TOLKNING OG TILTAK - å bygge kunnskapsbasen. Det skal bli lettere for personen - å utnytte en styrke - å kompensere for en vanske

Like dokumenter
CAS2 tiltak i lys av PASS-prosessene

Tiltak ut frå PASS-profilen

for matematikklærere Torsdag, 30.april kl ,.. 2,..3!

Dynamisk kartlegging. Landsdelsamling, Tromsø 2. oktober Tema:

PASS-teorien (C) Pedverket Kompetanse 2008

CAS sertifiseringskurs. PASS-teorien

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Kursprogram for PP-klinisk spesialisering Revidert

Pedagogisk rapport for skole

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Program undervisning K 2

Du betyr en forskjell!

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

Adr.: Sentrum 7, 9151 Storslett Tlf.: E-post:

CAS/CAS2 sertifiseringskurs Oslo september 2018

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

Presentasjon av testen CAS/ CAS2

LÆREFORUTSETNINGER OG

Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Emne Multiplikativ tenking (proporsjonalitet, målestokk, forstørring, brøk som operator).

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

Ti delt på atten; korleis blir det, og kvifor blir det slik? Gunvor Sønnesyn

Læringsmål: Eg skal kunne..

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

Vi har snakket om ulike kunnskaper og dere har identifisert kunnskaper i en oppgave. I dag ser vi på læringsaktiviteter som foregår.

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PERIODEPLAN 1. TRINN

SOL systematisk observasjon av lesing

Diagnostisk undervisning

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Årsplan i matematikk 2015/16

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER. Bjørn Einar Bjørgo

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Hvordan skal jeg regne, lærer?

Program for 1.februar 2019

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

Lokal læreplan 4.trinn

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fra vedtak til IOP. Dysleksivennlig skole - samling, 2018

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Kartlegging av tallforståelse trinn

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Halvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Årsplan i matematikk for 4.årssteg

Program for 1.februar 2019

Kapittel 1 Koordinatsystemet. godt Kommentarer. Kan. ganske godt. Kan. Kan litt. Kompetanseoversikt i matematikk, 4. trinn for: Klasse/gruppe:

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

EMNEPLAN. Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen. Emne: Addisjon og subtraksjon 3. klasse

Hva betyr det å lære sammen?

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

De fire regningsartene

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Intensiv opplæring i matematikk

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?

Årsplan matematikk 3. trinn

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

DYSKALKULI - den ukjente lærevansken

Pedagogisk rapport for barneskolen

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Årsplan i matematikk for 4.årssteg

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Matematikkundervisningens to dimensjoner

Transkript:

TOLKNING OG TILTAK - å bygge kunnskapsbasen Det skal bli lettere for personen - å utnytte en styrke - å kompensere for en vanske

Tiltak å bygge kunnskapsbase (supraminnetest)

Det er.. (Simultan prosessering) Eg kan... (Sekvensiell prosessering) Sjå her (Merk- Semd) 3 6 27 Eg gjer.. (Planlegging) Kunnskapsbase

PASS og læring Kunnskap om PASS-skårar, når vi ser dei saman med spesifikke prosesskrav i læreoppgåva, gjer det mogeleg for lærarar å vere meir presis når dei skal utarbeide tiltak for dei elevane som har størst utfordringar knytt til læring. når ei oppgåve endrar seg frå eit nytt forsøk til noko som er kjent, så vil kravet til ulike PASS-prosessar også endre seg. Difor vil målretta tiltak også endre seg over tid. (Essentials of CAS2)

Hjerne, kognisjon, intelligens PASS-evnene sitter i hjernen Disse evnene er basis for læring Evne til simultan prosess Evne til planlegging Naglieri & Otero (2011) Cognitive Assessment System: redefining Intelligence from a Neuropsychological Perspective. In A. Davis (ed). Handbook of Pediatric Neuropsychology (320-333). New York: Springer Publishing Oppmerksomhet Evne til suksessiv prosess

