Rensefisk. I samarbeid med: nr. 6a juni 2011 årgang 36. Illustrasjon av RT reklamebyrå på oppdrag fra Marine Harvest

nr. 6a juni 2011 årgang 36 www.kyst.no Rensefisk Illustrasjon av RT reklamebyrå på oppdrag fra Marine Harvest I samarbeid med: FANGST, BRUK, OPPDRETT OG FISKEHELSE

Se hva du må se - når sekundene teller... 100% av alle kollisjoner skjer innenfor de siste meterne. Det er derfor viktig at oppløsningen er så god at man kan stole på radaren. Bredbåndsradar - et sikkert valg med overlegen målgjenkjenning ogseparasjon, helt uslåelig i forhold til digital radar på korte avstander. Vi lanserer NSO offshore - et nytt integrert navigasjonssystem for fartøy med større styrekonsoller. NSO leveres med stilrene 10, 15 eller 19 skjermer. Systemet er fleksibelt og enkelt å utvide. Med Simrad NSE plattform får man tilgang til markedets beste teknologi - 2D/3D kartografi, bredbåndsekkolodd, bredbåndsradar, StructureScan sonar og SonicHub underholdning. Nyhet! www.simrad-yachting.com

A STEINSVIK GROUP COMPANY Spesialisten på fôring, overvåking og fjernstyring Komplette fôrflåter Sentralforingsløsninger for smolt- og matfiskanlegg Kameraovervåking og fjerndrift av merder og anlegg Komplett løsning - en leverandør - ett ansvar Full kontroll med miljøforhold, fisk og foropptak Sjekk fisken og styr foring fra forflåte, arbeidsbåt eller sentralt kontrollrom Se ubudne gjester på anlegget - video lagres på harddisk Automatisk logging av miljødata på ulike dyp - alle data lagres på disk Orbit GMT AS Rundhaug 25 N-5563 Førresfjorden, Norge Tlf. 53 75 47 20 post@orbitgmt.no www.orbitgmt.no

MILJØMERKET Trykksak innhold norsk fiskeoppdrett www.kyst.no BESØKS- OG POSTADRESSE Slottsgt. 3 Postboks 4084 Dreggen 5835 Bergen Telefon 55 54 13 00 Web www.kyst.no Telefaks 55 54 13 01 ADM./RED. 55 54 13 15 redaksjon@kyst.no ABONNEMENT 55 54 13 00 / 05 ANSVARLIG REDAKTØR Gustav-Erik Blaalid gustav@kyst.no 55 54 13 08/91 63 91 42 REDAKTØR Pål Mugaas Jensen palmj@kyst.no 55 54 13 09/98 28 33 45 JOURNALIST Elisabeth Nodland elisabeth@kyst.no 55 54 13 06/99 15 59 49 JOURNALIST Kari Tveit kari@kyst.no 91 62 83 78 SALGSSJEF Laila Indrebø laila@kyst.no 55 54 13 05/90 11 15 58 MARKEDSKONSULENT Heidi Angell Jakobsen heidi@kyst.no 55 54 13 11/90 92 35 26 MARKEDSKONSULENT Inger Jo Tellefsen ingerjo@kyst.no 55 54 13 02/45 20 82 34 MARKEDSKONSULENT Ryan Reed UK/Europe/Canada/USA ryan@fishfarmingxpert.com 55 54 13 04/47 25 19 42 DAGLIG LEDER Gustav-Erik Blaalid gustav@kyst.no 55 54 13 08/91 63 91 42 ABONNEMENT 55 54 13 00/05 abonnement@kyst.no REGNSKAP Økonor UTGITT AV Norsk Fiskeoppdrett A/S GRAFISK PRODUSKJON OG TRYKK Bodoni BANKGIRO 6511.05.23232 ORG. NR. 979 496 354 ABONNEMENT 2011 kr. 3100,00 ISSN 0332-7132 Norsk Fiskeoppdrett. Kopiering av artikler og annonser er ikke tillatt uten samtykke fra Norsk Fiskeoppdrett. Ved oppsigelse av abonnement kun skriftlige henvendelser. Norsk Fiskeoppdrett gjør oppmerksom på at innsendt stoff også gjøres tilgjengelig elektronisk. Norsk Fiskeoppdrett tar ikke ansvar for innsendte bilder uten at det er gjort avtale om bruk av disse. Norsk Fiskeoppdrett er et fritt og politisk uavhengig fagtidsskrift. Vi følger «Vær-varsom-plakaten» og «Redaktørplakaten» og er medlem av Mediebedriftenes Landsforening. Kontrollert godkjent årlig opplag. Temanummer om rensefisk En kraftig økning i bruk av rensefisk mot lakse lus fra året 2009 kom trolig som følge av resistensutvikling mot legemidler. Dermed oppstod et behov for å hente frem erfaring og kunnskap rundt fangst og bruk av rensefisk. Som ett ledd av mange koordinerte aktiviteter på rensefisk, har FHF i regi av prosjektet for koordinering av lakselusforskningsaktiviteter i samarbeid med Norsk Fiskeoppdrett og Veterinærinstituttet produsert og utgitt et helt nytt temanummeret om rensefisk. I nært samarbeid med nærings- og forskningsaktører har en laget et bredt sammensatt temanummer som omhandler temaer som: bestander av rensefisk, fangst, helse og kvalitetskontroll, transport, fiskehelse, bruk av rensefisk, skjul, effekt basert på erfaringer og oppdrett av rensefisk. Innhold Leder Rensefisk, vår lille men sentrale hjelper i bekjempelse av lus 7 Generelt om rensefisk Bestander og bestandsstruktur 8 Pågående forskningsprosjekter