KRAFTFÓR FOR GRÜNDERE

Transkript

1 KRAFTFÓR FOR GRÜNDERE Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2009

2 Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskap også i Norge og Sverige samt kontor i Brussels. Se for mer informasjon om selskapet. Forside- og baksidebilde: Fra flickr.com under Creative Common lisens. Foto av: Daniel Wehner. Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) office@oxfordresearch.se DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: jouni.eho@oxfordresearch.fi BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Tittel: KRAFTFÓR FOR GRÜNDERE Undertittel: Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2009 Oppdragsgiver: Innovasjon Norge Prosjektperiode: Januar juni 2013 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: Tor Borgar Hansen Tor Borgar Hansen, Stine Meltevik og Bjørn Brastad Årets undersøkelse viser at resultatene for samarbeid, kompetanse og innovasjon ikke har endret seg i vesentlig grad siden 2008-undersøkelsen. De er enten uendret eller har gått noe ned. Når det gjelder de økonomiske indikatorene, er det dessverre ikke mulig å fastslå om resultatene har endret seg i undersøkelsen fordi både spørsmålsformuleringen og skalabruken i forbindelse med målingen av disse indikatorene har blitt endret. Det som imidlertid er iøynefallende, er forholdet mellom de økonomiske indikatorene. Vi ser at Innovasjon Norges støtte har hatt desidert størst betydning for bedriftenes overlevelse og at støtten har hatt spesielt høy betydning for den gruppen bedrifter som er mest kompetanse- og innovasjonsorienterte, de såkalte «Superinnovatørene». Disse skårer signifikant høyere på samtlige hovedindikatorer i undersøkelsen. I tillegg viser analysene at de yngste bedriftene, de som vi kaller gründere, gjennomgående har oppnådd bedre effekter enn de etablerte bedriftene gjennom sine prosjekter. Dermed kan vi konkludere med at Innovasjon Norges støtte i 2009 har vært spesielt viktig for bedrifters overlevelse generelt, og at spesielt gründerne og «Superinnovatørene» har fått mest ut av støtten. Oxford Research AS 3

4 Forord Oxford Research har gjennomført denne etterundersøkelsen som en del av kundeeffektundersøkelsen (KEU) for På oppdrag fra Innovasjon Norge, er bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2009, intervjuet angående resultatene av det støttede prosjektet. Undersøkelsen er basert på svarene som bedriftene har oppgitt ca. 4 år etter mottatt støtte. De samme bedriftene ble intervjuet om deres forventning til prosjektet året etter de mottok støtten (Førundersøkelsen). Arbeidet med undersøkelsen har vært utført av et team bestående av senioranalytiker Tor Borgar Hansen (prosjektleder) og senioranalytikerne Stine Meltevik og Bjørn Brastad. Kundeeffektundersøkelsen har en egen referansegruppe knyttet til seg. Den består av representanter for Innovasjon Norge og berørte departementer. Under utarbeidelsen av rapporten har det vært tett og god dialog med oppdragsgiver, primært representert ved Gry E. Monsen. Konklusjoner og vurderinger i rapporten står imidlertid for utredernes regning. Vi vil takke Innovasjon Norge for oppdraget og alle bedriftene som har bidratt med informasjon og data til undersøkelsen. Kristiansand, september 2013 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Leserveiledning Denne rapporten inneholder store mengder informasjon. I sammendragskapittelet har vi forsøkt å lage en syntese av funnene i rapporten. Dessuten er det foretatt en vurdering av resultatene fra undersøkelsen sett i forhold til Innovasjon Norges hovedmål. Denne delen kan leses selvstendig. For lesere som vil gå mer detaljert inn i rapporten, anbefaler vi at innlednings- og metodekapittelet leses. Teksten knyttet til de ulike tabellene og figurene kommer gjennomgående før tabellene/figurene. Av den grunn kan det også forekomme at tekst og tilhørende tabell er på ulike sider. I noen tilfeller har vi valgt å presentere resultater i teksten uten at det presenteres en tabell eller figur. I hovedsak praktiseres dette i tilfeller hvor vi finner svært små forskjeller i resultatene ut fra bakgrunnsvariablene som er analysert. Skalaene i figurene er fremstilt slik de også er benyttet i spørreskjemaet. Høye tall betyr gjennomgående stor grad av enighet/oppnåelse/tilfredshet. Innledningsvis i hvert resultatkapittel i del 2 fremstilles resultatene for hvert spørsmål som frekvenser der andelen som svarer Vet ikke/ikke relevant er inkludert. Når resultatene brytes ned på de ulike bakgrunnsvariablene, er andelen Vet ikke/ikke relevant ekskludert fra analysene. I rapportens del 3 Enkelttjenester og programmer er resultatene fremstilt uten Vet ikke/ikke relevant -andeler. Variasjonen av tjenester og programmer som Innovasjon Norge forvalter og tilbyr, er stor. Fellesbetegnelsen som benyttes i denne rapporten er tjeneste og programmer. Betegnelsen «Programmer» benyttes per i dag ikke lenger av Innovasjon Norge. «Tjenester og programmer» vil imidlertid benyttes som i denne rapporten, da dette var betegnelser som ble benyttet for alle typer bidrag fra Innovasjon Norge, både finansielle og ikkefinansielle til bedriftene i Som hovedregel omtales støttemottakerne som bedrift/bedrifter. Dette kan selvsagt i mange tilfeller også være personer/etablererer. For enkelthets skyld benytter vi kun betegnelsen bedrift om støttemottakere i denne rapporten. Oxford Research AS 5

6 Innhold Kapittel 1. Sammendrag Hovedfunn Resultater Prosjekt Uendret addisjonalitetsnivå Samarbeid med noe færre enn før Noe lavere kompetansebidrag Like mye innovasjon Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft Superinnovatørene Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge Delmål 1: Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet Delmål 2: Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet Delmål 3: Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt Delmål 4: Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger Delmål 5: Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver Kapittel 2. Innledning og bakgrunn Hensikten med undersøkelsen Innovasjon Norges formål Vår analysemodell Tjenester og programmer som omfattes av undersøkelsen Del 1: Metode Kapittel 3. Undersøkelsesdesign Justeringer i spørreskjema Bakgrunnsvariabler Populasjon Utvalg Datainnsamling Purrerutiner Svar og frafall Vekting av utvalget Undersøkelsens styrker og svakheter Vurdering av datamaterialet og analyse Oxford Research AS

7 Kapittel 4. Om prosjektene Bruk av tilsagn og realisering av prosjekt Støtte flere ganger Rådgivning/veiledning og oppfølging Tilfredshet med rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen Addisjonalitet Addisjonalitet etter tjeneste og program Addisjonalitet etter bedriftsalder Prosjektrealisering Prosjektrealisering etter tjeneste og program Søke igjen? Søke igjen etter tjeneste og program...50 Kapittel 5. Samarbeid og nettverk Nytte av nettverk Samarbeid etter ulike bakgrunnsvariabler Samarbeid etter addisjonalitet Samarbeid etter distriktspolitisk virkeområde Samarbeid etter bedriftsalder Samlet bidrag til samarbeid Samlet samarbeidsbidrag etter program og tjeneste Samlet samarbeidsbidrag etter addisjonalitet Samlet samarbeidsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde Samlet samarbeidsbidrag etter bedriftsalder...61 Kapittel 6. Bidrag til kompetanseutvikling Nytte av utviklet kompetanse Kompetanse etter ulike bakgrunnsvariabler Kompetanse etter addisjonalitet Kompetanse etter distriktspolitisk virkeområde Kompetanse etter bedriftsalder Samlet bidrag til økt kompetanse Samlet kompetansebidrag etter tjeneste og program Samlet kompetansebidrag etter addisjonalitet Samlet kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde Samlet kompetansebidrag etter bedriftsalder...70 Oxford Research AS 7

8 Kapittel 7. Innovasjonsadferd Atferdsendring etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Samlet bidrag til atferdsendring Samlet bidrag til atferdsendring etter tjeneste og program Samlet bidrag til atferdsendring etter addisjonalitet Samlet bidrag til atferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde Kapittel 8. Innovasjon Innovasjon på hovedområder Bidrag til innovasjon etter tjeneste og program Bidrag til innovasjon etter addisjonalitet Bidrag til innovasjon etter distriktspolitisk virkeområde Bidrag til innovasjon etter bedriftsalder Bidrag til innovasjon på delområder Samlet bidrag til innovasjon Samlet innovasjonsbidrag etter tjeneste og program Samlet innovasjonsbidrag etter addisjonalitet Samlet innovasjonsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde Samlet innovasjonsbidrag etter bedriftsalder Nyhetsverdi Nyhetsverdi etter tjeneste og program Nyhetsverdi etter addisjonalitet Nyhetsverdi etter distriktspolitisk virkeområde Nyhetsverdi etter bedriftsalder Beskyttelse av immaterielle verdier Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for produkt-/vare- og tjenesteinnovasjoner Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for prosess- og metodeinnovasjoner Kapittel 9. Andel utviklingsorienterte bedrifter og kjennetegn ved dem Andelen utviklingsorienterte bedrifter Resultater av analysen Kjennetegn ved bedriftene i de tre gruppene Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene Størrelsesfordeling i de tre gruppene Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene Fordeling ut fra andre kjennetegn i de tre gruppene Innvilget beløp i de tre gruppene Addisjonalitet i de tre gruppene Bedriftsalder i de tre gruppene Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene Hva kjennetegner Superinnovatørene? Oxford Research AS

9 Kapittel 10. Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft Bedret konkurranseevne Betydningen for konkurranseevne etter tjeneste og program Betydningen for konkurranseevne etter addisjonalitet Betydningen for konkurranseevne etter distriktspolitisk virkeområde Betydningen for konkurranseevne etter bedriftsalder Bedret lønnsomhet Betydningen for lønnsomhet etter tjeneste og program Betydningen for lønnsomhet etter addisjonalitet Betydningen for lønnsomhet etter distriktspolitisk virkeområde Betydning for lønnsomhetsutvikling etter bedriftsalder Bedret overlevelsesmulighet Betydningen for overlevelse etter tjeneste og program Betydningen for overlevelse etter addisjonalitet Betydningen for overlevelse etter distriktspolitisk virkeområde Betydning for overlevelse etter bedriftsalder Økt omsetning Omsetning etter tjeneste og program Omsetning etter addisjonalitet Omsetning etter distriktspolitisk virkeområde Omsetning etter bedriftsalder Økt eksport Eksport etter tjeneste og program Eksport etter addisjonalitet Eksport etter distriktspolitisk virkeområde Eksport etter bedriftsalder Samfunns- og miljømessig bærekraft Samfunns- og miljømessig bærekraft etter tjeneste og program Samfunns- og miljømessig bærekraft etter addisjonalitet Samfunns- og miljømessig bærekraft etter distriktspolitisk virkeområde Samfunns- og miljømessig bærekraft etter bedriftsalder Kapittel 11. Sysselsettingseffekter Hovedprinsipper for beregning av sysselsettingseffekter Endringer i beregningsmetodikken Sysselsettingseffekter for bedrifter som er med i etterundersøkelsen Netto sysselsettingsøkning Skapte arbeidsplasser Sikrede arbeidsplasser Skapte og sikrede arbeidsplasser i etterundersøkelsen Oxford Research AS 9

10 11.4 Estimering av sysselsettingseffekter for hele populasjonen Skapte arbeidsplasser for hele populasjonen Sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen Skapte og sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen Skapte og sikrede arbeidsplasser etter distriktspolitisk virkeområde Innovasjon Norges kostnader per arbeidsplass Kapittel 12. Effektrealisering Kapittel 13. Kort om hver enkelt tjeneste og program Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (BU-midlene) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (BU-midlene- tillegg) Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansiering - flåte Innovasjonslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån IFU/OFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend Kommunal og regionaldepartementet Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Risikolån landbruk Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet Kapittel 14. Spørreskjema Oxford Research AS

11 Tabelliste Tabell 1: Tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen Tabell 2: Tjenester og programmer som er med i 2009-undersøkelsen Tabell 3: Kategorisering av tjenestene og programmene i type Tabell 4: Tildelinger, bedrifter og trekkposisjoner i Tabell 5: Utvalg og svar i førundersøkelsen Tabell 6: Svar og frafall totalt i etterundersøkelsen Tabell 7: Svar og frafall i etterundersøkelsen 2009 etter tjeneste og program Tabell 8: Vekting etter tjeneste og program Tabell 9: Addisjonalitet Tabell 10: Andel som samarbeider med ulike aktører etter tjeneste/program Tabell 11: Andel som samarbeider med ulike aktører etter addisjonalitet Tabell 12: Andel som samarbeider med ulike aktører etter distriktspolitisk virkeområde Tabell 13; Andel som samarbeider med ulike aktører etter bedriftsalder Tabell 14: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter tjeneste og program Tabell 15: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter addisjonalitet Tabell 16: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde Tabell 17: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter bedriftsalder Tabell 18: Andel store bidrag til atferdsendringer etter tjeneste og program Tabell 19: Andel store bidrag til atferdsendringer etter addisjonalitet Tabell 20: Andel store bidrag til atferdsendringer etter distriktspolitisk virkeområde Tabell 21: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter tjeneste og program Tabell 22: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter addisjonalitet Tabell 23: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde Tabell 24: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter bedriftsalder Tabell 25: Inndeling av bedriftene i grupper basert på klyngeanalyse. Gjennomsnitt og prosent Tabell 26: Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene Tabell 27: Utviklingsorientering i de tre gruppene etter type tjeneste og program Tabell 28: Størrelsesfordeling i de tre gruppene Tabell 29: Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene Tabell 30: Andelen prosjekter med ulike prosjektkjennetegn i de tre gruppene Tabell 31: Gjennomsnittlig innvilget beløp fra Innovasjon Norge i de tre gruppene Tabell 32: Addisjonalitet i de tre gruppene Tabell 33: Bedriftsalder i de tre gruppene Tabell 34: Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene (andel som svarer i stor grad) Tabell 35: Netto sysselsettingsøkning, -09 og -08 fordelt etter tjeneste og program Tabell 36: Beregning av skapte arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program Tabell 37: Beregning av sikrede arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program Tabell 38: Beregning av skapte og sikrede arbeidsplasser. Høyt og lavt anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program Tabell 39: Innovasjon Norges kostnader per skapte og sikrede arbeidsplass Oxford Research AS 11

12 Figurliste Figur 1: Undersøkelsens analysemodell Figur 2: Analysemodell for kundeeffektundersøkelsene Figur 3: Om prosjektene Figur 4: Har du/dere benyttet dere av tilsagnet? Prosent Figur 5: Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? Prosent Figur 6: Årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Prosent Figur 7: Støtte flere ganger, etter tjeneste- og programtype Figur 8: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, etter tjeneste- og programtype Figur 9: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, per tjeneste og program Figur 10: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, etterundersøkelsene Andel Figur 11: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, fordelt på tjeneste- og programtype. Andel Figur 12: Addisjonalitet over tid. Prosent Figur 13: Høy addisjonalitet fordelt på tjeneste og program. Prosent Figur 14: Høy addisjonalitet fordelt på bedriftsalder. Prosent Figur 15: Vurdert nå i dag, ville du/bedriften realisert prosjektet uten offentlig støtte? Prosent Figur 16: Vurdert nå i dag, ville du/bedriften realisert prosjektet uten offentlig støtte? Fordelt på tjeneste og program Prosent Figur 17: Sannsynlighet for å søke igjen. Prosent Figur 18: Sannsynlighet for å søke igjen, fordelt på tjeneste og program. Prosent Figur 19: Samarbeid og verdiskaping Figur 20: Andel prosjekter som har ført til økt samarbeid med ulike aktører over tid. Andel Figur 21: Andel bedrifter som i dag har nytte av nettverkene Figur 22: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter tjeneste/program Figur 23: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter addisjonalitet Figur 24: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter distriktspolitisk virkeområde Figur 25: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter bedriftsalder Figur 26: Kompetanse og verdiskaping Figur 27: Prosjekter som har ført til økt kompetanse på ulike områder. Prosent Figur 28: Andel prosjekter som i dag har nytte av den kompetansen prosjektet bidro til å utvikle Figur 29: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor Figur 30: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter addisjonalitet Figur 31: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter distriktspolitisk virkeområde Figur 32: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter bedriftsalder Figur 33: Innovasjonsatferd og verdiskaping Figur 34: Andel bidrag fra prosjektet til innovasjonsatferd. Prosent Figur 35: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program Figur 36: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter addisjonalitet Figur 37: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter distriktspolitisk virkeområde Figur 38: Innovasjon og verdiskaping Figur 39: Bidrag til innovasjon på hovedområdene. Andel Figur 40: Andel prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har bidratt til innovasjon Figur 41: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter tjeneste og program Figur 42: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter addisjonalitet Figur 43: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeområde Figur 44: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter bedriftsalder Figur 45: Nyhetsverdi. Prosent Figur 46: Nyhetsverdi, etter tjeneste og program. Prosent Figur 47: Nyhetsverdi, etter addisjonalitet. Prosent Figur 48: Nyhetsverdi, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent Figur 49: Nyhetsverdi, etter bedriftsalder. Prosent Figur 50: IPR produkt-/vare-/tjenesteutvikling Figur 51: IPR produksjonsteknologi/-metode Figur 52: Prosjektenes økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige bærekraft Figur 53: Prosjektenes bidrag til økonomisk bærekraft Figur 54: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne. Prosent Figur 55: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 56: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 57: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 58: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 59: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet. Prosent Oxford Research AS

13 Figur 60: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5) Figur 61: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5) Figur 62: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 63: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 64: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet. Prosent Figur 65: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 66: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 67: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 68: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 69: Prosjektets viktighet for økt omsetning. Prosent Figur 70: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter tjeneste og program. Prosent Figur 71: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter addisjonalitet. Prosent Figur 72: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent Figur 73: Prosjektets betydning for økt omsetning etter bedriftsalder. Prosent Figur 74: Prosjektets betydning for eksport, etterundersøkelsen Prosent Figur 75: Prosjektets betydning for økt eksport etter tjeneste og program. Prosent Figur 76: Prosjektets betydning for økt eksport etter addisjonalitet. Prosent Figur 77: Prosjektets betydning for økt eksport etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent Figur 78: Prosjektets betydning for økt eksport etter bedriftsalder. Prosent Figur 79: Prosjektenes/aktivitetenes bidrag til samfunns- og miljømessig bærekraft. Andel Figur 80: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar, etterundersøkelsene Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 81: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 82: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 83: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 84: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 85: Teoretisk tilnærming til effektmåling Figur 86: Sammenhengen mellom prosjektets betydning for sysselsettingsutviklingen og skapte arbeidsplasser. Prosjekter med middels og høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall Figur 87: Sammenhengen mellom prosjektenes betydning for overlevelse og sikrede arbeidsplasser. Prosjekter med høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall Figur 88: Er de forventede prosjekteffektene realisert? Fordeling etter tjeneste og program. Prosent Figur 89: Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter tjeneste- og programtype. Prosent Oxford Research AS 13

14 14 Oxford Research AS

15 Kapittel 1. Sammendrag 1.1 Hovedfunn Forrige års undersøkelse fant gjennomgående relativt store endringer i resultatene når vi sammenlignet og 2008-årgangene med årgangene 2004 til Sammenligningen viste at prosjektenes bidrag til overlevelse, konkurranseevne, lønnsomhets- og sysselsettingsutvikling hadde økt sterkt, mens betydningen for kompetanseutvikling og innovasjon gikk ned. Det ble konkludert med at bedriftene i den siste perioden hadde prioritert verdiskaping på relativt kort sikt, noe som gikk på bekostning av utvikling av nye produkter og prosesser samt kompetanse og samarbeidsrelasjoner. Det ble videre antatt at dersom vår formodning om at denne utviklingen kan tilskrives finanskrisen er korrekt, kunne det forventes at verdiene for de økonomiske indikatorene ville falle, mens det kunne forventes en økning i de myke indikatorene for samarbeid, kompetanse og innovasjon i kommende etterundersøkelser. Selv om følgene av finanskrisen i stor grad var ridd av i Norge i 2010, er det ikke sikkert at disse endringene vil bli synlige allerede i etterundersøkelsen for 2009-kullet. Dette fordi Innovasjon Norge i 2009 hadde en betydelig høyere finansieringsramme enn i 2008, og dette vil kunne påvirke resultatene i etterundersøkelsen for årgangen. Resultatene fra førundersøkelsen for denne årgangen tydet på dette. Det er dessverre ikke mulig å fastslå om de økonomiske indikatorene faktisk har gått ned i undersøkelsen. Dette fordi både spørsmålsformuleringen og skalabruken i forbindelse med målingen av disse indikatorene har blitt endret fra til undersøkelsen. Det vi imidlertid kan slå fast, er at indikatorene som måler samarbeid, kompetanse og innovasjon ikke har endret seg i vesentlig grad siden 2008-undersøkelsen. De er enten uendret eller har gått noe ned. Når det gjelder de økonomiske indikatorene, er det som nevnt ikke mulig å anvende disse til å måle utviklingen siden sist undersøkelse. Det som imidlertid er iøynefallende når det gjelder forholdet mellom disse indikatorene, er at Innovasjon Norges støtte har hatt desidert størst betydning for bedriftenes overlevelse. Og vi ser at Innovasjon Norges støtte har hatt spesielt høy betydning for den gruppen bedrifter som er mest kompetanse- og innovasjonsorienterte, de såkalte «Superinnovatøre- ne». Disse skårer signifikant høyere på samtlige hovedindikatorer i undersøkelsen. I tillegg viser analysene at de yngste bedriftene, de som vi kaller gründere, gjennomgående har oppnådd bedre effekter enn de etablerte bedriftene gjennom sine prosjekter. Dermed kan vi konkludere med at Innovasjon Norges støtte i 2009 har vært spesielt viktig for bedrifters overlevelse generelt, og at spesielt gründerne og «Superinnovatørene» har fått mest ut av støtten. 1.2 Resultater I det følgende oppsummerer vi kort hovedresultatene fra etterundersøkelsen 2009 i forhold til de ulike hoveddimensjonene i undersøkelsens analysemodell 1 (se figur 1). Egenskaper og kjennetegn ved prosjektene og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente. Både samarbeid, kompetanse og innovasjon er faktorer som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter. Disse forholdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt Prosjekt Andelen bedrifter som har benyttet seg av tilsagnet fra Innovasjon Norge i 2009 er 94 prosent, det tilsvarende som i prosent av bedriftene har realisert prosjektet mer eller mindre i tråd med planen. Også denne andelen har vært konstant over tid. Rådgivning og veiledning er en viktig oppgave for Innovasjon Norge. I alt har 34 prosent av bedriftene mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet (34 prosent i 2007 og 35 prosent i 2008), og de aller fleste bedriftene som har ønsket rådgivning/veiledning/oppfølging har fått dette. Av de som ikke har fått rådgivning er det kun 13 prosent som har ønsket det, men ikke fått (10 prosent i 2008). Andelen som ikke er tilfreds med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen de har fått har sunket gradvis fra 2004 til 2009 (fra 19 prosent til kun 5 prosent). 1 For utfyllende beskrivelse av vår analysemodell, se kapittel 2.3. Oxford Research AS 15

16 Figur 1: Undersøkelsens analysemodell Uendret addisjonalitetsnivå Kundeeffektundersøkelsen dokumenterer at den økonomiske støtten fra Innovasjon Norge bidrar til at det igangsettes en rekke utviklingsaktiviteter og prosjekter. Spørsmålet er om disse ville vært gjennomført uansett. Dette vil i så tilfelle bety at den ekstra tilførte verdien av Innovasjon Norges bidrag er betydelig mindre. Dette fører til at man nødvendigvis må reise spørsmålet Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom Innovasjon Norge ikke hadde gitt støtte? Dersom bedriften under alle omstendigheter ville ha gjennomført prosjektet eller aktiviteten, er det jo ingen grunn til at det offentlige skal gi støtte? I hvilken grad prosjektet har en utløsende effekt måles i denne undersøkelsen ved å se på prosjektets addisjonalitet. Resultatene viser at andelen høy addisjonalitet har vært stabil fra før- til etterundersøkelsen (fra 64 til 62 prosent). Fra etterundersøkelsen av årgangen til inneværende årgang har summen av middels og høy addisjonalitet holdt seg stabil (alle tre 87 prosent) Samarbeid med noe færre enn før En viktig faktor for å skape innovasjon i bedrifter, er samarbeid med andre. I gjennomsnitt har prosjektene ført til økt samarbeid med 3,0 aktører (3,2 i 2008 og 3,2 i 2007). Nivået har altså gått noe ned fra 2007 til At flere samarbeider med mange aktører, innebærer ut fra en teoretisk betraktning at virksomhetene vil ha større muligheter for å oppnå konkurransefortrinn over tid gjennom samarbeid. Samarbeidsrelasjoner bidrar over tid til å danne nettverk. Dette er en effekt som virksomhetene også kan ha nytte av utover prosjektperioden. 42 prosent har den dag i dag stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2007 svarte 38 prosent det samme. Vi har altså en svak positiv utvikling Noe lavere kompetansebidrag I gjennomsnitt bidrar Innovasjon Norges tjenester og programmer til kompetanseøkning på 2,6 av 10 mulige områder. Antall områder med økt kompetanse var 2,8 for 2004-årgangen, 2,7 for 2005-årgangen, 3,0 for 2006-årgangen, 2,6 for 2007-årgangen og 2,7 for 2008-årgangen. Det innebærer at kompetansebidraget ligger på det nivået som vi har sett i de aller fleste årene. Overordnet svarer 65 prosent at de har fått økt kompetanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5). Dette er om lag som for kullet (68 prosent). Det er størst andel som i stor grad (skår 4 og 5) mener at prosjektet har ført til økt kompetanse om produktutvikling (44 prosent). Dette er samme bildet som i de fire foregående årene. 16 Oxford Research AS

17 1.2.5 Like mye innovasjon I forhold til innovasjon har flest prosjekter ført til produkt-/vare- og tjenesteutvikling (71 prosent), mens færrest prosjekter har bidratt til organisasjonsutvikling (34 prosent). Dette er tilnærmet samme resultater som for 2008-kullet. I snitt bidrar prosjektene/aktivitetene til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) innen 2,4 av 15 områder. Dette er likt med tallene fra 2008 (2,4 områder), og en svak oppgang fra 2007 (2,3 områder) Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft Gjennom de prosjektene som får støtte, skal Innovasjon Norge bidra til både økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft. Økonomisk bærekraft overlevelse er viktigst Innovasjon Norges bidrag til bedriftenes økonomiske bærekraft måles gjennom prosjektenes bidrag til bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhetsutvikling og overlevelse. Når det gjelder prosjektenes betydning for overlevelse, lønnsomhet og konkurranseevne, er ikke årets resultater sammenliknbare med tidligere resultater p.g.a. endringer i både spørsmålsstilling og skalabruk. Imidlertid er det svært interessant at årets resultater i så stor grad viser at prosjektenes betydning har vært klart størst i forhold til overlevelsesmuligheten til bedriftene. 42 prosent av prosjektene har vært viktige (skår 4-5) for konkurranseevne, 40 prosent for lønnsomhetsutviklingen og 57 prosent for overlevelse. Dette henger nok sammen med finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra høsten 2008 og strakte seg utover i 2009, altså i den perioden som prosjektene som er gjenstand for denne undersøkelsen ble gjennomført, og fokuset bedriftene har hatt i etterdønningene av denne. Omsetning og eksport Prosjektene har i stor grad ført til økt omsetning i 47 prosent av bedriftene og 11 prosent av prosjektene har i stor grad ført til økt eksport i bedriftene. Selv om disse indikatorene ikke er sammenliknbare med tidligere undersøkelser, er størrelsesforholdet mellom disse to indikatorene tilnærmet uendret. Skapte og sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen Med de forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen, er det skapt og sikret i overkant av 5600 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Dette innebærer at det er skapt og sikret 0,84 arbeidsplasser per prosjekt. Mindre vekt på miljømessig bærekraft og samfunnsansvar Vi har analysert prosjektenes bidrag til samfunnsmessig og miljømessig bærekraft. Som for kullet, måles disse dimensjonene kun med ett spørsmål knyttet til hver, mot tre i foregående undersøkelser. Vi ser nå en vesentlig nedgang i disse dimensjonenes viktighet for bedriftene. Resultatene viser at den samfunnsmessige og miljømessige dimensjonen vektlegges i like stor grad. Begge disse dimensjonene ligger imidlertid langt etter prosjektenes betydning for bedriftenes økonomiske bærekraft Superinnovatørene Som nevnt innledningsvis er det spesielt «Superinnovatørene» som har hatt nytte av Innovasjon Norges støtte i Det som skiller denne gruppen bedrifter fra de øvrige er at: Gründere er overrepresentert i forhold til etablerte bedrifter i gruppen Superinnovatørene Superinnovatørene skårer signifikant høyere enn andre bedrifter på samtlige hovedindikatorer, myke så vel som harde Det er en større andel mottakere av Stipendtjenestene Det er en større andel mottakere av Inkubatorstipend og deltakere på Marint verdiskapingsprogram Superinnovatørene. Superinnovatørene har prosjekter som i større grad er knyttet opp mot internasjonalisering Den høyeste andelen «Superinnovatører» finnes i de tjenesteytende næringene, og da spesielt innenfor Undervisning og Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting De forekommer langt hyppigere i kompetanseintensive enn i mindre og noe kompetanseintensive næringer Oxford Research AS 17

18 Deres prosjekter er i langt høyere grad klassifisert som Innovasjon på internasjonalt nivå enn for De driftsorienterte og De utviklingsorienterte De forekommer hyppigst innenfor satsingsområdet Olje og gass Det er en høyere andel virksomheter utenfor enn innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blant Superinnovatørene. De forekommer i størst grad i storbyregioner (målt både med BA- og KRD-sentralitet) De har i større grad særegen kompetanse De har i langt større grad gjennomført utviklingsarbeid og endringsprosesser i Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge Hovedmålet og delmålene for Innovasjon Norge ble fastsatt høsten Innovasjon Norges hovedmål og delmål er formulert slik: Hovedmål og delmål for Innovasjon Norge Hovedmål: Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Delmål 1. Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet 2. Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet 3. Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt 4. Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 5. Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver. I det videre benyttes noen av resultatene fra etterundersøkelsen for å indikere Innovasjon Norges måloppnåelse knyttet til de ulike delmålene som var gyldige i undersøkelsesperioden. Innovasjon Norge fikk ny målstruktur f.o.m Delmål 1: Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet 65 prosent mener at prosjektet i stor grad har ført til økt kompetanse på ett eller flere områder (68 prosent i 2008), mens det tilsvarende tallet for innovasjon ligger på 63 prosent (63 prosent i 2008) Prosjektene har bidratt til økt omsetning i 47 prosent av tilfellene Prosjektene har bidratt til økt eksport i 11 prosent av tilfellene som finner dette relevant Det er skapt og sikret 9860 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Dette innebærer at det er skapt og sikret 1,3 arbeidsplasser per prosjekt, noe som i stor grad er i samsvar med det nedre anslaget for og 2008-kullet. 42 prosent av bedriftene sier at prosjektet/aktiviteten har vært viktig for fremtidig konkurranseevne 40 prosent av bedriftene sier at prosjektet/aktiviteten har vært viktig for bedriftens lønnsomhetsutvikling 57 prosent av bedriftene sier at prosjektet/aktiviteten har vært viktig for bedriftens overlevelse 2 Meld. St. 22 ( ). Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og SIVA SF. 18 Oxford Research AS

19 1.3.2 Delmål 2: Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet Prosjektene har bidratt til økt eksport i 11 prosent av tilfellene som finner dette relevant 16 prosent har økt kompetansen i stor grad om eksport (15 prosent i 2008). 22 prosent har økt kompetansen i stor grad om internasjonale markeder (20 prosent i 2008). 22 prosent har økt kompetansen i stor grad om internasjonalt samarbeid (22 prosent i 2008). I 25 prosent av bedriftene har prosjektet i stor grad ført til at man ser muligheter i internasjonalt samarbeid (26 prosent i 2008). Om lag 65 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til utvikling og forbedring av produksjonsprosesser (63 prosent i 2008). Andelen utenfor er på 54 prosent (54 prosent i 2008). Om lag 49 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til markedsutvikling/endret markedsføring (49 prosent i 2008). Andelen utenfor er på 49 prosent (53 prosent i 2008). Om lag 39 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til organisasjonsutvikling (38 prosent i 2008). Andelen utenfor er på 41 prosent (37 prosent i 2008) Delmål 3: Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt Kundeeffektundersøkelsen omfatter ikke tjenester og programmer knyttet til profilering av norsk næringsliv. Andre kilder er utgangspunkt for vurdering av dette delmålet Delmål 4: Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger Støtten fra Innovasjon Norge er avgjørende både i sentrale deler av Norge og i distriktene. Prosjektene har gitt vesentlige sysselsettingsbidrag og i tillegg bidrar de til økt fokus på innovasjon og utvikling. 58 prosent av de skapte og sikrede arbeidsplassene har kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, noe som tilsvarer andelen tilsagn (63-65 prosent i 2008). Om lag 78 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til utvikling og forbedring av produkter og tjenester. (82 prosent i 2008). Andelen utenfor er på 80 prosent (83 prosent i 2008) Delmål 5: Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver Det er få indikatorer i etterundersøkelsen som benyttes til å indikere måloppnåelsen her, men spørsmålet om gjenbruk er en indikasjon på kost/nytte knyttet til prosjektet og Innovasjon Norges deltagelse. I tillegg gir fullfinansieringsgrad og addisjonalitet indikasjoner. De to sistnevnte indikatorene er analysert for bedrifter som svarte på etterundersøkelsen for 2008-årgangen. 79 prosent oppgir at det er svært sannsynlig at de/virksomheten med utgangspunkt i erfaringene med IN i dette prosjektet igjen vil søke IN om støtte (skår 4 og 5 på en skala fra 1-5), som er omtrent det samme som for 2008-årgangen (78 prosent) Addisjonaliteten er høy i 62 prosent av tilfellene (63 prosent i 2008). Andelen er lik i alle sonene i det distriktspolitiske virkeområdet samt utenfor 89 prosent av prosjektene er/ble fullfinansiert i henhold til planen (89 prosent i 2008) Oxford Research AS 19

20 20 Oxford Research AS

21 Kapittel 2. Innledning og bakgrunn Oxford Research har gjennomført denne Kundeeffektundersøkelsen blant bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Kundeeffektundersøkelsene består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at tilsagnet fra Innovasjon Norge er gitt, mens etterundersøkelsen gjennomføres 4 år etter. Den foreliggende undersøkelsen er dermed en etterundersøkelse av de virksomhetene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Den foreliggende etterundersøkelsen bygger på data fra 1585 bedrifter. Disse er intervjuet ved hjelp av enten et web-basert spørreskjema, et papirskjema eller per telefon i perioden mars til mai Denne etterundersøkelsen følger opp førundersøkelsen av alle bedrifter som i 2009 mottok støtte fra Innovasjon Norge. Gjennom førundersøkelsen kan en si noe om de kortsiktige effektene av Innovasjon Norges innsats og bedriftenes forventning til effekter, mens en gjennom etterundersøkelsen vil være i stand til å si noe mer om de effekter som har blitt realisert i løpet av den 4-årsperioden som er gått fra tilsagnet ble gitt. Det er de bedriftene som svarte på førundersøkelsen (eksklusive de som oppga at de ikke hadde benyttet seg av Innovasjon Norges tilbud om støtte) som også er intervjuet i etterundersøkelsen. Det bør nevnes at det i forbindelse med førundersøkelsen for 2009-kullet ble gjennomført en populasjonsundersøkelse for de tre tjenestene Distriktsutviklingstilskudd, Distriktsrettede risikolån, Innovasjonslån samt Etablererstipendene fra både NHD og KRD). Dette ble gjort for å gjøre det innsamlede datamaterialet best mulig egnet til bruk i KRDs effektindikatorsystem for de midlene som brukes til regional utvikling (post ). Dette innebærer at det ligger langt flere besvarelser til grunn for årets etterundersøkelse enn tilfellet har vært for tidligere års etterundersøkelser. 2.1 Hensikten med undersøkelsen Dette er den femte etterundersøkelsen som gjennomføres av Oxford Research for Innovasjon Norge Det er imidlertid gjennomført kundeeffektundersøkelser siden 1994, i starten i regi av SND. Undersøkelsen bygger på det samme metodiske grunnlaget som tidligere etterundersøkelser. Denne etterundersøkelsen omfatter store deler av Innovasjon Norges aktivitet, inkludert en rekke av programsatsingene. Kundeeffektundersøkelsen av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål: Et internt som gjelder forbedring og videreutvikling av Innovasjon Norges virksomhet overfor kundene. Et eksternt som dreier seg om å dokumentere overfor omverdenen at man har fått noe igjen for de pengene som er investert i Innovasjon Norges aktiviteter. Innovasjon Norge har et mål- og resultatsystem som består både av et omfattende opplegg for rapportering av aktiviteter (ved bruk av aktivitetsindikatorer ved registrering av saker når de kommer inn) og et opplegg for måling av effekter, herunder evalueringer generelt og kundeeffektundersøkelser mer spesielt. Kundeeffektundersøkelsen vil i forhold til evaluering av Innovasjon Norges resultater dels representere en analyse som står på egne ben, samtidig vil denne undersøkelsen inngå som en av flere dokumentasjonsformer i mer omfattende evalueringer. Oxford Research AS 21

22 2.2 Innovasjon Norges formål Innovasjon Norges hovedmål og formål var, når tilsagnene ble gitt i 2008 formulert slik: Hovedmålet for Innovasjon Norge er: «Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.» Hovedmålet er overordnet andre styringssignaler. I arbeidet med å oppnå hovedmålet skal Innovasjon Norge rette innsatsen mot fokusområder og målgrupper der offentlig innsats kan utløse økt verdiskaping. Disse er internasjonalisering og prosjekter i ide-, utviklings- og kommersialiseringsfasen, samt entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. I tillegg er kvinner en prioritert målgruppe. Delmålene for Innovasjon Norge er: 1. Økt innovasjon i næringslivet i hele landet Innovasjon Norge skal bidra til økt omfang av lønnsomme etableringer økt innovasjonsevne og takt utvikling av lokale, regionale og nasjonale næringsmiljø og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping 2. Økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet Innovasjon Norge skal bidra til: økte kunnskaper i næringslivet om internasjonale markeder og muligheter økt internasjonal aktivitet i næringslivet at norske bedrifter utnytter teknologi og kunnskaper utviklet i utlandet og til eksport av norsk teknologi 3. Styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt Innovasjon Norge skal bidra til: å gjøre norsk næringsliv og teknologi kjent i utlandet økt lønnsomhet i reiselivsnæringen og økte markedsandeler i utlandet økt kjennskap, kunnskap og preferanse til Norge i utvalgte land og målgrupper at utenlandsk næringsliv etablerer ny virksomhet eller investerer i Norge 4. Næringsutvikling basert på regionale forutsetninger Innovasjon Norge skal bidra til: lokal og regional bedrifts- og næringsutvikling å styrke samhandlingen mellom aktørene i de regionale partnerskap at arbeidet i omstillingsområdene drives profesjonelt og målrettet 5. Generelle gjennomgående hensyn og føringer knyttet til hovedmålet Innovasjon Norge skal: være en kunde- og markedsorientert organisasjon korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng Stortinget har siden vedtatt nye mål for Innovasjon Norge i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 22 ( ). I denne rapporten er imidlertid de gamle målene lagt til grunn. 22 Oxford Research AS

