Barentssekretariatets Helsefond 2005-2010

Barentssekretariatets Helsefond 2005-2010 Ved hjelp av hvem gikk pengene hvor og til hva? Arnt Uchermann November 2011 Foto Barentssekretariatet

2 Barentssekretariatets helsefond DEFINISJON OG FORMÅL Barentssekretariatets helsefond er et spleiselag mellom Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) midler til helsesamarbeidet i Barentsregionen og Barentssekretariatets egne midler. Midlene skal gå til mindre arrangementer eller prosjekter, eller som oppstartsmidler til større prosjekt. Fra starten i 2005 og tom 2010 har Barentssekretariatets helsefond gitt støtte til 109 samarbeidsprosjekter innen helse- og sosialsektoren i Barentsregionen og til sammen er det bevilget kr 4 927 000 fra fondet. Maksimumsbevilgningen fra fondet var de første tre årene kr 50 000, i 2008 ble denne grensen hevet til kr 75 000. HOD er den viktigste bidragsyter til helse- og sosialprosjekter i Barentsregionen, og beløpet herfra fra 1999 til 2010 er ca 130 millioner kroner, en størrelsesorden som gjør de fleste sammenlikninger mellom de to aktørene irrelevante. Noen sammenlikninger mellom bruken av HODs midler og Barentssekretariatets midler vil likevel bli gjort. 1 Barentssekretariatet prioriter etter eget program og skjønn, og skriver om dette følgende i sin innledning til prosjektkatalogen for 2005: Målgrupper: Primære målgrupper for Helsefondet er urfolk og ungdom. Også andre relevante helse- og sosialrelaterte prosjekter kan dekkes av fondet. Målsetting: Helsefondet er ment å bidra til å skape ny prosjektaktivitet mellom norske og russiske institusjoner. Viktig vil være tilrettelegging og støtte til kontaktarbeid og forprosjekter. Fondet vil også søke å trekke nye aktører inn i det regionale samarbeidet. Barentssekretariatet tar også hensyn til de prioriteringer som er nedfelt i Co-operation Programme on Health and Related Social Issues in the Barents Euro-Arctic Region 2008-2011, utviklet og vedtatt av Working Group on Health and related social Issues. (Arbeidsgruppe for helse og sosiale spørsmål i Barentsregionens, hvor sentrale og regionale aktører fra de berørte land er med) I 2005 var rammen og samlet bevilgning kr 800 000. Rammen er senere hevet til kr 1 000 000. Det er løpende behandling av søknadene og ingen bestemt søknadsfrist, dette for å gjøre saksbehandlingen så smidig som mulig. Søknader til HOD til prosjekter på mindre beløp og som det haster med, er i noen tilfelle av denne grunn overtatt av Barentssekretariatet. HOD har to årlige tildelingsrunder, 15. oktober og 15. april. Det fører nødvendigvis til lengre saksbehandlingstid. Kronologisk liste over alle helsefondets prosjekter 2005-2010 er vedlagt. 1 For mer informasjon om bruken av HODs midler henvises til undertegnedes Helse- og sosialsamarbeisprosjekter i Barentsregionen 1999-2008. Finnes det overlappinger? Noen kommentarer. fra 2008.

