Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)



Like dokumenter
Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering

Nasjonal standardiseringsstrategi - Disposisjon

Har vi en framtidsrettet nasjonal strategi for standardisering? JAN A OKSUM, STYRELEDER I STANDARD NORGE

Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de brukt

Deres ref Vår ref Dato

14/ Standarder er viktige for å sikre at produkter og produksjonsprosesser og tjenester

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Klimasporingsprosjektet

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge

Politisk samarbeid i Innlandet

Deres ref Vår ref Dato

Trine Tveter adm. direktør

1 Formål Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering.

Statsbudsjettet 2019 Tilskuddsbrev

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

standardiseringsprosjekter

Orientering om plattform for alternativer til dyreforsøk

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Om Standard Norge og standardiseringsarbeid

Norsk Elektroteknisk Komite

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner

Handlingsplan

Mars Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD

Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen. Om NS 9415 og ny HMSstandard

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram

Norsk Elektroteknisk Komite

KS INNKJØPSFORUM (KSI) HANDLINGSPLAN

TEKMAR 2006 Internasjonal standardisering

Muligheter for regelverkspåvirkning i EU gjennom standardiseringsarbeidet i CEN/CENELEC

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Strategiplan. Den foretrukne maritime administrasjonen

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Dokumentasjon av byggevarer - Harmoniserte standarder og CE-merking - Hva er det?

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012

Strategisk retning Det nye landskapet

EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Frode Rosland Leder av Fagstyret

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Strategisk plan

1 Kunnskapsdepartementet

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

CEN/TS «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

Digitaliseringsstrategi

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

Kiwa. Din leverandør av testing, inspeksjon og sertifisering

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Kunnskapsparken Helgeland

Strategi Vedtatt

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)?

Frekvenstabell for spørsmål 1

Energiloven og Energieffektivisering

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

strategi for PDMT

LØNNSPOLITISK PLAN

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Standard hva er nå det?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Institusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy. Gardermoen Yngve Foss

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen mai 2015

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Høringsuttalelse forskrift om obligatoriske IT-standarder

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Regionale forskningsfond Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Høringssvar-Strategisk plan Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan for Høgskolen i Narvik.

Tjenesteyting som næringsutvikling

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Norges Orienteringsforbund

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

En fremtidsrettet næringspolitikk

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Standardisere fiskeri og havbruk for å øke nytten av bedre fiskevelferd ERIK WINTHER DIREKTØR FORRETNINGS- OG MARKEDSUTVIKLING

Norges Orienteringsforbund

Bioenergiregion Hadeland Norges største satsning på bionergi. Hvordan kan dette komme industrien på Innlandet til del?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?


NORSK DESIGNRÅDS STRATEGIPLAN

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Strategisk plan. Perioden

Strategier StrategieR

SAMLING HOS FYLKESMANNEN LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Standard Morgen Februar 2018

Industristrategi for Nordland

Transkript:

Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land. Standardisering blir sett på som et strategisk virkemiddel for å stimulere til næringsutvikling, for å gjennomføre myndighetenes politikk, for å ivareta forbruker- og arbeidstakerinteresser, og for å sørge for teknologispredning i forlengelsen av satsingen på økt forskning og innovasjon. Standardisering kan også spille en viktig rolle i et globalt perspektiv i forhold til samfunnsansvar, samfunnssikkerhet, miljø og klima. Nærings- og handelsdepartementet har på denne bakgrunn gitt Standard Norge i oppdrag å utarbeide en nasjonal standardiseringsstrategi. Hensikten med arbeidet er å sikre et vesentlig løft i forståelse og bruk av standarder og standardisering til beste for næringsliv, myndigheter og samfunnet for øvrig. Siden standardiseringen i stor grad foregår på det internasjonale planet, er de internasjonale standardiseringsorganisasjonene (ISO, IEC, ITU, CEN, CENELEC og ETSI) blitt de viktigste arenaene for arbeidet. En forsterket og målrettet norsk deltakelse ut fra våre prioriteringer er avgjørende for mulighetene til å påvirke resultatet. Store industriland som for eksempel USA har flere nasjonale og private standardiseringsinstitusjoner som aktivt posisjonerer seg for å ivareta medlemsinteresser og hindre konkurranse utenfra. Med sterk støtte fra USAs myndigheter og industri er disse også betydelige aktører for å få amerikanske standarder brukt globalt. EU bruker tilsvarende ressurser på å utvikle direktiver og tilhørende harmoniserte standarder for å ivareta grunnleggende krav til sikkerhet, og tilrettelegge for utvikling av eget næringsliv. EU arbeider også aktivt for å fremme den europeiske reguleringsmodellen med bruk av standarder globalt. I Norge er det få som ser på standardisering som et strategisk virkemiddel for å ivareta nasjonale interesser og utvikle nasjonale konkurransefortrinn. Norge har derfor liten innflytelse i disse strategiske prosessene, og det er fare for at våre nasjonale interesser ikke blir ivaretatt godt nok. En vesentlig årsak er mangel på

