og dermed senkes går de nedbrytende mekanismene saktere. 2014-06-19 Side 22 av 46

Den fullstendige mekaniske reparasjon for skadene anbefales mer detaljert utført på følgende måte: Meisling 30 mm bak armeringen, og minst 100 mm inn på ikke-korrodert del av armeringen. Erstatning av armering med tverrsnittsreduksjon. Sandblåsing av armering til Sa 2.0 Rengjøring ved høytrykksspyling av vann Påføring av heftbro på eksisterende betong Oppmørtling Påføring av vannavvisende og dampdiffusjonsåpen overflatebehandling. For å holde skadeomfanget minst mulig anbefales det at reparasjon av skadene igangsettes senest i løpet av 2015. Inntil utbedring av skadene finner sted bør områder under takutstikk avsperres for alminnelig ferdsel. Da det flere plasser er løs betong, som potensielt kan falle ned og skade personer. 2014-06-19 Side 23 av 46

Referanser Bertolini, L., Elsener, B., Pedeferri, P., Redaelli, E., & Polder, R. (2013). Corrosion of Steel in Concrete. Singapore: Wiley-VCH. 2014-06-19 Side 24 av 46

Vedlegg VEDLEGG A: Skader registrert ved fasade mot vest. VEDLEGG B: Skader registrert ved fasade mot sør. VEDLEGG C: Skader registrert ved fasade mot nord. VEDLEGG D: Skader registrert ved fasade mot øst. VEDLEGG E: Karbonatiseringsmålinger og overdekningsmålinger VEDLEGG F: Rapport kloridanalyse VEDLEGG G: Fasadetegninger med stipulert skadeomfang 2014-06-19 Side 25 av 46

VEDLEGG A: Skader registrert ved fasade mot vest. Tabell A-1: Skader registrert ved fasade mot vest. Figur A-1: Delaminering av betong og rustutslag over hovedinngangen forårsaket av armeringskorrosjon. Figur A-2: Delaminering av betong ved takutstikk på kirketårnet forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 26 av 46

Figur A-3: Delaminering av betong ved hjørnet mot sørvest på kirketårnet forårsaket av armeringskorrosjon. Figur A-4: Delaminering av betong på kirketårnet forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 27 av 46

Figur A-5: Støpeskjøt ved utsmykking på kirketårnet. Figur A-6: Delaminering av betong ved takutstikk på kirketårnet forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 28 av 46

Figur A-7: Avskallet betong og synlig armering ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. Figur A-8: Avskallet betong og synlig armering ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 29 av 46

Figur A-9: Delaminering av betong og rustutslag ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. Figur A-10: Avskalling av betong og synlig armering ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 30 av 46

VEDLEGG B: Skader registrert ved fasade mot sør Tabell B-1: Skader registrert ved fasade mot sør. Figur B-1: Delaminering av betong og synlig armering ved hjørnet mot sørvest på kirketårnet forårsaket av armeringskorrosjon. Figur B-2: Delaminering av betong på vegg forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 31 av 46

Figur B-3: Delaminering av betong og rustutslag ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. Figur B-4: Avskallet betong og rustutslag ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 32 av 46

Figur B-5: Delaminering av betong rundt vindu forårsaket av armeringskorrosjon. Figur B-6: Delaminering og avskalling av betong med synlig armering rundt vinduer forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 33 av 46

Figur B-7: Delaminering av betong rundt vindu forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 34 av 46

VEDLEGG C: Skader registrert ved fasade mot nord Tabell C-1: Skader registrert ved fasade mot nord. Figur C-1: Delaminering av betong og rustutslag på vegg forårsaket av armeringskorrosjon. Figur C-2: Delaminering av betong på vegg forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 35 av 46

Figur C-3: Avskallet betong og synlig armering ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. Figur C-4: Delaminering av betong ved vindu forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 36 av 46

Figur C-5: Delaminering av betong rundt vinduer forårsaket av armeringskorrosjon. Figur C-6: Rustutslag ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 37 av 46

Figur C-7: Delaminering av betong på vegg forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 38 av 46

VEDLEGG D: Skader registrert ved fasade mot øst Tabell D-1: Skader registrert ved fasade mot øst. Figur D-1: Delaminering av betong og rustutslag ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. Figur D-2: Delaminering av betong på vegg forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 39 av 46