Tilla, 13 år 7 mnd 15 d Bestilling : Full utredelse av lese-skrive- og matematikkvansker, samt utredelse av konsentrasjonsvansker og evneutredelse. I barneskolen hadde eleven spesialundervisning 142 årstimer (litt mindre enn 4 timer per uke) og IOP i deler av faget for norsk, engelsk og matematikk På ungdomsskolen er det gitt støtteundervisning i norsk og matematikk, og skolen sier at hun trenger tett oppfølging

Logos Tilla, 13 år 7 mnd 15 d Annen kartlegging - Skåre som viser alvorlige vansker for alle deltester unntatt Hurtig benevning av tall. Dårlig skåre både på antall rette og tidsbruk. - Lesefart 58 ord/ minutt - Får ikke med seg det hun leser - Gjetter på ord, lyderer - Vansker med lytteforståelse - Vansker med begrepsforståelse - Vansker med rettskrivning Språk 6-16 - Standarskåre 62, - Sprik på deltester (setningsminne 1, ordspenn 7, begreper 4)

Tilla, 13 år 7 mnd 15 d Annen kartlegging Dynamisk kartlegging i matematikk. - Reknearter er ikke automatisert (bruker backup-strategier) - Overfører ikke, f eks 3x2 til 30x20 - Posisjonssystem OK for hele tall, ikke for desimaltall - Mestrer ikke brøk på tallinje, vet ikke hva delene av brøken heter - Geometri: mestrer omkrets, men ikke areal Sjekkliste for ADHD viser ei jente som lar seg distrahere, glemmer detaljer, har vansker med å regulere atferdnår det gjelder å sitte i ro, vente på tur etc. Observasjon: impulsiv, setter i gang uten å lese hele oppgaven. Hun sliter med uro i kroppen, og med oppmerksomhet. Hun forteller selv om rastløshet knytta til testsituasjoner

Språkvansker? Tiltak? Sprik PASS og akademiske ferdigheter Styrke Simultan (87) Oppmerksomhet (90) Sprik PASS Fag-vanske Lytteforståelse Begrepsforståelse Fortid av verb PASS-vanske Suksessiv prosess (63, 1. prosentil) (Planlegging, 71, 3. prosentil) Samsvar (konsistens) PASS og akademiske ferdigheter

Tiltak å bygge kunnskapsbasen Indentifisert vanske: Lytteforståelse Begrepsforståelse Fortid av verb Hva trenger en kunnskap om for å forstå det en hører? Hva trenger en kunnskap om for å forstå hva ordene betyr? Hva trenger en kunnskap om for å kunne forholde seg til bøying av verb?

Først litt generelt om språket Mange har identifisert to viktige elementer i språk: Overflatestruktur / dypstruktur Form / innhold Fonologisk/ semantisk Språkferdigheter/ språkforståelse

Denne analysen av kunnskapsbasen basis for språkets elementer, har også med seg basis for å føle og for å være motivert, og er en del av Nyborgs PSI-modell -basis for forståelse Viten -basis for å føle og for å være motivert Følelser og motivasjon Ferdigheter -basis for å oppfatte rekkefølgeorga nisert input eller utføre handlinger

Vi kan gå litt dypere i denne analysen: VITEN forståelse Forestillinger Begreper Begrepssystemer Viten i utsagn DISPOSISJONER Et lært grunnlag for å føle og for å være motivert FERDIGHETER det vi er ferdige til å gjøre Perseptuelle ferdigheter (å oppfatte andres tale) Motoriske ferdigheter (taleferdighet) Perseptuelt-motoriske ferdigheter (leseferdighet og skriveferdighet) Det vi har lært kan uttrykkes ved viten, ferdigheter og disposisjoner. Det vi skal lære (kompetansemål i læreplanen eller IOP) kan uttrykkes ved de samme Pedverket strukturene Kompetanse 2017

Menningen med ordet ( begrepsinnholdet ) Navn på Symbol for Eple Språk Ting, fenomen