medarbeidere som har spisskompetanse på utvikling og bruk av standarder nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor nødvendig å ta et krafttak for å sikre norsk innflytelse på lang sikt. Visjon Standardiseringsvirksomheten i Norge skal ha følgende visjon: Privat og offentlig sektor har aktivt tatt i bruk standardisering og standarder som virkemiddel for utvikling av Norges konkurransekraft, bærekraftig utvikling og økt verdiskaping i et tryggere samfunn. Skal denne visjonen være mulig å nå, må standardiseringen: benyttes strategisk av norsk industri for å oppnå konkurransekraft og stimulere til samarbeid, formidle beste praksis, oppnå adgang til nye markeder og fremme innovasjon benyttes effektivt for å nå mål om tjenesteleveranser, regulerings- og tilsynsformål og samfunnsmål knyttet til sikkerhet, miljø og bærekraftig utvikling støttes av en koordinert og effektiv infrastruktur som er tilpasset interessentenes behov. Dette dokumentet er en forkortet versjon av et mer omfattende strategidokument som inneholder bakgrunnsmateriale og utdyping av bakenforliggende forhold for visjon, mål og de tiltak som er nødvendige for å gjennomføre strategien. Dokumentet retter seg mot alle relevante aktører innenfor privat og offentlig sektor, som derved kan bygge på den nasjonale strategien når de utarbeider egne planer for standardisering og bruk av standarder. Hovedutfordringer Det er i Norge svært få private og offentlige virksomheter som har satt utvikling og bruk av standarder inn i et politisk eller strategisk perspektiv. For mange brukergrupper oppfatter standarder som vanskelig tilgjengelig. 3

Strategien må derfor: Sikre tilgang på medarbeidere som har spisskompetanse på utvikling og bruk av standarder og standardisering. Tilrettelegge og informere slik at brukergrupper som i dag oppfatter standarder som vanskelig tilgjengelige, kan få kompetanse og utnytte standarder i sitt arbeid. Imøtekomme behovet fra nye brukergrupper for standarder på nye områder i pakt med den teknologiske og generelle utviklingen i samfunnet. Tydeliggjøre forholdet mellom offentlig regulering og standardisering. Øke deltakelsen i standardisering, særlig fra små og mellomstore bedrifter. Sikre at standardiseringen i større grad integreres i innovasjonsprosessene. Forbedre samarbeidet mellom den formelle og uformelle standardiseringen. Gjøre standardiseringsorganisasjonene mer proaktive gjennom åpne, effektive og inkluderende prosesser. Legge grunnlag for nødvendige faglige og finansielle ressurser til standardiseringsarbeidet. Hovedmål Standardisering er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å oppfylle bestemte mål. På denne bakgrunn har den nasjonale strategien følgende hovedmål med tilhørende delmål: Hovedmål 1: Offentlig og privat sektor utvider bruken av standarder for å øke nasjonal verdiskaping, styrke konkurransekraften, sikre bærekraftig forbruk og oppnå gode løsninger for helse, miljø og sikkerhet. 4 1. Standardiseringsarbeidet bidrar gjennom bruker- og behovsstyring til økt effektivisering, kvalitetsheving og økt sikkerhet.

