Veien til pakkeforløp Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme
Same, same, but not same... Prioriteringsveileder psykisk helsevern er ikke forandret siden 2. november 2015 Ingen revidering i forbindelse med innføring av pakkeforløp Vi skal fortsatt vurdere: Forventet nytte av helsehjelpen Nasjonale og internasjonale retningslinjer Evidensbaserte dokumenterte behandlingsformer Pasientens egen forståelse av tilstanden Pasientens motivasjon Kostnadseffektivitet Alvorlighet? Ikke kriterium for rett til helsehjelp, men er retningsgivende for fristtildelingen (ventetiden).
Fastsetting av ventetid. Alvorlighetsgrad vurdert utfra: Funksjonsfall Alder Komorbide tilstander Rus Omsorg for barn Graviditet Suicidalitet Selvskading Tverrfaglig inntaksteam ved DPS Strømme Bestående av: Psykiater Psykologspesialist Psykiatrisk sykepleier Møtes to ganger i uka Leser alle henvisninger sammen Vurderer rett til helsehjelp
Hva vurderer inntaksmøtet? Forventet nytte av behandlingen er hovedkriterium men Spesialisthelsetjenesten mottar svært mange henvisninger De siste 3 år har antall henvisninger økt med 200 per år Dette er samtidig med en betydelig kommunal satsning på lavterskeltilbud Prioriteringsveilederen angir at det er moderate til alvorlige psykiske lidelser som skal gis rett til behandling Her er altså alvorlighetskriteriet tilbake for vurdering av rett til helsehjelp, selv om det i innledning kun skulle være for å fastsette frist Lettere psykiske lidelser vil derfor bli avvist Pasientens opplevde smerte og alvorlighet kan avvike fra kriterier for alvorlighetsgrad beskrevet i prioriteringsveilederen
Hva er det man kanskje skulle tro ga rett til helsehjelp, men som allikevel ikke gir rett? ADHD: Kun de som har betydelige funksjonsproblemer på skole, arbeid og i hjemmet. Mistanke om ADHD uten betydelig funksjonsnedsettelse gir altså ikke rett Angst og tvang: Lettere symptomer gir ikke rett til helsehjelp Der rus er hovedproblem skal TSB gi behandlingstilbud, også der det foreligger lettere psykiske lidelser I utgangspunktet bør personer som har vært utsatt for traumer ha støttende oppfølging i primærhelsetjenesten Rett til behandling i spesialisthelsetjenesten gis kun der symptomene overskrider det som forventes å ligge innenfor normalreaksjoner på alvorlige livsbelastninger Lettere depresjoner, MADRS under 20 gir ikke rett til helsehjelp Spiseforstyrrelser: BMI under 15 gir rett Forverring eller mistanke om debut av psykoselidelse gir rett
Klargjøring og sending av pakken Henvisningen
Lang krav liste over punkter som skal med i en henvisning til pakkeforløp Er dere klare? Hold dere fast, her kommer lista
Aktuelt Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette Symptomutvikling og funksjonsnivå Iverksatt behandling og effekt av denne Pasientens ressurser Rusmiddelbruk Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord Somatisk status Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn Familie/sosialt Familiesituasjon Barn som pårørende eller mindreårige søsken Arbeid/skole Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder Interesser og nære støttepersoner Har pasienten blitt utsatt for trusler/vold eller utsatt andre for trusler/vold?
Tidligere sykdommer Tidligere psykiske problemer eller lidelser Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning Forventet utredning/behandling Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling Relatert helsepersonell Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder Har pasienten Individuell plan? Legemidler Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko Det bør komme tydelig frem hva som er begrunnelsen for henvisningen. Behov for særlig tilrettelegging må fremgå av henvisningen.
Noen betraktninger Gode pakkeforløp forutsetter gode henvisninger og et sted å sende pakken etter behandling i spesialisthelsetjenesten Vi savner funksjonsbeskrivelser Det er for mye anamnese og om hva pasienten har opplevd og for lite beskrivelse av symptomer Det er mange re-henvisninger Hva gjør at henviser tenker at denne gangen vil behandling være mer nyttig enn tidligere behandlingsforsøk? Betydningen av samtaleterapi er overvurdert Tynt evidensgrunnlag, så tynt at det er få diagnosespesifikke pakkeforløp Forventningen til at livsutfordringer og bekymringer må behandles hos psykolog Andre behandlere som gir samtaleterapi får i en del studier like god effekt som psykologens samtaler Er det en fare for at pakkeforløpet blir forventning om en kur som skal helbrede? Da lover nok pakkeforløpet mer enn det vi behandlere kan holde
Den gode pakken Henvisning har klare symptom og funksjonsbeskrivelser Pasienten har vært med på henvisningen og gitt realistiske forventninger om hva terapi kan være til hjelp for og hva det ikke hjelper for At det allerede i henvisningen er lagt en plan for hva som skal skje etter avsluttet evidensbasert behandling i spesialisthelsetjenesten Vi i spesialisthelsetjenesten trenger samhandling med kommunehelsetjenesten for å få til gode videreføringer av pakkeforløp slik at pasienter kan avsluttes tidligere hos oss Dette vil gjøre at vi kan øke kapasiteten til nye pakkeforløp utredninger