3 ÅRLIGE TILDELINGER FRA BARENTSSEKRETARIATETS HELSEFOND År Antall Samlet tildeling i NOK 2005 23 800 000 2006 23 900 000 2007 21 800 000 2008 16 927 000 2009 14 806 000 2010 12 694 000 SUM 109 4 927 000 De aller fleste søknadene som er mottatt er innvilget. Den gjennomsnittlige størrelsen på bevilgningene er kr 45 200. Minst 5 av prosjektene er ikke gjennomført og pengene tilbakeført. I ett av tilfellene svarte søker ikke på tilsagnsbrevet. Oversiktene nedenfor inneholder også disse 5 prosjektene. GEOGRAFISK FORDELING AV SØKERNE HVEM ER DE 79 av de totalt 109 bevilgningene som er gitt har gått til nordnorske søkere. 22 er til øvrige deler av landet og 8 direkte til prosjektdriver i Russland. Søkersted Antall Nordland 9 Troms 49 Finnmark 21 Gjøvik 3 Oslo 16 Trondheim 3 Arkhangelsk 4 Murmansk 4 SUM 109 Følgende 55 organisasjoner / institusjoner har mottatt prosjektstøtte: Troms: (18 organisasjoner) Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN Universitetet i Tromsø, UiT, tidligere UiTø 46664 Arctic ung (Tromsø) Bufetat Region Nord (Tromsø) Døves fylkeslag i Troms (Tromsø) Norges blindforbund, Troms Hanne Johnsen (fotograf Tromsø) Høgskolen i Harstad Høgskolen i Tromsø LHL Skibotn Nord-Norges diakonistiftelse (Harstad) Redd Barna Tromsø

4 Røde kors Troms Skjervøy videregående skole Think mental fashion (Tromsø) Tromsø kommune Tromsøsund menighet / Rasvet Ungdomshuset Tvibit (Tromsø) Finnmark: (11 organisasjoner) Alta videregående skole Bufetat Kirkenes / Familierådgivningskontoret i Sør-Varanger Høgskolen i Finnmark, Alta og Hammerfest Kirkenes sykehus Lions klubb i Vadsø Norsk psykologforening Finnmark (Hammerfest) Samisk nærings- og utredningssenter (Tana) Sør-Varanger kommune Østkontakten, Vadsø menighetsråd Varanger diakoni (Vadsø) Vår hjelp (Alta) Nordland: (6 organisasjoner) Assistanse Nord Norge (Bodø) Innstrandens idrettslag (Bodø) Nordland fylkeskommune (Bodø) Nordland fylkeslag av Norsk forbund for utviklingshemmede (Mo i Rana) PPD Vesterålen og Lødingen (Sortland) Murmansk-aksjonen i Vesterålen (Sortland) Oslo: (9 organisasjon) Den norske kreftforening Fagforeningen KFO Grape film Norsk bibliotekforening OMEP (Verdensorganisasjonen for Småbarnsoppfostring) PERTINAX Redd barna Sunnaas sykehus HF Ullevål universitetssykehus HF Trondheim: (2 organisasjon) Kompetansesenter rus Midt-Norge Fagforeningen Yrkesorganisasjonen Barne- og ungdomsarbeiderforbundet Gjøvik: (1 organisasjon) Norges handicapforbund Innlandet Russland: (8 organisasjoner) Northern State medical University (Arkhangelsk) Aids Centre Arkhangelsk

5 Centre for Medical Information and statistics Arkhangelsk Arkhangelsk MS Society Loozersky regional hospital, Revda Severomorsk byadministrasjon The All-Russian Association of the Blind Murmansk Kola Science Centre Universitetssykehuset (UNN), Universitetet i Tromsø (UiT, tidligere UiTø) og Senter for Internasjonal helse (et spleiselag mellom UNN og UiT) kan sammen sees på som én storaktør. Fra 1. januar 2009 er Høgskolen i Tromsø også en del av universitetet. Disse har samlet mottatt 30 av bevilgningene. Universitetet og universitetssykehusets prosjekter fordeler seg med 17 i Arkhangelsk, 8 i Murmansk 1 i Komi og 3 dekker hele Nordvestrussland. PROSJEKTER MED RUSSISK EIER Barentssekretariatets prosjekter skal ha en norsk partner. De fleste prosjektene har en norsk eier, åtte har russisk eier, fire fra Murmansk og fire fra Arkhangelsk. Den norske part er i vekslende grad tydelig her. Ett av prosjektene har ikke hentet ut noen midler. Arkhangelsk: 637014 Northern State medical University ( ) fikk støtte til prosjektet Public health in the Barents Region and training of experts. NOK 50 000. Dette var en internasjonal konferanse i Arkhangelsk med noen norske foredragsholdere. Sluttrapport er levert og hele beløpet utbetalt. 