5. JANUAR 2016 Mors friluftsliv - nyttig og naturleg Friluftslivsseminar Sogndal 5. januar 2016 Inger Marie Vingdal, HIOA
Livslangt liv i natur Kvinne født 1927 Gardbrukar og budeie til1994 Enke, pensjonist og framleis «utearbeidande» Det er ei ekstra glede i å gjera noko nyttig. Det er hobbyen min. Arbeid er den beste medisin, og utearbeid er best.
Var mors naturliv på stølen friluftsliv?
Naturliv og friluftsliv Ibsen (1859): Friluftsliv og støl. Bondesonen stikk av til fjells Nansens (1922): Det enkle naturliv (i fritid) Godal (1989): Naturlivet er landsbygdas friluftslivstradisjon Breivik (1978): Landsbygdas friluftsliv, ein fer ikkje ærendslaus i naturen (attåtnæring for at det skal vera friluftsliv) Faarlund (1974): Overskotsliv i natur Offentleg friluftslivsdefinisjon: «Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritid med sikte på miljøforandring og naturopplevelse». (Uendra frå 1973, sjølv om målet er friluftsliv for alle)
Stølsliv Utan støl, ingen gard (heilt frå yngre steinalder) og det stølen er for landbruket, er budeia for stølen (Daugstad 2006) Kvinnestyrte stølar, ofte som «landsbyar» i fjellet Lite fritid, men friare tid Tida skulle nyttast, arbeid ga «livet meining Særleg kvinnene skulle helst gjera noko heile tida Menn arbeidde meir prosjekt, kunne kvile når prosjektet var ferdig (Christensen 2015)
Støl og hytte Sel (stølshus) som inspirasjon til hytter Flest mogeleg få tilgang til hytte som utgangspunkt for friluftsliv (St.meld. Nr. 40 (1986-1987). Om friluftsliv) Stølar og fjellgardar modell for turistforeningshytter Støl og hytte er sekundærbustad Skaffe mat og ga avveksling frå kvardagen Eit friare liv Hyttefolk (byfolk) med fritid og stølsdrivarars arbeid
Syn på natur og friluftsliv Romantisk og estetiserande syn på natur Det nyttige og jordnære synet på natur (bonden) Bonden gikk når han eller ho hadde ærend Skulle gjera noko, skulle koma fram Å gå tur for turen eigen skuld og for å nyte skjønnheit er ikkje spesielt norsk, importert frå England og Tyskland (Christensen 2015)
Bourdieu og friluftsliv Pierre Bourdieu (1930 2002) fransk samfunnskritisk sosiolog Klasseteori (sosiale rom) Borgarskapet dominerar, middelklassen kopierar, arbeiderklassen tek avstand (borgarleg smak arbeiderklassens smak) Friluftsliv som sosialt felt (også hierarki, kven har mest friluftslivskapital?) Danning for borgarskapet Danning og nytte for arbeiderklasse med fritid (by) Maskulint identitetsprosjekt Friluftslivets tause spelereglar (doxa), vil forsvare sin kapital Naturalisering («slik er det»). Symbolsk makt Maskulin dominans Nedvurdere felt der kvinner er i overtal Habitus (den sosiale arven, kva friluftlivserfaring/kapital har vi med oss?)
Metode Vi gikk på gamle kjente stølsstigar, stoppa og prata om stølsliv «Go along». Med informanten i relevant kontekst. (Kusenbach 2003, 2012) Tok opp samtalene på mobiltelefon Oppfylgjingssamtaler ute, inne Mange lydfiler Semistrukturert livsverdsintervju «Insider outsider»
Mors opphald og fysisk aktivitet i natur på stølen Lokking Vekk frå stølen om morgonen «Gå etter kyrne» Få dei heim til kveldsmjølkinga «Gå med kyrne» Flytte til stølen Flytte heim frå stølen Andre nyttige syslar Sitte ute Med bundingen (strikketøy) Sjå etter kyr og barn
Lokking ( ca ein time kvar dag) Ja, me såg etter NN, at ho fekk gå fyrst. Det var tradisjon det på X at, ja og på andre stølar med trur eg, at det gjerne var av dei eldste budeiene som styrde lokkinga. Så venta dei andre til dei var komne i vegen. Men du veit det var artig å lokke, når eg lærde det. Då kosa me oss fælt når me gikk tilbake. Då var det ofte me var innom hjå kvarandre og drakk kaffe slik som me var.
