Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler

Like dokumenter
Fellesprosjektet E6-Dovrebanen

Beregning av sikringsmengder

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen

Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Ulvintunnelen. Erfaringer fra beslutning til gjennomføring av membran og full utstøpning

Ulvintunnelen. - Erfaringer fra produksjon av membran og full utstøpning. nfv seminar Stockholm april 2014

Erfaringer med kontaktstøp med membran som V/F-sikring. Sivilingeniør Morten Knudsmoen, Norconsult AS Teknologidagene, Trondheim 2015.

Varige konstruksjoner fremtidens tunneler Helstøpt tunnelhvelv erfaringer fra Ulvintunnelen

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring

Oppfølgings og evalueringsmøte tunnelpraksis, 21/8-2008

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

Bergsikringsstrategi, møte 6. feb Høringskommentarer til hb 021 og rapport nr Mona Lindstrøm Vd Teknologiavdelingen

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer

GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL

Geologiske forhold og bolting

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til?

Statusrapport Holmestrandtunnelen

Anvendt bergmekanikk 9-10 januar 2018

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

Tunnelstrategi for nye vegtunneler

UTFORDRINGER MED LANGE JERNBANETUNNELER FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

NBG Temadag 6. mars 2014 Statens vegvesens krav til sikring i samsvar med eurokode 7? Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Vestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv. Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

Tunnelstrategi for nye vegtunneler

Moderne vegtunneler. NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon. Reykjavik, 12.september Harald Buvik. Prosjektleder Moderne vegtunneler

Ny vann- og frostsikringsløsning for Fellesprosjektet. Av: Erik Frogner Dato:

Statens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen.

Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?

HVA FINNES OG HVA BLIR BRUKT?

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.

Innhold. Bakgrunn Tunnelkartlegging Utbrettsprinsippet Novapoint Tunnel. BPT Borparametertolkning (MWD)

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering

NOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG

Erfaringer med støpt løsning, Ulvin-tunnelen

Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7

HENSIKT OG OMFANG...2

Sammenligning mellom vann og frostsikring ved kontaktstøp med membran vs. betongelementer

Tunneldokumentasjon - geologi og bergsikring

Nytt dobbeltspor Oslo Ski. Vurdering av tunnelkonsept og drivemetode. Hvilke parametere vil påvirke trasévalg og løsning for tunnelen?

NBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? Sleppematerialer hovedtyper/karakter

Ny tunnel. ett skritt til b. Krass kritikk mot Statens vegvesen: BYGG OG ANLEGG FOKUS

NOTAT Geologi - Sikringsprinsipp

NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske tunnelbyggemetoden?

HOVEDETTERSYN TUNNELER 2010 FV BJØRGA TUNNEL I SØRREISA KOMMUNE BERG OG BERGSIKRING

Nye N500 Vegtunneler og V520 Tunnelveiledning. Mona Lindstrøm Statens vegvesen

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

OPPGRADERING etter 22 år AV ÅLESUNDSTUNNELENE 1 ÅR MED NATTARBEID OG TRAFIKK PÅ DAGTID. Prosjektleder Ole Kristian Birkeland

Temaer for innlegget

Notat G-01. Åsveien bro, Vennesla Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: Innledning. Åsveien bru, Vennesla kommune

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

BETONGUTSTØPING. METODER KRAV til UTFØRELSE ERFARINGER og UTFORDRINGER FOU? FRAMTID

Fv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen

E18 BOMMESTAD-SKY UTFORDRINGER I BYGGEGROP BØKESKOGEN MARIELLE ØYVIK/ANDREAS GJÆRUM

En kurve har radius 800 meter og overhøyde 100 mm. Ytterligere opplysninger er gitt i vedlegg 1.

