FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 180 studiepoeng Godkjent av Avdelingsstyret 20.3.2009, Gjeldende fra 1.8.2009 Revisjon godkjent 1. juli 2010 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST):Fagplan for Bachelor i Sykepleie bygger på Rammeplan for Sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008. 1
1.0 INNLEDNING Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Avdeling for sykepleierutdanning (ASP), er lokalisert i Øya Helsehus i Trondheim. Øya Helsehus er et unikt prosjekt hvor kommune, høgskole og universitet samhandler om å etablere en felles arena for forebygging, behandling, rehabilitering, pleie, omsorg, undervisning, fagutvikling og forskning og alltid i samarbeid med pasient og pårørende. Det legges vekt på tverrfaglig samhandling og pasientmedvirkning, hvor utgangspunktet er å bygge på pasientens egne ressurser og opplevelse av mestring. Det er en økende etterspørsel etter kunnskap om faktorer som fremmer, vedlikeholder og gjenoppretter helse og hvilke tiltak som fører til helsebevaring og helseutvikling både blant friske, blant utsatte grupper og blant mennesker som har vært utsatt for helsesvikt. Avdeling for sykepleierutdanning sin visjon er Kvalitet i utdanningen - helse og trygghet for befolkningen. Sentrale verdier er: Menneskeverd Likeverd Medvirkning HiST og ASP har følgende satsningsområder for forskning og utviklingsarbeid som synliggjøres i undervisning og veiledning av studentene: Klinisk sykehjemsarbeid Psykosomatisk helse med senter for helsefremmende forskning Psykisk helsearbeid 1.1 Mål for studiet Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum. De skal planlegge, organisere og gjennomføre sykepleietiltak i samarbeid med pasienter som har behov for tjenester. Utdanningen kvalifiserer for et yrke som er i stadig utvikling og endring. I noen områder skal den nyutdannede sykepleier ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen. På noen områder vil den nyutdannede inneha handlingsberedskap. Dette er innenfor områder som krever mer erfaring og nødvendig spesialisert opplæring for å kunne handle selvstendig. Studentene skal etter endt studie ha handlingskompetanse og handlingsberedskap innen følgende områder: (se rammeplaner på www.regjeringen.no/nb/dep/kd) Helsefremming og forebygging Pleie, omsorg og behandling 2
Undervisning og veiledning Yrkesetisk holdning og handling Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008) Handlingskompetanse knyttes til områder der yrkesutøveren skal kunne fungere selvstendig. Den nyutdannede sykepleier skal ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen. Kompetansen er hovedsakelig rettet mot pasienter og pårørende og mot ivaretakelse av grunnleggende funksjoner i sykepleie. Handlingsberedskap knyttes til områder der utdanningen bidrar til at nyutdannede sykepleiere har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt til rette for opplæring og etter- og videreutdanning, kan nyutdannede sykepleiere forventes å ta selvstendig ansvar for å ivareta områder som utdanningen gir handlingsberedskap til (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008). 1.2 Opptakskrav Generell studiekompetanse (se Forskrift om opptak til høyere utdanning på www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20070131-0173.html) 1.3 Skikkethetsvurdering Det blir gjennom hele studiet vurdert om studenten har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. De som kan vurdere studenten og fremme tvil om skikkethet er lærer, praksisveileder, medstudenter og administrativt personale (Se www.hist.no/lover ) 1.4 Krav til studiedeltagelse og studieprogresjon Følgende deler av utdanningen har obligatorisk tilstedeværelse: Studiegruppeaktivitet Ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksisstudier Kliniske praksisstudier Tilstedeværelse i praktiske studier er satt til gjennomsnittlig 30 timer pr uke. Studenter må påregne å gå i styrt vaktturnus som kan omfatte vakter på dag, kveld, natt og helg, og der hospitering i andre enheter kan inngå i turnusen. Studenten kan etter eget valg benytte inntil 2 dager til hospitering, kurs eller deltagelse i arrangement i regi av studentorganisasjoner eller Livsglede for eldre. Dette fraværet skal være planlagt og godkjennes av praksisveileder og lærer. 3
