Velberget gjennom finanskrisen

Transkript

1 Velberget gjennom finanskrisen Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon i Norge i 2008

2 Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Velberget gjennom finanskrisen Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon i Norge i 2008 Innovasjon Norge Prosjektperiode: Januar juni 2012 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: Tor Borgar Hansen Tor Borgar Hansen og Bjørn Brastad Ser en samlet på funnene fra etterundersøkelsene for og 2008-årgangene, er hovedbildet at det gjennomgående er relativt store endringer i resultatene sammenlignet med etterundersøkelsene for årgangene 2004 til Sammenligningen viser at prosjektenes bidrag til overlevelse, konkurranseevne, lønnsomhets- og sysselsettingsutvikling har økt sterkt, mens betydningen for kompetanseutvikling og innovasjon har gått ned. Bedriftene har i den siste perioden prioritert verdiskaping på relativt kort sikt, noe som har gått på bekostning av utvikling av nye produkter og prosesser samt kompetanse og samarbeidsrelasjoner. Sammenlignet med 2007-undersøkelsen, ser vi at prosjektenes bidrag til bedriftenes konkurranseevne, lønnsomhetsutvikling og overlevelse har økt ytterligere, men ikke så sterkt som fra til 2007-undersøkelsen. Prosjektene har i noe lavere grad bidratt til å skape nye arbeidsplasser, mens deres bidrag til å sikre arbeidsplasser har økt noe sammenlignet med 2007-undersøkelsen. For indikatorene knyttet til samarbeid, kompetanse, atferdsendring og innovasjon er resultatene tilnærmet lik de vi fant for 2007-årgangen. Dermed er den negative utviklingen for disse indikatorene stoppet. Det er grunn til å tro at forskjellene vi finner mellom og 2008-årgangene på den ene siden og årgangene 2004 til 2006 på den andre siden skyldes finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra høsten 2008 og fortsatte utover i Det store flertallet av prosjektene som ligger til grunn for årets etterundersøkelse ble gjennomført i nettopp denne perioden. Mange bedrifter hadde da utfordringer med både kapitaltilgangen og markedssituasjonen. Resultatene fra etterundersøkelsene i disse to periodene viser at verdiene for de økonomiske indikatorene har etablert seg på et nytt og rekordhøyt nivå, mens de mykere indikatorene er stabilisert på et relativt lavere nivå. Oxford Research AS 3

4 Forord Oxford Research har gjennomført denne etterundersøkelsen som en del av kundeeffektundersøkelsen (KEU) for På oppdrag fra Innovasjon Norge, er bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2008, intervjuet angående resultatene av det støttede prosjektet. Undersøkelsen er basert på svarene som bedriftene har oppgitt ca. 4 år etter mottatt støtte. De samme bedriftene ble intervjuet om deres forventning til prosjektet året etter de mottok støtten (Førundersøkelsen). Det store flertallet av prosjektene som ligger til grunn for årets etterundersøkelse ble gjennomført under finanskrisen i 2008 og Mange bedrifter hadde da utfordringer med både kapitaltilgangen og markedssituasjonen. Vi ser at prosjektenes bidrag til overlevelse, konkurranseevne, lønnsomhetsutvikling er høyere enn noensinne. Samtidig er fallet i bidragene til samarbeid, kompetanse og innovasjon som vi har sett de senere årene stanset opp. Arbeidet med undersøkelsen har vært utført av et team bestående av senioranalytiker Tor Borgar Hansen (prosjektleder) og senioranalytiker Bjørn Brastad. Kundeeffektundersøkelsen har en egen referansegruppe knyttet til deg. Den består av representanter for Innovasjon Norge og berørte departementer. Under utarbeidelsen av rapporten har det vært tett og god dialog med oppdragsgiver, primært representert ved Gry E. Monsen. Konklusjoner og vurderinger i rapporten står imidlertid for utredernes regning. Vi vil takke Innovasjon Norge for oppdraget og alle bedriftene som har bidratt med informasjon og data til undersøkelsen. Kristiansand, juni 2012 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Leserveiledning Denne rapporten inneholder store mengder informasjon. I sammendragskapittelet har vi forsøkt å lage en syntese av funnene i rapporten. Dessuten er det foretatt en vurdering av resultatene fra undersøkelsen sett i forhold til Innovasjon Norges hovedmål. Denne delen kan leses selvstendig. For lesere som vil gå mer detaljert inn i rapporten, anbefaler vi at innlednings- og metodekapittelet leses. Teksten knyttet til de ulike tabellene og figurene kommer gjennomgående før tabellene/figurene. Av den grunn kan det også forekomme at tekst og tilhørende tabell er på ulike sider. I noen tilfeller har vi valgt å presentere resultater i teksten uten at det presenteres en tabell eller figur. I hovedsak praktiseres dette i tilfeller hvor vi finner svært små forskjeller i resultatene ut fra bakgrunnsvariablene som er analysert. Skalaene i figurene er fremstilt slik de også er benyttet i spørreskjemaet. Høye tall betyr gjennomgående stor grad av enighet/oppnåelse/tilfredshet. Innledningsvis i hvert resultatkapittel i del 2 fremstilles resultatene for hvert spørsmål som frekvenser der andelen som svarer Vet ikke/ikke relevant er inkludert. Når resultatene brytes ned på de ulike bakgrunnsvariablene, er andelen Vet ikke/ikke relevant ekskludert fra analysene. I rapportens del 3 Enkelttjenester og programmer er resultatene fremstilt uten Vet ikke/ikke relevant -andeler. Variasjonen av tjenester og programmer som Innovasjon Norge forvalter og tilbyr, er stor. Fellesbetegnelsen som benyttes i denne rapporten er tjeneste og programmer. Betegnelsen «Programmer» benyttes per i dag ikke lenger av Innovasjon Norge. «Tjenester og programmer» vil imidlertid benyttes som i denne rapporten, da dette var betegnelser som ble benyttet for alle typer bidrag fra Innovasjon Norge, både finansielle og ikkefinansielle til bedriftene i Som hovedregel omtales støttemottakerne som bedrift/bedrifter. Dette kan selvsagt i mange tilfeller også være personer/etablererer. For enkelthets skyld benytter vi kun betegnelsen bedrift om støttemottakere i denne rapporten. Oxford Research AS 5

6 Innhold Kapittel 1. Sammendrag Hovedfunn Resultater Prosjekt Uendret addisjonalitetsnivå Samarbeid med like mange som før Samme kompetansebidrag Noe mer innovasjon Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge Delmål 1: Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet Delmål 2: Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet Delmål 3: Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt Delmål 4: Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger Delmål 5: Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver Kapittel 2. Innledning og bakgrunn Hensikten med undersøkelsen Innovasjon Norges formål Vår analysemodell Tjenester og programmer som omfattes av undersøkelsen Del 1: Metode Kapittel 3. Undersøkelsesdesign Populasjon Utvalg Datainnsamling Purrerutiner Svar og frafall Frafallsanalyse blant bedrifter som ikke har besvart undersøkelsen Vekting av utvalget Undersøkelsens styrker og svakheter Vurdering av datamaterialet og analyse Oxford Research AS

7 Del 2: Resultater...33 Kapittel 4. Om prosjektene Bruk av tilsagn og realisering av prosjekt Støtte flere ganger Rådgivning/veiledning og oppfølging Tilfredshet med rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen Addisjonalitet Addisjonalitet etter tjeneste og program Prosjektrealisering Prosjektrealisering etter tjeneste og program Søke igjen? Søke igjen etter tjeneste og program...49 Kapittel 5. Samarbeid og nettverk Varighet av nettverk Samarbeid etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Samlet bidrag til samarbeid Samlet samarbeidsbidrag etter program og tjeneste Samlet samarbeidsbidrag etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde...58 Kapittel 6. Bidrag til kompetanseutvikling Nytte av utviklet kompetanse Kompetanse etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Samlet bidrag til økt kompetanse Samlet kompetansebidrag etter tjeneste og program Samlet kompetansebidrag etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde...65 Kapittel 7. Innovasjonsatferd Atferdsendring etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Samlet bidrag til atferdsendring Samlet bidrag til atferdsendring etter tjeneste og program Samlet bidrag til atferdsendring etter addisjonalitet Samlet bidrag til atferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde...72 Oxford Research AS 7

8 Kapittel 8. Innovasjon Innovasjon på hovedområder Bidrag etter tjeneste og program Bidrag etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Bidrag til innovasjon på delområder Samlet bidrag til innovasjon Samlet innovasjonsbidrag etter tjeneste og program Samlet innovasjonsbidrag etter addisjonalitet Samlet innovasjonsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde Nyhetsverdi Nyhetsverdi etter tjeneste og program Nyhetsverdi etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Beskyttelse av immaterielle rettigheter Bidrag til beskyttelse av immaterielle rettigheter for produkt-/vare- og tjenesteinnovasjoner Bidrag til beskyttelse av immaterielle rettigheter for prosess- og metodeinnovasjoner Kapittel 9. Andel utviklingsorienterte bedrifter og kjennetegn ved dem Andelen utviklingsorienterte bedrifter Resultater av analysen Kjennetegn ved bedriftene i de tre gruppene Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene Størrelsesfordeling i de tre gruppene Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene Fordeling ut fra andre kjennetegn i de tre gruppene Innvilget beløp i de tre gruppene Addisjonalitet i de tre gruppene Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene Hva kjennetegner Superinnovatørene? Kapittel 10. Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft Samfunns- og miljømessig bærekraft Samfunns- og miljømessig bærekraft etter tjeneste og program Samfunns- og miljømessig bærekraft etter addisjonalitet Samfunns- og miljømessig bærekraft etter distriktspolitisk virkeområde Økonomisk bærekraft Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetningsutvikling Eksport Oxford Research AS

9 Kapittel 11. Sysselsettingseffekter og effektrealisering Sysselsettingseffekter av prosjektene Sysselsettingseffekter for bedrifter som er med i etterundersøkelsen Estimering av sysselsettingseffekter for hele populasjonen Innovasjon Norges kostnader per arbeidsplass Effektrealisering Effektrealisering etter tjeneste- og program Effektrealisering etter utviklingsorientering Kapittel 12. Kort om hver enkelt tjeneste og program Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (BU-midlene) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (BU-midlene- tillegg) Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansiering - flåte Innovasjonslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån IFU/OFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend Kommunal og regionaldepartementet Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Oppfinnerstipend Kapittel 13. Spørreskjema Oxford Research AS 9

10 Tabelliste Tabell 1: Tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen Tabell 2: Tjenester og programmer som er med i 2008-undersøkelsen Tabell 3: Kategorisering av tjenestene og programmene i type Tabell 4: Tildelinger, bedrifter og trekkposisjoner i Tabell 5: Utvalg og svar i førundersøkelsen Tabell 6: Svar og frafall totalt i etterundersøkelsen Tabell 7: Svar og frafall i etterundersøkelsen 2008 etter tjeneste og program Tabell 8: Status for selskaper som ikke har besvart etterundersøkelsen 2008 per mai Tabell 9: Status og selskapsform for ikke aktive bedrifter i etterundersøkelsen 2008 per mai Tabell 10: Status etter distriktspolitisk virkeområde for selskaper som ikke har besvart etterundersøkelsen 2008 per mai Tabell 11: Fordeling av bedrifter som ikke har besvart etterundersøkelsen 2008 per mai 2012, etter tjeneste og program Tabell 12: Vekting etter tjeneste og program Tabell 13: Addisjonalitet Tabell 14: Andel som samarbeider med ulike aktører etter tjeneste/program Tabell 15: Andel som samarbeider med ulike aktører etter addisjonalitet Tabell 16: Andel som samarbeider med ulike aktører etter distriktspolitisk virkeområde Tabell 17: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter tjeneste og program Tabell 18: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter addisjonalitet Tabell 19: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde Tabell 20: Andel store bidrag til atferdsendringer etter tjeneste og program Tabell 21: Andel store bidrag til atferdsendringer etter addisjonalitet Tabell 22: Andel store bidrag til atferdsendringer etter distriktspolitisk virkeområde Tabell 23: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter tjeneste og program Tabell 24: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter addisjonalitet Tabell 25: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde Tabell 26: Inndeling av bedriftene i grupper basert på klyngeanalyse. Gjennomsnitt og prosent Tabell 27: Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene Tabell 28: Utviklingsorientering i de tre gruppene etter type tjeneste og program Tabell 29: Størrelsesfordeling i de tre gruppene Tabell 30: Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene Tabell 31: Andelen prosjekter med ulike prosjektkjennetegn i de tre gruppene Tabell 32: Innvilget beløp fra Innovasjon Norge i de tre gruppene Tabell 33: Addisjonalitet i de tre gruppene Tabell 34: Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene Tabell 35: Status per mai 2012 og stiftelsesperiode for selskaper som besvarte førundersøkelsen Tabell 36: Status per mai 2012 og stiftelsesår for selskaper som besvarte førundersøkelsen 2008 etter tjeneste og program Tabell 37: Nyetablerte foretak, etter etableringsår og overlevelsesår. Sammenligning av overlevelsesrater (i prosent) mellom den generelle foretakspopulasjonen og bedrifter som inngår i etterundersøkelsen Tabell 38: Status per mai 2011 og stiftelsesår for selskaper som besvarte førundersøkelsen 2008, aksjeselskaper sammenlignet med enkeltpersonforetak Tabell 39: Netto sysselsettingsøkning, -08 og -07 fordelt etter tjeneste og program Tabell 40: Beregning av skapte arbeidsplasser. Høyt og lavt anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program Tabell 41: Beregning av sikrede arbeidsplasser. Høyt og lavt anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program Tabell 42: Beregning av skapte og sikrede arbeidsplasser. Høyt og lavt anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program Tabell 43: Innovasjon Norges kostnader per skapte og sikrede arbeidsplass Oxford Research AS

11 Figurliste Figur 1: Undersøkelsens analysemodell Figur 2: Analysemodell for kundeeffektundersøkelsene Figur 3: Innholdet i Del 2: Resultater Figur 4: Om prosjektene Figur 5: Har du/dere benyttet dere av tilsagnet? Antall Figur 6: Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? Prosent Figur 7: Årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Prosent Figur 8: Støtte flere ganger, etter tjeneste- og programtype Figur 9: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, etter tjeneste- og programtype Figur 10: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, per tjeneste og program Figur 11: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, etterundersøkelsene Andel Figur 12: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, fordelt på tjeneste- og programtype. Andel Figur 13: Addisjonalitet over tid. Prosent Figur 14: Høy addisjonalitet fordelt på tjeneste og program. Prosent Figur 15: Vurdert nå i dag, ville du/bedriften realisert prosjektet uten offentlig støtte? Prosent Figur 16: Vurdert nå i dag, ville du/bedriften realisert prosjektet uten offentlig støtte? Fordelt på tjeneste og program Prosent Figur 17: Sannsynlighet for å søke igjen. Prosent Figur 18: Sannsynlighet for å søke igjen, fordelt på tjeneste og program. Prosent Figur 19: Samarbeid og verdiskaping Figur 20: Andel prosjekter som har ført til økt samarbeid med ulike aktører over tid. Andel Figur 21: Andel bedrifter som i dag har nytte av nettverkene Figur 22: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter tjeneste/program Figur 23: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter addisjonalitet Figur 24: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter distriktspolitisk virkeområde Figur 25: Kompetanse og verdiskaping Figur 26: Prosjekter som har ført til økt kompetanse på ulike områder. Prosent Figur 27: Andel prosjekter som i dag har nytte av den kompetansen prosjektet bidro til å utvikle Figur 28: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor Figur 29: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor Figur 30: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor Figur 31: Innovasjonsatferd og verdiskaping Figur 32: Andel store bidrag fra prosjektet til innovasjonsatferd. Prosent Figur 33: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program Figur 34: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter addisjonalitet Figur 35: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter distriktspolitisk virkeområde Figur 36: Innovasjon og verdiskaping Figur 37: Bidrag til innovasjon på hovedområdene. Andel Figur 38: Andel prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har bidratt til innovasjon Figur 39: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter tjeneste og program Figur 40: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter addisjonalitet Figur 41: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeområde Figur 42: Nyhetsverdi. Prosent Figur 43: Nyhetsverdi, etter tjeneste og program. Prosent Figur 44: Nyhetsverdi, etter addisjonalitet. Prosent Figur 45: Nyhetsverdi, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent Figur 46: IPR produkt-/vare-/tjenesteutvikling Figur 47: IPR produksjonsteknologi/-metode Figur 48: Prosjektenes økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige bærekraft Figur 49: Prosjektenes/aktivitetenes bærekraft, Andel Figur 50: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar, etterundersøkelsene Andel viktig (skår 4-5). Prosent. 95 Figur 51: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 52: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 53: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Figur 54: Prosjektets viktighet for økonomisk bærekraft, etterundersøkelsene Figur 55: Prosjektets viktighet for bedriftens konkurranseevne Figur 56: Prosjektets viktighet for bedriftens konkurranseevne etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 5-7). Prosent Figur 57: Prosjektets viktighet for bedriftens konkurranseevne etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 5-7). Prosent Figur 58: Prosjektets viktighet for bedriftens konkurranseevne etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 5-7). Prosent Figur 59: Prosjektets viktighet for bedriftens lønnsomhetsutvikling. Prosent Oxford Research AS 11

12 Figur 60: Prosjektets viktighet for bedriftens lønnsomhetsutvikling etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 5-7) Figur 61: Prosjektets viktighet for bedriftens lønnsomhetsutvikling etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 5-7) Figur 62: Prosjektets viktighet for bedriftens lønnsomhetsutvikling etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 5-7). Prosent Figur 63: Prosjektets viktighet for bedriftens overlevelse. Prosent Figur 64: Prosjektets viktighet for bedriftens overlevelse etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 5-7). Prosent Figur 65: Prosjektets viktighet for bedriftens overlevelse etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 5-7). Prosent Figur 66: Prosjektets viktighet for bedriftens overlevelse etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 5-7). Prosent Figur 67: Prosjektets betydning for omsetningen. Prosent Figur 68: Prosjektets betydning for økt omsetning etter tjeneste og program. Prosent Figur 69: Prosjektets betydning for økt omsetning etter addisjonalitet. Prosent Figur 70: Prosjektets betydning for økt omsetning etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent Figur 71: Prosjektets betydning for eksport, etterundersøkelsen Prosent Figur 72: Prosjektets betydning for eksport, etterundersøkelsene Figur 73: Prosjektets betydning for økt eksport etter tjeneste og program. Prosent Figur 74: Prosjektets betydning for økt eksport etter addisjonalitet. Prosent Figur 75: Prosjektets betydning for økt eksport etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent Figur 76: Teoretisk tilnærming til effektmåling Figur 77: Sammenhengen mellom prosjektets betydning for sysselsettingsutviklingen og skapte arbeidsplasser. Prosjekter med middels og høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall Figur 78: Sammenhengen mellom prosjektenes betydning for overlevelse (skår 6-7 eller 7) og sikrede arbeidsplasser. Prosjekter med høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall Figur 79: Er de forventede prosjekteffektene realisert? Fordeling etter tjeneste og program. Prosent Figur 80: Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter tjeneste- og programtype. Prosent Figur 81: Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter utviklingsorientering. Prosent Oxford Research AS

13 Kapittel 1. Sammendrag 1.1 Hovedfunn Ser en samlet på funnene fra etterundersøkelsene for og 2008-årgangene, er hovedbildet at det gjennomgående er relativt store endringer i resultatene sammenlignet med etterundersøkelsene for årgangene 2004 til Sammenligningen viser at prosjektenes bidrag til overlevelse, konkurranseevne, lønnsomhets- og sysselsettingsutvikling har økt sterkt, mens betydningen for kompetanseutvikling og innovasjon har gått ned. Bedriftene har i den siste perioden prioritert verdiskaping på relativt kort sikt, noe som har gått på bekostning av utvikling av nye produkter og prosesser samt kompetanse og samarbeidsrelasjoner. Sammenlignet med 2007-undersøkelsen, ser vi at prosjektenes bidrag til bedriftenes konkurranseevne, lønnsomhetsutvikling og overlevelse har økt ytterligere, men ikke så sterkt som fra til undersøkelsen. Prosjektene har i noe lavere grad bidratt til å skape nye arbeidsplasser, mens deres bidrag til å sikre arbeidsplasser har økt noe sammenlignet med 2007-undersøkelsen. For indikatorene knyttet til samarbeid, kompetanse, atferdsendring og innovasjon er resultatene tilnærmet lik de vi fant for 2007-årgangen. Dermed er den negative utviklingen for disse indikatorene stoppet. Det er grunn til å tro at forskjellene vi finner mellom og 2008-årgangene på den ene siden og årgangene 2004 til 2006 på den andre siden skyldes finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra høsten 2008 og fortsatte utover i Det store flertallet av prosjektene som ligger til grunn for årets etterundersøkelse ble gjennomført i nettopp denne perioden. Mange bedrifter hadde da utfordringer med både kapitaltilgangen og markedssituasjonen. Resultatene fra etterundersøkelsene i disse to periodene viser at verdiene for de økonomiske indikatorene har etablert seg på et nytt og rekordhøyt nivå, mens de mykere indikatorene er stabilisert på et relativt lavere nivå. Dersom vår antagelse om at dette kan tilskrives finanskrisen er korrekt, er det å forvente at verdiene for de økonomiske indikatorene vil falle, mens vi kan forvente en økning i de myke indikatorene for samarbeid, kompetanse og innovasjon i kommende etterundersøkelser. Selv om følgene av finanskrisen i stor grad var ridd av i Norge i 2010, er det ikke sikkert at disse endringene vil bli synlige allerede i etterundersøkelsen for 2009-kullet. I 2009 hadde Innovasjon Norge en betydelig høyere finansieringsramme enn i 2008, og dette vil kunne påvirke resultatene i etterundersøkelsen for 2009-årgangen. Resultatene fra førundersøkelsen for denne årgangen tyder på dette. 1.2 Resultater I det følgende oppsummerer vi kort hovedresultatene fra etterundersøkelsen 2008 i forhold til de ulike hoveddimensjonene i undersøkelsens analysemodell 1 (se figur 1). Egenskaper og kjennetegn ved prosjektene og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente. Både samarbeid, kompetanse og innovasjon er faktorer som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter. Disse forholdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt Prosjekt Andelen bedrifter som har benyttet seg av tilsagnet fra Innovasjon Norge i 2008 er 94 prosent, det tilsvarende som i prosent av bedriftene har realisert prosjektet mer eller mindre i tråd med planen. Også denne andelen har vært konstant over tid. Rådgivning og veiledning er en viktig oppgave for Innovasjon Norge. I alt har 35 prosent av bedriftene mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet (37 prosent i 2005 og 38 prosent i 2006), og de aller fleste bedriftene som har ønsket rådgivning/veiledning/oppfølging har fått dette. Av de som ikke har fått rådgivning er det kun 10 prosent som har ønsket det, men ikke fått (14 prosent i 2007). Andelen som ikke er tilfreds med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen de har fått har sunket gradvis fra 2004 til 2008 (fra 19 prosent til kun 6 prosent). 1 For utfyllende beskrivelse av vår analysemodell, se kapittel 2.3. Oxford Research AS 13

14 Figur 1: Undersøkelsens analysemodell Uendret addisjonalitetsnivå Kundeeffektundersøkelsen dokumenterer at den økonomiske støtten fra Innovasjon Norge bidrar til at det igangsettes en rekke utviklingsaktiviteter og prosjekter. Spørsmålet er om disse ville vært gjennomført uansett. Dette vil i så tilfelle bety at den ekstra tilførte verdien av Innovasjon Norges bidrag er betydelig mindre. Dette fører til at man nødvendigvis må reise spørsmålet Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom Innovasjon Norge ikke hadde gitt støtte? Dersom bedriften under alle omstendigheter ville ha gjennomført prosjektet eller aktiviteten, er det jo ingen grunn til at det offentlige skal gi støtte? I hvilken grad prosjektet har en utløsende effekt måles i denne undersøkelsen ved å se på prosjektets addisjonalitet. Resultatene viser at andelen høy addisjonalitet har gått noe opp fra før- til etterundersøkelsen (fra 61 til 63 prosent), og at andelen lav og middels addisjonalitet har gått tilsvarende ned. Fra 2007-årgangen til inneværende årgang har summen av middels og høy addisjonalitet holdt seg stabil (begge 86 prosent) Samarbeid med like mange som før En viktig faktor for å skape innovasjon i bedrifter, er samarbeid med andre. I gjennomsnitt har prosjektene ført til økt samarbeid med 3,2 aktører (3,2 i 2007 og 3,1 i 2006). Nivået er altså mer eller mindre konstant fra 2006 til At flere samarbeider med mange aktører, innebærer ut fra en teoretisk betraktning at virksomhetene vil ha større muligheter for å oppnå konkurransefortrinn over tid gjennom samarbeid. Samarbeidsrelasjoner bidrar over tid til å danne nettverk. Dette er en effekt som virksomhetene også kan ha nytte av utover prosjektperioden. 42 prosent har den dag i dag stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2007 svarte 38 prosent det samme. Vi har altså en svak positiv utvikling Samme kompetansebidrag I gjennomsnitt bidrar Innovasjon Norges tjenester og programmer til kompetanseøkning på 2,7 av 10 mulige områder. Antall områder med økt kompetanse var 2,8 for 2004-årgangen, 2,7 for 2005-årgangen, 3,0 for 2006-årgangen og 2,6 for 2007-årgangen. Det innebærer at kompetansebidraget ligger på det nivået som vi har sett i de aller fleste årene. Overordnet svarer 68 prosent at de har fått økt kompetanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5). Dette er om lag som for kullet (66 prosent). Det er størst andel som i stor grad (skår 4 og 5) mener at prosjektet har ført til økt kompetanse om produktutvikling (46 prosent). Dette er samme bildet som i de tre foregående årene. 14 Oxford Research AS