Fra langsiktig mål til delmål - et hjelpeskjema Hva må alle kunne for å forstå det en hører? Mestrer Mestrer ikke Prioriterte Delmål Forstå hva ordene betyr (begreper) Sustantiv Verb Egenskaper (delvis) Rekkefølge Verbets tider Bevissthet om at verb forandres med ulike tidsrelasjoner Bevissthet om at ord er symboler Oppmerksomhet på ordene Substantiv Egenskapsord Verb Automatisert assosiasjon mellom ordet som høres og ordets betydning Substantiv Egenskapsord Relasjonsord Noen fagord Verb Noen fagord

Tiltak som kompenserer for planlegging når problemet er språkvansker, eleven er 13 år og har en relativ styrke i simultan prosess: Bevissthet om språk Bevissthet om at ord er symboler Å rydde i det som fins i verden: bevissthet om kategorier i verden Å rydde i ordene: Bevissthet om kategorier av ord

Vi kan ordne kategorier, eller å få orden på verden Kategorier av ting, gjenstander eller objekter deler av ting eller objekter hendelser: handlinger, prosesser, aktiviteter etc. ledd i hendelser (funnet ved analyse) egenskaper ved ting og hendelser (funnet ved analyse) mn-91/11

Vi kan ordne kategorier: Kategorier av relasjoner eller forhold mellom helheter, deler/ ledd grupperinger/ sets, like i antall ord enheter mennesker følelser dyr planter fenomener mn-91/11

GRUNNLEGGENDE BEGREPSYSTSTEMER Former Farger Stillinger Størrelse/ lengde/ høyde Plass Funksjon Antall Hel/ del av hele Lyd Stoff-art Stoffegenskaper Mønstre Temperatur Vekt Smak Lukt Bevegelse/ retning/ fart Forandring Tid Verdi -------- Symbol Likhet og ulikhet Kunnskapsbasen

Den semantiske trekanten Meininga med ordet ( begrepsinnholdet ) Det verkelege Ord, språkuttrykk: Plass først i rekken Pedverket Kompetanse 2017

Tiltak som går rundt suksessiv prosess når problemet er språkvansker og eleven er 13 år og har en relativ styrke i simultan prosess Bevissthet om språklyder Bevissthet om rekkefølge Bevissthet om at ord (talespråket) er satt sammen av språklyder i rekkefølge Bevissthet om hvordan ord endrer seg Bevissthet om hvordan ord kan være like og ulike

gikk spiser bader dra

TILTAK RETTA MOT LESEVANSKER Logos Tilla, 16 år 7 mnd 15 d - annen kartlegging - Skåre som viser alvorlige vansker for alle deltester unntatt Hurtig benevning av tall. Dårlig skåre både på antall rette og tidsbruk. - Lesefart 58 ord/ minutt - Får ikke med seg det hun leser - Gjetter på ord, lyderer - Vansker med lytteforståelse - Vansker med begrepsforståelse - Vansker med rettskrivning Språk 6-16 - Standarskåre 62, - Sprik på deltester (setningsminne 1, ordspenn 7, begreper

Tiltak å bygge kunnskapsbasen Indentifisert vanske: Leseflyt Begrepsforståelse, leseforståelse, lyttforståelse Rettskrivning Hva trenger en kunnskap om for å lese med flyt? Hva trenger en kunnskap om for å forstå hva ordene betyr? Hva trenger en kunnskap om for å kunne skrive rett?

Lesevansker Fonologiske vansker suksessive vansker (gjelder primært den tekniske siden av språket/ overflatestruktur/form/språkferdighetene) Semantiske vansker - Vansker med forståelse (gjelder primært språkets betydning/ dypstruktur/innhold/begrepene) Tilla alvorlig lese-skrivevanske Fonologiske vansker de primære, forståelsesvanskene først og fremst en følge av disse(?????)

kjekle kj (språklyd) kj k kjole kjake kino kikke Hvordan er de ulike prosessene involvert? kylling tjukk tj tjørn tjore

skjegg skj skjere skjebne Hvordan er de ulike sj (språklyd) sk skei ski prosessene involvert? skøyte sjeldan sj sjal sjokolade

Hvordan er de ulike prosessene involvert?