(se Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HiST) Det kreves 80 % tilstedeværelse ved nærværspliktig undervisning. Ved Fravær på mer enn 20 % pålegges studenten arbeidskrav som vilkår for å gå opp til årseksamen. Alle studieoppgaver, eksamener i høstsemesteret, deltagelse i og gjennomføring av teoretiske og praktiske studier i hvert studieår, må være bestått før studenten kan gå videre til neste studieår. Årseksamen må være bestått innen utgangen av påfølgende semester. Ved ikke bestått ved ny eller utsatt eksamen må studenten gå ned ett kull. (Se forøvrig www.hist.no/lover ) 1.5 Internasjonalisering Høgskolen har samarbeidsavtaler med flere universitet og høgskoler i flere deler av verden. Utvekslingsopphold kan gi økt utbytte av studiene og kan gi viktig tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. (Se www.hist.no/internasjonaliseringasp ) 4
2.0 ORGANISERING OG INNHOLD I STUDIET Studiet omfatter 180 studiepoeng. 90 studiepoeng er knyttet til praksisstudier hvorav kliniske praksisstudier utgjør 75 studiepoeng 1.år Grunnleggende sykepleie 13 uker teoristudier og praksis i høgskolen 9 uker kliniske praksisstudier I kommunehelsetjenesten; Institusjon I 3 uker teoristudier og praksis i høgskolen 3 uker prosjekt 12 uker teoristudier og praksis i høgskolen 2.år Sykepleierens funksjon i forhold til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom og lidelse 6 uker teoristudier og praksis i høgskolen 10 uker kliniske praksisstudier I spesialisthelsetjenesten; medisinske avdelinger 10 uker kliniske praksisstudier I spesialisthelsetjenesten; kirurgiske avdelinger 3 uker teoristudier og praksis i høgskolen 8 uker kliniske praksisstudier I spesialisthelsetjenesten; kirurgiske avdelinger 8 uker kliniske praksisstudier I spesialist- og kommunehelsetjenesten; psykisk helsearbeid 3 uker teoristudier og praksis i høgskolen 8 uker kliniske praksisstudier I spesialist- og kommunehelsetjenesten; psykisk helsearbeid 8 uker kliniske praksisstudier I spesialisthelsetjenesten; medisinske avdelinger 2 uker teorie 10 uker kliniske praksisstudier I spesialist- og kommunehelsetjenesten; psykisk helsearbeid 8 uker kliniske praksisstudier I spesialisthelsetjenesten; medisinske avdelinger 8 uker kliniske praksisstudier I spesialisthelsetjenesten; kirurgiske avdelinger 3.år Sykepleierens funksjon i forhold til pasienter med nedsatt funksjonsevne / kroniske og sammensatte lidelser 5 uker teoristudier og praksis i høgskolen 8 uker kliniske praksisstudier I kommunehelsetjenesten; institusjon II 6 uker teoristudier og praksis i høgskolen 3 uker prosjekt 2 uker teori 7 uker kliniske praksisstudier I kommunehelsetjenesten; hjemmebasert omsorg 9 uker teoristudier og praksis i høgskolen 8 uker kliniske praksisstudier I kommunehelsetjenesten; hjemmebasert omsorg 7 uker kliniske praksisstudier I kommunehelsetjenesten; institusjon II 5
Rammeplanen benytter begrepene hoved- og delemner for å beskrive studiets innhold. Fagplanen benytter de samme begrepene. Teoriundervisningen i studiet er bygget opp slik at delemner fra de ulike hovedemnene bygger direkte på hverandre gjennom alle tre studieår. Teoretiske og praktiske studier veksler gjennom studiet. Fordelingen av teoretiske- og praktiske studier gjennom de tre årene er fordelt på følgende måte: Hoved- og delemner Studiepoeng 1.år 2. år 3.