Innspillsrunde - Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning

Like dokumenter
Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Arbeid med handlingsplanen konkretisering av prosjekter og porteføljestyring. 28. august 2019 Sigurd Eriksson, ass. dir. Unit

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte

Handlingsplaner for utdanningsområdet. Arve Olaussen, Unit

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Fagutvalg Møte Gardermoen

IKT-STRATEGI

DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

Økonomiseminar Digitalisering

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte

Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte

Ny organisering av Unit fra

Digitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene.

«Digitalisering, effektivisering og #ORG2022» Aulaen 13.desember 2016 Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm

UTKAST: Referat fra møte i fagutvalg for infrastruktur, mellomvare og data (IMD) Møte 4/2019 Dato 14. juni 2019 Tid Kl

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Digitaliseringsstrategi

Velkommen v/tina Lingjærde

3-1 Digitaliseringsstrategi

DIGITALE KONSEKVENSER AV EN KOMMUNE- SAMMENSLÅING. Grete Kvernland-Berg 25. April 2017

HANDLINGSPLAN DIGITALISERING

VEDLEGG TIL SKATE-SAK 13/2019 REGJERINGENS DIGITALISERINGSSTRATEGI - OPERASJONALISERING

Fra sikkerhetsledelse til handling ambisjoner og forventninger

Digitaliseringsstrategi

Dataporten til grunnopplæringa - hvilke gevinster ser grunnopplæringa ved Dataporten? Anna Borg, Seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Avdeling for

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Kartverkets strategiske handlingsplan

Digitaliseringsstrategi

Resultater fra kartlegging Digitalisering, innovasjon og grønt skifte PA Consulting Group

Tore ledet møtet og introduserte dagens agenda. Møtet var planlagt å ha hovedfokus på arbeid med initiativer til handlingsplanen.

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Digitalisering av offentlig sektor

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Tiltaksplan digitalisering 2019

Digitalisering former samfunnet

Ny styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir.

Digitaliseringsstrategi

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Søknad om skjønnsmidler til prosjektet Et Smartere Salten og digital infrastruktur

Program for digitale anskaffelser, innretting og prioriterte tiltak i april 2018

Styret Sykehuspartner HF 2. mai 2018 FULLMAKT TIL ANVENDELSE AV BUDSJETTMIDLER FOR TILTAK INNEN INFORMASJONSSIKKERHET OG PERSONVERN

BOTT ved UiB. 1.april 2019, Christies gt. 18

Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn

Universitetet i Oslo

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

Program for administrativ forbedring og digitalisering

Høring - endring i Universitets- og Høyskoleloven

Førstelinjeforum IKT 2015

Digitaliseringsstrategi utfordringer og muligheter for kommunal sektor

Digitalisering av offentlig sektor

Felles løsning for identitets- og tilgangsstyring. Tore Burheim IT-direktør Universitetet i Bergen Leder i styringsgruppen for BOTT-IAM

Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor

9/19: Forutsigbare finansieringsmodeller for fellesløsninger - innledning

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Arbeidsoppgaver 2019 Felles studentsystem

Referat fra møte i Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 2/2019 Dato Tid 09:00-15:00

STYRINGSDOKUMENTASJON FOR UH SIKKERHETSSATSNING

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Marit Mellingen NOKIOS 23.Oktober 2018

Høringssvar fra NMBU - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften)

Handlingsplan for digitalisering innen høyere utdanning og forskning. Utkast

IKT-arbeidet konsekvenser for UH-sektoren

FAGUTVALGSMØTE ADMINISTRASJON, LEDELSE OG KONTORSTØTTE 3. JUNI 2019

Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo,

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital kompetanse (Satsningsområde 2 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger

Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Oppdrag 2016 Regionalt senter for kliniske IKT løsninger Oslo Universitetssykehus HF

Kompetanseløft Trøndelag. DiguT v/ Eirin Folde

3.1. Visjon for digitalisering i Overhalla kommune Vi kan formulere følgende visjon for arbeidet med digitalisering i Overhalla kommune:

Skoleeier - Strategisk ledelse og IKT. Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver FID

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

Referat fra møte i Fagutvalg for Arkitekturstyring Møte 2/2019 Dato Tid Råd fra Fagutvalg for Arkitekturstyring

