Får man det man betaler for? Eller kan man også sette pris på ting man får kastet etter seg? Av Jon Grov, 20. mai 2005 1 av 14
Tema Fri og proprietær programvare. Hvordan kan man vurdere programvarekvalitet? Hva brukes fri programvare til i dag? Og hva sier krystallkulen? 2 av 14
Litt om min bakgrunn Jeg har brukt Linux som skrivebordssystem siden 1998, opprinnelig for å gjøre obligatoriske oppgaver hjemme. Arbeidet fra mars 2000 til august 2004 i Linpro AS, som med 40 ansatte er størst blant de få selskapene i Norge som lever av å selge tjenester knyttet til Linux og fri programvare. Var konstituert daglig leder i Linpro fra mars til august 2004. 3 av 14
To ytterpunkter Fri programvare: All kildekode er tilgjengelig for alle i et åpent format, og lisensen tillater bruk, modifisering og videredistribusjon uten vederlag eller eksplisitt tillatelse. Vi inkluderer lisenser som krever at modifiserte utgaver har samme lisens for å kunne videredistribueres (GPL). Proprietær programvare: Programvare hvor kildekode betegnes som forretningshemmeligheter, og hvor rettighetshaver krever betaling for bruk. Muligheten for utvidelser er begrenset til bruk av dokumenterte APIer, og redistribusjon krever eksplisitt avtale med rettighetshaveren. 4 av 14
Noen eksempler Fri programvare: Linux, JBoss (J2EE applikasjons-server) OpenOffice.org (MS Office-klone), Apache (webserver), MySQL (databasesystem), Mozilla Firefox/Thunderbird (web/epost), Eclipse Platform (IDE-rammeverk) Proprietær programvare: Oracle, MS Windows, MS Office, Apple Mac OS X, IBM DB2, IBM WepSphere (J2EE applikasjons-server) 5 av 14
Hvordan kan man vurdere programvarekvalitet? Mange dimensjoner: Funksjonalitet Pris Stabilitet Sikkerhet Interoperabilitet Tilgang på kompetanse Brukergrensesnitt Framtidig utvikling Vektingen av disse kriteriene, sammen med en subjektiv vurdering av et produkts oppfyllelsesgrad i forhold til et gitt formål, danner grunnlag for kvalitetsvurderingen. 6 av 14
Mine (subjektive) generaliseringer Fri programvare scorer i dag godt på pris og interoperabilitet. Proprietær programvare scorer godt på funksjonalitet, brukergrensesnitt og tilgang på kompetanse. Vanskelig å se klare tendenser for kriteriene framtidig utvikling, stabilitet og sikkerhet. 7 av 14
Mitt utgangspunkt for diskusjonen Det vil, for mange formål, være mulig å lage fri programvare som har nok funksjonalitet, godt brukergrensesnitt og tilstrekkelig tilgang på kompetanse. Slik programvare gjør verden til et bedre sted. Programvare minner på mange måter om forskningresultater, og ingen ønsker vel et samfunn hvor all forskning behandles som forretningshemmeligheter. 8 av 14
Hva slags oppgaver løses i dag av fri programvare? Mye brukt som infrastruktur for proprietær eller skreddersydd programvare: Linux som Oracle-driftsplatform, FreeBSD i Mac OS X, JBoss som applikasjonsserver, Qt som vindusbibliotek, Eclipse som miljø for proprietære IDE-plugins. Linux har hatt stor suksess som Unix for Intel. Mange dynamiske nettsteder er basert på LAMP (Linux, Apache, MySQL og PHP/Perl/Python) 9 av 14
Finansiering De fleste (alle?) vellykkede fri programvare-prosjekter krever tilgang på ekte penger. Finansieringskilder (forsøksvis i prioritert rekkefølge): Kommersielle aktører som bruker fri programvare som platform for å selge andre produkter eller tjenester (RedHat, Novell, IBM, MySQL etc.) Kunder som kjøper videreutvikling tilpasset sine behov. Offentlig sektor. Fri programvare er avhengig av åpne, gratis standarder. 10 av 14
SWOT for fri programvare til massemarkedet I Styrker: Pris, interoperabilitet og godvilje. Et kompetent og engasjert utvikler- og brukermiljø. Linux er viktigste Unix-alternativ for Intel-maskinvare. Svakheter: Sprikende fokus, manglende driv i markedsføringen, umodenhet både hos tilbydere og brukere. Deler av nevnte utviklermiljø mangler forståelse for brukernes behov. 11 av 14
SWOT for fri programvare til massemarkedet II Muligheter: Microsofts markedsposisjon har gjort det interessant for kunder og konkurrenter å se etter alternativer. Innenfor en del områder, f.eks. J2EE-applikasjonsservere og databasesystemer, er leverandører av fri programvare i stand til å ta betydelige markedsandeler og likevel tjene penger (på garantier, videreutvikling/skreddersøm og support). Trusler: Programvarepatenter og lukkede standarder. Enkelte produsenter av proprietær programvare har svært store markedsandeler og volum, noe som gir store ressurser til kvalitetssikring, videreutvikling og innovasjon, samt gjør dem i stand til å møte konkurranse med prisnedsettelser. 12 av 14
Kan Linux erstatte Windows på skrivebordet? Mangel på gode maskinvaredrivere, særlig for bærbare maskiner og hjemmebruk. Mangler en konkurransedyktig Office-pakke (men kompatibilitet med MS Office er det største problemet). Bruk av Linux kan spare drifts- og lisenskostnader, særlig i større organisasjoner (med egen IT-avdeling). Imidlertid vanskelig å forankre blant brukerne, ikke minst fordi man (med rette) ser fordeler ved å ha tilgang på samme programvare hjemme. Vil først bli aktuelt dersom man kan vise til klare kostnadsreduksjoner samtidig som funksjonalitet, stabilitet og brukervennlighet oppleves som god. 13 av 14
Sluttkommentarer Personlig er jeg altså for fri programvare, ikke mot proprietær programvare (monopoler, derimot...). Fri programvare garanterer åpne standarder. OpenOffice som MS Office-alternativ er mer realistisk (og viktigere) enn Linux på skrivebordet. Jeg håper på offentlige støtteordninger for utvikling av fri programvare, gjerne etter modell av norsk og europeisk forskningssamarbeid. 14 av 14