år Totalt Teori og praksis i høgskolen Kliniske praksisstudier Teori og praksis i høgskolen Kliniske praksisstudier Teori og praksis i høgskolen Kliniske praksisstudier Hovedemne 1:Sykepleiens faglige og vitenskapelige 10 4 2,5 4,5 10 2 33 grunnlag 1.1 Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk 5 1 3 9 1.2 Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og 3 2 4 9 forskning i sykepleie 1.3 Vitenskapsteori og forskningsmetode 1 2 2 2 6 1.4 Etikk 1 4 2 3 9 Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 11,5 5,5 4,5 25,5 11 14 72 2.1 og 2.2 Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten 17 30 25 72 Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige 18 2 12 6 4 3 45 emner 3.1 Anatomi, fysiologi og biokjemi 12 12 3.2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 4 15 5 24 3.3 Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 4 3 2 9 Hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner 7 2 2 3 12,5 3,5 30 4.1 Psykologi og pedagogikk 2 2 5 9 4.2 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 1 2 1 3 6 4.3 Sosiologi og sosialantropologi 3 1 2 6 4.4 Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk1 2 1 6 9 Totalt 60 60 60 180 1 Emner fra felles innholdsdel 6
2.1 Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Hensikten med hovedemnet er at studentene skal lære om og utvikle forståelse for fagets historikk, idégrunnlag og yrkesetikk. Studentene skal forstå ulike perspektiver, teorier og modeller for å beskrive sykepleie som fag og yrke. Studentene skal utvikle forståelse for forholdet mellom teori og teoretiske antagelser og praktisk situasjonsbetinget yrkespraksis (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, side 8 ). NB: Studiepoengene i tabellene under omfatter både teoretiske og praktiske studier. Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Studiepoeng Studieår Læringsmål 33 1.år Studenten: 14 Har kunnskap om sykepleiefagets historie og tradisjon Har kunnskap om ulike perspektiver, teorier og modeller i sykepleiefaget Viser toleranse og respekt for menneskets integritet og rettigheter Kan identifisere verdikonflikter og etiske dilemmaer Viser evne til etisk refleksjon Har kunnskap om vitenskapsteori, sykepleievitenskap og forskningsmetode for å kunne anvende forskningsresultater Har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Har kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis 2.år 3.år Studenten: Reflekterer over verdikonflikter og etiske dilemmaer Viser en kritisk analytisk holdning i vurderingen av etiske problemstillinger Forstår ulike perspektiver, teorier og modeller i sykepleiefaget Anvender prinsipper for kunnskapsbasert praksis Studenten: Viser forståelse for sykepleiefagets historikk og idègrunnlag Viser en kritisk analytisk holdning i vurderingen av etiske problemstillinger både på individ- og samfunnsnivå Anvender kunnskap om vitenskapsteori, sykepleievitenskap og forskningsmetode Har forståelse for kontinuerlig fagutvikling som forutsetning for sykepleieutøvelsen Anvender perspektiver, teorier og modeller i sykepleiefaget Anvender prinsipper for kunnskapsbasert praksis 7 12 2.2 Hovedemne 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget Hensikten med hovedemnet er at studenten skal integrere kunnskap fra sykepleiens faglige, medisinske, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige grunnlag. Hovedemnet skal bidra til forståelse for hvordan sykdom finner sitt uttrykk både individuelt og hos grupper av 7