737001 AIDS senteret i Arkhangelsk fikk støtte til Arkhangelsk bus informasjon og rådgivning, NOK 25 000. Denne AIDS-bussen ble opprettet som et Task Force 2 prosjekt i perioden 2000-2004. Bussen, Skal / skulle drive oppsøkende informasjons og rådgivningsvirksomhet om HIV og AIDS, og ble forutsatt drevet av AIDS-senteret i Arkhangelsk etter prosjektperioden. Dette beløpet er et rent driftstilskudd til AIDS-senteret, det var på dette tidspunkt ingen norsk samarbeidspartner. Sluttrapport (på russisk) foreligger og hele beløpet er utbetalt. 737002 Center for medical Information and Statistics I Arkhangelsk fikk støtte til Monitoring and informatial support in the moderen health care system NOK 30 000. Prosjektet besto av seminarer for russisk helsepersonell med sikte på kompetanseheving blant mellomledere i IT bruk. Sluttrapport er levert og hele beløpet er utbetalt. 737005 Arkhangelsk MS Society fikk støtte til MS mail, en nettbasert informasjonspamflett for pasienter med MS i Arkhangelsk og Troms. Ikke hele beløpet på kr 20 00 ble benyttet og kr 5 000 inndratt. Prosjektet er godkjent selv om sluttrapport ikke foreligger. 2 Council of the Baltic Sea States (CBSS eller Østersjørådet) hadde fra 2000 til 2004 en Task force til bekjempelse av smittsomme sykdommer i land som grenser til Østersjøen, inkludert Nordvestrussland.

6 Murmansk 537019 Et forskningsprosjekt på diabetes i Lovozero. Rollen som Karasjok kommune har spilt er utydelig beskrevet i søknaden. Prosjektet ble tildelt kr 40 000 og gjennomførte tiltak for kr 30 000. Det overskytende er inndratt. 537021 Administrasjonen i den lukkede marinebyen Severomorsk inviterte fire personer fra helsevesenet i Sør-Varanger til å undervise i Severomorsk og for å kunne utveksle erfaringer med norske fagpersoner. Prosjektet ble tildelt NOK 49 000. Ca. kr 8 000 i ubrukte midler er inndratt. Sør-Varanger kommune har vennskapsavtale med Severomorsk. Severomorsk kommune hadde en tydelig norsk partner og sluttrapport er levert. 737009 The All-Russian Association of the Blind arrangerte sportsaktiviteter for svaksynte fra Murmanskregionen og Norge. Prosjektet Social and cultural work in the interests of disabled people, ble tildelt NOK 24 000. Blindeforbundet I Troms var en tydelig partner her. Sluttrapport er levert og hele beløpet er utbetalt. 637021 Kola science Center Murmansk Oblast i Apatity ble innvilget støtte til Internet Technologies toward children with special needs, tildeling NOK 50 000. Høgskolene I Harstad og Finnmark ble oppgitt som samarbeidspartnere. Beløpet ble ikke hentet ut og ble derfor inndratt. Årsaken til dette er ikke kjent. FORDELING PÅ DE ULIKE GEOFRAFISKE OMRÅDER I RUSSLAND Geografisk målområde i Russland Område Antall Arkhangelsk 46 Arkhangelsk/ Karelen 1 Arkhangelsk/ Murmansk 2 Karelen 8 Komi 1 Murmansk 42 Hele Nordvest Russland 7 St. Petersburg 2 TOTAL 109 Her er tallene for Arkhangelsk og Murmansk av omtrent samme størrelsesorden, det er fire flere prosjekter i Arkhangelsk oblast enn i Murmansk oblast finansiert via Barentssekretariatets helsefond. Blant de prosjekter som finansieres fra HOD dominerer Arkhangelsk mer, 72 mot 57. Totalt har søkere fra Finnmark hatt 6 prosjekter i Arkhangelsk og 10 i Murmansk. UNN / UiT har hatt 14 i Arkhangelsk og 8 i Murmansk. Søknadene fra Tromsø