Likskap og sag dag slapp dag tagg slaps Hvordan er de ulike prosessene involvert? takk tank Pilene syner kva for ruter som høyrer saman. Sjå på figurane eller orda. Kva er dei like i? Kva er dei ikkje like i? Kva er forandra? Legg særleg merke til vokallyden(ane) i ordet. Er vokallyden kort eller lang? Er han med eller utam trykk? GS 2007

Tiltak å bygge kunnskapsbasen Indentifisert vanske: Ikke automatisert regneartene Overflatelært regnemåter Posisjonssystemet (gjelder desimaltall) Brøk Areal Hva trenger en kunnskap om for automatisere regneartene? Hva trenger en kunnskap om for å forstå posisjonssystemet for desimaltall? Hva trenger en kunnskap om for å kunne brøk? Hva trenger en kunnskap om for å kunne regne areal?

Antal finn vi ved å telje Grunnlag for å forstå Vansker med simultan prosess gir sårbarhet Begrep om antal Begrep om antal i grupper Eksakte antalsbegrep (like i at antalet er...) Einarar, tiarar, hundrarar, etc, tideler Einingar av ulike slag Heile og delar av heile Forandring i antal Byggesteiner i matematikkkunnskapen Forhold mellom antal Ord, tal og andre symbol som symbol for antal, forandring i antal og forhold mellom antal

Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å addere fleirsifra tal? Addere kvar eining for seg, starte med einarane Medvit om å forandre antal ved å ta fleire Medvit om symbola: + og = Automatiserte antalskombinasjonar Meistrar x Meistrar delvis Delvis Mekanisk Intuitivt/ mekanisk Opp til fem Meistrar ikkje Usikker når det er meir enn ti einarar Å kunne setje ord på Større antal enn fem Prioriterte delmål Bli sikker på korleis komme vidare når det er meir enn ti av ei eining Begrep om addisjon Begrep om likskap i antal Automatiserte antalskombinasjonar t.o.m. Ti ØV og LÆR

Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å multiplisere? Meistrar Meistrar ikkje Prioriterte delmål Multiplikasjon som gjentatt addisjon Meistrar operasjonelt Medvit om kva alle multiplikasjonsoppgåver er like i Lære begrep om multiplikasjon Automatiserte antalskombinasjonar (gangetabell) 2-3- 4-5 og 10-gangen 6-7- 8-9-gangen Bevisstheit om eigen kunnskap, øve gangetabell om motivert Algoritmer for multiplikasjon med fleirsifra tal symbol: *, = andre matematikksymbol fleirsifra fyrste faktor Intuitivt/ mekanisk Begge faktorar fleirsifra Å lære multiplikasjon med fleirsifra tal Begrep om symbol, begrep om likskap i antal, sifferet sin plass som symbol for eining osv

Matematikkferdigheter Grunnlag for å løse matematikk-oppgaver Vansker med suksessive prosesser gir sårbarhet Telleferdigheter Leseferdigheter i matematikk - å lese tall (inklusive brøker) - å lese symboler for antallsoperasjoner (+, -, :, *..) - å lese symboler for antallsrelasjoner ( = < > ) - å lese andre matematikksymboler Automatiserte antallkombinasjoner - Addisjonskombinasjoner - Sutraksjonskombinsjoner - Multiplikasjonskombinasjoner/ gangetabell Algoritmer/ regnemåter for regneartene

Oppgaveanalyse For å se på hva læreoppgaven består i idenitifisere viten og ferdigheter som læringsmålet innebærer Hvilke forutsetninger krever læreoppgaven? Hvilke prosesskrav ligger i læreoppgaven?