pasienter. Studentene skal kunne vurdere subjektive og objektive kriterier for sykdom og helse hos den enkelte pasient. Fokus rettes mot selve sykdommen og pasientens opplevelser og beskrivelser av det å være syk. (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, side 9). Pårørende som samarbeidspartner og pårørendes opplevelse av sin situasjon vil også vektlegges. Studentene skal oppnå forståelse for sykdom og helsetjeneste fra et pasient- og samfunnsperspektiv. Hovedemnet skal bidra til at studentene oppnår forståelse for sykepleie både som planlagt aktivitet og som situasjonsbestemte handlinger. Studentene skal oppøve kompetanse og vilje til å tilpasse sykepleie i forhold til det ulike pasienter og situasjoner krever. Ethvert tiltak som iverksettes innebærer prioriteringer og valg. Studentene skal lære å begrunne sine valg og handlinger både faglig og etisk og kunne utvise kreativitet og ansvar for sine handlingsvalg. (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, side 9). Hoved- Emne 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget Studie- Poeng Studieår Læringsmål 72 1.år Studenten: 17 Forstår pasientens opplevelse av og reaksjon på svikt i forhold til grunnleggende behov Anvender sykepleieprosessen som metode o Innsamling av data om pasienten o Vurdering av aktuelle og mulige problemer hos pasienten o Vurdering av pasientens ressurser o Vurdering og iverksetting av sykepleietiltak i forhold til pasientens tilstand og behov o Evaluering og dokumentasjon i sykepleien Anvender kunnskap om sykepleie til eldre Har forståelse for tertiær forebygging og risikofaktorer av individuell karakter Har forståelse for helsefremming og positiv helse Anvender kunnskap fra satsningsområdet Klinisk sykehjemsarbeid 2.år Studenten: 30 Forstår pasientens opplevelse av og reaksjon på akutt, kritisk og kronisk sykdom, lidelse og behandling Har kunnskap om pasientforløp og betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samhandling Anvender sykepleieprosessen som metode Reflekterer over sykepleierens rolle i helsetjenesten Ha forståelse for helsefremming og sekundær forebygging på gruppenivå, med hovedvekt på utsatte, sårbare grupper Gjør rede for habilitering og rehabilitering Anvender kunnskap fra satsningsområdene Psykisk helsearbeid og Psykosomatisk helse 8
3.år Studenten: Forstår pasientens opplevelse av og reaksjon på kronisk sykdom, lidelse og behandling Anvender kunnskap om pasientforløp og deltar i tverrfaglig og tverretatlig samhandling Anvender sykepleieprosessen som metode Reflekterer over sykepleierens rolle i helsetjenesten Har innsikt i forhold knyttet til pasientens hjem som arbeidsplass Gjør rede for sykepleiers ansvar for ledelse Har kunnskap om innovasjon og entreprenørskap i sykepleiefaget Har forståelse for helsefremming og primær forebygging på samfunnsnivå Forstår betydningen av helseopplysning i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Anvender kunnskap fra avdelingens satsningsområder Anvender kunnskap om pasientens ressurser og opplevelse av mestring Anvender kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffer begrunnede valg Reflekterer over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning 25 2.3 Hovedemne 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner Hensikten med medisinske og naturvitenskapelige emner er å få kunnskap om kroppens fysiologi, patologiske tilstander og prosesser, prognose og vanlige medisinske behandlingsformer. Kunnskap om menneskets normale utvikling og sykdomsprosesser er nødvendig for at en sykepleier skal kunne observere og i samarbeid med andre iverksette forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, side 9). 9
Hovedemne 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner Studiepoeng Studieår Læringsmål 45 1.år Studenten: 20 Anvender kunnskap om anatomi, fysiologi, biokjemi Har kunnskap om diagnose, symptomer, utredning og behandling ved ulike sykdommer og lidelser Anvender kunnskap om generell farmakologi, legemiddelhåndtering og medikamentregning Anvender kunnskap om mikrobiologi og hygiene Anvender kunnskap om førstehjelp 2.år 3.