15 1.2.5 Noe mer innovasjon I forhold til innovasjon har flest prosjekter ført til produkt- og tjenesteutvikling (75 prosent), mens færrest prosjekter har bidratt til organisasjonsutvikling (33 prosent). Dette er tilnærmet samme resultater som for 2007-kullet. I snitt bidrar prosjektene/aktivitetene til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) innen 2,4 av 15 områder. Dette er en svak oppgang fra 2007 (2,3 områder), men vesentlig lavere enn for 2006 (3,1 områder) Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft Gjennom de prosjektene som får støtte, skal Innovasjon Norge bidra til både økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft. Økonomisk bærekraft nytt rekordhøyt nivå Innovasjon Norges bidrag til bedriftenes økonomiske bærekraft måles gjennom prosjektenes bidrag til bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhetsutvikling og overlevelse. Sammenlignet med årgangen, som også viste rekordhøye verdier, har prosjektenes bidrag fortsatt å øke sterkt her. Hele 74 prosent av prosjektene har vært viktige (skår 5-7) for konkurranseevne (69 prosent i 2007, 51 prosent i 2006), 73 prosent for lønnsomhetsutviklingen (70 prosent i 2007, 51 prosent i 2006) og 68 prosent for overlevelse (64 prosent i 2007, 50 prosent i 2006). Mye tyder på at denne fortsatte økningen skyldes den finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra høsten 2008 og strakte seg utover i 2009, altså i den perioden som prosjektene som er gjenstand for denne undersøkelsen ble gjennomført. Som i etterundersøkelsen for 2007-kullet, ble det også i årets undersøkelse gjennomført en analyse av overlevelsesraten blant alle bedriftene i utvalget. Den svært høye overlevelsesraten fra i fjor bekreftes (95 prosent). Også for 2008-årgangen ligger overlevelsesraten på 95 prosent. Det er grunn til å tro at disse høye tallene skyldes at Innovasjon Norge er gode til å velge ut levedyktige bedrifter når det skal gis støtte, at Innovasjon Norge tiltrekker seg personer med gode forretningsideer og at støtten i seg selv bidrar til økt overlevelse samt mulige kombinasjoner av disse faktorene. Omsetning og eksport Prosjektene har ført til økt omsetning i 79 prosent av bedriftene (77 prosent i 2007, 72 prosent i 2006). Prosjektene har ført til økt eksport i 43 prosent av bedriftene (42 prosent i 2007). For disse indikatorene finner vi med andre ord tilnærmet samme resultater som i 2007-undersøkelsen. Sikret flere arbeidsplasser Det er skapt og sikret fra 7340 til 9600 arbeidsplasser blant alle de bedriftene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Dette innebærer at det er skapt og sikret mellom 1,3 til 1,7 arbeidsplasser per prosjekt. Dette er svært likt estimatet for årgangen på 1,3 til 1,8 arbeidsplasser per prosjekt. Anslaget er imidlertid høyere enn 2006-årgangen (1,0 til 1,4 arbeidsplasser per prosjekt), men rimelig i tråd med det høye anslaget for 2005-kullet (1,6 arbeidsplasser per prosjekt). De variasjonene som gjør seg gjeldene er imidlertid ikke svært store, og ligger god innenfor det som må betraktes som estimeringsmetodens usikkerhet. For hele populasjonen fra 2008 er det sikret fra 4260 til 5690 arbeidsplasser. Det tilsvarer 0,7 til 1,0 arbeidsplasser per prosjekt. Dette er rimelig likt estimatet for 2007-kullet på 0,6 til 0,9 arbeidsplasser per prosjekt, men det er mye høyere enn for årgangen (0,4 til 0,6 arbeidsplasser per prosjekt). Det er nærliggende å tro at en medvirkende årsak til det sterke bidraget til sikring av arbeidsplasser fra kullet er den finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra høsten Noe mer vekt på miljømessig bærekraft og samfunnsansvar Vi har analysert prosjektenes bidrag til samfunnsmessig og miljømessig bærekraft. Sammenlignet med etterundersøkelsen for 2007-kullet, måles disse dimensjonene nå kun med ett spørsmål knyttet til hver, mot tre i foregående undersøkelser. Vi ser nå en svak økning i disse dimensjonenes viktighet for bedriftene. Likevel er det tydelig at prosjektene har langt større betydning for bedriftenes økonomiske bærekraft enn for deres miljø- og samfunnsmessige bærekraft. Oxford Research AS 15

16 1.3 Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge Hovedmålet og delmålene for Innovasjon Norge ble fastsatt høsten Innovasjon Norges hovedmål og delmål er formulert slik: Hovedmål og delmål for Innovasjon Norge Hovedmål: Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Delmål 1. Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet 2. Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet 3. Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt 4. Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 5. Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver. I det videre benyttes noen av resultatene fra etterundersøkelsen for å indikere Innovasjon Norges måloppnåelse knyttet til de ulike delmålene Delmål 1: Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet 68 prosent mener at prosjektet i stor grad har ført til økt kompetanse på ett eller flere områder (66 prosent i 2007), mens det tilsvarende tallet for innovasjon ligger på 63 prosent (62 prosent i 2007). Prosjektene har bidratt til økt omsetning i 79 prosent av tilfellene (72 prosent i 2007). Prosjektene har bidratt til økt eksport i 43 prosent av tilfellene som finner dette relevant Anslaget over skapte og sikrede arbeidsplasser i 2008-årgangen ligger på mellom 7340 til 9600 (7554 og i 2007). Dette betyr at det er skapt og sikret 1,3 til 1,7 arbeidsplasser per prosjekt (1,3 til 1,8 i 2007). 74 prosent av bedriftene sier at prosjektet/aktiviteten har vært viktig for fremtidig konkurranseevne. (69 prosent i 2007, 51 prosent i 2006). 73 prosent av bedriftene sier at prosjektet/aktiviteten har vært viktig for bedriftens lønnsomhetsutvikling. (70 prosent i 2007, 51 prosent i 2006). 68 prosent av bedriftene sier at prosjektet/aktiviteten har vært viktig for bedriftens overlevelse. (64 prosent i 2007, 50 prosent i 2006) Delmål 2: Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet Resultatene knyttet til dette delmålet er om lag som for 2006-årgangen: Prosjektene har bidratt til økt eksport i 43 prosent av tilfellene som finner dette relevant (44 prosent i 2007). 15 prosent har økt kompetansen i stor grad om eksport (15 prosent i 2007). 20 prosent har økt kompetansen i stor grad om internasjonale markeder (22 prosent i 2007). 22 prosent har økt kompetansen i stor grad om internasjonalt samarbeid (21 prosent i 2007). I 26 prosent av bedriftene har prosjektet i stor grad ført til at man ser muligheter i internasjonalt samarbeid (24 prosent i 2007). 2 Innovasjon Norge fikk ny målstrukturf.o.m Meld. St. 22 ( ). Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og SIVA SF. 16 Oxford Research AS

17 1.3.3 Delmål 3: Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt Kundeeffektundersøkelsen omfatter ikke tjenester og programmer knyttet til profilering av norsk næringsliv. Andre kilder er utgangspunkt for vurdering av dette delmålet Delmål 4: Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger Støtten fra Innovasjon Norge er avgjørende både i sentrale deler av Norge og i distriktene. Prosjektene har gitt vesentlige sysselsettingsbidrag og i tillegg bidrar de til økt fokus på innovasjon og utvikling prosent av de skapte og sikrede arbeidsplassene har kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, noe som tilsvarer andelen tilsagn (61 prosent i 2007). Om lag 82 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til utvikling og forbedring av produkter og tjenester. (81 prosent i 2007). Andelen utenfor er på 83 prosent (84 prosent i 2007). Om lag 63 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til utvikling og forbedring av produksjonsprosesser (60 prosent i 2007). Andelen utenfor er på 54 prosent (54 prosent i 2007). Om lag 49 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til markedsutvikling/endret markedsføring (50 prosent i 2007). Andelen utenfor er på 53 prosent (64 prosent i 2007). Om lag 38 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til organisasjonsutvikling (34 prosent i 2007). Andelen utenfor er på 37 prosent (39 prosent i 2007) Delmål 5: Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver Det er få indikatorer i etterundersøkelsen som benyttes til å indikere måloppnåelsen her, men spørsmålet om gjenbruk er en indikasjon på kost/nytte knyttet til prosjektet og Innovasjon Norges deltagelse. I tillegg gir fullfinansieringsgrad og addisjonalitet indikasjoner. De to sistnevnte indikatorene er analysert for bedrifter som svarte på etterundersøkelsen for 2008-årgangen. 78 prosent oppgir at det er svært sannsynlig at de/virksomheten med utgangspunkt i erfaringene med IN i dette prosjektet igjen vil søke IN om støtte (skår 4 og 5 på en skala fra 1-5), som er omtrent det samme som for 2007-årgangen (79 prosent). Addisjonaliteten er høy i 63 prosent av tilfellene (64 prosent i 2007). Andelen er høyest i sone 4 (69 prosent) og lavest utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (59 prosent). 89 prosent av prosjektene er/ble fullfinansiert i henhold til planen (82 prosent i 2007). Oxford Research AS 17

18 18 Oxford Research AS

19 Kapittel 2. Innledning og bakgrunn Oxford Research har gjennomført denne Kundeeffektundersøkelsen blant bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Kundeeffektundersøkelsene består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at tilsagnet fra Innovasjon Norge er gitt, mens etterundersøkelsen gjennomføres 4 år etter. Den foreliggende undersøkelsen er dermed en etterundersøkelse av de virksomhetene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Den foreliggende etterundersøkelsen bygger på data fra 1583 bedrifter. Disse er intervjuet ved hjelp av enten et web-basert spørreskjema, et papirskjema eller per telefon i perioden mars og april Denne etterundersøkelsen følger opp førundersøkelsen av alle bedrifter som i 2008 mottok støtte fra Innovasjon Norge. Gjennom førundersøkelsen kan en si noe om de kortsiktige effektene av Innovasjon Norges innsats og bedriftenes forventning til effekter, mens en gjennom etterundersøkelsen vil være i stand til å si noe mer om de effekter som har blitt realisert i løpet av den 4-årsperioden som er gått fra tilsagnet ble gitt. Det er de bedriftene som svarte på førundersøkelsen (eksklusive de som oppga at de ikke hadde benyttet seg av Innovasjon Norges tilbud om støtte) som også er intervjuet i etterundersøkelsen. Det bør nevnes at det i forbindelse med førundersøkelsen for 2008-kullet ble gjennomført en populasjonsundersøkelse for de tre tjenestene Distriktsutviklingstilskudd, Distriktsrettede risikolån og Etablererstipend (KRD). Dette ble gjort for å gjøre det innsamlede datamaterialet best mulig egnet til bruk i KRDs effektindikatorsystem for de midlene som brukes til regional utvikling (post ). Dette innebærer at det ligger langt flere besvarelser til grunn for årets etterundersøkelse enn tilfellet har vært for tidligere års etterundersøkelser. 2.1 Hensikten med undersøkelsen Dette er den fjerde etterundersøkelsen som gjennomføres av Oxford Research for Innovasjon Norge Det er imidlertid gjennomført kundeeffektundersøkelser siden 1994, i starten i regi av SND. Undersøkelsen bygger på det samme metodiske grunnlaget som tidligere etterundersøkelser. Denne etterundersøkelsen omfatter store deler av Innovasjon Norges aktivitet, inkludert en rekke av programsatsingene. Kundeeffektundersøkelsen av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål: Et internt som gjelder forbedring og videreutvikling av Innovasjon Norges virksomhet overfor kundene. Et eksternt som dreier seg om å dokumentere overfor omverdenen at man har fått noe igjen for de pengene som er investert i Innovasjon Norges aktiviteter. Innovasjon Norge har et mål- og resultatsystem som består både av et omfattende opplegg for rapportering av aktiviteter (ved bruk av aktivitetsindikatorer ved registrering av saker når de kommer inn) og et opplegg for måling av effekter, herunder evalueringer generelt og kundeeffektundersøkelser mer spesielt. Kundeeffektundersøkelsen vil i forhold til evaluering av Innovasjon Norges resultater dels representere en analyse som står på egne ben, samtidig vil denne undersøkelsen inngå som en av flere dokumentasjonsformer i mer omfattende evalueringer. 2.2 Innovasjon Norges formål Innovasjon Norges hovedmål og formål var, når tilsagnene ble gitt i 2008 formulert slik: Oxford Research AS 19

20 Hovedmålet for Innovasjon Norge er: «Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.» Hovedmålet er overordnet andre styringssignaler. I arbeidet med å oppnå hovedmålet skal Innovasjon Norge rette innsatsen mot fokusområder og målgrupper der offentlig innsats kan utløse økt verdiskaping. Disse er internasjonalisering og prosjekter i ide-, utviklings- og kommersialiseringsfasen, samt entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. I tillegg er kvinner en prioritert målgruppe. Delmålene for Innovasjon Norge er: 1. Økt innovasjon i næringslivet i hele landet Innovasjon Norge skal bidra til økt omfang av lønnsomme etableringer økt innovasjonsevne og takt utvikling av lokale, regionale og nasjonale næringsmiljø og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping 2. Økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet Innovasjon Norge skal bidra til: økte kunnskaper i næringslivet om internasjonale markeder og muligheter økt internasjonal aktivitet i næringslivet at norske bedrifter utnytter teknologi og kunnskaper utviklet i utlandet og til eksport av norsk teknologi 3. Styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt Innovasjon Norge skal bidra til: å gjøre norsk næringsliv og teknologi kjent i utlandet økt lønnsomhet i reiselivsnæringen og økte markedsandeler i utlandet økt kjennskap, kunnskap og preferanse til Norge i utvalgte land og målgrupper at utenlandsk næringsliv etablerer ny virksomhet eller investerer i Norge 4. Næringsutvikling basert på regionale forutsetninger Innovasjon Norge skal bidra til: lokal og regional bedrifts- og næringsutvikling å styrke samhandlingen mellom aktørene i de regionale partnerskap at arbeidet i omstillingsområdene drives profesjonelt og målrettet 5. Generelle gjennomgående hensyn og føringer knyttet til hovedmålet Innovasjon Norge skal: være en kunde- og markedsorientert organisasjon korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng Stortinget har siden vedtatt nye mål for Innovasjon Norge i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 22 ( ). I denne rapporten er imidlertid de gamle målene lagt til grunn. Ovennevnte hovedmål er fastsatt av Nærings- og Handelsdepartementet. 3 I rapporten omkring ho- vedmål og delmål, ble også følgende føringer gitt for Innovasjon Norge sin virksomhet: Innovasjon Norge skal ha et klart kundefokus som innebærer at næringslivet er tilfreds med organisasjonens tjenester og programmer. 3 Mål og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nærings- og handelsdepartementet. Avgitt 24. juni Se også Operasjonalisering av MRS-systemet for Innovasjon Norge. Rapport fra prosjektgruppe i IN, 10. desember Oxford Research AS

21 Innovasjon Norge skal bidra til økt lønnsomhet hos kundene. Tre bedriftsmålgrupper skal prioriteres: entreprenører, unge bedrifter og SMB med vekstambisjoner og -potensial. Kvinner er en prioritert målgruppe. Innovasjon Norge skal arbeide med og prioritere verdikjeder, bransjer og næringer med særskilte utfordringer og/eller verdiskapingsmuligheter hvor landbrukstilknyttet virksomhet og marin sektor er nevnt spesielt. Innovasjon Norges tjenester og programmer skal korrigere for markeds- og systemsvikt og være rettet mot dynamikken i næringslivet uten å virke unødig konkurransevridende. Innen rammen av hovedmålet skal Innovasjon Norge være en regional og nasjonal kunnskapsbygger og bidra til regional tilpasning av nasjonale, innovasjonspolitiske strategier. Innovasjon Norge skal bidra til å fremme miljøvennlige og bærekraftige løsninger. Vektingen av disse målsettingene vil i betydelig grad være påvirket av finansieringsprofilen i bevilgningene. 2.3 Vår analysemodell Førundersøkelsene har tidligere vist at egenskaper og kjennetegn ved prosjektene (finansiell støtte, veiledning og annen tilrettelegging) og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente. Både samarbeid, kompetanse, innovasjonsadferd og innovasjon er effekter som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter. Disse forholdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt. Når det gjelder verdiskaping, bidrar Innovasjon Norge indirekte til dette gjennom å legge til rette for samarbeid og kompetanseutvikling. Økt samarbeid og kompetanse bidrar primært til verdiskaping gjennom ulike innovasjoner. Dette fører til at det vil ta lengre tid å oppnå økt verdiskaping gjennom denne type tiltak. Tiltakene kan imidlertid ha stor betydning for verdiskapingen på sikt. For Innovasjon Norges del blir det dermed om å gjøre å finne en fornuftig avveining mellom hva som gir langsiktige bidrag og hva som bidrar på kort sikt. 4 Figur 2: Analysemodell for kundeeffektundersøkelsene På tross av en relativt enkel modell kan det ofte være vanskelig å påvise disse sammenhengene i og med at det er svært mange forhold som har betydning for prosjektenes resultater og bedriftenes utvikling. Tankegangen er imidlertid at økt fokus på kompetanse og samarbeid gjør bedriftene bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og bli i stand til videreutvikling. I det videre vil Oxford Research benytte den skisserte modellen for å strukturere analysen av resultatene. Modellen vil også bli benyttet for å illustrere overganger til nye områder i undersøkelsen. 2.4 Tjenester og programmer som omfattes av undersøkelsen Innovasjon Norge forvalter og tilbyr en rekke ulike former for bidrag til bedrifter og entreprenører. Disse struktureres i forhold til begrepene satsinger, programmer og tjenester. Satsingene er strategiske fokusområder som ofte bygges opp av ulike tjenester og programmer. I denne undersøkelsen benyttes ikke satsingene som en bakgrunnsvariabel, i motsetning til Tjenester og Programmer. Tjenester er som oftest tilbud knyttet til enten finansiering, kompetanse, rådgivning, nettverk, eksponering eller kurs. Programmer kombinerer som oftest flere av disse elementene. 4 For en dypere diskusjon av Innovasjon Norges bidrag til bedrifters verdiskaping, viser vi til rapporten: Hurtigvirkende kur - Kundeeffektundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte i Rapporten kan lastes ned her: Oxford Research AS 21

22 Denne undersøkelsen omfatter 22 av Innovasjon Norges tjenester og programmer. I det følgende nevnes de tjenestene og programmene som er med. Tabell 1: Tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen Tjenester og programmer 2008 i kr. Bygdeutviklingsmidlertradisjonell Bygdeutviklingsmidler-tillegg Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån IFU/OFU FRAM. Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Oppfinnerstipend Total Tildelt beløp per tjeneste og program i 2008 er angitt i kr.: Summen av midler som vi har undersøkt effekten av, er kr. 4,5 milliarder inklusiv rentestøtteordningene og kr. 3,8 milliarder uten disse. Til sammen ble det gitt tilsagn om kr. 5,15 milliarder i Dette betyr at undersøkelsen omfatter 87 prosent av samlede tilsagn fra Innovasjon Norge i 2008 dersom en inkluderer rentestøtten og 86 prosent dersom en ekskluderer den. De tjenester og programmer som ikke er med i undersøkelsen, står for om lag 640 mill. kr. i tilsagnsomfang og er i hovedsak knyttet til profilering og internasjonalisering samt kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. I tillegg er det en del nettverksprogrammene som er utelatt fra undersøkelsen (for eksempel er verken Arena- eller NCE-programmet med). Grunnen til at disse tjenestene holdes utenfor, er primært at undersøkelsesopplegget i mindre grad passer for disse tjenestene og programmene, og at man har egne effektmålinger for disse. 22 Oxford Research AS

23 Del 1: Metode Kapittel 3. Undersøkelsesdesign I dette kapittelet vil vi presentere metoden og undersøkelsesdesignet som ligger til grunn for etterundersøkelsen av 2008-årgangen. Kundeeffektundersøkelsene gjennomføres som nevnt ved at bedrifter som får et tilsagn fra Innovasjon Norge blir spurt to ganger; første gang året etter tilsagnet ble gitt (førundersøkelse) og andre gang fire år etter (etterundersøkelse). I forhold til etterundersøkelsen for 2007 inneholder årets undersøkelse en programtjeneste mer. Programmet Maritim utvikling er kommet til. Videre er det to endringer knyttet til sammensetningen: NTprogrammet er gått ut av undersøkelsen, mens Bygdeutviklingsmidlene er delt opp i Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell og Bygdeutviklingsmidler Tillegg. Tabellen under viser hvilke tjenester og programmer som inngår i kundeeffektundersøkelsen for 2008: Tabell 2: Tjenester og programmer som er med i 2008-undersøkelsen Tjenester Bygdeutviklingsmidler - Tillegg Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell Bygdeutviklingsstipend Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Etablererstipend Grunnfinansieringslån-flåte Inkubatorstipend Innovasjonslån Landbrukslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Oppfinnerstipend Programmer Bioenergiprogrammet FRAM Internasjonalisering (deler av virksomheten) Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling IFU/OFU Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogram mat Verdiskapingsprogrammet for reindrift I alt er altså 22 tjenester og programmer inkludert i denne etterundersøkelsen. Tjenestene og programmene kan inndeles i fire hovedgrupper. Disse hoved- gruppene kaller vi tjeneste- og programtyper. Denne inndelingen vil også bli brukt i analysen av resultatene. Følgende hovedgrupper er i bruk i etterundersøkelsen for 2008: Oxford Research AS 23

24 Tabell 3: Kategorisering av tjenestene og programmene i type Tjeneste/program Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landbrukslån Lavrisikolån Bioenergiprogrammet FRAM Internasjonalisering (deler av virksomheten) Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling IFU/OFU Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogram mat Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bygdeutviklingsstipend Etablererstipend Inkubatorstipend Oppfinnerstipend Bygdeutviklingsmidler - Tillegg Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell Distriktsutviklingstilskudd Landsdekkende utviklingstilskudd Tjeneste- og programtype Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Program Program Program Program Program Program Program Program Program Stipendtjeneste Stipendtjeneste Stipendtjeneste Stipendtjeneste Tilskuddstjeneste Tilskuddstjeneste Tilskuddstjeneste Tilskuddstjeneste 3.1 Populasjon Alle enhetene som inngår i undersøkelsens problemstillinger, utgjør undersøkelsens populasjon. Populasjonen er altså de bedriftene vi ønsker å si noe om, det vil si alle de bedriftene som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge i 2008 som omfattes av Kundeeffektundersøkelsen. Etterundersøkelsen gjennomføres ved at det er de samme bedriftene som besvarte førundersøkelsen som blir kontaktet igjen for en ny undersøkelse (etterundersøkelsen). På denne måten kan man sammenholde svarene fra før- og etterundersøkelsen og man skaffer seg dermed et grunnlag for å kunne si noe om eventuelle endringer. Den populasjonen og det uttrekket som ble gjort i førundersøkelsen, er altså også gjeldende i etterundersøkelsen, men da med ytterligere frafall. Bedrifter som har mottatt flere typer tilsagn i løpet av 2008, inngår kun i undersøkelsen for ett av disse tilsagnene. Bedriften blir beholdt i tilknytning til den tjenesten eller programmet som har færrest tilsagnsmottakere for å sikre et akseptabelt antall svar innen disse små tjenestene og programmene. Totalt inngikk 5681 tilsagn fordelt på 4073 bedrifter i førundersøkelsen for Tabellen under illustrerer også at enkelte bedrifter var oppført to eller flere ganger på samme tjeneste/program eller hadde mottatt flere tilsagn. Alle tilsagnene, foruten de som gikk til bedrifter som ikke er med i utvalget, ble beholdt før trekningen ble gjort for å sikre at sannsynligheten per tilsagn var lik for alle bedriftene. Dette innebærer at bedrifter som har fått flere tilsagn, har større sannsynlighet for å bli trukket ut enn de som kun hadde fått ett tilsagn. 24 Oxford Research AS

25 Tabell 4: Tildelinger, bedrifter og trekkposisjoner i 2008 Antall\År 2008 Tildelinger 5681 Bedrifter 4073 Trekkposisjoner* 4714 *Som følge av at bedriftene har fått flere tilsagn kan de totalt delta som 4714 enheter. Bedrifter med flere tilsagn innen den samme tjenesten/programmet er fjernet, men bedriften kan være oppført på ulike tjenester/programmer. 3.2 Utvalg Utvalgsprosedyren er veien fra populasjon til at det foreligger et representativt uttrekk av respondenter. Utvalget av respondenter ble gjort i tilknytning til førundersøkelsen og fra populasjonen beskrevet ovenfor. Utvalgets primære hensyn var sikkerhet og presisjon ned på tjeneste- og programnivå. Dette er avgjørende i og med at så mange som 22 ulike tjenester og programmer er omfattet av undersøkelsen. Utvalgsmetoden som er benyttet her, er et såkalt stra- tegisk disproporsjonalt stratifisert utvalg. Dette innebærer at tiltakene ikke er trukket ut fra deres andel av populasjonen, men ut fra hensynet til den enkelte tjeneste og det enkelte program. Etter beregninger av feilmargin og forventet frafall ble uttrekket gjort. Deretter ble intervjuene til førundersøkelsen gjennomført. I førundersøkelsen fikk vi 2427 svar innen svarfristen og som dermed inngikk i analysene. Disse fordelte seg som vist i tabellen under. Tabell 5: Utvalg og svar i førundersøkelsen 2008 Tjenester og programmer Utvalg Svar Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Bygdeutviklingsmidler-tillegg Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån IFU/OFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Oppfinnerstipend Totalt Oxford Research AS 25

26 Av de 2427 bedriftene eller personene som besvarte førundersøkelsen, oppga 64 (2007: 59) at de ikke hadde benyttet seg av tilbudet om støtte fra Innovasjon Norge. Disse ble utelatt fra etterundersøkelsen, og dermed består utvalget i etterundersøkelsen av 2365 bedrifter bedrifter har levert komplette besvarelser for etterundersøkelsen. 3.3 Datainnsamling Opplegget for datainnsamling for årets undersøkelse er i hovedsak det samme som for tidligere års etterundersøkelser. Oxford Research har selv stått som ansvarlig for den web-baserte og postale spørreundersøkelsen. Polarfakta AS har gjennomført datainnsamlingen ved hjelp av telefon på oppdrag fra Oxford Research. Datainnsamlingen ble foretatt i mars og april Følgebrevet og spørreskjemaet ble sendt ut i e-posts form til alle bedrifter i utvalget som det forelå e- postadresser for. Dette var tilfellet for 2326 respondenter (98,4 prosent av utvalget inklusive ikke aktive, 92,7 prosent i forrige etterundersøkelse). Deretter ble de respondentene som det ikke forelå e- postadresser for samt de som det forelå ikke gyldige e-postadresser for, kontaktet postalt med likelydende følgebrev og spørreskjema. Det ble totalt sendt ut 142 følgebrev og spørreskjema postalt (195 brev ble sendt i.f.m. etterundersøkelsen 2007). Også disse respondentene ble i følgebrevet invitert til å svare elektronisk på en oppgitt web-adresse. For å ivareta sikkerheten fikk hver respondent en ID og et passord for innlogging. Denne muliggjorde også at Oxford Research kunne spore hvem som hadde svart eller ikke. Etter at svarfristen gikk ut for begge intervjuformene, tok Polarfakta kontakt med dem som ikke hadde svart på internett for å intervjue dem over telefon. Av totalt 1583 svar kom 1110 inn via internett, altså en andel på 70 prosent (68 prosent i 2007 og 2006, 27,8 prosent i 2005) Purrerutiner Alle bedrifter som ikke hadde svart over internett innen angitt frist, ble purret en gang via e-post ved fristens utløp. Det ble ikke foretatt noen purring for de som mottok undersøkelsen postalt. Ved svarfristens utløp overtok Polarfakta datainnsamlingen, og bedrifter/personer besvarte førundersøkelsen 2008 innen svarfristen. I tillegg besvarte to bedrifter etter svarfristen og disse er inkludert i etterundersøkelsen respondentene ble forsøkt kontaktet inntil 10 ganger over flere dager før numrene ble erklært ubrukelige. Alle som sa at de skulle svare på undersøkelsen, og der det ble gjort avtaler, ble fulgt opp kontinuerlig til de enten avga svar eller nektet å delta. Denne oppfølgingen skjedde gjennom både fasttelefon, mobiltelefon, og e-post. Intervjuerne har også forsøkt å nå aktuelle respondenter på kveldstid, der dette har vært hensiktsmessig. Dette gjelder spesielt respondenter innenfor primærnæringene. Der Polarfakta fant feil telefonnummer på intervjuobjektet, ble det benyttet alternative kilder for å spore opp nye nummer; internett og diverse nummeropplysningstjenester. 3.4 Svar og frafall Utvalget var som nevnt på 2365 bedrifter (1465 i 2007). Av disse var det 144 som det ikke mulig å komme i kontakt med som følge av at det ble avdekket at bedriften var konkurs, slettet, oppløst, oppløst for fusjon eller under avvikling. Videre var det 53 bedrifter/personer det ikke var mulig å oppnå kontakt med fordi kontaktpersonen hadde sluttet, fordi bedriften var blitt solgt eller at det til tross for flere forsøk ikke var mulig å finne rett telefonnummer. Tre bedrifter hevdet at de ikke hadde benyttet seg av tjenesten fra Innovasjon Norge. Dersom man ser bort fra de som ikke var mulig å komme i kontakt med, gir det et potensial for 2163 intervjuer. Tabellen under viser at det totalt ble gjennomført 1583 intervjuer. Dette gir en svarprosent på 73,2 prosent (79,1 i 2007). Om lag 1 prosent nektet (som i 2007), 2 prosent leverte ufullstendige besvarelser og om lag 24 prosent svarte ikke på tross av flere henvendelser (20 prosent i 2007). Tabell 6: Svar og frafall totalt i etterundersøkelsen 2008 Antall Prosent Utvalg 2365 Konkurs/slettet/oppløst/oppløst for fusjon/inaktivt/under avvikling 144 Kontaktperson sluttet, syk, død, i permisjon/bedrift solgt 13 Feil tlf.nr/umulig å finne tlf.nr 42 Tjeneste ikke benyttet/mottatt 3 Potensielle intervjuer % Svar % Nekt 13 1 % Ufullstendige besvarelser 39 2 % Ikke svar % 26 Oxford Research AS