relatert til rensefisk 11 Leppefiskhistorie fra 1967 til 2010 og ti år frem i tid 12 Omsetning av leppefisk i 2010 14 Fangst og transport av rensefisk Fangst av leppefisk viktige faktorer for god kvalitet 16 Helse og kvalitetskontroll av leppefisk 18 Kort om forebygging av skader på leppefisk 21 Erfaringer ved transport av leppefisk til Midt-Norge og Nordland 22 Bruk av rensefisk Helsekontroll i anlegg med leppefisk 26 ABC for leppefiskbruk 30 Identifikasjon av leppefisk 31 Noen eksempler fra erfaringer med bruk av leppefisk mot lakselus 32 Minstestørrelser på leppefisk i forhold til maskevidde i not 36 Biologisk avlusningsstasjon øker effekten av leppefisk 38 Skjul er svært viktig 39 Vellykket forsøk med vinterlagring 41 Oppdrett av rensefisk Oppdrett av berggylte 42 Fire produsenter av oppdrettet leppefisk 44 Den første oppdrettede leppefisken er klar for sjøsetting 47 Rognkjeks hardfør og effektiv 50 Rensefisk og fiskehelse Bakterie- og virussykdommer hos leppefisk 52 Infeksjoner med Vibrio-bakterier hos villfanget grønngylte 58 Parasitter hos berggylte 59 Kan leppefisk smitte laks? 62 Forvaltning Regulering av leppefisk i 2011 63 Foto: Per Gunnar Kvenseth. 4 norsk fiskeoppdrett #6a.2011 241 699 Miljømerket trykksak 241 699

8 Bestander og bestandsstruktur For å kunne høste godt av marine ressurser over tid er det viktig å ha kunnskap om de bestandene en høster fra. Ettersom det har vært en veldig økning i bruk av vill leppefisk som lusespiser de siste årene, er det helt nødvendig å få på plass kunnskap om bestandsstruktur og bestandsstørrelser hos de ulike artene. 16 Fangst av leppefisk viktige faktorer for god kvalitet Fangst av leppefisk krever grundige forberedelser og riktig utstyr. Her presenteres noen av de rutiner og erfaringer to fiskere og en oppdretter har gjort seg når det gjelder å få C tak i leppefisk av god kvalitet. M Y CM MY CY CMY K 42 Oppdrett av berggylte Allerede i 1994 produserte man de første grønngyltene, og grasgyltene, og basert på denne kunnskapen klarte man i 1997 å produsere de første berggyltene i oppdrett. Men arten krevde sine egne tilpasninger, og i årene etterpå har man klart å forbedre miljøet og rutinene for å få til en vellykket yngelproduksjon betydelig. 52 Bakterie- og virussykdommer hos leppefisk I 2010 ble det registrert en kraftig økning av innsendt leppefisk-materiale til VI. I denne artikkelen ser man nærmere på hvilke sykdommer man normalt finner hos leppefiskene. norsk fiskeoppdrett #6a.2011 5

et nutreco-selskap Foto: Getty Images Forsvar er det beste angrep Target bedre å forebygge enn å reparere. Target anbefales i perioder med høy luserisiko. Helsefôret bidrar til å gjøre fisken mer motstandsdyktig i kampen mot lusa, og er en naturlig del av en helhetlig bekjempelsesstrategi. www.skretting.no Feeding your passion for fish

leder Av Randi Nygaard Grøntvedt, Veterinærinstituttet randi.grontvedt@vetinst.no Rensefisk, vår lille men sentrale hjelper i bekjempelse av lus Høsten 2009 opprettet FHF et eget prosjekt for koordinering av lakselusforskningsaktiviteter relatert til både utviklingsprosjekter og forskningsprosjekter. Veterinærinstituttet fikk ansvaret for å lede prosjektet. Fokus for prosjektet er kunnskapsformidling, koordinering og initiering av nye forskningsprosjekter mellom næring og forskning for best og raskest utnyttelse av resultater. Bruk av rensefisk i bekjempelse av lus kan i aller høyeste grad defineres som et utviklingsprosjekt, og det er flere pågående forskningsprosjekter relatert til oppdrett av rensefisk. Bladet har vi valgt å kalle rensefisk, som inkluderer både rognkjeks og alle leppefiskartene. Rognkjeks er ingen leppefisk. Samtidig bruker vi skrivemåten gylte og ikke gylt for både grønngylte, gressgylte og berggylte. Dette er korrekt i hht. bokmålsordboken. En kraftig økning i bruk av rensefisk mot lakselus fra året 2009 kom trolig som følge av resistensutvikling mot legemidler. I lang tid frem til dette har det vært generelt liten bruk av rensefisk. Behov for å hente frem erfaring og kunnskap rundt fangst og bruk av rensefisk er tydelig. Som ett ledd av mange koordinerte aktiviteter på rensefisk, har FHF i regi av koordinatorprosjektet i samarbeid med Norsk Fiskeoppdrett produsert og utgitt dette nye