Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre
Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken, Billingstad i Asker kommune. Det er registrert to naturtypelokaliteter i planområdet, begge med lokal verdi (C). Nøkkelord Asker Billingstad Tømtebakken Planområde Naturtype Utvalgt naturtype Hassel Eik BioFokus-notat 2014-30 Tittel Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Forfatter Anders Thylén Dato 22. oktober 2014 Antall sider 12 sider Refereres som Thylén, A. 2014. Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune. BioFokus-notat 2014-30. ISBN 978-82-8209-370-5. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Choice Living AS Omslag Hasselkratt. Foto: Anders Thylén. ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-370-5 Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/litteratur.htm BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 22 95 85 98 E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no 2
Bakgrunn BioFokus har fått i oppdrag av Choice Living ved Nils Brenna å kartlegge og vurdere biologisk mangfold innenfor et planområde på Tømtebakken 5 på Billingstad i Asker kommune. Området er aktuelt for detaljregulering til boligutbygging. Figur 1: Kart over planområdet ved Tømtebakken. Fra oppdragsgiver. 3
Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (viktige naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Utvalgte naturtyper iht. Naturmangfoldloven og Forskrift om utvalgte naturtyper (Lovdata/Miljødirektoratet). Levesteder for rødlistearter. Rødlistekategorier følger den nye utgaven av den norske rødlista (Kålås et al. 2010). Forekomster av svartlistearter iht. Fremmede arter i Norge - med norsk svartliste 2012 (Gederaas et al. 2012). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området. Feltarbeidet ble gjennomført 26.08.2014. Denne rapporten gir på ingen måte en fullstendig oversikt over hva som finnes av arter innenfor det undersøkte området. Derimot skal den gi et godt innblikk i hvilke naturkvaliteter området innehar. Områdebeskrivelse Planområdet ligger i et etablert boligområde nord for Billingstad stasjon. Bebyggelsen består av eneboliger med hager. Planområdet grenser mot private boligtomter i øst, vest og nordøst, mot vei i sør og mot friareal med gressplen i nordvest (avgrenset av et smalt skogbelte). Det er generelt relativt mye trær og grønt innimellom bebyggelsen. Planområdet er en stor boligtomt, med mye restareal av natur. Tomten er en del av en øst-vestgående kalkrygg, og hoveddelen av området ligger i skråningen mot sør. Bolighuset ligger på toppen av ryggen, med et uthus mot øst, og noe plen rundt. Inntil hovedhuset står også en svær hengebjørk. I skråningen mot nord samt på østsiden av uthuset er det yngre løvskog med bl.a. hassel, hegg og spisslønn. Sørskråningen består av eldre løvskog, med et tett lavt tresjikt av hassel, og med et spredt øvre tresjikt av varierte treslag. Et par store løvtrær står i kanten av området, rett utenfor tomtegrensa, i vest en ask, og i øst en eik. Det har tidligere også vært en del stor gran i området, men den er hogd for en del år siden, og stokkene samt et par kvisthauger ligger fortsatt igjen på bakken. Naturtyper og naturverdier Hasselskogen i sørskråningen er fra før kartlagt som en naturtypelokalitet med lokal verdi. Det er etter befaring i 2014 valgt å skille ut eika i øst som en egen lokalitet, da denne i tillegg vil ha status som utvalgt naturtype. Det er dermed to naturtypelokaliteter i planområdet, se kart i figur 2, samt beskrivelse nedenfor. Den store hengebjørka vurderes også å ha noe naturverdi, men uten å kvalifisere som naturtypelokalitet. 4
Figur 2: Kartlagte naturtyper ved Tømtebakken 5, Asker kommune. 5