27 Ikke svar/ufullst. Svar Nekt Andel utførte intervju Utførte Intervju Potensielle Intervju Kontaktperson sluttet, syk, død, i permisjon/bedrift solgt/feil tlf.nr/umulig å finne/ikke mottatt tjeneste Konkurs/ sletet/oppløst/oppløst for fusjon / inaktivt/under avvikling Utvalg Tabellen under viser svarprosenten per tjeneste og program i etterundersøkelsen for 2008-årgangen. Tabell 7: Svar og frafall i etterundersøkelsen 2008 etter tjeneste og program Tjeneste/program Bygdeutviklingsmidlertradisjonell ,0 % 1 32 Bygdeutviklingsmidler-tillegg ,8 % 1 23 Distriktsrettede risikolån ,4 % 18 Distriktsutviklingstilskudd ,8 % Grunnfinansieringslån-flåte ,3 % 1 26 Innovasjonslån ,9 % 1 12 Landsdekkende utviklingstilskudd ,5 % 2 14 Lavrisikolån ,4 % 24 Landbrukslån ,0 % 28 IFU/OFU ,4 % 29 FRAM ,5 % 1 28 Marint verdiskapingsprogram ,3 % 1 4 Maritim utvikling ,2 % 7 Verdiskapingsprogram mat ,5 % 2 16 Trebasert innovasjonsprogram ,7 % 4 Verdiskapingsprogrammet for reindrift ,7 % 3 Bioenergiprogrammet ,9 % 26 Etablererstipend ,2 % 1 90 Inkubatorstipend ,6 % 12 Bygdeutviklingsstipend ,6 % 34 Internasjonalisering ,1 % 14 Oppfinnerstipend ,5 % 6 Totalt ,2 % Av de 2365 som svarte på førundersøkelsen 6, gjenstår det i etterundersøkelsen 1583 svar. Som tabellen viser, er det en forskjell i andelen utførte intervjuer mellom de ulike tjenestene og programmene. Den laveste andelen ble oppnådd for Oppfinnerstipend, mens vi klarte å nå 86,7 prosent av deltagerne på Trebasert innovasjonsprogram Frafallsanalyse blant bedrifter som ikke har besvart undersøkelsen I årets etterundersøkelse har Oxford Research gjennomført en registerbasert analyse av de 144 bedriftene som ble avdekket at ikke lengre var aktive på grunn av at de har gått konkurs, blitt oppløst, blitt slettet eller er uten aktivitet. Tabellen under gir en oversikt over de ulike statusene for disse selskapene. 6 Unntatt de 64 bedriftene som oppga at de ikke hadde benyttet seg av Innovasjon Norges tilbud om støtte. Oxford Research AS 27

28 Tabell 8: Status for selskaper som ikke har besvart etterundersøkelsen 2008 per mai 2012 Status for selskapet i Antall Prosent Foretaksregisteret Aktive ,9 % Konkurs 61 2,6 % Oppløst 30 1,3 % Oppløst for fusjon 17 0,7 % Slettet 28 1,2 % Ingen drift 4 0,2 % Begrenset drift 2 0,1 % Under avvikling 2 0,1 % Totalt ,0 % Det er viktig å være klar over at hvorvidt virksomheten er aktiv eller ikke er en resultatvariabel i seg selv. Denne variabelen er blant annet med på å si noe om hvilket risikonivå Innovasjon Norge har tatt i sine tildelinger. Andelen aktive bedrifter i utvalget til etterundersøkelsen 2008 er 93,9. Dette er en svakt høyere andel enn i etterundersøkelsen for årgangen, der 92,9 prosent var aktive. Dersom vi ser bort fra selskapene som er aktive og på hva slags selskapsformer de 144 ikke aktive selskapene er registrert med, ser vi av tabellen under at aksjeselskapene og enkeltpersonforetakene som i dominerer. Dette er i samsvar med fordelingen på selskapsformer i utvalget generelt. Tabell 9: Status og selskapsform for ikke aktive bedrifter i etterundersøkelsen 2008 per mai 2012 Selskapsform/status Begrenset Ingen Konkurs Oppløst Oppløst Slettet Under Totalt drift drift for fusjon avvikling Aksjeselskap Ansvarlig selskap (ANS) Selskap med begrenset ansvar (BA) 1 1 Selskap med delt ansvar (DA) Enkeltpersonforetak Forening/ lag/innretning 2 2 Ikke etablert bedrift 4 4 NUF 3 3 Totalt I neste tabell vises fordelingen av bedrifter som ikke er aktive per mai 2012 på distriktspolitisk virkeområde. Tabell 10: Status etter distriktspolitisk virkeområde for selskaper som ikke har besvart etterundersøkelsen 2008 per mai 2012 Status/distriktspolitisk virkeområde Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Totalt Begrenset drift 2 2 Ingen drift Konkurs Oppløst Oppløst for fusjon Slettet Under avvikling 2 2 Totalt Oxford Research AS

29 Vi ser at om lag 35 prosent av bedriftene som ikke lengre er aktive, er utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (mot 50 prosent i 2007). Da fordelingen av tildelinger i årets etterundersøkelse tilsier at rundt 39 prosent av tilsagnene er tildelt bedrifter utenfor virkeområdet, viser denne analysen at bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet er noe overrepresentert blant de ikke-aktive bedriftene. Innenfor virkeområdet er det flest inaktive bedrifter i sone 4. Dette er imidlertid i tråd med fordelingen av tilsagn totalt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Fordelingen av ikke aktive bedrifter på Program- og Tjenestetype er ikke jevnt fordelt. Her finner vi en overvekt innenfor Stipendtjenestene og Lånetjenestene (2007: Stipendtjenestene og Programmene). Når vi ser nærmere på fordelingen på de enkelte Programmer eller Tjenester for de 144 bedriftene, finner vi størst frafall blant mottagerne av Distriktsrettede risikolån, Innovasjonslån samt Inkubatorstipend (2007: Internasjonalisering, Marint verdiskapingsprogram, Inkubatorstipend, Bioenergiprogrammet og Innovasjonslån). Alle disse har andeler aktive foretak under 90 prosent. I den andre enden av skalaen finner vi begge typer Bygdeutviklingsmidler, Landbrukslån og Verdiskapingsprogrammet for reindrift, der alle bedriftene fortsatt er aktive. Tabell 11: Fordeling av bedrifter som ikke har besvart etterundersøkelsen 2008 per mai 2012, etter tjeneste og program Aktive Begrenset drift Ingen drift Konkurs Oppløst Oppløst for fusjon Slettet Under avvikling Tjeneste og program/status Bygdeutviklingsmidlertradisjonell 100 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Bygdeutviklingsmidlertillegg 100 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Distriktsrettede risikolån 83,3 % 0,0 % 1,4 % 11,1 % 0,0 % 1,4 % 2,8 % 0,0 % Distriktsutviklingstilskudd 90,0 % 0,4 % 0,2 % 5,6 % 1,3 % 0,9 % 1,3 % 0,2 % Grunnfinansieringslånflåte 96,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Innovasjonslån 85,7 % 0,0 % 0,0 % 11,9 % 0,0 % 2,4 % 0,0 % 0,0 % Landsdekkende utviklingstilskudd 95,3 % 0,0 % 1,2 % 1,2 % 1,2 % 1,2 % 0,0 % 0,0 % Lavrisikolån 94,0 % 0,0 % 0,0 % 4,8 % 1,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Landbrukslån 100 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % IFU/OFU 96,1 % 0,0 % 0,0 % 2,9 % 1,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % FRAM 94,4 % 0,0 % 0,0 % 2,2 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 0,0 % Marint verdiskapingsprogram 95,8 % 0,0 % 4,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Maritim utvikling 95,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 4,8 % 0,0 % 0,0 % Verdiskapingsprogram mat 92,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Trebasert innovasjonsprogram 93,8 % 0,0 % 0,0 % 3,3 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Verdiskapingsprogrammet for reindrift 100 % 0,1 % 0,2 % 2,6 % 1,3 % 0,7 % 1,2 % 0,1 % Bioenergiprogrammet 99,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % Etablererstipend 91,2 % 0,0 % 0,0 % 1,6 % 3,1 % 1,0 % 3,1 % 0,0 % Inkubatorstipend 87,7 % 0,0 % 0,0 % 1,5 % 7,7 % 1,5 % 1,5 % 0,0 % Bygdeutviklingsstipend 98,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,7 % 0,0 % Internasjonalisering 95,1 % 0,0 % 0,0 % 2,4 % 2,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Oppfinnerstipend 94,4 % 0,0 % 0,0 % 5,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Totalt 93,9 % 0,0 % 0,0 % 3,1 % 0,0 % 0,0 % 3,1 % 0,0 % Oxford Research AS 29

30 Dersom vi ser på fordelingen av ikke aktive bedrifter på næringsområder, finner vi ingen spesielle næringer som peker seg ut med høye andeler. Vi finner imidlertid at bedrifter innenfor jordbruk, skogbruk og fiske er underrepresentert blant ikke-aktive bedrifter i forhold til fordelingen i populasjonen, mens bedrifter innenfor industri, bergverksdrift og utvinning, bygge- og anleggsvirksomhet samt tjenesteytende næringer er overrepresenterte. Andel aktive bedrifter for 2007-årgangen var på 93 prosent, mens den var på 84 prosent for årgangen. Som tabellen over viser er andel aktive i 2008-årgangen 94 prosent. Resultatene av frafallsanalysen kan dermed tyde på at Innovasjon Norge i noe mindre grad enn tidligere (sammenlignet med 2006-årgangen) har vært villig til å ta risiko. Det kan være hensiktsmessig å ta en nærmere diskusjon av hvorvidt balansen mellom risiko og oppnådde resultater er fornuftig. Ville effekten av Innovasjon Norges innsats ha vært høyere dersom en tok en noe høyere risiko? 3.5 Vekting av utvalget Utvalget ble i førundersøkelsen trukket disproporsjonalt, det vil si at vi ikke har tatt hensyn til de ulike tilsagnenes andel av populasjonen. Vi har derimot trukket utvalget med hensyn på hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program. Med andre ord er utvalget skjevt med hensyn til fordelingen mellom tjenestene og program. I grove trekk kan man si at de tjenestene og programmene med relativt få tildelinger er overrepresentert, mens de store tjenestene og programmene målt i antall tildelinger er underrepresentert. Når vi skal analysere dataene, må vi foreta en vekting av utvalgsresultatene for å korrigere for disse skjevhetene. Vektingen vil redusere feilene som skjevheten i svarene innebærer. Vi oppnår dermed å fjerne utvalgsfeilene som skyldes underrepresentasjon av store tjenester og programmer, og overrepresentasjon av små. Denne vektingen har kun innvirkning på fordelingen av svarene totalt sett i undersøkelsen og påvirker ikke fordelingen mellom tjenestene og programmene. For å beregne vektene for den enkelte tjeneste og program, må en kjenne fordelingen mellom disse i populasjonen og i utvalget. For hver av tjenestene og programmene beregnes det en vekt som tilordnes alle de enhetene som tilhører den aktuelle tjenesten eller det aktuelle programmet. Når det for eksempel gjelder Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell, ser vi av tabellen under at de står for 22,34 prosent av tiltakene i populasjonen, men bare 8,33 prosent av svarene. Dermed blir vekten 22,34/8,33=2,68. Er vekten over 1 innebærer dette at tiltaket er underrepresentert. Tilsvarende får mottakerne av Innovasjonslån, som er overrepresentert i svarene, vekten 0,76. På denne måten beregnes en vekt for alle tjenestene og programmene i undersøkelsen. 30 Oxford Research AS

31 Tabell 12: Vekting etter tjeneste og program Tjeneste/program Populasjon Fordeling av populasjon Svar Fordeling av svar Vekt Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell ,34 % 132 8,33 % 2,68 Bygdeutviklingsmidler - Tillegg 472 8,31 % 89 5,62 % 1,48 Distriktsrettede risikolån 151 2,66 % 39 2,46 % 1,08 Distriktsutviklingstilskudd ,80 % ,36 % 1,03 Grunnfinansieringslån - flåte 167 2,94 % 64 4,04 % 0,73 Innovasjonslån 65 1,14 % 23 1,52 % 0,76 Landsdekkende utviklingstilskudd 162 2,85 % 62 3,91 % 0,73 Lavrisikolån 135 2,38 % 52 3,28 % 0,72 Landbrukslån 323 5,69 % 94 5,93 % 0,96 IFU/OFU 211 3,71 % 69 4,36 % 0,85 FRAM 150 2,64 % 55 3,47 % 0,76 Marint verdiskapingsprogram 41 0,72 % 18 1,14 % 0,64 Maritim utvikling 29 0,51 % 12 0,76 % 0,67 Verdiskapingsprogram mat 166 2,92 % 62 3,91 % 0,75 Trebasert innovasjonsprogram 51 0,90 % 26 1,64 % 0,55 Verdiskapingsprogrammet for reindrift 24 0,42 % 8 0,51 % 0,84 Bioenergiprogrammet 262 4,61 % 97 6,12 % 0,75 Etablererstipend ,21 % ,72 % 0,65 Inkubatorstipend 91 1,60 % 44 2,78 % 0,58 Bygdeutviklingsstipend 184 3,24 % 78 4,92 % 0,66 Internasjonalisering 110 1,94 % 25 1,58 % 1,23 Oppfinnerstipend 27 0,48 % 10 0,63 % 0,75 Totalt ,00 % ,00 % 1, Undersøkelsens styrker og svakheter Kundeeffektundersøkelsen dekker i alt 22 ulike tjenester og programmer, og omfatter store deler av organisasjonens ressursbruk. Innovasjon Norges tjenester og programmer spenner imidlertid vidt hva gjelder bl.a. målgrupper, formål og geografisk nedslagsfelt. Hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program har sin egen innretning på disse og flere andre områder. I forhold til i hvilken grad kundeeffektundersøkelsen er egnet til å vurdere Innovasjon Norges aktivitet, kan det argumenteres langs to dimensjoner: Innovasjon Norge har et hovedmål fastsatt av Stortinget og Regjeringen. Målet søkes realisert gjennom å tilby et antall forskjellige tjenester og programmer til kundene. Hver for seg kan tjenestene og programmene ha ulike prioriteringer, men summen av disse vil være et godt grunnlag for å vurdere hvorvidt Innovasjon Norge som helhet når sitt mål. Helhetsbetraktninger basert på kundeeffektundersøkelsen er derfor relevante, selv om tall på totalnivå tilslører naturlige og til dels ønskede ulikheter mellom tjenestene og programmene. Innovasjon Norges tjenester og programmer er så ulike at aggregerte betraktninger ikke blir relevante. Analysene av kundeeffektundersøkelsen må primært gjøres på tjeneste- og programnivå fordi gjennomsnittstallene tilslører en naturlig variasjon mellom tjenestene og programmene. Etter vår oppfatning inneholder begge disse resonnementene gode poenger. Analysen av kundeeffektundersøkelsen er derfor søkt balansert slik at gjennomsnittbetraktninger er brukt der det oppfattes å være relevant, mens mye av omtalen er konsentrert om den enkelte tjenesten og det enkelte programmet. Dette medfører imidlertid ikke at vi anser kundeeffektundersøkelsen som irrelevant for å vurdere måloppnåelsen for Innovasjon Norge som helhet. Så lenge aktiviteten gjennomføres i form av et antall tjenester og programmer, vil det jo i stor grad være summen av resultatene fra disse som bestemmer graden av måloppnåelse. Helhetsbetraktninger på tvers av tjenestene og programmene vil derfor være Oxford Research AS 31

32 relevante, men det er naturligvis viktig å gjenta at en fullstendig evaluering av Innovasjon Norge må basere seg på en mer omfattende undersøkelsesdesign enn det kundeeffektundersøkelsen gjør. Tilfredshet kan ses på som forskjellen mellom forventning og resultat. I forhold til resultatene fra kundeeffektundersøkelsen, baseres våre vurderinger av hva som er bra og hva som er dårlig i stor grad på en tolkning av formålet og målene for Innovasjon Norge. Undersøkelsesopplegget rommer ikke mulighet til å analysere resultatene i forhold til målene for den enkelte tjeneste og det enkelte programmet som omfattes. Undersøkelsen baserer seg på subjektive vurderinger. Dette medfører at datamaterialet er utsatt både for strategisk svargivning og for svar som ikke er eksakte. Dette tas hensyn til i tolkning og i analysen av datamaterialet. I tillegg fokuseres det sterkt på utviklingen i resultater over tid. Om man antar at feilkildene er stabile, vil disse trendene gi et konsistent resultat Vurdering av datamaterialet og analyse Feilmarginen for et utvalg er et intervall som legges til/trekkes fra et utvalgsresultat som man med en spesifisert grad av sikkerhet kan regne med inneholder det riktige resultatet for hele populasjonen. Feilmarginen for utvalget som helhet i denne etterundersøkelsen, er maksimalt +/- 2,1 prosentpoeng med et sikkerhetsnivå på 95 prosent (2,8 prosentpoeng feilmargin i 2007-undersøkelsen). Dette er som ventet noe høyere enn i førundersøkelsen, noe som skyldes at antall svar i førundersøkelsen var større enn antall svar som ligger til grunn for etterundersøkelsen. Med færre svar øker feilmarginen. Antall gjennomførte intervju er lavt innenfor enkelte tjenester og programmer. Dette påvirker presisjonen i dataene, og da særlig i de tilfeller der antall svar er lavt samtidig som populasjonen er liten. Det resulterer i høy feilmargin. Derfor bør man behandle resultatene for følgende tjenester og programmer med varsomhet: Verdiskapingsprogrammet for reindrift Oppfinnerstipend Maritim utvikling Marint verdiskapingsprogram Innenfor disse tjenestene og programmene må man være svært varsom med å trekke bastante konklusjoner, og fortrinnsvis benytte data til å indikere eventuelle funn. 32 Oxford Research AS

33 Del 2: Resultater Innovasjon Norge bistår en rekke ulike typer bedrifter og prosjekter gjennom sine tjenester og programmer. I denne delen vil vi se nærmere på ulike sider ved prosjektene som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2008, og hvilke effekter støtten har hatt for dem. Dette gjelder både i forhold til myke og harde effekter. Når det gjelde myke effekter vil vi se på hvilken betydning prosjektene har hatt for samarbeid, kompetanse, innovasjonsadferd og innovasjon. Når det gjelder de harde effektene, vil vi undersøke hva prosjektene har bidratt med i forhold til den økonomiske og sysselsettingsmessige utviklingen. Førundersøkelsene har vist at egenskaper og kjennetegn ved prosjektene og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente. Både samarbeid og kompetanseutvikling er effekter som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter, oftest gjennom en konkret utvikling av nye produkter, tjenester, prosesser eller markeder hos den enkelte bedrift. Dette omtales også som innovasjon. Disse forholdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt. Vi har summert opp dette i modellen under. Figur 3: Innholdet i Del 2: Resultater På tross av en relativt enkel modell kan det ofte være vanskelig å påvise disse sammenhengene i og med at det er svært mange forhold som har betydning for prosjektenes resultater og bedriftenes utvikling. Tankegangen er imidlertid at økt fokus på kompetanse, samarbeid og innovasjon gjør bedriftene bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og bli i stand til videreutvikling. I det videre vil Oxford Research benytte denne modellen for å strukturere analysen av resultatene. Modellen vil også bli benyttet for å illustrere overganger til nye områder i undersøkelsen. Oxford Research AS 33

34 34 Oxford Research AS

35 Kapittel 4. Om prosjektene 94 prosent av personene/bedriftene har brukt tilsagnet de fikk fra Innovasjon Norge 98 prosent av bedriftene har realisert prosjektet mer eller mindre i tråd med planen Prosjektrealiseringen er rimelig konstant over tid 35 prosent av bedriftene har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet - 94 prosent av bedriftene er fornøyd med mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging Andel høy addisjonalitet har gått ubetydelig ned fra 64 prosent i 2007 til 63 prosent i prosent ville ikke gjennomført prosjektet uten offentlig støtte I dette kapittelet vil vi se nærmere på sentrale kjennetegn ved prosjektene som inngår i 2008-årgangen. Blant annet vil vi gå inn på prosjektrealisering, vurderinger av gjennomføringen av prosjektene av prosjektene samt addisjonalitet. Figur 4: Om prosjektene 4.1 Bruk av tilsagn og realisering av prosjekt Av de 1583 personene/bedriftene som har besvart spørsmålet om hvorvidt de har brukt tilsagnet de fikk fra Innovasjon Norge i 2008, besvarer 1492 bekreftende. Dette utgjør 94 prosent, og er det samme som i etterundersøkelsen av 2007-årgangen. Kun 37 bedrifter har ikke benyttet tilsagnet, og kommer heller ikke til å gjøre dette tilsvarende antall i 2007 var 23. Oxford Research AS 35

36 Figur 5: Har du/dere benyttet dere av tilsagnet? Antall. I forhold til realisering av prosjektene, viste etterundersøkelsen for 2005 at hele 99 prosent av prosjektene var gjennomført, enten i henhold til planen eller med endringer. For 2006-årgangen viste analyser en svak nedgang; 97 prosent av bedriftene oppga at man hadde gjennomført prosjektet etter planen/gjennomført, men ikke i henhold til den opprinnelige planen. I 2007 gjennomførte 75 prosent sine prosjekter etter planen, mens 23 prosent gjennomførte prosjektene med noen justeringer. I neste figur vises tilsvarende tall for 2008-årgangen. 78 prosent av bedriftene har gjennomført prosjektet i tråd med planen. I tillegg har 20 prosent gjennomført prosjektet, men med noen justeringer i tid og/eller omfang. I sum har altså 98 prosent av prosjektene blitt gjennomført. Over tid viser det seg altså at prosjektrealiseringen er rimelig konstant. Vi finner til dels store forskjeller mellom de ulike tjeneste- og programtypene når det gjelder prosjektrealisering. Her skiller stipendtjenestene seg klart ut med den laveste andelen som har gjennomført prosjektene etter planen (63 prosent) og den høyeste andelen som ikke har gjennomført prosjektet (4 prosent). Dette er som forventet, da det gjennom stipendtjenestene gis støtte til prosjekter som ofte er av langt usikrere natur enn de som støttes gjennom de øvrige tjeneste- og programtypene. 36 Oxford Research AS

37 Figur 6: Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? Prosent. Det kan være en rekke årsaker til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Neste figur viser fordelingen på en rekke gitte årsaker. Annet -kategorien er den vanligste årsaken til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Denne kategorien ble inkludert i presentasjonen av resultatene fra 2005-årgangen på bakgrunn av at denne kategorien som regel står for en høy andel. I årgangen oppga hele 30 prosent Annet som grunn for at prosjektet ikke er gjennomført etter planen, mens denne andelen var på hele 46 i Som neste figur viser, er denne andelen økt ytterligere noe fra 2007-årgangen til 34 prosent. I undersøkelsen oppgir bedriftene/personene «Annet»-årsakene som fritekstkommentarer, og de mest hyppig nevnte er relatert til familiære og helsemessige forhold. I tillegg nevnes for høye kostnader og fire respondenter nevner eksplisitt finanskrisen som årsak til at prosjektene ikke er realisert i henhold til prosjektplanene. For de øvrige resultatene i neste figur, ser vi at av de fem definerte årsakene, er det flest som angir at prosjektet tok for mye tid som årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen (27 prosent). Denne årsaken har hatt en liten økning fra årgangen, hvor 25 prosent av bedriftene oppga dette som hovedårsak til at prosjektet ikke ble gjennomført etter planen. Færrest oppgir at det å miste nøkkelpersonell er årsak til at prosjektet ikke er blitt gjennomført som planlagt (4 prosent), samt redusert etterspørsel (7 prosent). Oxford Research AS 37

38 Figur 7: Årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Prosent. 4.2 Støtte flere ganger De fleste bedriftene (1170 bedrifter/78 prosent) har kun fått støtte til prosjektet en gang. 277 bedrifter (18 prosent) har fått støtte til prosjektet flere ganger. I gjennomsnitt har bedriftene som har fått støtte til prosjektet flere ganger, fått dette 2,7 ganger. Det maksimale antall ganger en bedrift har fått støtte er Hovedvekten av de som har mottatt støtte flere ganger har imidlertid mottatt dette 2 (62 prosent) eller 3 (23 prosent) ganger. I tabellen under ser vi på prosjektene som har fått støtte flere ganger fordelt på tjeneste- og program- 7 Det er rimelig å anta at respondentene har svart ut ifra hvor mange ganger bedriften har mottatt støtte, og ikke hvor mange ganger det konkrete prosjektet har mottatt støtte. type. Gjennomsnittlig antall ganger mottatt støtte varierer mellom 2,6 lånetjenestene og programtjenestene og 2,9 for tilskuddstjenestene. Det er altså ingen vesentlige forskjeller Noe større forskjeller finner vi når vi ser på gjentatt støtte opp mot distriktspolitisk virkeområde. Mens 24 prosent av bedriftene utenfor virkeområdet oppgir å ha mottatt støtte flere ganger til samme prosjekt, er det 19 prosent av bedriftene innenfor virkeområdet som har det. Videre analyser viser at bedrifter i de tjenesteytende næringene, bedrifter innenfor de kompetanseintensive næringene, bedrifter i storbyregioner i større grad enn andre oppgir å ha mottatt støtte flere ganger til samme prosjekt. 38 Oxford Research AS

39 Figur 8: Støtte flere ganger, etter tjeneste- og programtype 4.3 Rådgivning/veiledning og oppfølging En av Innovasjon Norges viktigste oppgaver er å veilede og rådgi sine kunder. Viktigheten av at kundebehandlerne har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å drive denne virksomheten overfor bedriftene, er derfor stor. Etter hvert som tiden går og man får prøvd ut de råd som gis av kundebehandlerne, kan imidlertid oppfatningen knyttet til kompetansen til Innovasjon Norges kundebehandlere endre seg. Bedriftene er derfor spurt om tilgangen til rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet. 35 prosent av bedriftene har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet. Dette er på samme nivå som for årgangen (37 prosent). I forhold til variasjon i mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging, har analysene fra årgangen til 2006-årgangen avdekket et helt klart bilde når det gjelder variasjon mellom de ulike tjenestetypene. Andelen som mottar rådgivning/veiledning/oppfølging varierer som regel lite mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene siden, og Stipendtjenestene og Programtjenestene på den andre. De to sistnevnte tjenestetypene har imidlertid en vesentlig høyere andel som mottar slik støtte fra Innovasjon Norge. Det samme bildet viser seg for denne årgangen, illustrert i neste figur. Oxford Research AS 39