temanummeret. I nært samarbeid med nærings- og forskningsaktører har en laget et bredt sammensatt temanummer som omhandler tema som: bestander av rensefisk, fangst, helse og kvalitetskontroll, transport, fiskehelse, bruk av rensefisk, skjul, effekt basert på erfaringer og oppdrett av rensefisk. Samtidig med produksjon av bladet er det laget en plansje som viser kjennetegn ved våre fire mest benyttede rensefiskarter; bergnebb, grønngylte, gressgylte og berggylte. På baksidene til denne finnes en ABC om rensefiskbruk. Denne plansjen har blitt til på bakgrunn av sentral innsats fra næringens referansegruppe på rensefisk i Midt-Norge. Mange av rådene om bruk av rensefisk er de samme beskrevet i ekstranummeret «Rensefisk» som kom ut i 2003. Men tiden var inne til likevel å gjøre en repetisjon og oppdatering av råd og kunnskap. Med økende fangst av de ulike arter rensefisk langs kysten er det klart et behov for mer kunnskap om bestander og bestandsstruktur av de ulike artene for å sikre fornuftig beskatning. Oversikt av fangst 2010 viser innrapporterte fangsttall og det er videre et behov for bedre registrering per art. Det er et stort fokus på god kvalitet av rensefisk. God kvalitet er en av forutsetningene for god effekt. Artiklene som omhandler kvalitetskontroll og gir råd for hvordan skader på fisk kan forhindres, gir viktig informasjon. Rensefisk må følges opp i merda og artikler som beskriver helsekontroller, tilpasset maskestørrelse og bruk av skjul er nyttig lesestoff. Dagens kunnskap om bakterie- og virussykdommer og parasitter på rensefisk er også beskrevet. Beredskap mot potensiellt smittsomme agens det være seg rask identifise ring via diagnostisering eller forebygging ved spesifikke vaksiner, kan bli avgjørende. Etterspørselen etter rensefisk er stor og vi kan også lese om hvilke erfaringer man gjorde seg i 2010 på transport av rensefisk fra Skagerrak-kysten til Trøndelag. Mange erfarer stor hjelp i bekjempelse av lus ved å bruke rensefisk. Noen eksempler på erfaringer og tilhørende lusetall er trukket frem, og viser samtidig behovet for å se bruk av leppefisk i sammenheng med strategisk bruk av effektive legemiddel. Tilgang på rensefisk for hele næringen vil være mer forutsigbar ved oppdrett av rensefisk. Kommersiell produksjon av berggylte og rognkjeks er i oppstartsfasen, og trolig vil en på litt lengre sikt basere rensefiskbruk både på oppdrettet og villfanget rensefisk. Men det vil ta noe tid før volumet av oppdrettet rensefisk er slik at det kan erstatte mesteparten av villfanget rensefisk. Frem til da må våre ville populasjoner beskattes fornuftig, og vår lille hjelper må, uavhengig av opprinnelsessted, få de beste arbeidsforhold for et langsiktig bidrag mot lus! VERDENSLEDEREN PÅ PLASTSVEIS Utstyr for produksjon og reparasjon av plastkonstruksjoner Ekstrudere med kapasitet fra 0,3 til 6 kg/t Plastsveiseapparater med varmluft opp til 700 C Vi har også et stort utvalg av tilleggsutstyr til våre maskiner For mer informasjon ring oss på 22 50 68 10 eller besøk oss på www.leister.no norsk fiskeoppdrett #6a.2011 7

Generelt om rensefisk Bestander og bestandsstruktur For å kunne høste godt av marine ressurser over tid er det viktig å ha kunnskap om de bestandene en høster fra. Ettersom det har vært en veldig økning i bruk av vill leppefisk som lusespiser de siste årene, er det helt nødvendig å få på plass kunnskap om bestandsstruktur og bestandsstørrelser hos de ulike artene. Sigurd Espeland Heiberg, Kim Halvorsen, Even Moland og Anne Berit Skiftesvik. Alle fra Havforskningsinstituttet. sigurd.heiberg.espeland@imr.no For å kunne høste godt av marine ressurser over tid er det viktig å ha kunnskap om bestanden en høster fra. Innen forvaltningen har det eksistert ulike definisjoner på bestandsbegrepet siden trettenhundretallet. I mange av disse definisjonene har bestanden vært knyttet til en gruppe individer innen et geografisk område. En antagelse om disse individene er da at de oppfører seg som en demografisk enhet. Dette betyr at hva man gjør med en del av bestanden, påvirker hele bestanden, og hvordan bestanden utvikler seg over tid vil være en konsekvens av hvordan man forvalter den. Det betyr også at rekruttering og død er det som styrer mengden individer, mens