kommer her ikke først og fremst fra universitetssykehuset og universitetet i Tromsø, men fra mange små aktører. Oversikten på sidene 3 og 4 viser 15 forskjellige organisasjonsnavn fra Troms utenom universitets- og sykehusmiljøet. St. Petersburg er ikke del av Barentsregionen. Men etter at Task Force, som også hadde Russlands østersjøområder som målområde, ble avviklet i 2004, har HODs Barentsbevilgning også skullet dekke de områder i Nordvestrussland som var del av Østersjøsamarbeidet, og ikke var del av den definerte Barentsregionen. Dette er området St. Petersburg by og

7 oblastene Leningrad, Pskov og Kaliningrad. Dette er bakgrunnen for at det også har vært søkere fra disse områdene. Det dreier seg om to små bevilgninger til prosjekter i St. Petersburg til prosjektdrivere som også har fått støtte fra HOD til andre prosjekter. Det er prosjektene 937011 til Pertinax som driver HIV-arbeide, og 937013 til Norsk Bibliotekforening. Se side 10, punkt 11. Folkehelse. FAGOMRÅDER Helse- og omsorgsdepartementet gir sine bevilgninger til Barents helsesamarbeid som tidligere nevnt i tråd med Co - operation Programme on Health and Related Social Issues in the Barents Euro-Arctic Region 2008-2011 og tidligere helseprogram. De tre områdene som har hovedprioritet er: Prevention and combat of communicable diseases Prevention of lifestyle-related health and social problems, and support to children and youth at risk Development of primary health care, public health and social services Dette er en svært grovmasket inndeling, den er derfor splittet opp her. Det er ført opp enkelte nye kategorier som ikke tydelig faller inn under de definerte hovedprioriteringsområdene. Denne inndelingen er også brukt i et tilsvarende notat som dette om HOD sine prosjekter i 2008. Inndelingen er delvis faglig logisk, like mye er den praktisk for å ha et håndterlig antall prosjektkategorier. Nr. Fagområde Antall 1 Smittevern 13 2 Primærhelsetjeneste 0 3 Funksjonshemmede og rehabilitering 20 4 Perinatal omsorg og gynekologi 2 5 Sykepleietjeneste 4 6 Psykiatri 6 7 Hjertekirurgi Hjertesykdommer 6 8 Andre medisinske spesialiteter 11 9 Livsstil 11 10 Barnevern familievern 13 11 Folkehelse 10 12 Telemedisin 2 13 Utstyr, studentutveksling, studieturer og nettverksbygging 9 14 Forskning 2 TOTAL 109 Det første og siste av kulepunktene ovenfor er fagområde 1 og 2 i denne inndelingen. 1. Smittevern 13 søknader. Bekjempelse av smittsomme sykdommer smittevern i romslig betydning av ordet - og utvikling av primærhelsetjeneste har fra første stund vært hovedsatsingsområder for

8 Barentssamarbeidet, og er hele tiden også prioritert av HOD. Bekjempelse av smittsomme sykdommer var begrunnelsen for opprettelsen av Task Force og sannsynligvis også ett av de viktigste argumentene for opprettelsen av Barents helsesamarbeid. 13 av 109 søknader til dette formålet til Barentssekretariatets helsefond er i underkant av 12 prosent av søknadene. HOD har innvilget 72 søknader til prosjekter som dreier seg om bekjempelse av smittsomme sykdommer, Av den samlede prosjektmassen på 218 er dette 33 %, 37 millioner kroner. To av prosjektene som fikk bevilgning fra Barentssekretariatet hentet aldri ut pengene. Prosjektene ble imidlertid gjennomført, åpenbart var det tilstekkelige midler fra andre hold. Av de resterende 11 er 8 direkte orientert på HIV, ingen på tuberkulose. To prosjekter ble eid av UNN. 02. Primærhelsetjeneste Ingen søknader. Primærhelsetjeneste (PHC) har fra starten vært det andre av hovedprioriteringsområdene i Barents helsesamarbeid. Området er