år Studenten: Anvender kunnskap om mikrobiologi og infeksjonssykdommer Gjør rede for og anvender kunnskap om diagnose, symptomer, utredning og behandling ved ulike sykdommer og lidelser Gjør rede for og vurderer helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende, habiliterende og rehabiliterende tiltak Anvender kunnskap om spesiell farmakologi, legemiddelhåndtering og medikamentregning Anvender kunnskap om førstehjelp i og utenfor helseinstitusjon Studenten: Gjør rede for og vurderer helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende, habiliterende og rehabiliterende tiltak Gjør rede for helse og sykdom i et globalt perspektiv Anvender kunnskap om førstehjelp i og utenfor helseinstitusjon 18 7 2.4 Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelige emner Hensikten med hovedemnet er å forstå menneskets utvikling, læring og hvordan menneskene forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Studentene skal ha forståelse for vanlige reaksjoner i ulike faser av livet og hvordan sykdom påvirker livssituasjonen. Hovedemnet skal bidra til at studentene har kunnskaper om rammefaktorer som har betydning for yrkesutøvelsen (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, side 9). Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelige emner Studiepoeng Studieår Læringsmål 30 1.år Studenten: 9 Har innsikt i menneskets psykologiske utvikling Gjør rede for reaksjoner på sorg, krise og sykdom Anvender kunnskap om kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 10
2.år 3.år Har kunnskap om grunnleggende sosiologiske og sosialantropologiske begrep Har kunnskap om velferdsstatens oppbygging Har kunnskap om organisering av helse- og sosialtjenesten Anvender kunnskap om helse og sosiallovgivning med spesiell vekt på taushetsplikt og kravet til forsvarlighet Studenten: Anvender pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning av pasienter og pårørende Anvender kunnskap om kommunikasjon med akutt og kritisk syke pasienter og deres pårørende Anvender kunnskap om tverrfaglighet Anvender kunnskap om kulturforståelse og tverrkulturell kommunikasjon Har kunnskap om relevante lover og forskrifter som regulerer virksomheten Studenten: Anvender pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning av pasienter, pårørende og medarbeidere Anvender kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon og kulturforståelse Anvender kunnskap om og deltar i tverrfaglig samarbeid og tverretatlig samhandling Anvender kunnskap fra psykologi, sosiologi og sosialantropologi i utvikling av handlingskompetanse i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning med pasienter, pårørende og medarbeidere Anvender kunnskap fra psykologi, sosiologi og sosialantropologi i ledelse og organisering av sykepleietjenesten Gjør rede for organisering, oppgave og ansvarsfordeling i kommunehelsetjenesten Anvender kunnskap om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i helsetjenesten Forstår sammenhengen mellom levekår, velferd, prioritering av helsetjenester og helse- og sosialpolitikk Utviser en kritisk-analytisk holdning i vurderingen av faglig forsvarlighet og effektiv ressursbruk i helsetjenesten Har kunnskap om sentrale nasjonale og internasjonale utviklingstrekk innen helsetjenesten og om helsefremmende og forebyggende arbeid i et globalt perspektiv Anvender relevante lover og forskrifter 5 16 11
3.0 HOVEDINNHOLD I TEORETISKE STUDIER 1. studieår: Grunnleggende sykepleie Innholdet i første studieår har fokus på grunnleggende sykepleie og helsefremmende og forebyggende arbeid. I tillegg gis en innføring i sykepleie til eldre og generell sykdomslære. Studentene skal også arbeide med problemstillinger fra satsningsområdene Klinisk sykehjemsarbeid. 2. studieår: Sykepleierens funksjon i forhold til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom og lidelse Innholdet i andre studieår bygger på grunnleggende kunnskaper fra første studieår. Hovedinnhold er akutt/kritisk og kronisk syke pasienter. I tillegg til pleie, omsorg og behandling vektlegges rehabilitering og helsefremmende og forebyggende arbeid i spesialistog kommunehelsetjenesten. Studentene skal også arbeide med problemstillinger fra satsningsområdene Psykosomatisk helse og Psykisk helsearbeid. 