Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon Norge Team Tor Borgar Hansen (prosjektleder), Bjørn Brastad og Veronika Geschwandtnerova Om Oxford Research Oxford Research dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Sammendrag Det gjennomgående bildet for førundersøkelsen for 2014 er at prosjektene Oxford Research har noe er større med sine betydning rundt 60 for ansatte den økonomiske med universitetsbakgrunnlingen i 2014 et større enn hva analysefirma. som er tilfelle Vi har for 2012 spesialisert og 2013. oss Økningen på å utar- utvikbeide er størst analyser, for omsetning evalueringer (8 prosentpoeng) og utredninger og om bedret samfunnsforhold. lønnsomhet (8 prosentpoeng). Oxford Research Også har innovasjonsbidraget omfattende erfaring har med økt evalueringer noe fra 2012 og analyser og 2013 innen til tverrgående 2014. Når det temaer gjelder som addisjonalitet, velferd, utdanning, er resultatene forskning og innovasjon, regional svært utvikling like i 2012, og 2013 organisasjon.. og 2014. Et annet interessant trekk ved resultatene fra førundersøkelsen, er at det er en systematisk forskjell i Innovasjon Norges bidrag overfor gründere og etablerte bedrifter. Gründerne har gjennomgående en høyere skår både på bidragene til samarbeid, kompetanse, innovasjon og de økonomiske forholdene. Dette gjelder også når en gjør de samme analysene uten de som har fått tilsagn til prosjekter som befinner seg innenfor primærnæringene. Forskjellene er da imildertid noe mindre, men fortsatt svært klare. En medvirkene årsak til dette, kan være at gründerne har det største kompetansebehovet og det minst solide kapital- og markedsgrunnlaget å bygge på. 1

Innhold 1. Oppsummering 5 1.1 Overordnet Vurdering 5 1.2 Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge 5 1.2.1 Delmål 1: Flere gode gründere 1.2.2 Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter 5 6 2. Innledning og bakgrunn 7 2.1 Hensikten med undersøkelsen 7 2.2 Innovasjon Norges målsetninger 7 2.3 Analysemodell 8 2.4 Leserveiledning 8 2.4.1 Behandling av «vet ikke». 8 2.4.2 Sammenligning over tid 9 2.4.3 Fjernede spørsmål 9 2.4.4 Nye spørsmål 9 2.4.5 Endringer i spørsmålsformuleringer 10 3. BENYTTELSE AV TILSAGNET OG FINANSIERING 11 3.1 BENYTTELSE AV TILSAGNET 11 3.1.1 Benyttelse av tilsagnet etter tjeneste og program 12 3.1.2 Benyttelse av tilsagnet etter bedriftstype 13 3.1.3 Benyttelse av tilsagnet etter bedriftsstørrelse 13 3.2 Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge 14 3.2.1 Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste og program 15 3.2.2 Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype 16 3.2.3 Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftsstørrelse 16 4. ADDISJONALITET 17 4.1 Samlet addisjonalitet 18 4.2 Addisjonalitet etter tjeneste og program 19 4.3 Addisjonalitet etter bedriftstype 20 4.4 Addisjonalitet etter bedriftsstørrelse 20 5. BIDRAG TIL ØKT SAMARBEID 21 5.1 Samarbeid med ulike aktører 22 5.2 Samarbeid etter tjeneste og program 23 5.2.1 Samarbeid med de ulike aktørene 5.2.2 Samlet bidrag til samarbeid 23 24 5.3 Samarbeid etter bedriftstype 25 5.3.1 Samarbeid med de ulike aktørene 5.3.2 Samlet bidrag til samarbeid 25 25 5.4 Samarbeid etter bedriftsstørrelse 26 5.4.1 Samarbeid med de ulike aktørene 5.4.2 Samlet bidrag til samarbeid 26 26 2

6. BIDRAG TIL KOMPETANSEHEVING 27 6.1 Kompetanseheving på ulike områder 28 6.2 Kompetanseheving etter tjeneste OG PROGRAM 29 6.2.1 Kompetanseheving på de ulike områdene 6.2.2 Samlet bidrag til kompetanseheving 29 30 6.3 Kompetanseheving etter bedriftstype 31 6.4 Kompetanseheving etter bedriftstørrelse 31 7. EFFEKTER PÅ UTVIKLING OG INNOVASJON 32 7.1 Bidrag til Innovasjon på hovedområder 33 7.2 Bidrag til Innovasjon på underkategorier 34 7.3 Beskyttelse av det nye som utvikles i prosjektet 35 7.4 Innovasjonsbidrag etter tjeneste og Program 36 7.5 Samlet bidrag til innovasjon 38 7.5.1 Samlet bidrag til innovasjon etter tjeneste og program 38 7.5.2 Samlet bidrag til innovasjon etter bedriftstype 39 7.5.3 Samlet bidrag til innovasjon bedriftsstørrelse 39 8. FORVENTEDE ØKONOMISKE EFFEKTER AV PROSJEKTET 40 8.1 Ulike typer økonomiske effekter 42 8.2 Økonomiske effekter etter tjeneste og Program 43 8.2.1 Økt omsetning etter tjeneste og program 43 8.2.2 Økt eksport etter tjeneste og program 44 8.2.3 Bedret konkurranseevne etter tjeneste og program 45 8.2.4 Bedret lønnsomhet etter tjeneste og program 46 8.2.5 Bedret overlevelsesmulighet etter tjeneste og program 47 8.2.6 Økt sysselsetting etter tjeneste og program 48 8.3 Økonomiske effekter etter bedriftstype 49 8.4 Økonomiske effekter etter bedriftssstørrelse 50 9. RINGVIRKNINGER 51 9.1 Effekter for andre aktører etter tjeneste og program 53 10. DETALJERTE RESULTATER FOR HVER TJENESTE 55 10.1 Alle tjenester 55 10.2 Bioenergiprogrammet 56 10.3 Bygdeutviklingsmidler Stipend 57 10.4 Bygdeutviklingsmidler Tilleggsnæring 58 10.5 Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell 59 10.6 Design 60 10.7 Etablererstipend (KRD) 61 10.8 Etablererstipend (NHD) 62 10.9 FRAM 63 10.10 IFU/OFU 64 3

10.11 Internasjonal Vekst 65 10.12 IPR 66 10.13 Lavrisikolån 67 10.14 Lavrisikolån GFL-flåte 68 10.15 Lavrisikolån - Landbrukslån 69 10.16 Miljøteknologi 70 10.17 Risikolån - Distriktsrettede 71 10.18 Risikolån - Innovasjonslån 72 10.19 Tilskudd - Distriktsrettede 73 10.20 Tilskudd - Landsdekkende 74 10.21 Trebasert innovasjonsprogram 75 10.22 Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv 76 VEDLEGG 1 POPULASJON, UTVALG OG VEKTING 77 Bruttoutvalg 77 Gjennomføring av undersøkelsen 78 Justert bruttoutvalg og nettoutvalg 79 Vekting av utvalget 81 VEDLEGG 2 SPØRRESKJEMA 82 4