23 Ovennevnte hovedmål er fastsatt av Nærings- og Handelsdepartementet. 3 I rapporten omkring hovedmål og delmål, ble også følgende føringer gitt for Innovasjon Norge sin virksomhet: Innovasjon Norge skal ha et klart kundefokus som innebærer at næringslivet er tilfreds med organisasjonens tjenester og programmer. Innovasjon Norge skal bidra til økt lønnsomhet hos kundene. Tre bedriftsmålgrupper skal prioriteres: entreprenører, unge bedrifter og SMB med vekstambisjoner og -potensial. Kvinner er en prioritert målgruppe. Innovasjon Norge skal arbeide med og prioritere verdikjeder, bransjer og næringer med særskilte utfordringer og/eller verdiskapingsmuligheter hvor landbrukstilknyttet virksomhet og marin sektor er nevnt spesielt. Innovasjon Norges tjenester og programmer skal korrigere for markeds- og systemsvikt og være rettet mot dynamikken i næringslivet uten å virke unødig konkurransevridende. Innen rammen av hovedmålet skal Innovasjon Norge være en regional og nasjonal kunnskapsbygger og bidra til regional tilpasning av nasjonale, innovasjonspolitiske strategier. Innovasjon Norge skal bidra til å fremme miljøvennlige og bærekraftige løsninger. Vektingen av disse målsettingene vil i betydelig grad være påvirket av finansieringsprofilen i bevilgningene. 2.3 Vår analysemodell Førundersøkelsene har tidligere vist at egenskaper og kjennetegn ved prosjektene (finansiell støtte, veiledning og annen tilrettelegging) og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente. Både samarbeid, kompetanse, innovasjonsadferd og innovasjon representerer mellomliggende effekter som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter. Disse forholdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt. Når det gjelder verdiskaping, bidrar Innovasjon Norge indirekte til dette gjennom å legge til rette for samarbeid og kompetanseutvikling. Økt samarbeid og kompetanse bidrar primært til verdiskaping gjennom ulike innovasjoner. Dette fører til at det vil ta lengre tid å oppnå økt verdiskaping gjennom denne type tiltak. Tiltakene kan imidlertid ha stor betydning for verdiskapingen på sikt. For Innovasjon Norges del blir det dermed om å gjøre å finne en fornuftig avveining mellom hva som gir langsiktige bidrag og hva som bidrar på kort sikt. 4 Figur 2: Analysemodell for kundeeffektundersøkelsene På tross av en relativt enkel modell kan det ofte være vanskelig å påvise disse sammenhengene i og med at det er svært mange forhold som har betydning for prosjektenes resultater og bedriftenes utvikling. Tankegangen er imidlertid at økt fokus på kompetanse og samarbeid gjør bedriftene bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og bli i stand til videreutvikling. I det videre vil Oxford Research benytte den skisserte modellen for å strukturere analysen av resultatene. Modellen vil også bli benyttet for å illustrere overganger til nye områder i undersøkelsen. 3 Mål og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nærings- og handelsdepartementet. Avgitt 24. juni Se også Operasjonalisering av MRS-systemet for Innovasjon Norge. Rapport fra prosjektgruppe i IN, 10. desember For en dypere diskusjon av Innovasjon Norges bidrag til bedrifters verdiskaping, viser vi til rapporten: Hurtigvirkende kur - Kundeeffektundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte i Rapporten kan lastes ned her: Oxford Research AS 23

24 2.4 Tjenester og programmer som omfattes av undersøkelsen Innovasjon Norge forvalter og tilbyr en rekke ulike former for bidrag til bedrifter og entreprenører. Disse struktureres i forhold til begrepene satsinger, programmer og tjenester. Satsingene er strategiske fokusområder som ofte bygges opp av ulike tjenester og programmer. I denne undersøkelsen benyttes ikke satsingene som en bakgrunnsvariabel, i motsetning til Tjenester og Programmer. Tjenester er som oftest tilbud knyttet til enten finansiering, kompetanse, rådgivning, nettverk, eksponering eller kurs. Programmer kombinerer som oftest flere av disse elementene. Denne undersøkelsen omfatter 24 av Innovasjon Norges tjenester og programmer. I det følgende nevnes de tjenestene og programmene som er med. Tildelt beløp per tjeneste og program i 2009 er angitt i kr.: Tabell 1: Tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen Tjenester og programmer 2009 i kroner 2008 i kroner Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Bygdeutviklingsmidler-tillegg Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån (tidl. Landsdekkende risikolån) Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån OFU/IFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend (KRD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Risikolån landbruk Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet Total Summen av midler som vi har undersøkt effekten av, er kr. 8,6 milliarder. Til sammen ble det gitt tilsagn om kr. 9,8 milliarder i Dette betyr at undersøkelsen omfatter 88 prosent av samlede tilsagn fra Innovasjon Norge i De tjenester og programmer som ikke er med i undersøkelsen er i hovedsak knyttet til profilering og internasjonalisering, garantier samt kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. I tillegg er det en del nettverksprogrammene som er utelatt fra undersøkelsen (for eksempel er verken Arena- eller NCEprogrammet med). Grunnen til at disse tjenestene holdes utenfor, er primært at undersøkelsesopplegget i mindre grad passer for disse tjenestene og programmene, og at man har egne effektmålinger for disse. 24 Oxford Research AS

25 Del 1: Metode Kapittel 3. Undersøkelsesdesign I dette kapittelet vil vi presentere metoden og undersøkelsesdesignet som ligger til grunn for etterundersøkelsen av 2009-årgangen. Kundeeffektundersøkelsene gjennomføres som nevnt ved at bedrifter som får et tilsagn fra Innovasjon Norge blir spurt to ganger; første gang året etter tilsagnet ble gitt (førundersøkelse) og andre gang fire år etter (etterundersøkelse). I forhold til etterundersøkelsen for 2008 inneholder årets undersøkelse en ny programtjeneste (Skog- og klimaprogrammet) og en ny lånetjeneste (Risikolån landbruk). Videre er det opprinnelige Etablererstipendet fra KRD beholdt, mens NHDs etablererstipend har kommet til. Oppfinnerstipendet er ute av undersøkelsen. Tabellen under viser hvilke tjenester og programmer som inngår i kundeeffektundersøkelsen for 2009: Tabell 2: Tjenester og programmer som er med i 2009-undersøkelsen Tjenester Bygdeutviklingsmidler - Tillegg Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell Bygdeutviklingsstipend Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Etablererstipend (KRD) Grunnfinansieringslån-flåte Inkubatorstipend Innovasjonslån Landbrukslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Oppfinnerstipend Etablererstipend (NHD) Programmer Bioenergiprogrammet FRAM Internasjonalisering (deler av virksomheten) Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling IFU/OFU Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogram mat Verdiskapingsprogrammet for reindrift Skog- og klimaprogrammet I alt er altså 24 tjenester og programmer inkludert i denne etterundersøkelsen. Tjenestene og programmene kan inndeles i fire hovedgrupper. Disse hoved- gruppene kaller vi tjeneste- og programtyper. Denne inndelingen vil også bli brukt i analysen av resultatene. Følgende hovedgrupper er i bruk i etterundersøkelsen for 2009: Oxford Research AS 25

26 Tabell 3: Kategorisering av tjenestene og programmene i type Tjeneste/program Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landbrukslån Lavrisikolån Risikolån landbruk Bioenergiprogrammet FRAM Internasjonalisering (deler av virksomheten) Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling IFU/OFU Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogram mat Verdiskapingsprogrammet for reindrift Skog- og klimaprogrammet Bygdeutviklingsstipend Etablererstipend (KRD) Etablererstipend (NHD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsmidler - Tillegg Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell Distriktsutviklingstilskudd Landsdekkende utviklingstilskudd Tjeneste- og programtype Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Program Program Program Program Program Program Program Program Program Program Stipendtjeneste Stipendtjeneste Stipendtjeneste Stipendtjeneste Tilskuddstjeneste Tilskuddstjeneste Tilskuddstjeneste Tilskuddstjeneste 3.1 Justeringer i spørreskjema Forut for denne etterundersøkelsen, ble det gjort noen justeringer i spørreskjemaet. Bakgrunnen for dette var ønsket om å harmonisere opplegget for etterundersøkelsene med førundersøkelsene, slik disse nå blir gjennomført. Konkret er de to spørsmålene i neste tekstboks tatt ut av undersøkelsen; 1. Hvor viktig har prosjektet vært for. (ett kryss pr. spørsmål) Ikke viktig Svært viktig 7 Vet ikke/ikke relevant (99) A. virksomhetens konkurranseevne? B. virksomhetens lønnsomhetsutvikling? C. virksomhetens overlevelse? 2. Hvordan har dette prosjektet påvirket virksomhetens utvikling når det gjelder.? (ett kryss pr. linje) 1. Omsetningen Reduksjon Økning Ingen endring Ikke relevant 2. Eksport 26 Oxford Research AS

27 Vet ikke Videre har spørsmålet i neste tekstboks kommet inn i undersøkelsen. Dette spørsmålet er utformet ut ifra de to som er tatt ut spørsmålene er slått sammen og endret, samtidig som at skalaen er harmonisert. 3. I hvilken grad har prosjektet ført til følgende for virksomheten? (ett kryss pr. spørsmål)* Ingen grad Svært stor grad A. Økt omsetning B. Økt eksport C. Bedret konkurranseevne D. Bedret lønnsomhet E. Bedret overlevelsesmulighet Disse endringene gjør at vi for disse dimensjonene ikke kan sammenlikne resultatene over tid. 3.2 Bakgrunnsvariabler Gjennomgående i analysene, benyttes følgende bakgrunnsvariabler: Tjeneste/program Addisjonalitet Distriktspolitisk virkeområde (DPV) Bedriftsalder Når det gjelder addisjonalitet, er det viktig å påpeke at det er addisjonaliteten i førundersøkelsen som benyttes, da dette er en mer solid indikator enn den i etterundersøkelsen, som i stor grad vil være påvirket av prosjektets resultater. Addisjonaliteten slik den fremkommer i etterundersøkelsen, blir presentert i kapittel 4. Bedriftsalder er en ny bakgrunnsvariabel i årets etterundersøkelse. Den skiller mellom bedrifter som er yngre enn tre år i året de søkte om støtte fra Innovasjon Norge (gründere) og de som er eldre enn tre år i søknadsåret (etablerte bedrifter). I tillegg til tjeneste/program, addisjonalitet, DPV og bedriftsalder, analyserer vi datamaterialet ut ifra en rekke andre bakgrunnsvariabler der hvor dette er interessant og relevant. Disse variablene dreier seg i hovedsak om næringstilhørighet og geografi. 3.3 Populasjon Alle enhetene som inngår i undersøkelsens problemstillinger, utgjør undersøkelsens populasjon. Populasjonen er altså de bedriftene vi ønsker å si noe om, det vil si alle de bedriftene som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge i 2009 som omfattes av Kundeeffektundersøkelsen. Etterundersøkelsen gjennomføres ved at det er de samme bedriftene som besvarte førundersøkelsen som blir kontaktet igjen for en ny undersøkelse (etterundersøkelsen). På denne måten kan man sammenholde svarene fra før- og etterundersøkelsen og man skaffer seg dermed et grunnlag for å kunne si noe om eventuelle endringer. Den populasjonen og det uttrekket som ble gjort i førundersøkelsen, er altså også gjeldende i etterundersøkelsen, men da med ytterligere frafall. Bedrifter som har mottatt flere typer tilsagn i løpet av 2009, inngår kun i undersøkelsen for ett av disse tilsagnene. Bedriften blir beholdt i tilknytning til den tjenesten eller programmet som har færrest til- Oxford Research AS 27

28 sagnsmottakere for å sikre et akseptabelt antall svar innen disse små tjenestene og programmene. Totalt inngikk 6707 tilsagn fordelt på 4755 bedrifter i førundersøkelsen for Tabellen under illustrerer også at enkelte bedrifter var oppført to eller flere ganger på samme tjeneste/program eller hadde mottatt flere tilsagn. Alle tilsagnene, foruten de som gikk til bedrifter som ikke er med i utvalget, ble beholdt før trekningen ble gjort for å sikre at sannsynligheten per tilsagn var lik for alle bedriftene. Dette innebærer at bedrifter som har fått flere tilsagn, har større sannsynlighet for å bli trukket ut enn de som kun hadde fått ett tilsagn. Tabell 4: Tildelinger, bedrifter og trekkposisjoner i 2009 Antall\År 2009 Tildelinger 6707 Bedrifter 4755 Trekkposisjoner* 5695 *Som følge av at bedriftene har fått flere tilsagn kan de totalt delta som 5695 enheter. Bedrifter med flere tilsagn innen den samme tjenesten/programmet er fjernet, men bedriften kan være oppført på ulike tjenester/programmer. 3.4 Utvalg Utvalgsprosedyren er veien fra populasjon til at det foreligger et representativt uttrekk av respondenter. Utvalget av respondenter ble gjort i tilknytning til førundersøkelsen og fra populasjonen beskrevet ovenfor. Utvalgets primære hensyn var sikkerhet og presisjon ned på tjeneste- og programnivå. Dette er avgjørende i og med at så mange som 24 ulike tjenester og programmer er omfattet av undersøkelsen. Utvalgsmetoden som er benyttet her, er et såkalt stra- tegisk disproporsjonalt stratifisert utvalg. Dette innebærer at tiltakene ikke er trukket ut fra deres andel av populasjonen, men ut fra hensynet til den enkelte tjeneste og det enkelte program. Etter beregninger av feilmargin og forventet frafall ble uttrekket gjort. Deretter ble intervjuene til førundersøkelsen gjennomført. I førundersøkelsen fikk vi 2696 svar innen svarfristen og som dermed inngikk i analysene. Disse fordelte seg som vist i tabellen under. 28 Oxford Research AS

29 Tabell 5: Utvalg og svar i førundersøkelsen 2009 Tjenester og programmer Utvalg Svar Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell Bygdeutviklingsmidler - Tillegg Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån OFU/IFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift 16 8 Bioenergiprogrammet Etablererstipend (KRD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Risikolån landbruk Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet Totalt Av de 2696 bedriftene eller personene som besvarte førundersøkelsen innen svarfristen, oppga 52 (2008: 64, 2007: 59) at de ikke hadde benyttet seg av tilbudet om støtte fra Innovasjon Norge. Disse ble utelatt fra etterundersøkelsen, og dermed består utvalget i etterundersøkelsen av 2650 bedrifter bedrifter har levert komplette (og 14 har levert ufullstendige) besvarelser for etterundersøkelsen. 3.5 Datainnsamling Opplegget for datainnsamling for årets undersøkelse er i hovedsak det samme som for tidligere års etterundersøkelser. Oxford Research har selv stått som ansvarlig for den web-baserte og postale spørreundersøkelsen. Polarfakta AS har gjennomført datainnsamlingen ved hjelp av telefon på oppdrag fra Oxford Research. Datainnsamlingen ble foretatt i perioden mars til mai Følgebrevet og spørreskjemaet ble sendt ut i e-posts form til alle bedrifter i utvalget som det forelå e- postadresser for. Dette var tilfellet for 2436 respondenter (91,9 prosent av utvalget inklusive ikke aktive, 98,4 prosent i forrige etterundersøkelse). Deretter ble de respondentene som det ikke forelå e- postadresser for samt de som det forelå ikke gyldige e-postadresser for, kontaktet postalt med likelydende følgebrev og spørreskjema. Det ble totalt sendt ut 287 følgebrev og spørreskjema postalt (142 brev ble sendt ifm. etterundersøkelsen 2008, 195 i 2007). Også disse respondentene ble i følgebrevet invitert til å svare elektronisk på en oppgitt web-adresse. For å ivareta sikkerheten fikk hver respondent en ID og et passord for innlogging. Denne muliggjorde også at Oxford Research kunne spore hvem som hadde svart eller ikke. Etter at svarfristen gikk ut for begge intervjuformene, tok Polarfakta kontakt med dem som ikke hadde svart på internett for å intervjue dem over telefon. Av totalt 1599 svar kom 1016 inn via internett, altså en andel på 64 prosent (70 prosent i 2008, 68 prosent i 2007 og 2006, 27,8 prosent i 2005) bedrifter/personer besvarte førundersøkelsen 2009 innen svarfristen. I tillegg besvarte seks bedrifter etter svarfristen og disse er inkludert i etterundersøkelsen Oxford Research AS 29

30 3.5.1 Purrerutiner Alle bedrifter som ikke hadde svart over internett innen angitt frist, ble purret en gang via e-post ved fristens utløp. Det ble ikke foretatt noen purring for de som mottok undersøkelsen postalt. Ved svarfristens utløp overtok Polarfakta datainnsamlingen, og respondentene ble forsøkt kontaktet inntil 10 ganger over flere dager før numrene ble erklært ubrukelige. Alle som sa at de skulle svare på undersøkelsen, og der det ble gjort avtaler, ble fulgt opp kontinuerlig til de enten avga svar eller nektet å delta. Denne oppfølgingen skjedde gjennom både fasttelefon, mobiltelefon, og e-post. Intervjuerne har også forsøkt å nå aktuelle respondenter på kveldstid, der dette har vært hensiktsmessig. Dette gjelder spesielt respondenter innenfor primærnæringene. Der Polarfakta fant feil telefonnummer på intervjuobjektet, ble det benyttet alternative kilder for å spore opp nye nummer; internett og diverse nummeropplysningstjenester. 3.6 Svar og frafall Utvalget var som nevnt på 2650 bedrifter (2365 i 2008 og 1465 i 2007). Av disse var det 76 bedrifter/personer det ikke var mulig å oppnå kontakt med fordi kontaktpersonen hadde sluttet, fordi bedriften var blitt solgt eller at det til tross for flere forsøk ikke var mulig å finne rett telefonnummer. Videre var det 203 som i forkant av utsendelse av spørreskjema ble avdekket at bedriften var konkurs, slettet, oppløst, oppløst for fusjon eller under avvikling. Disse regnes som svar på undersøkelsen. Dersom man ser bort fra de som ikke var mulig å komme i kontakt med, gir det et potensial for 2574 intervjuer. Tabellen under viser at det totalt ble gjennomført 1585 intervjuer og at 203 ikke lengre er aktive. Dette gir en svarprosent på 69,5 prosent (73,2 i 2008, 79,1 i 2007). Om lag 1 prosent nektet (som i 2007 og 2008), 1 prosent leverte ufullstendige besvarelser (2 prosent i 2008) og om lag 29 prosent svarte ikke på tross av flere henvendelser (24 prosent i 2008 og 20 prosent i 2007). Tabell 6: Svar og frafall totalt i etterundersøkelsen 2009 Antall Prosent Utvalg 2650 Kontaktperson sluttet, syk, i permisjon/bedrift solgt 16 Feil tlf.nr/umulig å finne tlf.nr 60 Potensielle intervjuer % Konkurs/slettet/oppløst/oppløst for fusjon/inaktivt/under avvikling 203 Svar fra aktive bedrifter/personer 1585 Svar i alt reell svarprosent % Nekt 13 1 % Ufullstendige besvarelser 14 1 % Ikke svar % Tabellen under viser svarprosenten per tjeneste og program i etterundersøkelsen for 2009-årgangen. 30 Oxford Research AS

31 Ikke svar/ufullst. Svar Nekt Andel utførte intervju Utførte Intervju Konkurs/ slettet/ oppløst/ oppløst for fusjon/ inaktivt/under avvikling Potensielle Intervju Kontaktperson sluttet, syk, i permisjon/bedrift solgt/feil tlf.nr Utvalg Tabell 7: Svar og frafall i etterundersøkelsen 2009 etter tjeneste og program Tjeneste/program Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell ,8 % 0 51 Bygdeutviklingsmidler - Tillegg ,1 % 0 35 Distriktsrettede risikolån ,4 % 1 20 Distriktsutviklingstilskudd ,4 % Grunnfinansieringslån-flåte ,8 % 1 32 Innovasjonslån ,1 % 0 34 Landsdekkende utviklingstilskudd ,8 % 0 29 Lavrisikolån ,1 % 0 23 Landbrukslån ,1 % 0 38 OFU/IFU ,1 % 0 25 FRAM ,9 % 1 18 Marint verdiskapingsprogram ,7 % 0 19 Maritim utvikling ,4 % 0 6 Verdiskapingsprogram mat ,1 % 0 39 Trebasert innovasjonsprogram ,4 % 0 27 Verdiskapingsprogrammet for reindrift ,0 % 0 4 Bioenergiprogrammet ,9 % 0 28 Etablererstipend (KRD) ,3 % 2 83 Inkubatorstipend ,7 % 0 10 Bygdeutviklingsstipend ,2 % 0 30 Internasjonalisering ,1 % 0 18 Risikolån landbruk ,6 % 1 11 Etablererstipend (NHD) ,9 % 1 43 Skog- og klimaprogrammet ,0 % 1 13 Totalt ,5 % Av de 2650 som svarte på førundersøkelsen 6, gjenstår det i etterundersøkelsen 1585 svar. Som tabellen viser, er det en forskjell i andelen utførte intervjuer mellom de ulike tjenestene og programmene. Den laveste andelen ble oppnådd for Verdiskapingsprogrammet for reindrift, mens vi klarte å nå 77,4 prosent av mottagerne av Distriktsrettede risikolån. 3.7 Vekting av utvalget Utvalget ble i førundersøkelsen trukket disproporsjonalt, det vil si at vi ikke har tatt hensyn til de ulike tilsagnenes andel av populasjonen. Vi har derimot trukket utvalget med hensyn på hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program. Med andre ord er utvalget skjevt med hensyn til fordelingen mellom tjenestene 6 Unntatt de 52 bedriftene som oppga at de ikke hadde benyttet seg av Innovasjon Norges tilbud om støtte. og program. I grove trekk kan man si at de tjenestene og programmene med relativt få tildelinger er overrepresentert, mens de store tjenestene og programmene målt i antall tildelinger er underrepresentert. Når vi skal analysere dataene, må vi foreta en vekting av utvalgsresultatene for å korrigere for disse skjevhetene. Vektingen vil redusere feilene som skjevheten i svarene innebærer. Vi oppnår dermed å fjerne utvalgsfeilene som skyldes underrepresentasjon av store tjenester og programmer, og overrepresentasjon av små. Denne vektingen har kun innvirkning på fordelingen av svarene totalt sett i undersøkelsen og påvirker ikke fordelingen mellom tjenestene og programmene. For å beregne vektene for den enkelte tjeneste og program, må en kjenne fordelingen mellom disse i populasjonen og i utvalget. For hver av tjenestene og programmene beregnes det en vekt som tilordnes Oxford Research AS 31

32 alle de enhetene som tilhører den aktuelle tjenesten eller det aktuelle programmet. Når det for eksempel gjelder Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell, ser vi av tabellen under at de står for 22,34 prosent av tiltakene i populasjonen, men bare 8,33 prosent av svarene. Dermed blir vekten 22,34/8,33=2,68. Er vekten over 1 innebærer dette at tiltaket er underrepresentert. Tilsvarende får mottakerne av Innovasjonslån, som er overrepresentert i svarene, vekten 0,76. På denne måten beregnes en vekt for alle tjenestene og programmene i undersøkelsen. Tabell 8: Vekting etter tjeneste og program Tjeneste/program Populasjon Fordeling av Svar (inkl. Fordeling Vekt populasjon ufullstendige) av svar Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell ,14 % 90 5,63 % 4,11 Bygdeutviklingsmidler - Tillegg 480 7,16 % 84 5,25 % 1,36 Distriktsrettede risikolån 208 3,10 % 55 3,44 % 0,90 Distriktsutviklingstilskudd ,25 % ,01 % 0,85 Grunnfinansieringslån-flåte 187 2,79 % 43 2,69 % 1,04 Innovasjonslån 271 4,04 % 64 4,00 % 1,01 Landsdekkende utviklingstilskudd 155 2,31 % 44 2,75 % 0,84 Lavrisikolån 184 2,74 % 49 3,06 % 0,90 Landbrukslån 415 6,19 % 83 5,19 % 1,19 OFU/IFU 270 4,03 % 74 4,63 % 0,87 FRAM 136 2,03 % 35 2,19 % 0,93 Marint verdiskapingsprogram 79 1,18 % 25 1,56 % 0,75 Maritim utvikling 33 0,49 % 9 0,56 % 0,87 Verdiskapingsprogram mat 158 2,36 % 42 2,63 % 0,90 Trebasert innovasjonsprogram 123 1,83 % 43 2,69 % 0,68 Verdiskapingsprogrammet for reindrift 17 0,25 % 4 0,25 % 1,01 Bioenergiprogrammet 177 2,64 % 63 3,94 % 0,67 Etablererstipend (KRD) 554 8,26 % ,13 % 0,55 Inkubatorstipend 61 0,91 % 21 1,31 % 0,69 Bygdeutviklingsstipend 164 2,45 % 72 4,50 % 0,54 Internasjonalisering 103 1,54 % 22 1,38 % 1,12 Risikolån landbruk 51 0,76 % 21 1,31 % 0,58 Etablererstipend (NHD) 221 3,30 % 91 5,69 % 0,58 Skog- og klimaprogrammet 85 1,27 % 35 2,19 % 0,58 Totalt ,00 % ,00 % 1, Undersøkelsens styrker og svakheter Kundeeffektundersøkelsen dekker i alt 24 ulike tjenester og programmer, og omfatter store deler av organisasjonens ressursbruk. Innovasjon Norges tjenester og programmer spenner imidlertid vidt hva gjelder bl.a. målgrupper, formål og geografisk nedslagsfelt. Hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program har sin egen innretning på disse og flere andre områder. I forhold til i hvilken grad kundeeffektundersøkelsen er egnet til å vurdere Innovasjon Norges aktivitet, kan det argumenteres langs to dimensjoner: Innovasjon Norge har et hovedmål fastsatt av Stortinget og Regjeringen. Målet søkes realisert gjennom å tilby et antall forskjellige tjenester og programmer til kundene. Hver for seg kan tjenestene og programmene ha ulike prioriteringer, men summen av disse vil være et godt grunnlag for å vurdere hvorvidt Innovasjon Norge som helhet når sitt mål. Helhetsbetraktninger basert på kundeeffektundersøkelsen er derfor relevante, selv om tall på totalnivå tilslører naturlige og til dels ønskede ulikheter mellom tjenestene og programmene. Innovasjon Norges tjenester og programmer er så ulike at aggregerte betraktninger ikke blir relevante. Analysene av kundeeffektundersøkelsen må primært gjøres på tjeneste- og programnivå fordi gjennomsnittstallene tilslører en naturlig variasjon mellom tjenestene og programmene. Etter vår oppfatning inneholder begge disse resonnementene gode poenger. Analysen av kundeeffekt- 32 Oxford Research AS

33 undersøkelsen er derfor søkt balansert slik at gjennomsnittbetraktninger er brukt der det oppfattes å være relevant, mens mye av omtalen er konsentrert om den enkelte tjenesten og det enkelte programmet. Dette medfører imidlertid ikke at vi anser kundeeffektundersøkelsen som irrelevant for å vurdere måloppnåelsen for Innovasjon Norge som helhet. Så lenge aktiviteten gjennomføres i form av et antall tjenester og programmer, vil det jo i stor grad være summen av resultatene fra disse som bestemmer graden av måloppnåelse. Helhetsbetraktninger på tvers av tjenestene og programmene vil derfor være relevante, men det er naturligvis viktig å gjenta at en fullstendig evaluering av Innovasjon Norge må basere seg på en mer omfattende undersøkelsesdesign enn det kundeeffektundersøkelsen gjør. Tilfredshet kan ses på som forskjellen mellom forventning og resultat. I forhold til resultatene fra kundeeffektundersøkelsen, baseres våre vurderinger av hva som er bra og hva som er dårlig i stor grad på en tolkning av formålet og målene for Innovasjon Norge. Undersøkelsesopplegget rommer ikke mulighet til å analysere resultatene i forhold til målene for den enkelte tjeneste og det enkelte programmet som omfattes. Undersøkelsen baserer seg på subjektive vurderinger. Dette medfører at datamaterialet er utsatt både for strategisk svargivning og for svar som ikke er eksakte. Dette tas hensyn til i tolkning og i analysen av datamaterialet. I tillegg fokuseres det sterkt på utviklingen i resultater over tid. Om man antar at feilkildene er stabile, vil disse trendene gi et konsistent resultat Vurdering av datamaterialet og analyse Feilmarginen for et utvalg er et intervall som legges til/trekkes fra et utvalgsresultat som man med en spesifisert grad av sikkerhet kan regne med inneholder det riktige resultatet for hele populasjonen. Feilmarginen for utvalget som helhet i denne etterundersøkelsen, er maksimalt +/- 2,1 prosentpoeng med et sikkerhetsnivå på 95 prosent (2,1 prosentpoeng i og 2,8 prosentpoeng feilmargin i 2007-undersøkelsen). Dette er som ventet noe høyere enn i førundersøkelsen, noe som skyldes at antall svar i førundersøkelsen var større enn antall svar som ligger til grunn for etterundersøkelsen. Med færre svar øker feilmarginen. Antall gjennomførte intervju er lavt innenfor enkelte tjenester og programmer. Dette påvirker presisjonen i dataene, og da særlig i de tilfeller der antall svar er lavt samtidig som populasjonen er liten. Det resulterer i høy feilmargin. Derfor bør man behandle resultatene for følgende tjenester og programmer med varsomhet: Verdiskapingsprogrammet for reindrift Maritim utvikling Risikolån landbruk Inkubatorstipend Internasjonalisering Innenfor disse tjenestene og programmene må man være svært varsom med å trekke bastante konklusjoner, og fortrinnsvis benytte data til å indikere eventuelle funn. Oxford Research AS 33

34 34 Oxford Research AS

35 Kapittel 4. Om prosjektene 94 prosent av personene/bedriftene har brukt tilsagnet de fikk fra Innovasjon Norge 98 prosent av bedriftene har realisert prosjektet mer eller mindre i tråd med planen Prosjektrealiseringen er rimelig konstant over tid 34 prosent av bedriftene har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet - 95 prosent av bedriftene er fornøyd med mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging Andel høy addisjonalitet har gått ubetydelig ned fra 64 prosent i 2007, 63 prosent i 2008 til 62 prosent i prosent ville ikke gjennomført prosjektet uten offentlig støtte I dette kapittelet vil vi se nærmere på sentrale kjennetegn ved prosjektene som inngår i 2009-årgangen. Blant annet vil vi gå inn på prosjektrealisering, vurderinger av gjennomføringen av prosjektene av prosjektene samt addisjonalitet. Figur 3: Om prosjektene Prosjekt Samarbeid Kompetanse Innovasjonsatferd Innovasjon Økonomi og sysselsetting 4.1 Bruk av tilsagn og realisering av prosjekt Av de 1599 personene/bedriftene som har besvart spørsmålet om hvorvidt de har brukt tilsagnet de fikk fra Innovasjon Norge i 2008, besvarer 1502 bekreftende. Dette utgjør 94 prosent, og er det samme som i etterundersøkelsen av og årgangene. 57 bedrifter har ikke benyttet tilsagnet, og kommer heller ikke til å gjøre dette. Tilsvarende antall for 2007-årgangen var 23, mens det var 37 bedrifter som ikke benyttet tilsagnet i Vi ser altså her en svak økning over tid. Det er imidlertid viktig å være klar over at antallet bedrifter og personer som har besvart årets undersøkelse, har økt i forhold til tidligere år. Oxford Research AS 35

36 Figur 4: Har du/dere benyttet dere av tilsagnet? Prosent. 100% Har du/dere benyttet dere av tilsagnet? (n:1599) 94% 75% 50% 25% 0% Ja 1% Nei, men kommer til å benytte det 4% Nei, og kommer ikke til å benytte det 2% Vet ikke I forhold til realisering av prosjektene, viste etterundersøkelsen for 2005 at hele 99 prosent av prosjektene var gjennomført, enten i henhold til planen eller med endringer. For 2006-årgangen viste analyser en svak nedgang; 97 prosent av bedriftene oppga at man hadde gjennomført prosjektet etter planen/gjennomført, men ikke i henhold til den opprinnelige planen. I 2007 gjennomførte 75 prosent sine prosjekter etter planen, tilsvarende tall for årgangen, var 78 prosent. Neste figur viser tallene for 2009-årgangen. 78 prosent av bedriftene har gjennomført prosjektet i tråd med planen og 20 prosent som gjennomført prosjektet, men med noen justeringer i tid og/eller omfang. I sum ble altså 98 prosent av prosjektene gjennomført i Resultatene for og 2009-årgangene er helt identiske. Det viser seg altså at over tid at prosjektrealiseringen er rimelig konstant. Vi finner til dels store forskjeller mellom de ulike tjeneste- og programtypene når det gjelder prosjektrealisering. Her skiller stipendtjenestene seg klart ut med den laveste andelen som har gjennomført prosjektene etter planen (64 prosent) og den høyeste andelen som ikke har gjennomført prosjektet (8 prosent). Dette er som forventet, da det gjennom stipendtjenestene gis støtte til prosjekter som ofte er av langt usikrere natur enn de som støttes gjennom de øvrige tjeneste- og programtypene. Disse forskjellene i prosjektrealisering finner vi dermed også igjen når vi ser på bedriftenes alder ved søknadstidspunktet. Det er en langt lavere andel av gründerne som oppgir at prosjektet er gjennomført i tråd med planen sammenlignet med de etablerte bedriftene. 36 Oxford Research AS

37 Figur 5: Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? Prosent. Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? (n:1516) Gjennomført etter planen 78% Gjennomført, men i senere i forhold til den opprinnelige planen 13% Gjennomført, men i mindre omfang i forhold til den opprinnelige planen 4% Gjennomført, men senere og i mindre omfang i forhold til den opprinnelige planen 3% Prosjektet er ikke gjennomført 2% 0% 25% 50% 75% 100% Det kan være en rekke årsaker til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Neste figur viser fordelingen på en rekke gitte årsaker. Annet -kategorien er den vanligste årsaken til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Denne kategorien ble inkludert i presentasjonen av resultatene fra 2005-årgangen på bakgrunn av at denne kategorien som regel står for en høy andel. I årgangen oppga hele 30 prosent Annet som grunn for at prosjektet. Andelen var økt til 34 i årgangen. Som neste figur viser, er denne andelen økt ytterligere noe fra 2008-årgangen til 38 prosent. I undersøkelsen oppgir bedriftene/personene «Annet»-årsakene som fritekstkommentarer, og de mest hyppig nevnte er relatert til familiære og helsemessige forhold. I tillegg nevnes for høye kostnader som årsak til at prosjektene ikke er realisert i henhold til prosjektplanene. For de øvrige resultatene i neste figur, ser vi at av de fem definerte årsakene, er det flest som angir at prosjektet tok for mye tid som årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen (23 prosent). Denne årsaken har hatt en liten nedgang fra årgangen, hvor 27 prosent av bedriftene oppga dette som hovedårsak til at prosjektet ikke ble gjennomført etter planen. Færrest oppgir at det å miste nøkkelpersonell er årsak til at prosjektet ikke er blitt gjennomført som planlagt (5 prosent), samt redusert etterspørsel (10 prosent). Oxford Research AS 37

38 Figur 6: Årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Prosent. Årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen (n: 329) 100% 75% 50% 38% 25% 10% 5% 8% 23% 15% 0% Annet Manglende finansiering Prosjektet tok for mye tid Prosjektet ble dyrere enn planlagt Mistet nøkkelpersonell Redusert etterspørsel 4.2 Støtte flere ganger De fleste bedriftene (1155 bedrifter/77 prosent) har kun fått støtte til prosjektet en gang. 291 bedrifter (20 prosent) har fått støtte til prosjektet flere ganger. I gjennomsnitt har bedriftene som har fått støtte til prosjektet flere ganger, fått dette 2,7 ganger. Det maksimale antall ganger en bedrift har fått støtte er Hovedvekten av de som har mottatt støtte flere ganger har imidlertid mottatt dette 2 (64 prosent) eller 3 (18 prosent) ganger. I tabellen under ser vi på prosjektene som har fått støtte flere ganger fordelt på tjeneste- og programtype. Gjennomsnittlig antall ganger mottatt støtte varierer mellom 2,5 for stipendtjenestene, og 3,1 for programtjenestene. Tidligere år har det ikke vært 7 Det er rimelig å anta at respondentene har svart ut ifra hvor mange ganger bedriften har mottatt støtte, og ikke hvor mange ganger det konkrete prosjektet har mottatt støtte. vesentlige forskjeller mellom tjenestetypene når det gjelder gjennomsnittlig ganger mottatt støtte. Forskjellen mellom stipend- og programtjenestene kan skyldes at det er nokså vanlig at prosjekter støttet gjennom for eksempel IFU/OFU-ordningen får støtte i flere faser. Noe større forskjeller finner vi når vi ser på gjentatt støtte opp mot distriktspolitisk virkeområde. Mens 23 prosent av bedriftene utenfor virkeområdet oppgir å ha mottatt støtte flere ganger til samme prosjekt, er det 18 prosent av bedriftene innenfor virkeområdet som har det. Videre analyser viser at bedrifter i de tjenesteytende næringene, bedrifter innenfor de kompetanseintensive næringene, bedrifter i storbyregioner i større grad enn andre oppgir å ha mottatt støtte flere ganger til samme prosjekt. 38 Oxford Research AS

39 Figur 7: Støtte flere ganger, etter tjeneste- og programtype Gjennomsnittlig ganger mottatt støtte, fordelt på tjenesteog programtype (n: 291) Total 2,7 Programtjeneste 3,1 Stipendtjeneste 2,5 Lånetjeneste 2,6 Tilskuddstjeneste 2, Rådgivning/veiledning og oppfølging En av Innovasjon Norges viktigste oppgaver er å veilede og rådgi sine kunder. Viktigheten av at kundebehandlerne har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å drive denne virksomheten overfor bedriftene, er derfor stor. Etter hvert som tiden går og man får prøvd ut de råd som gis av kundebehandlerne, kan imidlertid oppfatningen knyttet til kompetansen til Innovasjon Norges kundebehandlere endre seg. Bedriftene er derfor spurt om tilgangen til rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet. 34 prosent av bedriftene har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet. Dette er på samme nivå som årgangen (37 prosent)., og 2008-årgangen (35 prosent). I forhold til variasjon i mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging, har analysene fra de siste års etterundersøkelser avdekket et helt klart bilde når det gjelder variasjon mellom de ulike tjenestetypene. Andelen som mottar rådgivning/veiledning/oppfølging varierer som regel lite mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene siden, og Stipendtjenestene og Programtjenestene på den andre. De to sistnevnte tjenestetypene har imidlertid en vesentlig høyere andel som mottar slik støtte fra Innovasjon Norge. Det samme bildet viser seg for denne årgangen, illustrert i neste figur. Oxford Research AS 39

40 Figur 8: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, etter tjeneste- og programtype. Andel som har fått rådgivning/veiledning/oppfølging fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste (n: 1412) Total 34% Programtjeneste 43% Stipendtjeneste 50% Lånetjeneste 33% Tilskuddstjeneste 26% % 25% 50% 75% 100% Forklaringen på dette ligger antakelig i fordelingen per tjeneste og program. Den viser at for flere av stipendtjenestene har rundt 50 prosent mottatt rådgivning, mens det for eksempel for Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell kun er 10 prosent som har mottatt dette. I tabellen under ser vi på fordelingen mellom tjenestene og programmene. Her finner vi at den høyeste andelen av de som har fått rådgivning/veiledning/ oppfølging er innen Inkubatorstipend (92 prosent), mens den laveste andelen som har fått rådgivning/veiledning/oppfølging finnes blant deltagerne på Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (10 prosent). Videre analyser avdekker en klar sammenheng mellom bedriftenes alder ved søknadstidspunktet og rådgivning/veiledning/oppfølging fra Innovasjon Norge. Gründerne (41 prosent), som naturlig nok er overrepresentert i stipendtjenestene, har i langt høyere grad enn de etablerte bedriftene (30 prosent) mottatt rådgivning/veiledning/ oppfølging fra Innovasjon Norge (30 prosent). Disse forskjellene viser seg også når vi ser på forholdet mellom bedriftenes næringstilhørighet og rådgivning/veiledning/oppfølging fra Innovasjon Norge. Jo mer kompetanseintensive næringer bedriftene tilhører, jo større er andelen som oppgir at de har fått rådgivning/veiledning/oppfølging. Dermed er det bedrifter innenfor industri, bergverksdrift og utvinning samt de tjenesteytende næringene som topper listen. Dette gir seg ikke store utslag i forskjeller mellom bedrifter innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, imidlertid ser vi at en noe høyere andel har mottatt rådgivning utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, enn innenfor. Det samme bildet viser seg i forhold til sentralitet; det er flest bedrifter i storbyene som har mottatt rådgivning. 40 Oxford Research AS

41 Figur 9: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, per tjeneste og program. Har du/virksomheten fått rådgivning/veiledning/oppfølging fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste? (n= 1412) Ja Nei Total Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) Innovasjonslån (n-64) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) Lavrisikolån (n-49) Landbrukslån (n-83) OFU/IFU (n-74) FRAM (n-35) Marint verdiskapingsprogram (n-25) Maritim utvikling (n-9) Verdiskapingsprogram mat (n-42) Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) Bioenergiprogrammet (n-63) Etablererstipend (KRD) (n-242) Inkubatorstipend (n-21) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) Risikolån landbruk (n-21) Etablererstipend (NHD) (n-91) Skog- og klimaprogrammet (n-35) 34% 10% 33% 41% 45% 38% 45% 65% 35% 21% 58% 54% 47% 40% 43% 38% 33% 13% 48% 29% 70% 27% 60% 29% 66% 90% 67% 59% 55% 63% 55% 35% 65% 79% 42% 46% 53% 60% 57% 62% 67% 87% 52% 92% 71% 30% 73% 40% 71% 8% 0% 25% 50% 75% 100% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, Oxford Research AS 41