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Tidstyvseminar - DIFI 2015

Innovasjon og digitalisering i offentlig sektor

Arkiv i en digital forvaltning

Administrasjon og data

Introduksjon. Prosjekt Arbeidslivsportalen. Benedicte Frydendal Line Melby Helene Mørne Marte Holhjem Martin Brændhaugen

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Felles systemanskaffelser NOARK 5 & BOTT Økonomi og HR Orientering

FORSLAG OM INNFØRING AV OBLIGATORISK ELEKTRONISK FAKTURA I STATEN HØRINGSUTTALELSE

Prosjekt UiO: Saksbehandling og arkiv, delprosjekt 1

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN

Transkript:

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsessekretariatet Unit Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Vår ref. 19/01258-4 Deres ref. Dato 29.03.2019 Innspillsrunde - Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning Innledning NMBU takker for muligheten til å spille inn på skissen til Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning. Overordnet mener vi planen gir en god retning for et felles digitaliseringsløft for UH-sektoren i Norge. Vi stiller oss positive til økt samarbeid om å finne gode, men samtidig fleksible, digitale transformasjoner av prosesser og systemer innen alle områdene som omhandles av handlingsplanen. Det ser ut til å ligge en ganske klar tanke om anskaffelser/utvikling av enkeltverktøy bak mange av initiativene. Det er viktig å ha klare mål for hva som skal oppnås, og at det i tiltakene vies nok oppmerksomhet til prosessene som skal lede fram til måloppnåelsene slik at man kan realisere potensielle gevinster ved nytenkning og transformasjon. Videre er det selvsagt viktig å se helheten på tvers av alle områdene for å sikre en fleksibel og modulær helhet som ikke bare passer så mange som mulig, men som forenkler både informasjonsflyt og muligheter til raske omstillinger og forbedringer. Gjennomgående må også systemers brukervennlighet og medvirkning i utviklingsfasene etterstrebes. Nedenfor følger mer spesifikke kommentarer til de ulike områdene som planen omhandler. Utdanning Overordnet virker handlingsplanen innen utdanning som en god forankring av allerede etablerte satsninger som NMBU er forberedt på å støtte opp om. Eksempelvis er positivt at man nå får gode pedagogiske forankringer/vinklinger på for eksempel digital eksamen som nå er vridd mot «..forbedre og utvide dagens digitale vurderingsformer..». De prioriterte initiativene oppleves som Postboks 5003 1432 ÅS 67 23 00 00 Hans Gran hans.gran@nmbu.no post@nmbu.no www.nmbu.no

gode for både NMBU og for sektoren og vil dersom man lykkes kunne bidra til en kvalitetshevning av høyere utdanning i Norge. NMBU mener det er bra at initiativene U5 og U6 blir prioritert, men savner klarere planer for videreutvikling av eksisterende, kritiske systemene som vi som universitet er avhengige av hver dag (FS, Studentweb, Fagpersonweb m.m). Disse utgjør kjernen i det vi leverer av tjenester, og videreutvikling av disse må være høyt prioritert. Disse portalene må videreutvikles og må være tilpasset alle deler av utdanningen (bachelor, master og ph.d.). For initiativene U1 og U3 ligger det gode hensikter for deling av digitalt læringsinnhold. Vi mener det vil være viktig å kartlegge behovene for dette før arbeidet settes i gang. Vi kjenner til flere tidligere initiativer som etter vår erfaring blir brukt i begrenset grad (Canvas Commons, dlr.bibsys.no), og det vil være viktig å undersøke årsaker til dette. Det kan være fornuftig å se til andre nasjoner som har kommet lenger enn oss med tanke på utbygging av systemer for ressursdelinger (LOR), eksempelvis Danmark og Storbritannia i denne sammenhengen. Forskning Innen forskning støtter NMBU i hovedsak de prioriteringer som er gjort i handlingsplanen. Det er viktig å fokusere på initiativer som bidrar til å effektivisere og forenkle administrasjon og ressurstilgang. I utviklingstiltakene må det være fokus på brukervennlighet og kritiske vurderinger av gevinster av tiltakene. God kontakt med fagmiljøene vil være svært viktig i dette arbeidet. Vi reiser likevel et spørsmål om prioriteringene er tilstrekkelig tydelige. Det er svært viktig å innføre løsninger på problemer som er prekære for at norsk forskning skal henge med i utviklingen. NMBU støtter målene om åpenhet og at forskning og forskningsresultater baserer seg på FAIR prinsippene. Det er viktig med nasjonale løsninger for lagring, arkivering og tungregning/ beregning av store datasett («Big Data»). NMBU anbefaler at ansvarsforhold på dette området og at løsninger som tilbys av ulike aktører som Uninett/Sigma 2, NSD m.fl. avklares tydelig og med klare rammer. Vi savner digital kompetanseheving også rettet mot datahåndtering og dataanalyse under F2 «Felles opplæringstilbud». Administrasjon, ledelse og kontorstøtte Ambisjonene med effektivisering og forenkling for å frigjøre menneskelige ressurser til andre gjøremål er positivt, og støttes av NMBU. Mange av de tiltakene som sektoren har satt i gang er nødvendige for å nå disse målene. NMBU synes også det er riktig at BOTT går i bresjen for mange av de satsningene som skal føre til effektiv og forenklede prosesser. Vi har likevel en bekymring om at mindre universiteter og høyskoler ikke får tilstrekkelig påvirkningskraft på dette, og at satsningene ikke blir effektive for mindre organisasjoner. For å sikre at dette dimensjoneres for alle typer organisasjoner, er det viktig med en arena hvor resten av sektorene kan påvirke arbeidet, uten at dette hindrer hverken ambisjonene eller fremdriften. F.eks. kan en uttesting også kunne skje parallelt ved en mindre institusjon utenfor BOTT, for å sikre at hele sektorbehovet ivaretas. 2