1. Oppsummering 1.1 OVERORDNET VURDERING Det gjennomgående bildet for førundersøkelsen for 2014 er at prosjektene har noe større betydning for den økonomiske utviklingen i 2014 enn hva som er tilfelle for 2012 og 2013. Økningen er størst for omsetning (8 prosentpoeng) og bedret lønnsomhet (8 prosentpoeng). Også innovasjonsbidraget har økt noe fra 2012 og 2013 til 2014. Når det gjelder addisjonalitet, er resultatene svært like i 2012, 2013 og 2014. Et annet interessant trekk ved resultatene fra førundersøkelsen, er at det er en systematisk forskjell i Innovasjon Norges bidrag overfor gründere og etablerte bedrifter. Gründerne har gjennomgående en høyere skår både på bidragene til samarbeid, kompetanse, innovasjon og de økonomiske forholdene. Dette gjelder også når en gjør de samme analysene uten de som har fått tilsagn til prosjekter som befinner seg innenfor primærnæringene. Forskjellene er da imidlertid noe mindre, men fortsatt svært klare. En medvirkende årsak til dette, kan være at gründerne har det største kompetansebehovet og det minst solide kapital- og markedsgrunnlaget å bygge på. 1.2 RESULTATER SAMMENHOLDT MED MÅLENE FOR INNOVASJON NORGE Formålet, hovedmålet og delmålene for Innovasjon Norge er formulert på følgende måte: Formål, hovedmål og delmål for Innovasjon Norge Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Hovedmål: Innovasjon Norge har til hovedmål å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Delmål: 1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 3. Flere innovative næringsmiljøer Kundeeffektundersøkelsen omfatter tjenester som dekker de to første delmålene, mens det tredje delmålet, flere innovative næringsmiljøer, omfatter tjenester som har egne MRS-systemer og derfor ikke inngår i kundeeffektundersøkelsen. I det videre benyttes noen av resultatene fra etterundersøkelsen for å indikere Innovasjon Norges måloppnåelse knyttet til de to første delmålene. 1.2.1 Delmål 1: Flere gode gründere I dette delkapittelet ser vi nærmere på noen indikatorer som er sentrale for å belyse i hvilken grad Innovasjon Norge bidrar til å nå delmålet å fremme flere gode gründere: 5

70 prosent av prosjektene har høy addisjonalitet, summen av middels og høy addisjonalitet er 94 prosent. 95 prosent av gründerne mener at prosjektet har ført til økt kompetanse på et eller flere områder 96 prosent av gründerne sier at prosjektet har ført til innovasjon på ett eller flere områder Prosjektene har bidratt i stor grad til økt omsetning hos gründere i 76 prosent av tilfellene 73 prosent av gründerne sier at prosjektet i stor grad har ført til bedret konkurranseevne 81 prosent av prosjektene hos gründerne har bidratt i stor grad til bedret overlevelsesmulighet 73 prosent av gründerne mener at prosjektet i stor grad har ført til bedret lønnsomhet Prosjektene har bidratt i stor grad til økt sysselsetting hos gründere i 58 prosent av tilfellene 44 prosent av gründerne sier at prosjektet i stor grad har ført til økt eksport 1.2.2 Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter Under ser vi mer inngående på noen indikatorer som er sentrale for å belyse i hvilken grad Innovasjon Norge bidrar til å nå delmålet å fremme flere vekstkraftige bedrifter: 67 prosent av prosjektene har høy addisjonalitet, summen av middels og høy addisjonalitet er 87 prosent. Prosjektene har bidratt til økt kompetanse på ett eller flere områder i 85 prosent av tilfellene 92 prosent av bedriftene sier at prosjektet har ført til innovasjon på ett eller flere områder 60 prosent av bedriftene mener at prosjektet i stor grad har bidratt til økt omsetning Prosjektene har i stor grad bidratt til forbedring av konkurranseevnen i 49 prosent av tilfellene 59 prosent av bedriftene sier at prosjektet i stor grad har ført til bedret lønnsomhet Prosjektene har i stor grad bidratt til økt sysselsetting i 32 prosent av tilfellene 13 prosent av bedriftene mener at prosjektet i stor grad har ført til økt eksport 66 prosent av bedriftene sier at prosjektet i stor grad har forbedret overlevelsesmuligheten 6

2. Innledning og bakgrunn Oxford Research har gjennomført denne Kundeeffektundersøkelsen blant bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2014. Kundeeffektundersøkelsene består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at tilsagnet fra Innovasjon Norge er gitt, mens etterundersøkelsen gjennomføres 4 år etter. Den foreliggende undersøkelsen er dermed en førundersøkelse av de virksomhetene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2014. 2.1 HENSIKTEN MED UNDERSØKELSEN Det er gjennomført kundeeffektundersøkelser siden 1994, i starten i regi av Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Undersøkelsen bygger på det samme metodiske grunnlaget som tidligere førundersøkelser. Denne førundersøkelsen omfatter store deler av Innovasjon Norges aktivitet, inkludert en rekke av programsatsingene. Kundeeffektundersøkelsen av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål: Et internt som gjelder forbedring og videreutvikling av Innovasjon Norges virksomhet overfor kundene. Et eksternt som dreier seg om å dokumentere overfor omverdenen at man har fått noe igjen for de pengene som er investert i Innovasjon Norges aktiviteter. Innovasjon Norge har et mål- og resultatstyringssystem som består både av et omfattende opplegg for rapportering av aktiviteter (ved bruk av aktivitetsindikatorer ved registrering av saker når de kommer inn) og et opplegg for måling av effekter, herunder evalueringer generelt og kundeeffektundersøkelser og effektanalyser i regi av Oxford Research AS og Statistisk Sentralbyrå mer spesielt. Kundeeffektundersøkelsen vil i forhold til evaluering av Innovasjon Norges resultater dels representere en analyse som står på egne ben, samtidig vil denne undersøkelsen inngå som en av flere dokumentasjonsformer i mer omfattende evalueringer. 2.2 INNOVASJON NORGES MÅLSETNINGER Innovasjon Norges formål, hovedmål og delmål vises i tekstboksen under: Formål, hovedmål og delmål for Innovasjon Norge Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Hovedmål: Innovasjon Norge har til hovedmål å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Delmål: 1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 3. Flere innovative næringsmiljøer 7