42 Rådgivning/veiledning/oppfølging er ikke i alle tilfeller verken nødvendig og/eller ønskelig. Det er med andre ord viktig å understreke at mangel på rådgivning/veiledning/oppfølging ikke nødvendigvis er problematisk. 87 prosent oppgir at rådgivning/veiledning/oppfølging ikke var nødvendig/ønskelig. Dette er en noe lavere andel enn i 2008-årgangen (90 prosent). Av de som ikke har fått rådgivning er det altså kun 13 prosent som har ønsket det, men ikke fått. Ser vi dette opp mot tjeneste- og programtype, finner vi at 27 prosent av mottagerne av stipendtjenestene oppgir at de ønsket, men ikke fikk rådgivning. På den annen side er det kun 10 prosent av tilskuddsmottagerne som sier dette. Dette gjenspeiles også i forskjeller mellom gründere og etablerte bedrifter. Analysene viser at det var 19 prosent av gründerne som ønsket, men ikke fikk rådgivning/veiledning/oppfølgning, mens de kun var 10 prosent av de etablerte bedriftene som oppga dette. Ikke uventet betyr dette også at bedrifter innenfor jordbruk, skogbruk og fiske er de som i minst grad gjerne skulle hatt, men ikke fikk rådgivning. Dette betyr videre at jo mer kompetanseintensive bedriftene er, jo mer skulle de gjerne hatt rådgivning uten å ha fått det. Derimot finner vi ingen forskjeller på denne indikatoren ut fra bedriftenes geografiske plassering, verken med hensyn til sentralitet eller distriktspolitisk virkeområde Tilfredshet med rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/ oppfølgingen som er gitt, er videre en viktig dimensjon som er det er spurt om i undersøkelsen. Figuren under viser utviklingen i denne indikatoren over tid. Figur 10: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, etterundersøkelsene Andel 100% 75% 86% Andel som er tilfreds med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging (n-09: 482) 81% 85% 89% 93% 94% 95% 50% 25% 0% Etter-03 Etter-04 Etter-05 Etter-06 Etter-07 Etter-08 Etter-09 Som vi ser, har andelen bedrifter som er tilfredse med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging hatt en jevn positiv utvikling de siste fem årene. For inneværende årgang, viser analyser en ytterligere 42 Oxford Research AS

43 økning i andelen som tilfreds er med rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er mottatt fra Innovasjon Norge; hele 95 prosent av bedriftene er fornøyd. Dette er det høyeste nivået som noen gang er målt for denne indikatoren. I årets undersøkelse er det ikke store forskjeller mellom tjeneste- og programtypene når det gjelder tilfredshet. Andelen bedrifter som er tilfreds med omfanget av rådgivningen har økt noe innen samtlige tjeneste- og programtypene, med unntak av stipendtjenestene. Her ser vi en svak nedgang. Vi finner heller ingen vesentlige forskjeller med hensyn til bedriftenes næringsmessige eller geografiske tilhørighet. Vi finner derimot at 8 prosent av gründerne ikke var tilfredse med oppfølgingen, mens kun 2 prosent av de etablerte bedriftene var misfornøyde. Figur 11: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, fordelt på tjeneste- og programtype. Andel. Andel som er tilfreds med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging, etter tjeneste- og programtype. (n= 482) Total 95% Programtjeneste 97% Stipendtjeneste 88% Lånetjeneste 97% Tilskuddstjeneste 98% 0% 25% 50% 75% 100% 4.4 Addisjonalitet Addisjonalitet er et mer sentralt område i førundersøkelsen enn i etterundersøkelsen, det måles imidlertid i begge undersøkelsene. Addisjonalitetsbegrepet brukes til å si noe om hvor nødvendig bruken av offentlige virkemidler er, det vil si hvilken forskjell har midlene utgjort? Addisjonaliteten viser ikke bare i hvilken grad Innovasjon Norge kan legitimere sin ressursbruk ut fra et markedssvikts-perspektiv, men det benyttes også til å beregne effekter av støtten, spesielt i forhold til sysselsetting. Addisjonalitet kan måles på flere måter. De tre vanligste formene for addisjonalitet er innsats- (input), resultat- (output) og adferds- (behavioural) addisjonalitet. I utgangspunktet ønsker man med innsatsaddisjonalitet 8 å kunne gi svar på om de som mottar et virkemiddel eller deltar i en offentlig initiert satsing virkelig har bruk for det, eller om det er slik at dette ville blitt gjennomført uansett. Høy innsatsaddisjonalitet 8 For en diskusjon av input-addisjonalitet og innovasjon, se Georghiou og Clarysse (2006). En diskusjon av input-addisjonaliteten i måling av innsats mot bedrifter i Norge finnes bl.a. i Alsos et al. (2006). Oxford Research AS 43

44 forutsetter imidlertid ikke nødvendigvis at det subsidierte prosjektet eller tiltaket er vellykket, da man fokuserer på input og ikke på output eller en adferdsdimensjon. Denne formen på addisjonalitet er imidlertid ofte viktig for å legitimere offentlig virkemiddelbruk. I evalueringsstudier som legger resultataddisjonalitet til grunn, er det imidlertid viktig å avdekke hvorvidt offentlige intervensjoner stimulerer mottakerbedriftene til å realisere vellykkede prosjekter, nye produkter, prosesser og innovasjoner, som uten offentlig støtte ikke hadde blitt utviklet. Resultataddisjonalitet prøver med andre ord å beskrive tilleggseffekten på tjenester eller produkter som kan tilskrives en offentlig satsing; altså: hva er kommet ut av deltakelse i programmet, som ellers ikke ville blitt realisert. Adferdsaddisjonalitet er et mer komplekst begrep som ble introdusert delvis for å komplettere de to foregående addisjonalitetsbegrepene, og handler om i hvilken grad det oppstår forskjeller og endringer i bedriftens adferd som kan tilskrives en offentlig intervensjon 9. Adferdsaddisjonalitet handler om de kvalitative endringene som oppstår når bedrifter mottar offentlig støtte/deltar i offentlig støttede programmer. Dette kan for eksempel inkludere påvirkning/endring av strategisk adferd (eksempelvis i forbindelse med bedriftssamarbeid) eller forbedringer med hensyn til ledelse av utviklings- og innovasjonsprosesser eller lignende. Fokus rettes mot de mer langsiktige endringene av bedriftenes atferd. Ett hovedpoeng i denne forbindelse er at offentlige intervensjoner vil ha langvarige effekter på innsats først når mottakerbedriftene endrer sin adferd som for eksempel sine innovasjonsstrategier og markedsorientering. Å måle adferdsendring er imidlertid krevende, da det blant annet vil ta tid å endre/påvirke bedriftene. I tillegg vil det selvfølgelig alltid være måleproblemer med hensyn til hva som er effekten av hva. Addisjonalitet sier altså noe om hvorvidt støtteordningen har ført til realisering av prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert (se Waagø et. al og Fossen og Waagø, 1994). Det er altså et begrep med en klar kontrafaktisk dimensjon. Forutsetningen legger til grunn at det som faktisk har skjedd, likevel ikke finner sted. Det er denne forutsetningen som knytter markedssvikt og addisjonalitet sammen. I kundeeffektundersøkelsene er det innsatsaddisjona- 9 Forutsetningen som ligger til grunn for dette, er at adferden endres i en fordelaktig retning, selv om en i evalueringssammenheng også må være oppmerksom på mulige negative effekter (OECD, 2005). litet som først og fremst blir analysert, men denne blir også brukt for å vurdere hvor mye av resultater og effekter som tilskrives Innovasjon Norges tjenester og programmer. En potensiell måte å måle addisjonalitet på er å endre historien gjennom å se nærmere på de bedriftene/ideene som ikke fikk støtte og derigjennom anta at de er like og oppfører seg likt som de som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Problemet med denne tilnærmingen er at det forhåpentligvis er en god grunn for at denne ideen eller bedriften ikke har fått støtte fra Innovasjon Norge og den andre har. Dermed er antagelsen uholdbar og bedriftene eller ideene sannsynligvis ikke sammenlignbare på sentrale parameter. Dette gjør addisjonalitet vanskelig å måle og å etterprøve. Gjennom kundeeffektundersøkelsene har vi likevel gjort iherdige forsøk. Allerede siden starten på kundeeffektundersøkelsene (f.o.m. 1994) har man gjort forsøk på å måle addisjonalitet. Møreforsking Molde var den første som stilte spørsmålet om hva som ville skjedd med prosjektet dersom SND ikke hadde gitt tilsagn. I dag lyder spørsmålet: Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom IN ikke hadde gitt deg/bedriften dette tilbudet/støtten? Svaralternativene er også tilnærmet uendret: Tabell 9: Addisjonalitet Addisjonalitet Lav Middels Middels Høy Høy Hva ville skjedd med prosjektet dersom IN ikke hadde gitt støtte? 1. Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer, samme skala og tidsskjema 2. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme skala, men på et senere tidspunkt 3. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i en mer begrenset skala, men med samme tidsskjema 4. Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala 5. Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjennomført Vet ikke Svar 1 kategoriseres som lav addisjonalitet, svar 2 og 3 som middels addisjonalitet og svar 4 og 5 kategoriseres som høy addisjonalitet. Neste figur viser addisjonaliteten i før- og etterundersøkelsen for 2008 samt etterundersøkelsen for 2007-årgangen. Resultatene viser at andelene lav og middels addisjonalitet har gått ubetydelig ned fra før- til etterundersøkelsen, mens andelen høy addi- 44 Oxford Research AS

45 sjonalitet har gått tilsvarende opp. Det er altså en økning i antall prosjekter som ikke ville blitt gjennomført, dersom det ikke hadde vært for støtten fra Innovasjon Norge. Dette kan skyldes flere forhold. For det første kan bedriftene ha blitt mer oppmerksomme på viktigheten av støtten sett i etterkant av prosjektet. For det andre kan prosjektet ha ført til økt kunnskap og opplæring. Det er imidlertid viktig å understreke at den mest rendyrkede addisjonalitetsmålingen fås gjennom førundersøkelsen. I etterundersøkelsen er addisjonalitetsmålet vel så mye en parameter på prosjektets suksess og kompleksitet. Dette innebærer at det trolig er en betydelig grad av etterrasjonalisering inne i bildet. Ser vi utviklingen i addisjonalitet over tid er det viktig å være oppmerksom på at tjeneste- og programporteføljen som inngår i studiene, har endret seg. Andelen høy addisjonalitet økte gradvis over tid, fra 60 prosent for 2004-årgangen, til 64 prosent for årgangen. For perioden fra 2007-årgangen til årgangen, ser vi imidlertid en svak nedgang i andelen høy addisjonalitet. Figur 12: Addisjonalitet over tid. Prosent. Addisjonalitet over tid (n-etter09: 1380) Lav Middels Høy Etter-09 14% 24% 62% Før-09 12% 24% 64% Etter-08 14% 23% 63% Etter-07 14% 22% 64% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Addisjonalitet etter tjeneste og program Analyser viser at andelen høy addisjonalitet varierer mellom Tjeneste- og programtypene. Andelen er størst blant Stipendene (73 prosent) og lavest for Lånetjenestene (56 prosent). Når vi ser på fordelingen mellom de ulike tjenestene og programmene, viser figuren nedenfor at addisjonaliteten varierer en god del. Dette er som forventet ut fra variasjonen som ligger i de ulike tjenestene og programmene. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er størst blant mottakerne av Inkubatorstipend (92 prosent) og Internasjonalisering (82 prosent). Lavest andel prosjekter med høy addisjonalitet har Maritim utvikling (40 prosent og Bioenergiprogrammet (41 prosent). Dette er ikke så uventet ut i fra innholdet i disse tjenestene og programmene. Oxford Research AS 45

46 Figur 13: Høy addisjonalitet fordelt på tjeneste og program. Prosent. Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogram mat (n-42) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) Marint verdiskapingsprogram (n-25) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) Skog- og klimaprogrammet (n-35) Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Landbrukslån (n-83) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) Andel høy addisjonalitet, etter tjeneste (n - etter09: 1379) Total Oppfinnerstipend (n=10) Inkubatorstipend (n-21) Internasjonalisering (n-22) FRAM (n-35) Etablererstipend (KRD) (n-132) OFU/IFU (n-74) Etablererstipend (KRD) (n-242) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Risikolån landbruk (n-21) Innovasjonslån (n-64) Lavrisikolån (n-49) Distriktsrettede risikolån (n-55) Bioenergiprogrammet (n-63) Maritim utvikling (n-9) 62% 63% 64% Etter-09 Før-09 Etter-08 71% 47% 92% 77% 45% 82% 73% 71% 80% 77% 77% 74% 96% 70% 75% 74% 69% 71% 75% 66% 74% 70% 64% 70% 67% 66% 69% 57% 68% 59% 67% 70% 67% 100% 100% 65% 82% 91% 60% 63% 64% 63% 64% 68% 56% 59% 62% 61% 66% 74% 56% 68% 54% 52% 65% 51% 53% 67% 49% 54% 58% 46% 50% 61% 41% 46% 56% 40% 75% 75% 0% 25% 50% 75% 100% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, 46 Oxford Research AS

47 Ja, etter planen Ja, men i mindre omfang og/eller senere tid Nei Addisjonalitet etter bedriftsalder Når vi analyserer addisjonalitet ut fra bedriftenes alder på søknadstidspunktet, finner vi at det er forskjeller mellom gründerne og de etablerte bedriftene. Som figuren under viser, er det tilnærmet like stor andel av disse som oppgir at prosjektet har høy addisjonalitet, mens videre analyser viser at det er signifikante forskjeller som først og fremst skyldes at det forekommer langt lavere andeler lav addisjonalitet blant gründerne. Figur 14: Høy addisjonalitet fordelt på bedriftsalder. Prosent. Andel høy addisjonalitet, etter kundetype (n: 1468) Total 64% Sett i ettertid oppgir 44 prosent av bedriftene (som har besvart spørsmålet) at de ikke ville gjennomført prosjektet uten offentlig støtte. Dette er en svak nedgang, sammenliknet med de to forrige årgangene (46 prosent). Dette indikerer at INs betydning for prosjektrealisering var noe mindre i 2009, sammenliknet med 2008 og Samtidig har imidlertid andelen som ville gjennomført prosjektet etter planen uten offentlig støtte, sunket fra 13 prosent i 2008, til 11 prosent i Dette tyder altså på at INs virksomhet i forhold til prosjektrealisering har økt. Endringene her går altså ikke på en forskyvning fra de som ikke ville gjennomført til prosjektet, til de som ville ha gjennomført prosjektet uten støtte. Som figuren viser, er det størst endring i andelen som ville gjennomført prosjektet, men i en justert utgave. Denne andelen har økt fra 42 prosent til 45 prosent fra 2008 til Figur 15: Vurdert nå i dag, ville du/bedriften realisert prosjektet uten offentlig støtte? Prosent. 100% Vurdert nå i dag, ville du/bedriften realisert prosjektet uten offentlig støtte? (n-09: 1599) Gründer 65% 75% 50% 42% 45% 46% 44% Etablert bedrift 63% 25% 0% 13% 11% 0% 25% 50% 75% 100% 4.5 Prosjektrealisering Spørsmålet om prosjektrealisering er knyttet til om man i ettertid ville ha gjennomført prosjektet igjen uten offentlig støtte. Dette er en viktig indikator på et prosjekts suksess. Dette er i utgangspunktet et enten eller spørsmål, men ved å tilføre elementer knyttet til støtte og omfang kan svarene gi mer relevant informasjon. Slår vi sammen de som ikke ville gjennomført prosjektet uten støtte, og de som ville gjennomført prosjektet, men i mindre omfang og/eller på et senere tidspunkt, viser figuren over at hele 91 prosent av bedriftene faller inn i disse to kategoriene (88 prosent i 2008). Analyser tydeliggjør også sammenhengen mellom addisjonalitet og prosjektrealisering. For eksempel er andelen som sier at de ville gjennomført prosjektet etter planen høyest innen Grunnfinansiering til fiskeflåten med 31 prosent (43 prosent i 2008, da dette virkemiddelet også skåret høyest), som samtidig er Oxford Research AS 47

48 en av tjenestene med lavest andel høy addisjonalitet. Dette tilsvarer bildet i 2005, 2006, 2007 og Skog- og klimaprogrammet (56 prosent) Landsdekkende utviklingstilskudd (54 prosent) Prosjektrealisering etter tjeneste og program Figuren under viser i hvilken grad man i ettertid ville ha gjennomført prosjektet fordelt på tjeneste og program. Andelen bedrifter som ikke ville realisert prosjektet uten offentlig støtte, er høyest innen: Risikolån landbruk (67 prosent) Marint verdiskapingsprogram (67 prosent) OFU/IFU (56 prosent) De laveste andelene finner vi for: Bioenergiprogrammet (28 prosent) Maritim utvikling (29 prosent) Innovasjonslån (29 prosent) Bygdeutviklingsstipend (33 prosent) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (33 prosent) 48 Oxford Research AS

49 Figur 16: Vurdert nå i dag, ville du/bedriften realisert prosjektet uten offentlig støtte? Fordelt på tjeneste og program Prosent. Vurdert nå i dag, ville du/bedriften realisert prosjektet uten offentlig støtte? Fordelt på tjenester og programmer. (n:1509) Ja, etter planen Ja, men i mindre omfang og/eller senere tid Nei Total 11% 45% Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell 16% 38% Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) 7% 55% Distriktsrettede risikolån (n-55) 6% 59% Distriktsutviklingstilskudd (n-288) 3% 54% Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) 31% 19% Innovasjonslån (n-64) 10% 61% Landsdekkende utviklingstilskudd 9% 37% Lavrisikolån (n-49) 20% Landbrukslån (n-83) 18% OFU/IFU (n-74) 2% FRAM (n-35) 7% Marint verdiskapingsprogram (n-25) 6% Maritim utvikling (n-9) 14% Verdiskapingsprogram mat (n-42) 3% Trebasert innovasjonsprogram (n-43) 4% Verdiskapingsprogrammet for Bioenergiprogrammet (n-63) Etablererstipend (KRD) (n-242) Inkubatorstipend (n-21) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) Risikolån landbruk (n-21) Etablererstipend (NHD) (n-91) Skog- og klimaprogrammet (n-35) 28% 7% 8% 5% 8% 25% 6% 17% 33% 29% 42% 41% 28% 57% 54% 59% 67% 44% 47% 57% 58% 50% 52% 28% 44% 46% 38% 35% 43% 50% 29% 54% 48% 53% 56% 52% 67% 29% 43% 37% 33% 28% 46% 43% 33% 45% 67% 42% 56% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, Oxford Research AS 49

50 4.6 Søke igjen? Etterundersøkelsen gjør det mulig å stille spørsmål som knytter seg til de erfaringene bedriftene faktisk har opparbeidet gjennom prosjektet. Bedriftene vet dermed på tidspunktet som etterundersøkelsen gjennomføres på, hvordan prosjektet har utviklet seg, hvordan samarbeidet med Innovasjon Norge gikk og hva det kostet av ressurser å gjennomføre prosjektet. Bedriftene er derfor spurt om de vurderer det som sannsynlig at de vil søke om støtte fra Innovasjon Norge igjen. Dette kan sies å være en indikator på virksomhetenes vurdering av nytten av prosjektene, sett i forhold til egeninnsatsen. Figuren under viser sannsynligheten for å søke støtte fra Innovasjon Norge igjen for etterundersøkelsene 2007 til Som vi ser, endrer sannsynligheten seg i relativt liten grad over tid. Det er viktig å være oppmerksom på at Innovasjon Norge legger større vekt på at bedriftene som har mottatt tilsagn vil anbefale Innovasjon Norge og deres tjenester og programmer til andre, enn at bedriftene selv søker om støtte igjen. Figur 17: Sannsynlighet for å søke igjen. Prosent 100% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (n: 1492) Etter-07 Etter-08 Etter-09 75% 76% 75% 75% 50% 25% 0% 14% 12% 12% 8% 7% 7% 3% 4% 5% Lite sannsynlig Noe sannsynlig Sannsynlig Vet ikke/ikke relevant Søke igjen etter tjeneste og program I forhold til tjeneste- og programtype har vi i de siste tre årgangene sett at sannsynligheten for å søke igjen er noe lavere innen Stipendtjenestene (64 prosent) enn de øvrige. Figuren under viser at dette også er tilfelle for 2009-årgangen. Vi ser for eksempel at sannsynligheten for at de som har mottatt Etablererstipend kommer til å søke igjen, kun er på 60 prosent. 50 Oxford Research AS

51 Figur 18: Sannsynlighet for å søke igjen, fordelt på tjeneste og program. Prosent. Sannsynlighet for å søke om støtte igjen, fordelt på tjeneste og program (n: 1415) Lite sannsynlig Noe sannsynlig Sannsynlig Total Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) Innovasjonslån (n-64) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) Lavrisikolån (n-49) Landbrukslån (n-83) OFU/IFU (n-74) FRAM (n-35) Marint verdiskapingsprogram (n-25) Maritim utvikling (n-9) Verdiskapingsprogram mat (n-42) Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) Bioenergiprogrammet (n-63) Etablererstipend (KRD) (n-242) Inkubatorstipend (n-21) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) Risikolån landbruk (n-21) Etablererstipend (NHD) (n-91) Skog- og klimaprogrammet (n-35) 8% 13% 8% 10% 15% 29% 11% 9% 5% 10% 3% 11% 5% 16% 3% 10% 3% 11% 9% 8% 6% 9% 4% 32% 6% 6% 24% 4% 4% 3% 8% 18% 22% 13% 19% 5% 9% 9% 10% 12% 6% 18% 79% 83% 56% 81% 85% 87% 78% 87% 87% 83% 85% 64% 88% 100% 76% 92% 100% 89% 60% 100% 69% 95% 82% 78% 76% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, Oxford Research AS 51

52 52 Oxford Research AS

53 Kapittel 5. Samarbeid og nettverk 79 prosent at prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med ulike aktører. I gjennomsnitt har prosjektene ført til samarbeid med 3,0 aktører. 37 prosent har den dag i dag stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2008 svarte 42 prosent det samme. Innovasjon Norge legger stor vekt på at prosjektene/aktivitetene skal bidra til samarbeid, kompetanseheving og innovasjon. I de påfølgende kapitler ser vi nærmere på hvilke myke effekter virksomhetene har oppnådd gjennom prosjektene/aktivitetene. Samarbeid er hovedfokus i dette kapittelet, mens vi i de etterfølgende går nærmere inn på prosjektenes/aktivitetenes bidrag til kompetanse, ulike atferdsendringer og innovasjon. Samarbeid med andre aktører er viktig av flere grunner. For det første kan det bidra til at bedriftene kompletterer sin ressursbase i bred forstand, og derigjennom blir mer konkurransedyktige. For det andre er samarbeid med andre en viktig faktor for å skape innovasjon i bedriftene. Indikasjoner på at prosjektene fører til økt samarbeid er derfor en side ved Innovasjon Norges engasjement som det er grunn til å se nærmere på. For å kartlegge prosjektenes samarbeidsbidrag er bedriftene spurt om prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med følgende aktører: Universitet og høyskole Forskningsinstitutt Kunder Konkurrenter Leverandører Konsulenter Investorer/finansieringsmiljø Offentlige myndigheter Bransjeorganisasjoner og lignende Figur 19: Samarbeid og verdiskaping Førundersøkelsen for 2009-årgangen viste at 80 prosent av bedriftene forventet at prosjektet/aktiviteten skulle føre til økt samarbeid. I etterundersøkelsene har vi sett nærmere på i hvilken grad disse forventningene innfris. Resultatene viser at de gjør det. I etterundersøkelsen er det 79 prosent av virksomhetene som oppgir at prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med ulike aktører. Dette tilsvarer nivået i forrige etterundersøkelse (80 prosent). Blant 2009-årgangen har hoveddelen av de som har fått økt samarbeid fått det med to til fem aktører. Blant disse igjen er det flest som har fått økt samarbeid med 3 (15 prosent) og 4 aktører (14 prosent). Vi har også sett nærmere på hvordan utviklingen har vært fra til 2009-årgangen når det gjelder samarbeid med de enkelte aktørene. Hovedbildet er at utviklingen har svært stabil. Det er bare endringer på pluss/minus noen få prosentpoeng. Dette illustreres nærmere i neste figur. Oxford Research AS 53

54 Figur 20: Andel prosjekter som har ført til økt samarbeid med ulike aktører over tid. Andel. Universitet og høyskole Investorer/finansieringsmiljø Offentlige myndigheter uteom IN Bransjeorganisasjoner o. lign. Økt samarbeid med ulike aktører over tid (n:1508) Forskningsinstitutt Kunder Konkurrenter Leverandører Konsulenter 18% 20% 19% 20% 21% 22% 21% 20% 26% 28% 31% 27% 39% 40% 43% 35% 23% 24% 25% 20% 32% 35% 35% 29% 38% 37% 36% 33% 65% 67% 69% 63% 61% 63% 62% 57% Etter-09 Etter-08 Etter-07 Etter-06 0% 25% 50% 75% 100% Neste tabell gir en oversikt over andelen som samarbeider med de ulike aktørene etter tjeneste/program. Som det fremkommer av tabellen, er fokus på samarbeid med de ulike aktørene naturlig nok varierende mellom, og innen, de ulike tjenestene og programmene. Bildet er imidlertid slikt at det ofte er de samme tjenestene/programmene som skårer gjennomgående høyt på de ulike aktørene. I tabellen nedenfor er de to høyeste andelene for hver aktør markert med grått. For eksempel skårer Inkubatorstipend høyt (topp 2) i forhold til syv aktører, mens Maritim utvikling skårer høyt (topp 2) i forhold til fire aktører. Dersom en ser alle tjenestene og programmene samlet, er det nettopp disse to virkemidlene som i størst grad har bidratt til økt samarbeid. Samarbeidsbidraget er minst for Bioenergiprogrammet. 54 Oxford Research AS

55 Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/ finansieringsmiljø Konsulenter Leverandører Konkurrenter Kunder Forskningsinstitutt UoH Tabell 10: Andel som samarbeider med ulike aktører etter tjeneste/program Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) 6 % 15 % 61 % 30 % 71 % 39 % 27 % 30 % 52 % Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) 18 % 24 % 82 % 50 % 72 % 42 % 16 % 51 % 46 % Distriktsrettede risikolån (n-55) 21 % 29 % 88 % 28 % 79 % 36 % 39 % 28 % 41 % Distriktsutviklingstilskudd (n-288) 33 % 36 % 85 % 40 % 77 % 53 % 29 % 42 % 46 % Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) 10 % 23 % 50 % 34 % 63 % 27 % 21 % 32 % 33 % Innovasjonslån (n-64) 33 % 38 % 93 % 23 % 72 % 54 % 50 % 37 % 37 % Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) 54 % 52 % 85 % 31 % 62 % 52 % 36 % 58 % 59 % Lavrisikolån (n-49) 25 % 29 % 85 % 52 % 88 % 66 % 32 % 54 % 66 % Landbrukslån (n-83) 8 % 9 % 44 % 19 % 71 % 35 % 12 % 37 % 53 % OFU/IFU (n-74) 48 % 57 % 91 % 13 % 69 % 54 % 32 % 38 % 35 % FRAM (n-35) 12 % 12 % 84 % 29 % 57 % 38 % 27 % 25 % 29 % Marint verdiskapingsprogram (n-25) 39 % 56 % 89 % 50 % 88 % 69 % 47 % 65 % 78 % Maritim utvikling (n-9) 25 % 60 % 100 % 25 % 100 % 50 % 60 % 50 % 40 % Verdiskapingsprogram mat (n-42) 12 % 23 % 97 % 52 % 75 % 48 % 14 % 56 % 54 % Trebasert innovasjonsprogram (n-43) 36 % 55 % 85 % 27 % 88 % 56 % 22 % 39 % 64 % Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) 67 % 67 % 33 % 67 % 33 % Bioenergiprogrammet (n-63) 7 % 4 % 33 % 7 % 59 % 28 % 8 % 14 % 26 % Etablererstipend (KRD) (n-242) 44 % 29 % 81 % 45 % 74 % 55 % 40 % 47 % 45 % Inkubatorstipend (n-21) 73 % 54 % 92 % 54 % 92 % 92 % 83 % 60 % 70 % Bygdeutviklingsstipend (n-72) 25 % 24 % 84 % 50 % 68 % 67 % 12 % 50 % 59 % Internasjonalisering (n-22) 32 % 32 % 95 % 20 % 62 % 60 % 45 % 37 % 35 % Risikolån landbruk (n-21) 29 % 29 % 70 % 38 % 82 % 70 % 50 % 50 % 63 % Etablererstipend (NHD) (n-91) 46 % 43 % 85 % 27 % 73 % 68 % 54 % 39 % 43 % Skog- og klimaprogrammet (n-35) 17 % 23 % 67 % 36 % 64 % 31 % 14 % 47 % 53 % Total 26 % 29 % 76 % 34 % 73 % 48 % 30 % 40 % 47 % Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, Oxford Research AS 55

56 5.1 Nytte av nettverk Nettverk dannes som følge av samarbeid over tid, og nettverk er en effekt som virksomhetene kan ha nytte av også utover prosjektperioden. I etterundersøkelsen er bedriftene spurt om de i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjennom prosjektet. Av de bedriftene som har svart på spørsmålet, svarer 32 prosent at de den dag i dag har stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2008, var denne andelen 35. Vi ser altså en svak nedgang i andel bedrifter som den dag i dag har stor nytte av de nettverk som dannes i prosjektperioden. Neste figur viser at det er stor variasjon mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder andelen som i dag har stor nytte av de nettverkene som ble dannet gjennom prosjektet. Andelene er størst innen Inkubatorstipend (85 prosent), Marint verdiskapingsprogram og Landsdekkende utviklingstilskudd (65 prosent), og minst for mottakerne innen Bioenergiprogrammet (9 prosent) av Landbrukslån (16 prosent). 56 Oxford Research AS

57 Figur 21: Andel bedrifter som i dag har nytte av nettverkene Andel bedrifter som i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjennom prosjektet (n-09: 1294) Total Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) Innovasjonslån (n-64) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) Lavrisikolån (n-49) Landbrukslån (n-83) OFU/IFU (n-74) FRAM (n-35) Marint verdiskapingsprogram (n-25) Maritim utvikling (n-9) Verdiskapingsprogram mat (n-42) Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) Bioenergiprogrammet (n-63) Etablererstipend (KRD) (n-242) Inkubatorstipend (n-21) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) Risikolån landbruk (n-21) Etablererstipend (NHD) (n-91) Skog- og klimaprogrammet (n-35) Oppfinnerstipend (n=10) % 16% 37% 42% 22% 26% 32% 40% 28% 42% 45% 49% 23% 23% 46% 27% 25% 34% 36% 29% 55% 50% 38% 40% 54% 48% 33% 30% 38% 44% 39% 36% 41% 47% 53% 54% 60% 65% 66% 59% 58% 57% 65% 65% 69% 85% 86% 0% 25% 50% 75% 100% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, Oxford Research AS 57

58 Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/ finansieringsmiljø Konsulenter Leverandører Konkurrenter Kunder Forskningsinstitutt UoH Vi har også sett nærmere på hvordan bildet er for de fire tjeneste- og programtypene. Resultatene fra analysen viser at det er innen Lånetjenestene hvor det er færrest som har nytte av de nettverk som ble dannet (29 prosent), mens det innen Stipendtjenestene er den høyeste andelen som i stor grad har nytte av nettverkene i dag (53 prosent). Igjen ser vi skillet mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene siden (færrest har stor nytte av nettverkene), og Programmene og Stipendtjenestene på den andre siden (flest har stor nytte av nettverkene). I de tre foregående årgangene ble korrelasjonen mellom nytten av nettverk og antall bidrag til kompetanseheving analysert for å få et nærmere inntrykk av hva nettverkene bidrar med kompetansemessig. Det ble da avdekket en relativt sterk korrelasjon (r=0,48 i 2008, r=0,54 i 2007, r=0,47 i 2006, r=0,57 i 2005). Analysene for denne etterundersøkelsen viser at den samme korrelasjonen også er å finne i år, endog noe sterkere enn i forrige årgang (r=0,54). Hovedbudskapet er altså at nettverksbygging er viktig for å skape kompetanseutvikling i bedriftene. 5.2 Samarbeid etter ulike bakgrunnsvariabler Samarbeid etter addisjonalitet Ser vi nærmere på hvordan samarbeid varierer etter addisjonalitet, viser neste tabell at det ikke er stor variasjon i forhold til samarbeid med de ulike aktørene avhengig av addisjonalitet. På tvers av samarbeidsaktørene, er imidlertid bidraget til samarbeid noe høyere blant prosjekter/aktiviteter med middels addisjonalitet. Tabell 11: Andel som samarbeider med ulike aktører etter addisjonalitet. Lav 8 % 21 % 67 % 33 % 71 % 40 % 20 % 38 % 51 % Middels 29 % 32 % 81 % 34 % 76 % 52 % 32 % 42 % 47 % Høy 28 % 29 % 77 % 35 % 73 % 48 % 31 % 40 % 47 % Total 26 % 29 % 77 % 34 % 73 % 48 % 30 % 40 % 48 % Samarbeid etter distriktspolitisk virkeområde Når vi ser nærmere på hvordan samarbeid varierer i forhold til distriktspolitisk virkeområde, viser neste tabell at det er noen forskjeller mellom andelen som samarbeider med de ulike aktørene innen de ulike virkeområdene. Det samlede bidraget er noe høyere utenfor det distriktspolitiske virkeområdet enn for de øvrige sonene. I forhold til de enkelte aktøren, er det samarbeid med kunder og leverandører som er jevnt over høyt på tvers av de ulike distriktspolitiske virkeområdene, mens samarbeidsandelen er jevnt over lavest når det kommer til samarbeid med universitet og høyskoler, samt forskningsinstitutter. Det er også i forhold til samarbeid mellom universitet og høyskoler samt forskningsinstitutter at forskjellen mellom virksomheter innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet er størst. Her skårer virksomhetene utenfor virkeområdet høyest. Dette er ikke overraskende tatt i betraktning lokaliseringen av høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner, samt ulikheter i næringsstruktur mellom sentrale og perifere strøk. 58 Oxford Research AS

59 Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/ finansieringsmiljø Konsulenter Leverandører Konkurrenter Kunder Forskningsinstitutt UoH Bransjeorganisasjoner Offentlige myndigheter Investorer/ finansieringsmiljø Konsulenter Leverandører Konkurrenter Kunder Forskningsinstitutt UoH Tabell 12: Andel som samarbeider med ulike aktører etter distriktspolitisk virkeområde. Sone 1 (utenfor) 33 % 38 % 78 % 30 % 72 % 52 % 36 % 42 % 47 % Sone 2 13 % 10 % 78 % 28 % 59 % 13 % 18 % 34 % 41 % Sone 3 21 % 22 % 74 % 36 % 78 % 49 % 27 % 42 % 51 % Sone 4 21 % 24 % 75 % 38 % 70 % 46 % 26 % 35 % 44 % Total 26 % 29 % 76 % 34 % 73 % 48 % 30 % 40 % 47 % Samarbeid etter bedriftsalder Når vi analyserer samarbeid ut fra bedriftenes alder, ser vi tydelig at denne bakgrunnsvariabelen er den som skiller mest (sammenlignet med addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde). De yngste bedriftene samarbeider mer med samtlige aktørtyper, og i alle tilfellene, bortsett fra bransjeorganisasjoner, er forskjellene statistisk signifikante. Tabell 13; Andel som samarbeider med ulike aktører etter bedriftsalder Gründer 38 % 36 % 83 % 40 % 77 % 56 % 41 % 46 % 50 % Etablert bedrift 18 % 25 % 73 % 30 % 71 % 44 % 23 % 36 % 46 % Total 26 % 29 % 76 % 34 % 73 % 48 % 30 % 40 % 47 % 5.3 Samlet bidrag til samarbeid I det foregående har vi sett nærmere på om prosjektene har ført til økt samarbeid med ulike aktører. I det videre vil vi se nærmere på prosjektenes samlede bidrag til samarbeid, det vil si i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har bidratt til økt samarbeid med flere aktører. Dette er svært interessant med tanke på å bidra til å bygge opp et enda mer velfungerende innovasjonssystem Samlet samarbeidsbidrag etter program og tjeneste I gjennomsnitt har prosjektene ført til samarbeid med 3,0 aktører. Dette er på samme nivå som etterundersøkelsen for og 2008-årgangen. Neste figur viser en oversikt over hvor mange aktører prosjektene i gjennomsnitt har ført til økt samarbeid med for de ulike tjenestene og programmene. Som det framgår, er det stor variasjon i antallet aktører mellom de ulike tjenestene og programmene. Gjennomsnittlig antall aktører er høyest innen Inkubatorstipend (5,6 aktører) og Marint verdiskapingsprogram (5,2 aktører), mens det er lavest innen Bioenergiprogrammet (1,3 aktører) og Grunnfinansieringslån-flåte (2,0 aktører). Dette er i tråd med hva en kunne forvente ut fra formålet med tjenestene og programmene. For eksempel brukes Grunnfinansieringslån-flåte og Verdiskapingsprogram for reindrift i stor grad til rene fysiske investeringer. Oxford Research AS 59

60 Figur 22: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter tjeneste/program. Antall aktører som prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med, etter tjeneste og program (n: 1599) Total Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) Innovasjonslån (n-64) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) Lavrisikolån (n-49) Landbrukslån (n-83) OFU/IFU (n-74) FRAM (n-35) Marint verdiskapingsprogram (n-25) Maritim utvikling (n-9) Verdiskapingsprogram mat (n-42) Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) Bioenergiprogrammet (n-63) Etablererstipend (KRD) (n-242) Inkubatorstipend (n-21) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) Risikolån landbruk (n-21) Etablererstipend (NHD) (n-91) Skog- og klimaprogrammet (n-35) 1,3 3,0 2,2 3,3 3,1 3,6 2,0 3,5 3,9 3,3 2,3 3,5 2,3 3,6 3,2 3,8 2,0 3,6 3,3 3,4 3,8 4,2 2,5 5,2 5, Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, 60 Oxford Research AS

61 5.3.2 Samlet samarbeidsbidrag etter addisjonalitet Figuren under viser at samarbeidsbidraget er minst i prosjekter med lav addisjonalitet, mens det er klart høyere for prosjekter med middels og høy addisjonalitet. Dette er i tråd med økonomisk teori som påpeker at det ofte er vanskelig å få finansiert fellestiltak, for eksempel samarbeidsaktiviteter, på grunn av at aktørene/bedriftene i liten grad vil få hele gevinsten av slike tiltak selv (eksterne/spill-over effekter). Figur 24: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter distriktspolitisk virkeområde. Totalt samarbeidsbidrag etter DPV (n: 1599) Total 3,0 Figur 23: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter addisjonalitet. Totalt samarbeidsbidrag etter addisjonalitet (n: 1467) Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 2,2 3,3 3,1 Total 3,1 Sone 4 2, Høy 3,2 Middels 3,3 Lav 2, Samlet samarbeidsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde Vi har også kartlagt i hvilken grad det er forskjell i samarbeidsbidrag ut fra distriktspolitisk virkeområde. Som figuren under viser, er det samarbeidsbidraget svært likt i de ulike sonene innen for det distriktspolitiske virkeområdet. Bedriftene utenfor virkeområdet skiller seg imidlertid klart ut med et vesentlige høyere samarbeidsbidrag (3,4 aktører). En viktig årsak til dette er den underliggende tjenesteog programfordelingen. Det er en overvekt av tjenester og programmer som skårer høyt på samarbeidsdimensjonen utenfor virkeområdet, blant annet Landsdekkende utviklingstilskudd og IFU/OFU Samlet samarbeidsbidrag etter bedriftsalder Avslutningsvis har vi sett nærmere på hvorvidt det er forskjeller i prosjektenes samarbeidsbidrag ut fra bedriftsalder. Figuren under viser at så er tilfelle. De unge bedriftenes prosjekter har et signifikant høyere samarbeidsbidrag enn de etablerte bedriftenes. Figur 25: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter bedriftsalder. Totalt samarbeidsbidrag etter bedriftsalder (n: 1599) Total Gründer Etablert bedrift 3,0 2,7 3, Oxford Research AS 61