3. studieår: Sykepleierens funksjon i forhold til pasienter med nedsatt funksjonsevne / kroniske og sammensatte lidelser Innholdet i tredje studieår bygger på kunnskaper fra første og andre studieår. Hovedinnhold er pasienter med kroniske og sammensatte lidelser i kommunehelsetjenesten. I tillegg til pleie, omsorg, behandling og rehabilitering vektlegges helsefremmende og forebyggende arbeid, samt rammefaktorer for sykepleietjenesten. Studentene skal også arbeide med problemstillinger fra satsningsområdene Klinisk sykehjemsarbeid, Psykosomatisk helse og Psykisk helsearbeid. 12
4.0 HOVEDINNHOLD I PRAKSISSTUDIER Rammeplanen skiller mellom ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksisstudier som kan foregå ved utdanningsinstitusjonen og praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. 4.1 Praksis i høgskolen Ferdighetstreninger, forberedelse til og refleksjon over praksis utgjør 15 studiepoeng. Det organiseres ferdighetstreninger i grunnleggende sykepleieferdigheter og noen spesielle sykepleieferdigheter. 4.2 Kliniske praksisstudier Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende utgjør 75 studiepoeng og gjennomføres i det kliniske feltet. I de kliniske praksisstudiene gis studentene mulighet til å erfare arbeidsfellesskapet som framtidig yrkesutøver, samtidig som han/hun arbeider mot forventet kompetanse gjennom studiet. P1 Hovedtema 1. studieår Institusjon I - Kommunehelsetjenesten Grunnleggende sykepleie Kunnskap, holdninger og praktiske ferdigheter i forhold til: o å ivareta pasientens grunnleggende behov o hygieniske standardtiltak o omsorg gjennom praktiske ferdigheter o helsefremmende sykepleie med fokus på pasientens ressurser og opplevelse av mestring og livskvalitet o forebygging av komplikasjoner hos pasienter i institusjon o kommunikasjon tilpasset pasientens situasjon o dokumentasjon med spesielt fokus på kartlegging av pasientens helsetilstand og funksjonsnivå. o yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere o fagutvikling og forskning 2. studieår P2,3 eller 4 Psykisk helsearbeid - Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Hovedtema Å være akutt, kritisk og kronisk syk o Pasienter med psykiske lidelser Kunnskap, holdninger og praktiske ferdigheter i forhold til: o ulike konsekvenser av sykdom og lidelse, og pasientens opplevelse av disse 13
o rus og rusomsorg o planlegging og gjennomføring av sykepleietiltak o sykepleie til barn og unge 2 o kommunikasjon med pasient og pårørende. Herunder å bygge relasjoner og reflektere over egen kommunikasjon o dokumentasjon av sykepleien med spesielt fokus på individuell plan o lover og regler som regulerer virksomheten o kvalitetssikring og avvikshåndtering o menneskets ulike reaksjoner på sykdom o Styrking av positive faktorer hos pasient og pårørende ved helsesvikt o etiske problemstillinger i psykisk helsearbeid o pasientforløp og samhandling på tvers av forvaltningsnivå o tverrfaglig samarbeid o fagutvikling og forskning P2,3 eller 4 Medisinsk- og kirurgisk avdeling Spesialisthelsetjenesten Hovedtema P5 eller 6 Hovedtema Å være akutt, kritisk og kronisk syk o Pasienter med somatiske lidelser Kunnskap, holdninger og praktiske ferdigheter i forhold til: o ulike konsekvenser av sykdom og lidelse, og pasientens opplevelse av disse o kommunikasjon med pasient og pårørende i en akutt, kritisk situasjon o planlegging og gjennomføring av sykepleietiltak o sykepleie til barn og unge 2 o dagkirurgi og poliklinisk virksomhet o dokumentasjon med spesielt fokus på klinisk observasjon, planlegging, prioritering og evaluering o kvalitetssikring og avvikshåndtering o menneskets ulike reaksjoner på sykdom o styrking av positive faktorer hos pasient og pårørende ved helsesvikt o pasientforløp og samhandling på tvers av forvaltningsnivå o tverrfaglig samarbeid o etiske utfordringer i møte med akutt, kritisk og kronisk syke pasienter o fagutvikling og forskning 3. studieår Hjemmebasert omsorg Kommunehelsetjenesten Å ha nedsatt funksjonsevne / kroniske og sammensatte lidelser Kunnskap, holdninger og praktiske ferdigheter i forhold til: o informasjon, undervisning og veiledning o pasientforløp og samhandling internt i kommunen o tverrfaglig samarbeid o tverrfaglig og tverretatlig planarbeid i kommunen som 2 Studentene skal i løpet av praksisstudieperiodene i 2.studieår ha erfaring med sykepleie til barn 14