Figur D-3: Delaminering av betong og rustutslag ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. Figur D-4: Delaminering av betong på vegg forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 40 av 46

Figur D-5: Avskalling og synlig armering ved takutstikk forårsaket av armeringskorrosjon. 2014-06-19 Side 41 av 46

VEDLEGG E: Karbonatiseringsmålinger Tabell E-1: Karbonatiseringsmålinger Figur E-1: Karbonatiseringsdybde ved lokasjon 1, 2-3 mm Figur E-2: Karbonatiseringsdybde ved lokasjon 2, 0 mm Figur E-3: Karbonatiseringsdybde ved lokasjon 3, 0 mm Figur E-4: Karbonatiseringsdybde ved lokasjon 4, 0 mm 2014-06-19 Side 42 av 46

Figur E-5: Karbonatiseringsdybde ved lokasjon 5, >40 mm Figur E-6: Karbonatiseringsdybde ved lokasjon 6, 0 mm Figur E-7: Karbonatiseringsdybde ved lokasjon 7, 0 mm 2014-06-19 Side 43 av 46

Tabell E-2: Overdekningsmålinger Figur E-8: Overdekninger ved lokasjon 1, Minste overdekning lik 21mm Figur E-9: Overdekninger ved lokasjon 2, Minste overdekning lik 21 mm 2014-06-19 Side 44 av 46

Figur E-10: Overdekninger ved lokasjon 3, Minste overdekning lik 23 mm Figur E-11: Overdekninger ved lokasjon 4, Minste overdekning lik 18 mm 2014-06-19 Side 45 av 46

Lokasjon 5: 28 mm målt ved en plass rundt lokasjon 5, varierte ellers mellom 44-50 mm. Figur E-12: Overdekninger ved lokasjon 6, Minste overdekning lik 32 mm Figur E-13: Overdekninger ved lokasjon 7, Minste overdekning lik 14 mm 2014-06-19 Side 46 av 46

Cl- i % av sementvekt Quantab kloridanalyse Side: 1 Prøvetaking utført av: Dato: Oppdragsgiver: Referansenr.: Kristian Lauknes Prosedyre for prøvetaking: SVV Håndbok 015, prosedyre 15.517 Statsbygg Analysen utført av: Dato: Prosjekt: Oppdragsnr.: Steffen Johansen 2014-06-04 Prosedyre for analysering: Vardø kirke SVV Håndbok 014, prosedyre 14.642 Konstruksjonsdata og veiledende terskelverdier med vurderinger Konstruksjon: Betong Sement Grenseverdier i % Grenseverdier i % kg/m3 kg/m3 av betongvekt av sementvekt Vurdering Byggeår: 2390 390 under 0,07 under 0,4 Ingen 0,07 til 0,16 0,4 til 1,0 Mulig Kontrollert av: Dato: Sementfaktor 0,16 til 0,33 1,0 til 2,0 Sannsynlig 6,1 over 0,33 over 2,0 Sikker Resultater Løsningsforhold Grenseverdier i % Grenseverdier i % Prøvenr Sjikt Lokasjon og avlest Cl ppm av betongvekt av sementvekt Vurdering L1 0-20 10 92 0,09 0,6 Mulig 20-40 10 227 0,23 1,4 Sannsynlig L2 0-20 10 139 0,14 0,9 Mulig 20-40 10 152 0,15 0,9 Mulig L3 0-20 10 92 0,09 0,6 Mulig 20-40 10 139 0,14 0,9 Mulig L4 0-20 10 103 0,10 0,6 Mulig 20-40 10 39 0,04 0,2 Ingen L5 0-20 10 46 0,05 0,3 Ingen 20-40 10 46 0,05 0,3 Ingen 5141918 L6 0-20 10 152 0,15 0,9 Mulig 20-40 10 92 0,09 0,6 Mulig L7 0-20 10 210 0,21 1,3 Sannsynlig 20-40 10 54 0,05 0,3 Ingen 3 2 1 0 0-20 20-40 0-20 20-40 0-20 20-40 0-20 20-40 0-20 20-40 0-20 20-40 0-20 20-40 0,6 1,4 0,9 0,9 0,6 0,9 0,6 0,2 0,3 0,3 0,9 0,6 1,3 0,3 Prøvenummer Kloridanalyser.xls - 1 Utskrift: 2014-06-04 12:32