62 62 Oxford Research AS

63 Kapittel 6. Bidrag til kompetanseutvikling Overordnet svarer 65 prosent at de har fått økt kompetanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5). Dette er noe lavere enn i 2008-årgangen (68 prosent) og om lag som for årgangen (66 prosent). I gjennomsnitt fører prosjektene/aktivitetene til kompetanseøkning på 2,6 av 10 mulige områder. Dette er innen for det intervallet som vi har funnet i de aller fleste etterundersøkelsene. At prosjektene/aktivitetene skal føre til kompetanseutvikling i bedriftene er ett av Innovasjon Norges mål. Kompetanseheving kan bidra til verdiskaping på sikt, noe som illustreres i figuren nedenfor. Figur 26: Kompetanse og verdiskaping For å kartlegge i hvilken grad Innovasjon Norge når dette målet, har vi i etterundersøkelsen med et spørsmål om kompetanseeffekter. Bedriftene ble spurt om i hvilken grad prosjektet/aktiviteten har ført til økt kompetanse på følgende områder: Produktutvikling Prosessutvikling Markedsutvikling Strategi Organisasjon og ledelse Avansert teknologi Opparbeiding av bedre nettverk Internasjonalt samarbeid Internasjonale markeder Eksport På et overordnet nivå påpeker 65 prosent at de har fått økt kompetanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5). Dette er noe under nivået for 2008-årgangen, hvor tallet lå på 68 prosent, men nærme nivået for 2007-årgangen, hvor andelen var 66. Sammenlignet med årgangen har kompetansebidraget gått noe ned. En nærliggende forklaring på denne nedgangen kan være finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra høsten Den har trolig ført til at det i ettertid har vært større fokus blant bedriftene på viktigheten av økonomiske dimensjoner som overlevelse og lønnsomhet snarere enn på mer myke faktorer som kompetanseutvikling. Neste figur viser hvilken betydning prosjektene/aktivitetene har hatt for de ti ulike kompetanseområdene. Som vi ser, er det størst andel som i stor grad (skår 4 og 5) framhever at prosjektet har ført til økt kompetanse om produktutvikling (44 prosent). Dette er samme bildet som i de tre foregående årene. Prosjektene/aktivitetene har videre hatt størst betydning for økt kompetanse knyttet til opparbeiding av nettverk (39 prosent), strategi (35 prosent) og markedsutvikling (34 prosent). Dette er også de samme områdene som i forrige etterundersøkelse. Som for og 2008-årgangene har prosjektene/aktivitetene i liten grad bidratt til økt kompetanse om eksport (11 prosent), internasjonale markeder (16 prosent) og internasjonalt samarbeid (16 prosent). Det er altså kompetanser knyttet til internasjonalisering som kommer dårligst ut. Dette er imidlertid ikke så overraskende da det er få tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen som har internasjonalisering som sitt primære forhold. Programmet Internasjonalisering, skårer naturlig nok høyt på kompetanseutvikling innen disse tre nevnte områdene. Ser vi på kompetansebidraget i forhold til tjenesteog programtype, er det overordnede bildet at det er Stipendtjenestene som fører til størst grad av kompetanseøkning på tvers av de ulike kompetanseområdene. Oxford Research AS 63

64 Figur 27: Prosjekter som har ført til økt kompetanse på ulike områder. Prosent. Har eller vil prosjektet/aktiviteten føre til økt kompetanse? (n: 1505) I liten grad I noen grad I stor grad VI/IR Produktutvikling 17% 24% 44% 15% Prosessutvikling 21% 27% 32% 19% Markedsutvikling 21% 28% 34% 17% Strategi 20% 30% 35% 14% Organisasjon og ledelse 28% 32% 23% 16% Bruk av avansert teknologi 34% 19% 29% 18% Opparbeiding av bedre nettverk 18% 28% 39% 14% Internasjonalt samarbeid 45% 14% 16% 25% Internasjonale markeder 45% 14% 16% 25% Eksport 50% 10% 11% 29% 0% 25% 50% 75% 100% I neste tabell har vi kartlagt andelen prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har ført til økt kompetanse på de ulike områdene fordelt på de forskjellige tjenestene og programmene. Det overordnede bildet er at det er store forskjeller mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder kompetansebidrag. For eksempel skårer Maritim utvikling, Etablererstipend og Inkubatorstipend jevnt over høyt på tvers av kompetanseområdene, mens Bioenergiprogrammet og Landbrukslån skårer jevnt over lavt. Igjen ligger forklaringen på denne variasjonen i at de ulike tjenestene og programmene har ulik innretning og ulikt fokus på kompetanse. Blant annet er det flere av de finansielle tjenestene rettet mot primærnæringene som skårer lavt, noe som skyldes at disse tjenestene først og fremst brukes til rene fysiske investeringer. 64 Oxford Research AS

65 Eksport Internasjonale markeder Internasjonalt samarbeid Opparbeiding av bedre nettverk Avansert teknologi Organisasjon og ledelse Strategi Markedsutvikling Prosessutvikling Produktutvikling Tabell 14: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter tjeneste og program. Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) 30 % 26 % 13 % 33 % 26 % 42 % 40 % 4 % 6 % Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) 58 % 37 % 38 % 33 % 19 % 22 % 37 % 12 % 15 % 5 % Distriktsrettede risikolån (n- 55) 52 % 40 % 52 % 40 % 24 % 30 % 38 % 19 % 23 % 16 % Distriktsutviklingstilskudd (n- 288) 62 % 49 % 51 % 47 % 31 % 27 % 55 % 26 % 28 % 20 % Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) 19 % 24 % 25 % 27 % 28 % 21 % 36 % 14 % 18 % 24 % Innovasjonslån (n-64) 71 % 46 % 49 % 40 % 22 % 45 % 45 % 48 % 43 % 41 % Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) 61 % 45 % 49 % 53 % 39 % 43 % 68 % 55 % 39 % 31 % Lavrisikolån (n-49) 47 % 30 % 48 % 39 % 21 % 28 % 33 % 15 % 16 % 17 % Landbrukslån (n-83) 29 % 28 % 26 % 34 % 30 % 36 % 24 % 2 % OFU/IFU (n-74) 71 % 54 % 47 % 52 % 27 % 61 % 62 % 37 % 33 % 32 % FRAM (n-35) 46 % 31 % 25 % 28 % 25 % 18 % 45 % 11 % 15 % 15 % Marint verdiskapingsprogram (n-25) 63 % 53 % 65 % 61 % 7 % 36 % 61 % 40 % 53 % 40 % Maritim utvikling (n-9) 80 % 20 % 71 % 50 % 17 % 50 % 57 % 43 % 50 % 50 % Verdiskapingsprogram mat (n-42) 59 % 48 % 70 % 45 % 27 % 12 % 50 % 8 % 8 % 8 % Trebasert innovasjonsprogram (n-43) 50 % 52 % 36 % 39 % 35 % 20 % 50 % 9 % 9 % 5 % Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) 33 % 33 % Bioenergiprogrammet (n-63) 26 % 13 % 8 % 4 % 14 % 21 % 18 % 5 % Etablererstipend (KRD) (n- 242) 68 % 55 % 55 % 50 % 37 % 37 % 55 % 32 % 27 % 19 % Inkubatorstipend (n-21) 77 % 58 % 92 % 83 % 62 % 62 % 86 % 71 % 50 % 50 % Bygdeutviklingsstipend (n- 72) 44 % 47 % 50 % 32 % 25 % 10 % 43 % 4 % 4 % Internasjonalisering (n-22) 52 % 21 % 50 % 41 % 5 % 52 % 52 % 65 % 65 % 50 % Risikolån landbruk (n-21) 50 % 40 % 40 % 50 % 55 % 45 % 36 % 10 % Etablererstipend (NHD) (n- 91) 80 % 52 % 59 % 60 % 42 % 46 % 56 % 47 % 44 % 32 % Skog- og klimaprogrammet (n-35) 42 % 33 % 50 % 38 % 17 % 14 % 29 % 9 % 8 % 8 % Total 52 % 40 % 41 % 41 % 28 % 35 % 46 % 22 % 22 % 16 % Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, 6.1 Nytte av utviklet kompetanse I forrige kapittel så vi nærmere på hvorvidt bedriftene i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjennom prosjektet. Samme tankegang er benyttet også i forhold til kompetansebidragene; har bedriftene fremdeles nytte av kompetanseutviklingen de opparbeidet seg i forbindelse med prosjektet? Som forventet er det store forskjeller mellom de ulike tjenestene og programmene her. Som neste figur viser, er det 48 prosent som i dag har nytte av Oxford Research AS 65

66 kompetanseutviklingen som ble opparbeidet i prosjektperioden. Dette er noe lavere enn nivået for 2008-årgangen (51 prosent). Det er mottakerne av Inkubatorstipend (85 prosent), Etablererstipend (75 prosent) og OFU/IFU (70 prosent) som først og fremst har nytte av den kompetansen som ble utviklet også i dag. I tillegg viser neste figur at samtlige bedrifter som har mottatt støtte innen Maritim utvikling, har hatt nytte av den kompetansen som ble utviklet gjennom prosjektet. Mottakere av støtte gjennom Bioenergiprogrammet (21 prosent), Landbrukslån (28 prosent) og Grunnfinansieringslån-flåte (29 prosent), har minst nytte av kompetanseutviklingen. Videre var det ingen av bedriftene innen Verdiskapingsprogrammet for reindrift som i dag har nytte av kompetansen prosjektet bidro til å utvikle. Hvordan de resterende tjenestene og programmene kommer ut på denne dimensjonen, fremgår av neste figur. Figur 28: Andel prosjekter som i dag har nytte av den kompetansen prosjektet bidro til å utvikle. Andel bedrifter som i dag har nytte av den kompetansen som ble utviklet gjennom prosjektet (n: 1328) Total Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) Innovasjonslån (n-64) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) Lavrisikolån (n-49) Landbrukslån (n-83) OFU/IFU (n-74) FRAM (n-35) Marint verdiskapingsprogram (n-25) Maritim utvikling (n-9) Verdiskapingsprogram mat (n-42) Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) Bioenergiprogrammet (n-63) Etablererstipend (KRD) (n-242) Inkubatorstipend (n-21) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) Risikolån landbruk (n-21) Etablererstipend (NHD) (n-91) Skog- og klimaprogrammet (n-35) 48% 33% 46% 48% 54% 29% 65% 62% 42% 28% 70% 39% 69% 52% 44% 21% 59% 85% 50% 59% 45% 75% 46% 100% 0% 25% 50% 75% 100% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, 66 Oxford Research AS

67 Eksport Internasjonale markeder Internasjonalt samarbeid Opparbeiding av bedre nettverk Avansert teknologi Organisasjon og ledelse Strategi Markedsutvikling Prosessutvikling Produktutvikling Eksport Internasjonale markeder Internasjonalt samarbeid Opparbeiding av bedre nettverk Avansert teknologi Organisasjon og ledelse Strategi Markedsutvikling Prosessutvikling Produktutvikling 6.2 Kompetanse etter ulike bakgrunnsvariabler Kompetanse etter addisjonalitet I neste tabell har vi kartlagt andelen som i stor grad har ført til økt kompetanse på de ulike områdene, etter addisjonalitet. De prosjektene som har lav addisjonalitet skårer gjennomgående lavest på de ulike kompetanseområdene. Mens de prosjektene som har middels og høy addisjonalitet i klart større grad bidrar til økt kompetanse. Vi ser altså her at en høy grad av utløsende effekt virker inn på hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene. Tabell 15: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter addisjonalitet. Lav addisjonalitet 42 % 34 % 30 % 31 % 29 % 22 % 39 % 15 % 12 % 6 % Middels addisjonalitet 54 % 43 % 41 % 44 % 29 % 35 % 49 % 27 % 26 % 19 % Høy addisjonalitet 54 % 41 % 44 % 43 % 29 % 37 % 47 % 22 % 23 % 18 % Total 53 % 41 % 42 % 42 % 29 % 35 % 46 % 22 % 22 % 16 % Kompetanse etter distriktspolitisk virkeområde Når det gjelder prosjektenes kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde, er det et tydelig skille mellom hva som oppnås utenfor og innenfor virkeområdet. Kompetansebidraget er gjennomgående størst utenfor, mens det innen virkeområdet er sone 4 som kommer best ut. Som for bidraget til samarbeid er den bakenforliggende tjeneste- og programfordelingen er en sterk medvirkende årsak til dette. Innen det distriktspolitiske virkeområdet er det en relativ overvekt av tjenester og programmer rettet mot primærnæringene. Som vist tidligere er disse blant de som skårer lavest på kompetansedimensjonen Tabell 16: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde. Sone 1 (utenfor) 57 % 43 % 39 % 46 % 31 % 44 % 51 % 30 % 27 % 23 % Sone 2 37 % 38 % 39 % 30 % 12 % 32 % 22 % 8 % 8 % 5 % Sone 3 49 % 39 % 44 % 35 % 24 % 31 % 40 % 16 % 19 % 13 % Sone 4 49 % 37 % 41 % 41 % 30 % 26 % 47 % 15 % 18 % 10 % Total 52 % 40 % 41 % 41 % 28 % 35 % 46 % 22 % 22 % 16 % Kompetanse etter bedriftsalder I den neste tabellen viser vi prosjektenes kompetansebidrag etter bedriftenes alder. Her er forskjellene til dels store. Vi finner at de yngste bedriftenes prosjekter gjennomgående har høyere kompetansebidrag enn de etablerte bedriftenes. Forskjellene er statistisk signifikante for alle områder bortsett fra bruk av avansert teknologi, Oxford Research AS 67

68 Eksport Internasjonale markeder Internasjonalt samarbeid Opparbeiding av bedre nettverk Avansert teknologi Organisasjon og ledelse Strategi Markedsutvikling Prosessutvikling Produktutvikling Tabell 17: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter bedriftsalder Gründer 61 % 48 % 50 % 48 % 33 % 37 % 55 % 30 % 29 % 20 % Etablert bedrift 46 % 35 % 35 % 37 % 25 % 34 % 40 % 16 % 17 % 13 % Total 52 % 40 % 41 % 41 % 28 % 35 % 46 % 22 % 22 % 16 % 6.3 Samlet bidrag til økt kompetanse I dette kapittelet har vi frem til nå sett på i hvilken grad prosjektene/aktivitetene som Innovasjon Norge har medfinansiert har ført til økt kompetanse på enkeltområder. Ut i fra et innovasjonssystemperspektiv er det imidlertid også interessant å kartlegge i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har bidratt til økt kompetanse i stor grad (skår 4 og 5) på flere områder. Dersom de gjør det, vil kompetansebidraget gjennom prosjektet/aktivitetene være av en mer sammensatt og kompleks natur. Det gjør at bidraget blir vanskelige å kopiere, noe som vil gi et bedre grunnlag for at det skal bidra til å gi mer vedvarende konkurransefortrinn for bedriftene. I det følgende vil vi se nærmere på det samlede kompetansebidraget ut fra utvalgte bakgrunnsvariabler Samlet kompetansebidrag etter tjeneste og program I den neste figuren gis det en oversikt over hvor mange kompetanseområder de ulike tjenestene og programmene i stor grad (skår 4 og 5) har fått økt kompetanse på. I gjennomsnitt fører prosjektene/aktivitetene til kompetanseøkning på 2,6 av 10 mulige områder. Antall områder med økt kompetanse var i 2,8 for 2004-årgangen, 2,7 for årgangen, 3,0 for 2006-årgangen, 2,6 for årgangen og 2,7 for 2008-årgangen. Det innebærer at kompetansebidraget ligger på det nivået som vi har sett i de aller fleste årene. Det er betydelig variasjon i kompetansebidraget mellom de ulike tjenestene og programmene. Som det vises i figuren under har Inkubatorstipend (6,0 områder), Etablererstipend (4,8 områder) og Landsdekkende utviklingstilskudd (4,3 områder), ført til økt kompetanse på flest områder, mens kompetansebidraget er minst innen Bioenergiprogrammet (0,7 områder). Dette er som forventet ut ifra variasjonen i formålene til de ulike tjenestene og programmene. 68 Oxford Research AS

69 Figur 29: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor. Antall områder som prosjektet/aktiviteten har ført til økt kompetanse om, etter tjeneste og program (n: 1599) Total Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) Innovasjonslån (n-64) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) Lavrisikolån (n-49) Landbrukslån (n-83) OFU/IFU (n-74) FRAM (n-35) Marint verdiskapingsprogram (n-25) Maritim utvikling (n-9) Verdiskapingsprogram mat (n-42) Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) Bioenergiprogrammet (n-63) Etablererstipend (KRD) (n-242) Inkubatorstipend (n-21) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) Risikolån landbruk (n-21) Etablererstipend (NHD) (n-91) Skog- og klimaprogrammet (n-35) 2,6 1,5 2,3 2,8 3,3 1,4 3,8 4,3 2,1 1,5 4,0 2,3 4,0 4,0 2,8 2,5 0,5 0,7 3,7 2,2 4,0 2,7 4,8 1,5 6, Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, Når det gjelder tjeneste- og programtypene viser analyser at det er store forskjeller i forhold til bidraget til økt kompetanse. Stipendtjenestene (3,9 områder) skiller seg klart ut fra de tre øvrige typene, med høyest gjennomsnittlig kompetansebidrag. Stipendtjenestene har de siste etterundersøkelsene skilt seg positivt ut. Det er ikke overraskende ut fra at mange etablerere har liten erfaring og som resul- Oxford Research AS 69

70 tat av det må få kompetansepåfyll gjennom prosjektet Samlet kompetansebidrag etter addisjonalitet Å beholde den kompetansen som er utviklet i en bedrift kun i den aktuelle bedriften, kan være svært vanskelig. I og med at bedriften selv ofte ikke kan innkassere den fulle gevinsten av investeringene alene, samt at avkastningen av kompetanseprosjektene også kan være usikker, kan dette medføre problemer med å få finansiert kompetanseprosjekter. I figuren under belyser vi hvordan det samlede kompetansebidraget er etter addisjonalitet. Som tidligere etterundersøkelser har vist, er det også i år tydelig at det er en klar sammenheng mellom prosjektets/aktivitetens addisjonalitet og kompetansebidrag. Som neste figur viser, er kompetansebidraget størst i prosjekter/aktiviteter med høy og middels addisjonalitet (2,8 områder) og bidraget minst i prosjektene/aktivitetene med lav addisjonalitet (2,0 områder). Figur 30: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter addisjonalitet. Total Totalt kompetansebidrag etter addisjonalitet (n: 1467) 2,7 næringsstruktur og kompetanseintensitet som følge av dette igjen. Figur 31: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter distriktspolitisk virkeområde.. Totalt kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde (n: 1599) Total Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 1,5 2,6 2,4 2,4 3, Samlet kompetansebidrag etter bedriftsalder Det gjennomsnittlige kompetansebidraget varierer også etter bedriftsalder. Av neste figur fremgår det tydelig at de yngste bedriftene i langt større grad enn de etablerte evner å trekke ut kompetanse av sine prosjekter enn de etablerte bedriftene. Lav Middels Høy 2,0 2,8 2,8 Figur 32: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter bedriftsalder. Totalt kompetansebidrag etter bedriftsalder (n: 1599) Total 2,6 Gründer 3, Samlet kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde Det gjennomsnittlige kompetansebidraget varierer etter distriktspolitisk virkeområde. Neste figur viser at bidraget er størst i utenfor virkeområdet (3,1 områder) og minst i Sone 2 (1,5 områder). Det er grunn til å tro at disse forskjellene skyldes ulikheter i Etablert bedrift 2, Oxford Research AS

71 Kapittel 7. Innovasjonsadferd Prosjektene/aktivitetene har i gjennomsnitt bidratt til atferdsendringer på 2,1 områder. Dette er omtrent på samme nivå som for 2008-årgangen (2,2) og 2007-årgangen (2,0) områder. 60 prosent av bedriftene har opplevd atferdsendring på ett eller flere områder (62 prosent for årgangen). Bidraget til atferdsendringer er størst i prosjekter med høy addisjonalitet (2,7 områder). Det er dermed ikke noe motsetningsforhold mellom en høy utløsende effekt og hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene/aktivitetene. Atferdsmessige endringer i bedriftene som studeres gjennom Kundeeffektundersøkelsene er blant annet knyttet til strategi, kompetanseutvikling, nettverksarbeid og måten bedriftene jobber med innovasjon på. Tanken er at bedriftene vil stå bedre rustet ovenfor fremtidige utfordringer om det fokuseres ytterligere på disse områdene. Figur 33: Innovasjonsatferd og verdiskaping Neste figur viser andelen prosjekter/aktiviteter har bidratt på de ulike faktorene som kan knyttes til innovasjonsatferd. Resultatene fra førundersøkelsen for 2009-årgangen viste at forventningene først og fremst var knyttet til kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne (64 prosent), økt fokus på utvikling og innovasjon (60 prosent) og bedre utnyttelse av kunnskap (60 prosent). Resultatene i neste figuren viser at forventningene som kommer frem i førundersøkelsen har vært vesentlig høyere enn hva bedriftene faktisk har oppnådd 10. Det er imidlertid stort sett de samme områdene hvor de skårer høyest. Prosjektene/aktivitetene har hatt størst betydning for kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne (45 prosent), bedre utnyttelse av kunnskap (37 prosent) og økt fokus på utvikling og innovasjon (35 prosent). Prosjektene/aktivitetene har hatt minst betydning for større kunnskap om hvordan forskningsresultater skal nyttiggjøres (13 prosent) og ansettelse av nye medarbeidere (14 prosent). Skåren på de resterende faktorene vises i neste figur. Atferdsendringene er knyttet til følgende faktorer: Økt fokus på utvikling og innovasjon Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften Bedre utnyttelse av kunnskap Større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres Ansettelse av nye medarbeidere Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid Utvikling av samarbeid/nettverk 10 Tallene fra førundersøkelsen inneholder ikke «vet ikke», men selv når en korrigerer for dette blir forskjellen fortsatt stor. Oxford Research AS 71

72 Figur 34: Andel bidrag fra prosjektet til innovasjonsatferd. Prosent. Bidrag til innovasjonsatferd (n: 1498) Små bidrag Noen bidrag Store bidrag Vet ikke/ikke relevant Økt fokus på utvikling og innovasjon 18% 36% 35% 11% Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften 20% 36% 33% 12% Bedre utnyttelse av kunnskap 16% 36% 37% 11% Større kunnskap om hvordan forskningsresultater skal nyttiggjøres 39% 24% 13% 24% Ansettelse av nye medarbeidere 48% 22% 14% 16% Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne 13% 33% 45% 9% Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid 40% 15% 18% 27% Utvikling av samarbeid/nettverk 21% 32% 34% 13% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Overordnet har 60 prosent av bedriftene opplevd atferdsendring på ett eller flere av områdene. Dette er tilnærmet samme nivå som for 2008-årgangen, hvor andelen lå på 62. I den neste tabellen vises de ulike dimensjonene knyttet til atferdsendringer fordelt etter tjeneste og program. Som tabellen viser, er det svært ulikt fokus på atferdsendring mellom de ulike tjenestene og programmene. Ser en tjenestene og programmene under ett, er bidraget til atferdsendring størst for Inkubatorstipend og Etablererstipend, mens det er minst for Bioenergiprogrammet og Grunnfinansieringslån-flåte (i tillegg til Verdiskapingsprogram for reindrift som kun har bidratt til atferdsendring på en dimensjon). Dette er i tråd med hva en kunne forvente gitt målsetningene bak de enkelte tjenestene og programmene, samt den innretningen de har. 72 Oxford Research AS

73 Utvikling av samarbeid/nettverk Internasjonalt samarbeid Kompetanseutvikling Nye medarbeidere Nytte av forskningsresultater Bedre utnyttelse av kunnskap Utvikling og endringsprosesser Utvikling og innovasjon Tabell 18: Andel store bidrag til atferdsendringer etter tjeneste og program. Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) 29 % 34 % 38 % 9 % 9 % 42 % 2 % 26 % Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) 34 % 34 % 37 % 13 % 17 % 43 % 13 % 27 % Distriktsrettede risikolån (n-55) 43 % 36 % 40 % 9 % 29 % 37 % 23 % 26 % Distriktsutviklingstilskudd (n-288) 51 % 42 % 44 % 18 % 21 % 51 % 35 % 53 % Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) 29 % 24 % 26 % 17 % 26 % 29 % 13 % 25 % Innovasjonslån (n-64) 54 % 42 % 51 % 22 % 25 % 62 % 52 % 41 % Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) 52 % 44 % 53 % 36 % 17 % 53 % 42 % 63 % Lavrisikolån (n-49) 26 % 35 % 36 % 24 % 18 % 45 % 8 % 39 % Landbrukslån (n-83) 31 % 40 % 44 % 15 % 14 % 40 % 2 % 14 % OFU/IFU (n-74) 54 % 37 % 51 % 34 % 25 % 62 % 35 % 47 % FRAM (n-35) 21 % 45 % 38 % 11 % 15 % 41 % 15 % 37 % Marint verdiskapingsprogram (n-25) 39 % 35 % 38 % 25 % 13 % 59 % 53 % 61 % Maritim utvikling (n-9) 57 % 43 % 50 % 20 % 14 % 43 % 43 % 43 % Verdiskapingsprogram mat (n-42) 30 % 28 % 41 % 8 % 7 % 42 % 12 % 39 % Trebasert innovasjonsprogram (n-43) 54 % 48 % 50 % 31 % 13 % 63 % 9 % 40 % Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) 33 % Bioenergiprogrammet (n-63) 9 % 20 % 27 % 8 % 7 % 30 % 16 % Etablererstipend (KRD) (n-242) 46 % 36 % 38 % 21 % 16 % 61 % 41 % 52 % Inkubatorstipend (n-21) 85 % 50 % 77 % 55 % 50 % 77 % 67 % 77 % Bygdeutviklingsstipend (n-72) 30 % 36 % 41 % 10 % 17 % 59 % 13 % 43 % Internasjonalisering (n-22) 38 % 38 % 43 % 29 % 15 % 52 % 71 % 52 % Risikolån landbruk (n-21) 50 % 42 % 55 % 22 % 30 % 55 % 27 % Etablererstipend (NHD) (n-91) 65 % 39 % 52 % 28 % 25 % 65 % 46 % 58 % Skog- og klimaprogrammet (n-35) 38 % 31 % 40 % 8 % 23 % 64 % 20 % 43 % Total 40 % 37 % 42 % 17 % 17 % 49 % 25 % 39 % Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, Atferdsendring etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Vi har også undersøkt i hvilken grad prosjektenes bidrag til atferdsendringer varierer ut fra addisjonalitet. Neste tabell viser andel bidrag til atferdsendring i stor grad (skår 4 og 5) etter addisjonalitet. Prosjekter med høy og middels addisjonalitet skårer høyest på samtlige områder. Oxford Research AS 73

74 Utvikling av samarbeid/nettverk Internasjonalt samarbeid Kompetanseutvikling Nye medarbeidere Nytte av forskningsresultater Bedre utnyttelse av kunnskap Utvikling og endringsprosesser Utvikling og innovasjon Utvikling av samarbeid/nettverk Internasjonalt samarbeid Kompetanseutvikling Nye medarbeidere Nytte av forskningsresultater Bedre utnyttelse av kunnskap Utvikling og endringsprosesser Utvikling og innovasjon Tabell 19: Andel store bidrag til atferdsendringer etter addisjonalitet. Lav addisjonalitet 32 % 38 % 34 % 8 % 10 % 40 % 14 % 29 % Middels addisjonalitet 40 % 36 % 46 % 15 % 21 % 53 % 29 % 43 % Høy addisjonalitet 43 % 39 % 43 % 19 % 18 % 52 % 26 % 40 % I den neste tabellen vises andelen store bidrag til atferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde. Det området med høyest andel innen hvert område er markert med grått. Som vi ser er det prosjekter/aktiviteter utenfor det distriktspolitiske virkeområdet som på flest områder har store bidrag (7 av 8 områder), mens prosjekter/aktiviteter innen sone 2 og 4 ikke skårer høyest på noen av områdene knyttet til atferdsendring. Tabell 20: Andel store bidrag til atferdsendringer etter distriktspolitisk virkeområde. Sone 1 (utenfor) 46 % 38 % 43 % 24 % 19 % 54 % 32 % 45 % Sone 2 30 % 34 % 21 % 8 % 5 % 23 % 6 % 11 % Sone 3 40 % 37 % 44 % 13 % 16 % 51 % 19 % 35 % Sone 4 32 % 36 % 39 % 12 % 17 % 43 % 22 % 38 % 7.2 Samlet bidrag til atferdsendring I det videre vil vi se nærmere på prosjektenes/aktivitetenes totale bidrag til atferdsendringer. I de neste figurene illustreres samlet bidrag til atferdsendring etter disse bakgrunnsvariablene: tjeneste og program, addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Samlet bidrag til atferdsendring etter tjeneste og program Den neste figuren viser antall områder som prosjektet i stor grad (skår 4 og 5) har gitt effekt innenfor, fordelt på tjeneste og program. På et aggregert nivå har prosjektene i gjennomsnitt bidratt til atferdsendringer på 2,1 områder. Dette er på samme nivå som 2008-årgangen, hvor det tilsvarende tallet lå på 2,2 områder (2,0 i 2007). Dette er imidlertid en klart lavere skår enn i etterundersøkelsen for årgangen (2,8 områder). Vår tolkning av dette har tidligere vært at bedriftene har hatt større fokus på økonomiske faktorer som følge av finanskrisa i årene etter Det kan synes som om denne tolkningen fortsatt gjør seg gjeldende. Som forventet er det stor variasjon i resultatene mellom de ulike tjenestene og programmene. Det er Inkubatorstipend (4,6 områder) og Etablererstipend (3,5 områder) som skårer aller høyest her, mens Bioenergiprogrammet (0,9 områder) og Grunnfinan- 74 Oxford Research AS

75 sieringslån-flåte (1,2 områder) ligger lavest i forhold til gjennomsnittlig antall områder som prosjektet i stor grad har gitt effekt innenfor. For å få et mer overordnet bilde av resultatene, har vi også kartlagt i hvilken grad det er variasjoner i bidraget til atferdsendringer ut fra hovedtype av tjeneste og program. Analysen viser at bidraget til atferdsendringer er klart størst for Stipendtjenestene, etterfulgt av Programmene. Figur 35: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program. Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program (n: 1599) Total Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) Innovasjonslån (n-64) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) Lavrisikolån (n-49) Landbrukslån (n-83) OFU/IFU (n-74) FRAM (n-35) Marint verdiskapingsprogram (n-25) Maritim utvikling (n-9) Verdiskapingsprogram mat (n-42) Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet (n-63) Etablererstipend (KRD) (n-242) Inkubatorstipend (n-21) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) Risikolån landbruk (n-21) Etablererstipend (NHD) (n-91) Skog- og klimaprogrammet (n-35) 2,1 1,5 1,9 2,0 2,7 1,2 3,0 3,2 1,7 1,5 3,0 1,9 2,8 2,6 1,7 2,7 0,3 0,9 2,6 2,1 2,9 2,4 3,5 1,7 4, Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, Oxford Research AS 75

76 7.2.2 Samlet bidrag til atferdsendring etter addisjonalitet Med utgangspunkt i at endringer i bedrifter er en krevende øvelse, er det interessant å se nærmere på sammenhengen mellom bidrag til atferdsendring og addisjonalitet. Neste figur viser at bidraget til atferdsendringer er klart størst i prosjekter med høy og middels addisjonalitet (2,3 områder). Også for atferdsendring er det dermed ikke noe motsetningsforhold mellom det å ha høy utløsende effekt og hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene/aktivitetene. Figur 36: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter addisjonalitet. Antall områder hvor prosjektet har ført til atferdsendring, etter addisjonalitet (n: 1467) Total 2, Samlet bidrag til atferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde Vi har også det samlede bidraget til atferdsendringer ut fra distriktspolitisk virkeområde. Prosjektenes/aktivitetens bidrag er minst sone 2 (0,9 områder), mens prosjektene/aktivitetene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet har bidratt til endringer på 2,5 av områdene. Med et bidrag på 2,1 områder, ligger virksomhetene i sone 3 relativt nærme virksomhetene utenfor virkeområdet. Figur 37: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter distriktspolitisk virkeområde. Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført atferdsendring, etter distriktspolitisk virkeområde (n: 1599) Total 2,1 Høy addisjonalitet 2,3 Sone 1 (utenfor) 2,5 Middels addisjonalitet 2,3 Sone 2,9 Lav addisjonalitet 1,6 Sone 3 2, Sone 4 1, Oxford Research AS

77 Kapittel 8. Innovasjon Flest prosjekter har ført til produkt- og tjenesteutvikling (71 prosent). Færrest prosjekter har bidratt til organisasjonsutvikling (34 prosent). Dette er tilnærmet samme resultater som for 2007-kullet. I gjennomsnitt bidrar prosjektene/aktivitetene til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) på 2,4 av 15 områder, som er det samme vi fant for 2008-årgangen. Blant de som har utviklet nye produkter og tjenester representerer 22 prosent av dem noe helt nytt (20 prosent i 2008), mens det tilsvarende tallet for produksjonsprosesser ligger på 9 prosent (8 prosent i 2008). Økt grad av samarbeid, kompetanseutvikling og endringer i måten bedriftene jobber på kan føre til at bedriftene utvikler nye produkter, produksjonsprosesser samt markeds- og organisasjonsutvikling. Denne utviklingen er også kjent som innovasjon, og er nettopp ett av Innovasjon Norges hovedmål. Figur 38: Innovasjon og verdiskaping B. Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser? Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (arbeidsmetoder)? Utvikling av nye produksjonsprosesser? Forbedre metoder for lagring, levering eller distribusjon av produkter(varer og tjenester)? Endre prosesser for å kunne møte nye krav fra offentlige myndigheter? C. Markedsutvikling og/eller endret markedsføring? I det videre ser vi nærmere på prosjektenes) aktivitetenes bidrag til innovasjon. Følgende dimensjoner inngår i operasjonaliseringen av innovasjon 11 : Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder? Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper? Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye geografiske markeder? Lansering av produktet på en ny måte (f.eks. i ny design eller innpakning)? A. Utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester? Forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper & kvaliteter? Utvikling av et nytt produkt/vare? Utvikling av en ny tjeneste? Utvikling av ny produksjonsteknologi for salg? D. Organisasjonsutvikling? Ny forretningspraksis for organisering av arbeid eller prosedyrer, kvalitetsstyring og opplæringssystemer? Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger innen bedriften? Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner til andre bedrifter eller offentlige institusjoner? Det ble i forbindelse med etterundersøkelsen for 2006 gjort noen justeringer i spørsmålstekstene i denne delen av spørreskjemaet i forhold til tidligere års undersøkelser. Dette er gjort for at spørsmålene i størst mulig grad skal v ære i samsvar med Community Innovation Survey (CIS). Oxford Research AS 77

78 8.1 Innovasjon på hovedområder I figuren under vises det i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har bidratt til innovasjon på de fire hovedområdene produkt og tjeneste, prosess, marked og organisasjon. Det er flest prosjekter som har ført til produkt- og tjenesteutvikling (71 prosent), mens færrest har bidratt til organisasjonsutvikling (34 prosent). Sammenlignet med resultatene for 2008-årgangen er resultatene i stor grad like. Også i etterundersøkelsene for kullet var det slik at prosjektene i størst grad bidro til produkt- og tjenesteutvikling. Figur 39: Bidrag til innovasjon på hovedområdene. Andel. Har prosjektene ført til innovasjon? (n: 1497) Nei Ja Vet ikke Produkt og tjeneste 19% 71% 9% Prosess 33% 52% 15% Marked 45% 43% 11% Organisasjon 52% 34% 13% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Bidrag til innovasjon etter tjeneste og program I neste tabell har vi også undersøkt om det er forskjeller i bidraget til innovasjon ut i fra tjeneste og program. Fokuset på innovasjon varierer mye mellom de ulike tjenestene og programmene, og det er derfor ikke særlig overraskende at resultatene i tabellen viser svært ulike bidrag. På tvers av områdene er bidragene størst innen Marint verdiskapingsprogram, Inkubatorstipend og Verdiskapingsprogram mat, mens det er minst innen Landbrukslån og Bioenergiprogrammet. 78 Oxford Research AS

79 Tabell 21: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter tjeneste og program. Tjeneste og program Produkt og Prosess Marked Organisasjon tjeneste Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) 68 % 78 % 13 % 32 % Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) 83 % 68 % 54 % 47 % Distriktsrettede risikolån (n-55) 85 % 70 % 69 % 43 % Distriktsutviklingstilskudd (n-288) 87 % 54 % 74 % 53 % Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) 73 % 54 % 24 % 35 % Innovasjonslån (n-64) 89 % 50 % 67 % 50 % Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) 87 % 48 % 82 % 46 % Lavrisikolån (n-49) 81 % 62 % 49 % 28 % Landbrukslån (n-83) 62 % 70 % 15 % 25 % OFU/IFU (n-74) 85 % 54 % 62 % 45 % FRAM (n-35) 72 % 41 % 63 % 65 % Marint verdiskapingsprogram (n-25) 88 % 69 % 94 % 53 % Maritim utvikling (n-9) 100 % 71 % 33 % Verdiskapingsprogram mat (n-42) 85 % 66 % 87 % 38 % Trebasert innovasjonsprogram (n-43) 85 % 72 % 58 % 42 % Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) 67 % 100 % 33 % Bioenergiprogrammet (n-63) 44 % 36 % 18 % 9 % Etablererstipend (KRD) (n-242) 88 % 48 % 62 % 41 % Inkubatorstipend (n-21) 100 % 45 % 92 % 62 % Bygdeutviklingsstipend (n-72) 82 % 50 % 69 % 34 % Internasjonalisering (n-22) 73 % 30 % 62 % 26 % Risikolån landbruk (n-21) 73 % 82 % 30 % 33 % Etablererstipend (NHD) (n-91) 92 % 40 % 64 % 46 % Skog- og klimaprogrammet (n-35) 69 % 47 % 33 % 35 % Total 79 % 61 % 49 % 40 % Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, Bidrag til innovasjon etter addisjonalitet I neste tabell har vi kartlagt andelen prosjekter/aktiviteter som har ført til innovasjon innen de fire hovedområdene etter addisjonalitet. Grovt sett er det små forskjeller ut fra addisjonalitet når det gjelder bidraget til de ulike dimensjonene. Imidlertid er bidraget til utvikling av produkt og tjenester lavere blant prosjektene med lav addisjonalitet, enn prosjektene med middels og høy addisjonalitet. Denne forskjellen var ikke å finne i analysene av 2008-årgangen. Tabell 22: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter addisjonalitet. Addisjonalitet Produkt og tjeneste Prosess Marked Organisasjon Lav 66 % 60 % 47 % 38 % Middels 81 % 65 % 52 % 41 % Høy 80 % 61 % 50 % 41 % Total 79 % 62 % 50 % 41 % Bidrag til innovasjon etter distriktspolitisk virkeområde Når det gjelder prosjektenes bidrag til innovasjon etter distriktspolitisk virkeområde, er det ikke markante forskjeller mellom hva som oppnås utenfor og innenfor virkeområdet. På tvers av områdene, er det imidlertid slik at prosjektene i sone 2 bidrar mindre til innovasjon på de ulike områdene, enn prosjektene i de øvrige sonene. Oxford Research AS 79

80 Tabell 23: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde. Distriktspolitisk virkeområde Produkt og tjeneste Prosess Marked Organisasjon Sone 1 (utenfor) 80 % 54 % 49 % 41 % Sone 2 60 % 47 % 41 % 30 % Sone 3 79 % 67 % 48 % 41 % Sone 4 79 % 65 % 50 % 38 % Total 79 % 61 % 49 % 40 % Bidrag til innovasjon etter bedriftsalder I motsetning til de to foregående bakgrunnsvariablene, finner vi at det er betydelige forskjeller mellom gründere og etablerte bedrifter når det gjelder prosjektenes bidrag til innovasjon. Neste tabell viser at gründerne rapporterer høyere andeler prosjekter som bidrar til produkt-/vare-/tjenesteinnovasjon, markedsmessig og organisatorisk innovasjon enn de etablerte bedriftene, Når det gjelder prosessinnovasjon, finner vi at prosjektene til de etablerte bedriftene i større grad bidrar til dette enn tilfellet er for gründerne. Alle disse forskjellene er statistisk signifikante. Tabell 24: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter bedriftsalder. Produkt og tjeneste Prosess Marked Organisasjon Gründer 83 % 54 % 56 % 44 % Etablert bedrift 76 % 65 % 44 % 37 % Total 79 % 61 % 49 % 40 % 8.2 Bidrag til innovasjon på delområder De fire hovedområdene som er omtalt ovenfor er delt opp i en rekke underspørsmål som ble stilt bedriftene for å utdype typen utvikling. I figuren under har vi sett nærmere på hvilke områder hvor prosjektene/aktiviteten først og fremst bidrar. Analysen viser at det er flest prosjekter som i stor grad (skår 4 og 5) har ført til effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (56 prosent), introduksjon av nye produkter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper (43 prosent) og forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper og kvaliteter (43 prosent). Dette innebærer en relativ vektlegging av inkrementelle innovasjoner sett i forhold til mer radikale. Her er det imidlertid betydelige forskjeller mellom de ulike tjenestene og programmene, noe som vi kommer nærmere tilbake til i delkapittel 8.4. Resultatene er rimelig stabile, sammenliknet med 2008-årgangen. Imidlertid ser vi ett unntak; andel som i stor grad har bidratt til utvikling av nye produksjonsprosesser har steget med nærmere ti prosentpoeng fra 2008 til 2009 (27 prosent i 2008 og 36 prosent i 2009). 80 Oxford Research AS