omhandler forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot individ, gruppe og befolkning o sykepleie i forhold til ulike kulturer og livssyn o dokumentasjon ut fra innsikt i pasientens helhetlige situasjon o svangerskap og barselomsorg 3 o forvaltning av helsetjenester lover, regler og rammebetingelser o etiske problemstillinger i hjemmebasert omsorg o fagutvikling og forskning P5 eller 6 Hovedtema Institusjon II Kommunehelsetjenesten Å ha nedsatt funksjonsevne / kroniske og sammensatte lidelser Kunnskap, holdninger og praktiske ferdigheter i forhold til: o rehabilitering og habilitering o administrasjon og ledelse o helsefremmende perspektiv med fokus på pasientens ressurser og opplevelse av mestring og livskvalitet o kvalitetssikring og avvikshåndtering o pasientforløp og samhandling internt og på tvers av forvaltningsnivå o tverrfaglig samarbeid o dokumentasjon av sykepleie o forvaltning av helsetjenester - lover, regler og rammebetingelser o etiske problemstillinger når ulike faggrupper og etater skal samarbeide o fagutvikling og forskning 3 Studentene skal i løpet av praksisstudieperioden i hjemmebasert omsorg ha erfaring med svangerskaps- og barselomsorg 15
5.0 ARBEIDS- OG STUDIEFORMER Arbeidsformene i utdanningen er varierte og vektlegger studentenes tidligere erfaringer og egen aktivitet i studiet. Ny kunnskap blir utviklet i møtet mellom ny informasjon og tidligere erfaringer. Læring skjer både som en individuell prosess og i samhandling med andre. Vårt syn på læring vektlegger både læringsprosessen og læringsproduktet. Sentralt i utdanningen er et tidlig møte med pasienter og pårørende. Dette skjer gjennom kliniske praksisstudier, men også i teoretiske studier ved hjelp av casebeskrivelser fra praksisfeltet. Å lære et fag innebærer å lære et innhold og å bli sosialisert inn i en fagkultur. Individuell samtale. I siste halvdel av 1.studieår skal det gjennomføres en individuell samtale mellom student og PBL-veileder. Samtalen skal ta utgangspunkt i studentens egen rolle i studiet og i PBL-gruppen. Samtalen inngår i den løpende skikkethetsvurderingen av alle studenter. Samtalen er obligatorisk og studenten skal i forkant av samtalen levere et refleksjonsnotat. Utdanningen har Problembasert Læring (PBL) som en viktig arbeidsform. PBL legger vekt på den praktiske sammenhengen lærestoffet hører hjemme i. Ulike fag og kunnskapsområder integreres i problemer studentene skal jobbe med. Studentene deles inn i studiegrupper tidlig i studiet, og hver studiegruppe har egen veileder. Arbeidet er sentrert om hva studentene har av kunnskap omkring situasjonen fra før og hva de trenger av ny kunnskap for å kunne løse problemet. Læringsprosessen er viktig i arbeidet med PBL, men noen ganger vil gruppens arbeid resultere i skriftlige produkter eller fremlegg for medstudenter og veiledere. Forelesninger gir oversikt og problemstillinger for videre studiearbeid og anvendes når studentene introduseres for nytt lærestoff. Praksis i høgskolen betegner undervisning som er rettet mot den praktiske delen av yrkesutøvelsen. Her inngår forberedelse til og refleksjon over veiledede praksisstudier. Ferdighetstreninger gjennomføres for å synliggjøre grunnleggende sykepleieferdigheter og danne grunnlag for at studentene skal øke sine ferdigheter i disse. Læring i kliniske praksisstudier vil bli en kombinasjon av læring i et mester - lærling- forhold og læring gjennom deltagelse i team. Grupper av studenter vil bli veiledet av et veiledere/veilederteam fortrinnsvis ledet av en sykepleier med veilederkompetanse. 16
