Operativsystemer: Litt IT-historie

Transkript

1 Operativsystemer: Litt IT-historie

2 Mark I fra 1944 var en en av de første fungerende elektroniske datamaskinene. Den ble brukt til å beregne banene til artillerigranater. Begrepene "bug" og debugging om feil i dataprogrammer kommer fra Mark I. For mer om denne teknologien, se f.eks. An Illustrated History of Computers

3 Radiorør og transistorer med og uten OS Det var ingen OS på de tidlige maskinene på 40- og 50-tallet: Maskinene ble håndtert av operatører som ikke selv var programmerere, menneskelige OS. Batch-systemer (aka satsvis kjøring) på 50- og 60-tallet: Kun ett program kunne utføres om gangen. "Batch": Køen med programmer som venter på kjøring. Operativsystemet sørget for å starte jobbene etter hverandre. Eksempel på batch-system: IBM 7094 fra Ofte en egen maskin som utførte overføringen av programkode fra hullkort eller papirbånd til magnettape, som f.eks. IBM 1401.

4 Multiprogramming Problem med batch-systemer: Når det er behov for å bruke eksternt utstyr, f.eks. skrive noe til en tape, må CPU-en vente til den tidkrevende skrivingen er ferdig uten å gjøre noe arbeid. Multiprogramming OS: 60-tallet: Mere RAM gjorde det mulig å ha flere jobber i minnet samtidig. Når den kjørende jobben må vente på eksternt utstyr, kunne en annen kjøres av CPU-en. OS-et kan allikevel bare gjøre en ting om gangen, ingen mulighet for flere aktive prosesser samtidig.

5 Interaktive OS Batch- og multiprogramming-systemer har ingen muligheter for interaktivitet. MULTICS-prosjektet fra midten av 60-tallet utviklet et interaktivt OS med multitasking*, som betyr at CPU-en bytter på å utføre jobbene i en utføringskø. Moderne OS-er benytter timesharing/timeslicing for å oppnå multitasking og interaktivitet: Korte tidsintervaller tildeles hver prosess, og ved utløp av hvert intervall kan CPU-en bytte kjørende prosess og hente neste I kø maskinen ser ut til å kunne gjøre flere ting samtidig. For å oppnå time-slicing sender en timer et elektrisk signal til CPU-en, f.eks. 50 ganger i sekundet. CPU-en kan da utføre OSets programkode for valg av kjørende prosess hver gang den mottar signalet. * Og veldig mye annet, som f.eks. hierarkisk filsystem

6 Operativsystemet Unix 1969: Ken Thompson, forsker ved AT&T Bell Laboratories, skriver den første versjonen av Unix, et flerbruker, flerprosess operativsystem: Ken was first hired to work on the Multics project, which was a huge production with many people working on it. Multics was supposed to support hundreds of on-line logins but could barely handle three. In 1969, when Bell Labs withdrew from the project, Ken got fed up with Multics and went off to write his own operating system. People said "well, if zillions of people wrote Multics, then an OS written by one guy must be Unix!". There was some joking about "eunichs" as well. Free Dictionary of Computing

7 Unix og open-source programvare Internettets forgjenger, ARPANET, grunnlegges av det amerikanske Forsvaret i ARPANET designes bl.a. for at forskere skal kunne dele programkode og prosjektinformasjon, og man blir snart klar over utviklingsmulighetene som ligger i bruk av åpen kildekode i et nettverk av datamaskiner. Kildekoden til Unix, skrevet i det nye programmeringspråket C, distribueres etterhvert "gratis" i 70-årene. Systemet blir populært ved universiteter og forskningsinstitusjoner, som videreutvikler OS-et og legger til bl.a. TCP/IP i 1973 ( internett ), e-post, filoverføring og etterhvert pek-og-klikk GUI (Xerox X-Windows/Macintosh, ca 1979).

8

9 GNU - Unix på dugnad Unix ble kommersialisert på 70- og 80-tallet, og mistet popularitet pga. høy pris og etterhvert mange versjoner som ikke var kompatible (POSIX forsøkte å løse dette). Som et svar på den proprietære utviklingen innen programvare, etablerer Richard Stallman prosjektet GNU - Gnu is Not Unix - og The Free Software Foundation (FSF) GNU/FSF skal arbeide for å fremme ideen om at programvare bør være gratis, ved å utvikle et fritt tilgjengelig operativsystem, applikasjoner og verktøy for programmering. Store mengder høykvalitets programvare produseres med utgangspunkt i GNU og distribueres fritt. GNU etablerer sin egen "lisensordning", General Public License (GPL), også kjent som "copyleft", som garanterer retten til å utvikle og distribuere videre kopier av gratis programvare. Denne ordningen har senere blitt brukt som modell i mange open-source prosjekter.

10 Linux 1991: Linus Torvalds, en ung student-nerd ved universitetet i Helsinki, begynner å lage et Unix-lignende operativsystem for PC, Linux. Torvalds skrev Linux-kjernen selv, og brukte internettet til å rekruttere et team av programmerere for den videre utviklingen, som i stor grad ble basert på komponenter utviklet av medlemmer i The Free Software Foundation for GNU-prosjektet. Linus Torvalds brukte i 1992 GNUs "copyleft" for å sikre Linux' videre eksistens som gratis programvare. Linux har blitt et bemerkelsesverdig populært, komplett, sikert, effektivt og pålitelig operativsystem, med bl.a. grafiske brukergrensesnitt basert på The X Window System, TCP/IP, editorer og alle andre komponenter som finnes i vanlige Unix-systemer. GNU/Linux er fullstendig POSIX-sertifisert, med titalls millioner Linuxbrukere på verdensbasis.

11 Microsoft og Windows MS ble levert sammen med de nye IBM PC'ene på 80-tallet Tekstbasert MS-DOS ble industristandard (vs. CP/M) Windows med GUI kom i 1985, ver. 3 i 1990 ga MS tilnærmet monopol på OS for PC'er i mange år Stadig nye versjoner: Win 95, Win NT, Vista, ME, Win 2000, Win 7, Win 8 Problemer med Windows: Stabilitet Store og alvorlige sikkerhetsproblemer Oppleves som tungvint og omstendelig å bruke Fordeler: Industristandard, med voldsomt stort utvalg av programvare Lav terskel for nybegynnere

12 Noen andre OS......som vi ikke dekker i dette emnet: OS/2 (IBM) FreeBSD (den andre gratis-unix'en) Plan 9 NeXTSTEP Mac OS/OS X Google Chromium OS (Linux-basert) Android (Linux-basert for mobiler) ios (for Apple-mobiler) VMS SINTRAN TOPS-10/20