2.3 ANALYSEMODELL For å strukturere vår analyse har vi utviklet en analysemodell for kundeeffektundersøkelsen. Førundersøkelsene har tidligere vist at egenskaper og kjennetegn ved prosjektene (finansiell støtte, veiledning og annen tilrettelegging) og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente. Både samarbeid, kompetanse, innovasjonsadferd og innovasjon representerer mellomliggende effekter som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter. Disse forholdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt. Når det gjelder verdiskaping, bidrar Innovasjon Norge indirekte til dette gjennom å legge til rette for samarbeid og kompetanseutvikling. Økt samarbeid og kompetanse bidrar primært til verdiskaping gjennom ulike innovasjoner. Dette fører til at det vil ta lengre tid å oppnå økt verdiskaping gjennom denne type tiltak. Tiltakene kan imidlertid ha stor betydning for verdiskapingen på sikt. For Innovasjon Norges del blir det dermed om å gjøre å finne en fornuftig avveining mellom hva som gir langsiktige bidrag og hva som bidrar på kort sikt. Kilde: Oxford Research AS På tross av en relativt enkel modell, kan det ofte være vanskelig å påvise disse sammenhengene i og med at det er svært mange forhold som har betydning for prosjektenes resultater og bedriftenes utvikling. Tankegangen er imidlertid at økt fokus på kompetanse, samarbeid og innovasjon gjør bedriftene bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og bli i stand til videreutvikling og vekst. 2.4 LESERVEILEDNING Denne rapporten inneholder store mengder informasjon. I sammendragskapittelet har vi forsøkt å lage en syntese av funnene i rapporten. Teksten knyttet til de ulike tabellene og figurene kommer gjennomgående først i hvert kapittel, deretter kommer tabellene og figurene. Skalaene i figurene er fremstilt slik de også er benyttet i spørreskjemaet. Høye tall betyr gjennomgående stor grad av enighet/oppnåelse/tilfredshet. 2.4.1 Behandling av «vet ikke». Innledningsvis i hvert resultatkapittel fremstilles resultatene for hvert spørsmål som frekvenser der andelen som svarer Vet ikke/ikke relevant er inkludert. Når resultatene brytes ned på de ulike 8

bakgrunnsvariablene, er andelen Vet ikke/ikke relevant ekskludert fra analysene. I kapittel 10 er resultatene fremstilt uten Vet ikke/ikke relevant -andeler. Dette har vært praksis for disse undersøkelsene i perioden 2003 til 2010, men praksisen er endret for 2011-2013-årgangene. Dette er meget viktig å være klar over ved sammenligning av tall over tid. 2.4.2 Sammenligning over tid Det er flere forhold som medfører at det er problematisk å sammenligne resultatene i årets undersøkelse med tidligere årganger. Dette er en følge av at det har vært et skifte av operatør for undersøkelsen. Oxford Research har tatt over for Pöyry Management Consulting, som gjennomførte førundersøkelsen for 2011, 2012 og 2013-årgangene. I denne forbindelse har spørreskjemaet som ligger til grunn for undersøkelsen vært gjennomgått med tanke på rasjonalisering og presisering. Dette har ført til at enkelte spørsmål har blitt fjernet, nye har blitt lagt til, mens noen har blitt endret i måten det spørres på og/eller i selve spørsmålsformuleringene. Vi tar disse endringene i tur og orden. 2.4.3 Fjernede spørsmål Sett opp mot førundersøkelsen for 2013-årgangen har følgende spørsmål blitt fjernet (tallene refererer til spørreskjemaet på side 113 i Pöyry 2013, R-2014-007): 12. I hvilken grad bidro følgende aktører til utvikling av prosjektideen? 27.2 At du/bedriften blir mer bevisst på å ta samfunnsansvar 28. Hvordan vurderer du risikoen for at prosjektet ikke skal bli vellykket? 38. I hvilken grad vil du si at bedriften gjennomførte utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perioden 2010-2012? 39. Hvordan vil du karakterisere utviklingen i bedriftens aktivitetsnivå i perioden 2010-2012 målt ved omsetning? 40. Om 5 år tror jeg at virksomheten vil være. (Sett ett kryss) 2.4.4 Nye spørsmål Følgende spørsmål har blitt lagt til: q13 - Leveransen du mottok fra Innovasjon Norge besto av flere ulike tjenester, nemlig ^f('tjeneste1')^ og ^f('tjeneste2')^. Sett opp mot hverandre, kan du vurdere hvilke av disse som hadde størst betydning for at du/dere valgte å gjennomføre prosjektet? q34 - Leveransen du mottok fra Innovasjon Norge besto av flere ulike tjenester, nemlig ^f('tjeneste1')^ og ^f('tjeneste2')^. Sett opp mot hverandre, kan du vurdere hvilke av disse som hadde størst betydning for: Disse to spørsmålene har blitt inkludert i årets undersøkelse for å teste hvorvidt kunder som har mottatt flere leveranser til samme prosjekt bestående av en eller flere finansielle tjenester og en eller flere rådgivningstjenester vurderer disse til å ha ulik betydning for prosjektenes addisjonalitet og forventede økonomiske effekter. Dette er i utgangspunktet en enkeltstående analyse som kun gjennomføres i årets undersøkelse. 9

2.4.5 Endringer i spørsmålsformuleringer Det er foretatt to større justeringer av måten spørsmålene stilles og formuleres på i årets undersøkelse. For det første har vi innført nye inngangsspørsmål for de «myke» indikatorene samarbeid, kompetanse og de fem ulike innovasjonsområdene som er formulert slik: q14 - Har eller vil prosjektet føre til økt samarbeid med aktører utenfor virksomheten din? q16 - Har eller vil prosjektet tilføre virksomheten din ny kompetanse? q19 - Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer? q22 - Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester? q25 - Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser? q29 - Har eller vil prosjektet føre til markedsutvikling og/eller endret markedsføring? q31 - Har eller vil prosjektet føre til at virksomheten din tar i bruk nye organisatoriske løsninger internt eller i sitt markedsarbeid? Dersom disse besvares med ja, rutes respondenten videre til de underliggende, mer detaljerte spørsmålene. Når det gjelder de sistnevnte, er det gjort endringer i underspørsmålene til kompetanseindikatoren (q16). Antallet underspørsmål til kompetanseindikatoren (se q17) er utvidet fra fem i førundersøkelsen for 2013 til ni i årets undersøkelse. Begge disse forholdene bidrar ytterligere til at vi fraråder direkte sammenligninger av disse indikatorene over tid. Likevel vil man kunne danne seg et visst bilde av utviklingen. Det er også gjort omfattende bruk av ruting i årets undersøkelse. For eksempel er det kun kunder som har mottatt tjenesten Internasjonal Vekst som har mottatt spørsmålene q5 til q11 («utekontorspørsmålene»). I tillegg er det slik at alle som har mottatt rådgivningstjenester kun har fått spørsmålene som omhandler temaer i rapporten til og med kompetanse, noe som gjør at de ikke har besvart spørsmålene om innovasjon og økonomiske effekter. 10

3. BENYTTELSE AV TILSAGNET OG FINANSIERING I dette kapittelet ser vi nærmere på i hvilken grad tilsagnet fra Innovasjon Norge er benyttet eller ikke samt hvilke øvrige finansieringskilder (utenom finansieringen fra Innovasjon Norge) som er brukt for å finansiere prosjektene. De detaljerte tallene er presentert i kapittel 3.1 og kapittel 3.2. De aller fleste tilsagnsmottakerne har benyttet tilsagnet fra Innovasjon Norge (82 %) eller kommer til å benytte det (13 %). Det er en del variasjoner mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder benyttelsesgrad. Det er flest som har benyttet tilsagnet blant mottakerne av Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (100 %) og Tilskudd landsdekkende (96 %), mens det er færrest som har brukt tilsagnene blant de som har fått Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (73 %), Internasjonal vekst-programmet (74 %) og Lavrisikolån (74 %). I tillegg til finansieringen fra Innovasjon Norge er egenkapital den dominerende finansieringskilden. 91 % av prosjektene er også finansiert ved hjelp av egenkapital. Når det gjelder de andre kildene, er banklån benyttet for 34 % av prosjektene, annen offentlig finansiering i 17 % og eksterne investorer i 17 %. 3.1 BENYTTELSE AV TILSAGNET 100% Har du/dere benyttet av tilsagnet? (n: 1957) 82% 75% 50% 25% 13% 5% 0% Ja Nei, men kommer til å benytte det Nei, og kommer ikke til å benytte det Kilde: Oxford Research AS 11