viet stor interesse på overordnet nivå. Det er ikke komme søknader hvor styrking av primærhelsetjeneste er sentralt til helsefondet. Ett prosjekt, 537021, omtalt på side 6, er primært et prosjekt for sosialarbeidere, men sykepleie i kommunen er også viet oppmerksomhet. Til HOD er det heller ikke kommer mange søknader til primærhelseprosjekter, 9 av 218, på til sammen 5,4 millioner NOK er innvilget. Sannsynligvis krever arbeidet på dette området både stor tyngde, høy kompetanse og høye beløp, slik at antall aktører begrenser seg 03. Funksjonshemmede og rehabilitering 20 søknader. Dette er den største gruppen. Det er en særlig stor variasjonsbredde i type søker, fra universitetsklinikk, til beskjedne frivillige organisasjoner som beskjeftiger seg med ulike kategorier funksjonshemmede. Ett av prosjektene ble ikke gjennomført. Ti av prosjektene er med norsk partner og partner fra Arkhangelsk, ett er til Arkhangelsk og Karelen, og ett til hele Nordvestrussland. Det er to prosjekter fra Finnmark begge fra Alta videregående skole og som retter seg mot den lukkede byen Severodvinsk i Arkhangelsk oblast. De fire som er gjennomført med Murmansk med helsefondets midler utgår alle fra Døves fylkeslag og Nores Blindeforbund i Tromsø, disse har hatt to prosjekter hver. Det er bemerkelsesverdig at det ikke er noen prosjekter fra Finnmark rettet mot Murmansk i denne kategorien. HOD har imidlertid finansiert et større rehabiliteringsprosjekt mellom Kirkenes sykehus og Murmansk. 04. Perinatal omsorg og gynekologi. 2 søknader. Den ene bevilgningen er reisestøtte til russisk deltakelse på en konferanse om barnedødelighet i Tromsø, den andre til en konferanse om fødselsregisteret i Murmansk og som ble avholdt i Kirkenes med 20 russiske deltakere. HOD har finansiert prosjekt for å utvikle dette fødselsregisteret, og HOD har også finansiert en rekke andre prosjekter på området. 05. Sykepleietjeneste. 4 søknader. Ett prosjekt har fått støtten inndratt. En bevilgning er gått til russisk søker til en konferanse i Arkhangelsk. To utgår fra UNN / UiT med og har samme prosjekteier. Denne søker har også vært ansvarlig for flere prosjekter innen samme fag finansiert av HOD. Noe

9 misvisende står Senter for Internasjonal helse i Tromsø oppført som eier. Alle gjennomførte prosjekter er fra sykehuset/ universitetsmiljøet i Tromsø. 06. Psykiatri. 6 søknader. Sør-Varanger kommune har hatt tre av de seks gjennomførte psykiatriprosjektene. Alle disse tar utgangspunkt i det fysiske grenseland, og det faktum at psykiatrien i Finnmark får stadig mer kontakt med pasienter med russisk bakgrunn. Pedagogisk / Psykologisk Distriktstjeneste for i Vesterålen og Lødingen har hatt ett om dyskalkuli tallblindhet med Pomoruniversitetet i Arkhangelsk. Åtte fagpersoner derfra var invitert og kom. Norske psykologer i Finnmark har også fått midler til studietur til Murmansk. Bare ett av de seks prosjektene har sitt utspring i universitetet, og det var kun reisestøtte for russiske deltakere til en større psykiatrikonferanse. Psykiatrisk avdeling ved UNN har imidlertid hatt en rekke prosjekter mot Arkhangelsk, finansiert av HOD. Til sammen er UNNs psykiatriske avdeling den nest største mottaker av midler derfra. 07. Hjertekirurgi og hjertesykdommer. 