Tekna, Vegteknologi 2014, 31. mars, Trondheim Grunnundersøkelser for dimensjonering av overbygning Per Otto Aursand, Geo- og labseksjonen, Region nord
Håndbok 018 Behov for data om grunnen - Dimensjonering
Håndbok 018 Behov for data om grunnen - Frostsikring NA 12/09: En går bort fra inndeling av grunnforhold i variasjonsklasser og legger dagens dimensjonering for variasjonsklasse 3 (svært skiftende undergrunn) til grunn for frostdimensjonering der det er dokumentert telefarlig grunn klasse T3 og T4.
Håndbok 018 Revidert kapittel 510.2 Grunnundersøkelser Det innføres en metodikk basert på studie av Kvartærgeologiske kart Vegens vertikalgeometri Begrenses til områder med størst behov. Overkommelige krav
E8 Finland grense - Skibotn Kvartærgeologi
E8 Finland grense - Skibotn Veggeometri - valg av prøvepunkter ~125m 1 2 3
E8 Finland grense - Skibotn Resultater
E8 Finland grense - Skibotn Resultater 175
E8 Finland grense - Skibotn Konklusjon Telefarlig materiale fra 1,1 m dybde (ferdig veg) i profil 50 Må frostsikres Telefarlig materiale fra 1,8 m dybde (ferdig veg) i profil 175 Trenger ikke frostsikres Vegen må frostsikres fra profil 0 til minimum profil 170 Hva man finner i profil 300 vil avgjøre hvorvidt man avslutter frostsikringen i profil ~170 eller fortsetter videre til profil 300++.
Eksempel 2 E6 Talvik (Alta Vest) Grunnen består av leire og silt. Ønskelig å frostsikre for å unngå ujevne telehiv. Ny veg følger eksisterende veg. Prøvetaking av masser i og under eksisterende veg ned til nivå -3 meter under eksisterende dekke. Dette er gjort for hver 125 m (krav Hb018)
Eksempel frostsikring E6 Alta vest Kvartærgeologi
Eksempel frostsikring E6 Alta vest Telefarlighet
Eksempel frostsikring E6 Alta vest Lengdeprofil overbygning (2 alternativer)
Vegteknologi - Geoteknikk Samkjøring med geotekniske undersøkelser Prøveserien bør gå ned til minimum 3 meters dybde i CL under planlagt topp veg. Aktuelt å øke antall prøver ved: fare for stort eller ujevnt telehiv bløte partier vannførende lag etc. Koordinering med geotekniker og ordinære geotekniske grunnundersøkelser.
Hvordan håndtere variasjoner? Prosjekteringen Mer detaljerte grunnundersøkelser i antatt problematiske områder Ved manglende datagrunnlag bør det overdimensjoneres Georadar kan være et alternativ for å få et mer fullstendig bilde av grunnen.
Hvordan håndtere variasjoner? Utførelsen Rutiner for innrapportering fra ENT ved avdekning av avvik fra antatte grunnforhold. BH må være forberedt på slike situasjoner og ha alternative løsninger i bakhånd. Enkelt og ryddig oppgjørssystem ved ekstraarbeider slik et en ikke kvier seg for dette. Aktiv kontakt med geotekniker/vegteknolog under utførelsen. Fleksibilitet er viktig både fra ENT og BH!
Hvordan oppnå et homogent fundament? Aktiv bruk av grunnforsterkning for å homogenisere grunnen Utnytte lokale forekomster som nødvendigvis ikke tilfredsstiller krav til overbygning Utnytte overskudd av steinmasser: benyttes i underbygningen også i skjæringer som består av vannømfintlige materialer. Oppnår et stivere og bedre drenerende veglegeme som vil kunne gi optimal levetid. Ta hensyn til lokale forhold Klima: nedbør, frostmengder
Hvordan oppnå et homogent fundament? Grunnforsterkning I veglinjen vil det ofte være lokale materialer som ikke holder kravene til overbygningsmaterialer Bruker disse massene i grunnforsterkning, dvs. innfører en ny «bedre» undergrunn Kilde: Geir Refsdal, presentasjon april 2007
Eksempel grunnforsterkning E8 Lavangsdalen Utvidelse fra 2 til 3 felt m/midtdeler Eksisterende veg ikke frostsikret T2-materialer i overbygning Utvidelsen må bygges like «dårlig» for å få godt samvirke Utnyttelse av lokale materialer til grunnforsterkning i breddeutvidelsen. Grunnundersøkelser i eksisterende veg og aktuelle massetak foretatt Produksjon av masser på stedet
Takk for oppmerksomheten! Spørsmål?