40 Figur 9: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, etter tjeneste- og programtype. Forklaringen på dette ligger antakelig i fordelingen per tjeneste og program. Den viser at for flere av stipendtjenestene har rundt 50 prosent mottatt rådgivning, mens det for eksempel for Bygdeutviklingsmidler kun er rundt 20 prosent som har mottatt dette. I tabellen under ser vi på fordelingen mellom tjenestene og programmene. Her finner vi at den høyeste andelen av de som har fått rådgivning/veiledning/ oppfølging er innen Internasjonalisering (75 prosent), mens den laveste andelen som har fått rådgivning/veiledning/oppfølging finnes blant deltagerne på Bioenergiprogrammet (16 prosent). Videre analyser avdekker en klar sammenheng mellom bedriftenes næringstilhørighet og rådgivning/veiledning/oppfølging fra Innovasjon Norge. Jo mer kompetanseintensive næringer bedriftene tilhører, jo større er andelen som oppgir at de har fått rådgivning/veiledning/oppfølging. Dermed er det bedrifter innenfor industri, bergverksdrift og utvinning samt de tjenesteytende næringene som topper listen. Dette gir seg ikke utslag i forskjeller mellom bedrifter innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Vi finner derimot forskjeller ut fra geografisk sentralitet. Når vi ser på BA-sentralitet er det bedrifter i storbyregioner og spredtbygde områder som skiller seg ut med langt høyere andeler som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging enn bedrifter i mellomstore byregioner, småbyregioner og tettstedsregioner. Rent konkret betyr dette bedrifter i Oslo og Vest-Agder samt bedrifter i Troms og Finnmark. 40 Oxford Research AS

41 Figur 10: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, per tjeneste og program. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram, Oxford Research AS 41

42 Rådgivning/veiledning/oppfølging er ikke i alle tilfeller verken nødvendig og/eller ønskelig. Det er med andre ord viktig å understreke at mangel på rådgivning/veiledning/oppfølging ikke nødvendigvis er problematisk. 90 prosent oppgir at rådgivning/veiledning/oppfølging ikke var nødvendig/ønskelig. Dette er en noe høyere andel enn i 2007-årgangen (86 prosent). Av de som ikke har fått rådgivning er det altså kun 10 prosent som har ønsket det, men ikke fått. Ser vi dette opp mot tjeneste- og programtype, finner vi at 23 prosent av mottagerne av stipendtjenestene oppgir at de ønsket, men ikke fikk rådgivning. På den annen side er det kun 7 prosent av tilskuddsmottagerne som sier dette. Dette kan ytterligere illustreres ved at kun 2 prosent av mottagerne av de tradisjonelle Bygdeutviklingsmidlene mente at de trengte, men ikke fikk rådgivning, mens hele 7 av de 10 mottagerne av Oppfinnerstipend gjerne også skulle hatt veiledning, men ikke fikk det. Vi ser også at 24 prosent av mottagerne av Etablererstipend savner rådgivning. Ikke uventet betyr dette også at bedrifter innenfor jordbruk, skogbruk og fiske er de som i minst grad gjerne skulle hatt, men ikke fikk rådgivning. Dette betyr videre at jo mer kompetanseintensive bedriftene er, jo mer skulle de gjerne hatt rådgivning uten å ha fått det. Derimot finner vi ingen forskjeller på denne indikatoren ut fra bedriftenes geografiske plassering, verken med hensyn til sentralitet eller distriktspolitisk virkeområde Tilfredshet med rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/ oppfølgingen som er gitt, er videre en viktig dimensjon som er det er spurt om i undersøkelsen. Figuren under viser utviklingen i denne indikatoren over tid. Figur 11: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, etterundersøkelsene Andel 42 Oxford Research AS

43 Som vi ser, har andelen bedrifter som er tilfredse med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging hatt en jevn positiv utvikling de siste fem årene. For inneværende årgang, viser analyser en ytterligere økning i andelen som tilfreds er med rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er mottatt fra Innovasjon Norge; hele 94 prosent av bedriftene er fornøyd. Dette er det høyeste nivået som noen gang er målt for denne indikatoren. I årets undersøkelse er det ikke store forskjeller mellom tjeneste- og programtypene når det gjelder tilfredshet. Vi finner heller ingen vesentlige forskjeller med hensyn til bedriftenes næringsmessige eller geografiske tilhørighet. Figur 12: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, fordelt på tjeneste- og programtype. Andel. 4.4 Addisjonalitet Addisjonalitet er et mer sentralt område i førundersøkelsen enn i etterundersøkelsen, det måles imidlertid i begge undersøkelsene. Addisjonalitetsbegrepet brukes til å si noe om hvor nødvendig bruken av offentlige virkemidler er, det vil si hvilken forskjell har midlene utgjort? Addisjonaliteten viser ikke bare i hvilken grad Innovasjon Norge kan legitimere sin ressursbruk ut fra et markedssvikts-perspektiv, men det benyttes også til å beregne effekter av støtten, spesielt i forhold til sysselsetting. Addisjonalitet kan måles på flere måter. De tre vanligste formene for addisjonalitet er innsats- (input), resultat- (output) og adferds- (behavioural) addisjonalitet. I utgangspunktet ønsker man med innsatsaddisjonalitet 8 å kunne gi svar på om de som mottar et virkemiddel eller deltar i en offentlig initiert satsing virkelig har bruk for det, eller om det er slik at dette ville blitt gjennomført uansett. Høy innsatsaddisjonalitet forutsetter imidlertid ikke nødvendigvis at det subsi- 8 For en diskusjon av input-addisjonalitet og innovasjon, se Georghiou og Clarysse (2006). En diskusjon av input-addisjonaliteten i måling av innsats mot bedrifter i Norge finnes bl.a. i Alsos et al. (2006). Oxford Research AS 43

44 dierte prosjektet eller tiltaket er vellykket, da man fokuserer på input og ikke på output eller en adferdsdimensjon. Denne formen på addisjonalitet er imidlertid ofte viktig for å legitimere offentlig virkemiddelbruk. I evalueringsstudier som legger resultataddisjonalitet til grunn, er det imidlertid viktig å avdekke hvorvidt offentlige intervensjoner stimulerer mottakerbedriftene til å realisere vellykkede prosjekter, nye produkter, prosesser og innovasjoner, som uten offentlig støtte ikke hadde blitt utviklet. Resultataddisjonalitet prøver med andre ord å beskrive tilleggseffekten på tjenester eller produkter som kan tilskrives en offentlig satsing; altså: hva er kommet ut av deltakelse i programmet, som ellers ikke ville blitt realisert. Adferdsaddisjonalitet er et mer komplekst begrep som ble introdusert delvis for å komplettere de to foregående addisjonalitetsbegrepene, og handler om i hvilken grad det oppstår forskjeller og endringer i bedriftens adferd som kan tilskrives en offentlig intervensjon 9. Adferdsaddisjonalitet handler om de kvalitative endringene som oppstår når bedrifter mottar offentlig støtte/deltar i offentlig støttede programmer. Dette kan for eksempel inkludere påvirkning/endring av strategisk adferd (eksempelvis i forbindelse med bedriftssamarbeid) eller forbedringer med hensyn til ledelse av utviklings- og innovasjonsprosesser eller lignende. Fokus rettes mot de mer langsiktige endringene av bedriftenes atferd. Ett hovedpoeng i denne forbindelse er at offentlige intervensjoner vil ha langvarige effekter på innsats først når mottakerbedriftene endrer sin adferd som for eksempel sine innovasjonsstrategier og markedsorientering. Å måle adferdsendring er imidlertid krevende, da det blant annet vil ta tid å endre/påvirke bedriftene. I tillegg vil det selvfølgelig alltid være måleproblemer med hensyn til hva som er effekten av hva. Addisjonalitet sier altså noe om hvorvidt støtteordningen har ført til realisering av prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert (se Waagø et. al og Fossen og Waagø, 1994). Det er altså et begrep med en klar kontrafaktisk dimensjon. Forutsetningen legger til grunn at det som faktisk har skjedd, likevel ikke finner sted. Det er denne forutsetningen som knytter markedssvikt og addisjonalitet sammen. I kundeeffektundersøkelsene er det innsatsaddisjonalitet som først og fremst blir analysert, men denne 9 Forutsetningen som ligger til grunn for dette, er at adferden endres i en fordelaktig retning, selv om en i evalueringssammenheng også må være oppmerksom på mulige negative effekter (OECD, 2005). blir også brukt for å vurdere hvor mye av resultater og effekter som tilskrives Innovasjon Norges tjenester og programmer. En potensiell måte å måle addisjonalitet på er å endre historien gjennom å se nærmere på de bedriftene/ideene som ikke fikk støtte og derigjennom anta at de er like og oppfører seg likt som de som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Problemet med denne tilnærmingen er at det forhåpentligvis er en god grunn for at denne ideen eller bedriften ikke har fått støtte fra Innovasjon Norge og den andre har. Dermed er antagelsen uholdbar og bedriftene eller ideene sannsynligvis ikke sammenlignbare på sentrale parameter. Dette gjør addisjonalitet vanskelig å måle og å etterprøve. Gjennom kundeeffektundersøkelsene har vi likevel gjort iherdige forsøk. Allerede siden starten på kundeeffektundersøkelsene (f.o.m. 1994) har man gjort forsøk på å måle addisjonalitet. Møreforsking Molde var den første som stilte spørsmålet om hva som ville skjedd med prosjektet dersom SND ikke hadde gitt tilsagn. I dag lyder spørsmålet: Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom IN ikke hadde gitt deg/bedriften dette tilbudet/støtten? Svaralternativene er også tilnærmet uendret: Tabell 13: Addisjonalitet Addisjonalitet Lav Middels Middels Høy Høy Hva ville skjedd med prosjektet dersom IN ikke hadde gitt støtte? 1. Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer, samme skala og tidsskjema 2. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme skala, men på et senere tidspunkt 3. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i en mer begrenset skala, men med samme tidsskjema 4. Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala 5. Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjennomført Vet ikke Svar 1 kategoriseres som lav addisjonalitet, svar 2 og 3 som middels addisjonalitet og svar 4 og 5 kategoriseres som høy addisjonalitet. Neste figur viser addisjonaliteten i før- og etterundersøkelsen for 2008 samt etterundersøkelsen for 2007-årgangen. Resultatene viser at andelene lav og middels addisjonalitet har gått ubetydelig ned fra før- til etterundersøkelsen, mens andelen høy addisjonalitet har gått tilsvarende opp. Det er altså en 44 Oxford Research AS

45 økning i antall prosjekter som ikke ville blitt gjennomført, dersom det ikke hadde vært for støtten fra Innovasjon Norge. Dette kan skyldes flere forhold. For det første kan bedriftene ha blitt mer oppmerksomme på viktigheten av støtten sett i etterkant av prosjektet. For det andre kan prosjektet ha ført til økt kunnskap og opplæring. Det er imidlertid viktig å understreke at den mest rendyrkede addisjonalitetsmålingen fås gjennom førundersøkelsen. I etterundersøkelsen er addisjonalitetsmålet vel så mye en parameter på prosjektets suksess og kompleksitet. Dette innebærer at det trolig er en betydelig grad av etterrasjonalisering inne i bildet. Ser vi utviklingen i addisjonalitet over tid er det viktig å være oppmerksom på at tjeneste- og programporteføljen som inngår i studiene, har endret seg. Andelen høy addisjonalitet har økt gradvis over tid, fra 60 prosent for 2004-årgangen, til 64 prosent for årgangen. For inneværende årgang ser vi en svak nedgang i andelen høy addisjonalitet på 1 prosentpoeng. Figur 13: Addisjonalitet over tid. Prosent Addisjonalitet etter tjeneste og program Analyser viser at andelen høy addisjonalitet varierer mellom Tjeneste- og programtypene. Andelen er størst blant Stipendene (71 prosent) og lavest for Tilskuddstjenestene (58 prosent). Når vi ser på fordelingen mellom de ulike tjenestene og programmene, viser figuren nedenfor at addisjonaliteten varierer en god del. Dette er som forventet ut fra variasjonen som ligger i de ulike tjenestene og programmene. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er størst blant mottakerne av Verdiskapingsprogrammet for reindrift (100 prosent) og Marint verdiskapingsprogram (91 prosent). Lavest andel prosjekter med høy addisjonalitet har Grunnfinansieringslån-flåte (50 prosent og Bygdeutviklingsmidlene (52 til 54 prosent). Dette er ikke så uventet ut i fra innholdet i disse tjenestene og programmene. Det er noen interessante utviklingstrekk i figuren som det kan være verdt å merke seg. Vi ser for eksempel at andelen høy addisjonalitet for Distriktsrettede risikolån har steget kraftig fra fjorårets etterundersøkelse til årets. Økningen er på hele 24 prosentpoeng og det er nærliggende å tro at mottagerne av dette virkemiddelet i økende grad har merket virkningene av finanskrisen når vi sammenligner de to undersøkelsene. En motsatt tendens finner vi for Bioenergiprogrammet. Oxford Research AS 45

46 Figur 14: Høy addisjonalitet fordelt på tjeneste og program. Prosent. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram, 46 Oxford Research AS

47 4.5 Prosjektrealisering Spørsmålet om prosjektrealisering er knyttet til om man i ettertid ville ha gjennomført prosjektet igjen uten offentlig støtte. Dette er en viktig indikator på et prosjekts suksess. Dette er i utgangspunktet et enten eller spørsmål, men ved å tilføre elementer knyttet til støtte og omfang kan svarene gi mer relevant informasjon. Sett i ettertid oppgir 46 prosent av bedriftene (som har besvart spørsmålet) at de ikke ville gjennomført prosjektet uten offentlig støtte. Dette er den samme andelen som i Dette indikerer at INs virksomhet i forhold til prosjektrealisering var like viktig i 2008 som i Videre viser figuren under at 13 prosent ville gjennomført prosjektet etter planen uten offentlig støtte, mot 11 prosent i I 2006 var andelen på 11 prosent, mens den i 2005 var 14 prosent, og i prosent. Vi ser altså en tendens til at denne andelen har sunket over tid, mens den har øket noe fra 2007 til Andelen som ville gjennomført prosjektet, men i mindre omfang og/eller senere tid har videre sunket marginalt fra 45 prosent i etterundersøkelsen for 2006 via 43 prosent for 2007-årgangen til 42 prosent for årets undersøkelse. Figur 15: Vurdert nå i dag, ville du/bedriften realisert prosjektet uten offentlig støtte? Prosent. Slår vi sammen de som ikke ville gjennomført prosjektet uten støtte, og de som ville gjennomført prosjektet, men i mindre omfang og/eller på et senere tidspunkt, viser figuren over at hele 88 prosent av bedriftene faller inn i disse to kategoriene (89 prosent i 2007). Analyser tydeliggjør også sammenhengen mellom addisjonalitet og prosjektrealisering. Andelen som sier at de ville gjennomført prosjektet etter planen er høyest innen Grunnfinansiering til fiskeflåten med 43 prosent (44 prosent i 2007, da dette virkemiddelet også skåret høyest), som samtidig er en av tjenestene med lavest andel høy addisjonalitet. Dette tilsvarer bildet i 2005, 2006 og Prosjektrealisering etter tjeneste og program Figuren under viser i hvilken grad man i ettertid ville ha gjennomført prosjektet fordelt på tjeneste og program. Andelen bedrifter som ikke ville realisert prosjektet uten offentlig støtte, er høyest innen: Verdiskapingsprogrammet for reindrift (100 prosent) Marint verdiskapingsprogram (64 prosent) Trebasert innovasjonsprogram (62 prosent) FRAM (58 prosent) De laveste andelene finner vi for: Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (37 prosent) Bygdeutviklingsstipend (37 prosent) Internasjonalisering (33 prosent) Grunnfinansieringslån-flåte (32 prosent) Maritim utvikling (13 prosent) Oxford Research AS 47

48 Figur 16: Vurdert nå i dag, ville du/bedriften realisert prosjektet uten offentlig støtte? Fordelt på tjeneste og program Prosent. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram, 48 Oxford Research AS

49 4.6 Søke igjen? Etterundersøkelsen gjør det mulig å stille spørsmål som knytter seg til de erfaringene bedriftene faktisk har opparbeidet gjennom prosjektet. Bedriftene vet dermed på tidspunktet som etterundersøkelsen gjennomføres på, hvordan prosjektet har utviklet seg, hvordan samarbeidet med Innovasjon Norge gikk og hva det kostet av ressurser å gjennomføre prosjektet. Bedriftene er derfor spurt om de vurderer det som sannsynlig at de vil søke om støtte fra Innovasjon Norge igjen. Dette kan sies å være en indikator på virksomhetenes vurdering av nytten av prosjektene sett i forhold til egeninnsatsen. Figuren under viser sannsynligheten for å søke støtte fra Innovasjon Norge igjen for etterundersøkelsene 2006 til Som vi ser endrer sannsynligheten seg i relativt liten grad over tid. Det er viktig å være oppmerksom på at Innovasjon Norge legger større vekt på at bedriftene som har mottatt tilsagn vil anbefale Innovasjon Norge og deres tjenester og programmer til andre enn at bedriftene selv søker om støtte igjen. Figur 17: Sannsynlighet for å søke igjen. Prosent Søke igjen etter tjeneste og program I forhold til tjeneste- og programtype har vi i de siste tre årgangene sett at sannsynligheten for å søke igjen er noe lavere innen Stipendtjenestene (64 prosent) enn de øvrige. Figuren under viser at dette også er tilfelle for 2008-årgangen. Vi ser for eksempel at sannsynligheten for at de som har mottatt Oppfinnerstipend kommer til å søke igjen, kun er på 57 prosent. For de resterende tjeneste- og programtypene er sannsynligheten for å søke igjen på tilnærmet likt nivå (varierer fra prosent). Oxford Research AS 49

50 Figur 18: Sannsynlighet for å søke igjen, fordelt på tjeneste og program. Prosent. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram, 50 Oxford Research AS

51 Kapittel 5. Samarbeid og nettverk 82 prosent at prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med ulike aktører. I gjennomsnitt har prosjektene ført til samarbeid med 3,2 aktører. 42 prosent har den dag i dag stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2007 svarte 38 prosent det samme. Innovasjon Norge legger stor vekt på at prosjektene/aktivitetene skal bidra til samarbeid, kompetanseheving og innovasjon. I de påfølgende kapitler ser vi nærmere på hvilke myke effekter virksomhetene har oppnådd gjennom prosjektene/aktivitetene. Samarbeid er hovedfokus i dette kapittelet, mens vi i de etterfølgende går nærmere inn på prosjektenes/aktivitetenes bidrag til kompetanse, ulike atferdsendringer og innovasjon. Samarbeid med andre aktører er viktig av flere grunner. For det første kan det bidra til at bedriftene kompletterer sin ressursbase i bred forstand, og derigjennom blir mer konkurransedyktige. For det andre er samarbeid med andre en viktig faktor for å skape innovasjon i bedriftene. Indikasjoner på at prosjektene fører til økt samarbeid er derfor en side ved Innovasjon Norges engasjement som det er grunn til å se nærmere på. For å kartlegge prosjektenes samarbeidsbidrag er bedriftene spurt om prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med følgende aktører: Universitet og høyskole Forskningsinstitutt Kunder Konkurrenter Leverandører Konsulenter Investorer/finansieringsmiljø Offentlige myndigheter Bransjeorganisasjoner og lignende Figur 19: Samarbeid og verdiskaping Førundersøkelsen for 2008-kullet viste at 82 prosent av bedriftene forventet at prosjektet/aktiviteten skulle føre til økt samarbeid. I etterundersøkelsene har vi sett nærmere på i hvilken grad disse forventningene innfris. Resultatene viser at de gjør det. I etterundersøkelsen er det fortsatt 82 prosent av virksomhetene som oppgir at prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med ulike aktører. Dette fortsetter den svake og kontinuerlige økningen vi har sett siden 2004 (77 prosent). Blant 2008-årgangen har hoveddelen av de som har fått økt samarbeid fått det med to til fem aktører. Blant disse igjen er det flest som har fått økt samarbeid med 3 (17 prosent) og 4 aktører (14 prosent). Vi har også sett nærmere på hvordan utviklingen har vært fra til 2008 kullet når det gjelder samarbeid med de enkelte aktørene. Hovedbildet er at utviklingen har svært stabil. Det er bare endringer på pluss/minus noen få prosentpoeng. Dette illustreres nærmere i figuren under. Oxford Research AS 51

52 Figur 20: Andel prosjekter som har ført til økt samarbeid med ulike aktører over tid. Andel. Tabellen under gir en oversikt over andelen som samarbeider med de ulike aktørene etter tjeneste/program. Som det fremkommer av tabellen, er fokus på samarbeid med de ulike aktørene naturlig nok varierende mellom, og innen, de ulike tjenestene og programmene. Bildet er imidlertid slikt at det ofte er de samme tjenestene/programmene som skårer gjennomgående høyt på de ulike aktørene. I tabellen nedenfor er de to høyeste andelene for hver aktør markert med grått. For eksempel skårer Trebasert innovasjonsprogram høyt (topp 2) i forhold til fire aktører, mens Landsdekkende utviklingstilskudd skårer høyt (topp 2) i forhold til tre aktører. Dersom en ser alle tjenestene og programmene samlet, er Landsdekkende utviklingstilskudd og Marint verdiskapingsprogram de to som i størst grad har bidratt til økt samarbeid. Samarbeidsbidraget er minst for Bygdeutviklingsmidler- Tradisjonell, Grunnfinansieringslån til fiskeflåten og Verdiskapingsprogrammet for reindrift. 52 Oxford Research AS

53 Bransjeorg. Offentlig myndigheter Konsulenter Leverandører Konkurrenter Kunder Forskningsinstitutt UoH Tabell 14: Andel som samarbeider med ulike aktører etter tjeneste/program Investorer/finansieringsmiljø Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell (n=132) 6 % 16 % 53 % 23 % 70 % 43 % 24 % 34 % 45 % Bygdeutviklingsmidler Tillegg (n=89) 27 % 30 % 88 % 52 % 82 % 37 % 20 % 54 % 55 % Distriktsrettede risikolån (n=39) 22 % 44 % 95 % 37 % 83 % 61 % 52 % 45 % 55 % Distriktsutviklingstilskudd (n=275) 32 % 33 % 88 % 39 % 80 % 55 % 33 % 44 % 43 % Grunnfinansieringslån-flåte (n=64) 4 % 21 % 63 % 41 % 71 % 41 % 34 % 33 % 26 % Innovasjonslån (n=23) 33 % 42 % 88 % 21 % 80 % 62 % 38 % 15 % 38 % Landsdekkende utviklingstilskudd (n=62) 66 % 66 % 92 % 48 % 73 % 59 % 48 % 67 % 76 % Lavrisikolån (n=52) 17 % 29 % 69 % 28 % 77 % 50 % 29 % 29 % 56 % Landbrukslån (n=94) 20 % 17 % 65 % 33 % 71 % 44 % 28 % 55 % 51 % IFU/OFU (n=69) 45 % 52 % 96 % 27 % 75 % 55 % 54 % 56 % 43 % FRAM (n=55) 43 % 27 % 84 % 42 % 72 % 55 % 24 % 20 % 45 % Marint verdiskapingsprogram (n=18) 33 % 70 % 91 % 33 % 67 % 89 % 30 % 56 % 63 % Maritim utvikling (n=12) 29 % 43 % 88 % 40 % 86 % 50 % 33 % 57 % 33 % Verdiskapingsprogram mat (n=62) 27 % 47 % 97 % 39 % 76 % 58 % 22 % 49 % 63 % Trebasert innovasjonsprogram (n=26) 58 % 67 % 77 % 36 % 91 % 73 % 10 % 45 % 64 % Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n=8) 17 % 71 % 50 % 57 % 14 % 43 % 29 % 43 % Bioenergiprogrammet (n=97) 18 % 17 % 58 % 26 % 69 % 49 % 24 % 39 % 45 % Etablererstipend (KRD) (n=249) 39 % 28 % 87 % 44 % 75 % 53 % 39 % 47 % 44 % Inkubatorstipend (n=44) 64 % 55 % 91 % 26 % 80 % 63 % 57 % 48 % 33 % Bygdeutviklingsstipend (n=78) 32 % 15 % 84 % 63 % 73 % 50 % 16 % 56 % 51 % Internasjonalisering (n=25) 43 % 55 % 85 % 29 % 55 % 70 % 21 % 57 % 32 % Oppfinnerstipend (n=10) 50 % 67 % 86 % 17 % 71 % 71 % 71 % 29 % 50 % Total 28 % 31 % 78 % 36 % 75 % 51 % 31 % 44 % 47 % Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram. 5.1 Varighet av nettverk Nettverk dannes som følge av samarbeid over tid, og nettverk er en effekt som virksomhetene kan ha nytte av også utover prosjektperioden. I etterundersøkelsen er bedriftene spurt om de i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjennom prosjektet. Av de bedriftene som har svart på spørsmålet, svarer 42 prosent at de den dag i dag har stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2007 svarte 38 prosent det samme. Vi har altså en viss positiv utvikling i forhold til varighet og nytte av de nettverk som dannes i prosjektperioden. Figuren under viser at det er stor variasjon mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder andelen som i dag har stor nytte av de nettverkene som ble dannet gjennom prosjektet. Andelene er størst innen Oppfinnerstipend (86 prosent), Trebasert innovasjonsprogram (69 prosent) og Landsdekkende utviklingstilskudd (66 prosent), og minst for mottakere av Grunnfinansieringslån til fiskeflåten (23 prosent) og Bioenergiprogrammet (25 prosent). Oxford Research AS 53

54 Figur 21: Andel bedrifter som i dag har nytte av nettverkene. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram. Vi har også sett nærmere på hvordan bildet er for de fire tjeneste- og programtypene. Resultatene fra analysen viser at det er innen Lånetjenestene hvor det er færrest som har nytte av de nettverk som ble dannet (35 prosent), mens det innen Stipendtjenestene er den høyeste andelen som i stor grad har nytte av nettverkene i dag (55 prosent). Igjen ser vi skillet mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene siden (færrest har stor nytte av nettverkene), og Programmene og Stipendtjenestene på den andre siden (flest har stor nytte av nettverkene). I de tre foregående årgangene ble korrelasjonen mellom nytten av nettverk og antall bidrag til kompetanseheving analysert for å få et nærmere inntrykk av hva som nettverkene bidrar med kompetansemessig. Det ble da avdekket en relativt sterk korrelasjon (r=0,54 i 2007, r=0,47 i 2006, r=0,57 i 2005). Analysene for denne etterundersøkelsen viser at den samme korrelasjonen også er å finne i år, men nå noe svakere enn for 2007-kullet (r=0,48). Hovedbudskapet er likevel at nettverksbygging er viktig for å skape kompetanseutvikling i bedriftene. 54 Oxford Research AS

55 Bransjeorg. Offentlig myndigheter Investorer/finansieringsmiljø Konsulenter Leverandører Konkurrenter Kunder Forskningsinstitutt UoH Bransjeorg. Offentlig myndigheter Investorer/finansieringsmiljø Konsulenter Leverandører Konkurrenter Kunder Forskningsinstitutt UoH 5.2 Samarbeid etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Ser vi nærmere på hvordan samarbeid varierer etter addisjonalitet, viser neste tabell at det ikke er stor variasjon i forhold til samarbeid med de ulike aktørene avhengig av addisjonalitet. På tvers av samarbeidsaktørene, er imidlertid bidraget til samarbeid noe høyere blant prosjekter/aktiviteter med høy og middels addisjonalitet. Det er dermed ikke slik at det er et motsetningsforhold mellom høy addisjonalitet og hva som oppnås i form av økt samarbeid gjennom prosjektene. Innovasjon Norge har med andre ord funnet en fornuftig balanse mellom hvilken risiko som tas og de resultatene som blir oppnådd. Tabell 15: Andel som samarbeider med ulike aktører etter addisjonalitet. Lav 21 % 20 % 70 % 36 % 69 % 47 % 29 % 40 % 41 % Middels 25 % 31 % 81 % 36 % 76 % 52 % 31 % 49 % 50 % Høy 30 % 33 % 81 % 37 % 78 % 52 % 33 % 45 % 48 % Total 27 % 30 % 79 % 37 % 75 % 50 % 32 % 44 % 47 % Når vi ser nærmere på hvordan samarbeid varierer i forhold til distriktspolitisk virkeområde, viser neste tabell at det er noen forskjeller mellom andelen som samarbeider med de ulike aktørene innen de ulike virkeområdene. Det samlede bidraget er noe høyere utenfor det distriktspolitiske virkeområdet enn for de øvrige sonene. I forhold til de enkelte aktøren, er det samarbeid med kunder og leverandører som er jevnt over høyt på tvers av de ulike distriktspolitiske virkeområdene, mens samarbeidsandelen er jevnt over lavest når det kommer til samarbeid med universitet og høyskoler, samt forskningsinstitutter. Det er også i forhold til samarbeid mellom universitet og høyskoler samt forskningsinstitutter at forskjellen mellom virksomheter innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet er størst. Her skårer virksomhetene utenfor virkeområdet høyest. Dette er ikke overraskende tatt i betraktning lokaliseringen av høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner, samt ulikheter i næringsstruktur mellom sentrale og perifere strøk. Tabell 16: Andel som samarbeider med ulike aktører etter distriktspolitisk virkeområde. Sone 1 (utenfor) 37 % 37 % 81 % 34 % 76 % 55 % 36 % 48 % 48 % Sone 2 9 % 18 % 63 % 31 % 69 % 51 % 36 % 52 % 42 % Sone 3 22 % 29 % 79 % 37 % 79 % 50 % 28 % 40 % 49 % Sone 4 24 % 27 % 76 % 39 % 70 % 46 % 29 % 43 % 45 % Total 28 % 31 % 78 % 37 % 75 % 50 % 31 % 44 % 47 % Oxford Research AS 55