I løpet av utdanningen skal studentene utarbeide skriftlige studieoppgaver i teoretiske og praktiske studier. I tillegg benyttes rollespill, diskusjoner, litteraturstudier og prosjektarbeid. All undervisning i utdanningen er forskningsbasert. Konkret innebærer dette at studentene tidlig i studiet arbeider med vitenskapelige artikler. Forskningsprosess, -etikk og -resultater synliggjøres overfor studentene som en del av undervisningen. Studentene undervises i forskningsmetoder som etter hvert skal gjøre dem i stand til å være aktive deltagere i FoU-arbeid. Det legges spesiell vekt på systematikk, tolkning av litteratur, kildekritikk og bruk av referanser. Avdelingens vitenskapelige personale driver FoU-virksomhet som synliggjøres i undervisning og veiledning av studentene. Kompetanse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er nødvendig i sykepleieryrket og også for gjennomføring av bachelorutdanningen i sykepleie. Kompetansen oppøves gjennom en kombinasjon av undervisning om IKT og bruk av ulike IKT-systemer i utdanningen. Studentene må tilegne seg nødvendige kunnskaper, holdninger og ferdigheter for innhenting, kritisk utvelgelse, strukturering og bearbeiding av informasjon. Det forventes at studentene bruker IKT aktivt i studiet. I tillegg til praktisk IKT-kompetanse, skal undervisning om IKT danne grunnlag for at studentene utvikler en grunnleggende forståelse for hva IKT i helsetjenesten innebærer. 17
6.0 VURDERINGSORDNINGER I TEORETISKE OG PRAKTISKE STUDIER (Se lenke til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag på www.hist.no/lover ) Emnekode 7BSP11 7BSP12 Eksamen Eksamen i grunnleggende sykepleieferdigheter 1.semester Eksamen i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi 1.semester 7BSP13 Prosjektoppgave Helsefremmende og forebyggende arbeid 2.semester 7BSPMED Eksamen i medikamentregning 2.semester 7BSP14 Årseksamen i sykepleie 2.semester 7BSPP11 Veiledede praksisstudier 9 uker 1 og 2.semester Studiepoeng 1. studieår Vurderingsform Sensorordning Vurderingsuttrykk 6 Individuell praktisk eksamen på ferdighetsavdeling 10 Individuell flervalgseksamen 10 Gruppe prosjektoppgave 2 Individuell skoleeksamen 18,5 Individuell hjemmeeksamen Intern sensur Intern sensur Intern sensur Intern sensur Ekstern og intern sensur Bestått/Ikke bestått Karakter A F Bestått/Ikke bestått Bestått/Ikke bestått Karakter A - F 13,5 Praksisvurdering Intern sensur Bestått/Ikke bestått 18
Emnekode 7BSP21 7BSP22 7BSPP21 7BSPP22 7BSPP23 Emne- Kode 7BSP31 7BSP32 7BSPP31 Eksamen Eksamen i sykdomslære og farmakologi - 3.semester Årseksamen i sykepleie 4.semester Veiledede praksisstudier 10 uker 3.semester Veiledede praksisstudier 8 uker 4.semester Veiledede praksisstudier 8 uker 4.semester Eksamen Årseksamen i sykepleie med vekt på samfunnsvitenskapelige emner 6.semester Bacheloroppgave i sykepleie 5. og 6.semester Veiledede praksisstudier 8 uker 5.semester Studiepoeng 2. studieår Vurderingsform Sensorordning Vurderingsuttrykk 9 Individuell flervalgseksamen 12 Individuell hjemmeeksamen Intern sensur Ekstern og intern sensur Karakter A - F Karakter A - F 15 Praksisvurdering Intern sensur Bestått/Ikke bestått 12 Praksisvurdering Intern sensur Bestått/Ikke bestått 12 Praksisvurdering Intern sensur Bestått/Ikke bestått Studiepoeng 3. studieår Vurderingsform Sensorordning Vurderingsuttrykk 17,5 Individuell hjemmeeksamen 20 Individuell hjemmeeksamen Ekstern og intern sensur Ekstern og intern sensur Karakter A - F Karakter A - F 12 Praksisvurdering Intern sensur Bestått/Ikke bestått 7BSPP32 Veiledede praksisstudier 7 uker 6.semester 10,5 Praksisvurdering Intern sensur Bestått/Ikke bestått 19