3.1.1 Benyttelse av tilsagnet etter tjeneste og program Benyttelse av tilsagnet etter tjeneste og program (n: 1957) Total Bioenergiprogrammet (n-94) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303) Designrådgivning (n-49) 82% 81% 81% 82% 73% 78% Etablerertilskudd (KRD) (n-257) Etablerertilskudd (NHD) (n-217) 92% 94% FRAM-programmet (n-83) 80% IFU/OFU (n-104) 93% Internasjonal vekst - programmet (n-92) IPR-rådgivning (n-93) Lavrisikolån (n-29) Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) Miljøteknologiprogrammet (n-23) Risikolån - Distriktsrettede (n-25) Risikolån - Innovasjonslån (n-37) Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) Tilskudd - Landsdekkende (n-30) Trebasert innovasjonsprogram (n-22) Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19) 74% 75% 74% 79% 84% 88% 75% 94% 88% 96% 78% 100% 0% 25% 50% 75% 100% 12

3.1.2 Benyttelse av tilsagnet etter bedriftstype Benyttelse av tilsagnet etter bedriftstype (n: 1956) Total 82% Bedrift 79% Gründer 89% 0% 25% 50% 75% 100% 3.1.3 Benyttelse av tilsagnet etter bedriftsstørrelse Benyttelse av tilsagnet etter bedriftsstørrelse (n: 1956) Total 82% Mer enn 250 årsverk 100-249,99 årsverk 50-99,99 årsverk 73% 76% 76% 20-49,99 årsverk 10-19,99 årsverk 5-9,99 årsverk 0-4,99 årsverk 86% 84% 85% 81% 0% 25% 50% 75% 100% 13

3.2 ANDRE FINANSIERINGSKILDER ENN INNOVASJON NORGE Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge (n: 1855) Nei Ja Vet ikke Egenkapital 7% 91% 1% Banklån 63% 34% 2% Annen offentlig finansiering enn Innovasjon Norge 80% 17% 3% Eksterne investorer 80% 17% 3% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 14

Eksterne investorer Annen offentlig finansiering Banklån Egenkapital Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen 3.2.1 Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste og program Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste og program (n: 1855) Bioenergiprogrammet (n-94) 96% 67 % 5 % 2 % Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) 100% 29 % 17 % 3 % Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) 95% 45 % 15 % 7 % Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303) 91% 66 % 9 % 3 % Designrådgivning (n-49) 100% 17 % 25 % 12 % Etablerertilskudd (KMD) (n-257) 91% 17 % 21 % 16 % Etablerertilskudd (NHD) (n-217) 93% 10 % 27 % 31 % FRAM-programmet (n-83) 90% 14 % 17 % 10 % IFU/OFU (n-104) 96% 16 % 36 % 35 % Internasjonal vekst - programmet (n-92) 92% 6 % 10 % 16 % IPR-rådgivning (n-93) 95% 19 % 23 % 22 % Lavrisikolån (n-29) 90% 50 % 15 % 11 % Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29) 89% 30 % 16 % 11 % Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) 86% 42 % 7 % 2 % Miljøteknologiprogrammet (n-23) 100% 13 % 33 % 33 % Risikolån - Distriktsrettede (n-25) 100% 62 % 18 % 21 % Risikolån - Innovasjonslån (n-37) 100% 50 % 28 % 34 % Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) 93% 26 % 24 % 16 % Tilskudd - Landsdekkende (n-30) 84% 4 % 48 % 27 % Trebasert innovasjonsprogram (n-22) 88% 44 % 13 % 19 % Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19) 93% 29 % 29 % 21 % Total 93% 35 % 18 % 13 % Kilde: Oxford Research AS 15

Eksterne investorer Annen offentlig finansiering Banklån Egenkapital Eksterne investorer Annen offentlig finansiering Banklån Egenkapital Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen 3.2.2 Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype (n: 1855) Bedrift 92% 40% 15% 9% Gründer 94% 24% 24% 23% Total 93% 35% 18% 13% Kilde: Oxford Research AS Sitasjonen uten primærnæringstilsagnene Vi har også sett på bruken av andre finansieringskilder for tilsagnsmottakere som er uten tilknytning til primærnæringene. Vi finner at andelen som har benyttet seg av bankfinansiering er svært lik mellom gründerne og de etablerte bedriftene. Når det gjelder eksterne investorer, er det fortsatt slik at dette er mest vanlig blant gründerne. For bruk av egenkapital og annen offentlig finansiering er det ingen signifikante forskjeller mellom de to gruppene. 3.2.3 Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftsstørrelse Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftsstørrelse (n: 1855) 0-4,99 årsverk 92% 40% 17% 13% 5-9,99 årsverk 91% 27% 19% 17% 10-19,99 årsverk 97% 22% 20% 12% 20-49,99 årsverk 97% 24% 20% 11% 50-99,99 årsverk 96% 21% 17% 7% 100-249,99 årsverk 88% 7% 18% 7% Mer enn 250 årsverk 83% 4% 30% 17% Total 93% 35% 18% 13% Kilde: Oxford Research AS 16