81 Figur 40: Andel prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har bidratt til innovasjon. Andel som i stor grad har bidratt til utvikling/innovasjon (n: 515/1067) PRODUKTER OG TJENESTER Forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper og kvaliteter? Utvikling av et nytt produkt/vare? 43% 41% Utvikling av ny tjeneste? 29% Utvikling av ny produksjonsteknologi for salg? 13% PROSESS Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (arbeidsmetoder)? 56% Utvikling av nye produksjonsprosesser? Forbedre metoder for lagring, levering, eller distribusjon av produkter/varer og tjenester? Endre prosesser for å kunne møte nye krav fra offentlige myndigheter?? MARKED Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder? Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper? Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye geografiske markeder? Lansering av produktet på en ny måte (for eksempel i ny design eller innpakning)? ORGANISASJON Ny forretningspraksis for organisering av arbeid eller prosedyrer, kvalitetsstyring og Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutning innen bedriften? Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner til andre bedrifter eller offentlige 21% 29% 30% 26% 26% 36% 35% 36% 33% 43% 0% 25% 50% 75% 100% 8.3 Samlet bidrag til innovasjon Prosjektene/aktivitetene kan spille en vesentlig rolle for bedriftene gjennom at de bidrar sterkt til innovasjon på et enkelt område, men de kan også bidra gjennom at de fører til innovasjon på et bredt spekter av områder og slik sett bidrar til å gi virksomhet- ene konkurransefortrinn. I det følgende vil vi se nærmere på prosjektenes/aktivitetenes samlede bidrag til innovasjon ut i fra tjeneste og program, addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde. Oxford Research AS 81

82 8.3.1 Samlet innovasjonsbidrag etter tjeneste og program I gjennomsnitt har prosjektene/aktivitetene bidratt til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) på 2,4 av 15 områder. Dette er samme bilde som for årgangen. Som det framgår av figuren under er det imidlertid stor variasjon i resultatene mellom de ulike tjenestene og programmene. Prosjektene/aktivitetene har i størst grad ført til innovasjon for Inkubatorstipend (4,8 områder) og Marint verdiskapingsprogram (4,5 områder). Figur 41: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter tjeneste og program. Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter tjeneste og program (n: 1599) Total Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) Innovasjonslån (n-64) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) Lavrisikolån (n-49) Landbrukslån (n-83) OFU/IFU (n-74) FRAM (n-35) Marint verdiskapingsprogram (n-25) Maritim utvikling (n-9) Verdiskapingsprogram mat (n-42) Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) Bioenergiprogrammet (n-63) Etablererstipend (KRD) (n-242) Inkubatorstipend (n-21) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) Risikolån landbruk (n-21) Etablererstipend (NHD) (n-91) Skog- og klimaprogrammet (n-35) 0,8 0,5 1,3 1,7 1,6 1,3 1,8 1,8 1,8 2,4 2,4 2,4 1,9 2,7 2,2 3,1 3,0 2,8 2,9 2,9 2,8 3,7 3,9 4,5 4, Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, 82 Oxford Research AS

83 8.3.2 Samlet innovasjonsbidrag etter addisjonalitet Innovasjon Norge skal kombinere innovasjon og utviklingsbidrag med også å ha en utløsende effekt. Det skal dermed være en fornuftig balanse mellom prosjektenes/aktivitetens addisjonalitet og resultater i form av bidrag til blant annet innovasjon. Ett mål på hvorvidt man lykkes med denne avveiningen i praksis illustreres i neste figur. Den gjennomførte analysen viser at antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon er størst, og tilnærmet lik, innen prosjekter med høy og middels addisjonalitet. Dette indikerer at man har utvikling innen flere områder i prosjekter som er avhengig av støtte fra Innovasjon Norge enn i prosjekter hvor man ikke er avhengig av denne støtten. En rimelig tolkning av dette er at Innovasjon Norge har funnet en fornuftig balanse mellom hvilken risiko de tar og hvilke resultater som oppnås Samlet innovasjonsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde Innovasjonsbidraget varierer lite mellom tre av de distriktspolitiske virkeområdene, henholdsvis Sone 1 (2,6 områder), Sone 3 (2,5 områder) og Sone 4 (2,1 områder). Prosjekter i Sone 2 skiller seg som tidligere klart ut, med innovasjon på kun 1,3 områder. Det er imidlertid svært få prosjekter som faller inn i denne sonen, og det kan påvirke resultatene. Selv om en skårer likt mellom de ulike sonene når det gjelder bidraget til innovasjon, betyr ikke det at prosjektene/aktivitetene vil bidra likt i bedriftene. De ulike innovasjonene kan ha ulik nyhetsverdi/innovasjonshøyde, noe som gjør at de kan ha et svært ulikt potensiale. I avsnitt 8.4 ser vi nærmere på hvordan dette ser ut for virksomhetene i årgangen. Figur 42: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter addisjonalitet. Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter addisjonalitet (n: 1467) Figur 43: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeområde. Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeområde (n: 1599) Total 2,5 Total 2,4 Høy 2,6 Sone 1 (utenfor) 2,6 Middels 2,5 Sone 2 1,3 Sone 3 2,5 Lav 2,1 Sone 4 2, Oxford Research AS 83

84 8.3.4 Samlet innovasjonsbidrag etter bedriftsalder I motsetning til addisjonalitet og distriktspolitisk område, viser våre analyser at det er store forskjeller mellom prosjekter som er gjennomført av gründere og de som er gjennomført av etablerte bedrifter. Som vist i figuren under, fører gründernes prosjekter til innovasjon på signifikant flere områder enn for de etablerte bedriftene. Figur 44: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter bedriftsalder. Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter bedriftsalder (n: 1599) 8.4 Nyhetsverdi Utviklingen/innovasjonen som skjer i bedriftene er av ulik karakter og har ulik nyhetsverdi. Noe er bare nytt for bedriften og velkjent ellers, mens andre utviklinger/innovasjoner kan være helt nye. I etterundersøkelsen for 2009-årgang har vi etterspurt nyhetsverdien knyttet til: Produkt/vare og/eller tjeneste Produksjonsteknologi/-metode Som neste figur viser, er nyhetsverdien av utviklingen av produkter og tjenester knyttet til helt nye produkter (22 prosent) og produkter/tjenester som er nye for virksomheten, men allerede kjent på markedet (20 prosent) størst. Dette er i stor grad samme bilde som for 2008-kullet. Total Gründer 2,4 2,7 I forhold til nyhetsverdien av prosesser, er denne først og fremst knyttet til produksjonsteknologi/- metode som er nye for virksomhetene, men allerede kjent på markedet (18 prosent). Det er relativt få av prosessene som representerer noe helt nytt (9 prosent). Etablert bedrift 2, Oxford Research AS

85 Figur 45: Nyhetsverdi. Prosent. 100% 80% 22% 8% 6% Nyhetsverdien av utviklingene (n: 773/1067) 9% 5% 6% 18% Helt ny(tt) - finnes ikke fra før Ny(tt) på det norske markedet, men kjent på det utenlandske 60% 20% Ny(tt) i bransjen, men kjent i andre bransjer 40% 45% Ny(tt) for virksomheten, men allerede kjent på markedet 32% Har ikke utviklet nye produkter/tjenester/prosesser 20% Vet ikke 0% 13% Produkter og tjenester 17% Prosesser Nyhetsverdi etter tjeneste og program I og med at tjenestene og programmene har svært ulik innretning, er det interessant å se nærmere på nyhetsverdien ut ifra denne dimensjonen. Når det gjelder produkt/vare og/eller tjenester, er andelen utviklinger som er helt nye høyest innen Etablererstipend og IFU/OFU. Etablererstipend skårer også høyest når vi ser på produksjonsteknologi eller metoder. Oxford Research AS 85

86 Figur 46: Nyhetsverdi, etter tjeneste og program. Prosent. Andel utviklinger som er helt nye, etter tjeneste og program (n: 985/648) Produksjonsteknologi eller -metoder Produkt/vare og/eller tjeneste Total Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) Innovasjonslån (n-64) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) Lavrisikolån (n-49) Landbrukslån (n-83) OFU/IFU (n-74) FRAM (n-35) Marint verdiskapingsprogram (n-25) Maritim utvikling (n-9) Verdiskapingsprogram mat (n-42) Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) Bioenergiprogrammet (n-63) Etablererstipend (KRD) (n-242) Inkubatorstipend (n-21) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) Risikolån landbruk (n-21) Etablererstipend (NHD) (n-91) Skog- og klimaprogrammet (n-35) 10% 23% 16% 20% 28% 7% 5% 32% 6% 8% 13% 8% 4% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, 11% 8% 10% 25% 25% 29% 30% 25% 20% 29% 23% 30% 44% 48% 57% 53% 58% 64% 70% 60% 68% 0% 25% 50% 75% 100% 86 Oxford Research AS

87 Hvis vi ser på andel helt nye utviklinger i forhold til tjeneste- og programtypene, finner vi et skille mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene siden, og Programmene og Stipendtjenestene på den andre. De to sistnevnte typene skårer høyere både når det gjelder nyutviklinger av produkt/vare/tjenester og nyutvikling innen produksjonsteknologi/-metode. Dette er ikke så unaturlig ut i fra innretningen på de tjenestene og programmene som inngår i de fire ulike typene Nyhetsverdi etter addisjonalitet Den neste figuren viser andel utviklinger som er helt nye etter addisjonalitet. I forhold til addisjonalitet er andelen helt nye produkt/vare/tjenester høyere i prosjekter med middels og høy addisjonalitet. I forhold til andelen helt nye produksjonsteknologi- eller metoder, er denne størst i prosjekter med høy addisjonalitet Nyhetsverdi etter distriktspolitisk virkeområde Når det gjelder distriktspolitisk virkeområde, er andel nyutviklinger størst i Sone 1. Særlig utmerker bedriftene utenfor virkeområdet seg med at de skårer høyt i forhold til nye produkter/varer/tjenester. Innen virkeområdet er det bedriftene i sone 3 som skårer høyest på nyhetsverdi for begge indikatorene. Figur 48: Nyhetsverdi, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent. Andel utviklinger som er helt nye, etter DPV (n: 643/927) Produkt/vare og/eller tjeneste Produksjonsteknologi eller -metoder Total 11% 25% Figur 47: Nyhetsverdi, etter addisjonalitet. Prosent. Total Andel utviklinger som er helt nye, etter addisjonalitet (n: 608/883) Produkt/vare og/eller tjeneste Produksjonsteknologi eller -metoder 11% 25% Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 38% 17% 18% 19% 10% 13% 6% Høy 13% 26% % 25% 50% 75% 100% Middels 10% 27% 14% Lav 3% 0% 25% 50% 75% 100% Nyhetsverdi etter bedriftsalder Neste figur viser andel utviklinger som er helt nye etter bedriftsalder. I forhold til bedriftsalder er andelen helt nye produkt/vare/tjenester langt høyere i prosjekter gjennomført av gründere. I forhold til andelen helt nye produksjonsteknologi- eller metoder, er denne også høyest i gjennomført av gründere. Oxford Research AS 87

88 Figur 49: Nyhetsverdi, etter bedriftsalder. Prosent. Andel utviklinger som er helt nye, etter bedriftsalder (n: 930/644) Produkt/vare og/eller tjeneste Produksjonsteknologi eller -metoder Total 11% 25% Spørsmålet er stilt både til de respondentene som har utviklet et ny(tt) produkt/vare eller tjeneste, og til de som har utviklet eller forbedret bedriftens produksjonsprosesser Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for produkt-/vare- og tjenesteinnovasjoner Den neste figuren viser fordelingen i forhold til beskyttelse av de immaterielle verdiene når det gjelder produkt-/tjenesteutvikling. 35% Gründer 19% 18% Etablert bedrift 7% 0% 25% 50% 75% 100% Figur 50: IPR produkt-/vare-/tjenesteutvikling. 100% 75% 50% 25% 0% Produkt-/vare-/tjenesteutvikling: beskyttelse av de immaterielle verdiene (n: 1067) 10% 8% 3% 10% 8% 5% 3% 56% 8.5 Beskyttelse av immaterielle verdier I etterundersøkelsen for 2008-årgangen ble det for første gang inkludert spørsmål om Intellectual Property Rights (IPR). Spørsmålet er formulert som følger: Hvordan har du/dere beskyttet de immaterielle verdiene? 1 Søkt patent 2 Registrert varemerke 3 Registrert design 4 Fortrolighetsavtaler 5 Hemmelighold 6 Opphavsrett/copyright 7 Annet 8 Har ikke beskyttet Det er klart flest som ikke har beskyttet de immaterielle verdiene (56 prosent). Av de bedriftene som har beskyttet sine produkter/varer/tjenester er det fortrolighetsavtaler (10 prosent) og patentsøknader (10 prosent) som flest har benyttet seg av. Det er imidlertid en betydelig variasjon mellom de ulike tjenestene og programmene knyttet til dette. Bruk av immaterielle rettigheter er mest utbredt blant de som har fått tilsagn om Etablererstipend, Inkubatorstipend, IFU/OFU og Innovasjonslån. Dette er som forventet ut fra hva som er disse tjenestenes formål og fokus, og samsvarer med resultatene for årgangen. 88 Oxford Research AS

89 8.5.2 Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for prosess- og metodeinnovasjoner Den neste figuren viser fordelingen i forhold til beskyttelse av de immaterielle verdiene når det gjelder produksjonsprosess/-metode. Figur 51: IPR produksjonsteknologi/-metode. 100% Produksjonsteknologi/-metode: beskyttelse av de immaterielle verdiene (n: 773) 75% 68% 50% 25% 0% 4% 2% 1% 6% 8% 1% 2% Som figuren viser, er det klart flest som ikke har beskyttet de immaterielle verdiene (68 prosent). Denne andelen er imidlertid betydelig lavere enn hva som var tilfelle i 2008 (80 prosent) Av de få bedriftene som har beskyttet sine produksjonsprosesser/- metoder, er det hemmelighold som er mest utbredt (8 prosent) og registrert design og opphavsrett som er minst vanlig (1 prosent). Oxford Research AS 89

90 90 Oxford Research AS

91 Kapittel 9. Andel utviklingsorienterte bedrifter og kjennetegn ved dem Andelen «Superinnovatører» har økt kraftig sammenlignet med og 2007-årgangen, og er nå på omtrent samme nivå som i årgangen. I årets undersøkelse lever disse bedriftene virkelig opp til navnet; de skårer høyest på samtlige indikatorer i undersøkelsen. I dette kapittelet har vi forsøkt å gjøre en oppsummerende analyse av prosjektenes bidrag til samarbeid, kompetanse, atferdsendring samt innovasjon. Dette er forhold som kan sies å betegne de mer utviklingsorienterte sidene ved bedriftene, det vil si er karakteristika og egenskaper ved dem som kan bidra til å gi dem konkurransefortrinn. Det er grunn til å tro at bidraget til konkurransefortrinn vil være størst dersom en får til utvikling på et bredt spekter av områder. På den måten blir bedriftene mer unike, noe som gjør det vanskeligere å kopiere dem. Dette vil igjen gjøre det lettere for dem å opprettholde konkurransefortrinnene over tid og oppnå økt lønnsomhet. I det videre vil vi bruke en statistisk analyseteknikk som kalles klyngeanalyse for å gruppere bedriftene ut fra hvor utviklingsorienterte de og deres prosjekter er. Denne inndelingen vil deretter bli brukt til å se nærmere på hva som karakteriserer bedriftene i de ulike gruppene. En slik tilnærming vil både være med på å belyse i hvilken grad Innovasjon Norge når sine mål samt gi innspill i forhold til hvordan organisasjonen kan utvikle seg. Dette gjelder særlig i forhold til prosjektseleksjon. Her er det imidlertid viktig å være klar over de ulike føringene som Innovasjon Norge må forholde seg til. Organisasjonen kan kun gjøre prioriteringer innenfor gitte rammer. For eksempel skal midlene fra Landbruks- og matdepartementet brukes på virksomheter innenfor denne næringen. I tillegg vil det også være stor variasjon knyttet næringsstruktur og bedriftspopulasjon mellom ulike regioner og innad i ulike regioner. Ut fra en gjennomsnittbetraktning vil mulighetene til å støtte gode bedrifter og prosjekter være minst i de mest perifere områdene Dette utdypes i en studie som Oxford Research og NIBR har gjort av konsekvensene av et strengere krav til innovasjonshøyde for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Oxford Research, I pose og sekk? Utredning om hensiktsmessigheten ved et høyere innovasjonsinnhold i de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Oxford Research, Kristiansand. 9.1 Andelen utviklingsorienterte bedrifter For å identifisere hvor utviklingsorienterte bedriftene er, har vi som nevnt benyttet en såkalt klyngeanalyse. Dette er en statistisk analyseteknikk som grupperer bedriftene ut fra felles kjennetegn. Dette innebærer at man må velge ut minst en variabel som bedriftene skal grupperes etter. Det mest vanlige er imidlertid å benytte flere variabler. I vårt tilfelle har vi valgt å ta utgangspunkt i tre ulike variabler for å klassifisere bedriftene. Disse er 13 : Samlet bidrag til økt kompetanse Samlet bidrag til atferdsendringer Samlet bidrag til økt innovasjon Vi går ikke nærmere inn på disse variablene her, men viser til den detaljerte omtalen i de foregående kapitlene. Her vises det hvilke variabler de tre samleindeksene består av Resultater av analysen Klyngeanalysen viser at bedriftene kan deles inn i tre hovedgrupper basert på deres skår på samlet antall bidrag (i stor grad 4 & 5) til henholdsvis, kompetanse, atferdsendring og innovasjon. I tabellen under illustreres det hvordan virksomhetene i de tre gruppene i gjennomsnitt skårer på disse indikatorene samt samarbeid. De driftsorienterte. Gruppe 1 består av 52 prosent av bedriftene. Disse virksomhetene skårer klart lavest på alle de tre indikatorene. Disse kan betegnes som De driftsorienterte. Andelen av De driftsorienterte var på 66 og 67 prosent for hhv og 2007-kullet, noe som innebærer at andelen har gått kraftig tilbake. Dette betyr at årets andel ligner mer på Samarbeid er utelatt i klassifiseringen av bedriftene. Dette er samme framgangsmåte som i etterundersøkelsen for 2007-kullet. Oxford Research AS 91

92 årgangene. En mulig forklaring på denne utviklingen, kan være at virksomhetene i og 2008-årgangen i stor grad ble berørt av og har gjennomført prosjektene sine under den finanskrisen som gjorde seg gjeldene fra I en slik situasjon er det vanskeligere å fokusere på de mer langsiktige utviklingsoppgavene og mer nærliggende med en konsolidering og fokus på økonomiske resultatene på kort sikt. Vi vil komme nærmere tilbake til dette senere i kapittelet samt i kapittel 11. De utviklingsorienterte. Gruppe 2 utgjør 28 prosent av bedriftene, noe som er en økning på 3 prosentpoeng sammenlignet med 2008-kullet (21 prosent i 2007). Disse virksomhetene skårer vesentlig høyere på alle de tre indikatorene enn gruppe 1, og kan karakteriseres som De utviklingsorienterte Superinnovatørene. Gruppe 3 er relativt liten og inkluderer 21 prosent av bedriftene. Den gruppen skårer desidert høyest på alle indikatorene, og kan kalles Superinnovatørene. Sammenlignet med 2008-kullet (10 prosent) har andelen Superinnovatører mer enn doblet seg (13 prosent i 2007). Vi vil understreke at de navnene som vi har satt på gruppene, er satt på spissen. De er kun ment å være noen hovedtypologier som det kan diskuteres ut fra. Vi vil også påpeke at de tallene som er gjengitt i tabellen under, er gjennomsnittstall. Dette innebærer at det vil være en viss variasjon i skåren på de enkelte indikatorene mellom prosjektene som tilhører de ulike hovedgruppene. Variasjonen vil imidlertid langt fra være så stor at disse ikke kan sies å tilhøre en gruppe som har relativt like karakteristika på et overordnet nivå. I tillegg er det viktig å påpeke at det er prosjekter og kjennetegn ved disse som er grunnlaget for kategoriseringen, ikke kjennetegn ved bedriftene. Imidlertid er det interessant å se nærmere på sammenhenger mellom ulike prosjektkategorier og de bedriftstypene som gjennomfører dem. Dette vil både si noe om i hvilken grad Innovasjon Norge når sine mål samt gi innspill i forhold til videreutvikling av Innovasjon Norge sin virksomhet. Tabell 25: Inndeling av bedriftene i grupper basert på klyngeanalyse. Gjennomsnitt og prosent. Karakteristika Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Antall bidrag til samarbeid 1,7 3,3 6,0 Antall bidrag til kompetanse 0,6 3,7 6,2 Antall bidrag til atferdsendring 0,3 3,2 5,2 Antall bidrag til innovasjon 0,8 3,0 5,5 Andel i gruppen etter % 28 % 21 % Andel i gruppen etter % 25 % 10 % Andel i gruppen etter % 21 % 13 % Andel i gruppen etter % 37 % 20 % Andel i gruppen etter % 36 % 15 % Andel i gruppen etter % 29 % 16 % 9.2 Kjennetegn ved bedriftene i de tre gruppene For at den gjennomførte klyngeanalysen i større grad skal kunne brukes til politikkutforming og seleksjon av prosjekter, er det nødvendig å gjøre mer detaljerte analyser relatert til hva som kjennetegner de tre gruppene ut fra noen sentrale kjennetegn ved prosjektene og bedriftene. I det videre vil vi se nærmere på hvordan virksomhetene i de tre gruppene fordeler seg ut fra følgende karakteristika: Tjeneste- og programfordeling Størrelse Distriktspolitisk virkeområde Andre kjennetegn ved prosjektet Innvilget beløp Addisjonalitet Økonomiske resultater 92 Oxford Research AS

93 9.2.1 Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene Tidligere i rapporten har vi sett at det er klare variasjoner i resultatene ut fra tjeneste og program. I tabellen under ser vi derfor nærmere på hvordan de ulike tjenestene og programmene fordeler seg på gruppene De driftsorienterte, De utviklingsorienterte og Superinnovatører i årets og fjorårets undersøkelser. Tabell 26: Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene Tjeneste- og program Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=132) 64 % 81 % 26 % 17 % 10 % 2 % Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n=89) 57 % 65 % 26 % 25 % 17 % 10 % Distriktsrettede risikolån (n=39) 54 % 56 % 24 % 26 % 22 % 19 % Distriktsutviklingstilskudd (n=275) 42 % 52 % 30 % 32 % 29 % 16 % Grunnfinansieringslån-flåte (n=64) 73 % 85 % 20 % 15 % 7 % Innovasjonslån (n=24) 41 % 35 % 28 % 35 % 31 % 29 % Landsdekkende utviklingstilskudd (n=62) 32 % 56 % 30 % 31 % 38 % 13 % Lavrisikolån (n=52) 66 % 78 % 14 % 19 % 20 % 3 % Landbrukslån (n=94) 68 % 81 % 24 % 13 % 8 % 6 % IFU/OFU (n=69) 34 % 36 % 38 % 45 % 28 % 19 % FRAM (n=55) 55 % 73 % 30 % 22 % 15 % 5 % Marint verdiskapingsprogram (n=18) 26 % 50 % 16 % 33 % 58 % 17 % Maritim utvikling (n=12) 33 % 63 % 33 % 38 % 33 % Verdiskapingsprogram mat (n=62) 51 % 57 % 35 % 30 % 14 % 13 % Trebasert innovasjonsprogram (n=26) 43 % 57 % 27 % 36 % 30 % 7 % Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n=8) 100 % 43 % 43 % 14 % Bioenergiprogrammet (n=97) 81 % 90 % 17 % 7 % 2 % 3 % Etablererstipend (KRD) (n=249) 40 % 54 % 30 % 33 % 30 % 13 % Inkubatorstipend (n=44) 14 % 40 % 14 % 40 % 71 % 20 % Bygdeutviklingsstipend (n=78) 41 % 75 % 38 % 20 % 21 % 6 % Internasjonalisering (n=25) 38 % 48 % 46 % 32 % 17 % 19 % Risikolån landbruk (n-12) 42 % 42 % 17 % Etablererstipend (NHD) (n-53) 23 % 36 % 42 % Skog- og klimaprogrammet (n-20) 60 % 30 % 10 % Total 52 % 66 % 28 % 25 % 21 % 10 % Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram. Av Tabell 26 framgår det at det er klare forskjeller mellom tjeneste- og programfordelingen i de tre gruppene. Blant De driftsorienterte er det en klar overvekt av mottakere av landbruks- og fiskerirettede tjenester, som Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Bioenergiprogrammet, Grunnfinansieringslån-flåte og Landbrukslån. Dette er som forventet i og med at disse tjenestene og programmene har det å gi støtte til fysiske investeringer som et viktig formål. Blant De utviklingsorienterte og Superinnovatørene er det høyest andel blant de som har fått Inkubatorstipend, deltatt i Marint verdiskapingsprogram samt mottatt støtte til Internasjonalisering. Dette er i stor grad i tråd med formålet med disse tjenestene og programmene, som legger stor vekt på å bidra til kompetanseheving og innovasjon. Ser en kun på Superinnovatørene, finner en den aller høyeste andelen blant mottakerne av Inkubatorstipend (71 prosent) og Marint verdiskapingsprogram (58 prosent). Aggregerer man tjenestene og programmene opp til de ulike hovedtypene, ser vi i Tabell 27 at det er innen Stipend- og Programtjenestene at vi finner færrest av De driftsorienterte og høyest andel av «Superinnovatørene». Dette kan høres selvsagt ut når en tar utgangspunkt i Programmene, men det er ikke like intuitivt for Stipendordningene. Disse hadde ikke nødvendigvis trengt å fokusere på kompetanse og nyskaping på mange områder, noe som er utgangspunktet for kategoriseringen av bedriftene. Ser en utelukkende på andelen Superinnovatører, er det flest av dem blant de som har mottatt Stipendtjenester (34 prosent) og færrest blant de som har fått tilsagn om Lånetjenester (17 prosent). At Oxford Research AS 93

94 Lånetjenestene skårer lavest her skyldes først og fremst at disse inneholder to tjenester, Grunnfinansieringslån til fiskeflåten og Landbrukslån, som primært brukes til fysiske investeringer. Det gjør at de skårer lavt på mange av kompetanse- og innovasjonsindikatorene. Tabell 27: Utviklingsorientering i de tre gruppene etter type tjeneste og program. Tjeneste- og programtype Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Tilskuddstjeneste 55 % 27 % 18 % Lånetjeneste 59 % 24 % 17 % Stipendtjeneste 35 % 31 % 34 % Programtjeneste 49 % 30 % 21 % Sum 52 % 28 % 21 % Størrelsesfordeling i de tre gruppene Hvis en tar utgangspunkt i et markedssviktperspektiv og antar at noe av grunnen til at bedrifter får støtte fra Innovasjon Norge er at deres gode prosjekter ikke er i stand til å tiltrekke seg tilstrekkelig finansiering fra markedet, er det interessant å se nærmere på i hvilken grad det er en overvekt av noen størrelseskategorier i de tre gruppene. Resultatene viser at det ikke finnes noen klare sammenhenger her. Vi ser en tendens til at «De driftsorienterte» i større grad forekommer blant de aller minste bedriftene. Dette skyldes først og fremst at det er en overvekt av tjenester og programmer rettet mot primærnæringene i denne størrelseskategorien. Som vi har sett i delkapittelet over, er det en overvekt av De driftsorienterte blant disse. Ser en kun på Superinnovatørene, er det interessant å merke seg at den relative andelen Superinnovatører (antall Superinnovatører /antall bedrifter i størrelsesgruppen) er høyest blant bedriftene som har fra 5 til 9,99 ansatte (31 prosent). Men vi finner også at 29 prosent av bedriftene med 20 til 49,99 årsverk kan karakteriseres som «Superinnovatører». Dette indikerer at det ikke er noen klare sammenhenger mellom bedriftenes størrelse og deres utviklingsorientering. Tabell 28: Størrelsesfordeling i de tre gruppene. Bedriftsstørrelse Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene 0 til 4,99 årsverk 55 % 27 % 18 % 5 til 9,99 årsverk 37 % 32 % 31 % 10 til 19,99 årsverk 45 % 31 % 25 % 20 til 49,99 årsverk 41 % 30 % 29 % 50 eller flere årsverk 48 % 28 % 24 % Sum 52 % 28 % 21 % Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene I forhold til Innovasjon Norges målsetninger, er det et interessant spørsmål om det er et bytteforhold mellom å satse på høy grad av utviklingsorientering og det å gi støtte til prosjekter i distriktene. For å kaste lys over dette, har vi undersøkt i hvilken grad det er forskjeller i andelen bedrifter i de tre gruppene i hver av sonene i det distriktspolitiske virkeområdet. I motsetning til 2008-årgangen, finner vi denne gang signifikante forskjeller i utviklingsorienteringen mellom bedriftene innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Andelen «Superinnovatører» er signifikant høyere utenfor sammenlignet med innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette kan i en viss grad forklares ut fra ulik fordeling av tjenester og programmer innenfor og utenfor virkeområdet. 94 Oxford Research AS

95 Tabell 29: Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene. Distriktspolitisk virkeområde Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Sone 1 (Utenfor DPV) 45 % 28 % 27 % Sone 2 75 % 20 % 5 % Sone 3 52 % 30 % 18 % Sone 4 56 % 26 % 18 % Sum 52 % 28 % 21 % Fordeling ut fra andre kjennetegn i de tre gruppene Innovasjon Norge har karakterisert prosjektene ut fra noen utvalgte kjennetegn ved dem og målgruppen som får støtte. Dette er blant annet om prosjektet kan betegnes som kvinnerettet, internasjonalisering, IT-rettet, miljørettet, designorientert, kompetanserettet og ungdomsrettet. I tabellen under vises det hvor stor andel av prosjektene med de ulike kjennetegnene som befinner seg i de tre gruppene. Ut fra en totalvurdering er det stor forskjell mellom gruppene. Spesielt blant de prosjektene som kan karakteriseres som internasjonalisering er det en større andel Superinnovatører enn det er blant virksomheter som ikke faller inn i disse kategoriene. Tabell 30: Andelen prosjekter med ulike prosjektkjennetegn i de tre gruppene. Prosjektkjennetegn Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe 2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Kvinnerettet 50 % 30 % 20 % Internasjonalisering 33 % 31 % 36 % IT-rettet 23 % 39 % 37 % Miljørettet 63 % 20 % 17 % Designorientert 34 % 38 % 28 % Kompetanserettet 42 % 25 % 33 % Ungdomsrettet 48 % 34 % 17 % Innvilget beløp i de tre gruppene Det er rimelig å anta at det er en sammenheng mellom prosjektets størrelse og hvilke resultater som oppnås gjennom det. For å få et inntrykk av prosjektets størrelse, har vi valgt å ta utgangspunkt i innvilget beløp fra Innovasjon Norge. I tabellen nedenfor illustreres det hvilket beløp bedriftene i de tre gruppene i gjennomsnitt har fått fra Innovasjon Norge i Som det framgår av tabellen under, er det innvilgede beløpet tilnærmet likt mellom de tre gruppene. I denne sammenhengen er det imidlertid viktig å være klar over at de tilsagnene som gis som lån og tilskudd ikke er direkte sammenlignbare. Grunnen til dette er at 1 kr. i lån er å anse som en mindre støtteekvivalent/støtteelement enn 1 kr. i tilskudd. Vi har derfor sett nærmere på om det er forskjeller mellom de tre gruppene når det gjelder i hvilken grad de har fått tilsagn om Tilskudds-, Låne-, Program- og Stipendtjenester. Vi finner ingen forskjeller mellom de tre gruppene når vi gjør om tilsagnene til støtteekvivalenter. Vi kan dermed konkludere med at støtten i stor grad er lik mellom de tre gruppene. Tabell 31: Gjennomsnittlig innvilget beløp fra Innovasjon Norge i de tre gruppene. Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe 2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Innvilget beløp kr kr kr Oxford Research AS 95

96 9.2.6 Addisjonalitet i de tre gruppene Innovasjon Norge må til enhver tid balansere mellom det å skape gode resultater og det å skape resultater som ellers ikke ville blitt skapt (addisjonalitet). I Tabell 32 vises det hvordan addisjonaliteten fra førundersøkelsen fordeler seg i de tre gruppene. Grunnen til at vi har valgt å bruke vurderingene i førundersøkelsen som addisjonalitetsmål, er at dette er et mer robust mål på utløsende effekt enn det i etterundersøkelsen. I etterundersøkelsen vil svarene i større grad vil bli påvirket av prosjektets utfall. Analysene viser at det er signifikante forskjeller mellom gruppene ut fra addisjonalitet. Det er en overvekt av De utviklingsorienterte» (66 prosent) og «Superinnovatørene» (68 prosent) blant prosjektene med høy addisjonalitet, mens det er størst andel prosjekter med lav addisjonalitet blant De driftsorienterte. Superinnovatørene må dermed sies å kombinere den høye skåren på de myke effektene med stor grad av utløsende effekt. Dette innebærer at en får både i pose og sekk, det vil si at det ikke er et motsetningsforhold mellom gode resultater og høy addisjonalitet. Tabell 32: Addisjonalitet i de tre gruppene Addisjonalitet Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe 2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Lav 15 % 11 % 6 % Middels 24 % 24 % 26 % Høy 61 % 66 % 68 % Total 100 % 100 % 100 % Bedriftsalder i de tre gruppene Vi så i over at det ikke finnes noen klar sammenheng mellom bedriftenes størrelse og deres fordeling på de tre gruppene. I dette avsnittet ser vi nærmere på om det kan påvises noen sammenheng mellom bedriftenes alder på søknadstidspunktet og deres gruppetilhørighet. Resultatene er vist i Tabell 33. Tabell 33: Bedriftsalder i de tre gruppene Bedriftsalder Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe 2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Gründer 44 % 28 % 29 % Etablert bedrift 56 % 28 % 16 % Total 52 % 28 % 21 % Som vi ser av tabellen, er de yngre bedriftene overrepresentert i gruppen Superinnovatørene, mens de eldre bedriftene er overrepresentert i gruppen «De driftsorienterte». Disse forskjellene er statistisk signifikante Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene Et annet spørsmål som det er vesentlig å se nærmere på, er i hvilken grad det et er ulikheter i forventningene til de økonomiske resultatene av prosjektene mellom de tre gruppene. Det illustreres i tabellen under. Det er her tydelige forskjeller mellom gruppene. Prosjektene bidrar klart minst på alle områdene for De driftsorienterte, mens de er viktigst for Superinnovatørene. Samlet innebærer disse resultatene at den høyere andelen prosjekter med høy addisjonalitet blant Superinnovatørene ikke har gått på bekostning av prosjektresultatene. Prosjektene blant Superinnovatørene oppnår de beste resultatene på alle de områdene som vi har undersøkt. Dette indikerer at Innovasjon Norge har funnet en fornuftig balanse mellom risiko og resultater for Superinnovatørene. Skal en være i stand til å belyse dette på en enda mer utfyllende måte, er det nødvendig å se på regnskapsdataene fra bedriftene. I hvilke grad er det slik at «Superinnovatørene» også gjør det bedre når det 96 Oxford Research AS

97 gjelder de faktiske resultatene? Dette har det dessverre ikke vært mulig å belyse innen for den ressursrammen som er tilgjengelig for prosjektet, men det hadde vært svært interessant om Innovasjon Norge kunne sette av midler til dette i et eget prosjekt eller en framtidig evaluering. Tabell 34: Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene (andel som svarer i stor grad). Prosjektbidrag Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe 2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Økt omsetning 36 % 51 % 65 % Økt eksport 2 % 11 % 25 % Bedret konkurranseevne 22 % 46 % 73 % Bedret lønnsomhet 29 % 40 % 61 % Bedret overlevelsesmulighet 40 % 63 % 83 % Sysselsetting 8 % 21 % 35 % Samfunnsansvar 8 % 21 % 46 % Miljøbevissthet 10 % 25 % 36 % Hva kjennetegner Superinnovatørene? Superinnovatørene har gjennomgående oppnådd de beste prosjektresultatene uten at de har fått større gjennomsnittlige tilsagn enn de øvrige samtidig som Innovasjon Norge har størst utløsende effekt for disse. Hvilke kjennetegn ved Superinnovatørene kan være med på å forklare dette? Vi vil trekke fram følgende forhold: Gründere er overrepresentert i forhold til etablerte bedrifter i gruppen Superinnovatørene Det er en større andel mottakere av Inkubatorstipend og deltakere på Marint verdiskapingsprogram Superinnovatørene har prosjekter som i større grad er knyttet opp mot internasjonalisering Den høyeste andelen «Superinnovatører» finnes i de tjenesteytende næringene, og da spesielt innenfor Undervisning og Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting De forekommer langt hyppigere i kompetanseintensive enn i mindre og noe kompetanseintensive næringer Deres prosjekter er i langt høyere grad klassifisert som Innovasjon på internasjonalt nivå enn for De driftsorienterte og De utviklingsorienterte De forekommer hyppigst innenfor satsingsområdet Olje og gass De forekommer i størst grad i storbyregioner (målt både med BA- og KRD-sentralitet) De har i større grad særegen kompetanse De har i langt større grad gjennomført utviklingsarbeid og endringsprosesser i Oxford Research AS 97

98 98 Oxford Research AS

99 Kapittel 10. Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft I årets undersøkelse er det gjort enkelte justeringer i spørreskjemaet knyttet til dimensjonene som omhandles i dette kapittelet. Det har påvirket muligheten for sammenlikning over tid. Vi ser følgende hovedtrekk: En sammenligning av de økonomiske indikatorene for bærekraft viser at prosjektene har større betydning for bedriftenes overlevelse enn for konkurranseevne og lønnsomhet Prosjektene bidrar i langt mindre grad til samfunns- og miljømessig bærekraft, og denne tendensen er fallende over tid Figur 52: Prosjektenes økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige bærekraft Årets etterundersøkelse er den tredje der spørsmål om bedriftenes bærekraft i ulike dimensjoner er tatt inn. Det ble også stilt lignende spørsmål i førundersøkelsene for og 2009-årgangen. I årets undersøkelse er det imidlertid gjort en del endringer i spørreskjemaet knyttet til prosjektenes bidrag til økonomisk bærekraft. Dette medfører at sammenlikning av resultatene over tid blir utfordrende. Endringene er beskrevet i kapittel 3.1. Bakgrunnen for å inkludere spørsmål knyttet til bærekraft er at alle de prosjektene/aktivitetene som Innovasjon Norge bevilger midler til, skal bidra til en bærekraftig utvikling. Dette betyr at Innovasjon Norge skal arbeide for at behovene til dagens generasjon sikres uten å sette til side kommende generasjoners mulighet til å imøtekomme sine behov. Dette er et mål for alle Innovasjon Norges aktiviteter. De ulike dimensjonene i bærekraftbegrepet er definert som følger: Prosjekt Samarbeid Kompetanse Innovasjonsatferd Innovasjon Økonomi og sysselsetting Økonomisk dimensjon - Ved å stimulere til prosjekter som gir økt innovasjonsgrad og økonomisk bæreevne i næringslivet over hele landet. Sosial/samfunnsmessig dimensjon - Ved å stimulere våre kunder til å ta samfunnsansvar (engelsk: Corporate Social Responsibility (CSR)) og vektlegge dette i alle aktivitetene til Innovasjon Norge. I det følgende blir denne dimensjonen omtalt som samfunnsansvar eller samfunnsmessig bærekraft. Miljømessig dimensjon - Ved å prioritere miljødimensjonen enda høyere og videreutvikle Innovasjon Norge som miljøfyrtårn. I det videre blir denne dimensjonen omtalt som miljøansvar eller miljømessig bærekraft. Analysen starter med å se nærmere på den økonomiske bærekraften i form av prosjektenes viktighet for bedriftenes konkurranseevne, lønnsomhet og overlevelse. Som nevnt tidligere, vil ikke disse resultatene være sammenliknbare med tidligere års resultater, grunnet endringer i spørsmålsformuleringen. Som neste figur viser er det prosjektenes bidrag til bedriftenes lønnsomhet og konkurranseevne på tilnærmet likt nivå. Det er prosjektenes bidrag til bedriftenes overlevelse som i denne sammenheng er interessant. Betydningen for overlevelse er klart større enn for lønnsomhet og konkurranseevne. Dette har høyst sannsynlighet med hvilket fokus bedriftene har hatt i kjølvannet av finanskrisen. I overkant av annenhver bedrift som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, sier at prosjektet har vært viktig for bedriftens overlevelse. Oxford Research AS 99