6 søknader. Hjertekirurgi er tatt med som egen kategori da dette området er ett av dem som har fått størst offentlig oppmerksomhet gjennom årene. Støtten er inndratt til to av prosjektene, det ene prosjektet var utgått fra Lions club i Vadsø. Det andre var et filmprosjekt med blant annet LHL. Filmen er likevel laget med utgangspunkt i den hjertekirurgen som har vært pådriver for alle hjertekirurgiprosjektene mellom UNN og Ullevål sykehus på den ene siden, og Arkhangelsk på den andre. Dette er prosjekter som er finansiert av HOD. LHL har vært ansvarlig for nok et prosjekt, et fysisk møte mellom voksne med medfødte hjertefeil. Alle de gjennomførte prosjektene har vært rettet mot Arkhangelsk. Ikke overraskende er det universitetsmiljøet som dominerer her. 08. Andre medisinske spesialiteter. 11 søknader. Fire prosjekter er i kategorien beredskap, tre gastroenterologi (magetarmsykdommer), ett kreftsykdommer og ett røntgensamarbeid. (Sammenslåing av to søknader.). Ett tannhelseprosjekt med Arkhangelsk og Murmansk fra UiT ble avlyst. To av prosjektene beredskap er knyttet opp til redningsøvelsen Barents Rescue i 2005, med UiT som den reelle søker. Den ene til dekking av reiseutgifter for deltakere fra Arkhangelsk til selve øvelse, den andre til en konferanse om temaet etterpå, også i Arkhangelsk. Ytterligere en bevilgning er gått til nok en konferanse om temaet i 2010. Kirkenes sykehus har hatt ett prosjekt med sikte på å heve den akuttmedisinske kompetanse, og styrke samarbeidet med nabokommunen Petsjenga. Alle prosjektene gastroenterologi har som eier samme drivkraft på Ullevål sykehus som også har stått for hjertekirurgiprosjektene. Høgskolen i Tromsø (nå UiT) har stått for radiologisamarbeid med Arkhangelsk. HOD har i denne kategorien særlig gitt støtte til prosjekter mellom Haukeland sykehus og Arkhangelsk på området plastisk kirurgi ved medfødte misdannelser.

10 09. Livsstil 13 søknader. Påvirkning av befolkningens livsstil er etter hvert blitt et av Barentssamarbeidets viktigste satsingsområder. Det kan være vanskelig å trekke grenser til andre områder som folkehelse, forebygging av smittsomme sykdommer samt barnevern og familievern. Rusarbeid er lagt til her, også sosialarbeiderprosjekt. To av de tre prosjektene som innholder merknaden Urfolk er i denne kategorien. Det ene hadde Nordland fylkeskommune som eier og hadde til hensikt å gi helseinformasjon til urfolksungdom i Barentsregionen. Prosjektet greide seg med 28 400 kroner av bevilgningen på kr 50 000. Det andre har helsemyndigheter fra Lovozero som søker, samarbeid med Karasjok kommune. Her foreligger ikke sluttrapport To av de tolv bevilgningene til formålet ble ikke hentet ut av søker. Det ene prosjektet hadde tilstrekkelig finansiering fra annet hold, grunnen til avlysning av ett av prosjektene er ukjent. Når det gjelder HODs tildelinger til Livsstil er disse like mangfoldige. 10. Barnevern familievern 13 søknader. To er inndratt og to prosjekter fra samme søker er slått sammen til ett. Spesielt for gruppen er at fagforeningen KFO har vært engasjert in utvikling av barnevernkompetanse. To prosjekter er støtte til fotografisk dokumentasjon av forhold for barn og unge i Karelen, med tilhørende foredragserie i Karelen. BUF- etat Nord har til sammen fire prosjekter, tre av disse er fra BUF etat Sør-Varanger. BUF- etat Nord er sentral i det omfattende Barentssamarbeid i prosjektet CYAR som i hovedsak blir finansiert av HOD. 11. Folkehelse. 10 søknader, ingen av disse er inndratt. Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved UNN eier tre av disse prosjektene. Bare ett av prosjektene kan sies å ha et ikke-akademisk eierskap. Nord-Norges diakonistiftelse har fått utarbeidet en bok om russisk velferdsrett. Norsk Bibliotekforening har fått en bevilgning fra Barentssekretariatet til utvikling av medisinsk kunnskap via bibliotektjeneste. Også fra HOD har som nevnt bibliotekforeningen fått støtte til dette formålet. 