4. ADDISJONALITET Andelen prosjekter med høy addisjonalitet ligger på 65 prosent, mens summen av middels og høy addisjonalitet er på 91 prosent. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er 2 prosentpoeng høyere for 2014-årgangen enn for 2012- og 2013-årgangen. Addisjonalitet er en svært sentral indikator i førundersøkelsen. Addisjonalitetsbegrepet brukes til å si noe om hvor nødvendig bruken av offentlige virkemidler er, det vil si hvilken forskjell har midlene utgjort? Addisjonaliteten viser ikke bare i hvilken grad Innovasjon Norge kan legitimere sin ressursbruk ut fra et markedssvikt-perspektiv, men det benyttes også til å beregne effekter av støtten i den tilknyttede etterundersøkelsen, spesielt i forhold til sysselsetting. I førundersøkelsen er addisjonalitet kartlagt gjennom følgende spørsmål: Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom IN ikke hadde gitt deg/bedriften dette tilbudet/støtten? I tabellen under vises det hvilke svaralternativene som er benyttet. I tabellen kategoriseres svar 1 som lav addisjonalitet, svar 2 og 3 som middels addisjonalitet og svar 4 og 5 som høy addisjonalitet. Tabell 1: Addisjonalitet Addisjonalitet Lav Middels Middels Høy Høy Kilde: Oxford Research AS Hva ville skjedd med prosjektet dersom IN ikke hadde gitt støtte? 1. Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer, samme skala og tidsskjema 2. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme skala, men på et senere tidspunkt 3. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i en mer begrenset skala, men med samme tidsskjema 4. Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala 5. Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjennomført Vet ikke I førundersøkelsen for 2014-årgangen ligger andelen prosjekter med høy addisjonalitet på 65 %, andelen med middels addisjonalitet på 22 % og andelen med lav addisjonalitet på 9 %. Det er stor variasjon i addisjonalitet mellom de ulike tjenestene og programmene. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er høyest blant de som har fått tilsagn om Trebasert innovasjonsprogram (82 %) og IFU/OFU (81 %), mens den er lavest blant de som har mottatt Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (45 %) og Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (58 %). Addisjonaliteten varierer lite ut fra om det er en gründerbedrift eller en etablert bedrift. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet ligger på 70 % for gründerbedriftene, mens den er på 67 % for de etablerte bedriftene. Vi har også kartlagt addisjonaliteten ut fra bedriftsstørrelse. Her er det et skille mellom de bedriftene som har mer 100 eller flere årsverk og resten. Andelen bedrifter med høy addisjonalitet er lavest blant virksomhetene med 100-249 årsverk (59 %) og mer enn 250 årsverk (52 %), mens andelen med høy addisjonalitet varierer mellom 66 til 72 % for de øvrige størrelsesgruppene. 17

4.1 SAMLET ADDISJONALITET I figuren under vises utviklingen i addisjonalitet fra 2012 til 2014. Addisjonalitetsskåren er svært lik mellom de ulike årgangene. Sammenlignet med 2012 og 2013 er andelen prosjekter med høy addisjonalitet 2 prosentpoeng høyere for 2014-årgangen, mens andelen prosjekter med lav addisjonalitet er 2 prosentpoeng lavere. Addisjonalitet, utvikling over tid 2012 11% 26% 63% 2013 11% 26% 63% 2014 9% 22% 65% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Lav Middels Høy 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 9% 22% Addisjonalitet (n: 1863) Lav Middels Høy Vet ikke 65% 5% 18

4.2 ADDISJONALITET ETTER TJENESTE OG PROGRAM Addisjonalitet etter tjeneste og program (n: 1768) Lav Middels Høy Total 9% 23% 68% Bioenergiprogrammet (n-94) 7% 16% 77% Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) 3% 21% 76% Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) 12% 30% 58% Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303) 12% 24% 64% Designrådgivning (n-49) 2% 18% 80% Etablerertilskudd (KRD) (n-257) 4% 26% 69% Etablerertilskudd (NHD) (n-217) 7% 25% 68% FRAM-programmet (n-83) 7% 13% 80% IFU/OFU (n-104) 3% 16% 81% Internasjonal vekst - programmet (n-92) 13% 27% 60% IPR-rådgivning (n-93) 9% 12% 79% Lavrisikolån (n-29) 11% 21% 68% Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29) 39% 16% 45% Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) 19% 14% 67% Miljøteknologiprogrammet (n-23) 7% 29% 64% Risikolån - Distriktsrettede (n-25) 4% 29% 68% Risikolån - Innovasjonslån (n-37) 10% 27% 63% Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) 6% 26% 68% Tilskudd - Landsdekkende (n-30) 8% 24% 68% Trebasert innovasjonsprogram (n-22) 12% 6% 82% Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19) 23% 77% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: Oxford Research AS 19

4.3 ADDISJONALITET ETTER BEDRIFTSTYPE Addisjonalitet etter bedriftstype (n: 1772) Lav Middels Høy Total 9 % 23 % 68 % Bedrift 11 % 22 % 67 % Gründer 6 % 24 % 70 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Kilde: Oxford Research AS Vi har også undersøkt om det er noen forskjeller i addisjonaliteten dersom en ser bort fra primærnæringstilsagnene. Vi heller ikke da noen signifikante forskjeller i resultatene mellom gründerne og de etablerte bedriftene. 4.4 ADDISJONALITET ETTER BEDRIFTSSTØRRELSE Addisjonalitet etter bedriftsstørrelse (n: 1772) Lav Middels Høy Total 9 % 23 % 68 % 0-4,99 årsverk 10 % 22 % 68 % 5-9,99 årsverk 12 % 22 % 66 % 10-19,99 årsverk 7 % 23 % 71 % 20-49,99 årsverk 7 % 25 % 67 % 50-99,99 årsverk 10 % 17 % 72 % 100-249,99 årsverk 18 % 24 % 59 % Mer enn 250 årsverk 48 % 52 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 20

5. BIDRAG TIL ØKT SAMARBEID Prosjektene har først og fremst ført til eller vil føre økt samarbeid med kunder (87 %) og leverandører (81 %). I gjennomsnitt har prosjektene bidratt til eller forventes å bidra til økt samarbeid med 3,3 aktører. Samarbeidsbidraget har økt svakt i perioden fra 2012 til 2014. Gründerbedriftene vil eller har fått større samarbeidsbidrag enn de etablerte bedriftene. Samarbeid med andre aktører er viktig av flere grunner. Samarbeid kan blant annet bidra til at bedriftene kompletterer sin ressursbase i bred forstand, og derigjennom blir mer konkurransedyktige. Forskning viser videre at en viktig faktor for å skape innovasjon i bedriftene er samarbeid med andre. Indikasjoner på at prosjektene fører til økt samarbeid er derfor effekter av Innovasjon Norges engasjement som det er grunn til å se nærmere på. Resultatene fra førundersøkelsen for 2014-årgangen viser at prosjektene først og fremst har ført til eller vil føre til økt samarbeid med kunder (87 %) og leverandører (81 %), mens de har minst betydning for universiteter og høgskoler (27 %), konkurrenter (32 %) og forskningsinstitutter (32 %). Dette er også de samme aktørene som har vært de som har skåret høyest og lavest i de foregående førundersøkelsene. For få et innblikk i prosjektenes totale bidrag til samarbeid, har vi også kartlagt hvor mange aktører prosjektene i gjennomsnitt vil eller har ført til økt samarbeid med. I gjennomsnitt har prosjektene bidratt til eller forventes å bidra til økt samarbeid med 3,3 aktører. Samarbeidsbidraget varierer sterk ut fra hvilken type tjeneste og program som er mottatt. Prosjektene vil eller har i størst grad bidratt til økt samarbeid for de som har fått tilsagn om Tilskudd landsdekkende (5,1 aktører), Miljøteknologiprogrammet (5,1 aktører) og Etablerertilskudd (NFD) (4,7aktører), mens de i minst grad vil eller har bidratt for Bioenergiprogrammet (1,9 aktører) og Bygdeutviklingsmidler- tradisjonell (2,1 aktører). Det er også en klar forskjell i samarbeidsbidrag mellom gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Gründerbedriftene vil eller har fått større samarbeidsbidrag (4,2 aktører) enn de etablerte bedriftene (2,9 aktører). Denne forskjellen skyldes først og fremst at det er mange virksomheter knyttet til primærnæringene blant de etablerte bedriftene. Dersom vi gjør tilsvarende analyse uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større samarbeidsbidrag (4,3 aktører) enn de etablerte bedriftene (3,5 aktører). Bedriftene med 100 til 249 årsverk er de virksomhetene som vil eller har fått det største samarbeidsbidraget gjennom prosjektet (4,5 aktører), mens de som skårer lavest er de med 50 til 99 årsverk (2,7 aktører). Det er også verdt å merke seg at bedriftene som har fra 5-9 årsverk har fått vesentlige samarbeidsbidrag. Blant denne størrelsesgruppen vil eller har prosjektene ført til økt samarbeid med 3,7 aktører. Vi har også sett på hvordan samarbeidsbidraget har utviklet seg over tid. Samarbeidsbidraget har økt svakt fra 3,1 aktører i 2012 til 2014. Når det gjelder andelen virksomheter som får ett eller flere samarbeidsbidrag gjennom prosjektet, viser tallene også her en svak økning i perioden fra 2012-2014. 2012 2013 2014 Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 3,1 3,2 3,3 Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 84 % 85 % 87 % 21