100 Figur 53: Prosjektenes bidrag til økonomisk bærekraft. Prosjektenes bidrag til økonomisk bærekraft (n: 1495) Liten grad Noen grad Stor grad Vet ikke/ikke relevant Bedret konkurranseevne 20% 30% 36% 14% Bedret lønnsomhet 21% 35% 36% 9% Bedret overlevelsesmulighet 12% 27% 52% 8% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 10.1 Bedret konkurranseevne Konkurranseevne kan ses på som en mellomliggende variabel i forhold til lønnsomhet, og det er derfor interessant å se nærmere på i hvilken grad de prosjektene Innovasjon Norge har støttet, har hatt betydning for dette. I etterundersøkelsen ble bedriftene spurt om hvor viktig prosjektet har vært for deres konkurranseevne. I neste figur angis det hvor stor andel som mener prosjektet har vært henholdsvis lite viktig (skår 1-2), noe viktig (skår 3) og viktig (skår 4-5) for konkurranseevnen. 42 prosent av virksomhetene fremhever at prosjektet i stor grad har vært viktig for konkurranseevnene, mens 35 prosent sier det i noen grad har vært viktig og 23 prosent sier at det har vært viktig i liten grad. Figur 54: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne. Prosent. 100% Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne (N=1282) 80% 60% 40% 20% 23% 35% 42% 0% Liten grad Noen grad Stor grad 100 Oxford Research AS

101 Betydningen for konkurranseevne etter tjeneste og program I neste figur vises det hvor stor andel av bedriftene innen de ulike tjenestene og programmene som mener at prosjektet har vært viktig (skår 4-5) for deres konkurranseevne. Det er relativt lite variasjon mellom tjenestene og programmene. Andelen prosjekter som har vært viktig for konkurranseevnen, varier mellom 16 og 67 prosent. Betydningen for konkurranseevnen er minst for prosjektene/aktivitetene innen FRAM, Bioenergiprogrammet og Skog- og klimaprogrammet, som er de eneste som har andeler under 30 prosent. Risikolån landbruk og Inkubatorstipend er de prosjektene som har hatt størst betydning for konkurranseevnen, da disse rapporterer andeler over 60 prosent. Oxford Research AS 101

102 Figur 55: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for bedret konkurranseevne, etter tjeneste og program (n: 1286) Total 42% Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) 32% Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) Innovasjonslån (n-64) 45% 52% 49% 54% 56% Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) 36% Lavrisikolån (n-49) 53% Landbrukslån (n-83) 39% OFU/IFU (n-74) 48% FRAM (n-35) 22% Marint verdiskapingsprogram (n-25) Maritim utvikling (n-9) Verdiskapingsprogram mat (n-42) 43% 47% 52% Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) 35% 33% Bioenergiprogrammet (n-63) 16% Etablererstipend (KRD) (n-242) 41% Inkubatorstipend (n-21) 62% Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) 33% 41% Risikolån landbruk (n-21) 67% Etablererstipend (NHD) (n-91) 54% Skog- og klimaprogrammet (n-35) 18% 0% 25% 50% 75% 100% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, 102 Oxford Research AS

103 Ser vi på de ulike hovedtypene av tjeneste og program, finner vi ingen signifikante forskjeller i betydningen for konkurranseevnen Betydningen for konkurranseevne etter addisjonalitet I neste figur illustreres det i hvilken grad det er variasjoner i hvilken betydning prosjektene har hatt for konkurranseevnen ut fra prosjektets addisjonalitet. Det må påpekes at det er addisjonaliteten i førundersøkelsen som benyttes da dette er en mer solid indikator enn den i etterundersøkelsen, som i stor grad vil være påvirket av prosjektets resultater. Andelen prosjekter som er viktig for konkurranseevnen, er høyest for de med høy og middels addisjonalitet (44 prosent på begge), mens den er lavest blant de som har lav addisjonalitet (31 prosent). Figur 56: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for bedret konkurranseevne, etter addisjonalitet (n: 1197) Total 43% Høy 44% Middels 44% Lav 31% 0% 25% 50% 75% 100% Betydningen for konkurranseevne etter distriktspolitisk virkeområde Vi har også analysert hvorvidt det kan påvises forskjeller i prosjektets viktighet for virksomhetens konkurranseevne ut fra distriktspolitisk virkeområde. Figuren under viser at prosjektene bidrar i noe høyere grad utenfor enn innenfor virkeområdet, når det kommer til konkurranseevne. De prosjektene som er gjennomført av bedrifter hjemmehørende i Sone 2, skårer lavest. I forhold til hovednæring, bidrar prosjektene i størst grad til økt konkurranseevne innen tjenesteytende næringer. Videre finner vi kun marginale forskjeller i forhold til sentralitet. Oxford Research AS 103

104 Figur 57: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for bedret konkurranseevne, etter distriktspolitisk virkeområde (n: 1282) Total Sone 1 (utenfor) 42% 45% Sone 2 29% Sone 3 41% Sone 4 40% 0% 25% 50% 75% 100% Betydningen for konkurranseevne etter bedriftsalder Bedriftenes alder ved søknadstidspunktet har betydning for hvor viktig prosjektet har vært for å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Dette fremgår av figuren under, som viser at gründernes prosjekter har større betydning for konkurranseevnen enn de etablerte bedriftenes. Forskjellene er statistisk signifikante. Figur 58: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for bedret konkurranseevne, etter bedriftsalder (n: 1282) Total 42% Gründer 47% Etablert bedrift 39% 0% 25% 50% 75% 100% 104 Oxford Research AS

105 10.2 Bedret lønnsomhet I Lov om Innovasjon Norge 1. Selskapets formål står det at Innovasjon Norge skal fremme bedriftsog samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Helt sentralt står dermed spørsmålet om prosjektenes bidrag til virksomhetenes lønnsomhet. I etterundersøkelsen ble bedriftene spurt om hvor viktig prosjektet har vært for deres lønnsomhetsutvikling. I figuren under angis det hvor stor andel som mener prosjektet har vært henholdsvis lite viktig (skår 1-2), noe viktig (skår 3) og viktig (skår 4-5) for lønnsomhetsutviklingen. 40 prosent av bedriftene påpeker at prosjektet i stor grad har vært viktig for lønnsomhetsutviklingen i deres virksomhet, mens 38 prosent sier det har vært noe viktig og 22 prosent mener det i liten grad har vært viktig. Figur 59: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet. Prosent. 100% Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet (N=1369) 80% 60% 40% 38% 40% 20% 22% 0% Liten grad Noen grad Stor grad Betydningen for lønnsomhet etter tjeneste og program I figuren under illustreres det hvor stor andel av virksomhetene innen de ulike tjenestene og programmene som mener at prosjektet har vært viktig (skår 4-5) for deres lønnsomhetsutvikling. Andelen prosjekter som ansees som viktige, varierer mellom 18 og 58 prosent. Vi har også undersøkt om det er en sammenheng mellom prosjektets betydning for bedring av bedriftens lønnsomhet og størrelsen på det innvilgede tilsagnet. Resultatene viser at det ikke kan påvises en klar sammenheng. Gjennomsnittlig innvilget beløp til de bedriftene som oppgir at prosjektet har stor betydning for lønnsomhet, er kr , mens de som svarer at prosjektet har liten betydning for lønnsomhet i snitt har fått innvilget kr De som svarer at prosjektet har litt betydning for lønnsomhet har i gjennomsnitt fått innvilget kr Disse forskjellene er ikke statistisk signifikante. Oxford Research AS 105

106 Figur 60: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for bedret lønnsomhet, etter tjeneste og program (n: 1366) Total Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) 40% 43% 49% 35% 38% Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) 57% Innovasjonslån (n-64) 37% Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) 20% Lavrisikolån (n-49) 58% Landbrukslån (n-83) 47% OFU/IFU (n-74) 38% FRAM (n-35) 18% Marint verdiskapingsprogram (n-25) 50% Maritim utvikling (n-9) 29% Verdiskapingsprogram mat (n-42) 42% Trebasert innovasjonsprogram (n-43) 22% Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) Bioenergiprogrammet (n-63) Etablererstipend (KRD) (n-242) Inkubatorstipend (n-21) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) 33% 31% 34% 30% 38% 30% Risikolån landbruk (n-21) 58% Etablererstipend (NHD) (n-91) Skog- og klimaprogrammet (n-35) 25% 32% 0% 25% 50% 75% 100% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, 106 Oxford Research AS

107 Ser vi på prosjektenes viktighet for lønnsomhet etter tjeneste- og programtype, viser analyser at forskjellene er signifikante, og at prosjektene innen Lånetjenestene er viktigst (46 prosent), mens prosjektene innen Programmene er minst viktig for lønnsomhet (32 prosent) Betydningen for lønnsomhet etter addisjonalitet I neste figur er det illustrert i hvilken grad det er variasjoner i hvilken betydning prosjektene har hatt for lønnsomhetsutviklingen ut fra prosjektets addisjonalitet i førundersøkelsen. Analysene viser at ikke er signifikante forskjeller i forhold til prosjektenes addisjonalitet. Figur 61: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for bedret lønnsomhet, etter addisjonalitet (n: 1274) Total 40% Høy 41% Middels 39% Lav 38% 0% 25% 50% 75% 100% Betydningen for lønnsomhet etter distriktspolitisk virkeområde I årets undersøkelse ser vi at det kun er små forskjeller mellom prosjektene utenfor og innenfor virkeområdet når det gjelder betydningen for lønnsomhet Prosjektene i sone to skiller seg imidlertid ut, med en betydelig lavere betydning for lønnsomheten, enn prosjektene i de øvrige sonene. Oxford Research AS 107

108 Figur 62: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for bedret lønnsomhet, etter distriktspolitisk virkeområde (n: 1369) Total Sone 1 (utenfor) 40% 40% Sone 2 24% Sone 3 38% Sone 4 42% 0% 25% 50% 75% 100% Betydning for lønnsomhetsutvikling etter bedriftsalder Når det gjelder bedriftsalder, viser figuren under at prosjektene i like stor grad har betydning for lønnsomhetsutviklingen når vi sammenligner gründere med etablerte bedrifter. Denne figuren som viser andelen bedrifter som oppgir skår 4 og 5 tilslører at det faktisk kan påvises en statistisk signifikant forskjell mellom gründere og etablerte bedrifter med hensyn til prosjektets betydning for lønnsomhetsutvikling. Dette fordi våre analyser viser at det er en langt høyere andel gründere som oppgir at prosjektet i liten grad har hatt betydning for lønnsomhetsutviklingen. Dermed kan vi konkludere med at prosjektene har bidratt mer for de etablerte bedriftene i forhold til lønnsomhetsutvikling. Figur 63: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for bedret lønnsomhet, etter bedriftsalder (n: 1369) Total 40% Gründer 39% Etablert bedrift 40% 0% 25% 50% 75% 100% 108 Oxford Research AS

109 10.3 Bedret overlevelsesmulighet Innovasjon Norges mål sier blant annet at organisasjonen skal bidra til å skape mer robuste bedrifter. Slike robuste bedrifter overlever, derfor er prosjektenes betydning for bedriftenes overlevelse en god indikator på om Innovasjon Norge velger de rette prosjektene og når sine mål. Analysene viser at 58 prosent mener at prosjektet har vært viktig for bedriftens overlevelse. I forhold til de to andre økonomiske dimensjonene som måles (lønnsomhet og konkurranseevne), er det denne dimensjonen som er klart viktigst. Figur 64: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet. Prosent. 100% Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet (N=1379) 80% 60% 57% 40% 30% 20% 13% 0% Liten grad Noen grad Stor grad Betydningen for overlevelse etter tjeneste og program De ulike tjenestene og programmene Innovasjon Norge tilbyr sine kunder har ulike innretninger og målgrupper, noe som spiller inn på hvor viktige de støttede prosjektene er for overlevelsen til bedriften. I neste figur vises det hvor stor andel av bedriftene innen de ulike tjenestene og programmene som mener at prosjektet har vært viktig (skår 4-5) for deres overlevelse. Resultatene viser som forventet at det er en del forskjeller i vurderingene mellom tjenestene og programmene. Andelen prosjekter som har vært viktige for overlevelsen strekker seg fra 26 til 82 prosent. Høyest andel er knyttet til prosjekter innen Risikolån landbruk (82 prosent), Inkubatorstipend (75 prosent) og Lavrisikolån (69 prosent). Betydningen for overlevelse har vært minst for FRAM (26 prosent). Dette er den eneste av tjenestene og programmene som skårer under 30 prosent. Vi har også undersøkt om det er en sammenheng mellom prosjektets betydning for bedriftens overlevelse og størrelsen på det innvilgede tilsagnet. Resultatene viser at det foreligger en klar sammenheng. Gjennomsnittlig innvilget beløp til de bedriftene som oppgir at prosjektet har stor betydning for overlevelse er kr , mens de som svarer at prosjektet har liten betydning for overlevelse i snitt har fått innvilget kr De som svarer at prosjektet har litt betydning for overlevelse har i gjennomsnitt har fått innvilget kr Disse resultatene er i tråd med fjorårets undersøkelse, som også viste en klar sammenheng. Oxford Research AS 109

110 Figur 65: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for bedret overlevelsesmulighet, etter tjeneste og program (n: 1380) Total Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) Innovasjonslån (n-64) 57% 62% 61% 54% 54% 58% 63% Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) 39% Lavrisikolån (n-49) Landbrukslån (n-83) OFU/IFU (n-74) 62% 59% 69% FRAM (n-35) 26% Marint verdiskapingsprogram (n-25) 53% Maritim utvikling (n-9) 43% Verdiskapingsprogram mat (n-42) Trebasert innovasjonsprogram (n-43) 55% 56% Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) Bioenergiprogrammet (n-63) 33% 36% Etablererstipend (KRD) (n-242) 48% Inkubatorstipend (n-21) 75% Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) 53% 57% Risikolån landbruk (n-21) 82% Etablererstipend (NHD) (n-91) 65% Skog- og klimaprogrammet (n-35) 31% 0% 25% 50% 75% 100% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering 110 Oxford Research AS

111 Ser vi på prosjektenes viktighet for overlevelse etter tjeneste- og programtype, viser våre analyser signifikante forskjeller mellom de fire typene. Prosjekter som har mottatt Lånetjenester (62 prosent) er viktigst for bedriftens overlevelse, mens Programtjenestene er minst viktig (48 prosent) Betydningen for overlevelse etter addisjonalitet Vi har undersøkt om det er variasjoner i hvilken betydning prosjektet har hatt for overlevelse ut fra prosjektets addisjonalitet i førundersøkelsen. Som det vises i figuren under, varierer betydningen for overlevelse mellom 59 prosent for prosjekter som har høy addisjonalitet til 54 prosent for prosjekter med middels og lav addisjonalitet. Disse forskjellene er statistisk signifikante. Dermed ser vi at støtten fra Innovasjon Norge kan sies å slå to fluer i en smekk, gjennom at de i svært stor grad utløser prosjekter som ellers ikke ville ha blitt gjennomført og at de i svært stor grad bidrar til bedriftenes overlevelse. Figur 66: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for bedret overlevelsesmulighet, etter addisjonalitet (n: 1284) Total 58% Høy 59% Middels 55% Lav 54% 0% 25% 50% 75% 100% Betydningen for overlevelse etter distriktspolitisk virkeområde Innovasjon Norge skal spesielt bidra overfor bedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet. Neste figur viser at det er marginale forskjeller mellom prosjekter gjennomført av bedrifter utenfor og prosjekter gjennomført av bedrifter innenfor virkeområdet når det gjelder deres bidrag til bedriftenes overlevelse. Prosjekter i sone 2 skiller seg imidlertid noe ut, med en klart lavere andel prosjekter hvor betydningen for overlevelse har vært viktig. Oxford Research AS 111

112 Figur 67: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for bedret overlevelsesmulighet, etter distriktspolitisk virkeområde (n: 1379) Total Sone 1 (utenfor) 57% 59% Sone 2 41% Sone 3 Sone 4 56% 57% 0% 25% 50% 75% 100% Betydning for overlevelse etter bedriftsalder Når vi ser på prosjektenes betydning for bedriftenes overlevelse, viser våre analyser at det ikke kan påvises noen forskjeller mellom gründere og etablerte bedrifter. Dette understreker at overlevelse har vært viktig på tvers av alle analyserte bakgrunnsvariabler. Figur 68: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for bedret overlevelsesmulighet, etter bedriftsalder (n: 1380) Total 57% Gründer 56% Etablert bedrift 57% 0% 25% 50% 75% 100% 10.4 Økt omsetning Ut fra et teoretisk perspektiv kan en hevde at økt konkurranseevne påvirker markedsutviklingen og derigjennom omsetningen og lønnsomheten i bedriftene. Disse forholdene er i sin tur avgjørende for bedriftens overlevelse. For å kartlegge hvordan prosjektene som har fått støtte fra Innovasjon Norge har bidratt til bedriftenes omsetning, har bedriftene blitt spurt om: I hvilken grad har prosjektet ført til økt 112 Oxford Research AS

113 omsetning for virksomheten? Som påpekt over, er denne spørsmålsstillingen endret i forhold til tidligere års etterundersøkelser, og resultatene er dermed ikke sammenliknbare. Figur 69: Prosjektets viktighet for økt omsetning. Prosent. 100% Prosjektets viktighet for økt omsetning (N=1371) 80% 60% 47% 40% 33% 20% 20% 0% Liten grad Noen grad Stor grad Omsetning etter tjeneste og program I neste figur illustreres det i hvilken grad prosjektene har ført til økt omsetning blant de ulike tjenestene og programmene. Resultatene viser at det er relativt store forskjeller i bidrag mellom de ulike tjenestene og programmene. Prosjektene har bidratt mest til omsetningsøkning blant de som har mottatt landbruksrelaterte tjenester som Risikolån landbruk (82 prosent), lavrisikolån (76 prosent) og tradisjonelle bygdeutviklingsmidler (66 prosent), mens de har bidratt minst for FRAM (14 prosent) og Bioenergiprogrammet (16 prosent). Det er grunn til å tro at forskjellene i prosjektenes betydning for omsetningsutvikling i stor grad skyldes ulikheter i tjenestene og programmenes innretning. Vi har også sett nærmere på i hvilken grad det er forskjeller i resultatene ut fra de ulike hovedtypene av tjeneste- og programkategorier. Her fremkommer det at Lånetjenestene skårer høyest (59 prosent) og Programtjenestene lavest (30 prosent). Disse forskjellene er signifikante. Oxford Research AS 113

114 Figur 70: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter tjeneste og program. Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for økt omsetning, etter tjeneste og program (n: 1371) Total 47% Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) 66% Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) 44% 49% Distriktsutviklingstilskudd (n-288) 34% Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) 58% Innovasjonslån (n-64) 47% Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) 23% Lavrisikolån (n-49) 76% Landbrukslån (n-83) 65% OFU/IFU (n-74) 32% FRAM (n-35) 14% Marint verdiskapingsprogram (n-25) Maritim utvikling (n-9) Verdiskapingsprogram mat (n-42) Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) 41% 38% 45% 32% 33% Bioenergiprogrammet (n-63) 16% Etablererstipend (KRD) (n-242) 33% Inkubatorstipend (n-21) 50% Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) 27% 34% Risikolån landbruk (n-21) 82% Etablererstipend (NHD) (n-91) Skog- og klimaprogrammet (n-35) 36% 36% 0% 25% 50% 75% 100% Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering. 114 Oxford Research AS

115 Omsetning etter addisjonalitet I neste figur undersøkes det i hvilken grad det er variasjoner i hvilken betydning prosjektene har hatt for omsetningsøkningen ut fra addisjonalitet i førundersøkelsen. Til tross for endret spørsmålsstilling, finner vi - i tråd med funnene i de to foregående etterundersøkelsene - signifikante forskjeller i prosjektenes bidrag ut fra denne dimensjonen. Andelen prosjekter som har bidratt til økt omsetning, er høy est blant prosjektene som har lav addisjonalitet (53 prosent) mens den er lavest blant de som har middels addisjonalitet 44 prosent). Dette innebærer at det heller ikke i årets undersøkelse kan påvises noen klar sammenheng mellom addisjonalitet og hvilken omsetningsøkning som oppnås gjennom prosjektene. Figur 71: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter addisjonalitet. Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for økt omsetning, etter addisjonalitet (n: 1278) Total 47% Høy 47% Middels 44% Lav 53% 0% 25% 50% 75% 100% Omsetning etter distriktspolitisk virkeområde Mange av tjenestene og programmene til Innovasjon Norge retter seg spesielt mot virksomheter lokalisert i distriktene, og det er derfor interessant å se nærmere på om det er noen forskjeller i prosjektenes bidrag til økt omsetning ut fra distriktspolitisk virkeområde. Som det framgår av neste figur, er det relativt små forskjeller i prosjektenes bidrag til omsetningsøkning i de ulike sonene. Vi finner ingen forskjeller verken når vi sammenligner prosjekter som er gjennomført av bedrifter innenfor og utenfor virkeområdet, eller når vi sammenligner prosjekter som er gjennomført av bedrifter innenfor virkeområdet. At bedriftenes geografiske plassering ikke har noen betydning for hvorvidt prosjektene bidrar til økt omsetning vises også tydelig gjennom at vi ikke finner noen signifikante forskjeller når vi analyserer ulike geografiske sentralitetsvariabler. Oxford Research AS 115

116 Figur 72: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for økt omsetning, etter distriktspolitisk virkeområde (n: 1371) Total Sone 1 (utenfor) 47% 46% Sone 2 38% Sone 3 46% Sone 4 50% 0% 25% 50% 75% 100% Derimot finner vi at bedrifter innenfor jordbruk, skogbruk og fiske (60 prosent) samt bygge- og anleggsnæringene (50 prosent) i langt høyere grad oppgir at prosjektene har bidratt til økt omsetning enn bedrifter i industri, bergverksdrift og utvinning (32 prosent) og tjenesteytende næringer (38 prosent). Dette er motsatt av hva som ble avdekket i etterundersøkelsen for 2008-kullet. Dette innebærer videre at det er en klar sammenheng mellom prosjektenes bidrag til omsetningsøkning og kompetanseintensiteten til næringene bedriftene er i. Jo mer kompetanseintensiv næringen er, desto mindre er prosjektenes bidrag til omsetningsøkning. Det samme forholdet finner vi også når vi ser på prosjektenes innovasjonsnivå (som definert av Innovasjon Norge). Jo høyere innovasjonsnivå, desto mindre er prosjektenes bidrag til omsetningsøkning. Dette ser vi igjen i spørsmålet om i hvilken grad bedriftene mener at de har særegen kompetanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje. For de som svarer at de i liten grad har særegen kompetanse, er prosjektenes bidrag til omsetningsøkning høyest (59 prosent), mens den er lavest for de som i stor grad har særegen kompetanse (43 prosent). Vi finner en noe mindre tydelig sammenheng når det gjelder spørsmålet om hvorvidt bedriftene har gjennomført utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perioden prosent av bedriftene som i liten grad har gjennomført slike prosesser sier at prosjektenes bidrag til omsetningsøkning er høyt, mens 52 prosent av de som i stor grad har gjennomført slike prosesser oppgir at prosjektenes bidrag til omsetningsøkning er høyt. Det omtalte forholdet gjenspeiles tydeligere i prosjektenes satsingsområder (som definert av Innovasjon Norge). Her finner vi at prosjektenes bidrag til omsetningsøkning er høyest for prosjekter som er kategorisert under satsingsområdet Landbruk (60 prosent), mens betydningen er lavest for prosjekter innen den maritime satsingen (24 prosent). Superinnovatørene skiller seg igjen ut. Mens prosjektenes bidrag til omsetningsøkning er høyt for 65 av disse, er det kun på 36 prosent for de driftsorienterte og 51 prosent for de utviklingsorienterte. Alle de omtalte forskjellene er statistisk signifikante Omsetning etter bedriftsalder Med hensyn til bedriftenes alder, finner vi ingen forskjeller i forhold til prosjektenes betydning for økt omsetning. Dette er vist i figuren under. 116 Oxford Research AS

117 Figur 73: Prosjektets betydning for økt omsetning etter bedriftsalder. Prosent Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for økt omsetning, etter bedriftsalder (n: 1371) Total 47% Gründer 45% Etablert bedrift 48% 0% 25% 50% 75% 100% 10.5 Økt eksport Innovasjon Norge legger stor vekt på internasjonalisering. En slik vektlegging kan komme til utrykk på flere måter, men en interessant indikator er i hvilken grad prosjektene har bidratt til økt eksport. For å kartlegge hvordan prosjektene som har fått støtte fra Innovasjon Norge bidrar til bedriftenes eksport, har bedriftene blitt spurt om: I hvilken grad har prosjektet ført til økt eksport for virksomheten? Som påpekt over, er også denne spørsmålsstillingen endret i forhold til tidligere års etterundersøkelser, og resultatene er dermed ikke sammenliknbare. Prosjektenes betydning for økt eksport vises i neste figur. Som det illustreres i figurene under, er det 11 prosent av prosjektene som har ført til økt eksport (13 prosent i 2007), mens 89 prosent ikke har gjort det. Det innebærer at hovedtyngden av prosjektene er rettet inn mot det nasjonale markedet. Dette er ikke overraskende når en tar hensyn til hva som er formålet med de ulike tjenestene og programmene og hvilke bedrifter som får tilsagn. Figur 74: Prosjektets betydning for eksport, etterundersøkelsen Prosent. 100% 80% Prosjektets viktighet for økt eksport (N=1030) 74% 60% 40% 20% 15% 11% 0% Liten grad Noen grad Stor grad Oxford Research AS 117

118 Eksport etter tjeneste og program Tjeneste og program er den bakgrunnsvariabelen som generelt sett forklarer klart mest av variasjonen i de resultatene som oppnås på ulike områder. Ser vi på de ulike hovedtypene av tjeneste- og programkategorier, ser vi at mens Stipendtjeneste har en andel på 16 prosent prosjekter som bidrar til økt eksport, gjør kun 6 prosent av Tilskuddstjenestene det. Dersom vi ser nærmere på de enkelte programmene og tjenestene, ser vi at det er forskjeller i prosjektenes bidrag til økt eksport mellom de ulike tjenestene og programmene. Dette fremkommer av figuren under. 118 Oxford Research AS

119 Figur 75: Prosjektets betydning for økt eksport etter tjeneste og program. Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for økt eksport, etter tjeneste og program (n: 1032) Total 11% Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) 13% 15% 13% Innovasjonslån (n-64) 31% Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) Lavrisikolån (n-49) 12% 19% Landbrukslån (n-83) OFU/IFU (n-74) FRAM (n-35) 17% 16% Marint verdiskapingsprogram (n-25) 27% Maritim utvikling (n-9) 38% Verdiskapingsprogram mat (n-42) 9% Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) Bioenergiprogrammet (n-63) Etablererstipend (KRD) (n-242) 15% Inkubatorstipend (n-21) 30% Bygdeutviklingsstipend (n-72) 4% Internasjonalisering (n-22) 35% Risikolån landbruk (n-21) Etablererstipend (NHD) (n-91) 21% Skog- og klimaprogrammet (n-35) 8% 0% 25% 50% 75% 100%, Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering. Oxford Research AS 119

120 Andelen som oppgir at prosjektet har bidratt til økt eksport varierer fra 0 prosent til 38 prosent. De tjenestene og programmene som i størst grad har bidratt til økt eksport er Maritim utvikling (38 prosent), Internasjonalisering (35 prosent) og Innovasjonslån (31 prosent). Ser en nærmere på de tjenestene og programmene som i minst grad bidrar til økt eksport, finner vi en rekke tjenester rettet mot primærnæringene som ikke bidrar til økt eksport i det hele tatt. Dette ser vi også tydelig når vi ser på næringstilhørigheten til bedriftene. Her finner vi at kun 2 prosent av prosjektene gjennomført av bedrifter innenfor jordbruk, skogbruk og fiske i stor grad bidrar til økt eksport, mens 18 prosent av prosjektene gjennomført av bedrifter i de tjenesteytende næringene gjør det samme. Det samme forholdet ser vi også tydelig i prosjektenes satsingsområder (som definert av Innovasjon Norge). Her finner vi at prosjektenes bidrag til økt eksport er lavest for prosjekter som er kategorisert under satsingsområdet Landbruk (1 prosent), mens betydningen er lavest for prosjekter innen IKTsatsingen (28 prosent). Som for indikatoren bidrag til økt omsetning, innebærer dette at det også for prosjektenes bidrag til økt eksport kan påvises en klar sammenheng med kompetanseintensiteten til næringene bedriftene er i. Jo mer kompetanseintensiv næringen er, desto høyere er prosjektenes bidrag til økt eksport. Det samme forholdet finner vi når vi ser på prosjektenes innovasjonsnivå (som definert av Innovasjon Norge). Jo høyere innovasjonsnivå, desto høyere er prosjektenes bidrag til økt eksport. Dette ser vi igjen i spørsmålet om i hvilken grad bedriftene mener at de har særegen kompetanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje. For de som svarer at de i stor grad har særegen kompetanse, er prosjektenes bidrag til økt eksport høyest (21 prosent), mens den er lavest for de som i liten grad har særegen kompetanse (1 prosent). Vi finner en like tydelig sammenheng når det gjelder spørsmålet om hvorvidt bedriftene har gjennomført utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perioden prosent av bedriftene som i stor grad har gjennomført slike prosesser sier at prosjektenes bidrag til omsetningsøkning er høyt, mens 2 prosent av de som i stor grad har gjennomført slike prosesser oppgir at prosjektenes bidrag til omsetningsøkning er høyt. Det er også interessant å registrere at det er stor forskjell på bedrifter som har utenlandske eiere og de som ikke har det. Mens kun 9 prosent av de rent norsk eide bedriftene oppgir at deres prosjekter har bidratt til økt eksport, rapporterer hele 32 prosent av de helt eller delvis utenlandsk eide bedriftene det samme. Det er imidlertid viktig å være klar over at hele 94 prosent av bedriftene som har besvart spørsmålet om eierskap oppgir at de er 100 prosent norsk eid (1376 av 1469). Superinnovatørene skiller seg igjen ut. Mens prosjektenes bidrag til omsetningsøkning er høyt for 25 av disse, er det kun på 2 prosent for de driftsorienterte og 11 prosent for de utviklingsorienterte. Alle de omtalte forskjellene er statistisk signifikante Eksport etter addisjonalitet Som i fjorårets etterundersøkelse finner vi ingen klar sammenheng mellom addisjonalitet og prosjektenes betydning for økt eksport. Dette var annerledes i etterundersøkelsen for 2007-kullet, da vi fant at jo høyere addisjonalitet, desto høyere var prosjektenes bidrag til økt eksport. I årets undersøkelse finner vi altså ikke en slik klar sammenheng. Det er ikke vesentlige forskjeller i prosjektenes bidrag til økt eksport ut fra addisjonalitet. Dette fremgår av figuren under. 120 Oxford Research AS

121 Figur 76: Prosjektets betydning for økt eksport etter addisjonalitet. Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for økt eksport, etter addisjonalitet (n: 962) Total 11% Høy 11% Middels 12% Lav 8% 0% 25% 50% 75% 100% Eksport etter distriktspolitisk virkeområde Derimot viser våre analyser at det i motsetning til forrige års undersøkelse er klare og signifikante forskjeller mellom prosjekter som er gjennomført av bedrifter hjemmehørende utenfor virkeområdet enn for bedrifter innenfor når det gjelder bidrag til økt eksport. Mens vi for prosjekter gjennomført av bedrifter hjemmehørende utenfor det distriktspolitiske virkeområdet finner at 15 prosent av prosjektene bidrar til økt eksport, er det kun 7 prosent av prosjektene gjennomført av bedrifter hjemmehørende innenfor det distriktspolitiske virkeområdet som gjør det. Forskjellene er også store når vi ser på prosjekter innenfor virkeområdet. på bakgrunn av andre former for geografivariabler. Det fremkommer meget tydelig at prosjektenes bidrag til økt eksport er et storbyfenomen. Målt ved hjelp av BA-sentralitet, finner vi at 19 prosent av bedriftene som er lokalisert i storbyregioner oppgir at deres prosjekter i stor grad bidrar til økt eksport, mens kun 5 prosent av bedriftene som er hjemmehørende i småbyregioner gjør det. Enda tydeligere blir det når vi betrakter Omlandssentralitet. Her oppgir hele 26 prosent av bedriftene som er lokalisert i senterkommuner i storbyregioner at deres prosjekter i stor grad bidrar til økt eksport, mens kun 6 prosent av bedriftene som er hjemmehørende i omlandskommuner til små og mellomstore byregioner gjør det. Derfor er det ikke overraskende at vi finner til dels store forskjeller når vi analyserer dette spørsmålet Oxford Research AS 121

122 Figur 77: Prosjektets betydning for økt eksport etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for økt eksport, etter distriktspolitisk virkeområde (n: 1032) Total Sone 1 (utenfor) 11% 15% Sone 2 Sone 3 7% Sone 4 8% 0% 25% 50% 75% 100% Eksport etter bedriftsalder Når vi avslutningsvis ser nærmere på prosjektenes betydning for økt eksport, viser våre analyser at gründerne i større grad enn de etablerte bedriftene oppgir at deres prosjekter har bidratt til dette. Det er imidlertid viktig å være klar over at disse resultatene ikke sier noe om selve eksportnivået. Figur 78: Prosjektets betydning for økt eksport etter bedriftsalder. Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4-5) for økt eksport, etter bedriftsalder (n: 1030) Total 11% Gründer 13% Etablert bedrift 9% 0% 25% 50% 75% 100% 122 Oxford Research AS

123 10.6 Samfunns- og miljømessig bærekraft De overordnede resultatene for de to dimensjonene er fremstilt i figuren under. Forut for etterundersøkelsen i 2008, ble antallet spørsmål for å måle miljøog samfunnsmessig bærekraft redusert fra tre til ett for hver dimensjon. Dette fordi andelene bedrifter som svarte «Vet ikke/ikke relevant» var svært høye. Dette indikerte at spørsmålene rundt disse bærekraftdimensjonene ikke var godt nok tilpasset den virkelighet bedriftene som inngår i Kundeeffektundersøkelsen befinner seg i. For å kartlegge prosjektenes samfunns- og miljømessige bærekraft, ble det stilt følgende spørsmål i årets etterundersøkelse: I hvilken grad har prosjektet bidratt til at du/din bedrift har blitt mer bevisst ditt/deres samfunnsansvar? I hvilken grad har prosjektet bidratt til at du/din bedrift har fått økt miljøbevissthet? Som det fremkommer av figuren under, er andelen som svarer «vet ikke/ikke relevant», nå på et akseptabelt nivå, og andelen har sunket ytterligere sammenliknet med tallene for 2008-årgangen. Resultatene viser videre at den samfunnsmessige og miljømessige dimensjonen vektlegges i like stor grad. Begge disse dimensjonene ligger imidlertid langt etter prosjektenes betydning for bedriftenes økonomiske bærekraft. Figur 79: Prosjektenes/aktivitetenes bidrag til samfunns- og miljømessig bærekraft. Andel. Prosjektenes bidrag til samfunns- og miljømessig bærekraft (n: 1495) Liten grad Noen grad Stor grad Vet ikke/ikke relevant Økt miljøbevissthet 34% 34% 18% 14% Mer bevisst ditt/deres samfunnsansvar 34% 34% 18% 14% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Som figuren under viser, har andelen som i stor grad anser prosjektet viktig for samfunns- og miljøansvar, sunket relativt kraftig. Dette kan sees i sammenheng med at bedriftene, som vist over, anser prosjektet som spesielt viktig for overlevelsen, og at det er nettopp dette bedriftene i etterkant av finanskrisen har hatt fokus på. Oxford Research AS 123

124 Figur 80: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar, etterundersøkelsene Andel viktig (skår 4-5). Prosent. 50% Prosjektets viktighet for samfunns- og miljøansvar (n-09: 1492) Etter-08 Etter-09 40% 30% 20% 25% 24% 18% 18% 10% 0% Samfunnsansvar Miljøansvar I det følgende vil disse dimensjonen i bærekraftbegrepet bli analysert ut fra følgende sentrale bakgrunnsvariabler; tjeneste og program, addisjonalitet, distriktspolitisk virkeområde og bedriftsalder Samfunns- og miljømessig bærekraft etter tjeneste og program Når det gjelder prosjektenes bidrag til samfunnsmessig bærekraft, viser figuren under at bedrifter som har mottatt Inkubatorstipend (42 prosent) og bedrifter som har deltatt i Marint verdiskapingsprogram (40 prosent) er de som i høyest grad oppgir at deres prosjekter i høy grad har bidratt til dette. I motsatt ende av skalaen finner vi tjenestene FRAM (11 prosent) og OFU/IFU (13 prosent). I fjorårets undersøkelse fant vi de mest positive bidragene til økt samfunnsansvar for Distriktsrettede risikolån (42 prosent) og Verdiskapingsprogrammet for reindrift (36 prosent). Som resultatene i figuren under tyder på, finner vi ingen signifikante forskjeller mellom Tjeneste- og Programtyper når det gjelder prosjektenes bidrag til samfunnsmessig bærekraft. Med hensyn til prosjektenes bidrag til miljømessig bærekraft, viser figuren under at det er de bedrifter som har mottatt Inkubatorstipend (40 prosent) og bedrifter som har deltatt i Marint verdiskapingsprogram (38 prosent) er de som i høyest grad oppgir at deres prosjekter i høy grad har bidratt til dette. I motsatt ende av skalaen finner vi OFU/IFU (11 prosent). Heller ikke for denne indikatoren finner vi noen signifikante forskjeller mellom Tjeneste- og Programtyper. 124 Oxford Research AS

125 Figur 81: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4&5) for samfunns- og miljøansvar, etter tjeneste og program (n: 1279) Total Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) Distriktsrettede risikolån (n-55) Distriktsutviklingstilskudd (n-288) Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) Innovasjonslån (n-64) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) Lavrisikolån (n-49) Landbrukslån (n-83) OFU/IFU (n-74) FRAM (n-35) Marint verdiskapingsprogram (n-25) Maritim utvikling (n-9) Verdiskapingsprogram mat (n-42) Trebasert innovasjonsprogram (n-43) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) Bioenergiprogrammet (n-63) Etablererstipend (KRD) (n-242) Inkubatorstipend (n-21) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-22) Risikolån landbruk (n-21) Etablererstipend (NHD) (n-91) Skog- og klimaprogrammet (n-35) 21% 21% 16% 18% 32% 19% 15% 17% 21% 23% 26% 24% 20% 16% 25% 27% 22% 18% 15% 13% 11% 13% 14% 11% 38% 40% 29% 14% 29% 27% 20% 23% 33% 35% 18% 23% 28% 40% 42% 13% 25% 15% 15% 27% 27% 19% 26% 31% 19% 0% 25% 50% 75% 100% Andel av bedriftene som i stor grad (4&5) mener at prosjektet/aktiviteten har bidratt til økt miljøbevissthet i bedriften Andel av bedriftene som i stor grad (4&5) mener at prosjektet/aktiviteten har ført til økt bevissthet om deres samfunnsansvar Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Maritim utvikling, Risikolån landbruk, Inkubatorstipend og Internasjonalisering, Oxford Research AS 125

126 Samfunns- og miljømessig bærekraft etter addisjonalitet Når vi ser på både samfunnsmessig og miljømessig bærekraft opp mot addisjonalitet, ser vi av neste figur at det fremkommer et relativt tydelig mønster i den forstand at økende grad av addisjonalitet samvarierer med stigende verdier på de to bærekraftdimensjonene. Figur 82: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4&5) for samfunns- og miljøansvar, etter addisjonalitet (n: 1184) Høy addisjonalitet 22% 23% Middels addisjonalitet 20% 19% Lav addisjonalitet 15% 13% 0% 25% 50% 75% 100% Andel av bedriftene som i stor grad (4&5) mener at prosjektet/aktiviteten har bidratt til økt miljøbevissthet i bedriften Andel av bedriftene som i stor grad (4&5) mener at prosjektet/aktiviteten har ført til økt bevissthet om deres samfunnsansvar Samfunns- og miljømessig bærekraft etter distriktspolitisk virkeområde Når vi analyserer prosjektenes bidrag til samfunnsmessig og miljømessig bærekraft på bakgrunn av distriktspolitisk virkeområde, ser vi av neste figur at prosjektene utenfor området skårer noe høyere på begge dimensjonene, enn prosjektene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Prosjektene innenfor virkeområdet skårer altså signifikant høyere på disse to bærekraftdimensjonene. 126 Oxford Research AS