12. Telemedisin. 2 søknader. Begge søknadene er fra Telemedisinsenteret (TMS) ved UNN. Det første var et prosjekt hvor TMS og Sosialantropologisk avdeling ved UiT samarbeidet på norsk side, og helsemyndighetene i Lovozero i Murmansk var den russiske part. Temaet var telemedisinens plass i helsetilbud til reindriftsutøvere på Kola. Det andre prosjektet var mellom TMS og helsedepartementet i Arkhangelsk. Hensikten var å utarbeide en beskrivelse av de funksjonelle krav for en IKT - basert kommunikasjon mellom russiske hjertepasienter og deres behandlere. 13. Utstyr, studentutveksling, studieturer og nettverksbygging. 9 søknader. Fire av disse eides av høgskolene i Finnmark (3) og Høgskolen i Tromsø (1). De har alle vært nettverksbyggingsprosjekter bortsett fra ett som beskrives som er ren studietur for sykepleiere fra Finnmark. Vesterålsaksjonen har fått én bevilgning til transport av brukt utstyr og lignende. Dette er en type støtte som har vært svært omstridt.

11 HOD har i betydelig grad gjennom årene bidratt i denne kategorien, med finansiering av studentutveksling mellom Arkhangelsk og Tromsø samt forsendelser av brukt medisinsk utstyr fra Norge til Russland. Dette siste er for øvrig også opphørt nå. 14. Forskning. 2 søknader. Forskning er en virksomhet som man fra utenriksdepartementets og HODs side ikke har ønsket skulle finansieres med HODs midler til Barents helsesamarbeid. Barentssekretariatet gjør dette også bare helt unntaksvis. Barentssekretariatet har gitt støtte til ett rent forskningsprosjekt på misdannelser hos nyfødte i Norge og Arkhangelsk Det andre forskningsprosjektet er utført av en student i Tromsø som har skrevet om Barentssamarbeidet innen helsesektoren. Enkelte andre prosjekter som er rubrisert i andre kategorier kan ha islett av forskning i seg. MÅLGRUPPER OG MÅLSETTING De primære målgruppene og målsettingen til helsefondet er beskrevet på side 2 i dette dokumentet. Urfolk: Målgrupper: Primære målgrupper for Helsefondet er urfolk og ungdom. Også andre relevante helse- og sosialrelaterte prosjekter kan dekkes av fondet. Det er tre prosjekter av de 109 som noenlunde enkelt kan defineres som urfolkrelaterte. Det første er 537015 Helseinformasjon til samisk ungdom i Barentsregionen, med Nordland fylkeskommune som prosjekteier. Det andre er 537019 Latent diabetes passing at the population of the Lovozero region. Søker her er Loozersky sykehus med Karasjok kommune som norsk samarbeidspartner. Dette er det samme prosjektet som tidligere en nevnt under prosjekt med russisk eier. Prosjektet er altså ett av de 8 som utgår fra Russland. Dette er tydelig samiskorientert, prosjektet ble gjennomført for mindre penger enn det det var søkt om. Det tredje er nr. 637018 med tittelen ehealth for Reindeer herders in the Kola Peninsula, og det er Telemedisinsenteret (TMS) i Tromsø som var ansvarlig. Telemedisinsenteret søkte etter dette om et større beløp til videreføring av prosjektet hos HOD men fikk avslag. Samisk nærings og utredningssenter har et barnevernsprosjekt med Pomor State University i Arkhangelsk. Dette prosjektet har kanskje overraskende nok intet urfolksaspekt. (637008) Ungdom I vel 42 % av prosjektene er barn og unge målgruppen eller del av målgruppen for prosjektene. Dette basert de prosjektresymeene som foreligger i de årlige publikasjonene Prosjekter støttet over Det norske Barentssekretariatets Helsefond. Disse finnes på Barentssekretariatets nettsider. I 2009 var andelen hele 64 %, og 2007 24 %.