En annen side ved et felles prosjekt og dimensjonering, er kostnadene, at de er mulig og rimelig å bære for mindre universiteter og høyskoler. I lys av de to bekymringene vi har redegjort for, er det positivt at det legges opp til et modulsystem som kan tilpasses den enkeltes institusjons behov. For at dette skal kunne tilpasses sektoren best mulig, er det viktig med en bred forankring. Med hensyn til initiativ A7 Organisering av felles innkjøp vil vi generelt kommentere at dagens anskaffelsesreglement kan oppleves som et hinder for effektiv digitalisering. Unit bør ha som mål å oppnå forenkling i anskaffelsesreglementene slik at man enklere kan omstille seg i takt med den hurtige utviklingen. Infrastruktur, mellomvare og data (IMD) Initiativene på dette området er i all hovedsak gode og gjennomarbeidede, og avsnittet har gode koblinger til resten av dokumentet. IMD vil være et fundament for vellykket gjennomføring av aktivitetene på de andre områdene. Vi vil likevel kommentere et par utfordringer som vi også ser under andre områder i planen. For initiativet IMD1 «Etablere felles løsning for identitets- og tilgangsstyring (IAM)» legges det opp til at ny IAM-plattform skal rulles ut i BOTT før resten av sektoren tar den i bruk. Vi mener det må legges opp til at en/flere virksomheter utenfor BOTT kan delta før 2022. Det er viktig å få avklart i hvilken grad anskaffet løsning blir for kompleks, lite fleksibel og/eller unødvendig dyr for mindre virksomheter på et tidlig tidspunkt. Tilsvarende mener vi at det for initiativ IMD2 «Etablere referansearkitektur og samkjøre løsninger for integrasjonstjenester» vil være riktig og viktig at arbeidet i forkant av og utprøvingsperioden i 2020 involverer virksomheter utenfor BOTT for å sikre mindre virksomheters behov. Informasjonssikkerhet og personvern NMBU opplever innholdet i kapittelet «Informasjonssikkerhet og personvern» i høringsutkastet som generelt positiv og innholdet støttes i det vesentligste med kommentarer under. Overordnet er vi opptatt av at vi i størst mulig grad bygger personvern og informasjonssikkerhet inn i systemer og fremtidige arbeidsprosesser. Det vil føre til en forenkling, og mindre behov for bruk av ekspertise. Under «Initiativ IS1 Styrke styringen av informasjonssikkerhet i UH- sektoren» er NMBU positive. Det oppleves positivt at det gjennomføres en kartlegging på status for hvilket nivå sektoren ligger på samlet. Det er viktig at dette arbeidet følges opp med at det utarbeides felles standarder i sektoren (best practice/bransjestandard) innenfor området, samt at den enkelte institusjon får konkret tilbakemelding på den kartleggingen som er gjennomført hos institusjonen. I arbeidet med felles standarder i sektoren er det viktig at det også legges opp til god mulighet for lokaltilpasning for den enkelte institusjon slik at eventuelle særtilpasninger, som følge av behov eller lovkrav, kan gjennomføres. Under «Initiativ IS2 Koordinere arbeid med personvern i UH-sektoren» er NMBU positivt til at det etableres «...forum og nettverk...» i sektoren for arbeidet med personvern. Slik vi leser initiativ IS2 gjelder nettverket for personvernombud. Personvern i forskning må også inkluderes. NMBU etterlyser 3