Gå etter kyrne ( ca 2 timar dagleg i 2-3 veker) Å ja, å ja då, me vart spreke. Det vart me. Og så var det så triveleg det at me kunne som regel kunna gå i fylgje ho N og eg, fordi kyrne våre var i fylgje. Så då var det ei til å lokke, og ei til å jaga på. Og det var mykje lettare, for dei stakk av vegen både her og der for å finne sopp. Å det var artig før me såg etter blomar, særleg når me gikk i Djupedalen. Nei, særleg ved Holmane der likte me oss ikkje, for at det var nokon dysso (våte myrhol) i mellom tette bjørkehaugar, og så var det ikkje alltid kyrne ville gå oppå der då (gå på haugane fordi bjørkeskogen var så tett). Så det hende nok det at me berre, me kunne ikkje jaga dei, me laut liksom la kyrne bestemme sjølv, før dei viste kvar det gikk an å gå over, så då var det ein lettelse når vi kom fram i frå dei haugane. Det tok ofte så lang tid med når me var der. Hugsa no ein gong me var borte i tre timar.
Gå med kyrne og andre nyttige syslar Flytte til og frå stølen, gå med kyrne 2 mil Kyrne var så trege, brukte lang tid. Hadde med bunding så eg ikkje skulle bli så irritert på kyrne Bærplukking vart det ikkje så mykje av når de var småe, trur eg, ikkje molteplukking i alle fall. Det skulle vera i mellom fjøsstella, så kunne ikkje gå så langt, annleis no når ein kan kjøre det meste av vegen når ein skal på tur.
Med sikte på miljøforandring og naturoppleving? Med sikte på: NEI Stølslivet var nødvendig for at kyrne skulle få nok beite Miljøforandring: JA Miljøforandring, ja det vil eg no seie at det vart for oss alle, noko nytt liksom det å koma på stølen. Naturoppleving: JA Naturoppleving, å ja, det var det absolutt, det var liksom så snøgt ut på stølen
I fritid? Fritid, ikkje så mykje av det veit du. Friare tid? - Ja då, før når mø hadde fått sendt i vegen krøttera veit du, og gjort det som måtte gjerast med fjøsstellet, så var det på ein måte fri sjølv det var både matlaging og.. Men det var ikkje slik å gå etter klokka som det kunne vera heime.
Mor om friluftsliv: Trur det må vera eit nyare utrykk, som har kome meir etter at det vart mykje bilar og slike ting. I: Dreiv du friluftsliv synest du når du var på stølen? M: Ja, det var no helst nokon nyttige syslar kanskje, gikk bort igjennom, fann brisk for å pynte med, plukka myrull og såg etter om det begynte å bli moden blåbær og slike ting. Me kjerringane gikk no ikkje turar anna enn viss det var etter bær og krøtter og slike ting.
Den norske friluftslivstradisjonen? Budeienes naturliv? Sjølvstendige kvinner som tok vare på krøtter, barn, seg sjølve og kvarandre og natur i naturen. Lang tur med tung sekk? Individualisten, inspirert av den einsame jegeren? Det verdige slitet? Fritidssyssel eller arbeid?
Kva er viktig friluftslivskapital? Og kva betyr det: For oppfatning av kva som er friluftsliv? For utdanning i friluftsliv? For tilrettelegging for friluftsliv? Friluftsliv for alle? Då er friluftsliv er meir enn «opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritid med sikte på miljøforandring og naturopplevelse». Å ha ærend i naturen er viktig for framtidas friluftsliv