221 Tømtebakken Rik edellauvskog Lågurt-hasselkratt Verdi: C Areal : 2,4 daa Innledning: Registrert i 2010 av BioFokus ved Anders Thylén i forbindelse med kartlegging av hule eiker, på oppdrag for Asker kommune. Beskrivelse og avgrensning er oppdatert i 2014 av den samme i forbindelse med reguleringsplansak. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger i Billingstad, på nordsiden av Tømtebakken og utgjør et lite ubebygd areal mellom boligtomter. Berggrunnen består av kalk, og det er relativt dypt jordsmonn av marine avsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik edelløvskog av undertype lågurt-hasselkratt. Det har tidligere stått en del storvokst gran i lokaliteten og naturtypen kunne trolig opprinnelig vært ført til kalkskog/rik barskog eller gammel lavlandsblandingsskog. I dag er imidlertid grantrærne hogd vekk, og hassel er et så dominerende element, at det er naturlig å føre naturtypen til rik edelløvskog. Vegetasjonstype er lågurtedelløvskog med rikt hasselkratt av østlig utforming (D2d). Iht. NIN vil naturtypen føres til frisk veldrenert kalkrik skogsmark (lågurtskog, T23-4). Lønn, bjørk, alm og morell forekommer, men hassel er dominerende treslag. Hasselbukettene ser ut til å være gamle og godt utviklede, med grove stammer og en del død ved. Gammel hassel kan ha vært i området over lang tid. Seks grove granlæger (50 cm i diameter) ligger igjen etter hogst. Et par lønner og bjørker er relativt grove, ca 50 cm i diameter. Helt i vest står en ask på ca 60 cm i diameter, som er noe hul. Artsmangfold: Lågurtfloraen er stedvis godt utviklet, med mye blåveis, kratthumleblom og storkonvall. Trollbær forekommer også. Det er imidlertid også stort innslag av nitrogenkrevende arter som skvallerkål og bringebær. Det er funnet vanlige arter av vedlevende sopp knyttet til ulike treslag, som bl.a. orekjuke og rustkjuke på hassel, samt duftkjuke og rødrandkjuke på gran. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er påvirket av hogst og av fremmede arter fra hager i nærheten. Grove stokker av gran samt en ask ligger igjen etter hogst. Stokkene bidrar i dag positivt som substrat for arter knyttet til død ved. En del kvisthauger ligger også igjen etter hogsten. Disse har en negativ effekt ved å kvele feltsjiktet. På litt åpne flater etter hogst er det mye oppskudd av ungt løvkratt av bl.a. hassel, hegg, ask og spisslønn. Fremmede arter: Gravmyrt forekommer i et stort felt (200 m 2 ) i mordøstre del av området, og bestanden er kraftig utvidet siden 2010. Kanadagullris vokser langsmed veien i sørkanten av lokaliteten. Skvallerkål er ikke vurdert for norsk svarteliste, da den trolig er innført før år 1800. Den kan likevel være en problemart i mange urbane edelløvskoger, hvor den kan ta over for andre arter i feltsjiktet. Arten vokser over store deler av lokaliteten. 6
Figur 3: Grove hasselkjerr og rikt feltsjikt med bl.a. storkonvall. Foto: Anders Thylén. Verdivurdering: Liten edelløvskog med en del elementer av grove trær (hassel)og død ved, men med relativt stor påvirkning i form av hogst, forstyrret feltsjikt og fremmede arter. Verdien vurderes til lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Gravmyrt og kanadagullris bør fjernes. Forøvrig bør vegetasjonen få utvikles fritt. All grov død ved, inkludert stående stammer av hassel og de felte grantrærne, bør ivaretas i området, men kvisthauger bør fjernes. 957 Tømtebakken Ø Store gamle trær Eik Verdi: C Areal : 0,1 daa Innledning: Lokaliteten ble opprinnelig registrert i 2010 av BioFokus ved Anders Thylén i forbindelse med kartlegging av hule eiker på oppdrag for Asker kommune, da som del av lokalitet 221. Ved feltarbeid av samme person i 2014 i forbindelse med en reguleringsplansak er eika skilt ut som en egen lokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger i Billingstad, på nordsiden av Tømtebakken og står i en tomtegrense mellom et skogholt og en asfaltert innkjørsel. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en stor eik. Treet har en diameter på ca 75 cm, med mellombred krone som imidlertid er vekstbegrenset mot skogholt i vest. Den har noe grov sprekkebark (1,5 cm dyp), og lite påvekst av mose. Treet har ikke synlige hulheter eller død ved. 7
Artsmangfold: Det er ikke registrert spesielle arter på treet, men det er noe potensial for arter (bl.a. insekter) knyttet til gamle trær og død ved. Bruk, tilstand og påvirkning: En liten gran og en del løvkratt er på vei opp rundt treet, og står tett innpå på vestsiden. Noen greiner er beskåret. Verdivurdering: Relativt grov eik, klart over minstekravet i forskriften, men ikke blant de større i landskapet. Ikke hulheter eller død ved. Noe negativt påvirket av utskygging og beskjæring. Vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Ung gran og løvkratt som står tett innpå bør ryddes vekk. Figur 4: Grov eik i kant av nabotomt i øst. 8