utvandring mellom bestander er mindre viktig. En ting som særpreger det marine miljø, er at det har få naturlige barrierer mellom områder. På land vil fjellkjeder, elver, ørkener og vann hindre individer i å vandre fra en bestand til en annen. I sjøen er det lite som hindrer denne blandingen, og man kunne tenke seg at dyr i sjøen stort sett består av få store bestander for hver art. Til tross for dette har forskning de siste årene vist at mange fisk har en mye mer kompleks bestandsstruktur en tidligere antatt. For mange fiskearter er likevel denne strukturen og de underliggende årsakene lite kjent. Fisk kan ha svært forskjellig livshistorie, og det er ofte problematisk å studere atferd og bevegelse til fisk på alle nivåer fra Undervannsbilde av bergnebb. Foto: Even Moland. egg til gyteklar fisk. Denne bevegelsen er likevel svært viktig for graden av bestandsstruktur. Vandring mellom fiskebestander kan enten skje ved at egg og yngel passivt blir fraktet med strømmer, eller ved at større individer aktivt svømmer mellom bestandene. Nyere forskning har også vist at fiskelarver kan bli holdt tilbake lokalt ved at de svømmer motstrøms eller søker mot foreldrenes leveområde ved hjelp av for eksempel lukt. Slike mekanismer (lokal retensjon på larvestadiet) vil være med å ytterligere forsterke lokal bestandsstruktur. I løpet av de siste tiårene har det vært en revolusjonerende utvikling innen molekylærbiologiske metoder. DNA-analyser har blitt stadig enklere og billigere å gjennomføre. En grunnleggende metode er å sammenligne fisk fra ulike områder for å finne ut hvor genetisk forskjellige de. Bestandene kan ut fra dette sees i et genetisk perspektiv; som grupper av individer som formerer seg med hverandre og i liten grad utveksler gener mellom gruppene. Fisk som vandrer fra en bestand til en annen og formerer seg der vil ta med seg sin «genpakke» og føre til at bestandene blir mer like genetisk sett. Fisk som vandrer og blander seg, men ikke formerer seg med hverandre, vil fortsatt opptre som forskjellige bestander. Dette kan for eksempel være hvis de har atskilte gyteområder. Siden de ikke utveksler gener, vil ikke den genetiske sammensetningen i noen av bestandene endre seg over tid. Siden den genetiske sammensetningen i bestandene er med på å bestemme gytetidspunkt, mengde avkom, overlevelse osv. vil gjerne genetisk forskjellige grupper også kunne ha ulik demografi, for eksempel størrelse på årsklasser. Fokuset på genetikk og gentiske homogene grupper peker mot at geografiske områder ikke nødvendigvis har noe med bestander å gjøre. Et område kan inneholde to bestander som overlapper fullstendig geografisk, men som ikke utveksler gener. Dette kan for eksempel være hvis de har litt forskjellig temperaturpreferanse for gyting. Et annet tilsvarende område kan inneholde en gruppe fisk som har høy utveksling av gener med omkringliggende områder. Dette kan for eksempel være gjennom passiv drift av yngel i de frie vannmassene. Siden geografiske områder er lette å forholde seg til mens biologi hos fisk kan være både ukjent og kompleks, kan det være en 8 norsk fiskeoppdrett #6a.2011

800 800 800 2301 2301 2301 8502 600 500 600 500 600 500 600 350 8502 600 500 600 500 600 500 600 350 8502 600 500 600 500 600 500 600 350 7000 7000 6100 6100 4000 4000 7000 6100 4000 700 700 700 2010 2010 2010 307 307 307 500 500 500 3050 3050 3050 2350 2350 2350 700 700 700 400 400 400 2300 2300 2300 2567 2567 2567 550 550 550 550 550 550 Ø2000 Ø2000 5 5 5 Ø2000 9 9 9 1450 1357 1450 1357 1450 1357 7 7 7 50 50 50 1 1 1 11 11 11 3 3 3 2 2 2 10 10 10 7400 7400 900 900 7400 900 50 50 50 6 6 6 4 4 4 150 150 150 Ø1000 Ø1000 Ø880 Ø880 Ø1000 Ø880 REVISION HISTORY REV DESCRIPTION DATE APPROVED 00 Issued for control 24.02.2010 REVISION HISTORY REV DESCRIPTION DATE APPROVED 00 Issued for control 24.02.2010 ISO 4017 - M16 61 x 45 Hexagon 4 head screws Stainless Steel, 440C 21 I-1092-120 3 Gasket S355J2G3 21 DN 4 inch flange_welding 2 Neck Brødene Dalh-DN 4 inch flange_welding Neck Glassfiber ISO DIN 4017 580 -- M20 M16 61 x 30 45 Hexagon Lifting 4 Eyebolt head screws Stainless Steel, Mild Steel, 24 Deck, 440C 21 19 I-1092-120 I-1092-119 3 Gasket KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr.158348 S355J2G3 21 