56 5.3 Samlet bidrag til samarbeid I det foregående har vi sett nærmere på om prosjektene har ført til økt samarbeid med ulike aktører. I det videre vil vi se nærmere på prosjektenes samlede bidrag til samarbeid, det vil si i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har bidratt til økt samarbeid med flere aktører. Dette er svært interessant med tanke på å bidra til å bygge opp et enda mer velfungerende innovasjonssystem Samlet samarbeidsbidrag etter program og tjeneste I gjennomsnitt har prosjektene ført til samarbeid med 3,2 aktører. Dette er på samme nivå som etterundersøkelsen for 2007-årgangen. Neste figur viser en oversikt over hvor mange aktører prosjektene i gjennomsnitt har ført til økt samarbeid med for de ulike tjenestene og programmene. Som det framgår, er det stor variasjon i antallet aktører mellom de ulike tjenestene og programmene. Gjennomsnittlig antall aktører er høyest innen Inkubatorstipend (4,7 aktører), Landsdekkende utviklingstilskudd (4,5 aktører) og IFU/OFU (4,4 aktører), mens det er lavest innen Grunnfinansieringslån-flåte (2,3 aktører) og Bygdeutviklingsmidler-Tradisjonell (2,3 aktører). Dette er i tråd med hva en kunne forvente ut fra formålet med tjenestene og programmene. For eksempel brukes Grunnfinansieringslånflåte og Bygdeutviklingsmidler-Tradisjonell i stor grad til rene fysiske investeringer. 56 Oxford Research AS

57 Figur 22: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter tjeneste/program. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram. Oxford Research AS 57

58 5.3.2 Samlet samarbeidsbidrag etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Figuren under viser at samarbeidsbidraget er minst i prosjekter med lav addisjonalitet, mens det er klart høyere for prosjekter med middels og høy addisjonalitet. Dette er i tråd med økonomisk teori som påpeker at det ofte er vanskelig å få finansiert fellestiltak, for eksempel samarbeidsaktiviteter, på grunn av at aktørene/bedriftene i liten grad vil få hele gevinsten av slike tiltak selv (eksterne/spill-over effekter). Figur 23: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter addisjonalitet. Vi har også kartlagt i hvilken grad det er forskjell i samarbeidsbidrag ut fra distriktspolitisk virkeområde. Som figuren under viser, er det samarbeidsbidraget svært likt i de ulike sonene innen for det distriktspolitiske virkeområdet. Bedriftene utenfor virkeområdet skiller seg imidlertid klart ut med et vesentlige høyere samarbeidsbidrag (3,4 aktører). En viktig årsak til dette er den underliggende tjenesteog programfordelingen. Det er en overvekt av tjenester og programmer som skårer høyt på samarbeidsdimensjonen utenfor virkeområdet, blant annet Landsdekkende utviklingstilskudd og IFU/OFU. Figur 24: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter distriktspolitisk virkeområde. 58 Oxford Research AS

59 Kapittel 6. Bidrag til kompetanseutvikling Overordnet svarer 68 prosent at de har fått økt kompetanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5). Dette er om lag som for 2007-årgangen. I gjennomsnitt fører prosjektene/aktivitetene til kompetanseøkning på 2,7 av 10 mulige områder. Dette er innen for det intervallet som vi har funnet i de aller fleste etterundersøkelsene. At prosjektene/aktivitetene skal føre til kompetanseutvikling i bedriftene er ett av Innovasjon Norges delmål. Kompetanseheving kan bidra til verdiskaping på sikt, noe som illustreres i figuren nedenfor. Figur 25: Kompetanse og verdiskaping For å kartlegge i hvilken grad Innovasjon Norge når dette målet, har vi i etterundersøkelsen med et spørsmål om kompetanseeffekter. Bedriftene ble spurt om i hvilken grad prosjektet/aktiviteten har ført til økt kompetanse på følgende områder: Produktutvikling Prosessutvikling Markedsutvikling Strategi Organisasjon og ledelse Avansert teknologi Opparbeiding av bedre nettverk Internasjonalt samarbeid Internasjonale markeder Eksport På et overordnet nivå påpeker 68 prosent at de har fått økt kompetanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5). Dette er tilnærmet samme nivå som for 2007-kullet, hvor tallet lå på 66 prosent. Sammenlignet med årgangen har kompetansebidraget gått noe ned. En nærliggende forklaring på denne nedgangen kan være finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra høsten Den har trolig ført til at det i ettertid har vært større fokus blant bedriftene på viktigheten av økonomiske dimensjoner som overlevelse og lønnsomhet snarere enn på mer myke faktorer som kompetanseutvikling. Neste figur viser hvilken betydning prosjektene/aktivitetene har hatt for de ti ulike kompetanseområdene. Som vi ser, er det størst andel som i stor grad (skår 4 og 5) framhever at prosjektet har ført til økt kompetanse om produktutvikling (46 prosent). Dette er samme bildet som i de tre foregående årene. Prosjektene/aktivitetene har videre hatt størst betydning for økt kompetanse knyttet til opparbeiding av nettverk (41 prosent), markedsutvikling (39 prosent) og strategi (39 prosent). Dette er også de samme områdene som i forrige etterundersøkelse. Som for 2007-årgangen har prosjektene/aktivitetene i liten grad bidratt til økt kompetanse om eksport (10 prosent), internasjonale markeder (14 prosent) og internasjonalt samarbeid (15 prosent). Det er altså kompetanser knyttet til internasjonalisering som kommer dårligst ut. Dette er imidlertid ikke så overraskende da det er få tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen som har internasjonalisering som sitt primære forhold. Programmet Internasjonalisering, skårer naturlig nok høyt på kompetanseutvikling innen disse tre nevnte områdene. Ser vi på kompetansebidraget i forhold til tjenesteog programtype, er det overordnede bildet at det er Stipendtjenestene som fører til størst grad av kompetanseøkning på tvers av de ulike kompetanseområdene. Dette er en endring fra 2007-årgangen, hvor det var Programmene som hadde størst betydning. Forskjellen mellom de to tjeneste- og programtypene er imidlertid ikke stor. Oxford Research AS 59

60 Figur 26: Prosjekter som har ført til økt kompetanse på ulike områder. Prosent. I neste tabell har vi kartlagt andelen prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har ført til økt kompetanse på de ulike områdene fordelt på de forskjellige tjenestene og programmene. Det overordnede bildet er at det er store forskjeller mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder kompetansebidrag. For eksempel skårer Innovasjonslån og Internasjonalisering jevnt over høyt på tvers av kompetanseområdene, mens Bioenergiprogrammet, Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell og Grunnfinansieringslån-flåte skårer jevnt over lavt. Igjen ligger forklaringen på denne variasjonen i at de ulike tjenestene og programmene har ulik innretning og ulikt fokus på kompetanse. Blant annet er det flere av de finansielle tjenestene rettet mot primærnæringene som skårer lavt, noe som skyldes at disse tjenestene først og fremst brukes til rene fysiske investeringer. 60 Oxford Research AS

61 Eksport Internasjonale markeder Internasjonalt samarbeid Opparbeiding av bedre nettverk Avansert teknologi Organisasjon og ledelse Strategi Markedsutvikling Prosessutvikling Produktutvikling Tabell 17: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter tjeneste og program. Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell 31 % 20 % 27 % 31 % 20 % 27 % 28 % 5 % 4 % 5 % (n=132) Bygdeutviklingsmidler Tillegg 50 % 40 % 50 % 38 % 31 % 15 % 44 % 13 % 5 % 2 % (n=89) Distriktsrettede risikolån (n=39) 57 % 46 % 50 % 43 % 43 % 33 % 57 % 33 % 41 % 39 % Distriktsutviklingstilskudd 61 % 50 % 59 % 55 % 30 % 38 % 53 % 24 % 23 % 17 % (n=275) Grunnfinansieringslån-flåte 20 % 7 % 14 % 31 % 31 % 35 % 32 % 5 % 10 % 21 % (n=64) Innovasjonslån (n=23) 73 % 69 % 67 % 57 % 33 % 50 % 47 % 53 % 53 % 50 % Landsdekkende utviklingstilskudd 57 % 58 % 55 % 61 % 42 % 41 % 78 % 47 % 39 % 33 % (n=62) Lavrisikolån (n=52) 31 % 39 % 37 % 37 % 27 % 33 % 38 % 14 % 15 % 16 % Landbrukslån (n=94) 42 % 33 % 25 % 35 % 31 % 22 % 39 % 6 % 9 % 4 % IFU/OFU (n=69) 73 % 51 % 57 % 60 % 23 % 73 % 60 % 42 % 32 % 28 % FRAM (n=55) 48 % 47 % 35 % 55 % 47 % 29 % 39 % 24 % 24 % 11 % Marint verdiskapingsprogram 50 % 30 % 55 % 55 % 30 % 20 % 55 % 55 % 30 % 30 % (n=18) Maritim utvikling (n=12) 75 % 38 % 38 % 57 % 14 % 63 % 63 % 43 % 13 % 13 % Verdiskapingsprogram mat 60 % 59 % 70 % 63 % 27 % 9 % 59 % 16 % 4 % (n=62) Trebasert innovasjonsprogram 83 % 46 % 38 % 54 % 25 % 54 % 62 % 18 % 10 % 9 % (n=26) Verdiskapingsprogrammet for 57 % 57 % 43 % 43 % 29 % 33 % 43 % 17 % reindrift (n=8) Bioenergiprogrammet (n=97) 31 % 26 % 22 % 29 % 13 % 24 % 31 % 5 % 6 % 3 % Etablererstipend (KRD) (n=249) 72 % 53 % 54 % 57 % 31 % 28 % 58 % 27 % 25 % 17 % Inkubatorstipend (n=44) 67 % 50 % 61 % 52 % 29 % 54 % 71 % 45 % 45 % 33 % Bygdeutviklingsstipend (n=78) 57 % 46 % 41 % 35 % 25 % 8 % 49 % 11 % 7 % 4 % Internasjonalisering (n=25) 58 % 50 % 74 % 58 % 26 % 27 % 60 % 58 % 65 % 50 % Oppfinnerstipend (n=10) 71 % 38 % 50 % 50 % 29 % 43 % 63 % 43 % 43 % 33 % Total 52 % 40 % 46 % 45 % 28 % 31 % 47 % 22 % 20 % 15 % Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram. 6.1 Nytte av utviklet kompetanse I forrige kapittel så vi nærmere på hvorvidt bedriftene i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjennom prosjektet. Samme tankegang er benyttet også i forhold til kompetansebidragene; har bedriftene fremdeles nytte av kompetanseutviklingen de opparbeidet seg i forbindelse med prosjektet? Som forventet er det store forskjeller mellom de ulike tjenestene og programmene her. Som neste figur viser er det 51 prosent som i dag har nytte av kompetanseutviklingen som ble opparbeidet i prosjektperioden, noe som er tilnærmet samme nivå som for 2007-årgangen (50 prosent). De tjenestene og programmene som først og fremst har nytte av den kompetansen som ble utviklet også i dag, er mottakerne av Inkubatorstipend (83 prosent), Verdiskapingsprogrammet for reindrift (83 prosent) og Innovasjonslån (79 prosent), mens Grunnfinansieringslån-flåte (29 prosent), Landbrukslån (33 prosent) og Lavrisikolån (33 prosent) har de laveste andelene. Hvordan de resterende tjenestene og programmene kommer ut på denne dimensjonen, fremgår av figuren over. Oxford Research AS 61

62 Figur 27: Andel prosjekter som i dag har nytte av den kompetansen prosjektet bidro til å utvikle. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram. 6.2 Kompetanse etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde I neste tabell har vi kartlagt andelen som i stor grad har ført til økt kompetanse på de ulike områdene, etter addisjonalitet. De prosjektene som har den laveste addisjonaliteten skårer gjennomgående lavest på de ulike kompetanseområdene. Mens det er svært liten forskjell på de prosjektene som har middels og høy addisjonalitet. Heller ikke for prosjektenes bidra til kompetanseheving er det dermed noe motsetningsforhold mellom en høy grad av utløsende effekt og hvilke resultater som oppnås gjennom dem. Når det gjelder prosjektenes kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde, er det et tydelig skille mellom hva som oppnås utenfor og innenfor virkeområdet. Kompetansebidraget er gjennomgående størst utenfor, mens det innen virkeområdet er sone 3 som kommer best ut. Som for bidraget til samarbeid er den bakenforliggende tjeneste- og 62 Oxford Research AS

63 Eksport Internasjonale markeder Internasjonalt samarbeid Opparbeiding av bedre nettverk Avansert teknologi Organisasjon og ledelse Strategi Markedsutvikling Prosessutvikling Produktutvikling Eksport Internasjonale markeder Internasjonalt samarbeid Opparbeiding av bedre nettverk Avansert teknologi Organisasjon og ledelse Strategi Markedsutvikling Prosessutvikling Produktutvikling programfordelingen er en sterk medvirkende årsak til dette. Innen det distriktspolitiske virkeområdet er det en relativ overvekt av tjenester og programmer rettet mot primærnæringene. Som vist tidligere er disse blant de som skårer lavest på kompetansedimensjonen. Tabell 18: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter addisjonalitet. Lav addisjonalitet 49 % 35 % 37 % 41 % 27 % 27 % 37 % 20 % 21 % 17 % Middels addisjonalitet 49 % 44 % 51 % 45 % 29 % 30 % 52 % 26 % 19 % 12 % Høy addisjonalitet 54 % 42 % 49 % 48 % 28 % 34 % 50 % 22 % 19 % 15 % Total 52 % 41 % 46 % 46 % 28 % 32 % 47 % 22 % 20 % 15 % Tabell 19: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde. Sone 1 (utenfor) 58 % 44 % 46 % 49 % 30 % 38 % 50 % 30 % 26 % 20 % Sone 2 42 % 26 % 23 % 20 % 17 % 25 % 38 % 13 % 13 % 13 % Sone 3 50 % 42 % 51 % 47 % 28 % 30 % 50 % 22 % 20 % 17 % Sone 4 47 % 37 % 44 % 43 % 26 % 25 % 41 % 13 % 14 % 8 % Total 52 % 41 % 46 % 46 % 28 % 31 % 47 % 22 % 20 % 15 % 6.3 Samlet bidrag til økt kompetanse I dette kapittelet har vi frem til nå sett på i hvilken grad prosjektene/aktivitetene som Innovasjon Norge har medfinansiert har ført til økt kompetanse på enkeltområder. Ut i fra et innovasjonssystemperspektiv er det imidlertid også interessant å kartlegge i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har bidratt til økt kompetanse i stor grad (skår 4 og 5) på flere områder. Dersom de gjør det, vil kompetansebidraget gjennom prosjektet/aktivitetene være av en mer sammensatt og kompleks natur. Det gjør at bidraget blir vanskelige å kopiere, noe som vil gi et bedre grunnlag for at det skal bidra til å gi mer vedvarende konkurransefortrinn for bedriftene. I det følgende vil vi se nærmere på det samlede kompetansebidraget ut fra utvalgte bakgrunnsvariabler Samlet kompetansebidrag etter tjeneste og program I den neste figuren gis det en oversikt over hvor mange kompetanseområder de ulike tjenestene og programmene i stor grad (skår 4 og 5) har fått økt kompetanse på. I gjennomsnitt fører prosjektene/aktivitetene til kompetanseøkning på 2,7 av 10 mulige områder. Antall områder med økt kompetanse var i 2,8 for 2004-årgangen, 2,7 for årgangen, 3,0 for 2006-årgangen og 2,6 for årgangen. Det innebærer at kompetansebidraget Oxford Research AS 63

64 ligger på det nivået som vi har sett i de aller fleste årene. Det er betydelig variasjon i kompetansebidraget mellom de ulike tjenestene og programmene. Som det vises i figuren under har Innovasjonslån (4,7 områder), Inkubatorstipend (4,6 områder) og IFU/OFU (4,5 områder), ført til økt kompetanse på flest områder, mens kompetansebidraget er minst innen Grunnfinansieringslån flåte og (1,2 områder), Bioenergiprogrammet (1,3 områder) og Bygdeutviklingsmidler-Tradisjonell (1,4 områder). Dette er som forventet ut ifra variasjonen i formålene til de ulike tjenestene og programmene. Figur 28: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram. 64 Oxford Research AS

65 Når det gjelder tjeneste- og programtypene viser analyser at det er store forskjeller i forhold til bidraget til økt kompetanse. Stipendtjenestene (3,5 områder) og Programtjenestene (3,2 områder) skiller seg klart ut fra de to øvrige typene, med høyest gjennomsnittlig kompetansebidrag. Stipendtjenestene har de siste etterundersøkelsene skilt seg positivt ut. Det er ikke overraskende ut fra at mange etablerere har liten erfaring og som resultat av det må få kompetansepåfyll gjennom prosjektet. Figur 29: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor. I og med at de for en stor del brukes til fysiske investeringer, er det ikke overraskende at Lånetjenestene i minst grad bidrar til økt kompetanseheving (2,3 områder) Samlet kompetansebidrag etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Å beholde den kompetansen som er utviklet i en bedrift kun i den aktuelle bedriften, kan være svært vanskelig. I og med at bedriften selv ikke kan innkassere den fulle gevinsten av investeringene samt at avkastningen av kompetanseprosjektene også kan være usikker, kan dette medføre problemer med å få finansiert kompetanseprosjekter. I figuren under belyser vi hvordan det samlede kompetansebidraget er etter addisjonalitet. Som tidligere etterundersøkelser har vist, er det også i år tydelig at det er en klar sammenheng mellom prosjektets/aktivitetens addisjonalitet og kompetansebidrag. Som neste figur viser, er kompetansebidraget størst i prosjekter/aktiviteter med middels (3,1 områder) og høy addisjonalitet (2,9 områder) og bidraget minst i prosjektene/aktivitetene med lav addisjonalitet (2,3 områder). Det gjennomsnittlige kompetansebidraget varierer etter distriktspolitisk virkeområde. Neste figur viser at bidraget er størst i utenfor virkeområdet (3,1 områder) og minst i Sone 2 (1,9 områder). Det er grunn til å tro at disse forskjellene skyldes ulikheter i næringsstruktur og kompetanseintensitet som følge av dette igjen. Figur 30: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor. Oxford Research AS 65

66 66 Oxford Research AS

67 Kapittel 7. Innovasjonsatferd Prosjektene/aktivitetene har i gjennomsnitt bidratt til atferdsendringer på 2,2 områder. Dette er en viss oppgang fra 2007-kullet, hvor det tilsvarende tallet lå på 2,0 områder. 62 prosent av bedriftene har opplevd atferdsendring på ett eller flere områder (60 prosent for årgangen). Bidraget til atferdsendringer er størst i prosjekter med høy og middels addisjonalitet (henholdsvis 2,4 og 2,6 områder). Det er dermed ikke noe motsetningsforhold mellom en høy utløsende effekt og hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene/aktivitetene. Atferdsmessige endringer i bedriftene som studeres gjennom Kundeeffektundersøkelsene er blant annet knyttet til strategi, kompetanseutvikling, nettverksarbeid og måten bedriftene jobber med innovasjon på. Tanken er at bedriftene vil stå bedre rustet ovenfor fremtidige utfordringer om det fokuseres ytterligere på disse områdene. Figur 31: Innovasjonsatferd og verdiskaping Atferdsendringene er knyttet til følgende faktorer: Økt fokus på utvikling og innovasjon Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften Bedre utnyttelse av kunnskap Større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres Ansettelse av nye medarbeidere Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid Utvikling av samarbeid/nettverk Neste figur viser andelen prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har bidratt på de ulike faktorene som kan knyttes til innovasjonsatferd. Resultatene fra førundersøkelsen for 2008-kullet viste at forventningene først og fremst var knyttet til kompetanseutvikling (70 prosent), økt fokus på utvikling og innovasjon (61 prosent) og utvikling av samarbeid/nettverk (58 prosent). Det ble i minst grad forventet ansettelse av nye medarbeidere (15 prosent) og større kunnskap om hvordan forskningsresultater skal nyttiggjøres (22 prosent). Resultatene i neste figuren viser at forventningene som kommer frem i førundersøkelsen har vært vesentlig høyere enn hva bedriftene faktisk har oppnådd 10. Det er imidlertid stort sett de samme områdene hvor de skårer høyest. Prosjektene/aktivitetene har hatt størst betydning for kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne (46 prosent), bedre utnyttelse av kunnskap (39 prosent) og økt fokus på utvikling og innovasjon (36 prosent). Prosjektene/aktivitetene har hatt minst betydning for større kunnskap om hvordan forskningsresultater skal nyttiggjøres (14 prosent) og ansettelse av nye medarbeidere (15 prosent). Skåren på de resterende faktorene vises i figuren under. 10 Tallene fra førundersøkelsen inneholder ikke «vet ikke», men selv når en korrigerer for dette blir forskjellen fortsatt stor. Oxford Research AS 67

68 Figur 32: Andel store bidrag fra prosjektet til innovasjonsatferd. Prosent. Overordnet har 62 prosent av bedriftene opplevd atferdsendring på ett eller flere av områdene. Dette er svært likt som for 2007-årgangen, hvor det tilsvarende tallet lå på 60 prosent. I den neste tabellen vises de ulike dimensjonene knyttet til atferdsendringer fordelt etter tjeneste og program. Som tabellen viser, er det svært ulikt fokus på atferdsendring mellom de ulike tjenestene og programmene. Ser en tjenestene og programmene under ett, er bidraget til atferdsendring størst for Innovasjonslån, Inkubatorstipend og IFU/OFU, mens det er minst for Bioenergiprogrammet og Lavrisikolån. Dette er i tråd med hva en kunne forvente gitt målsetningene bak de enkelte tjenestene og programmene samt den innretningen de har. 68 Oxford Research AS

69 Utvikling av samarbeid/nettverk Internasjonalt samarbeid Kompetanseutvikling Nye medarbeidere Nytte av forskningsresultater Bedre utnyttelse av kunnskap Utvikling og endringsprosesser Utvikling og innovasjon Tabell 20: Andel store bidrag til atferdsendringer etter tjeneste og program. Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell (n=132) 27 % 28 % 37 % 12 % 7 % 39 % 3 % 25 % Bygdeutviklingsmidler Tillegg (n=89) 28 % 30 % 45 % 6 % 21 % 51 % 14 % 34 % Distriktsrettede risikolån (n=39) 42 % 43 % 47 % 18 % 39 % 61 % 41 % 50 % Distriktsutviklingstilskudd (n=275) 53 % 44 % 50 % 26 % 22 % 57 % 33 % 47 % Grunnfinansieringslån-flåte (n=64) 21 % 29 % 39 % 12 % 31 % 37 % 4 % 25 % Innovasjonslån (n=23) 60 % 53 % 53 % 38 % 40 % 63 % 71 % 44 % Landsdekkende utviklingstilskudd (n=62) 61 % 39 % 60 % 29 % 16 % 59 % 49 % 70 % Lavrisikolån (n=52) 25 % 29 % 52 % 5 % 19 % 26 % 5 % 15 % Landbrukslån (n=94) 36 % 37 % 41 % 12 % 18 % 34 % 5 % 28 % IFU/OFU (n=69) 65 % 43 % 49 % 34 % 33 % 69 % 56 % 57 % FRAM (n=55) 50 % 45 % 39 % 20 % 18 % 57 % 32 % 40 % Marint verdiskapingsprogram (n=18) 40 % 18 % 30 % 22 % 13 % 80 % 27 % 45 % Maritim utvikling (n=12) 50 % 25 % 50 % 14 % 14 % 75 % 57 % 50 % Verdiskapingsprogram mat (n=62) 55 % 55 % 55 % 26 % 14 % 62 % 12 % 55 % Trebasert innovasjonsprogram (n=26) 58 % 45 % 50 % 36 % 10 % 67 % 20 % 46 % Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n=8) 43 % 38 % 50 % 33 % 43 % 33 % 29 % Bioenergiprogrammet (n=97) 20 % 22 % 24 % 11 % 7 % 34 % 6 % 23 % Etablererstipend (KRD) (n=249) 44 % 30 % 43 % 17 % 15 % 60 % 37 % 48 % Inkubatorstipend (n=44) 67 % 38 % 57 % 50 % 27 % 70 % 43 % 58 % Bygdeutviklingsstipend (n=78) 40 % 34 % 34 % 10 % 12 % 53 % 11 % 41 % Internasjonalisering (n=25) 64 % 50 % 67 % 35 % 23 % 78 % 50 % 59 % Oppfinnerstipend (n=10) 56 % 40 % 71 % 33 % 17 % 71 % 43 % 71 % Total 41 % 36 % 44 % 19 % 18 % 51 % 26 % 40 % Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram Atferdsendring etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Vi har også undersøkt i hvilken grad prosjektenes bidrag til atferdsendringer varierer ut fra addisjonalitet. Tabell under viser andel bidrag til atferdsendring i stor grad (skår 4 og 5) etter addisjonalitet. Det er prosjekter med høy addisjonalitet som fører til atferdsendring i stor grad på flest områder(5 av 8 områder), mens prosjekter med lav addisjonalitet i skårer høyest på noen områder. Dette skyldes først og fremst at det er en relativ overvekt av tjenester og programmer som fokuserer på rene fysiske investeringer i denne gruppen. Oxford Research AS 69