2. Partene i arbeidslivet utvikler egne strategier og prioriteringer for nasjonalt og internasjonalt arbeid med standarder. 3. Departementene innarbeider standardisering som et strategisk virkemiddel i egne strategiske planer. 4. Forbrukerorganisasjonene påvirker utformingen av politikk, myndighetsutøvelse og næringsliv til å bruke standardisering for å sikre forbrukerinteresser. Hovedmål 2: Kunnskap og kompetanse om standardisering og standarders betydning og bruk styrkes. 1. Kompetanseutvikling gjennom utdanning og kurs i standardisering og bruk av standarder prioriteres. 2. Standardiseringsorganisasjonene har nødvendig kompetanse for å drive standardiseringsarbeidet for næringslivet og offentlig sektor på en kostnadseffektiv måte. Hovedmål 3: Nasjonale interesser og innflytelse i internasjonal sammenheng sikres gjennom aktiv deltakelse i internasjonalt standardiseringsarbeid på prioriterte områder. 1. Partene i arbeidslivet initierer og prioriterer standardisering høyere og aktivt styrker deltakelsen og innsatsen i det nasjonale og internasjonale standardiseringsarbeidet på prioriterte områder. 2. Myndighetene deltar i standardiseringsarbeid på sine respektive ansvarsområder og tar i bruk de standardene som utarbeides. 3. FoU-miljøene deltar i standardiseringsarbeid som faglig ekspertise for å ivareta norske interesser, og kompetansemiljøer stimuleres til å delta i internasjonalt og nasjonalt standardiseringsarbeid. 4. Norge tar ledende posisjoner på utvalgte standardiseringsområder. 5

Hovedmål 4: Standardisering fremmer forskning og innovasjon og bidrar til at forskningsresultater og innovasjoner tas i bruk for næringsutvikling og økt samfunnsnytte. 1. FoU-miljøer utnytter i økende grad standardisering og standarder som bidrag til teknologiutvikling, innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater og innovasjoner. 2. Teknologiutviklingen tar i betraktning eksisterende og nye behov for standarder for FoU. 3. Gjennom å bygge videre på norske erfaringer på områder der Norge har en ledende rolle, bidrar FoU til å overføre kunnskap og utnytte standardisering på en systematisk måte for innovasjon og utvikling av nye konkurransedyktige vekstområder. Hovedmål 5: Standardisering og standarder utvikles som bidrag til regelverksutvikling og tilsynsvirksomhet. 1. Standarder brukes for å få et enklere regelverk. 2. Myndighetene bruker standardisering og standarder som et alternativ eller supplement til lovregulering for å ivareta samfunnets interesser. 3. Harmoniserte standarder brukes av myndighetene som grunnlag for kravspesifikasjoner i forvaltningsarbeid, regelverksutvikling og tilsyn. 4. Standardiseringsorganisasjonene utarbeider standarder som påvirker samfunnet i forbrukervennlig retning. Hovedmål 6: Standardiseringens ressurser anvendes i henhold til de prioriteringer som næringslivet, myndigheter og andre interesseparter gjør. 6

1. Standard Norge, Norsk Elektroteknisk Komite og Post- og teletilsynet er de foretrukne organisasjonene for standardisering i Norge. 2. Regjeringen iverksetter en analyse for kartlegging av økonomisk gevinst for Norge ved aktiv bruk av standarder i næringsliv og offentlig forvaltning. 3. Standardiseringsarbeidet sikres tilstrekkelige ressurser til å påvirke internasjonal standardisering på viktige beslutningsnivåer for å utvikle og vedlikeholde standarder. 4. Standardiseringsorganisasjonene er organisert og finansiert slik at mindre bedrifter og organisasjoner lettere kan delta i arbeidet. 5. Informasjonsformidlingen til de nasjonale interessentene styrkes, og det utvikles materiell og elektroniske løsninger som letter bruken av standarder. 6. Standardiseringsorganisasjonene har samlet sett en mest mulig effektiv drift, og vurderer kontinuerlig tiltak som kan styrke standardiseringens rolle som samfunnsnyttig virkemiddel, herunder reorganisering og samling i én strategisk enhet. Strategiske virkemidler For å nå målene er følgende strategiske virkemidler aktuelle: 1. Kompetanseutvikling for å gi interessentene og deltakerne tilstrekkelig kunnskap om standardisering. 2. Bruk av eksisterende kompetansemiljøer. 3. Informasjon, kommunikasjon og tilgjengelighet. 4. Samarbeid og relasjoner som viktige elementer i standardiseringsarbeidet. 5. Veiledning og rådgivning om bruk av standarder. 6. Valg av innsatsområder. 7. Finansiering og ressurser. Bruken av disse virkemidlene beskrives i forslagene til de tiltak som er foreslått, og som finnes i hoveddokumentet. 3 7

Standard Norge Strandveien 18 Postboks 242 1326 Lysaker telefon 67 83 86 00 telefaks 67 83 86 01 www.standard.no info@standard.no P-646 Februar 2008