28 DN I-1092-118 4 inch flange_welding 2 Neck Brødene Flange Dalh-DN 4 inch flange_welding Neck Glassfiber S355J2G3 17 DIN KVS 580 Model - M20 42 coupling x 30 Lifting KVS Model Eyebolt 42 REVISION coupling -4 HISTORY inch_art.nr.158348 Steel, Default Mild 24 16 I-1092-117 Deck, Vent Pipe Glassfiber 1 19 DIN I-1092-119 580 - M30 15 x 45 REV Lifting KVS DESCRIPTION Model Eyebolt 42 coupling -4 inch_art.nr.158348 DATE Steel, Mild APPROVED 84 28 ISO I-1092-118 4017 - M12 x 55 00 Hexagon Flange Issued head for screws control 24.02.2010 Stainless S355J2G3Steel, 17 KVS Model 42 coupling KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr.158348 440C Default 16 83 I-1092-117 DIN 315 - M12 Vent Wing Pipe Nut Glassfiber Steel, Mild 1 I-1092-112 DIN 580 - M30 15 x 45 Lid Lifting Eyebolt Steel, Glassfiber Mild 84 11 ISO I-1092-100 4017 - M12 x 55 Hexagon head screws Stainless Steel, REV. ITEM QTY PART NUMBER DESCRIPTION 440CMATERIAL MASS 83 ISO DIN 4017 315 - - M12 M16 61 x 45 Hexagon Wing 4 Nut head Parts screws List Stainless Steel, Mild Steel, I-1092-112 Lid 440C Glassfiber This 21 11 drawing I-1092-120 I-1092-100 is our property. 3 Gasket S355J2G3 REV. ITEM QTY 21 DN 4 inch flange_welding 2 Neck Brødene Dalh-DN 4 inch flange_welding Neck Glassfiber It can't DIN 580 be - reproduced PART NUMBER DESCRIPTION N-5561 MATERIAL Bokn MASS M20 x 30 Lifting Eyebolt Parts List Telephone Steel, Mild : +47 52752222 or 24 communicated Deck, without Telefax : +47 52752220 This 19 I-1092-119 KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr.158348 28 our drawing I-1092-118 written is agreement. our property. Flange S355J2G3 17 It can't KVS Model be reproduced N-5561 Bokn 42 coupling KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr.158348 Default WEIGHT : 16 I-1092-117 MATERIAL : Telephone : +47 52752222 or communicated without Vent DRAWING Pipe TITLE : Telefax Glassfiber : +47 52752220 N/A 1 our DIN written 580 - agreement. M30 15 x 45 Lifting Eyebolt Steel, Mild 84 ISO 4017 - M12 x 55 Hexagon head screws General Assembly Stainless Steel, DRAWN BY : DATE : WEIGHT 440C SORIN : V. 83 BODAN DIN 315 - M12 MATERIAL 24.02.2010 : Wing DRAWING Nut TITLE : 10007 Bokn Plast Steel, Ensilasje Mild Tank N/A I-1092-112 CHECKED BY : Lid Glassfiber 11 I-1092-100 DATE : General Assembly DRAWN BY : DATE : DRAWING NUMBER : I-1092-300 REV. ITEM QTY PART NUMBER DESCRIPTION MATERIAL MASS SORIN V. BODAN 24.02.2010 10007 Bokn Plast Ensilasje Tank APPROVED BY : DATE : Parts List CHECKED BY : DATE : FILE NAME : This drawing is our property. I-1092-300 DRAWING NUMBER : I-1092-300 CUSTOMER : It can't be reproduced SCALE : SHEET SIZE : N-5561 SHEET Bokn NO. : APPROVED BY Telephone : +47 52752222 or : communicated DATE without : FILE NAME 1:20 : A1 I-1092-300 Telefax : +47 52752220 1 our written agreement. CUSTOMER : SCALE : SHEET SIZE : SHEET NO. : WEIGHT : MATERIAL : DRAWING 1:20 TITLE : A1 1 N/A General Assembly DRAWN BY : DATE : SORIN V. BODAN 24.02.2010 10007 Bokn Plast Ensilasje Tank CHECKED BY : DATE : DRAWING NUMBER : I-1092-300 APPROVED BY : DATE : FILE NAME : I-1092-300 CUSTOMER : SCALE : SHEET SIZE : SHEET NO. : 1:20 A1 1 550 550 550 SheetNo SheetNo REV. : SheetNo 00 REV. : 00 REV. : 00 Generelt om rensefisk praktisk tilnærming å fortsette å forholde seg til geografiske områder. Hvis man da også har god oversikt over mengden fisk, kan man likevel forvalte fisken uten å ta hensyn til genetiske bestander. Det er likevel andre ting ved bestandsstruktur som kan være viktig å ta hensyn til. Dersom en gruppe fisk har levd som en liten bestand over lang tid i et lite geografisk område, er det godt mulig å tenke seg at disse har utviklet tilpasninger til sitt miljø gjennom evolusjon. Det kan for eksempel være å kunne gyte ved en svakt høyere temperatur enn nabobestanden. Andre trekk hvor man finner lokale tilpasninger er kjønnsmodning, vekst, toleranse for salinitet, pigmentering (i forhold til ulike habitater) og vandringsmønster. Mange av disse egenskapene er da også styrt av mange gener og er mer flytende i uttrykk enn det man ofte tenker på som gode eller dårlige egenskaper. Resultatet av dette er at når man har en stort spekter av bestander med litt forskjellige tilpasninger, vil gruppen av bestander