70 Utvikling av samarbeid/nettverk Internasjonalt samarbeid Kompetanseutvikling Nye medarbeidere Nytte av forskningsresultater. Bedre utnyttelse av kunnskap Utvikling og endringsprosesser Utvikling og innovasjon Utvikling av samarbeid/nettverk Internasjonalt samarbeid Kompetanseutvikling Nye medarbeidere Nytte av forskningsresultater Bedre utnyttelse av kunnskap Utvikling og endringsprosesser Utvikling og innovasjon Tabell 21: Andel store bidrag til atferdsendringer etter addisjonalitet. Lav addisjonalitet 30 % 27 % 37 % 13 % 18 % 47 % 20 % 33 % Middels addisjonalitet 51 % 42 % 44 % 19 % 14 % 48 % 29 % 42 % Høy addisjonalitet 43 % 38 % 47 % 21 % 19 % 54 % 27 % 43 % I den neste tabellen vises andelen store bidrag til atferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde. Det området med høyest andel innen hvert område er markert med grått. Som vi ser er det prosjekter/aktiviteter utenfor det distriktspolitiske virkeområdet som på flest områder har store bidrag (6 av 8 områder), mens prosjekter/aktiviteter innen sone 2 og 4 ikke skårer høyest på noen av områdene knyttet til atferdsendring. Tabell 22: Andel store bidrag til atferdsendringer etter distriktspolitisk virkeområde. Sone 1 (utenfor) 46 % 36 % 44 % 23 % 19 % 55 % 34 % 45 % Sone 2 38 % 33 % 31 % 10 % 7 % 37 % 20 % 24 % Sone 3 40 % 39 % 46 % 18 % 19 % 55 % 25 % 43 % Sone 4 38 % 33 % 44 % 17 % 16 % 45 % 18 % 34 % 7.2 Samlet bidrag til atferdsendring I det videre vil vi se nærmere på prosjektenes/aktivitetenes totale bidrag til atferdsendringer. I de neste figurene illustreres samlet bidrag til atferdsendring etter disse bakgrunnsvariablene: tjeneste og program, addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Samlet bidrag til atferdsendring etter tjeneste og program Den neste figuren viser antall områder som prosjektet i stor grad (skår 4 og 5) har gitt effekt innenfor, fordelt på tjeneste og program. På et aggregert nivå har prosjektene i gjennomsnitt bidratt til atferdsendringer på 2,2 områder. Dette er en viss oppgang fra 2007-kullet, hvor det tilsvarende tallet lå på 2,0 områder. Fortsatt er det imidlertid en klart lavere skår enn i etterundersøkelsen for 2006-årgangen (2,8 områder). Vår tolkning av dette er at bedriftene fortsatt har hatt større fokus på økonomiske faktorer som følge av finanskrisa. Som forventet er det stor variasjon i resultatene mellom de ulike tjenestene og programmene. Det er IFU/OFU (3,7 områder) og Internasjonalisering (3,7 områder) som skårer aller høyest her, mens Bioenergiprogrammet (1,0 områder), Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell (1,3 områder) og Lavrisikolån (1,3 områder) ligger lavest i forhold til gjennomsnittlig 70 Oxford Research AS

71 antall områder som prosjektet i stor grad har gitt effekt innenfor. For å få et mer overordnet bilde av resultatene, har vi også kartlagt i hvilken grad det er variasjoner i bidraget til atferdsendringer ut fra hovedtype av tjeneste og program. Analysen viser at bidraget til atferdsendringer er størst og tilnærmet likt for Stipendtjenestene og Programmene. Figur 33: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram. Oxford Research AS 71

72 7.2.2 Samlet bidrag til atferdsendring etter addisjonalitet Med utgangspunkt i at endringer i bedrifter er en krevende øvelse, er det interessant å se nærmere på sammenhengen mellom bidrag til atferdsendring og addisjonalitet. Neste figur viser at bidraget til atferdsendringer er størst i prosjekter med høy og middels addisjonalitet (henholdsvis 2,4 og 2,6 områder). Også for atferdsendring er det dermed ikke noe motsetningsforhold mellom det å ha høy utløsende effekt og hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene/aktivitetene. Figur 34: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter addisjonalitet Samlet bidrag til atferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde Vi har også det samlede bidraget til atferdsendringer ut fra distriktspolitisk virkeområde. Prosjektenes/aktivitetens bidrag er minst sone 2 (1,7 områder), mens prosjektene/aktivitetene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet har bidratt til endringer på 2,4 av områdene. Med et bidrag på 2,2 områder, ligger virksomhetene i sone 3 relativt nærme virksomhetene utenfor virkeområdet. Figur 35: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter distriktspolitisk virkeområde. 72 Oxford Research AS

73 Kapittel 8. Innovasjon Flest prosjekter har ført til produkt- og tjenesteutvikling (75 prosent). Færrest prosjekter har bidratt til organisasjonsutvikling (33 prosent). Dette er tilnærmet samme resultater som for 2007-kullet. I gjennomsnitt bidrar prosjektene/aktivitetene til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) på 2,4 av 15 områder. For 2007-årgangen var det tilsvarende tallet 2,3 områder. Blant de som har utviklet nye produkter og tjenester representerer 20 prosent av dem noe helt nytt, mens det tilsvarende tallet for produksjonsprosesser ligger på 8 prosent. Økt grad av samarbeid, kompetanseutvikling og endringer i måten bedriftene jobber på kan føre til at bedriftene utvikler nye produkter, produksjonsprosesser samt markeds- og organisasjonsutvikling. Denne utviklingen er også kjent som innovasjon, og er nettopp ett av Innovasjon Norges hovedmål. Figur 36: Innovasjon og verdiskaping B. Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser? Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (arbeidsmetoder)? Utvikling av nye produksjonsprosesser? Forbedre metoder for lagring, levering eller distribusjon av produkter(varer og tjenester)? Endre prosesser for å kunne møte nye krav fra offentlige myndigheter? C. Markedsutvikling og/eller endret markedsføring? I det videre ser vi nærmere på prosjektenes) aktivitetenes bidrag til innovasjon. Følgende dimensjoner inngår i operasjonaliseringen av innovasjon 11 : Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder? Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper? Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye geografiske markeder? Lansering av produktet på en ny måte (f.eks. i ny design eller innpakning)? A. Utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester? Forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper & kvaliteter? Utvikling av et nytt produkt/vare? Utvikling av en ny tjeneste? Utvikling av ny produksjonsteknologi for salg? D. Organisasjonsutvikling? Ny forretningspraksis for organisering av arbeid eller prosedyrer, kvalitetsstyring og opplæringssystemer? Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger innen bedriften? Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner til andre bedrifter eller offentlige institusjoner? Det ble i forbindelse med etterundersøkelsen for 2006 gjort noen justeringer i spørsmålstekstene i denne delen av spørreskjemaet i forhold til tidligere års undersøkelser. Dette er gjort for at spørsmålene i størst mulig grad skal v ære i samsvar med Community Innovation Survey (CIS). Oxford Research AS 73

74 8.1 Innovasjon på hovedområder I figuren under vises det i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har bidratt til innovasjon på de fire hovedområdene produkt og tjeneste, prosess, marked og organisasjon. Det er flest prosjekter som har ført til produkt- og tjenesteutvikling (75 prosent), mens færrest har bidratt til organisasjonsutvikling (33 prosent). Sammenlignet med resultatene for 2007-årgangen er resultatene i stor grad like. Også i etterundersøkelsene for kullet var det slik at prosjektene i størst grad bidro til produkt- og tjenesteutvikling. Figur 37: Bidrag til innovasjon på hovedområdene. Andel Bidrag etter tjeneste og program I neste tabell har vi også undersøkt om det er forskjeller i bidraget til innovasjon ut i fra tjeneste og program. Fokuset på innovasjon varierer mye mellom de ulike tjenestene og programmene, og det er derfor ikke særlig overraskende at resultatene i tabellen viser svært ulike bidrag. På tvers av områdene er bidragene størst innen FRAM, Bygdeutviklingsmidler-Tillegg og Verdiskapingsprogram mat, mens det er minst innen Grunnfinansieringslån-flåte og Bioenergiprogrammet. Sammenlignet med resultatene på de andre «myke» indikatorene, er det svært interessant at to av de landbruksrettede tjenestene og programmene skårer høyt her. Dette viser at innovasjon er noe som foregår i alle næringer, men at innretningen og fokuset er forskjellig. Dette gjelder både i forhold til innovasjonshøyde, men også hvilke områder en fokuserer på og hva som er behovet i ulike næringer. 74 Oxford Research AS

75 Tabell 23: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter tjeneste og program. Tjeneste og program Produkt og Prosess Marked Organisasjon tjeneste Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell (n=132) 74 % 77 % 21 % 26 % Bygdeutviklingsmidler Tillegg (n=89) 92 % 63 % 74 % 44 % Distriktsrettede risikolån (n=39) 79 % 68 % 55 % 57 % Distriktsutviklingstilskudd (n=275) 89 % 57 % 67 % 45 % Grunnfinansieringslån-flåte (n=64) 62 % 46 % 3 % 26 % Innovasjonslån (n=23) 82 % 50 % 65 % 50 % Landsdekkende utviklingstilskudd (n=62) 88 % 44 % 75 % 59 % Lavrisikolån (n=52) 83 % 59 % 41 % 42 % Landbrukslån (n=94) 72 % 69 % 24 % 30 % IFU/OFU (n=69) 92 % 31 % 70 % 38 % FRAM (n=55) 84 % 68 % 71 % 72 % Marint verdiskapingsprogram (n=18) 91 % 67 % 60 % 43 % Maritim utvikling (n=12) 83 % 33 % 63 % 38 % Verdiskapingsprogram mat (n=62) 88 % 54 % 83 % 49 % Trebasert innovasjonsprogram (n=26) 100 % 86 % 55 % 30 % Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n=8) 83 % 100 % 60 % 20 % Bioenergiprogrammet (n=97) 56 % 53 % 19 % 17 % Etablererstipend (KRD) (n=249) 89 % 45 % 70 % 36 % Inkubatorstipend (n=44) 91 % 43 % 73 % 43 % Bygdeutviklingsstipend (n=78) 84 % 45 % 58 % 38 % Internasjonalisering (n=25) 84 % 50 % 64 % 48 % Oppfinnerstipend (n=10) 100 % 57 % 50 % 38 % Total 82 % 60 % 51 % 38 % Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram Bidrag etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde I neste tabell har vi kartlagt andelen prosjekter/aktiviteter som har ført til innovasjon innen de fire hovedområdene etter addisjonalitet. Det er kun små forskjeller ut fra addisjonalitet når det gjelder bidraget til produkt- og tjenesteinnovasjon samt prosessinnovasjon, mens de prosjektene som har høy addisjonalitet i større grad har bidratt til markedsinnovasjoner. Når det gjelder prosjektenes bidrag til innovasjon etter distriktspolitisk virkeområde, er det med unntak for markedsinnovasjoner kun små forskjeller mellom hva som oppnås utenfor og innenfor virkeområdet. En viktig grunn til dette er at det er mindre variasjon mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder deres bidrag på dette området enn hva det for eksempel er når det det gjelder kompetanse. Tabell 24: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter addisjonalitet. Addisjonalitet Produkt og Prosess Marked Organisasjon tjeneste Lav 78 % 60 % 44 % 29 % Middels 80 % 57 % 51 % 38 % Høy 84 % 58 % 59 % 37 % Total 82 % 58 % 55 % 36 % Oxford Research AS 75

76 Tabell 25: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde. Distriktspolitisk virkeområde Produkt og Prosess Marked Organisasjon tjeneste Sone 1 (utenfor) 83 % 54 % 64 % 39 % Sone 2 78 % 62 % 39 % 11 % Sone 3 79 % 63 % 52 % 37 % Sone 4 83 % 57 % 49 % 34 % Total 82 % 58 % 55 % 36 % 8.2 Bidrag til innovasjon på delområder De fire hovedområdene som er omtalt ovenfor er delt opp i en rekke underspørsmål som ble stilt bedriftene for å utdype typen utvikling. I figuren under har vi sett nærmere på hvilke områder hvor prosjektene/aktiviteten først og fremst bidrar. Analysen viser at det er flest prosjekter som i stor grad (skår 4 og 5) har ført til effektivisering av eksisterende pro- duksjonsprosesser (58 prosent), introduksjon av nye produkter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper (45 prosent) og forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper og kvaliteter (44 prosent). Dette innebærer en relativ vektlegging av inkrementelle innovasjoner sett i forhold til mer radikale. Her er det imidlertid betydelige forskjeller mellom de ulike tjenestene og programmene, noe som vi kommer nærmere tilbake til i det neste delkapittelet. 76 Oxford Research AS

77 Figur 38: Andel prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har bidratt til innovasjon. 8.3 Samlet bidrag til innovasjon Prosjektene/aktivitetene kan spille en vesentlig rolle for bedriftene gjennom at de bidrar sterkt til innovasjon på et enkelt område, men de kan også bidra gjennom at de fører til innovasjon på et bredt spekter av områder og slik sett bidrar til å gi virksomhet- ene konkurransefortrinn. I det følgende vil vi se nærmere på prosjektenes/aktivitetenes samlede bidrag til innovasjon ut i fra tjeneste og program, addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde. Oxford Research AS 77

78 8.3.1 Samlet innovasjonsbidrag etter tjeneste og program I gjennomsnitt har prosjektene/aktivitetene bidratt til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) på 2,4 av 15 områder. Dette er tilnærmet samme bilde som for 2007-årgangen (2,3 områder). Som det framgår av figuren under er det imidlertid stor variasjon i resultatene mellom de ulike tjenestene og programmene. Prosjektene/aktivitetene har i størst grad ført til innovasjon for Innovasjonslån (4,2 områder), Verdiskapingsprogrammet for mat (3,8 områder) og Oppfinnerstipend (3,8 områder), mens de i minst grad har gjort det for Bioenergiprogrammet (0,9 områder) og Grunnfinansieringslån-flåte (1,1 områder). Figur 39: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter tjeneste og program. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram. 78 Oxford Research AS

79 8.3.2 Samlet innovasjonsbidrag etter addisjonalitet Innovasjon Norge skal kombinere innovasjon og utviklingsbidrag med også å ha en utløsende effekt. Det skal dermed være en fornuftig balanse mellom prosjektenes/aktivitetens addisjonalitet og resultater i form av bidrag til blant annet innovasjon. Ett mål på hvorvidt man lykkes med denne avveiningen i praksis illustreres i neste figur. Den gjennomførte analysen viser at antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon er størst innen prosjekter med høy addisjonalitet. Dette indikerer at man har utvikling innen flere områder i prosjekter som er avhengig av støtte fra Innovasjon Norge enn i prosjekter hvor man ikke er avhengig av denne støtten. En rimelig tolkning av dette er at Innovasjon Norge har funnet en fornuftig balanse mellom hvilken risiko de tar og hvilke resultater som oppnås. med innovasjon på kun 1,9 områder. Det er imidlertid svært få prosjekter som faller inn i denne sonen, og det kan påvirke resultatene. Selv om en skårer likt mellom de ulike sonene når det gjelder bidraget til innovasjon, betyr ikke det at prosjektene/aktivitetene vil bidra likt i bedriftene. De ulike innovasjonene kan ha ulik nyhetsverdi/innovasjonshøyde, noe som gjør at de kan ha et svært ulikt potensiale. I det neste kapittelet ser vi nærmere på hvordan dette ser ut for virksomhetene i 2008-kullet. Figur 41: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeområde. Figur 40: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter addisjonalitet Samlet innovasjonsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde Innovasjonsbidraget varierer lite mellom tre av de distriktspolitiske virkeområdene, henholdsvis Sone 1 (2,5 områder), Sone 3 (2,5 områder) og Sone 4 (2,4 områder). Prosjekter i Sone 2 skiller seg som klart ut, 8.4 Nyhetsverdi Utviklingen/innovasjonen som skjer i bedriftene er av ulik karakter og har ulik nyhetsverdi. Noe er bare nytt for bedriften og velkjent ellers, mens andre utviklinger/innovasjoner kan være helt nye. I etterundersøkelsen for 2008-årgang har vi etterspurt nyhetsverdien knyttet til: Produkt/vare og/eller tjeneste Produksjonsteknologi/-metode Oxford Research AS 79

80 Som neste figur viser, er nyhetsverdien av utviklingen av produkter og tjenester knyttet til helt nye produkter (20 prosent) og produkter/tjenester som er nye for virksomheten, men allerede kjent på markedet (23 prosent). Dette er i stor grad samme bilde som for 2008-kullet. I forhold til nyhetsverdien av prosesser, er denne først og fremst knyttet til produksjonsteknologi/- metode som er nye for virksomhetene, men allerede kjent på markedet (25 prosent). Det er relativt få av prosessene som representerer noe helt nytt (8 prosent). Figur 42: Nyhetsverdi. Prosent Nyhetsverdi etter tjeneste og program I og med at tjenestene og programmene har svært ulik innretning, er det interessant å se nærmere på nyhetsverdien ut ifra denne dimensjonen. Når det gjelder produkt/vare og/eller tjenester, er andelen utviklinger som er helt nye høyest innen Oppfinnerstipendet og IFU/OFU. Oppfinnerstipend skårer også høyest når vi ser på produksjonsteknologi eller metoder, mens Internasjonalisering og Etablererstipend (KRD) følger deretter. 80 Oxford Research AS

81 Figur 43: Nyhetsverdi, etter tjeneste og program. Prosent. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram. Oxford Research AS 81

82 Hvis vi ser på andel helt nye utviklinger i forhold til tjeneste- og programtypene, finner vi et skille mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene siden, og Programmene og Stipendtjenestene på den andre. De to sistnevnte typene skårer høyere både når det gjelder nyutviklinger av produkt/vare/tjenester og nyutvikling innen produksjonsteknologi/-metode. Dette er ikke så unaturlig ut i fra innretningen på de tjenestene og programmene som inngår i de fire ulike typene. bedriftene utenfor virkeområdet seg med at de skårer høyt i forhold til nye produkter/varer/tjenester. Innen virkeområdet er det bedriftene i sone 3 som skårer høyest på nyhetsverdi for begge indikatorene. Figur 45: Nyhetsverdi, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent Nyhetsverdi etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde De neste figurene viser andel utviklinger som er helt nye etter henholdsvis addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde. I forhold til addisjonalitet er andelen helt nye produkt/vare/tjenester høyere i prosjekter med høy addisjonalitet. Det samme bildet ser vi også i forhold til helt ny produksjonsteknologi- eller metoder. Figur 44: Nyhetsverdi, etter addisjonalitet. Prosent. 8.5 Beskyttelse av immaterielle rettigheter I etterundersøkelsen for 2008-årgangen er det for første gang inkludert spørsmål om Intellectual Property Rights (IPR). Spørsmålet er formulert som følger: Når det gjelder distriktspolitisk virkeområde, er andel nyutviklinger størst i Sone 1. Særlig utmerker 82 Oxford Research AS

83 Hvordan har du/dere beskyttet de immaterielle verdiene? Figur 46: IPR produkt-/vare-/tjenesteutvikling. 1 Søkt patent 2 Registrert varemerke 3 Registrert design 4 Fortrolighetsavtaler 5 Hemmelighold 6 Opphavsrett/copyright 7 Annet 8 Har ikke beskyttet Spørsmålet er både stilt til de respondentene som har utviklet et ny(tt) produkt/vare eller tjeneste, eller som har utviklet eller forbedret produksjonsprosessene ved bedriften Bidrag til beskyttelse av immaterielle rettigheter for produkt-/vare- og tjenesteinnovasjoner Den neste figuren viser fordelingen i forhold til beskyttelse av de immaterielle verdiene når det gjelder produkt-/tjenesteutvikling. Det er klart flest som ikke har beskyttet de immaterielle verdiene (60 prosent). Av de bedriftene som har beskyttet sine produkter/varer/tjenester er det registrert varemerke (11 prosent) og fortrolighetsavtaler (10 prosent) og patentsøknader (9 prosent) som flest har benyttet seg av. Det er imidlertid en betydelig variasjon mellom de ulike tjenestene og programmene knyttet til dette. Bruk av immaterielle rettigheter er mest utbredt blant de som har fått tilsagn om Oppfinnerstipend, Inkubatorstipend, IFU/OFU og Innovasjonslån. Dette er som forventet ut fra hva en kunne forvente ut fra deres formål og fokus Bidrag til beskyttelse av immaterielle rettigheter for prosess- og metodeinnovasjoner Den neste figuren viser fordelingen i forhold til beskyttelse av de immaterielle verdiene når det gjelder produksjonsprosess/-metode. Som figuren viser, er det klart flest som ikke har beskyttet de immaterielle verdiene (80 prosent). Av de få bedriftene som har beskyttet sine produksjonsprosesser/-metoder, er det hemmelighold som er mest utbredt (5 prosent) og registrert design som er minst vanlig (1 prosent). Oxford Research AS 83

84 Figur 47: IPR produksjonsteknologi/-metode. 84 Oxford Research AS

85 Kapittel 9. Andel utviklingsorienterte bedrifter og kjennetegn ved dem Andelen utviklingsorienterte bedrifter har holdt seg på tilnærmet samme nivå som for 2007-årgangen, men er mye lavere enn for og 2006-kullet. En mulig forklaring på dette kan være at bedriftene gjennomførte store deler av prosjektene under finanskrisen. Det kan ha ført til at de har lagt mindre vekt på utviklingsorienterte oppgaver og mer vekt på konsolidering. I dette kapittelet har vi forsøkt å gjøre en oppsummerende analyse av prosjektenes bidrag til samarbeid, kompetanse, atferdsendring samt innovasjon. Dette er forhold som kan sies å betegne de mer utviklingsorienterte sidene ved bedriftene, det vil si er karakteristika og egenskaper ved dem som kan bidra til å gi dem konkurransefortrinn. Det er grunn til å tro at bidraget til konkurransefortrinn vil være størst dersom en får til utvikling på et bredt spekter av områder. På den måten blir bedriftene mer unike, noe som gjør det vanskeligere å kopiere dem. Dette vil igjen gjøre det lettere for dem å opprettholde konkurransefortrinnene over tid og oppnå økt lønnsomhet. I det videre vil vi bruke en statistisk analyseteknikk som kalles klyngeanalyse for å gruppere bedriftene ut fra hvor utviklingsorienterte de og deres prosjekter er. Denne inndelingen vil deretter bli brukt til å se nærmere på hva som karakteriserer bedriftene i de ulike gruppene. En slik tilnærming vil både være med på å belyse i hvilken grad Innovasjon Norge når sine mål samt gi innspill i forhold til hvordan organisasjonen kan utvikle seg. Dette gjelder særlig i forhold til prosjektseleksjon. Her er det imidlertid viktig å være klar over de ulike føringene som Innovasjon Norge må forholde seg til. Organisasjonen kan kun gjøre prioriteringer innenfor gitte rammer. For eksempel skal midlene fra Landbruks- og matdepartementet brukes på virksomheter innenfor denne næringen. I tillegg vil det også være stor variasjon knyttet til hvilke bedrifter en har å velge i mellom ulike regioner og innad i ulike regioner. Ut fra en gjennomsnittbetraktning vil valgmulighetene være minst i de mest perifere områdene Dette utdypes i en studie som Oxford Research og NIBR har gjort av konsekvensene av et strengere krav til innovasjonshøyde for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Oxford Research, I pose og sekk? Utredning om hensiktsmessigheten ved et høyere innovasjonsinnhold i de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Oxford Research, Kristiansand. 9.1 Andelen utviklingsorienterte bedrifter For å identifisere hvor utviklingsorienterte bedriftene er, har vi som nevnt benyttet en såkalt klyngeanalyse. Dette er en statistisk analyseteknikk som grupperer bedriftene ut fra felles kjennetegn. Dette innebærer at man må velge ut minst en variabel som bedriftene skal grupperes etter. Det mest vanlige er imidlertid å benytte flere variabler. I vårt tilfelle har vi valgt å ta utgangspunkt i tre ulike variabler for å klassifisere bedriftene. Disse er 13 : Samlet bidrag til økt kompetanse Samlet bidrag til atferdsendringer Samlet bidrag til økt innovasjon Vi går ikke nærmere inn på disse variablene her, men viser til den detaljerte omtalen i de foregående kapitlene. Her vises det hvilke variabler de tre samleindeksene består av Resultater av analysen Klyngeanalysen viser at bedriftene kan deles inn i tre hovedgrupper basert på deres skår på samlet antall bidrag (i stor grad 4 & 5) til henholdsvis, kompetanse, atferdsendring og innovasjon. I tabellen under illustreres det hvordan virksomhetene i de tre gruppene i gjennomsnitt skårer på disse indikatorene samt samarbeid. De driftsorienterte. Gruppe 1 består av 66 prosent av bedriftene. Disse virksomhetene skårer klart lavest på alle de fire indikatorene. Disse kan betegnes som De driftsorienterte. Andelen av De driftsorienterte var på 67 prosent for 2007-kullet, noe innebærer at andelen er tilnærmet lik. Sammenlignet med perioden fra 13 Samarbeid er utelatt i klassifiseringen av bedriftene. Dette er samme framgangsmåte som i etterundersøkelsen for 2007-kullet. Oxford Research AS 85

86 er dette en vesentlig høyere andel. En nærliggende årsak til dette er at virksomhetene i og 2008-årgangen i stor grad ble berørt av og har gjennomført prosjektene sine under den finanskrisen som gjorde seg gjeldene fra I en slik situasjon er det vanskeligere å fokusere på de mer langsiktige utviklingsoppgavene og mer nærliggende med en konsolidering og fokus på økonomiske resultatene på kort sikt. Vi vil komme nærmere tilbake til dette senere i kapittelet samt i kapittel 11. De utviklingsorienterte. Gruppe 2 utgjør 25 prosent av bedriftene, noe som er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med 2007-kullet. Disse virksomhetene skårer vesentlig høyere på alle de fire indikatorene enn gruppe 1, og kan karakteriseres som De utviklingsorienterte Superinnovatørene. Gruppe 3 er relativt liten og inkluderer 10 prosent av bedriftene. Den gruppen skårer desidert høyest på alle indikatorene, og kan kalles Superinnovatørene. I kullet var andelen Superinnovatører på 13 prosent. Vi vil understreke at de navnene som vi har satt på gruppene, er satt på spissen. De er kun ment å være noen hovedtypologier som det kan diskuteres ut fra. Vi vil også påpeke at de tallene som er gjengitt i tabellen under, er gjennomsnittstall. Dette innebærer at det vil være en viss variasjon i skåren på de enkelte indikatorene mellom prosjektene som tilhører de ulike hovedgruppene. Variasjonen vil imidlertid langt fra være så stor at disse ikke kan sies å tilhøre en gruppe som har relativt like karakteristika på et overordnet nivå. I tillegg er det viktig å påpeke at det er prosjekter og kjennetegn ved disse som er grunnlaget for kategoriseringen, ikke kjennetegn ved bedriftene. Imidlertid er det interessant å se nærmere på sammenhenger mellom ulike prosjektkategorier og de bedriftstypene som gjennomfører dem. Dette vil både si noe om i hvilken grad Innovasjon Norge når sine mål samt gi innspill i forhold til videreutvikling av Innovasjon Norge sin virksomhet. Tabell 26: Inndeling av bedriftene i grupper basert på klyngeanalyse. Gjennomsnitt og prosent. Karakteristika Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Antall bidrag til samarbeid 2,4 4,3 5,7 Antall bidrag til kompetanse 1,3 4,7 7,0 Antall bidrag til atferdsendring 1,1 3,9 5,7 Antall bidrag til innovasjon 0,8 4,1 9,2 Andel i gruppen etter % 25 % 10 % Andel i gruppen etter % 21 % 13 % Andel i gruppen etter % 37 % 20 % Andel i gruppen etter % 36 % 15 % Andel i gruppen etter % 29 % 16 % 9.2 Kjennetegn ved bedriftene i de tre gruppene For at den gjennomførte klyngeanalysen i større grad skal kunne brukes til politikkutforming og seleksjon av prosjekter, er det nødvendig å gjøre mer detaljerte analyser relatert til hva som kjennetegner de tre gruppene ut fra noen sentrale kjennetegn ved prosjektene og bedriftene. I det videre vil vi se nærmere på hvordan virksomhetene i de tre gruppene fordeler seg ut fra følgende karakteristika: Tjeneste- og programfordeling Størrelse Distriktspolitisk virkeområde Andre kjennetegn ved prosjektet Innvilget beløp Addisjonalitet Økonomiske resultater 86 Oxford Research AS