VTU/NTU Skansavegur. Tunnelinspeksjon Norðoyatunnilin

Underjordsanlegg Designprinsipper i Norge og internasjonalt. Øyvind Engelstad

Etter at en salve er skutt og steinmassene fraktet ut, må tunnelen renskes for små og store steinblokker. Etter rensk må det velges arbeids-

E18 Flårtunnelen, Vestfold

Ny håndbok i bruk av Q-systemet. Arnstein Aarset

Geologi OPPGRADERING AV FV POLLFJELLTUNNELEN I LYNGEN KOMMUNE. INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT TIL KONKURRANSEGRUNNLAGET.

Follobanen. Fremtidens jernbane

(15) Sprengningsarbeider. Stabil kontur i skjæringer -forbolting -boltesikring -arbeidssikring -permanent sikring. Nils Ramstad Multiconsult Norge AS

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr.

OPPDRAGSLEDER. Fredrik Johannessen OPPRETTET AV. Fredrik Johannessen FIRMA. Befaringsnotat Ingeniørgeologisk vurdering Teien i Saudasjøen.

Kort om RMi (rock mass index) systemet

Bolting i berg. Historisk halvtime. Bergingeniør Per Bollingmo. Multiconsult ASA

Slik bygges jernbanetunneler

Geologiske forundersøkelser: krav og veiledning, rapporter. Edvard Iversen Vegdirektoratet

R I G b e r g - R A P

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Leverandørmøter 2018

Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler

Fra fjell til tunnel. Jernbaneverket

Moderne vegtunneler Etatsprogram

Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav.

Effektiv og sømløs dataflyt fra prosjekterende ut til anlegget. Muligheter og begrensninger basert på erfaring fra Norge

Geologi. E39/Hp17/km 2,020-2,090 Eietunnelen i Flekkefjord, Vest-Agder. Tunnelinspeksjon Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen

Varige konstruksjoner

Første versjon Ny tillatt verdi "Uavklart" på egenskapene "Eier" og "Vedlikeholdsansvarlig"

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan.

Arild Neby, Tunnel- og betongseksjonen, TMT Optimalisert tunnelsprengning (konturkvalitet) Teknologidagene 2014

Ingeniørgeologisk prosjektering

Teknologidagene oktober 2012, Trondheim

Vi har bygget billig Hva sliter vi med i dag?

Håndbok for tunnelinspeksjon

Geologi. E8 Sørbotn - Laukslett, reguleringsplan Maritindtunnelen, ingeniørgeologisk rapport. Ressursavdelingen GEOL-1. EV 8 i Tromsø kommune

VURDERING AV FORHOLDENE I NORDGÅENDE LØP AV HANEKLEIVTUNNELEN ETTER RASET NOTAT FRA UNDERSØKELSESGRUPPEN

Kontrollingeniør ved fjellanlegg

Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA

Transkript:

Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler Tunneldagene Lillestrøm 10.-11.04.2018 Prosjektleder Jan Ausland

Teknisk regelverk: Konstruksjoner for vann og frostsikring. Konstruksjonstyper: a) Betongsegmenter for TBM b) Kontaktstøpt betonghvelv med membran c) Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran Det kan benyttes ulike konstuksjonstyper for ulike deler av tunnelen

Kontaktstøp med membran Ny løsning for vann- og frostsikring etter europeisk modell helstøpt betonghvelv. Avretting med sprøytebetong Fiberduk og fleksibel plast-membran 30 cm betongutstøping mot membran Løsning