tilsvarende nettverk/forum for området informasjonssikkerhet og rollen som CISO/ informasjonssikkerhetsrådgiver i sektoren. For «Initiativ IS3 Etablere helhetlig og felles deteksjons- og analysekapasitet» er NMBU positive til at CERT/CISRT-miljøene samlet for sektoren styrkes i form av enda bedre tjenester ut til den enkelte institusjon. Dette er viktig og riktig. «Initiativ IS4 Vurdere verktøy for økt systematikk og struktur i gjennomføring av risikovurderinger» er et savnet initiativet i sektoren. NMBU er positive til strukturert systemtenkning innenfor området med risikovurderinger. Som nevnt over er det igjen viktig med mulighet for lokaltilpasning i systemet for den enkelte institusjon. Som angitt i «Initiativ IS5 Rådgivningstjenester for informasjonssikkerhet og personvern» støtter NMBU at det finnes behov for «...sektortilpassede rådgivningstjenester...» innenfor både området informasjonssikkerhet og for området personvern. Initiativet fremstår som noe uklart da både fagområdet personvern og fagområdet informasjonssikkerhet omtales under ett. Selv om områdene personvern og informasjonssikkerhet er overlappende og sammenhengende, samt utfyllende, er også områdene forskjellig i den form at rådgivingstjenester som skal tilbys må ha et bredt kompetansefelt for å dekke begge områder. NMBU ber UNIT vurdere nøye om det er behov for å dele opp/skille de tjenester man tilbyr i form av rene personverntjenester og rene informasjonssikkerhetstjenester. NMBU støtter «Initiativ IS6 Etablere program for kompetanseheving pa informasjonssikkerhet og personvern». NMBU ser på initiativet som viktig og kritisk for at god sikkerhetskultur skal kunne bygges i organisasjonene i UHsektoren. Styring, organisering og finansiering Modellen for styring og fordeling av kostander virker fornuftig og støttes. Det er fornuftig at alle må bidra med finansiering av nye moduler og systemer bl.a. Det er imidlertid da en forventning å kunne være med å si noe om bidragenes størrelse og hvilken innflytelse man har på prioriteringer. Vi mener det i en så stor og kompleks systemendring at det er viktig å ta høyde for ukjente faktorer og at det legges opp til en applikasjonsarkitektur som muliggjør fleksibilitet. Vi synes foreløpig det er lite fokus på hvilken gevinstrealisering som skal komme ut av investeringene og satsningen. Vi har i sektorene en rekke systemer som driftes i dag med en kostnad, og vi ber om at dette sees i sammenheng i forhold til både parallell drift og nødvendig avvikling innen dagens systemportefølje. Innenfor organisering ser vi at sektoren bemanner opp UNIT, det er i tillegg mange råd og utvalg. Det kan både være kostnadsdrivende og lite effektivt. Vi etterlyser en klarere rollefordeling, og hvordan etableringen av nye enheter bidrar til en mer effektiv sektor og klare styringsveier. Det er viktig med klare ansvarsområder og fullmakter. UNIT og BOTT skal i hovedsak realisere digitaliseringsstrategien. Hvordan blir fremdriften med de store systemene og lange piloter? For mange av de øvrige universitetene tar dette lang tid. I tillegg er det spørsmål om hvordan vi ivaretar egne data inn i en ny felles struktur. Det er en viss fare for å skape en rigiditet gjennom store systemer, og det bør beskrives nærmere hvordan det er tenkt løst gjennom eksempelvis modellen med et modulbasert system. 4

Vi synes det er for stor usikkerhet omkring finansieringsmodellen, som er tynt beskrevet. For å sikre et visst perspektiv på planleggingen fremover bør dette beskrives nærmere. Hvordan passer investeringene og satsningene inn med dagens finansiering av eksisterende systemportefølje bl.a.? Vennlig hilsen Mari Sundli Tveit Rektor Solve Sæbø Prorektor for utdanning Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: IT - IT-avdelingen v/magnar Antonsen 5