87 9.2.1 Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene Tidligere i rapporten har vi sett at det er klare variasjoner i resultatene ut fra tjeneste og program. I figuren under ser vi derfor nærmere på hvordan de ulike tjenestene og programmene fordeler seg på gruppene De driftsorienterte, De utviklingsorienterte og Superinnovatører. Tabell 27: Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene. Tjeneste- og program Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=132) 81 % 17 % 2 % Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n=89) 65 % 25 % 10 % Distriktsrettede risikolån (n=39) 56 % 26 % 19 % Distriktsutviklingstilskudd (n=275) 52 % 32 % 16 % Grunnfinansieringslån-flåte (n=64) 85 % 15 % Innovasjonslån (n=24) 35 % 35 % 29 % Landsdekkende utviklingstilskudd (n=62) 56 % 31 % 13 % Lavrisikolån (n=52) 78 % 19 % 3 % Landbrukslån (n=94) 81 % 13 % 6 % IFU/OFU (n=69) 36 % 45 % 19 % FRAM (n=55) 73 % 22 % 5 % Marint verdiskapingsprogram (n=18) 50 % 33 % 17 % Maritim utvikling (n=12) 63 % 38 % Verdiskapingsprogram mat (n=62) 57 % 30 % 13 % Trebasert innovasjonsprogram (n=26) 57 % 36 % 7 % Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n=8) 43 % 43 % 14 % Bioenergiprogrammet (n=97) 90 % 7 % 3 % Etablererstipend (KRD) (n=249) 54 % 33 % 13 % Inkubatorstipend (n=44) 40 % 40 % 20 % Bygdeutviklingsstipend (n=78) 75 % 20 % 6 % Internasjonalisering (n=25) 48 % 32 % 19 % Oppfinnerstipend (n=10) 43 % 29 % 29 % Total 66 % 25 % 10 % Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram. Av Tabell 27 framgår det at det er klare forskjeller mellom tjeneste- og programfordelingen i de tre gruppene. Blant De driftsorienterte er det en klar overvekt av mottakere av Bygdeutviklingsmidler, Landbrukslån, Grunnfinansieringslån til fiskeflåten og Bioenergiprogrammet. Dette er som forventet i og med at disse tjenestene og programmene har det å gi støtte til fysiske investeringer som et viktig formål. Blant De utviklingsorienterte og Superinnovatørene er det høyest andel blant de som har fått IFU/OFU, innovasjonslån, inkubatorstipend og oppfinnerstipend. Dette er i stor grad i tråd med formålet med disse. Disse tjenestene og programmene legger stor vekt på å bidra til kompetanseheving og innovasjon. Ser en kun på Superinnovatørene, finner en den aller høyeste andelen blant mottakerne av Innovasjonslån (29 prosent) og Oppfinnerstipend (29 prosent). Aggregerer man tjenestene og programmene opp til de ulike hovedtypene, ser vi i Tabell 28 at det er innen Program- og Stipendtjenestene at vi finner færrest av De driftsorienterte. Dette kan høres selvsagt ut når en tar utgangspunkt i Programmene, men det er ikke like intuitivt for Stipendordningene. Disse hadde ikke nødvendigvis trengt å fokusere på kompetanse og nyskaping på mange områder, noe som er utgangspunktet for kategoriseringen av bedriftene. Ser en utelukkende på andelen Superinnovatører, er det flest av dem blant de som har mottatt Stipendtjenester (13 prosent) og færrest blant de som har fått tilsagn om Lånetjenester (8 prosent). At Lånetjenestene skårer lavest her skyldes først og fremst at disse inneholder to tjenester, Grunnfinansieringslån til fiskeflåten og Landbrukslån, som primært brukes til fysiske investeringer. Det gjør at de skårer lavt på mange av kompetanse- og innovasjonsindikatorene. Oxford Research AS 87

88 Tabell 28: Utviklingsorientering i de tre gruppene etter type tjeneste og program. Tjeneste- og programtype Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Tilskuddstjeneste 67 % 24 % 9 % Lånetjeneste 74 % 18 % 8 % Stipendtjeneste 57 % 30 % 13 % Programtjeneste 62 % 27 % 11 % Sum 66 % 25 % 10 % Størrelsesfordeling i de tre gruppene Hvis en tar utgangspunkt i et markedssviktperspektiv og antar at noe av grunnen til at bedrifter får støtte fra Innovasjon Norge er at deres gode prosjekter ikke er i stand til å tiltrekke seg tilstrekkelig finansiering fra markedet, er det interessant å se nærmere på i hvilken grad det er en overvekt av noen størrelseskategorier i de tre gruppene. Resultatene viser at det er en langt større andel av «De driftsorienterte» blant de aller minste bedriftene. Dette skyldes først og fremst at det er en overvekt av tjenester og programmer rettet mot primærnæringene i denne størrelseskategorien. Som vi har sett i delkapittelet over, er det en overvekt av De driftsorienterte blant disse. Ser en kun på Superinnovatørene, er det interessant å merke seg at den relative andelen Superinnovatører (antall superinnovatører /antall bedrifter i størrelsesgruppen) er aller høyest blant bedriftene som har fra 5 til 9 ansatte (20 prosent). Dette indikerer at Innovasjon Norge har lykkes med å identifisere gode og innovative prosjekter blant disse. Det er dermed ikke i seg selv et motsetningsforhold mellom det å satse på slike småbedrifter og det å oppnå høy grad av utviklingsorientering. Det handler mer om å identifisere de ideene/prosjektene med potensial og som har personer med evne og vilje til vekst tilknyttet seg. Slike personer har ofte høy grad ev entreprenøriell orientering, det vil si de er kjennetegnet av at de er proaktive, innovative og har en viss vilje til å ta risiko. Tabell 29: Størrelsesfordeling i de tre gruppene. Bedriftsstørrelse Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene 0 til 4 årsverk 71 % 21 % 8 % 5 til 9 årsverk 47 % 32 % 20 % 10 til 19 årsverk 46 % 39 % 16 % 20 til 49 årsverk 44 % 44 % 13 % 50 eller flere årsverk 53 % 35 % 12 % Sum 63 % 26 % 11 % Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene I forhold til Innovasjon Norges målsetninger er det et interessant spørsmål om det er et bytteforhold mellom å satse på høy grad av utviklingsorientering og det å gi støtte til prosjekter i distriktene. For å kaste lys over dette, har vi undersøkt i hvilken grad det er forskjeller i andelen bedrifter i de tre gruppene i hver av sonene i det distriktspolitiske virkeområdet. Vi finner ingen signifikante forskjeller i utviklings- orienteringen mellom bedriftene innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Ut fra disse resultatene kan vi dermed i liten grad se en konflikt mellom det å satse på prosjekter i distriktene og hva en oppnår i form av prosjekter med en høy grad av utviklingsorientering. Det er imidlertid viktig å være klar over at dette resonnementet gjelder innen for det antall tilsagn som Innovasjon Norge bevilger i dag. Dersom en øker rammene, vil det være mer utfordrende å opprettholde prosjektkvaliteten i distriktene. Her har Innovasjon Norge færre bedrifter med potensial og plukke fra. 88 Oxford Research AS

89 Tabell 30: Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene. Distriktspolitisk virkeområde Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Sone 1 (Utenfor DPV) 64 % 26 % 11 % Sone 2 74 % 25 % 2 % Sone 3 64 % 26 % 10 % Sone 4 68 % 22 % 9 % Sum 66 % 25 % 10 % Fordeling ut fra andre kjennetegn i de tre gruppene Innovasjon Norge har karakterisert prosjektene ut fra noen utvalgte kjennetegn ved dem og målgruppen som får støtte. Dette er blant annet om prosjektet kan betegnes som kvinnerettet, internasjonalisering, IT-rettet, miljørettet, designorientert, kompetanserettet og ungdomsrettet. I tabellen under vises det hvor stor andel av prosjektene med de ulike kjennetegnene som befinner seg i de tre gruppene. Ut fra en totalvurdering er det stor forskjell mellom gruppene. Både blant de prosjektene som kan karakteriseres som internasjonalisering, IT-rettet, design- orientert og kompetanserettet er det en større andel Superinnovatører enn det er blant virksomheter som ikke faller inn i disse kategoriene. I motsetningen til i tidligere etterundersøkelser, finner vi ikke noen forskjeller i utviklingsorienteringen mellom de ungdomsrettede prosjektene og de øvrige. Dette innebærer at det ikke er noen signifikante forskjeller i andelen Superinnovatører ut fra alder på mottakerne, det vil si at det er en like stor andel ungdomsrettede prosjekter blant Superinnovatørene som det antall prosjekter tilsier. Det betyr igjen at det å støtte ungdomsrettede prosjekter i seg selv ikke går ut over innovasjonshøyden. Tabell 31: Andelen prosjekter med ulike prosjektkjennetegn i de tre gruppene. Prosjektkjennetegn Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe 2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Kvinnerettet 65 % 26 % 9 % Internasjonalisering 45 % 34 % 21 % IT-rettet 44 % 40 % 16 % Miljørettet 63 % 24 % 13 % Designorientert 46 % 39 % 16 % Kompetanserettet 55 % 31 % 14 % Ungdomsrettet 67 % 27 % 7 % Innvilget beløp i de tre gruppene Det er rimelig å anta at det er en sammenheng mellom prosjektets størrelse og hvilke resultater som oppnås gjennom det. For å få et inntrykk av prosjektets størrelse, har vi valgt å ta utgangspunkt i innvilget beløp fra Innovasjon Norge. I tabellen nedenfor illustreres det hvilket beløp bedriftene i de tre gruppene i gjennomsnitt har fått fra Innovasjon Norge i Som det framgår av tabellen under, er det innvilgede beløpet i stor grad likt mellom de tre gruppene. I denne sammenhengen er det imidlertid viktig å være klar over at de tilsagnene som gis som lån og tilskudd ikke er direkte sammenlignbare. Grunnen til dette er at 1 kr. i lån er å anse som en mindre støtteekvivalent/støtteelement enn 1 kr. i tilskudd. Vi har derfor sett nærmere på om det er forskjeller mellom de tre gruppene når det gjelder i hvilken grad de har fått tilsagn om tilskuddstjenester, lånetjenester, program og stipendtjeneste. Vi finner ingen forskjeller mellom de tre gruppene når vi gjør om tilsagnene til støtteekvivalenter. Vi kan dermed konkludere med at støtten i stor grad er lik mellom de tre gruppene. Oxford Research AS 89

90 Tabell 32: Innvilget beløp fra Innovasjon Norge i de tre gruppene. Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe 2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Innvilget beløp kr kr kr Addisjonalitet i de tre gruppene Innovasjon Norge må til enhver tid balansere mellom det å skape gode resultater og det å skape resultater som ellers ikke ville blitt skapt (addisjonalitet). I Tabell 33 vises det hvordan addisjonaliteten fra førundersøkelsen fordeler seg i de tre gruppene. Grunnen til at vi har valgt å bruke vurderingene i førundersøkelsen som addisjonalitetsmål, er at dette er et mer robust mål på utløsende effekt enn det i etterundersøkelsen. I etterundersøkelsen vil svarene i større grad vil bli påvirket av prosjektets utfall. Tabell 33: Addisjonalitet i de tre gruppene. Det er klare forskjeller mellom gruppene ut fra addisjonalitet. Det er en klar overvekt av De driftsorienterte blant prosjektene med lav addisjonalitet, mens det er størst andel prosjekter med høy addisjonalitet blant Superinnovatørene. Innen denne gruppen har 73 prosent av prosjektene høy addisjonalitet. Superinnovatørene må dermed sies å kombinere den høye skåren på de myke effektene med stor grad av utløsende effekt. Dette innebærer at en får både i pose og sekk, det vil si at det ikke er et motsetningsforhold mellom gode resultater og høy addisjonalitet. Blant De driftsorienterte og De utviklingsorienterte er det kun små forskjeller i andelen prosjekter med høy addisjonalitet (58 prosent vs 62 prosent). Addisjonalitet Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe 2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Lav 29 % 21 % 15 % Middels 12 % 17 % 11 % Høy 58 % 62 % 73 % Total 100 % 100 % 100 % Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene Et annet spørsmål som det er vesentlig å se nærmere på, er i hvilken grad det et er ulikheter i forventningene til de økonomiske resultatene av prosjektene mellom de tre gruppene. Det illustreres i tabellen under. Det er her tydelige forskjeller mellom gruppene. Prosjektene bidrar klart minst på alle områdene for De driftsorienterte, mens de er viktigst for Superinnovatørene. For De utviklingsorienterte er prosjektenes økonomiske bidrag nærmere Superinnovatørene enn det er De driftsorienterte. Samlet innebærer disse resultatene at den høyere andelen prosjekter med høy addisjonalitet blant Superinnovatørene ikke har gått på bekostning av prosjektresultatene. Prosjektene blant Superinnovatørene oppnår de beste resultatene på alle de områdene som vi har undersøkt. Dette indikerer at Innovasjon Norge har funnet en fornuftig balanse mellom risiko og resultater for Superinnovatørene. Skal en være i stand til å belyse dette på en enda mer utfyllende måte, er det nødvendig å se på regnskapsdataene fra bedriftene. I hvilke grad er det slik at «Superinnovatørene» også gjør det bedre når det gjelder de faktiske resultatene? Dette har det dessverre ikke vært mulig å belyse innen for den ressursrammen som er tilgjengelig for prosjektet, men det hadde vært svært interessant om Innovasjon Norge kunne sette av midler til dette i et eget prosjekt eller en framtidig evaluering. Tabell 34: Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene. Prosjektbidrag Gruppe 1: De driftsorienterte Gruppe 2: De utviklingsorienterte Gruppe 3: Superinnovatørene Viktig for overlevelse 60 % 79 % 89 % Viktig for framtidig konkurranseevne 63 % 90 % 97 % Viktig for lønnsomhetsutvikling 63 % 86 % 93 % 90 Oxford Research AS

91 9.2.8 Hva kjennetegner Superinnovatørene? Superinnovatørene har gjennomgående oppnådd de beste prosjektresultatene uten at de har fått større gjennomsnittlige tilsagn enn de øvrige samtidig som Innovasjon Norge har størst utløsende effekt for disse. Hvilke kjennetegn ved Superinnovatørene kan være med på å forklare dette? Vi vil trekke fram følgende forhold: Det er en større andel mottakere av Innovasjonslån og Oppfinnerstipend blant Superinnovatørene. Det er lavere andel av de aller minste bedriftene blant Superinnovatørene. Det er en lik andel virksomheter utenfor og innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blant Superinnovatørene. Superinnovatørene har prosjekter som i større grad er knyttet opp mot internasjonalisering, IT, design og kompetanse. Oxford Research AS 91

92 92 Oxford Research AS

93 Kapittel 10. Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft I årets undersøkelse fremkommer nye rekordhøye verdier for prosjektenes bidrag til økt konkurranseevne, lønnsomhetsutvikling og overlevelse Overlevelsesraten er fortsatt meget høy og på samme nivå som for og 2007-undersøkelsene Prosjektenes bidrag til omsetnings- og eksportøkning er på samme nivå som foregående undersøkelser Prosjektene bidrar i langt mindre grad til samfunnsmessig og miljømessig bærekraft Figur 48: Prosjektenes økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige bærekraft Corporate Social Responsibility (CSR)) og vektlegge dette i alle aktivitetene til Innovasjon Norge. I det følgende blir denne dimensjonen omtalt som samfunnsansvar eller samfunnsmessig bærekraft. Miljømessig dimensjon - Ved å prioritere miljødimensjonen enda høyere og videreutvikle Innovasjon Norge som miljøfyrtårn. I det videre blir denne dimensjonen omtalt som miljøansvar eller miljømessig bærekraft. Prosjektenes bidrag til bedriftenes økonomiske utvikling har vært et av de gjennomgående hovedtemaene i Kundeeffektundersøkelsene. I etterundersøkelsen for 2006-årgangen ble det for første gang tatt inn spørsmål som også skal belyse prosjektenes bidrag til samfunnsmessig og miljømessig bærekraft. Denne utvidelsen ble også foretatt fra og med førundersøkelsen for 2008-årgangen. Årsaken til denne utvidelsen er at alle de prosjektene/aktivitetene som Innovasjon Norge bevilger midler til, skal bidra til en bærekraftig utvikling. Dette betyr at Innovasjon Norge skal arbeide for at behovene til dagens generasjon sikres uten å sette til side kommende generasjoners mulighet til å imøtekomme sine behov. Dette er et mål for alle Innovasjon Norges aktiviteter. De ulike dimensjonene i bærekraftbegrepet er definert som følger: Økonomisk dimensjon - Ved å stimulere til prosjekter som gir økt innovasjonsgrad og økonomisk bæreevne i næringslivet over hele landet. Sosial/samfunnsmessig dimensjon - Ved å stimulere bedrifter til å ta samfunnsansvar (engelsk: De overordnede resultatene for de tre dimensjonene er fremstilt i figuren under. I forhold til etterundersøkelsen i 2007 er antallet spørsmål for å måle miljøog samfunnsmessig bærekraft blitt redusert fra tre til ett for hver dimensjon. Dette fordi andelene bedrifter som svarer «Vet ikke/ikke relevant» har vært svært høye i de senere før- og etterundersøkelsene. Dette indikerer at spørsmålene rundt disse bærekraftdimensjonene ikke er godt nok tilpasset den virkelighet bedriftene som inngår i Kundeeffektundersøkelsen befinner seg i. Resultatene viser at den samfunnsmessige dimensjonen fortsatt vektlegges sterkere enn den miljømessige dimensjonen, men begge disse ligger langt etter prosjektenes betydning for bedriftenes økonomiske bærekraft. Som i tidligere år er prosjektene viktige både for bedriftenes fremtidige konkurranseevne (67 prosent), lønnsomhetsutvikling (67 prosent), og for deres overlevelse (63 prosent). Disse resultatene ligger klart over resultatene for tidligere år, noe som vil omtales senere i kapittelet. Oxford Research AS 93

94 Figur 49: Prosjektenes/aktivitetenes bærekraft, Andel. I det videre vil vi se nærmere på de ulike dimensjonene i bærekraftbegrepet og vi starter med de samfunns- og miljømessige dimensjonene Samfunns- og miljømessig bærekraft For å kartlegge prosjektenes samfunns- og miljømessige bærekraft, ble det stilt følgende spørsmål i årets etterundersøkelse: I hvilken grad har prosjektet bidratt til at du/din bedrift har blitt mer bevisst ditt/deres samfunnsansvar? I hvilken grad har prosjektet bidratt til at du/din bedrift har fått økt miljøbevissthet? Dette representerer en forenkling av spørsmålene i forbindelse med samfunns- og miljømessige bærekraft i forhold til de foregående to års etterundersøkelser. I disse undersøkelsene ble det stilt tre spørsmål hver innenfor henholdsvis den samfunnsmessige og den miljømessige bærekraftdimensjonen. Imidlertid ble de to spørsmålene som er presentert innledningsvis også stilt i de to foregående etterundersøkelsene, slik at en sammenligning over tid er mulig. Dette er presentert i figuren under. 94 Oxford Research AS

95 Figur 50: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar, etterundersøkelsene Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Som vi ser av figuren, er det ingen klare tendenser å spore over tid for disse indikatorene. I årets undersøkelse bedømmer bedriftene dem som omtrent like viktige. Disse spørsmålene vil i det følgende bli analysert ut fra følgende sentrale bakgrunnsvariabler; tjeneste og program, addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Samfunns- og miljømessig bærekraft etter tjeneste og program Når det gjelder prosjektenes bidrag til samfunnsmessig bærekraft, viser figuren under at bedrifter som har mottatt Distriktsrettede risikolån (42 prosent) og bedrifter som har deltatt i Verdiskapingsprogrammet for reindrift (40 prosent) er de som i høyest grad oppgir at deres prosjekter i høy grad har bidratt til dette. I motsatt ende av skalaen finner vi tjenestene Internasjonalisering (9 prosent) og Lavrisikolån (11 prosent). I fjorårets undersøkelse fant vi de mest positive bidragene til økt samfunnsansvar finner for Distriktsutviklingstilskudd (34 prosent) og Trebasert innovasjonsprogram (36 prosent). I andre enden av skalaen fant vi tre av programtjenestene uten positive bidrag i det hele tatt. Som resultatene i figuren under tyder på, finner vi ingen signifikante forskjeller mellom Tjeneste- og Programtyper når det gjelder prosjektenes bidrag til samfunnsmessig bærekraft. Vi finner heller ingen forskjeller med hensyn til bedriftenes næringsmessige tilhørighet. Med hensyn til prosjektenes bidrag til miljømessig bærekraft, viser figuren under at bedrifter som har mottatt Innovasjonslån (42 prosent) og bedrifter som har deltatt i Bioenergiprogrammet (38 prosent) er de som i høyest grad oppgir at deres prosjekter i høy grad har bidratt til dette. I motsatt ende av skalaen finner vi tjenesten Internasjonalisering (10 prosent). Heller ikke for denne indikatoren finner vi noen signifikante forskjeller mellom Tjeneste- og Programtyper. Derimot ser vi tendenser til at bedrifter i de mest kompetanseintensive næringene i større grad enn bedrifter i de mindre kompetanseintensive næringene mener at deres prosjekter bidrar til miljømessig bærekraft. Oxford Research AS 95

96 Figur 51: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram, 96 Oxford Research AS

97 Samfunns- og miljømessig bærekraft etter addisjonalitet Når vi ser på både samfunnsmessig og miljømessig bærekraft opp mot addisjonalitet, ser vi av neste figur at det fremkommer et relativt tydelig mønster i den forstand at økende grad av addisjonalitet samvarierer med stigende verdier på de to bærekraftdimensjonene. Sammenhengen er tydeligst for miljøansvar, men forskjellene mellom addisjonalitetskategoriene er signifikante for begge dimensjonene. Figur 52: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Samfunns- og miljømessig bærekraft etter distriktspolitisk virkeområde Når vi analyserer prosjektenes bidrag til samfunnsmessig og miljømessig bærekraft på bakgrunn av distriktspolitisk virkeområde, ser vi ingen forskjeller mellom verken utenfor eller innenfor virkeområdet eller mellom de ulike sonene innenfor virkeområdet. Selv om prosjekter gjennomført av bedrifter hjemmehørende i Sone 2 skårer lavest på begge dimensjonene, er det så få prosjekter det her er tale om slik at forskjellene ikke blir signifikante. Dette er en forskjell fra forrige års etterundersøkelse der vi fant at prosjekter innenfor virkeområdet gjennomgående skårer signifikant høyere enn prosjekter utenfor på alle de tre samfunnsmessige dimensjonene som da ble målt. Det ble imidlertid ikke funnet noe mønster eller tydelige forskjeller i forhold til distriktspolitisk virkeområde på noen av spørsmålene som ble stilt i etterundersøkelsen for 2007-årgangen når det gjaldt miljømessig bærekraft. I forhold til andre geografiske indikatorer finner vi i årets undersøkelse at prosjekter gjennomført av bedrifter i spredtbygde områder i høyere grad bidrar til økt bevissthet både rundt bedriftenes samfunnsmessige og deres miljømessige ansvar. Oxford Research AS 97

98 Figur 53: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent Økonomisk bærekraft I dette underkapittelet vil vi se nærmere på den økonomiske bærekraften i form av prosjektenes viktighet for bedriftenes konkurranseevne, lønnsomhet og overlevelse. Som figuren under viser er det ikke store forskjeller mellom etterundersøkelsene for henholdsvis 2004, 2005 og I 2007, derimot, ser vi en voldsom utvikling i alle de tre indikatorene. Denne utviklingen fortsetter i undersøkelsen og vi finner igjen rekordhøye nivåer for alle de tre indikatorene. Vi vil i de neste avsnittene gå nærmere inn på hver enkelt indikator for å forsøke å finne en forklaring på denne sterke økningen. Vi starter med å se på prosjektenes betydning for bedriftenes konkurranseevne. 98 Oxford Research AS

99 Figur 54: Prosjektets viktighet for økonomisk bærekraft, etterundersøkelsene Konkurranseevne Konkurranseevne kan ses på som en mellomliggende variabel i forhold til lønnsomhet, og det er derfor interessant å se nærmere på i hvilken grad de prosjektene Innovasjon Norge har støttet, har hatt betydning for dette. I etterundersøkelsen ble bedriftene spurt om hvor viktig prosjektet har vært for deres konkurranseevne. I neste figur angis det hvor stor andel som mener prosjektet har vært henholdsvis lite viktig (skår 1-2), noe viktig (skår 3-4) og viktig (skår 5-7) for konkurranseevnen. Hele 74 prosent av virksomhetene framhever at prosjektet har vært viktig for konkurranseevnen, mens 18 prosent sier det har vært noe viktig og 8 prosent lite viktig. Disse verdiene indikerer at prosjektene som har blitt støttet, er viktigere enn noensinne for bedriftenes konkurranseevne. I tidligere års etterundersøkelser har resultatene vært stabile på et lavere nivå. Oxford Research AS 99

100 Figur 55: Prosjektets viktighet for bedriftens konkurranseevne. Note: I etterundersøkelsen 2006 var ikke svaralternativet Vet ikke/ikke relevant tatt med. Derfor er resultatene for etterundersøkelsene i 2004, 2005, 2007 og 2008 justert for å kunne sammenlignes. I førundersøkelsen mente 78 prosent av respondentene at prosjektet ville være viktig (skår 4-5) for utviklingen i konkurranseevnen. Fordi forskjellene mellom forventet bidrag og faktisk oppnådd bidrag nå er mindre enn i noen tidligere undersøkelser, virker forventingene å ha blitt mer eller mindre innfridd. Dette kan tyde på at bedriftene har vært dyktige i sin gjennomføring av prosjektene, men også at Innovasjon Norge i stor grad har evnet å velge ut og støtte de riktige prosjektene. Betydningen for konkurranseevne etter tjeneste og program I neste figur vises det hvor stor andel av bedriftene innen de ulike tjenestene og programmene som mener at prosjektet har vært viktig (skår 5-7) for deres konkurranseevne. Det er relativt lite variasjon i mellom tjenestene og programmene. Andelen prosjekter som har vært viktig for konkurranseevnen, varierer mellom 50 og 88 prosent. Betydningen for konkurranseevne er minst for prosjektene/aktivitetene innen Maritim utvikling, Bioenergiprogrammet og FRAM, som er de eneste som har andeler under 60 prosent. Prosjektene har hatt størst betydning for konkurranseevnen for de som har fått Innovasjonslån og de som har deltatt i IFU/OFU-programmet. Også mottagere av Inkubatorstipend og deltagere i Verdiskapingsprogram for reindrift rapporterer andeler over 80 prosent. En sammenligning mellom 2006-og 2007-årgangen viser en markert økning i denne indikatoren for 18 av 21 tjenester og programmer som var representert i begge undersøkelsene. Når vi sammenligner med 2008-årgangen, finner vi ikke like markante økninger, selv om vi registrerer en økning eller ingen endring i denne indikatoren for 11 av de 20 tjenestene som er representert i begge undersøkelsene, mens vi ser en tilbakegang for åtte av disse. 100 Oxford Research AS

101 Figur 56: Prosjektets viktighet for bedriftens konkurranseevne etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 5-7). Prosent. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram, Oxford Research AS 101

102 Ser vi på de ulike hovedtypene av tjeneste og program, finner vi kun svakt signifikante forskjeller i betydningen for konkurranseevnen. Betydningen er størst for Tilskuddstjenestene (76 prosent andel høy) og lavest for Programtjenestene (67 prosent andel høy). Betydningen for konkurranseevne etter addisjonalitet I neste figur illustreres det i hvilken grad det er variasjoner i hvilken betydning prosjektene har hatt for konkurranseevnen ut fra prosjektets addisjonalitet. Det må påpekes at det er addisjonaliteten i førundersøkelsen som benyttes da dette er en mer solid indikator enn den i etterundersøkelsen, som i stor grad vil være påvirket av prosjektets resultater. Forskjellene i bedriftenes vurdering er relativt små og kun svakt signifikante. Andelen prosjekter som er viktig for konkurranseevnen, er høyest blant de prosjektene som har middels addisjonalitet (henholdsvis 76 prosent), mens den er lavest blant de som har lav addisjonalitet (71 prosent). Dette indikerer at det ikke er et motsetningsforhold mellom høy utløsende effekt og det å oppnå gode resultater gjennom prosjektet. Figur 57: Prosjektets viktighet for bedriftens konkurranseevne etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 5-7). Prosent. Betydningen for konkurranseevne etter distriktspolitisk virkeområde Vi har også analysert hvorvidt det kan påvises forskjeller i prosjektets viktighet for virksomhetens konkurranseevne ut fra distriktspolitisk virkeområde. Figuren under viser at prosjektene bidrar i tilnærmet like stor grad innenfor som utenfor virkeområdet og at forskjellene innenfor virkeområdet også er små og dermed ikke signifikante. De prosjektene som er gjennomført av bedrifter hjemmehørende i Sone 4, skårer lavest. Som disse resultatene antyder, finner vi heller ingen forskjeller mellom bedriftene i forhold til deres geografiske plassering ut fra sentralitetsindekser. Vi finner heller ingen forskjeller ut fra bedriftenes næringsmessige tilhørighet. 102 Oxford Research AS