127 Figur 83: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4&5) for samfunns- og miljøansvar, etter distriktspolitisk virkeområde (n: 1278) Total Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 9% 21% 21% 23% 24% 17% 20% 19% 19% 19% 0% 25% 50% 75% 100% Andel av bedriftene som i stor grad (4&5) mener at prosjektet/aktiviteten har bidratt til økt miljøbevissthet i bedriften Andel av bedriftene som i stor grad (4&5) mener at prosjektet/aktiviteten har ført til økt bevissthet om deres samfunnsansvar Samfunns- og miljømessig bærekraft etter bedriftsalder Figuren under viser tydelig at gründernes prosjekter i større grad enn de etablerte bedriftenes bidrar til både samfunns- og miljømessig bærekraft. Figur 84: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Andel prosjekter som er viktige (skår 4&5) for samfunns- og miljøansvar, etter bedriftsalder (n: 1279) Total Gründer Etablert bedrift 21% 21% 24% 27% 19% 17% 0% 25% 50% 75% 100% Andel av bedriftene som i stor grad (4&5) mener at prosjektet/aktiviteten har bidratt til økt miljøbevissthet i bedriften Andel av bedriftene som i stor grad (4&5) mener at prosjektet/aktiviteten har ført til økt bevissthet om deres samfunnsansvar Oxford Research AS 127

128 128 Oxford Research AS

129 Kapittel 11. Sysselsettingseffekter Innovasjon Norge skal bidra til å utvikle og skape robuste og lønnsomme bedrifter. Bidragene som de støttede prosjektene har til innovasjon, kompetanse- og nettverksbygging er kun et virkemiddel for å oppnå dette, jfr. vår modell. Videre i dette kapittelet vil vi se på prosjektenes betydning for bedriftens sysselsettingsutvikling. Hvor mange arbeidsplasser har blitt skapt og sikret som følge av støtten fra Innovasjon Norge, og hvor mye koster arbeidsplassene? 11.1 Hovedprinsipper for beregning av sysselsettingseffekter Utgangspunktet for enhver vurdering av resultat og effekt er en endring av en tilstand. Spørsmålet blir dermed i hvilken grad skyldes endringen innsatsen?. Svært ofte stilles ikke dette spørsmålet i evalueringer, og hele endringen tilskrives da innsatsen. En kjenner de faktiske sysselsettingseffektene i bedriftene, men ikke hvor mye av den som skyldes de prosjektene som Innovasjon Norge har vært med på å finansiere eller hva som ville skjedd hvis virksomhetene ikke hadde fått tilsagn fra Innovasjon Norge. Det er avgjørende å kunne si noe om dette for å kunne belyse hva som er effekten av tilsagnene. Effekten av Innovasjon Norges tilsagn kan både være større eller mindre enn den observerte endringen i tilstand. Det mest sannsynlige er imidlertid at den vil være mindre. Det finnes flere metodiske alternativer som kan brukes for å estimere effekter av et tiltak. En kunne tilnærmet seg dette ved å benytte kontrollgrupper, hvor forskjellen mellom dem utelukkende var knyttet til tilstedeværelsen av innsatsen. Imidlertid vil dette være svært vanskelig å få til i praksis samt kreve store ressurser. Løsningen i vårt tilfelle er derfor knyttet til å anvende begrepet addisjonalitet. Det bygger på oppfatningen av hvor mye av innsats, resultater og effekter som er tilført som følge av særskilte handlinger. Begrepet baserer seg på et spørsmål om hva som ville skjedd dersom ikke Derav den kontrafaktiske dimensjonen. Dermed kan man estimere en endring i tilstand i tilfeller hvor innsatsen ikke hadde blitt realisert. Differansen mellom den faktiske utviklingen og den estimerte kontrafaktiske utviklingen vil da være effekten av tiltaket. Figuren under illustrerer disse forholdene. Figur 85: Teoretisk tilnærming til effektmåling. Nivå på tilstand Tidspunkt for iverksettelse av tiltak Faktisk utvikling Kontrafaktisk utvikling Endring i tilstand Tid Senere tidspunkt Effekt Den kontrafaktiske utviklingen er imidlertid vanskelig å måle, nettopp fordi det representerer en utvikling som faktisk ikke har skjedd. Vi vil derfor understreke at det alltid vil være stor usikkerhet knyttet til slike tallberegninger. Treffsikkerheten i anslagene vil blant annet avhenge av utvalgsusikkerhet og presisjonsproblemer knyttet til de subjektivt graderte svaralternativene som brukes for å beregne sysselsettingseffektene. Her kan blant annet strategisk svargivning være en utfordring. Det kan tenkes at bedriftene vil kunne ha insentiver til å overvurdere betydningen av støtten. Sannsynligheten for at tilbudet vil bli opprettholdt i framtiden øker da, noe som gjør at de også vil kunne søke om støtte i framtiden Endringer i beregningsmetodikken Sammenlignet med de forgående etterundersøkelsene, er det gjort en del endringer i beregningsmetodikken når det gjelder sysselsettingseffekter. Disse er gjort for å harmonisere undersøkelsesopplegget med den tilnærmingen som benyttes i kundeeffektundersøkelsene fra og med årgangen. I det videre gis det en punktvis oversikt over endringene: Oxford Research AS 129

130 Tidligere ble det benyttet en 7-delt måleskala for å si noe om de økonomiske- og sysselsettingsmessige effektene av prosjektene, mens den nå anvendes en 5-delt skala. Antall skapte arbeidsplasser estimeres på en annen måte. For at prosjektet skal kunne sies å ha betydning for sysselsettingsutviklingen, måtte virksomhetene tidligere oppgi en skår på 4-7 (høyt anslag) eller 5-7 (lavt anslag) på spørsmålet om prosjektet har hatt effekt på sysselsettingsutviklingen. I år må virksomhetene oppgi en skår på 4-5 på det tilsvarende spørsmålet. Det innebærer at det i motsetning til tidligere ikke estimeres et høyt og lavt anslag. Med en 5-delt skala vil variasjonen i estimatene bli svært stor om dette gjøres, og Oxford Research vurderer det derfor slik at 4-5 gir det beste anslaget. Også antall sikrede arbeidsplasser beregnes på en ny måte. For at prosjektet skal kunne sies å ha vært viktig for virksomhetenes overlevelse, måtte virksomhetene tidligere oppgi en skår på 6-7 (høyt anslag) eller 7 (lavt anslag) på dette spørsmålet. Både spørsmålsformuleringen og måleskalaen er nå endret. I denne etterundersøkelsen må virksomhetene oppgi en skår på 5 på spørsmålet om prosjektet har ført bedret overlevelsesmulighet, det vil si at det kun beregnes ett anslag. Hvis en beregner et høy og lavt anslag, vil det gi svært stor variasjon i estimatene når en 5-delt skala benyttes. Samlet sett trekker alle de gjennomførte endringene i konservativ retning, det vil si at det heller er grunn til å anta estimatet er en undervurdering snarere enn en overvurdering. Videre i dette kapittelet beregnes først sysselsettingseffektene i de virksomhetene som er med i denne etterundersøkelsen. Disse tallene brukes så til å beregne sysselsettingseffektene for alle bedriftene, det vil si hele populasjonen, som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Til slutt anvendes estimatet for hele populasjonen til å beregne støtteelementet eller INs kostnad per arbeidsplass Sysselsettingseffekter for bedrifter som er med i etterundersøkelsen Sysselsettingen kan i prinsippet ha økt, holdt seg konstant eller blitt redusert i de virksomhetene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i I det videre ser vi nærmere på den netto sysselsettingsøkningen i bedriftene. For å ta hensyn til at resultatene kan bli påvirket av noen få, store outliere, har vi valgt å ekskludere den ene prosenten av bedriftene som har hatt den største sysselsettingsreduksjonen og sysselsettingsøkningen i perioden. Dette er ofte bedrifter som har gjennomgått organisatoriske endringer i form av oppkjøp eller salg av hele eller deler av virksomheten Netto sysselsettingsøkning Blant de virksomhetene som inngår i etterundersøkelsen, har det vært en brutto sysselsettingsøkning på 1561 arbeidsplasser. Det har imidlertid også vært en sysselsettingsnedgang i noen bedrifter (totalt på -848). Dette innebærer at det har vært en samlet netto sysselsettingsøkning på 713 arbeidsplasser i perioden. Dette tilsvarer en økning på 9 prosent fra til Dette er akkurat er en nedgang på 4 prosentpoeng fra 2008-årgangen. Det er grunn til å tro at den finanskrisen som inntraff høsten er en viktig medvirkende årsak til nedgangen. Av sysselsettingsøkningen er 416 arbeidsplasser kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og 297 utenfor. Dette tilsvarer en vekst i antall arbeidsplasser på 9 prosent både innenfor og utenfor virkeområdet. Dette er en reduksjon på 4 prosentpoeng innenfor virkeområdet og 5 prosentpoeng utenfor sammenlignet med 2008-årgangen. Resultatene på overordnet nivå avdekker ikke hvorvidt det er variasjoner mellom støttemottakerne ut fra tjeneste og program når det gjelder netto sysselsettingsøkning samlet og per prosjekt. Vi har imidlertid sett nærmere på dette i tabellen under. Det er relativt stor variasjon mellom de ulike tjeneste- og programmene både når det gjelder netto sysselsettingsøkning totalt og per prosjekt. Netto sysselsettingsøkning er størst blant de som har fått Distriktsutviklingstilskudd, IFU/OFU og Lavrisikolån, mens den er minst blant de som har mottatt Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell, Innovasjonslån og Maritim utvikling. Tallene for de ulike tjenestene og programmene i årets og fjorårets etterundersøkelse framgår av neste tabell. 130 Oxford Research AS

131 Tabell 35: Netto sysselsettingsøkning, -09 og -08 fordelt etter tjeneste og program. Tjeneste og program Netto sysselsettingsøkning Pr prosj. -09 Pr. prosj. -08 Sum -09 Sum -08 Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n-90) -0,2 0, Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) 0,8 0, Distriktsrettede risikolån (n-55) 1,0 2, Distriktsutviklingstilskudd (n-288) 0,9 1, Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) 1,3 0, Innovasjonslån (n-64) 0,0-0,2 0-4 Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) -0,2 1, Lavrisikolån (n-49) 2,5 3, Landbrukslån (n-83) 0,3 0, OFU/IFU (n-74) 1,8 1, FRAM (n-35) 0,3 1, Marint verdiskapingsprogram (n-25) 0,4 3, Maritim utvikling (n-9) 0,0 3, Verdiskapingsprogram mat (n-42) 1,8 1, Trebasert innovasjonsprogram (n-43) 1,3 3, Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-4) 0,0-0,3 0-1 Bioenergiprogrammet (n-63) 0,7 0, Etablererstipend (KRD) (n-242) 0,5 0, Inkubatorstipend (n-21) 1,3 1, Bygdeutviklingsstipend (n-72) 0,5 0, Internasjonalisering (n-22) 1,0 0, Risikolån landbruk (n-21) 0,5 5 Etablererstipend (NHD) (n-91) 1,2 50 Skog- og klimaprogrammet (n-35) 1,0 13 Oppfinnerstipend (n=10) -0,3-2 Total 0,6 1, Kilde: Oxford Research Skapte arbeidsplasser De skapte arbeidsplassene vi nettopp har sett på, kan ha kommet som et resultat av Innovasjon Norges medvirkning. Imidlertid kan det også være slik at de helt eller delvis ville kommet uavhengig av Innovasjon Norges bidrag. For å kunne anslå Innovasjon Norges betydning for antall skapte arbeidsplasser, er det nødvendig å ha en beregningsmodell. Vi har valgt å benytte oss av hovedprinsippene i den beregningsmetoden som er anvendt i tidligere kundeeffektundersøkelser, men på grunn av at det gjennomgående er innført en 5-delt måleskala, har det vært nødvendig å gjøre en relativt stor endring. Årets tall er dermed ikke direkte sammenlignbare med de tidligere årskullene. Beregningsmetoden tar utgangspunkt i et sett av forutsetninger. Disse er knyttet til virksomhetenes oppfatninger av prosjektets betydning for sysselsettingsutviklingen og Innovasjon Norges betydning for realiseringen av prosjektet (addisjonalitet). Modellen baserer seg på tre steg: For at prosjektet skal kunne sies å ha betydning for sysselsettingsutviklingen, må virksomhetene oppgi en skår på 4 til 5 på spørsmålet om prosjektet har hatt effekt på sysselsettingsutviklingen. Dette innebærer at det i motsetning til tidligere ikke estimeres et høyt og lavt anslag. Med en 5-delt skala vil variasjonen i estimatene bli svært stor om dette gjøres, og Oxford Research vurderer det derfor slik at 4-5 gir det beste anslaget. Prosjektet må ha middels eller høy addisjonalitet i førundersøkelsen for 2009-årgangen. Det vil si at Innovasjon Norge må ha betydning for realiseringen av prosjektet. Sysselsettingsveksten i perioden 31/ til 31/ er utgangspunktet for beregningen. Beregningen av antall skapte arbeidsplasser er følsomme for hvilke forutsetninger som legges til grunn. I neste figur illustreres endringene i anslagene ut fra hvilke betydning prosjektet har hatt for sysselsettingsutviklingen. Stadig ligger forutsetningene om middels eller høy addisjonalitet til grunn. Det samme gjør kravet til positiv sysselsettingsutvikling. Oxford Research AS 131

132 Skapte arbeidsplasser Figuren under viser at Innovasjon Norge har bidratt til realisering av 495 arbeidsplasser (skår 4-5 på betydning for sysselsettingsvekst). På grunn av endringer måleskalaen, er dette tallet ikke direkte sammenlignbart med tidligere. Figur 86: Sammenhengen mellom prosjektets betydning for sysselsettingsutviklingen og skapte arbeidsplasser. Prosjekter med middels og høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall. Skapte arbeidsplasser, til 5 2 til 5 3 til 5 4 til 5 5 Skår for prosjektets effekt for sysselsettingsutviklingen Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling i hele landet. Avhengig av om man legger det lave eller høye anslaget til grunn, har de bedriftene som er med i etterundersøkelsen skapt 273 arbeidsplasser innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og mellom 222 utenfor. Det innebærer at 55 prosent av de skapte arbeidsplassene har kommet innenfor virkeområdet Sikrede arbeidsplasser Som tidligere nevnt, kan sysselsettingen ikke bare øke, men også være stabil eller synke. I tillegg til å bidra til sysselsettingsvekst, er det også slik at de INfinansierte prosjektene kan bidra til at eksisterende arbeidsplasser sikres. Prosjektene kan forhindre at det blir nødvendig å redusere arbeidsstokken eller de kan begrense reduksjonen av den. Eventuelt kan de også motvirke at virksomheten blir nedlagt eller går konkurs. Også i forhold til beregning av sikring av arbeidsplasser har vi valgt å benytte oss av hovedprinsippene i den beregningsmetoden som er anvendt i tidligere kundeeffektundersøkelser. På grunn av at det gjennomgående er innført en 5-delt måleskala samt gjort endringer i måten spørsmålet om betydning for overlevelse er stilt på, har det imidlertid vært nødvendig å gjøre relativt store endringer. Årets tall er dermed ikke direkte sammenlignbare med de tidligere årskullene. Omfanget av sikring av arbeidsplasser beregnes gjennom å ta utgangpunkt i hvordan bedriftene vurderer prosjektets viktighet for overlevelse samt deres vurdering av hvilken betydning Innovasjon Norge har hatt for realiseringen av prosjektene (addisjonalitet). Også i denne beregningen ligger det tre forutsetninger til grunn: For at prosjektet skal kunne sies å ha vært viktig for virksomhetenes overlevelse, må de ha svart 132 Oxford Research AS

133 Sikrede arbeidsplasser 5 på spørsmålet om prosjektet har ført til bedret overlevelsesmulighet. I motsetning til tidligere, beregnes det ett anslag. Når en anvender en 5- delt måleskala, vil et høyt og et lavt anslag gi svært stor variasjon i estimatene. Oxford Research har derfor vurdert det slik at det er mest hensiktsmessig å anvende ett estimat. Prosjektet må ha høy addisjonalitet i førundersøkelsen for 2009, det vil si at det ville blitt gjennomført på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala eller ikke gjennomført i det hele tatt. Sysselsettingen per er utgangspunktet for beregningen. Som i tidligere undersøkelser er ikke de fem prosent største bedriftene med i beregningen. Om disse bedriftene tas med, risikerer en at en ved oppskalering får resultater som i liten grad er representative for populasjonen. Som for anslaget over skapte arbeidsplasser er også sikrede arbeidsplasser følsomt for variasjon i forutsetningene som legges til grunn. I Feil! Fant ikke referansekilden. vises sammenhengen mellom prosjektenes betydning for overlevelse og sikring av arbeidsplasser. Det framgår at Innovasjon Norge har bidratt til å 890 arbeidsplasser. Dette innebærer at tilsagnene fra IN har hatt større betydning for sikring av eksisterende enn skapning av nye arbeidsplasser. Dette virker rimelig når en har i mente den finanskrisen som gjorde seg gjeldende høsten For mange bedrifter var det mer snakk om konsolidering snarere enn ekspansjon. Fordelt etter distriktspolitisk virkeområde har Innovasjon Norge medvirket til å sikre 469 arbeidsplasser innenfor virkeområdet og 421 utenfor. Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn, innebærer dette at 53 prosent av de sikrede arbeidsplassene har kommet i det distriktspolitiske virkeområdet. Dette er i stor grad den samme fordelingen som for skaping av arbeidsplasser. Figur 87: Sammenhengen mellom prosjektenes betydning for overlevelse og sikrede arbeidsplasser. Prosjekter med høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall. Sikrede arbeidsplasser, til 5 2 til 5 3 til 5 4 til 5 5 Skår for prosjektets betydning for overlevelse Oxford Research AS 133

134 Skapte og sikrede arbeidsplasser i etterundersøkelsen Innovasjon Norge har bidratt til at det er skapt og sikret 1533 for de virksomhetene som har svart på etterundersøkelsen. Sett i forhold til antall prosjekter, har Innovasjon Norge skapt og sikret 0,96 arbeidsplasser per prosjekt for 2009-årgangen Estimering av sysselsettingseffekter for hele populasjonen Ved å bruke de beregningene som er gjort for sysselsettingseffekter for de prosjektene som inngår i etterundersøkelsen for 2009-kullet, kan en estimere sysselsettingseffekter for hele populasjonen som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i dette året (6707 prosjekter). Disse effektene estimeres gjennom å anslå effekter for både skapte og sikrede arbeidsplasser. På begge disse to områdene tar beregningen utgangspunkt i hvordan resultatene fra prosjektene som inngår i etterundersøkelsen fordeler seg på de ulike tjenestene og programmene. Beregningsmåten er beskrevet inngående i forrige delkapittel Skapte arbeidsplasser for hele populasjonen Beregningen av skapte arbeidsplasser for hele populasjonen tar utgangspunkt i andelen prosjekter for hver enkelt tjeneste og program som har middels eller høy addisjonalitet i førundersøkelsen og der virksomhetene oppgir en skår på 4 til 5 på spørsmålet om prosjektets effekt på sysselsettingsutviklingen. Denne andelen multipliseres så med den gjennomsnittlige sysselsettingsøkningen for hver enkelt tjeneste og program i etterundersøkelsen. Dette gir uttrykk for hvor mange arbeidsplasser som har blitt skapt per tilsagn. For å finne hvor mange arbeidsplasser som har blitt skapt for hele populasjonen, multipliseres gjennomsnittlig antall arbeidsplasser per tilsagn med antall tilsagn for de ulike tjenestene og programmene. Resultatene av disse beregningene vises i tabellen under. Tabell 36: Beregning av skapte arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. Populasjon Betsys >=4 Gj.arb. pl. Arb.pl. per Tot. arb.pl. Tjeneste og program prosj. Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell ,06 0,75 0,05 71 Bygdeutviklingsmidler - Tillegg 480 0,16 3,34 0, Distriktsrettede risikolån 208 0,18 3,17 0, Distriktsutviklingstilskudd ,11 3,14 0, Grunnfinansieringslån-flåte 187 0,00 11,75 0,00 0 Innovasjonslån 271 0,09 5,63 0, Landsdekkende utviklingstilskudd 155 0,22 0,00 0,00 0 Lavrisikolån 184 0,11 2,45 0,27 50 Landbrukslån 415 0,17 1,12 0,19 79 OFU/IFU 270 0,17 6,45 1, FRAM 136 0,12 3,33 0,38 52 Marint verdiskapingsprogram 79 0,25 3,00 0,75 59 Maritim utvikling 33 0,20 1,00 0,20 7 Verdiskapingsprogram mat 158 0,04 36,00 1, Trebasert innovasjonsprogram 123 0,10 0,90 0,09 11 Verdiskapingsprogrammet for reindrift 17 0,00 0,00 0,00 0 Bioenergiprogrammet 177 0,08 4,67 0,35 62 Etablererstipend (KRD) 554 0,14 2,46 0, Inkubatorstipend 61 0,25 1,95 0,49 30 Bygdeutviklingsstipend 164 0,17 1,87 0,32 52 Internasjonalisering 103 0,12 5,50 0,65 67 Risikolån landbruk 51 0,31 1,54 0,48 25 Etablererstipend (NHD) 221 0,19 5,91 1, Skog- og klimaprogrammet 85 0,14 3,83 0,52 44 Totalt Kilde: Oxford Research Populasjon= alle INs prosjekter i 2009, Betsys = andelen prosjekter som har effekt på sysselsettingsutviklingen, Gj.arb.pl = gjennomsnittlig antall skapte arbeidsplasser i de bedriftene hvor prosjektet har hatt effekt på sysselsettingsutviklingen, Arb.pl. per prosj.= antall skapte arbeidsplasser per prosjekt for hele populasjonen, Tot.arb.pl = totalt antall skapte arbeidsplasser 134 Oxford Research AS

135 Skapte arbeidsplasser totalt For hele populasjonen er det skapt 2440 nye arbeidsplasser. Uten å ta hensyn til antall prosjekter, er det blitt skapt klart flest arbeidsplasser gjennom prosjekter som har fått tilsagn om Distriktsutviklingstilskudd og IFU/OFU og Bygdeutviklingsmidler. De to førstnevnte av disse er også tjenester og programmer som tidligere har vist at de skaper mange arbeidsplasser. Ser en på hvor det har blitt skapt færrest arbeidsplasser, er det blant de som har fått tilsagn om Grunnfinansieringslån-flåte og Landsdekkende utviklingstilskudd. I og med at vi har relativt få svar fra disse, gjør vi oppmerksom på at usikkerheten er relativt høy og at resultatene vil avhenge av hvem som har svart. Det kan med andre ord være slik at svar fra andre bedrifter kan gi et annet resultat. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at en ville få store endringer i de samlede resultatene med andre bedrifter i utvalget. Skapte arbeidsplasser per prosjekt Som vist i tidligere etterundersøkelser er det betydelig variasjon mellom tjenestene og programmene når det gjelder hvor mange arbeidsplasser som har blitt skapt per prosjekt. Det har blitt skapt flest arbeidsplasser blant mottakerne av Verdiskapingsprogram mat, IFU/OFU og Etablererstipend (NHD), Distriktsrettede risikolån, mens det har blitt skap færrest blant dem som har mottatt Grunnfinansieringslån-flåte og Landsdekkende utviklingstilskudd. For hele populasjonen er det i gjennomsnitt skapt om lag 0,4 arbeidsplasser per prosjekt. Skapte arbeidsplasser etter distriktspolitisk virkeområde Vi har også beregnet antall skapte arbeidsplasser fordelt etter distriktspolitisk virkeområde. Prosjektene i 2009-årgangen har skapt 1130 nye arbeidsplasser utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, mens 1305 arbeidsplasser har blitt generert innenfor sonene. 54 prosent av arbeidsplassene har dermed oppstått innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette innebærer at det i stor grad er slik at det skapes like mange arbeidsplasser innenfor og utenfor virkeområdet per prosjekt. Andelen prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet ligger på 58 prosent Sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen Den videre estimeringen av antall sikrede arbeidsplasser tar utgangspunkt i andelen prosjekter for hver enkelt tjeneste og program som har høy addisjonalitet i førundersøkelsen og der virksomhetene oppgir en skår på 5 på spørsmålet om hvor viktig prosjektet er for deres overlevelse. Denne andelen multipliseres så med det gjennomsnittlige antall sikrede arbeidsplasser for hver enkelt tjeneste og program i etterundersøkelsen. Dette gir utrykk for hvor mange arbeidsplasser som har blitt sikret per tilsagn. For å finne hvor mange arbeidsplasser som har blitt sikret for hele populasjonen, multipliseres antall sikrede arbeidsplasser per tilsagn med antall tilsagn for de ulike tjenestene og programmene. Resultatene fra beregningene er vist i tabellen nedenfor. Oxford Research AS 135

136 Tabell 37: Beregning av sikrede arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. Tjeneste og program Populasjon Betov.= 5 Gj.arb.pl. Arb.pl. per prosj. Tot. arb.pl. Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell ,10 2,70 0, Bygdeutviklingsmidler - Tillegg 480 0,13 3,21 0, Distriktsrettede risikolån 208 0,05 11,00 0, Distriktsutviklingstilskudd ,10 7,05 0, Grunnfinansieringslån-flåte 187 0,12 10,20 1, Innovasjonslån 271 0,08 13,20 1, Landsdekkende utviklingstilskudd 155 0,07 17,50 1, Lavrisikolån 184 0,12 4,57 0, Landbrukslån 415 0,08 2,60 0,22 91 OFU/IFU 270 0,09 8,19 0, FRAM 136 0,09 8,33 0,71 97 Marint verdiskapingsprogram 79 0,16 4,75 0,76 60 Maritim utvikling 33 0,00 0,00 0,00 0 Verdiskapingsprogram mat 158 0,02 12,00 0,29 45 Trebasert innovasjonsprogram 123 0,05 2,50 0,12 14 Verdiskapingsprogrammet for reindrift 17 0,00 0,00 0,00 0 Bioenergiprogrammet 177 0,05 4,07 0,19 34 Etablererstipend (KRD) 554 0,10 1,26 0,13 72 Inkubatorstipend 61 0,19 1,68 0,32 19 Bygdeutviklingsstipend 164 0,04 0,50 0,02 3 Internasjonalisering 103 0,14 10,00 1, Risikolån landbruk 51 0,29 2,25 0,64 33 Etablererstipend (NHD) 221 0,16 2,28 0,38 83 Skog- og klimaprogrammet 85 0,03 10,00 0,29 24 Totalt Kilde: Oxford Research Populasjon= alle INs prosjekter i 2009, Betov.= andelen prosjekter som har betydning for overlevelsen, Gj.arb.pl = gjennomsnittlig antall sikrede arbeidsplasser i de bedriftene hvor prosjektet har hatt betydning for overlevelsen, Arb.pl. per prosj.= sikrede arbeidsplasser per prosjekt for hele populasjonen, Tot.arb.pl = totalt antall sikrede arbeidsplasser. Sikrede arbeidsplasser totalt For hele populasjonen fra 2009 er det sikret rundt 3190 arbeidsplasser. Også i årets etterundersøkelse er det slik at Innovasjon Norge har hatt større betydning for sikring enn skaping av arbeidsplasser. Det er nærliggende å tro at en medvirkende årsak til dette er finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra Mange bedrifter hadde da utfordringer med både kapitaltilgangen og markedssituasjonen, og det er dermed grunn til å tro at finansieringen fra Innovasjon Norge bidro til at bedriftene kunne opprettholde tallet på ansatte. Dette støttes opp av Menon sin utredning av Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedet under finansuroen i Her påpekte man at virkemidlene som ble benyttet i forbindelse med krisepakkene var utløsende for annen finansiering. Om en ser bort fra antall tilsagn, har det høyeste antallet arbeidsplasser blitt sikret gjennom prosjekter som har fått tilsagn om Distriktsutviklingstilskudd og Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell. 14 Menon, En statlig redningsbøye. Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedet under finansuroen. MENON-publikasjon nr. 8/2010, Menon, Oslo. Dette er også de tjenestene og programmene som skåret høyest i 2008-årgangen. Sikrede arbeidsplasser per prosjekt Om en foretar en fordeling ut fra hvor mange arbeidsplasser som har blitt sikret per prosjekt, gir det en noe annen rekkefølge på tjenestene og programmene. Flest arbeidsplasser per prosjekt har blitt sikret blant mottakerne av Internasjonalisering, Grunnfinansieringslån-flåte og Landsdekkende utviklingstilskudd, mens færrest har blitt sikret for Maritim utvikling og Bygdeutviklingsstipend. For hele populasjonen er det i gjennomsnitt sikret 0,5 arbeidsplasser per prosjekt. Sikrede arbeidsplasser etter distriktspolitisk virkeområde Fordelt etter distriktspolitisk virkeområde har 1300 arbeidsplasser blitt sikret utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, mens 1890 arbeidsplasser har blitt sikret innenfor sonene. Samlet innebærer det at 59 prosent av de sikrede arbeidsplassene er å 136 Oxford Research AS

137 finne innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, noe som er svært likt hva andelen prosjekter innen virkeområdet tilsier (58 prosent). de forutsetningene som er lagt til grunn, er det skapt og sikret 5625 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Dette innebærer at det er skapt og sikret 0,84 arbeidsplasser per prosjekt Skapte og sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen I tabellen under gis det en oversikt over skapte og sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen. Med Tabell 38: Beregning av skapte og sikrede arbeidsplasser. Høyt og lavt anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. Tjeneste og program Populasjon (prosjekt) Per prosjekt Totalt Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell , Bygdeutviklingsmidler - Tillegg 480 0, Distriktsrettede risikolån 208 1, Distriktsutviklingstilskudd , Grunnfinansieringslån-flåte 187 1, Innovasjonslån 271 1, Landsdekkende utviklingstilskudd 155 1, Lavrisikolån 184 0, Landbrukslån 415 0, OFU/IFU 270 1, FRAM 136 1, Marint verdiskapingsprogram 79 1, Maritim utvikling 33 0,2 7 Verdiskapingsprogram mat 158 1, Trebasert innovasjonsprogram 123 0,21 25 Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet 177 0,54 96 Etablererstipend (KRD) 554 0, Inkubatorstipend 61 0,81 49 Bygdeutviklingsstipend 164 0,34 55 Internasjonalisering 103 2, Risikolån landbruk 51 1,12 58 Etablererstipend (NHD) 221 1,5 330 Skog- og klimaprogrammet 85 0,81 68 Totalt , Kilde: Oxford Research Skapte og sikrede arbeidsplasser etter distriktspolitisk virkeområde Fordelt etter distriktspolitisk virkeområde ligger antall skapte og sikrede arbeidsplasser på 2435 utenfor det distriktspolitiske virkeområdet og på 3190 arbeidsplasser innenfor sonene. Dette innebærer at 57 prosent av de skapte og sikrede arbeidsplassene er kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det er dermed skapt og sikret om lag like mange arbeidsplasser innenfor virkeområdet som det antall prosjekter tilsier (58 prosent) Innovasjon Norges kostnader per arbeidsplass Anslaget for støtteelementet per arbeidsplass som er skapt eller sikret tar utgangspunkt i de oppskalerte sysselsettingstallene som er beregnet foran samt samlet støtteelement for bevilgningene i Utgangspunkt her er tall for hele populasjonen. I beregningene ser vi bort fra de samfunnsøkonomiske kostnadene som er knyttet til å kreve inn skatter. Vi ser også bort fra administrasjonskostna- Oxford Research AS 137

138 dene for ordningene ettersom disse ikke er kjent. I tabellen vises beregninger for 2009-årgangen hvor alle tjenestene og programmene er tatt med. Anslagene for kostnader per arbeidsplass er beregnet på grunnlag av samlet støtteelement i de årlige bevilgningene til tjenestene og programmene. Her har vi satt Innovasjon Norges kostnader lik summen av de ulike tilskuddsordningene tillagt tapsavsetningen for risikolåneordningene. Tapsavsetningen har vært på 30 prosent av ressursrammen for Distriktsrettede risikolån og 40 prosent på Innovasjonslån og Risikolån landbruk. Det totale støtteelementet er så dividert med sysselsettingsanslaget. Metoden må betraktes som en forenkling da det som nevnt tidligere verken tas hensyn til administrasjonskostnadene eller gjøres korrigeringer i forhold til faktiske tap. Anslagene for kostnader per arbeidsplass er vist i tabellen nedenfor. Tabell 39: Innovasjon Norges kostnader per skapte og sikrede arbeidsplass. Skapte og sikrede arbeidsplasser Kostnader per arbeidsplass (i 1000 kr) Årskull Høyt anslag Lavt anslag Anslag Høyt anslag Lavt anslag Anslag Source: Oxford Research. For 2009-årgangen, som inngår i etterundersøkelsen, er Innovasjon Norges samlede kostnader på ca millioner kr, noe som gir totale kostnader per arbeidsplass på kr. Dette er vesentlig høyere enn hva som har vært tidligere, noe som mellom annet viser at det har vært nødvendig med sterkere medisin for å møte konsekvensene av finanskrisen. For å få et mest mulig robust anslag på Innovasjon Norges kostnader per arbeidsplass, er det best å bruke gjennomsnittet for etterundersøkelsene for kullet. Dette ligger på kr Er laget ved å ta utgangspunkt i et gjennomsnitt for det høye og lave anslaget. 138 Oxford Research AS

139 Kapittel 12. Effektrealisering Hvorvidt effektene av prosjektene er blitt realisert, har blitt analysert fra og med etterundersøkelsen for 2003-årgangen. Ved å spørre bedriftene om effektene av prosjektene hovedsakelig er oppnådd eller om det er slik at en kan forvente at effektene inntreffer i framtiden, kan en i større grad vurdere de samlede effektene av Innovasjon Norges innsats. For 2003-, 2004-, 2005-, 2006-, 2007 og årgangene oppga henholdsvis 63, 60, 64, 59, 56 og 61 prosent av bedriftene at effektene i hovedsak var realisert. Denne andelen har økt svakt for kullet. Som illustrert i neste figur, påpeker 62 prosent av virksomhetene i 2009-kullet at prosjekteffektene hovedsakelig er realisert, mens 21 prosent forventer at effektene er realisert først innen 2 år fra nå og 12 prosent først etter 2 år eller mer. 5 prosent oppgir at de ikke forventer noen effekter i det hele tatt. På et overordnet nivå innebærer det at det fortsatt er et urealisert potensial i rundt en tredjedel av prosjektene. For å kunne si noe nærmere om hva en kan forvente seg, er det særlig nødvendig å se nærmere på hvordan de ulike tjenestene og programmene skårer. Dette illustreres nærmere i dette kapittelet. Det har ofte vært antatt at det tar lengre tid å realisere de fulle effektene for prosjekter som har et høyt kompetanseinnhold, som i stor grad fokuserer på utvikling av nye produkter og tjenester og som legger vekt på nettverksutvikling. I hvilken grad holder en slik hypotese stikk empirisk? Figuren under viser at det er store forskjeller mellom tjenestene og programmene knyttet til hvorvidt virksomhetene mener at prosjekteffektene er realisert. De tjenestene og programmene som i størst grad har realisert effektene, er mottakerne av Bioenergiprogrammet (83 prosent), Grunnfinansieringslån-flåte 83 prosent), Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (81 prosent) og Landbrukslån (81 prosent), mens de som har gjort det i minst grad har fått tilsagn om Etablererstipend-NHD (27 prosent), Internasjonalisering (27 prosent) og Inkubatorstipend (36 prosent) Disse resultatene gir en viss støtte til hypotesen om at det tar lengre tid å oppnå de fulle effektene av prosjekter med et høyt kompetanseinnhold og som legger vekt på innovasjon og nettverksutvikling. I det videre vil vi se nærmere på om en mer overordnet inndeling av tjenestene og programmene kan bidra til å belyse dette på en mer utdypende måte. Oxford Research AS 139

140 Figur 88: Er de forventede prosjekteffektene realisert? Fordeling etter tjeneste og program. Prosent Er de forventede prosjekteffektene realisert (n: 1392) Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n- 81% 8% 10% 1% Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n-84) 57% 25% 18% Distriktsrettede risikolån (n-55) 68% 17% 15% Distriktsutviklingstilskudd (n-288) 59% 24% 10% 8% Grunnfinansieringslån-flåte (n-43) 83% 11% 3% 3% Innovasjonslån (n-64) 51% 32% 13% 4% Landsdekkende utviklingstilskudd (n-44) 52% 26% 13% 10% Lavrisikolån (n-49) 79% 16% 5% Landbrukslån (n-83) 81% 9% 4% 6% OFU/IFU (n-74) 39% 42% 14% 5% FRAM (n-35) 44% 32% 8% 16% Marint verdiskapingsprogram (n-25) 61% 17% 11% 11% Maritim utvikling (n-9) 43% 43% 14% Verdiskapingsprogram mat (n-42) 58% 30% 6% 6% Trebasert innovasjonsprogram (n-43) 50% 27% 19% 4% Verdiskapingsprogrammet for reindrift 100% Bioenergiprogrammet (n-63) 83% 3% 11% 3% Etablererstipend (KRD) (n-242) 38% 30% 22% 10% Inkubatorstipend (n-21) 36% 57% 7% Bygdeutviklingsstipend (n-72) 47% 28% 16% 9% Internasjonalisering (n-22) 27% 46% 18% 9% Risikolån landbruk (n-21) 55% 9% 27% 9% Etablererstipend (NHD) (n-91) 27% 51% 16% 6% Skog- og klimaprogrammet (n-35) 63% 19% 13% 6% Total 62% 21% 12% 5% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ja, effektene er i hovedsak realisert Nei, forventer effektene først etter 2 år eller mer Nei, forventer effektene først innen 2 år fra nå Nei, forventer ikke vesentlige effekter 140 Oxford Research AS

141 I figuren nedenfor har vi kartlagt i hvilken grad det er forskjeller i effektrealisering mellom de ulike hovedtypene av tjenester og programmer. Det framgår at det er store forskjeller mellom dem. Effektene av prosjektene er i størst grad realisert blant de tjenestene og programmene som kan betegnes som Lån (72 prosent) og Tilskudd (69 prosent), mens de i minst grad er det blant de tjenestene og programmene som kan karakteriseres som Stipender og Programmer og (henholdsvis 37 og 51 prosent). Disse resultatene indikerer at det tar lengre tid å oppnå resultater gjennom de tjenestene og programmene som er mer innrettet mot myke og mer komplekse tiltak. Innovasjon Norge bør vurdere i hvilken grad det er behov for en tettere og mer langsiktig oppfølging av mottakerne av disse. Figur 89: Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter tjeneste- og programtype. Prosent. 100% Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter tjeneste- og programtype (n: 1390) 75% 69% 72% 50% 51% 37% 25% 0% Tilskuddstjeneste Lånetjeneste Stipendtjeneste Programtjeneste Oxford Research AS 141

142 142 Oxford Research AS

143 Kapittel 13. Kort om hver enkelt tjeneste og program I det videre vil hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program som er med i denne undersøkelsen, presenteres med noen nøkkeltall fra undersøkelsen. Nedenfor er disse nøkkeltallene presentert for alle tjenestene samlet. Vi gjør oppmerksom på følgende endringer i de påfølgende tabellene i forhold til forrige års etterundersøkelse: Spørsmålene knyttet til indikatorene økt omsetning, økt eksport, konkurranseevne, lønnsomhetsutvikling samt overlevelse er endret i forhold til både spørsmålsstilling og skala Indikatoren «Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag))» er erstattet av indikatoren «Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt» Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 78% prosjektet etter planen 89% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 39% 4% 29% 28% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 23% 64% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 23% 63% Førundersøkelsen % 25% 64% Etterundersøkelsen % 24% 62% 13% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,0 79% Bidrag til økt kompetanse 2,6 65% Bidrag til adferdsendring 2,1 60% Bidrag til økt innovasjon 2,4 63% Andelen (%) som har ført til økt omsetning (4-5 på skala 1-5) 47% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 11% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 42% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 40% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 57% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 23% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,63 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 62% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 79% Oxford Research AS 143