Fare for ras Fare for nedfall Bergsikring utføres som tidligere: NMT - "Norwegian method of tunnelling" Q-metoden, kartlegging, dokumentasjon Håndbok 021 for vegtunneler, tabell 7.1 100 års levetid Minimum 8 cm sprøytebetong Bolter, varmforsinking +epoxy pulverlakk Bergmass e klasse A/B C D Beskrivelse av bergmassen Lite oppsprukket bergmasse. RQD = 75-100 / J v = 1-3 sprekker/m 3. For det meste kun sprekker langs foliasjonen. (Q = 10 100) Moderat oppsprukket bergmasse. RQD = 50-75 / J v = 3-10 sprekker/m 3. Flere sprekker krysser foliasjonssprekkene. (Q = 4 10) Tett oppsprukket bergmasse eller lagdelt/skifrig bergmasse. RQD = 25-50 / J v > 10 sprekker/m 3, blokkstørrelse < 30 dm 3. Sprekker med og uten leirbelegg (ikke svelleleire). (Q = 1 4) E Svært dårlig bergmasse / liten til moderat svakhetssone. RQD = 10-25. Grovfragmentert knusningssone, sprekker med og uten leirbelegg. (Q = 0,1 1) F Ekstremt dårlig bergmasse / moderat til stor svakhetssone. RQD 10. Finfragmentert knusningssone, tett oppsprukket berg, evt. med tynne leirslepper. (Q = 0,01 0,1) G Eksepsjonelt dårlig bergmasse / stor svakhetssone. RQD 10. Leirinfisert knusningssone oppknust berg med flere markerte leirslepper. Evt. leirsone. Stort sett løsmasse. Sikringsklasse Permanent sikring Sikringsklasse I - Spredt bolting. - Sprøytebetong B35 E700, tykkelse 80 mm, ned til 2 m over såle. Sikringsklasse II - Sprøytebetong B35 E700, tykkelse 80 mm, sprøytes ned til såle. - Systematisk bolting (c/c 2 m), fullt innstøpte. Sikringsklasse III - Sprøytebetong B35 E700,tykkelse 100 mm eller mer. - Systematisk bolting (c/c 1,5 m), fullt innstøpte. Sikringsklasse IV - Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse 150 mm. - Systematisk bolting, c/c 1,5 m, fullt innstøpte. - Armerte sprøytebetongbuer ved Q < 0,2 samt vurderes ved opptreden av svelleleire, buedimensjon E30/6 ø20 mm, c/c 2-3 m, buene boltes systematisk, c. 1,5 m, boltelengde 3-4 m. - Sålestøp vurderes. Sikringsklasse V - Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse 150-250 mm. - Systematisk bolting, c/c 1,0-1,5 m, fullt innstøpte. - Armerte sprøytebetongbuer, buedimensjon D60/6+4, ø20 mm, c/c 1,5-2 m, buene boltes systematisk c. 1,0 m, boltelengde 3-6 m. Alternativt gitterbuer. - Armert sålestøp, pilhøyde min. 10 % av tunnelbredden. - Ved opptreden av svelleleire vurderes sikringen spesielt. Sikringsklasse VI - Driving og permanent sikring dimensjoneres spesielt. (Q < 0,01 )

Fokus på konturkvalitet på grunn av kontaktstøpt betonghvelv: Krav til nøyaktig og tettere boring i kontur og innerkontur. 0,5m/0,6m Redusert ladning i kontur, utføres med strengladning Skanning med høy tetthet etter hver salve for dokumentasjon Prinsipp for helstøpt tunnelhvelv

Montering av membran

Utstøping - Kan gjennomføre en støp hver dag pr. støpeform(12m) med optimal logistikk. - Største produksjon på FP var 132 m(to former a 12 m) på en uke.

Prosjektets anbefaling for Ringeriksbanen To tunnelløp fordelt på dobbeltsportunnel med langsgående service- og rømningstunnel. Dimensjonerende trafikk (behov for sporveksler og effektiv vedlikehold inkl. servicespor): Dobbeltspor med servicetunnelen gjør det mulig å gjennomføre vedlikeholdsarbeid uten at togtrafikken påvirkes. Sammen med bruk av vedlikeholdstog legger dette til rette for en effektiv og robust trafikkavvikling, rask og kostnadseffektiv feilretting og forebyggende vedlikehold, og enkel tilkomst uten behov for skinnegående materiell. Økonomi: De foreløpige beregningene viser at dobbeltsportunnel med servicetunnel gir lavest investeringskostnader, mest effektivt drifts- og vedlikeholdskonsept og lavest energiforbruk for togfremføringen. Byggetid og fremdrift: Dobbeltsportunnel med servicetunnel gir kortest byggetid og det antas at konseptet gir størst mulighet for optimalisering og minst risiko i anleggsfasen. 18. 04.2018