Å kunne regne. Regnestrategier Problemløsning Utholdenhet lanlegging Å kunne sette ord på bevissthet om (for eksempel matematikksymboler)

Å kunne regne. På lerten Oppmerksomhet Å ha oppmerksomhet viktige detaljer (sifferet sin plass, viktig informasjon i en oppgave etc) Å ha oppmerksomhet på regneart Å ha oppmerksomhet på enheter Å ha oppmerksomhet på relasjoner mellom antall

Å kunne regne. imultan Å avkode tall og tallord som symbol for antall Å avkode ord og andre symboler som symbol for forandring i antall (regnearter) og forhold mellom antall Å oppdage likheter og forskjeller mellom antall, regnearter, enheter etc Å oppdage sammenhenger og få oversikt over matematikken Stikkord: Matematikkforståelse

Å kunne regne. uksessiv Å bearbeide matematikksymboler som kommer i rekkefølge Å bearbeide ledd i en rekkefølge i framgangsmåter/ algoritmer Å gjenkalle framgangsmåter/ algoritmer Å gjenkalle antallskombinasjoner (tabellkunnskap) Å bearbeide informasjon som kommer i rekkefølge i tekstoppgaver

Eksempel fra ADDIS 3: Øv og lær Oppgavene i SUB 6:

Tiltak som støtter oppmerksomhet og planlegging når personen har fagvansker og lave karakterer Systematisk bruk av overordna kategori-ord bidrar til å styre oppmerksomheten Bevissthet om likheter og forskjeller gjør det lettere å fokusere Bevissthet om analysebegreper gjør det lettere å oppdage forskjeller og likheter (BU) Analytisk kodingsprosess støtter både planlegging og oppmerksomhet Systematisk undervisning av nye begreper

Språkvansker? Tiltak? Styrke Sprik PASS og akademiske ferdigheter Simultan (95) Sprik PASS Fag-vanske Trog 70 Fonologiske vansker Begrepsforståelse Konsistente skårer PASS-vanske Oppmerksomhet (65) Suksessiv (69)

Oppsummering - tiltak I det følgende finner du blant annet tiltak retta mot de ulike prosessene slik Naglieri anbefaler.

CAS og tiltak Fagvansker kan være relatert til Kvalitet på undervisningen Familiens holdninger til skolen Særtrekk ved klasse, skole, lærer Barnets emosjonelle status Barnets læringshistorie Barnets PASS-særtrekk Om barnet har kognitive vansker knyttet til en PASS-prosess

Tiltak PP-rådgiveren sin oppgave er å undersøke om barnet sine vansker henger sammen med vansker i en eller flere av de kognitive prosessene. Ta hensyn til en kognitiv vanske, arbeid med lærer og foreldre for å sørge for tilpassede tiltak som fører til bedre mestring for barnet

Tiltak Et barn med en kognitiv PASS-vanske har ikke utviklet vedkommende PASS-prosess - Jobb for å endre prosessen (Planing Facilitation, Cognitive Strategy Instruction etc) bruker ikke den beste prosessen - Lær barnet å bruke den beste prosesssen (PREP) har en PASS-vanske som ikke kan endres - Endre prosesskravet i oppgaven; gå rundt prosessen som innebærer vanske

Planning (Naglieri) Planleggingsprosesser i klasserommet: Gjøre avtaler om hvordan ting skal gjøres Evaluere omgivelsene for å se hva en kan bruke til å løse problemer Utvikle, velge, bruke og evaluere planer og strategier for å løse problemer Tilpasse planer og strategier slik at de fungerer bedre Avgjøre når oppgaven er ferdig og godt utført Kontrollere oppførsel, impulser og mental aktivitet Definere hva en trenger å planlegge, velge og bruke en plan for å løse et problem eller fullføre en oppgave. Ha bevissthet om sette ord på

Planning (Naglieri) Måter å oppmuntre og støtte planlegging: Si: Hvordan løste du oppgaven? Laget du en plan før du begynte? Hvordan gjorde du det sist? Fungerte det? Hvorfor gjorde du det slik? Disse oppgavene er vanskelige, kan vi gjøre dem lettere? Er det en annen måte å gjøre dette på? Hvilken måte fungerte for deg? Tror du at du vil gjøre det annerledes neste gang? Hvordan kan du selv finne ut om det er rett?