5.1 SAMARBEID MED ULIKE AKTØRER Andelen prosjekter som fører til økt samarbeid med ulike aktører (n: 1385) Nei Ja Vet ikke Universiteter og 55% 27% 18% Forskningsinstitutter 50% 32% 18% Kunder 10% 87% 3% Leverandører 14% 81% 5% Konkurrenter 51% 32% 18% Konsulenter 35% 51% 13% Investorer/finansiering 47% 36% 18% Offentlige myndigheter 36% 49% 16% Bransjeorganisasjoner 36% 46% 18% Kilde: Oxford Research AS 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 22

Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/finansiering Konsulenter Konkurrenter Leverandører Kunder Forskningsinstitutter UoH Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen 5.2 SAMARBEID ETTER TJENESTE OG PROGRAM 5.2.1 Samarbeid med de ulike aktørene Andel av prosjektene som har ført til økt samarbeid med følgende aktører etter tjeneste og program (n:1639 - n:1159) Bioenergiprogrammet (n-94) 13 % 13 % 73 % 89 % 22 % 29 % 19 % 38 % 33 % Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) 14 % 27 % 100 % 86 % 81 % 70 % 38 % 79 % 76 % Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) 23 % 34 % 89 % 84 % 57 % 53 % 23 % 61 % 69 % Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303) 5 % 21 % 82 % 88 % 39 % 56 % 34 % 54 % 61 % Designrådgivning (n-49) 31 % 41 % 91 % 78 % 33 % 61 % 31 % 50 % 64 % Etablerertilskudd (KMD) (n-257) 50 % 46 % 93 % 89 % 35 % 72 % 60 % 63 % 58 % Etablerertilskudd (NHD) (n-217) 58 % 48 % 96 % 86 % 40 % 70 % 73 % 61 % 58 % FRAM-programmet (n-83) 24 % 16 % 82 % 82 % 45 % 57 % 21 % 41 % 34 % IFU/OFU (n-104) 50 % 63 % 97 % 80 % 16 % 59 % 55 % 63 % 53 % Internasjonal vekst - programmet (n-92) 33 % 32 % 91 % 69 % 21 % 37 % 30 % 47 % 40 % IPR-rådgivning (n-93) 54 % 50 % 93 % 88 % 36 % 65 % 61 % 64 % 50 % Lavrisikolån (n-29) 36 % 58 % 100 % 100 % 46 % 36 % 46 % 50 % 36 % Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n- 57 % 87 % 89 % 100 % 73 % 60 % 47 % 50 % 85 % 29) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) 7 % 14 % 75 % 91 % 44 % 53 % 24 % 57 % 59 % Miljøteknologiprogrammet (n-23) 75 % 90 % 92 % 93 % 18 % 62 % 71 % 77 % 42 % Risikolån - Distriktsrettede (n-25) 23 % 55 % 96 % 96 % 53 % 70 % 57 % 64 % 55 % Risikolån - Innovasjonslån (n-37) 38 % 50 % 92 % 92 % 32 % 74 % 73 % 35 % 43 % Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) 38 % 44 % 91 % 86 % 40 % 61 % 40 % 61 % 56 % Tilskudd - Landsdekkende (n-30) 55 % 61 % 100 % 61 % 41 % 61 % 61 % 70 % 64 % Trebasert innovasjonsprogram (n-22) 42 % 43 % 87 % 86 % 25 % 71 % 33 % 58 % 50 % Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv 36 % 36 % 85 % 92 % 58 % 56 % 20 % 73 % 92 % (n-19) Total 33 % 39 % 90 % 85 % 38 % 59 % 44 % 58 % 56 % Kilde: Oxford Research AS 23

5.2.2 Samlet bidrag til samarbeid Antall aktører som prosjektet har ført til økt samarbeid med, etter tjeneste og program (n: 1862) Total 3,3 Bioenergiprogrammet (n-94) 1,9 Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) 4,1 Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) 3,2 Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303) 2,1 Designrådgivning (n-49) 3,6 Etablerertilskudd (KRD) (n-257) 4,2 Etablerertilskudd (NHD) (n-217) 4,7 FRAM-programmet (n-83) 2,8 IFU/OFU (n-104) 4,4 Internasjonal vekst - programmet (n-92) 2,6 IPR-rådgivning (n-93) 4,3 Lavrisikolån (n-29) 3,3 Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29) 2,8 Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) 2,2 Miljøteknologiprogrammet (n-23) 5,1 Risikolån - Distriktsrettede (n-25) Risikolån - Innovasjonslån (n-37) Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) 3,9 4,2 4,0 Tilskudd - Landsdekkende (n-30) 5,1 Trebasert innovasjonsprogram (n-22) 4,0 Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19) 4,6 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 24

Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/finansiering Konsulenter Konkurrenter Leverandører Kunder Forskningsinstitutter UoH Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen 5.3 SAMARBEID ETTER BEDRIFTSTYPE 5.3.1 Samarbeid med de ulike aktørene Andel av prosjektene som har ført til økt samarbeid med følgende aktører etter bedriftstype (n: 1641 n:1160) Bedrift 26 % 36 % 88 % 84 % 38 % 56 % 35 % 57 % 56 % Gründer 47 % 46 % 92 % 87 % 40 % 66 % 59 % 60 % 58 % Total 33 % 39 % 90 % 85 % 39 % 59 % 43 % 58 % 56 % Kilde: Oxford Research AS 5.3.2 Samlet bidrag til samarbeid Antall områder med økt samarbeid etter bedriftstype (n: 1862) Total 3,3 Bedrift 2,9 Gründer 4,2 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Dersom vi gjør tilsvarende analyse uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større samarbeidsbidrag (4,3 aktører) enn de etablerte bedriftene (3,5 aktører). 25

Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/finansiering Konsulenter Konkurrenter Leverandører Kunder Forskningsinstitutter UoH Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen 5.4 SAMARBEID ETTER BEDRIFTSSTØRRELSE 5.4.1 Samarbeid med de ulike aktørene Andelen av prosjektene som har ført til økt samarbeid med følgende aktører etter bedriftsstørrelse (n:1642 n:1166) 0-4,99 årsverk 32 % 36 % 89 % 87 % 43 % 61 % 47 % 59 % 59 % 5-9,99 årsverk 38 % 49 % 90 % 82 % 34 % 56 % 43 % 54 % 50 % 10-19,99 årsverk 36 % 49 % 93 % 86 % 32 % 54 % 31 % 53 % 48 % 20-49,99 årsverk 31 % 34 % 91 % 83 % 22 % 59 % 34 % 48 % 49 % 50-99,99 årsverk 11 % 33 % 100 % 73 % 24 % 57 % 10 % 47 % 43 % 100-249,99 årsverk 71 % 59 % 94 % 46 % 35 % 38 % 21 % 75 % 50 % Mer enn 250 årsverk 47 % 40 % 86 % 83 % 28 % 57 % 33 % 83 % 76 % Total 33 % 39 % 90 % 85 % 39 % 59 % 44 % 58 % 56 % Kilde: Oxford Research AS 5.4.2 Samlet bidrag til samarbeid Antall områder med økt samarbeid etter bedriftsstørrelse (n: 1862) Total 0-4,99 årsverk 3,3 3,2 5-9,99 årsverk 3,7 10-19,99 årsverk 3,2 20-49,99 årsverk 50-99,99 årsverk 2,7 3,5 100-249,99 årsverk 4,5 Mer enn 250 årsverk 3,8 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 26

6. BIDRAG TIL KOMPETANSEHEVING Prosjektene vil føre til eller har ført til økt kompetanse i størst grad når det gjelder det gjelder utvikling av markeder (58 %), strategiprosesser og veivalg (55 %) og å se muligheter ved samarbeid og nettverk (55 %). Prosjektene vil eller har bidratt til økt kompetanse på 3,4 områder. Kompetansebidraget er større for gründerbedriftene enn de etablerte bedriftene. At prosjektene/aktivitetene skal føre til kompetanseutvikling i bedriftene er en sentral målsetting for Innovasjon Norges. Gjennom førundersøkelsen for 2014-årgangen har vi kartlagt hvordan prosjektene vil eller har bidratt til kompetanseutvikling i bedriftene på ni sentrale områder. Resultatene viser at prosjektene først og fremst vil føre til eller har ført til økt kompetanse når det gjelder utvikling av markeder (58 %), strategiprosesser og veivalg (55 %) og å se muligheter ved samarbeid og nettverk (55 %). Prosjektene vil eller har i minst grad bidratt til kompetanseheving knyttet til rekruttering og opplæring av ansatte (32 %) og økonomi, budsjettering og økonomistyring (36 %). For å få et innblikk i prosjektenes totale bidrag til kompetanseutvikling, har vi også kartlagt hvor mange områder prosjektene i gjennomsnitt vil føre til eller har ført til økt kompetanse på. I gjennomsnitt vil eller har prosjektene bidratt til økt kompetanse på 3,4 områder. Kompetansebidraget varierer sterk ut fra hvilken type tjeneste og program som er mottatt. Prosjektene vil føre til eller har i størst grad ført til økt kompetanse for de som har fått tilsagn om IFU/OFU (5,1 områder), Risikolån - innovasjonslån (5,0 områder) og Etablerertilskudd (NFD) (4,8 områder), mens de i minst grad vil bidra til eller har bidratt for Bioenergiprogrammet (1,3 områder) og Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (1,9 områder). Det er også en klar forskjell i kompetansebidrag mellom gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Gründerbedriftene vil eller har fått større kompetansebidrag (4,5 områder) enn de etablerte bedriftene (2,9 områder). Dersom vi gjør den samme analysen uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større kompetansebidrag (4,7 områder) enn de etablerte bedriftene (3,7 områder). Bedriftene med til 20 til 49 årsverk er de virksomhetene som vil få eller har fått det største kompetansebidraget gjennom prosjektet (4,1 områder), mens de som skårer lavest er de med flere enn 250 årsverk (2,6 områder). Det er også verdt å merke seg at bedriftene som har fra 5-9 årsverk har fått vesentlige kompetansebidrag. Blant denne størrelsesgruppen vil eller har prosjektene ført til økt kompetanse på 3,9 områder. I tabellen under vises utviklingen i kompetansebidrag over tid. Bidraget har økt fra 2012 og 2013 til 2014, men dette skyldes at respondentene er spurt om bidrag på flere områder i 2014. Tallene er således ikke direkte sammenlignbare. 2012 2013 2014 Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om 2 2 3,4 Andel av prosjektene med kompetansebidrag 77 % 78 % 89 % 27

6.1 KOMPETANSEHEVING PÅ ULIKE OMRÅDER Andelen av prosjektene som har bidratt til følgende (n: 1521) Små bidrag Noen bidrag Store bidrag Vet ikke Utvikling av nye produkter i form av varer 31% 20% 46% 3% Utvikling av nye produkter i form av tjenester 34% 22% 40% 4% Forbedring av produksjonsprosesser 23% 20% 53% 4% Utvikling av markeder 20% 19% 58% 3% Utvikling av organisasjon og ledelse i virksomheten 29% 31% 36% 4% Strategiprosesser og veivalg 15% 28% 55% 3% Rekruttering og opplæring av ansatte 37% 28% 32% 4% Økonomi, budsjettering og økonomistyring 30% 32% 36% 2% Mulighet ved samarbeid og nettverk 14% 28% 55% 2% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: Oxford Research AS 28