være bedre rustet til å møte endringer i miljøet. Det er vist studier på laks hvor et bredt spekter av vekstrate og livshistorie økte produksjonen over tid og fungerte som en buffer mot svingninger i rekruttering. På denne måten var det store fordeler ved å ta hensyn til lokale bestander med tanke på en høy stabil rekruttering i gruppen av bestander. Hva vet vi om bestandsstruktur hos leppefisk? Det er viktig å merke seg at leppefisk ikke er en ensartet gruppe fisk med bare én livshistoriestrategi. I Norge opptrer seks forskjellige arter leppefisk med ulik biologi. Noe av denne biologien er svært sentral i forhold til mekanismer som kan skape genetiske atskilte bestander. De fleste av de norske artene, med unntak av bergnebb, legger egg i redelignende strukturer på bunnen. Egg som legges på denne måten vil være veldig skjermet mot strømmer i vannet og vil ha mindre sjanse for å bli vasket bort enn egg som slippes fritt i vannmassene. Dette er samme strategi som mange fisk tilknyttet tropiske korallrev har, arter som i de siste årene er påvist å ha en svært høy grad av selvrekruttering. Likevel er fastsittende egg ingen garanti for selvrekruttering. Bergnebb på sin side kan være en art med større geografiske bestander siden eggene flyter fritt i vannmassene og dermed har et større potensial for spredning. Likevel trenger ikke dette å være tilfelle. Forskning på andre arter har vist at pelagiske egg ikke nødvendigvis fører til en tilfeldig spredning over store bestander. Eggenes oppdrift kan være tilpasset strømforhold og bunntopografi på de spesifikke gyteplassene. På denne måten kan egg fra ulike bestander ikke spres så mye som den pelagiske perioden skulle tilsi. Torsk er en art som har alle forutsetningene for å ha en storskala bestandsstruktur; stort potensial for spredning av egg og stort potensial for vandring. Likevel ser man mange steder at torsk har en bestandsstruktur bestående av små lokale bestander. Dette skyldes blant annet at gytestedene er valgt slik at egg og larver holdes i samme fjord istedenfor å drive vekk og blandes med andre bestander. Så hva med bevegelse hos voksne individer? Kan det være at voksne leppefisk beveger seg fritt opp og ned langs kysten vår? Vi har ikke mange studier av bevegelse hos leppefisk i Norge å støtte oss til, men noen. I 1997 ble det merket flere forskjellige arter av leppefisk på et isolert skjær utenfor Arendal på Sørlandet. Fisken ble fanget i ruser, merket med et plastmerke i ryggen og sluppet tilbake på samme sted. Dette forsøket pågikk over en Kundene våre sier: 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 H H H H 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 C H C H Godt fornøyd Rask og effektiv Høy finish Stabil og praktisk G G Fjon bruk er svært godt fornøyd Rask og effektiv montasje og Finish på oppdrettskarene er viktig Ensilasje løsningene som vi har tatt bruk C G G med Godt Fjon bruk er svært godt fornøyd leveransen fornøyd Rask og effektiv montasje og Finish på oppdrettskarene er viktig Ensilasje løsningene som vi har tatt i bruk av oppdrettskar og dokumentert og styrke effektiv på oppdrettskar med Høy tanke finish på fremtidig vedlikehold. i Stabil Rogaland, er og svært stabile, praktiske og med leveransen av oppdrettskar og G vacuumluftere Fjon bruk er fra svært Bokn Plast godt AS. fornøyd Spesielt vacuumluftere fra Bokn Plast AS. Spesielt med legger leveransen vi vekt på dokumentasjonen av oppdrettskar Fsom og legger vi vekt på dokumentasjonen Fsom vacuumluftere trygger leveransen, fra Bokn samt Plast den AS. Spesielt hurtige trygger leveransen, samt den hurtige legger monteringstiden vi vekt på dokumentasjonen og samarbeidsviljen F som monteringstiden og samarbeidsviljen trygger som vist leveransen, gjennom prosjekttiden. samt hurtige som vist gjennom prosjekttiden. E monteringstiden og samarbeidsviljen Gerhard Alsaker E Gerhard Alsaker som vist gjennom Alsaker prosjekttiden. Fjordbruk Alsaker Fjordbruk E Gerhard Alsaker D Alsaker Fjordbruk D dokumentert styrke på oppdrettskar er Rask viktig og effektiv for oss montasje Sævareid. og Bokn er viktig for oss i Sævareid. Bokn dokumentert Plast gjennomførte styrke prosjektet på oppdrettskar på en Plast gjennomførte A prosjektet på en er betryggende