Artsmangfold Det er ikke funnet rødlistede arter i området, utover de regionalt vanlige treslagene ask og alm (begge rødlistet som nær truet), eller andre spesielt sjeldne arter. Det er en relativt rik lågurtflora typisk for rikere skog i kalkområdene rundt Oslofjorden, med arter som blåveis, storkonvall og trollbær. Den marklevende soppen blek ruterørsopp ble også funnet. På død ved av ulike treslag vokser en del vanlige sopparter som orekjuke, rustkjuke og duftkjuke. Det vurderes å være noe potensial for rødlistearter av sopp og insekter knyttet til gammel hassel og død ved av hassel. Figur 5: Venstre: Stor forekomst av blåveis er en indikator på kalkrik mark. Høyre: Rustkjuke er en forholdsvis vanlig art på død løvved. Svartelistearter I østre del av planområdet vokser en stor (opp mot 200 m2) forekomst av gravmyrt, som er spredd fra inntilliggende hage. Kanadagullris vokser i et belte langs veien og noe innover adkomstveien i sørvest. Begge disse artene er risikovurdert til svært høy risiko iht. Gederaas (2012). De har evne til å bre seg raskt og danne tette bestander, som dermed fortrenger den naturlige floraen. Skvallerkål forekommer rikelig i planområdet. Den er ikke vurdert for Norsk svarteliste fordi den trolig ble innført til landet relativt tidlig (før år 1800). Den kan likevel være et problem ved å danne store bestander på bekostning av naturlige arter i feltsjiktet. 9
Figur 6: Svartelistearten kanadagullris vokser i kanten mot veien i sør. Oppsummering og hensyn De to naturtypelokalitetene som er registrert i planområdet er vurdert å ha lokal verdi (C-verdi). Eika har i tillegg status som utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven. Alle naturtypelokaliteter uansett verdi har en naturverdi som er vurdert å være større enn for landskapet generelt, og bør derfor ivaretas i arealplanleggingen. C-lokaliteter har samtidig per definisjon lavere naturverdi enn A- og B-lokaliteter. Naturen rundt Oslofjorden er generelt veldig rik grunnet rik berggrunn og gunstig klima. Den er samtidig svært utsatt for utbyggingsaktivitet, og mange steder er det kun små restarealer igjen, som i sin tur er truet av nye tiltak. Konsekvensene for de to lokalitetene er helt avhengig av omfanget på tiltaket. Ved en mindre utbygging ville en trolig kunne spare en del av hasselkrattene og kanskje en del andre store trær, og dermed ivareta i hvert fall deler av naturverdiene. BioFokus har ikke hatt tilgang til de konkrete utbyggingsplanene, men har forstått at det handler om en forholdsvis høy utnyttelsesgrad av tomta. Det innebærer at lite vil bli bevart av de to lokalitetene ved en utbygging. Planmyndigheten (kommunen) må dermed vekte naturverdien mot nytten av utbyggingsplanene. 10
Det å la grove hasselkratt og andre store trær stå igjen - helst i større eller mindre holt, men også som enkeltforekomster - vil generelt være positivt for naturverdiene. Dette gjelder også for den store hengebjørka ved eksisterende bolig og for asken på nabotomta i vest. Ved utbygging og anleggsarbeid må en hindre innførsel og spredning av fremmede arter. Det bør sikres at tilførte masser ikke er infisert med frø av fremmede arter med høy økologisk risiko, samt at infiserte masser som kjøres vekk håndteres på forsvarlig måte. I skråningen mot nord (nord for eksisterende hus) er det dumpet en del byggeavfall (tegl), metallskrap m.m. Dette forutsettes håndtert på forsvarlig måte. Referenser Artsdatabanken og GBIF-Norge. 2014. Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx Direktoratet for Naturforvaltning. 2007. Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Direktoratet for Naturforvaltning. 2014. Naturbase. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. Kålås, J.A., Viken, Å, Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Norge. Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo & Akershus 2013. Internettside for rapportering av fugleobservasjoner. http://nofoa.no/sider/rapporteringer/observasjoner.php 11
ISSN 1893-2851 ISBN 978-82-8209-370-5 BioFokus-notat 2014-30