Samarbeid og nettverk Økonomi, budsjettering og økonomistyring Rekruttering og opplæring av ansatte Strategiprosesser og veivalg Organisasjon og ledelse Markedsutvikling Forbedring av produksjonsprosesser Tjenesteutvikling Produktutvikling Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen 6.2 KOMPETANSEHEVING ETTER TJENESTE OG PROGRAM 6.2.1 Kompetanseheving på de ulike områdene Andelen av prosjektene som i stor grad vil eller har bidratt til kompetanseheving etter tjeneste og program (n:1737 n:1491) Bioenergiprogrammet (n-94) 13 % 15 % 38 % 16 % 13 % 17 % 14 % 20 % 16 % Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) 61 % 55 % 47 % 74 % 35 % 63 % 34 % 34 % 68 % Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring 61 % 43 % 57 % 58 % 31 % 50 % 25 % 34 % 48 % (n-102) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n- 26 % 13 % 72 % 24 % 23 % 44 % 28 % 46 % 34 % 303) Designrådgivning (n-49) 42 % 47 % 46 % 67 % 46 % 54 % 28 % 35 % 60 % Etablerertilskudd (KMD) (n-257) 63 % 64 % 53 % 79 % 49 % 72 % 31 % 48 % 75 % Etablerertilskudd (NHD) (n-217) 68 % 65 % 53 % 78 % 52 % 69 % 39 % 40 % 71 % FRAM-programmet (n-83) 41 % 40 % 40 % 57 % 54 % 73 % 27 % 31 % 60 % IFU/OFU (n-104) 73 % 72 % 53 % 83 % 42 % 58 % 45 % 34 % 69 % Internasjonal vekst - programmet (n- 43 % 36 % 27 % 83 % 28 % 53 % 26 % 19 % 63 % 92) IPR-rådgivning (n-93) 72 % 56 % 45 % 75 % 44 % 67 % 32 % 42 % 69 % Lavrisikolån (n-29) 62 % 46 % 77 % 83 % 67 % 77 % 77 % 50 % 42 % Lavrisikolån - grunnfinansieringslånflåte 26 % 26 % 52 % 26 % 18 % 26 % 65 % 48 % 27 % (n-29) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) 23 % 13 % 67 % 10 % 30 % 43 % 38 % 60 % 44 % Miljøteknologiprogrammet (n-23) 57 % 36 % 67 % 64 % 27 % 57 % 47 % 27 % 47 % Risikolån - Distriktsrettede (n-25) 63 % 32 % 79 % 68 % 38 % 63 % 71 % 38 % 42 % Risikolån - Innovasjonslån (n-37) 73 % 61 % 58 % 85 % 48 % 71 % 46 % 41 % 75 % Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) 43 % 49 % 57 % 72 % 41 % 61 % 34 % 27 % 66 % Tilskudd - Landsdekkende (n-30) 30 % 55 % 41 % 74 % 59 % 67 % 23 % 13 % 83 % Trebasert innovasjonsprogram (n-22) 47 % 38 % 63 % 75 % 38 % 56 % 38 % 35 % 63 % Utviklingsprogram for lokalmat og 62 % 31 % 62 % 92 % 33 % 50 % 31 % 38 % 92 % grønt reiseliv (n-19) Total 47 % 42 % 56 % 60 % 37 % 56 % 33 % 37 % 57 % Kilde: Oxford Research AS 29

6.2.2 Samlet bidrag til kompetanseheving Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter tjeneste og program (n:1862) Total Bioenergiprogrammet (n-94) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303) Designrådgivning (n-49) Etablerertilskudd (KRD) (n-257) Etablerertilskudd (NHD) (n-217) FRAM-programmet (n-83) IFU/OFU (n-104) Internasjonal vekst - programmet (n-92) IPR-rådgivning (n-93) Lavrisikolån (n-29) Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101) Miljøteknologiprogrammet (n-23) Risikolån - Distriktsrettede (n-25) Risikolån - Innovasjonslån (n-37) Tilskudd - Distriktsrettede (n-206) Tilskudd - Landsdekkende (n-30) Trebasert innovasjonsprogram (n-22) Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19) 1,3 2,0 1,9 2,2 3,4 4,2 3,3 4,1 4,7 4,8 3,6 5,1 2,9 4,4 3,6 4,0 4,0 5,0 3,8 3,9 4,3 4,6 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kilde: Oxford Research AS 30

6.3 KOMPETANSEHEVING ETTER BEDRIFTSTYPE Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter bedriftstype (n: 1862) Total 3,4 Bedrift 2,9 Gründer 4,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Dersom vi gjør den samme analysen uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større kompetansebidrag (4,7 områder) enn de etablerte bedriftene (3,7 områder). En rimelig forklaring på dette er at det er gründerbedriftene som har minst erfaring og således størst nytte av kompetansetilførelsen gjennom prosjektet. 6.4 KOMPETANSEHEVING ETTER BEDRIFTSTØRRELSE Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter bedriftsstørrelse (n: 1862) Total 0-4,99 årsverk 5-9,99 årsverk 10-19,99 årsverk 20-49,99 årsverk 50-99,99 årsverk 100-249,99 årsverk Mer enn 250 årsverk 2,6 3,0 3,2 3,4 3,9 3,7 4,1 3,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 31

7. EFFEKTER PÅ UTVIKLING OG INNOVASJON Prosjektene vil eller i har i størst grad bidratt utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer (69 %). Bidragene er også vesentlige for utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser (62 %), utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester (57 %) og markedsutvikling og/eller endret markedsføring (55 %). I gjennomsnitt vil eller har prosjektene bidratt til innovasjon på 4,0 områder. Innovasjonsbidraget er størst for Risikolån innovasjonslån, Etablerertilskudd (NFD) og IFU/OFU). Andelen prosjekter som bidrar til innovasjon på ett eller flere områder har økt noe fra 2012 (86 %) til 2014 (93 %). Økt grad av samarbeid, kompetanseutvikling og endringer i måten bedriftene jobber på, kan føre til at bedriftene utvikler nye varer, tjenester, produksjonsprosesser samt markeds- og organisasjonsutvikling. I dette kapittelet ser vi nærmere på hva prosjektene har ført til eller å forventes å bidra til når det gjelder innovasjon. Prosjektene vil eller i har i størst grad bidratt til utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer (69 %). Prosjektene vil eller har også gitt vesentlige bidrag til utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser (62 %), utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester (57 %) samt markedsutvikling og/eller endret markedsføring (55 %). Prosjektene vil eller har i minst grad ført til at virksomheten tar i bruk nye organisatoriske løsninger internt eller i sitt markedsarbeid (29 %). For å få en oversikt over prosjektenes totale bidrag til innovasjon, har vi også kartlagt hvor mange områder prosjektene i gjennomsnitt vil føre til eller har ført til økt innovasjon på. Utgangspunktet for dette er respondentenes svargivning på de 17 detaljerte innovasjonsområdene som inngår i undersøkelsen. I gjennomsnitt vil eller har prosjektene bidratt til innovasjon på 4,0 områder. Innovasjonsbidraget varierer sterk ut fra hvilken type tjeneste og program som er mottatt. Prosjektene vil føre til eller har i størst grad ført til innovasjon for de som har fått tilsagn om Risikolån - innovasjonslån (6,8 områder) og Etablerertilskudd (NFD) (6,6 områder) og IFU/OFU (6,5 områder), mens de i minst grad vil bidra til eller har bidratt for Bioenergiprogrammet (1,2 områder) og Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (1,9 områder). Det er også en tydelig forskjell i innovasjonsbidrag mellom gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Gründerbedriftene vil eller har fått større innovasjonsbidrag (5,9 områder) enn de etablerte bedriftene (3,2 områder). Denne forskjellen kan først og fremst tilskrives en høy andel virksomheter knyttet til primærnæringene blant de etablerte bedriftene. Dersom vi gjør den samme analysen uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større innovasjonsbidrag (6,3 områder) enn de etablerte bedriftene (4,8 områder). Forskjellen mellom de to bedriftsgruppene er imidlertid enn god del lavere enn hva som er tilfelle for alle næringene. Bedriftene med mellom 100 og 249 årsverk er de virksomhetene som vil få eller har fått det største kompetansebidraget gjennom prosjektet (6,0 områder), mens de som skårer lavest er de med flere enn 250 årsverk (3,0 områder). Her er det imidlertid få bedrifter. Blant de resterende størrelseskategoriene har bedriftene som har fra 5-49 årsverk fått vesentlige kompetansebidrag. Blant disse vil eller har prosjektene ført til innovasjon i stor grad på 5,0 til 5,4 områder. 32