viktig for Aog oss god i Sævareid. måte. Bokn betryggende god måte. Plast gjennomførte Jan prosjektet Magnus Markhus på en Jan Magnus Markhus A betryggende Sævareid og god måte. Fiskeanlegg Sævareid Fiskeanlegg Jan Magnus Markhus Sævareid Fiskeanlegg A B A med tanke på fremtidig vedlikehold. Dette Finish er på en oppdrettskarene av grunnene til at er vi viktig valgte Dette er en av grunnene til at vi valgte B-B ( 1 : 30 ) med Bokn tanke Plast som på fremtidig leverandør vedlikehold. av kar til B-B ( 1 : 30 ) Bokn Plast som B leverandør av kar til Dette Grieg Seafood er en av B Trosnavåg. grunnene til at vi valgte Grieg Seafood Trosnavåg. B-B ( 1 : 30 ) Bokn Plast som leverandør av Atle kar Jøssang til Atle Jøssang B Grieg Seafood Trosnavåg. Grieg Seafood Grieg Seafood Atle Jøssang Grieg Seafood B i Rogaland, er svært stabile, praktiske og komplette. Ensilasje løsningene Vi anbefaler som gjerne G vi har Bokn tatt i Plast bruk komplette. Vi anbefaler gjerne Bokn Plast i som Rogaland, produsent er svært og leverandør. stabile, praktiske F og som produsent og leverandør. F komplette. Vi anbefaler gjerne Truls Bokn Opsøen Plast Truls Opsøen som produsent og leverandør. Marine F Harvest Marine Harvest Truls Opsøen E E Marine Harvest E A-A ( 1 : 30 ) A-A ( 1 : 30 ) D D reklamebyrå reklamebyrå Oppdrettskar Oppdrettskar Oppdrettskar Høy finish, dokumentert styrke, Høy finish, dokumentert styrke, miljøvennlig, kort montering. miljøvennlig, kort montering. Høy finish, dokumentert styrke, miljøvennlig, kort montering. D C C C B B B A Area to be covered with Area anti to be slip covered material. with anti slip material. Area to be covered with anti slip material. A 12 11 10 9 8 12 11 10 9 8 A 12 11 10 9 8 A www.boknplast.no js@bokn-plast.no www.boknplast.no - js@bokn-plast.no www.boknplast.no - js@bokn-plast.no C ( 1 : 10 ) C ( 1 : 10 ) C ( 1 : 10 ) 7 Ø114,3 Ø114,3 Ø114,3 6 B 5 4 D Ensilasje Ensilasje løsninger C- løsninger Alle størrelser, Ckundetilpasset. Alle størrelser, Ensilasje - løsninger C Alle størrelser, kundetilpasset. 7 6 5 4 3 2 1 Produsent/leverandør av: A Produsent/leverandør av: Vaccumluftere 7 6 Slambehandlingsanlegg 5 4 3 Pumpekummer 2 1 Ståltanker Produsent/leverandør - Vaccumluftere - Slambehandlingsanlegg av: - Pumpekummer - Ståltanker Spesial tilpassende tanker Tanker for alle type væske- PE- tanker - Vaccumluftere Spesial tilpassende - Slambehandlingsanlegg tanker - Tanker for alle - type Pumpekummer væske- PE- tanker - Ståltanker - Spesial tilpassende tanker - Tanker for alle type væske- PE- tanker A-A ( 1 : 30 ) 4 81 1 10 Rubber Default 4 81 1 10 Rubber Default 12 Ensilasje Tank Composite Structure 12 Ensilasje Tank Composite Structure 4 81 1 10 Rubber Default 12 Ensilasje Tank Composite Structure 3 2 1 B B B A A norsk fiskeoppdrett #6a.2011 9

Generelt om rensefisk periode på tre måneder og i løpet av denne perioden hadde rusene tilnærmet fast plassering. Resultatet fra dette forsøket var at merket fisk i all hovedsak ble gjenfanget i samme ruse som der de var merket. Dette til tross for at avstanden mellom rusene i gjennomsnitt ikke var mer enn 35 meter. De øvrige ble nesten utelukkende fanget i naborusene. Man kunne tenkte seg at fisken på et slikt isolert skjær ville være mer stasjonær enn fisk i et litt mer åpent habitat. Likevel svømte de merkede fiskene ikke engang rundt til den andre siden av skjæret. I en annen studie i 2010 ble fisk merket med et silikonfargestoff i buken. Fiskene ble merket både ved et skjær utenfor Langesund i Telemark og i et område ved fastlandet like innenfor. I denne studien var det ingen merkede fisk som krysset den 450 meter lange avstanden mellom disse to områdene. I en annen studie på Vestlandet ble merkede leppefisk fanget i de samme rusene flere år på rad. Disse studiene gir sterke indikasjoner på at de ulike leppefiskartene er svært stedbundne som voksne. Dette er også støttet av tidligere studier hvor det er funnet at leppefisk ofte hevder revir og har en svært territoriell atferd. Selv om vi har få studier som undersøker bestandsstruktur hos leppefisk i detalj tyder bevegelse, både på tidlige livsstadier og hos voksne, på at leppefisk har en finskala bestandsstruktur. Nylig har også det genetiske mønsteret hos bergnebb