12 Målsetting: Helsefondet er ment å bidra til å skape ny prosjektaktivitet mellom norske og russiske institusjoner. Viktig vil være tilrettelegging og støtte til kontaktarbeid og forprosjekter. Fondet vil også søke å trekke nye aktører inn i det regionale samarbeidet. Med 109 innvilgende søknader til 55 søkere, er det hevet over tvil at Barentssekretariatets helsefond har gjort det mulig for mange små aktører å aktivisere seg i forhold til samarbeid med Russland. Søknadsskjemaet er forholdsvis enkelt, behandlingstiden kort og tilslagsprosenten høy. Noen store aktører som har hatt større prosjekter finansiert av HOD, har også for mindre prosjekter benyttet Barentssekretariatets helsefond. Kanskje prosjekter som det ellers ikke ville blitt noe av. Nettverk utvikler seg naturligvis i de aller fleste prosjekter. Åtte av de ni prosjektene i kategorien Utstyr, studentutveksling, studieturer og nettverksbygging er studieturer eller nettverksbygging. Bare ett er utstyr. Av rene studieturer kan det naturligvis også dannes spirer til varige kontakter, men dette er vanskelig å avgjøre. Ett av prosjektene er russere på studietur til Norge. Fire av prosjektene har veldig klar formulering om at nettverksbygging er hovedmålsettingen med prosjektet. En nærmere undersøkelse av dybden og omfanget av nettverk som oppstår er en større forskningsoppgave. Når det gjelder tilbudet om å finansiere forprosjekt til større prosjekter har dette i liten grad blitt benyttet. Telemedisinsenteret tidligere omtalte søknad: Midler til beskrivelse av de funksjonelle krav for en IKT - basert kommunikasjon mellom russiske hjertepasienter og deres behandlere ble i søknaden annonsert å skulle resultere i et større prosjekt. Noen slik søknad er ikke kommet, men det vietes heller ikke om dette er finansiert fra eget hold. Ellers kan bemerkes at midler fra Barentssekretariatets helsefond flere ganger er brukt som supplement til store søkere til avsluttende eller supplerende aktiviteter. KONKLUSJON Ut fra de foregående avsnitt må man kunne konkludere med at helsefondets midler for en stor del er gått til de av sekretariatet på forhånd prioriterte formål. Når pågangen ikke er større enn den er vil naturlig også formål som ikke eksplisitt er nevnt kunne bli tilgodesett. Nettverksbygging er det uansett, og en rekke mindre aktører er gitt muligheten til å aktivisere seg. Det har vært et stadig synkende antall søkere fra 2005 til 2010. I hvilken grad det skyldes mangel på kunnskap om fondets eksistens eller dalende interesse for Russlandssamarbeid kan man ikke utlede av dette. Selv om Barentssekretariatets helsefond ikke er godt kjent, er begrepet Barentssekretariatet kjent. Søkere som leter etter midler til prosjekt vil fort henvende seg til sekretariatet, om ikke annet for å orientere seg. Det er derfor nærliggende å anta at det er en dalende interesse for helsesamarbeid over grensen. Undertegnede har fått opplyst at det i 2011 er en viss stigning i antall søkere igjen. Barentssekretariatets helsefond vil derfor fortsatt kunne spille en viktig rolle, særlig for mindre aktører, og som nyttig supplement til HODs midler. I alle former for Barentssamarbeid er det å utvide det personlige folk til folk samarbeidet et fastspikret sideformål. Med 109 prosjekter har helsefondet også utvilsom bidratt solid til dette.