144 13.1 Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (BU-midlene) Bygdeutviklingsmidlene forvaltet av Innovasjon Norge er delt i to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale. Hovedvirkeområdet for de fylkesvise BU-midlene er investeringer/prosjekter på den enkelte gården eller landbrukstilknyttete virksomheten. Det kan gis støtte til investeringer i driftsbygninger og til mindre investeringer ved generasjonsskifte innen tradisjonelt landbruk. Kvinner og ungdom er prioriterte målgrupper, og Landbruks- og matdepartementet gir rammer til hvert enkelt fylke. Hovedvirkeområdet for de sentrale BU-midlene er bedriftsovergripende utviklingsprosjekter innen landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet med interesse for hele eller deler av landet, for eksempel en bransje eller produksjonsgren. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 89 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 91% prosjektet etter planen 97% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 36% 7% 33% 24% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 24% 58% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 27% 52% Førundersøkelsen % 23% 65% Etterundersøkelsen % 25% 54% 5% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 2,2 67% Bidrag til økt kompetanse 1,5 52% Bidrag til adferdsendring 1,5 46% Bidrag til økt innovasjon 1,8 62% Andelen (%) som har ført til økt omsetning (4-5 på skala 1-5) 66% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) - Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 32% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 43% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 62% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 15% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,15 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 81% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 83% 144 Oxford Research AS

145 13.2 Bygdeutviklingsmidler-tillegg (BUmidlene- tillegg) Bygdeutviklingsmidlene forvaltet av Innovasjon Norge er delt i to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale. Hovedvirkeområdet for de fylkesvise BU-midlene er investeringer/prosjekter på den enkelte gården eller landbrukstilknyttete virksomheten. I motsetning til de tradisjonelle Bygdeutviklingsmidlene (12.1), kan det gjennom denne ordningen gis støtte til investeringer i tilleggsnæringer, samt etablererstipend, bedriftsutvikling og investeringer for ny næringsutvikling. Kvinner og ungdom er prioriterte målgrupper, og Landbruks- og matdepartementet gir rammer til hvert enkelt fylke. Hovedvirkeområdet for de sentrale BU-midlene er bedriftsovergripende utviklingsprosjekter innen landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet med interesse for hele eller deler av landet, for eksempel en bransje eller produksjonsgren. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 83 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 73% prosjektet etter planen 93% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 29% 10% 36% 26% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 24% 58% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 30% 54% Førundersøkelsen % 24% 58% Etterundersøkelsen % 38% 49% 21% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,3 86% Bidrag til økt kompetanse 2,3 70% Bidrag til adferdsendring 1,9 62% Bidrag til økt innovasjon 2,4 65% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 49% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) - Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 45% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 49% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 61% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 23% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,62 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 57% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 56% Oxford Research AS 145

146 13.3 Distriktsrettede risikolån Distriktsrettede risikolån kan benyttes til de aller fleste prosjekter og investeringer rettet mot nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling. Risikolån kan ikke finansiere løpende driftsutgifter. Lånene dekker normalt den mest risikoutsatte delen av lånefinansieringen; toppfinansieringen. Risikolån skal normalt sikres ved pant i låntakers aktiva med prioritet etter langsiktige lån fra andre banker. Mindre lån kan også gis uten sikkerhet. Avdragstiden tilpasses formålet med lånet og renten ligger noe over renten på kommersielle lån. Risikolånene skal vanligvis ikke utgjøre mer enn 50 prosent av det aktuelle kapitalbehov hos låntaker. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 55 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 80% prosjektet etter planen 94% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 2% - 46% 52% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 31% 50% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 20% 74% Førundersøkelsen % 30% 66% Etterundersøkelsen % 26% 61% 18% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,1 86% Bidrag til økt kompetanse 2,8 76% Bidrag til adferdsendring 2,0 67% Bidrag til økt innovasjon 2,7 67% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 44% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 13% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 52% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 35% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 54% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 32% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 1,34 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 68% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 81% 146 Oxford Research AS

147 13.4 Distriktsutviklingstilskudd Distriktsutviklingstilskudd kan benyttes i nærmere definerte distriktsutviklingsområder. Tilskudd kan gis til bedriftsutviklingsprosjekter (myke investeringer) og i noen grad til delfinansiering av fysiske investeringer. Det legges vekt på at tilskuddene bidrar til nyskaping og omstilling, og gode innovative prosjekter med internasjonale vekstmuligheter er spesielt høyt prioritert. Distriktsutviklingstilskudd skal nyttes til delfinansiering av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som er viktige for å nå distriktspolitiske mål, og som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd. Prosjekter med stor innovasjonsgrad og nyetableringer er høyest prioritert når det gjelder investeringstilskudd til fysiske investeringer. Det gis ikke tilskudd til normale utskiftninger, moderniserings- eller vedlikeholdsinvesteringer. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 284 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 75% prosjektet etter planen 89% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 8% - 40% 53% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 21% 68% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 23% 67% Førundersøkelsen % 28% 64% Etterundersøkelsen % 24% 70% 14% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,6 89% Bidrag til økt kompetanse 3,3 75% Bidrag til adferdsendring 2,7 70% Bidrag til økt innovasjon 3,1 66% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 34% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 15% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 49% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 38% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 55% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 22% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,70 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 59% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 85% Oxford Research AS 147

148 13.5 Grunnfinansiering - flåte Låneordningen brukes til delfinansiering av investeringer i fartøy og til kvotekjøp. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånet med pant i fartøy. Flåtelån er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser. Lånene har en rente som er konkurransedyktig i markedet. Løpetiden er tilpasset avskrivningstiden. Låntager kan velge mellom flytende rente eller binding av renten til en nærmere spesifisert periode. Flåtelån gis som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. Det kreves sikkerhet for lånene som normalt skal gi Innovasjon Norge full dekning ved realisering. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 43 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 95% prosjektet etter planen 85% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 21% 2% 23% 55% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 10% 43% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 8% 50% Førundersøkelsen % 8% 61% Etterundersøkelsen % 22% 46% 4% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 2,0 56% Bidrag til økt kompetanse 1,4 33% Bidrag til adferdsendring 1,2 38% Bidrag til økt innovasjon 1,3 42% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 58% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 13% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 54% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 57% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 58% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 12% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,88 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 83% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 87% 148 Oxford Research AS

149 13.6 Innovasjonslån Innovasjonslån, tidligere kalt Landsdekkende risikolån, kan du benytte til de aller fleste prosjekter og investeringer rettet mot nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling. Denne type lån går til delfinansiering av bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme utbyggings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter, som det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for i det private kredittmarkedet. Løpende driftsutgifter kan ikke finansieres av disse lånene. Lånene dekker normalt den mest risikoutsatte delen av lånefinansieringen, toppfinansieringen. Lånene skal normalt sikres ved pant i låntakers aktiva, med prioritet etter langsiktige lån fra andre banker. Mindre lån kan også gis uten sikkerhet. Avdragstiden tilpasses formålet med lånet, og renten ligger noe over renten på kommersielle lån. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 64 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 64% prosjektet etter planen 75% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 88% 3% 3% 6% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 22% 67% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 60% Førundersøkelsen % 28% 63% Etterundersøkelsen % 26% 64% 24% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,5 89% Bidrag til økt kompetanse 3,8 69% Bidrag til adferdsendring 3,0 69% Bidrag til økt innovasjon 3,0 69% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 47% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 31% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 56% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 37% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 63% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 24% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 1,46 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 51% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 78% Oxford Research AS 149

150 13.7 Landsdekkende utviklingstilskudd Innovasjon Norge kan unntaksvis gi tilskudd til delfinansiering av bedriftsutviklingsprosjekter i små og mellomstore bedrifter med inntil 100 ansatte i de sentrale strøk av landet. Tilskuddsordningen kalles Landsdekkende utviklingstilskudd. Utviklingstilskudd vil fortrinnsvis være en tjeneste som gir bedriftene insitamenter til å gjennomføre prosjekter som f.eks. styrker kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Et slikt tilskudd må forventes å ha en klar effekt for konkurranseevne og forutsetninger for økt verdiskaping og lønnsomhet. Prosjekter med stor grad av innovasjon og med et internasjonalt potensial prioriteres høyest. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 44 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 74% prosjektet etter planen 91% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 92% 3% 5,4% - Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 26% 71% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 30% 68% Førundersøkelsen % 31% 64% Etterundersøkelsen % 22% 63% 36% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,9 89% Bidrag til økt kompetanse 4,3 81% Bidrag til adferdsendring 3,2 78% Bidrag til økt innovasjon 2,8 65% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 23% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 12% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 36% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 20% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 39% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 18% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,10 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 52% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 87% 150 Oxford Research AS

151 13.8 Lavrisikolån Lavrisikolån brukes til delfinansiering av investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøy og i landbruket. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånene, vanligvis pant i fast eiendom, driftstilbehør og/eller transportmidler. Lavrisikolånene er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser. Lånene har en rente som er konkurransedyktig i markedet, og løpetiden på lånene tilpasses avskrivningstiden på investeringene lånene skal brukes til. Låntaker kan velge mellom flytende rente eller binding av renten for en nærmere spesifisert tidsperiode. Lavrisikolån gis som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. Det kreves en sikkerhet for lånene som normalt skal gi Innovasjon Norge full dekning i en situasjon med tvangsrealisering av pantet. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 48 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 90% prosjektet etter planen 95% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 23% 3% 27% 48% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 28% 57% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 18% 56% Førundersøkelsen % 12% 59% Etterundersøkelsen % 15% 62% 13% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,3 75% Bidrag til økt kompetanse 2,1 57% Bidrag til adferdsendring 1,7 57% Bidrag til økt innovasjon 1,8 55% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 78% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 19% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 53% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 58% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 69% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 22% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 1,18 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 79% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 87% Oxford Research AS 151

152 13.9 Landbrukslån Lån til landbruksformål er en del av ordningen med lavrisikolån, men med landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet som målgruppe. Det kan gis lån til boligformål, kjøp av eiendom og investeringer i driftsbygninger og anlegg for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånene med pant i fast eiendom og evt. driftstilbehør. Landbrukslånene er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser. Lånene har en rente som er konkurransedyktig i markedet, og løpetiden på lånene tilpasses avskrivningstiden på investeringene lånene skal brukes til. Lavrisikolån gis som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. Det kreves en sikkerhet for lånene som normalt skal gi Innovasjon Norge full dekning i en situasjon med tvangsrealisering av pantet. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 83 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 85% prosjektet etter planen 94% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 27% 4% 27% 41% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 17% 63% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 14% 67% Førundersøkelsen % 19% 53% Etterundersøkelsen % 28% 51% 7% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 2,3 73% Bidrag til økt kompetanse 1,5 47% Bidrag til adferdsendring 1,5 50% Bidrag til økt innovasjon 1,7 56% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 65% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) - Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 39% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 47% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 62% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 22% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,23 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 81% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 83% 152 Oxford Research AS

153 13.10 IFU/OFU Forsknings- og utviklingskontrakter innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet og det offentlige (OFU). IFUprosjekter skal gi muligheter for internasjonalisering i form av økt eksport eller utvikling av nye internasjonale samarbeidsrelasjoner. Innovasjon Norge kan bistå med å finne aktuelle IFUkundebedrifter/ samarbeidspartnere. Dette gjelder spesielt i utlandet hvor Innovasjon Norge kan utnytte sitt omfattende kontaktnett. Innovasjon Norges hovedbidrag er å avlaste risiko og legge til rette for igangsetting av lovende utviklingsprosjekter med et betydelig verdiskapingspotensiale. OFUprosjektene skal utnytte potensialet i offentlig sektor, som årlig kjøper varer og tjenester for ca. 15 % av BNP, til å fremme verdiskaping i næringslivet og samtidig bidra til en mer effektiv og høyere kvalitet på offentlig forvaltning. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 74 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 62% prosjektet etter planen 84% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 83% 1,5% 13,8% 1,5% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 30% 63% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 19% 70% Førundersøkelsen % 26% 66% Etterundersøkelsen % 16% 74% 14% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,5 85% Bidrag til økt kompetanse 4,0 83% Bidrag til adferdsendring 3,0 70% Bidrag til økt innovasjon 3,7 67% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 32% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 17% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 48% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 38% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 59% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 27% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 1,68 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 39% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 85% Oxford Research AS 153

154 13.11 FRAM FRAM er Innovasjon Norges flerbedrifts kompetansetjeneste innen ledelse og strategi. Hovedmålet for FRAM er at bedriftene som deltar skal øke sin konkurransekraft gjennom kompetanseheving innenfor strategi- og ledelsesutvikling. I løpet av første halvår 2008 vil i tillegg til et nytt sett av mål knyttet til konkrete resultater, bli etablert målindikatorer knyttet til CSR. FRAM har i dag tilbud til ulike målgrupper: En rettet mot ledere i små og mellomstore bedrifter, en mot etablerere og en rettet mot gården som bedrift og bonden som bedriftsleder. I piloteringsfasen er egne tilbud rettet mot reiselivs- og kulturnæringen. Hvert prosjekt i FRAM består av 5-6 samlinger over måneder med 9 12 deltakere. FRAM leveres i hele landet, og lokale tilpasninger og skreddersøm bidrar til tjenestens popularitet. Det deltar til en hver tid bedrifter i FRAM. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 35 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 70% prosjektet etter planen 89% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 41% 3% 25% 31% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 9% 86% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 15% 74% Førundersøkelsen % 96% Etterundersøkelsen % 8% 77% 75% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 2,3 75% Bidrag til økt kompetanse 2,3 63% Bidrag til adferdsendring 1,9 55% Bidrag til økt innovasjon 1,6 42% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 14% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 16% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 22% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 18% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 26% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 20% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,53 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 44% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 64% 154 Oxford Research AS

155 13.12 Marint verdiskapingsprogram Hovedmålet med dette programmet er å bidra til å styrke lønnsomheten og legge til rette for økt verdiskaping i alle ledd i fiskerinæringen. Formålet med denne tilskuddsordningen er å styrke lønnsomheten hos næringsaktører i fiskeri og fiskerirelaterte næringer gjennom å øke innovasjonsevnen. Det skal settes særlig fokus på nye marine arter i oppdrett med hovedvekt på torsk og skjell. Det marine innovasjonsprogrammet er opprettet for å styrke næringens evne til å drive innovasjon gjennom kompetanseoppbygging og målrettede nettverk, og å løse konkrete utviklingsoppgaver, med vekt på nye arter i oppdrett. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 24 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 74% prosjektet etter planen 90% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 32% 5% 26% 37% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % - 89% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 91% Førundersøkelsen % 82% Etterundersøkelsen % 30% 65% - Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 5,2 95% Bidrag til økt kompetanse 4,0 74% Bidrag til adferdsendring 2,8 74% Bidrag til økt innovasjon 4,5 79% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 41% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 27% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 47% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 50% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 53% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 35% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,96 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 61% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 88% Oxford Research AS 155

156 13.13 Maritim utvikling Tilskuddsordningen Maritim Utvikling retter seg mot bedrifter som er en del av, eller har tilknytning til de maritime næringene, og omfatter således verft, utstyrsprodusenter, rederier, samt forsknings- og tjeneste- og konsulentmiljøer. Ordningen gjelder for små og store bedrifter, og retter seg mot prosjekter som tar sikte på å utvikle nye, lønnsomme og konkurransedyktige produkter, tjenester, metoder og markeder i de maritime næringene, samt prosjekter som tar sikte på å styrke innovasjonsevnen i de maritime næringene. Ordningen skal bidra til å styrke konkurranseevnen og øke verdiskapingen i de maritime næringene i Norge og videreutvikle Norge som ledende maritim nasjon. Maritim utvikling skal bidra til å utløse prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten offentlig finansieringsbistand.. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 9 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 86% prosjektet etter planen 100% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 75% 13% 13% - Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 13% 75% Førundersøkelsen % 13% 75% Etterundersøkelsen % 40% 0- Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,6 88% Bidrag til økt kompetanse 4,0 75% Bidrag til adferdsendring 2,6 63% Bidrag til økt innovasjon 1,8 75% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 38% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 38% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 43% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 29% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 43% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 20% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,20 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 43% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 100% 156 Oxford Research AS

157 13.14 Verdiskapingsprogram mat Matprogrammet skal legge til rette for utvikling og produksjon av norske matvarer. Formålet er å styrke konkurransekraften og øke lønnsomheten for både primærprodusenten i landbruket og resten av verdikjeden. Satsinger kan skje både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Handlingsområdene består av marked/salg (markedsvurdering/-test, markedssegmentering, markedsaktiviteter for bedrifter, bransjer og regioner), markedsorientert produktutvikling av produkter med høy kvalitet og kompetanse- og bedriftsutvikling (sikre evnen og viljen til omstilling av bedriften, inkl. leveringsevne og bygge opp nødvendig internkompetanse). Målgruppen for programmet er bønder, næringsmiddelbedrifter og reiselivsbedrifter med matproduksjon eller servering. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 40 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 74% prosjektet etter planen 86% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 38% 11% 41% 11% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 30% 67% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 23% 69% Førundersøkelsen % 19% 71% Etterundersøkelsen % 19% 75% - Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,2 92% Bidrag til økt kompetanse 2,8 79% Bidrag til adferdsendring 1,7 58% Bidrag til økt innovasjon 2,9 66% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 45% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 9% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 52% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 42% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 55% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 6% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 1,34 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 58% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 77% Oxford Research AS 157

158 13.15 Trebasert innovasjonsprogram Trebasert Innovasjonsprogram skal bidra til økt bruk av tre. Programmet er i stor grad rettet mot innovasjon i bedrifter og målgruppen er derfor alle aktører innenfor den tremekaniske verdikjeden. Programmet er en del av Landbruks- og matdepartementets satsing på næringsutvikling hvor økt avvirkning av skog er sentralt. Innovasjon Norge er operatør for programmet. For 2006 er det avsatt en ramme på 35 mill. kroner til programmet. Innovasjonsprogrammet har to formål: 1)å bidra til å øke verdiskapingen i skogbruk og foredlingsvirksomhet, 2) å bidra til å øke skogsektorens bidrag til mer bærekraftig produksjon og forbruk. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 43 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 67% prosjektet etter planen 96% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 62% 3% 17% 17% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 17% 75% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 15% 77% Førundersøkelsen % 21% 71% Etterundersøkelsen % 16% 80% 25% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,8 86% Bidrag til økt kompetanse 2,5 77% Bidrag til adferdsendring 2,7 69% Bidrag til økt innovasjon 2,4 69% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 32% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) - Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 35% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 22% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 56% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 21% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,69 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 50% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 92% 158 Oxford Research AS

159 13.16 Verdiskapingsprogrammet for reindrift Verdiskapingsprogrammet for rein (VSP Rein) skal bidra til økt nyskaping i eksisterende og nye foredlingsbedrifter basert på reinkjøtt og råvarer fra rein. Programmet kan yte økonomisk og faglig bistand til utvikling av produkter og/eller produksjonsmetoder, fra idéstadiet til introduksjon i markedet. Programmet skal videre yte bistand til å tilrettelegge for samarbeid og nettverksoppbygging. Prosjektene kan være både teknologisk avansert og/eller basert på tradisjonell kompetanse, men være rettet mot et marked med høyere betalingsvillighet. Programmet har definert nyskaping- og bedriftsutvikling, kompetanse, nettverk og markedskanaler som hovedsatsingsområder nå i siste programperiode. Programmet vil imidlertid også ha aktiviteter overfor bedrifter som ikke direkte kan defineres innenfor disse satsingsområdene. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 4 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 67% prosjektet etter planen 100% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) % 75% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 75% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % Førundersøkelsen % Etterundersøkelsen % 67% 50% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 2,0 50% Bidrag til økt kompetanse 0,5 25% Bidrag til adferdsendring 0,3 25% Bidrag til økt innovasjon 0,8 50% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 33% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) - Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 33% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 33% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 33% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 0% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,00 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert - Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 100% Oxford Research AS 159

160 13.17 Bioenergiprogrammet Formålet er å videreutvikle bioenergi som forretningsområde for jord- og skogbruksnæringen. Programmet skal stimulere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping i landbruket skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. Hovedmålgruppa for programmet er landbruksaktører som har en forretningsmessig interesse og intensjon om å levere biomasse eller varme fra biomasse. Programmet samarbeider med andre sentrale aktører på områder for å legge til rette for etableringer gjennom kompetansetiltak som kurs, etablererveiledning, eksempelanlegg mv. Programmet gir støtte til: forstudier og forprosjekter, investeringer innen flisproduksjon, varmesalg og gårdsanlegg, biodrivstoff, kompetanse og utredning. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 63 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 90% prosjektet etter planen 92% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 45% 5% 38% 12% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 89% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 24% 57% Førundersøkelsen % 32% 46% Etterundersøkelsen % 30% 41% 3% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 1,3 50% Bidrag til økt kompetanse 0,7 31% Bidrag til adferdsendring 0,9 36% Bidrag til økt innovasjon 0,5 21% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 16% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) - Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 16% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 31% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 36% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 19% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,51 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 83% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 89% 160 Oxford Research AS

161 13.18 Etablererstipend Kommunal og regionaldepartementet Formålet med etablererstipendet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape lønnsomme arbeidsplasser, og etableringer som representerer noe nytt, enten i nasjonal eller internasjonal sammenheng, blir generelt sett høyt prioritert. Etablererstipendordningen gjelder for hele landet og for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. Stipend kan gis til privatpersoner i idéutviklingsfasen og registrerte bedrifter i etableringsfasen. Stipend til idéutviklingsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, konsept- /produktutvikling, markedsundersøkelse/- vurdering og reiseutgifter. Stipend til etableringsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, fadderordninger og andre oppfølgingstiltak, kortere kurs, mindre fysiske investeringer og ekstraordinære kostnader knyttet til oppstarting av virksomheten. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 240 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 62% prosjektet etter planen 69% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 49% 2% 29% 21% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 27% 63% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 23% 74% Førundersøkelsen % 26% 70% Etterundersøkelsen % 19% 75% 30% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,6 85% Bidrag til økt kompetanse 3,7 77% Bidrag til adferdsendring 2,6 71% Bidrag til økt innovasjon 2,9 67% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 33% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 15% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 41% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 34% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 48% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 21% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,53 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 38% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 60% Oxford Research AS 161

162 13.19 Inkubatorstipend Inkubatorstipendet er en ordning for nyetableringer med høyt kunnskaps- og/eller teknologinivå, som vurderes å ha et stort verdiskapingspotensial og høy risiko, og som har tjenester/produkter som kan være aktuelle for et internasjonalt marked. Inkubatorstipend kan gis til nyetableringer lokalisert i godkjente inkubatorer i hele landet, men med særlig vekt på nyetableringer innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Nyetableringer innenfor alle næringer med unntak av offentlig virksomhet og landbruksnæringen kan støttes. Inkubatorstipendet kan gis til utviklingsfasen eller til selve etableringsfasen. Det kan ikke søkes om stipend til begge fasene samtidig. Stipendbeløpet vurderes i hvert enkelt tilfelle. Maksimalsatsen for inkubatorstipendet er kr per prosjekt over 2 år (samlet for utviklings- og etableringsfasen). Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 21 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 71% prosjektet etter planen 92% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 57% 7% 29% 7% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 82% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 14% 77% Førundersøkelsen % 47% 47% Etterundersøkelsen % 92% - Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 5,6 93% Bidrag til økt kompetanse 6,0 93% Bidrag til adferdsendring 4,6 86% Bidrag til økt innovasjon 4,8 93% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 50% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 30% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 62% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 30% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 75% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 41% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,69 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 36% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 100% 162 Oxford Research AS

163 13.20 Bygdeutviklingsstipend Bygdeutviklingsstipend (BU-stipend) er en del av de fylkesvise BU-midlene. Formålet med BUstipendet er å bidra til å utvikle og etablere ny virksomhet utenom tradisjonelt landbruk. Stipend til utviklingsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, konsept- /produktutvikling, markedsundersøkelse/- vurdering og reiseutgifter. Stipend til etableringsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn (det tas hensyn til annen inntekt/dagpenger/trygd), konsulentbistand, fadderordninger og andre oppfølgingstiltak, kortere kurs (direkte relatert til virksomheten), mindre fysiske investeringer og ekstraordinære kostnader knyttet til oppstarting av virksomheten. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 71 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen 61% Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 44% 3% 28% 26% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Etterundersøkelsen % 21% 67% Etterundersøkelsen % 30% 59% Førundersøkelsen % 30% 57% 72% Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 29% 68% 8% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,3 80% Bidrag til økt kompetanse 2,2 64% Bidrag til adferdsendring 2,1 64% Bidrag til økt innovasjon 1,9 65% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 34% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 4% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 33% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 38% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 53% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 20% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,51 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 47% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 69% Oxford Research AS 163

164 13.21 Internasjonalisering Innovasjon Norge skal bidra til at små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner og nødvendige forutsetninger skal lykkes i internasjonal konkurranse (enten konkurransen er i internasjonale markeder eller på hjemmemarkedet). Dette oppnås gjennom et fleksibelt og behovstilpasset tjenestetilbud som omfatter rådgivning, nettverk, kompetanse, finansiering og profilering, og som leveres i nært samspill mellom Innovasjon Norges utekontorer og distriktskontorer. Stikkord er markedsundersøkelser, akseptansetest, partnersøk og praktisk assistanse, men også sparringspartner i forhold til internasjonal forretningsutvikling og strategiarbeid. Disse tjenestene er relevante både for små/ mellomstore og store bedrifter, og begge grupper har vært med i Kundeeffektundersøkelsen. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 22 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 91% prosjektet etter planen 82% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 79% 4% - 17% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 21% 63% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 23% 73% Førundersøkelsen % 46% 46% Etterundersøkelsen % 9% 82% 14% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,4 92% Bidrag til økt kompetanse 4,0 72% Bidrag til adferdsendring 2,9 76% Bidrag til økt innovasjon 2,2 60% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 27% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 35% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 41% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 30% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 57% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 33% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,68 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 27% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 96% 164 Oxford Research AS

165 13.22 Risikolån landbruk Innovasjon Norge innførte fra 2006 en ny ordning med risikolån til landbruksformål. Ordningen gjør det lettere å finansiere gode prosjekter knyttet til både primærproduksjon og nye næringer. Dette innebærer at det kan tas større risiko enn det som er mulig for kommersielle låneordninger. For landbruksformål er ordningen særlig aktuell for samdriftsfjøs og annen næringsutvikling der pantegrunnlaget er anstrengt eller der en ønsker å beholde mulighetene for utvikling av enkeltbruk gjennom fortsatt "ledig" pant. Innovasjon Norge har med dette et komplett finansieringstilbud til landbruket. Til investeringsformål kan en nå tilby en finansieringspakke bestående av investeringstilskudd, rentestøtte for lån til investeringsformål, lavrisikolån med svært konkurransedyktige vilkår og risikolån for toppfinansiering. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 21 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen siert Andelen (%) prosjekter som er fullfinan- 83% 91% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 25% 17% 25% 33% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 11% 78% Etterundersøkelsen % 71% Førundersøkelsen % 20% 70% Etterundersøkelsen % 67% 25% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,8 83% Bidrag til økt kompetanse 2,7 75% Bidrag til adferdsendring 2,4 67% Bidrag til økt innovasjon 2,8 75% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 82% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) - Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 67% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 58% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 82% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 41% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 1,28 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 55% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 82% 165 Oxford Research AS

166 13.23 Etablererstipend (NHD) Formålet med etablererstipendet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape lønnsomme arbeidsplasser, og etableringer som representerer noe nytt, enten i nasjonal eller internasjonal sammenheng, blir generelt sett høyt prioritert.. Etablererstipendordningen gjelder for hele landet og for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. Stipend kan gis til privatpersoner i idéutviklingsfasen og registrerte bedrifter i etableringsfasen. Stipend til idéutviklingsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, konsept- /produktutvikling, markedsundersøkelse/- vurdering og reiseutgifter. Stipend til etableringsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, fadderordninger og andre oppfølgingstiltak, kortere kurs, mindre fysiske investeringer og ekstraordinære kostnader knyttet til oppstarting av virksomheten. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 91 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 68% prosjektet etter planen 74% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 93% 2% 4% 2% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 11% 78% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 71% Førundersøkelsen % 30% 66% Etterundersøkelsen % 23% 69% 43% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 4,2 93% Bidrag til økt kompetanse 4,8 89% Bidrag til adferdsendring 3,5 81% Bidrag til økt innovasjon 3,8 81% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 36% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 21% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 54% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 32% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 65% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 28% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 1,00 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 27% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 78% 166 Oxford Research AS

167 13.24 Skog- og klimaprogrammet Nytt av 2009 er det at det gjennom bioenergiprogrammet kan søkes om støtte til investering i flisproduksjonsutstyr og kompetanse og utviklingstiltak innen flisproduksjon. Støtteordningene er ett av flere tiltak som skal bidra til oppfylling av regjeringens mål om økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen Formålet med ordningene er å bidra til å øke kapasiteten innen produksjon og markedstilgang på biobrensel. Det er videre et mål å sikre god tilgang på biobrensel over hele landet. Ordningen er åpen for alle typer søkere innen bransjen og det gis kun støtte til prosjekter som benytter råstoff fra skog eller kulturlandskap. Støtten skal være utløsende på ny flisproduksjon, men kan og støtte utvidelser og produksjonsforbedringer hos etablerte virksomheter i bransjen. Totalt beløp bevilget i 2009 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 34 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen 63% Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 50% 5% 15% 30% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Etterundersøkelsen % 11% 78% Etterundersøkelsen % 71% Førundersøkelsen % 21% 68% 94% Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 25% 56% 17% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 2,5 70% Bidrag til økt kompetanse 1,5 50% Bidrag til adferdsendring 1,7 50% Bidrag til økt innovasjon 1,3 45% Andelen (%) som har ført til økt omsetning( 4-5 på skala 1-5) 36% Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) 8% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) 18% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) 25% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5) 31% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning 25% Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt 0,89 Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 63% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen 77% Oxford Research AS 167 Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2009

168 168 Oxford Research AS

169 Kapittel 14. Spørreskjema Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Spørreskjema til deg som mottok en tjeneste i 2009 Som det framgår av vedlagte brev fra Innovasjon Norge inngår du/din virksomhet i et stort utvalg som ønskes intervjuet om effektene av det prosjektet som ble støttet. Din bedrift var også med i en undersøkelse i 2010 og dette er oppfølgingen av denne. Gjennomføring Du har muligheten til å besvare spørsmålene i spørreskjema via Internett. Se følgebrevet for ytterligere informasjon. Dersom du ikke har besvart skjemaet på internett eller returnert det per post innen 14. april 2013, vil skjemaet danne grunnlag for et telefonintervju gjennomført av Polarfakta AS. Du vil da bli oppringt av Polarfakta AS i uke for nærmere avtale om tidspunkt for telefonintervju. Skjemaet sendes ut på forhånd slik at du kan lese gjennom dette og forberede deg. For at Innovasjon Norge skal kunne utvikle et best mulig tilbud til kundene, er det viktig at dine vurderinger kommer fram gjennom undersøkelsen. På forhånd tusen takk for hjelpen! Tor Borgar Hansen Prosjektleder Oxford Research AS KONTAKTPERSON: Tor Borgar Hansen, Oxford Research AS Mobiltelefon: FØR DU STARTER, VENNLIGST FYLL INN: Ditt brukernavn (se følgebrevet, 4 siffer): Oxford Research AS 169 Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2009

170 A. Om prosjektet 1. Du/bedriften fikk i 2009 tilsagn om finansiering fra IN til det omtalte prosjektet. Har du/dere benyttet dere av dette tilsagnet? (Sett kun ett kryss) 1 Ja 2 Nei, men kommer til å benytte det 3 Nei, og kommer ikke til å benytte det (Takk for dine svar, du trenger ikke svare på flere spørsmål!) 9 Vet ikke (Takk for dine svar, du trenger ikke svare på flere spørsmål!) 2. Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? (Sett kun ett kryss) 1 Gjennomført etter planen 2 Gjennomført, men i senere i forhold til den opprinnelige planen 3 Gjennomført, men i mindre omfang i forhold til den opprinnelige planen 4 Gjennomført, men senere og i mindre omfang i forhold til den opprinnelige planen 5 Prosjektet er ikke gjennomført Dersom avkryssing i alternativ 2, 3, 4 eller 5 gå til spm. 3 og dersom 1 gå til spm Hvis prosjektet ikke er gjennomført eller ikke er gjennomført i henhold til planen, hva er den viktigste årsaken til dette? (Sett kun ett kryss) 1 Redusert etterspørsel 2 Mistet nøkkelpersonell 3 Prosjektet ble dyrere enn planlagt 4 Prosjektet tok for mye tid 5 Manglende finansiering 6 Annet, spesifiser: 4. Er/ble prosjektet fullfinansiert i henhold til prosjektplanen? (Sett kun ett kryss) 1 Ja 2 Nei 9 Vet ikke 5. Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom IN ikke hadde gitt deg/bedriften dette tilbudet/støtten? (Sett kun ett kryss) 1. Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer; samme omfang og tidsskjema 2. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme omfang, men på et senere tidspunkt 3. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i et mer begrenset omfang, men med samme tidsskjema 4. Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i et mer begrenset omfang 5. Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjennomført 9. Vet ikke 6. Vurdert i dag, ville du/bedriften realisert prosjektet uten noen former for offentlig støtte? 1. Ja, etter planen 2. Ja, men i mindre omfang og eller senere tid 3. Nei 170

171 Vet ikke B. Prosjektets betydning for samarbeid, kompetanse og innovasjon 7. Har prosjektet ført til økt samarbeid med følgende virksomheter? (ett kryss pr. linje) Ja Nei Vet ikke 1. Universiteter og høyskoler? 2. Forskningsinstitutter? 3. Kunder? 4. Konkurrenter? 5. Leverandører? 6. Konsulenter? 7. Investorer/finansieringsmiljø? 8. Offentlige myndigheter utenom IN? 9. Bransjeorganisasjoner og lignende? 8. I hvilke grad har prosjektet ført til (ett kryss pr. linje) I svært liten grad I svært stor grad Økt kompetanse om produktutvikling 2. Økt kompetanse om prosessutvikling 3. Økt kompetanse om markedsutvikling 4. Økt kompetanse om strategi 5. Økt kompetanse om organisasjon og ledelse 6. Økt kompetanse om bruk av avansert teknologi 7. Økt kompetanse om opparbeiding av bedre nettverk 8. Økt kompetanse om internasjonalt samarbeid 9. Økt kompetanse om internasjonale markeder 10. Økt kompetanse om eksport Innovasjon Norges Etterundersøkelse

172 Vet ikke Vet ikke 9. Har prosjektet bidratt til (ett kryss pr. linje) Ingen bidrag Svært store bidrag Økt fokus på utvikling og innovasjon? 2. Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften? 3. Bedre utnyttelse av kunnskap? 4. Større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres? 5. Ansettelse av nye medarbeidere? 6. Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne? 7. Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid? 8. Utvikling av samarbeid/nettverk? 10. I hvilke grad har prosjektet ført til (ett kryss pr. linje) I svært I svært liten grad stor grad A. Utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til 10 B i denne tabellen 1. Forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper og kvaliteter? 2. Utvikling av et nytt produkt/vare? 3. Utvikling av en ny tjeneste? 4. Utvikling av ny produksjonsteknologi for salg? B. Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til 10 C i denne tabellen 5. Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (arbeidsmetoder)? 6. Utvikling av nye produksjonsprosesser? 7. Forbedre metoder for lagring, levering eller distribusjon av produkter/varer og tjenester? 8. Endre prosesser for å kunne møte nye krav fra offentlige myndigheter? 172

173 C. Markedsutvikling og/eller endret markedsføring? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til 10 D i denne tabellen 9. Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder? 10. Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper? 11. Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye geografiske markeder? 12. Lansering av produktet på en ny måte (f.eks. i ny design eller innpakning)? D.Organisasjonsutvikling? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til spørsmål Ny forretningspraksis for organisering av arbeid eller prosedyrer, kvalitetsstyring og opplæringssystemer? 14. Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger innen bedriften? 15. Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner til andre bedrifter eller offentlige institusjoner? 11. Hvis du har utviklet et ny(tt) (ett kryss per linje) A. Produkt/vare og/eller tjeneste, er dette B. Produksjonsteknologi/- metoder, er dette Helt ny(tt) finnes ikke fra før (1) Ny(tt) på det norske markedet men kjent på det utenlandske (2) Ny(tt) i Ny(tt) for bransjen men er kjent i andre bransjer (3) virksomheten men allerede kjent på markedet (4) Ikke utviklet slike omtalte (5) Vet ikke (99) 12. Hvis du har utviklet et ny(tt), hvordan har du/vil du beskytte de immaterielle verdiene? (flere kryss per linje mulig) A. Produkt/vare og/eller tjeneste B. Produksjonsteknologi/-metoder Søkt patent Registrert Registrert varemerke design Fortrolighetsavtaler Hemmeligholrett/copyrigh Opphavs- Annet Har ikke t beskytte Innovasjon Norges Etterundersøkelse

174 Vet ikke Vet ikke/ ikke relevant C. Prosjektets økonomiske resultater og effekter 13. I hvilken grad har prosjektet ført til følgende for virksomheten? (ett kryss pr. spørsmål) Ingen grad Svært stor grad A. Økt omsetning B. Økt eksport C. Bedret konkurranseevne D. Bedret lønnsomhet E. Bedret overlevelsesmulighet 14. Hva var virksomhetens omsetning i 2012? (i kroner) D. Andre resultater og effekter 15. I hvilken grad har prosjektet hatt effekt på sysselsettingsutviklingen? I svært liten grad I svært stor grad Vet ikke/ikke relevant (99) I hvilken grad har prosjektet bidratt til... (ett kryss pr. spørsmål) Svært liten grad Svært stor grad at du/din bedrift har blitt mer bevisst ditt/deres samfunnsansvar? 2. at du/din bedrift har fått økt miljøbevissthet? 17. Er prosjektets forventede effekter realisert? 1 Ja, effektene er i hovedsak realisert 2 Nei, forventer effektene først innen 2 år fra nå 3 Nei, forventer effektene først etter 2 år eller mer 4 Nei, forventer ikke vesentlige effekter 9 Vet ikke/ikke relevant 174

175 Vet ikke 18. I hvilken grad har du/bedrift i dag nytte av...? I svært I svært liten grad stor grad VI/IR 1. Kompetansen prosjektet bidro til å utvikle? 2. De nettverk som ble dannet gjennom prosjektet? 3. Sysselsettingsendringen som prosjektet medførte? 4. De økonomiske endringer prosjektet medførte? E. Om Innovasjon Norge 19. Har du/virksomheten fått støtte til dette prosjektet mer enn en gang fra Innovasjon Norge? 1 Nei 2 Ja, antall ganger totalt sett: 20. Har du/virksomheten fått rådgivning/veiledning/oppfølgning fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste? 1 Ja 2 Nei, det var ikke nødvendig/ønskelig 3 Nei, ønsket det, men fikk ikke 21. Dersom Ja på forrige spørsmål: Er du/virksomheten tilfreds med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging som du/dere fikk fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste? 1 Tilfreds 2 Ikke tilfreds Ikke sannsynlig Svært sannsynlig Er det sannsynlig at du/virksomheten med utgangspunkt i erfaringene med IN i dette prosjektet igjen vil søke IN om tjenester? Innovasjon Norges Etterundersøkelse

176 Vet ikke Vet ikke F. Bakgrunnsopplysninger 23. Hvor mange årsverk (ett årsverk tilsvarer ca timer) hadde du/virksomheten pr ? 1 Skriv ca. antall årsverk: Vet ikke 2 Antall årsverk utført av kvinner: Vet ikke 24. Hvor stor andel av de ansatte har en universitets- og høyskoleutdanning? Oppgi i prosent; skriv ca andel i prosent: Vet ikke 25. Hva er virksomhetens selskapsform i dag? 1 Enkeltpersonforetak (ENK) 6 Stiftelse 2 Selskap med delt ansvar (DA) 7 Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) 3 Ansvarlig selskap (ANS) 8 Har ikke stiftet selskap 4 Samvirkelag/andelslag (BA) 9 Annet (spesifiser): 5 Aksjeselskap (AS eller ASA) 26. Er virksomheten en del av et konsern? 1 Ja, morselskap 2 Ja, datterselskap 3 Nei 9 Vet ikke 27. Har virksomheten utenlandske eiere? 1 Ja, heleid av utenlandske eiere 3 Ja, en minoritet blant eierne er utenlandske 2 Ja, en majoritet blant eierne er utenlandske 4 Nei, selskapet er 100 prosent norsk eid 28. I hvilken grad vil du si at bedriften har særegen kompetanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje? Ingen grad Svært stor grad I hvilken grad vil du si at bedriften gjennomførte utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perioden ? Ingen grad Svært stor grad

177 30. Dersom vi har kontaktet deg ved hjelp av feil eller foreldet kontaktinformasjon, kan du oppdatere denne under Virksomhetens navn? Virksomhetens org.nr? Din e-post adresse? Din korrekte postadresse? Ditt korrekte tlf.nr:? Takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene! Innovasjon Norges Etterundersøkelse

178 Oxford Research AS, Østre Strandgate 1, 4610 Kristiansand, Norge, Tlf ,