og grønngylte blitt studert på en litt større skala. Disse viste tydelige genetiske forskjeller mellom gruppene av fisk som var samlet inn. Dette gjaldt da for bergnebb fra Sørlandet og Vestlandet og for grønngylte fra Egersund, Kristiansand, Oslo og Gullmarsfjorden i Sverige. Grønngylte-studiet peker også mot at grønngylte fra Norskekysten er så genetisk ulik grønngylte fra resten av Europa, at den muligens må defineres som en egen underart. I så måte viser det at grønngylte tilpasser seg nye leveområder relativt hurtig, og at det kan være særskilt viktig å bevare den norske grønngylten slik den er nå. Framtidige genetiske studier vil kunne si noe mer om dette gjelder de andre leppefiskartene også. Hva vil skje med leppefiskbestandene? Uttaket av leppefisk har økt dramatisk de siste årene. Om dette er dramatisk for leppefiskbestandene vil være avhengig av mange aspekter. Det mest åpenbare er hvor mye leppefisk som tas ut i forhold til hvor mye som finnes i de lokale bestandene. Likevel er også forholdet mellom bestandsstruktur og den geografiske fordelingen av fiske svært viktig. Dersom leppefisk opptrer i mange små bestander kan det være fare for at noen av disse lokale bestandene blir utryddet dersom ikke fiskeriet tar hensyn til dette. Disse lokale bestandene kan ha lokale tilpasninger til sitt miljø og ha varierende utgangspunkt for eksempel for å møte utfordringer som klimaendringer. En annen utfordring er unaturlig migrasjon av individer som en følge av flytting av leppefisk. Dersom en leppefisk rømmer fra et anlegg, vil den komme ut i en bestand som den mest sannsynlig ikke stammer fra. De lokale bestandene av leppefisk vil derfor få innblandet leppefisk fra en helt annen bestand, og som derfor er genetisk forskjellig. Hvis et stort nok antall av rømt fisk gyter med lokalbestanden, vil eventuelle lokale tilpasninger hos denne bestanden kunne bli utvasket. Det kan være uavhengig av om den er transportert langt eller kort, siden forskjellige bestander kan være atskilt av korte geografiske avstander. Dette kan også være uavhengig av om den er fisket på stedet og avlet gjennom oppdrett. Uansett vil rømming av fisk føre til at de naturlige bestandene rundt et anlegg mottar individer og at den genetiske variasjonen endres. Med tanke på økningen i bruk av vill leppefisk som lusespiser, så er det helt nødvendig å få på plass kunnskap om bestandsstruktur hos de ulike artene, samt å få gode estimater på bestandsstørrelser. Ved en kombinasjon av genetiske studier og omfattende merking gjenfangst-studier av leppefisk i de områdene hvor fiskeriet er stort, kombinert med genetiske studier vil vi få kunnskap som kan brukes til å opprettholde et bærekraftig og langsiktig leppefisk-fiskeri som også tar hensyn til bestandsstruktur. Lokale tilpasninger vil også kunne studeres ved genetiske verktøy, slik at vi kan anslå effekten av flytting av fisk og om nedfisking av enkelte bestander vil føre til tap av viktige genetiske tilpasninger. Når dette er kartlagt ligger forholdene til rette for å avgjøre om leppefisk kan være en bærekraftig og langsiktig løsning på luseproblematikken. Referanser: Conover, D. O., Clarke, L. M., Munch, S. B. og Wagner, G. N. 2006. Spatial and temporal scales of adaptive divergence in marine fishes and the implications for conservation. Journal of fish biology 69: 21-47. Greene, C M., Hall, J. E., Guilbault, K. R. og Quinn, T. P. (2010) Improved viability of populations with diverse life-history portfolios. Biology letters 6 (3): 382-386. Uglem, I, Galloway, T. F, Rosenqvist, G. og Folstad, I. (2001): Male dimorphism, sperm traits and immunology in the corkwing wrasse (Symphodus melops L.). Behavioral ecology and sociobiology 50(6): 511-518. Uglem, I og Rosenqvist (2002): Nest building and mating in relation to male size in corkwing wrasse, Symphodus melops. Environmental biology of fishes 63(1): 17-25. Sayer, M. D. J. (1999) Duration of refuge residence by goldsinny, Ctenolabrus rupestris. Journal of the marine biological association of the United Kingdom 79(3): 571-572. B E R N O U L L I A Z U D A u t o m a t i s k F i l t e r 5-2 0 0 0 M i c r o n w w w. t e k n o r. n o - n o r w a y @ t e k n o r. n o - T l f 7 4 1 6 7 3 9 0 10 norsk fiskeoppdrett #6a.2011