Planning (Naglieri) Gjør: Lær barn om planer Diskuter i klassen om planer kan hjelpe oss til å organisere oss, slik at vi blir ferdige i tide. Oppmuntre barna til å utvikle, bruke og evaluere sine egne strategier. Oppmuntre til å sette ord på ideer og måter å gjøre oppgaver på. Forklar hvorfor noen måter fungerer bedre enn andre.

Oppmerksomhet: Fokus på ett stimulus om gangen Motstand mot distraksjon Selektiv oppmerksomhet mot det ene og bort fra det andre Å holde fokus over tid Å holde oppe prestasjonen/ anstrengelsen over tid

Å endre oppmerksomhet Modellèr og undervis strategier for å bedre oppmerksomhet og konsentrasjon 1. Undervis bruk av selvinstruksjon (OK, ro ned og tenk på spørsmålet) 2. Undervis strategier for å fokusere (for eksempel se etter viktige egenskaper) 3. Lær barnet å bruke bare det de trenger av materiell Undervis strategier for å kontrollere og organisere impulser 1. Motiver for å ha kontroll over notater 2. Lær barnet å stoppe og tenke før svar 3. Lær barnet å telle til ti

å endre oppmerksomhet Undervis strategier for å øke våkenhet 1. Lær barnet å bli klar over eget nivå av våkenhet 2. Lær barnet å bruke roende selvinstruksjon 3. Oppmuntre planlagte avbrekk, slik at arbeidsøktene ikke blir for lange Teach few strategies, but teach them well.

Oppmerksomhet Lær barna å styre oppmerksomheten. Analytisk koding (mangfoldig klassifikasjon, sett av abstraksjoner.) Analysespill Tankekart med likhet/ ulikhet Si alt du vet om Matriser

Strategier for å utvikle simultan prosess (Naglieri) Spill som innebærer å matche eller kategorisere Øve å reprodusere figurer som roterer, fra ulike perspektiver Puslespill, bilder med skjulte figurer, bygge 3- dimensjonalt Finne detaljer som mangler i en historie Å finne rim-ord Bruke og lage kart, både geografiske og kontekstuelle Å oppsummere en historie eller en artikkel

Simultan prosess Å oppdage likheter og forskjeller - basis for koding og, lagring Begrepslæring Selektive assossiasjoner Selektive diskriminasjoner Språklig bevisstgjort selektiv generalisering

Suksessiv prosess Arbeide med elementer i spesiell rekkefølge (ordne lyder eller ord i sekvenser) Forstå fakta basert på rekkefølge Oppfatte stimuli i en sekvens Utføre bevegelser i rekkefølge Å huske og sette lyder eller ord i sekvenser Gjenkalle sekvenser av hendelser fra tekst og ordne tale i sekvenser

Suksessiv prosess Vansker i klasserommet relatert til suksessiv prosess Vansker med fonologisk ordavkoding Vansker med å forstå syntakstisk struktur Vansker med å uttale ord og sekvensiere deler av ord nøyaktig Vansker med å følge steg for steg oppgaveløsning, eller utelanting av steg en trenger for å løse problemer Vansker med å forstå sekvensen av hendelser i en historie

Suksessiv prosess Strategier for å utvikle sekvensiell prosessering Lær barnet å organisere steg for steg som en strategi for å fullføre oppgaver Si og skrive alfabet/ bokstaver eller tallord/tall i rekkefølge Lære utenat dikt, sanger eller replikker i ett skuespill (lag moro av det) Ordne elementer eller gjenta hendelser fra en historie eller situasjon i rekkefølge Følge spesiell, rekkefølgeordnet instruksjon Skrive en hverdagsaktivitet steg for steg

Suksessiv prosess Gi barna et grunnlag for identifisere ledd i en sekvens Legg til rette for å lære begreper om plass i en rekke NB ferdighetslæring : 1) Kognisjonsfase å lære om ferdigheten 2) Imitasjon prøving og feiling 3) Øving - automatisering

Lykke til med å bidra til en spesialundervisning som virker! Takk for laget!