103 Figur 58: Prosjektets viktighet for bedriftens konkurranseevne etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 5-7). Prosent Lønnsomhet I Lov om Innovasjon Norge 1. Selskapets formål står det at Innovasjon Norge skal fremme bedriftsog samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Helt sentralt står dermed spørsmålet om prosjektenes bidrag til virksomhetenes lønnsomhet. I etterundersøkelsen ble bedriftene spurt om hvor viktig prosjektet har vært for deres lønnsomhetsutvikling. I figuren under angis det hvor stor andel som mener prosjektet har vært henholdsvis lite viktig (skår 1-2), noe viktig (skår 3-4) og viktig (skår 5-7) for lønnsomhetsutviklingen. 73 prosent av bedriftene påpeker at prosjektet har vært viktig for lønnsomhetsutviklingen i deres virksomhet, mens 21 prosent sier det har vært noe viktig og 6 prosent lite viktig. Sammenlignet med tidligere års etterundersøkelser finner vi også rekordhøye verdier for denne indikatoren for økonomisk bærekraft. Oxford Research AS 103

104 Figur 59: Prosjektets viktighet for bedriftens lønnsomhetsutvikling. Prosent. I førundersøkelsen så vi at 76 prosent (skår 4-5) av prosjektet ville være viktig for lønnsomhetsutviklingen. Dermed ser vi også for denne indikatoren for økonomisk bærekraft at forventningene til prosjektene på det nærmeste synes å ha blitt innfridd. Dette vises også ved at gapet mellom før- og etterundersøkelsene er mindre for inneværende årgang enn for både 2007 og 2006-årgangen. Betydningen for lønnsomhet etter tjeneste og program I figuren under illustreres det hvor stor andel av virksomhetene innen de ulike tjenestene og programmene som mener at prosjektet har vært viktig (skår 5-7) for deres lønnsomhetsutvikling. Andelen prosjekter som ansees som viktige, varierer mellom 55 og 100 prosent (i 2007 varierte den mellom 33 prosent og 100 prosent). En sammenligning mellom 2006-og 2007-årgangen avdekket en markert økning i denne indikatoren for samtlige tjenester og programmer, unntatt for NTprogrammet, som ikke er representert i denne undersøkelsen. Når vi sammenligner med årgangen, finner vi ikke like markante økninger, selv om vi registrerer en økning i denne indikatoren for 12 av de 20 tjenestene som er representert i begge undersøkelsene, mens vi ser en tilbakegang for syv av disse. Vi har også undersøkt om det er en sammenheng mellom prosjektets betydning for bedriftens lønnsomhetsutvikling og størrelsen på det innvilgede tilsagnet. Resultatene viser at det ikke kan påvises en klar sammenheng. Gjennomsnittlig innvilget beløp til de bedriftene som oppgir at prosjektet har stor betydning for lønnsomhet, er kr , mens de som svarer at prosjektet har liten betydning for lønnsomhet i snitt har fått innvilget kr De som svarer at prosjektet har litt betydning for lønnsomhet har i gjennomsnitt fått innvilget kr Dette representerer en forskjell fra fjorårets undersøkelse, som viste en klar sammenheng. Gjennomsnittlig innvilget beløp til de bedriftene som da oppga at prosjektet hadde hatt stor betydning for lønnsomhet var kr , mens de som svarte at prosjektet hadde hatt liten betydning for lønnsomhet i snitt fikk innvilget kr Denne forskjellen skyldes at det er relativt flere blant de som oppgir lav addisjonalitet som har benyttet seg av Lånetjenestene enn i 2007-årgangen. Disse har de klart høyeste tilsagnsbeløpene, og dette har også økt fra 2007 til Oxford Research AS

105 Figur 60: Prosjektets viktighet for bedriftens lønnsomhetsutvikling etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 5-7). Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram, Oxford Research AS 105

106 Ser vi på prosjektenes viktighet for lønnsomhet etter tjeneste- og programtype, viser analyser at forskjellene er svakt signifikante og at prosjektene innen Lånetjenestene er viktigst (78 prosent), mens prosjektene innen Programmene også er minst viktig for lønnsomhet (65 prosent). Betydningen for lønnsomhet etter addisjonalitet I neste figur er det illustrert i hvilken grad det er variasjoner i hvilken betydning prosjektene har hatt for lønnsomhetsutviklingen ut fra prosjektets addisjonalitet i førundersøkelsen. Analysene viser at det er mindre og kun svakt signifikante forskjeller sett i forhold til prosjektenes addisjonalitet. Andelen prosjekter som er viktige for lønnsomhetsutviklingen, varierer fra 75 prosent hos de som har høy addisjonalitet til 68 prosent hos de som har lav addisjonalitet. Dette innebærer at det er en marginalt større andel prosjekter som er viktige for bedriftenes lønnsomhet som er avhengige av støtten fra Innovasjon Norge for prosjektrealisering. Figur 61: Prosjektets viktighet for bedriftens lønnsomhetsutvikling etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 5-7). Betydningen for lønnsomhet etter distriktspolitisk virkeområde I årets undersøkelse ser vi at det ikke er noen forskjeller mellom prosjekter gjennomført av bedrifter verken når det gjelder utenfor eller innenfor virkeområdet eller mellom de ulike sonene innenfor virkeområdet når det gjelder deres betydning for bedriftenes lønnsomhet. Dette er i tråd med undersøkelsen, der vi fant at prosjekter gjennomført av bedrifter innenfor virkeområdet hadde marginalt større betydning for lønnsomheten enn prosjekter gjennomført av bedrifter utenfor. Forskjellen mellom innenfor og utenfor var den gang dog ikke signifikante. 106 Oxford Research AS

107 Figur 62: Prosjektets viktighet for bedriftens lønnsomhetsutvikling etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 5-7). Prosent Overlevelse Innovasjon Norges mål sier blant annet at organisasjonen skal bidra til å skape mer robuste bedrifter. Slike robuste bedrifter overlever, derfor er prosjektenes betydning for bedriftenes overlevelse en god indikator på om Innovasjon Norge velger de rette prosjektene og når sine mål. Analysene viser at 68 prosent mener at prosjektet har vært viktig for bedriftens overlevelse. Sammenliknet med tidligere års etterundersøkelser er dette som for de andre indikatorene for økonomisk bærekraft igjen en rekordhøy verdi. Oxford Research AS 107

108 Figur 63: Prosjektets viktighet for bedriftens overlevelse. Prosent. Betydningen for overlevelse etter tjeneste og program De ulike tjenestene og programmene Innovasjon Norge tilbyr sine kunder har ulike innretninger og målgrupper, noe som spiller inn på hvor viktige de støttede prosjektene er for overlevelsen til bedriften. I neste figur vises det hvor stor andel av bedriftene innen de ulike tjenestene og programmene som mener at prosjektet har vært viktig (skår 5-7) for deres overlevelse. Resultatene viser som forventet at det er en del forskjeller i vurderingene mellom tjenestene og programmene. Andelen prosjekter som har vært viktige for overlevelsen strekker seg fra 31 til 100 prosent (i 2007 varierte denne indikatoren mellom 33 og 100 prosent). Høyest andel er knyttet til prosjekter innen Innovasjonslån (100 prosent), Bygdeutviklingsmidler- Tradisjonell (82 prosent) og Inkubatorstipend (78 prosent) og, mens betydningen for overlevelse har vært minst for deltagere på Trebasert innovasjonsprogram (33 prosent). Dette er den eneste tjenesten og programmet som skårer under 50 prosent. Vi har også undersøkt om det er en sammenheng mellom prosjektets betydning for bedriftens overlevelse og størrelsen på det innvilgede tilsagnet. Resultatene viser at det foreligger en klar sammenheng. Gjennomsnittlig innvilget beløp til de bedriftene som oppgir at prosjektet har stor betydning for overlevelse er kr , mens de som svarer at prosjektet har liten betydning for overlevelse i snitt har fått innvilget kr De som de som svarer at prosjektet har litt betydning for overlevelse har i gjennomsnitt har fått innvilget kr Som for indikatoren lønnsomhet, representerer dette en forskjell fra fjorårets undersøkelse, som viste en klar sammenheng. Gjennomsnittlig innvilget beløp til de bedriftene som oppga at prosjektet hadde hatt stor betydning for overlevelse var kr , mens de som svarte at prosjektet hadde hatt liten betydning for overlevelse i snitt fikk innvilget kr Denne forskjellen skyldes at det er relativt flere blant de som oppgir lav addisjonalitet som har benyttet seg av Lånetjenestene enn i 2007-årgangen. Disse har de klart høyeste tilsagnsbeløpene, og dette har også økt fra 2007 til Oxford Research AS

109 Figur 64: Prosjektets viktighet for bedriftens overlevelse etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 5-7). Prosent. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram, Oxford Research AS 109

110 Ser vi på prosjektenes viktighet for overlevelse etter tjeneste- og programtype, viser våre analyser signifikante forskjeller mellom de fire typene. Mens analysene for både 2005-, og 2007 årgangene viste at prosjektene som hadde mottatt lån var klart viktigst for bedriftenes overlevelse (2007: 75 prosent), viser årets resultater at det er prosjekter som har mottatt Tilskuddstjenester som er viktigst for bedriftenes overlevelse (72 prosent). Prosjektene som er støttet gjennom Programmene er som i minst viktig for overlevelsen (58 prosent, 55 prosent i 2007). Betydningen for overlevelse etter addisjonalitet Vi har undersøkt om det er variasjoner i hvilken betydning prosjektet har hatt for overlevelse ut fra prosjektets addisjonalitet i førundersøkelsen. Analysen viser at det kan påvises en sammenheng. Som det vises i figuren under, varierer betydningen for overlevelse mellom 71 prosent for prosjekter som har høy addisjonalitet til 65 prosent for prosjekter med middels og lav addisjonalitet. Dermed ser vi at støtten fra Innovasjon Norge kan sies å slå to fluer i en smekk, gjennom at de i svært stor grad utløser prosjekter som ellers ikke ville ha blitt gjennomført og at de i svært stor grad bidrar til bedriftenes overlevelse. Figur 65: Prosjektets viktighet for bedriftens overlevelse etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 5-7). Prosent. Betydningen for overlevelse etter distriktspolitisk virkeområde Innovasjon Norge skal spesielt bidra overfor bedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet. Neste figurviser at det ikke er noen forskjeller mellom prosjekter gjennomført av bedrifter utenfor og prosjekter gjennomført av bedrifter innenfor virkeområdet når det gjelder deres bidrag til bedriftenes overlevelse. Det samme resultatet fant vi i fjorårets etterundersøkelse. Innenfor virkeområdet bidrar prosjekter i Sone 3 mest, som i 2007 årgangen. 110 Oxford Research AS

111 Figur 66: Prosjektets viktighet for bedriftens overlevelse etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 5-7). Prosent. Registerdatabasert analyse av overlevelse I forbindelse med årets etterundersøkelse har analysen av overlevelsesraten blant alle bedriftene blitt videreført fra forrige etterundersøkelse. Vi har kartlagt samtlige bedrifter i utvalget (alle bedrifter som besvarte den korresponderende førundersøkelsen for 2008-årgangen) og sett nærmere på de som enten har gått konkurs, er oppløste, er slettet eller har status som inaktive. Denne analysen bygger videre på frafallsanalysen i avsnitt 3.4, og trekker i tillegg inn informasjon fra førundersøkelsen der bedriftene har oppgitt når de ble etablert. Bedrifter som er oppløst for fusjon er ekskludert. Det samme gjelder bedrifter som enten er under avvikling eller har begrenset drift slik at resultatene blir sammenlignbare med foregående års etterundersøkelser. Hovedresultatene fra denne analysen er fremstilt i tabellen under. Tabell 35: Status per mai 2012 og stiftelsesperiode for selskaper som besvarte førundersøkelsen 2008 Status for selskapet Etablert Etablert i perioden Etablert i perio- Ikke etablert Totalt i Foretaksregisteret per mai før den bedrift i Konkurs Oppløst Slettet Inaktivt Bedrifter ikke overlevd Bedrifter som besvarte førundersøkelsen Overlevelsesrate 94,1 % 92,7 % 95,9 % 100,0 % 94,8 % Oxford Research AS 111

112 Overlevelsesrate Totalt ikke aktive per mai 2012 Inaktivt Slettet Oppløst Konkurs Inaktivt Slettet Oppløst Konkurs Inaktivt Slettet Oppløst Konkurs Det mest iøynefallende funnet i denne analysen er den svært høye overlevelsesraten (målt per mai 2012) blant bedriftene som mottok støtte fra Innovasjon Norge i Denne er på hele 94,8 prosent totalt sett (95 prosent i både og undersøkelsene). Høyest overlevelsesrate finner vi for bedrifter etablert i perioden samt for de som i 2008 (enda) ikke hadde etablert bedrift for sin næringsvirksomhet (dette gjelder i hovedsak mottakere av de ulike Stipendtjenestene og da særlig Bygdeutviklings- og Etablererstipend). I undersøkelsen fant vi høyest overlevelse blant bedrifter etablert før 2004 med 96 prosent. Lavest overlevelse finner vi for bedrifter etablert i perioden (93 prosent, det samme som for samme gruppe i 2007). Disse resultatene er med andre ord i ganske stor grad i overensstemmelse med funnene i de to foregående etterundersøkelsene, som er de første der overlevelsesanalyser har blitt gjennomført. Overlevelsesraten sett i sammenheng med tjenestene og programmene som bedriftene har mottatt eller deltatt i, er fremstilt i tabellen under. Tabell 36: Status per mai 2012 og stiftelsesår for selskaper som besvarte førundersøkelsen 2008 etter tjeneste og program Etableringsperiode Før Status for selskapet i Foretaksregisteret per mai 2012 N Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell ,0 % Bygdeutviklingsmidler - Tillegg ,0 % Distriktsrettede risikolån ,7 % Distriktsutviklingstilskudd ,6 % Grunnfinansieringslånflåte ,0 % Innovasjonslån ,1 % Landsdekkende utviklingstilskudd ,5 % Lavrisikolån ,0 % Landbrukslån ,0 % IFU/OFU ,1 % FRAM ,5 % Marint verdiskapingsprogram ,8 % Maritim utvikling ,0 % Verdiskapingsprogram mat ,4 % Trebasert innovasjonsprogram ,8 % Verdiskapingsprogrammet for reindrift ,0 % Bioenergiprogrammet ,2 % Etablererstipend (KRD) ,2 % Inkubatorstipend ,2 % Bygdeutviklingsstipend ,3 % Internasjonalisering ,1 % Oppfinnerstipend ,4 % Totalt ,8 % Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram. 112 Oxford Research AS

113 Det er stor forskjell i overlevelsesratene når vi tar i betrakting de ulike tjeneste- og programtypene. I absolutte tall har Tilskudd- og Stipendtjenestene nær dobbelt så mange bedrifter som ikke overlever sammenlignet med Program og Lånetjenestene. Det er spesielt mange bedrifter som har mottatt Distriktsutviklingstilskudd og Etablererstipend (KRD) som ikke har overlevd. Når vi ser på overlevelsesratene, ser vi at Stipend- og Lånetjenestene har klart lavere overlevelsesrater enn Tilskudds- og programtjenestene. På Tjeneste- og programnivået finner vi de høyeste overlevelsesratene blant bedrifter som har deltatt på Verdiskapingsprogrammet for reindrift og Maritim utvikling eller mottatt støtte gjennom Bygdeutviklingsmidlene eller mottatt Landbrukslån. Disse har alle en overlevelsesrate på 100 prosent. Noe mer utsatt har bedrifter som har mottatt Distriktsrettede risikolån, Innovasjonslån eller Inkubatorstipend vært. Disse har overlevelsesrater under 90 prosent. Likevel er dette langt høyere verdier enn de som fremkommer i Statistisk Sentralbyrås siste undersøkelse av overlevelse og vekst i nyetablerte foretak foretatt høsten Disse er fremstilt i tabellen under (i kolonnene «Pop.») sammen med overlevelsesratene til bedriftene i Etterundersøkelsen 2008 (i kolonnene «E-08»). Vi gjør oppmerksom på at overlevelsesratene i denne tabellen er oppstilt på samme måte som i SSBs undersøkelser, d.v.s. etter etableringsår og overlevelsesår. Dette avviker fra måten vi har fremstilt overlevelsesratene på i resten av dette avsnittet, der vi tar utgangspunkt i 2012 som overlevelsesår. Tabell 37: Nyetablerte foretak, etter etableringsår og overlevelsesår. Sammenligning av overlevelsesrater (i prosent) mellom den generelle foretakspopulasjonen og bedrifter som inngår i etterundersøkelsen Etableringsår Antall Overlevelse nyetablerte foretak 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Pop. E-08 Pop. E-08 Pop. E-08 Pop. E-08 Pop. E-08 Pop. E , , , , , , , , ,1 100, 99, , , ,7 100, 98,7, 96, , ,0 97,5, 95,3, 92,0, 90, ,3 99,8, 99,8, 99,3, 99,3, 99,3 og Som vi ser av tabellen over, ligger overlevelsesraten etter fem år for bedrifter som er etablert i 2004 på rundt 31 prosent i den generelle foretakspopulasjonen i Norge. For bedriftene i etterundersøkelsen 2008 som er etablert i 2004 er den på 100 prosent. Videre viser Statistisk Sentralbyrås siste undersøkelse av overlevelse og vekst i nyetablerte foretak foretatt høsten 2011 at aksjeselskaper har en overlevelsesrate på rundt 52 prosent, mens enkeltpersonforetak er langt mer utsatt; kun i overkant av 23 prosent overlever i fem år. Som det fremkommer av neste tabell, er det ingen slike forskjeller å spore blant bedriftene i utvalget til årets etterundersøkelse. Tvert om er det slik at enkeltpersonforetakene har høyere overlevelsesrater enn aksjeselskapene når vi ser på bedrifter som besvarte førundersøkelsen i Dette kan skyldes at det i Kundeeffektundersøkelsen er overvekt av bedrifter som har mottatt Bygdeutviklingsmidler samtidig som vi vet at det er høy grad av overlevelse blant gårdsbruk. Oxford Research AS 113

114 Tabell 38: Status per mai 2011 og stiftelsesår for selskaper som besvarte førundersøkelsen 2008, aksjeselskaper sammenlignet med enkeltpersonforetak Etableringsperiode Selskapsform Før N Ikke overlevd Overlevelsesrate N Ikke overlevd Overlevelsesrate N Ikke overlevd Overlevelsesrate Aksjeselskap 17 (24) % (94) 28 (17) % (91) 43 (11) % (89) Enkeltpersonforetak 6 (3) % (98) 6 (4) % (95) 5 (1) % (98) Videre analyser viser at det er en noe høyere overlevelsesrate blant bedrifter og personer innen jordbruk, skogbruk og fiske (97,6 prosent) enn innenfor industri, bergverksdrift og utvinning (94,2 prosent) og Tjenesteytende næringer (93,8 prosent). Av de relativt få bedriftene i bygge- og anleggsvirksomhet har 95,7 prosent overlevd. Vi finner ingen forskjeller i bedriftenes overlevelsesrater når vi ser på de ulike næringenes for kompetanseintensitet. Ser vi så på hvor bedriftene er lokalisert i landet i forhold til det distriktspolitiske virkeområdet, finner vi ingen forskjeller på bedrifter innenfor (95,2 prosent) og utenfor (94,8 prosent) virkeområdet med hensyn til overlevelsesrater. Vi finner imidlertid den høyeste overlevelsesraten blant bedrifter i Sone 2 (100 prosent), som er den sonen med klart færrest bedrifter. Forskjellene innenfor virkeområdet er ikke signifikante. Ut fra de ulike formene for sentralitetsmål, finner vi heller ingen signifikante forskjeller når det gjelder bedriftenes overlevelsesrater. Derimot ser vi at bedrifter lokalisert i Vest-Viken (Buskerud, Vestfold og Telemark) har klart lavere overlevelsesrater (89,2 prosent) enn bedrifter i andre regioner. Det er spesielt de to sistnevnte fylkene som bidrar til denne lave andelen. Vi finner videre en svak tendens til at bedriftsstørrelse (målt som antall årsverk per ) har en viss innflytelse på bedriftenes overlevelse. For bedrifter med 0-4 årsverk finner vi en overlevelsesrate på 94,5 prosent, for bedrifter med 5-9 årsverk 97 prosent, for bedrifter med årsverk 98,6 prosent, for bedrifter med årsverk 100 prosent, mens overlevelsesraten for bedrifter med flere enn 50 årsverk er 97,8 prosent. Forskjellene i overlevsesrater mellom bedriftsstørrelsesklassene er dog ikke signifikante. Den høye overlevelsesgraden kan skyldes måten Innovasjon Norge selekterer prosjekter på. Dette er nærmere diskutert i den tilsvarende overlevelsesanalysen i etterundersøkelsen av 2006-årgangen Omsetningsutvikling Ut fra et teoretisk perspektiv kan en hevde at økt konkurranseevne påvirker markedsutviklingen og derigjennom omsetningen og lønnsomheten i bedriftene. Disse forholdene er i sin tur avgjørende for bedriftens overlevelse. For å kartlegge hvordan prosjektene som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har bedriftene blitt spurt om: Hvordan har dette prosjektet påvirket virksomhetens utvikling når det gjelder omsetning? Vi har sett nærmere på i hvilken grad prosjektene som har fått tilsagn, har ført til økt, uendret eller redusert omsetning. Som det illustreres i neste figur, har prosjektene ført til økt omsetning i 64 prosent av bedriftene, en nedgang på ett prosentpoeng i forhold etterundersøkelsen for 2007-årgangen. Omsetningen har holdt seg uendret i 16 prosent av virksomhetene, mens den var det for 17 prosent i årgangen. Selv om vi ikke har tall på hvor stor omsetningsøkningen har vært, er det samlet sett rimelig å konkludere med at prosjektene har hatt relativt stor betydning for omsetningsutviklingen i bedriftene og at situasjonen er tilnærmet lik den vi avdekket for 2007-årgangen. 114 Oxford Research AS

115 Figur 67: Prosjektets betydning for omsetningen. Prosent. Omsetningsutvikling etter tjeneste og program I neste figur illustreres det i hvilken grad prosjektene har ført til økt omsetning blant de ulike tjenestene og programmene. Resultatene viser at det er relativt store forskjeller i bidrag mellom de ulike tjenestene og programmene. Prosjektene har bidratt mest til omsetningsøkning blant de som har deltatt i Verdiskapingsprogrammet for Reindrift, mottatt Landbrukslån, Distriktsrettede risikolån og Bygdeutviklingsmidler, mens de har bidratt minst for Oppfinnerstipend og Bioenergiprogrammet. Det er grunn til å tro at forskjellene i prosjektenes betydning for omsetningsutvikling i stor grad skyldes ulikheter i tjenestene og programmenes innretning. Vi har også sett nærmere på i hvilken grad det er forskjeller i resultatene ut fra de ulike hovedtypene av tjeneste- og programkategorier. Her fremkommer det at Lånetjenestene skårer høyest (87 prosent) og Programtjenestene lavest (68 prosent). Disse forskjellene er signifikante. Oxford Research AS 115

116 Figur 68: Prosjektets betydning for økt omsetning etter tjeneste og program. Prosent. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram, Omsetningsutvikling etter addisjonalitet I neste figur undersøkes det i hvilken grad det er variasjoner i hvilken betydning prosjektene har hatt for omsetningsøkningen ut fra addisjonalitet i førundersøkelsen. I samsvar med etterundersøkelsen for 2007-årgangen og motsetning til tidligere undersøkelser - er det også denne gang større og signifikante forskjeller i prosjektenes bidrag ut fra denne dimensjonen. Andelen prosjekter som har bidratt til økt omsetning, er høyest blant prosjektene som har 116 Oxford Research AS

117 middels addisjonalitet (83 prosent, i 2007 var det prosjekter med lav addisjonalitet som skåret høyest), mens den er lavest blant de som har lav addisjonalitet (74 prosent). Dette innebærer at det heller ikke i årets undersøkelse kan påvises noen klar sammenheng mellom addisjonalitet og hvilken omsetningsøkning som oppnås gjennom prosjektene. Figur 70: Prosjektets betydning for økt omsetning etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent Figur 69: Prosjektets betydning for økt omsetning etter addisjonalitet. Prosent. Derimot finner vi at bedrifter innenfor bygge- og anleggsnæringene (58 prosent) i langt mindre grad oppgir at prosjektene har bidratt til økt omsetning enn bedrifter i andre næringer (75 85 prosent). Bedriftenes størrelse målt som antall årsverk per har ingen betydning for prosjektene bidrag til omsetningsøkning. Omsetningsutvikling etter distriktspolitisk virkeområde Mange av tjenestene og programmene til Innovasjon Norge retter seg spesielt mot virksomheter lokalisert i distriktene, og det er derfor interessant å se nærmere på om det er noen forskjeller i prosjektenes bidrag til økt omsetning ut fra distriktspolitisk virkeområde. Som det framgår av neste figur, er det relativt små forskjeller i prosjektenes bidrag til omsetningsøkning i de ulike sonene. Vi finner ingen forskjeller verken når vi sammenligner prosjekter som er gjennomført av bedrifter innenfor og utenfor virkeområdet, eller når vi sammenligner prosjekter som er gjennomført av bedrifter innenfor virkeområdet. At bedriftenes geografiske plassering ikke har noen betydning for hvorvidt prosjektene bidrar til økt omsetning vises også tydelig gjennom at vi ikke finner noen signifikante forskjeller når vi analyserer ulike geografiske variabler Eksport Innovasjon Norge legger stor vekt på internasjonalisering. En slik vektlegging kan komme til utrykk på flere måter, men en interessant indikator er i hvilken grad prosjektene har bidratt til økt eksport. Prosjektenes eksportbidrag vises i neste figur. Vi gjør oppmerksom på at vet ikke ikke var med i undersøkelsen, samt at denne svarkategorien er endret til ikke relevant i årets undersøkelse. Dette gjør at resultatene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år. Som det illustreres i figurene under, er det 13 prosent av prosjektene som har ført til økt eksport (14 prosent i 2007), mens 86 prosent ikke har gjort det. Det innebærer at hovedtyngden av prosjektene er rettet inn mot det nasjonale markedet. Dette er ikke overraskende når en tar hensyn til hva som er formålet med de ulike tjenestene og programmene og hvilke bedrifter som får tilsagn. Oxford Research AS 117

118 Figur 71: Prosjektets betydning for eksport, etterundersøkelsen Prosent. Sammenlignet med de tidligere årgangene, ser vi av figuren under at resultatene for årets undersøkelse viser en liten nedgang fra fjorårets undersøkelse, og er mer på nivå med resultatene for og årgangene. Mye tyder på at 2006-årgangen var et unntak med sitt relativt høye nivå på 19 prosent bedrifter som oppga at prosjektet hadde ført til økt eksport. Figur 72: Prosjektets betydning for eksport, etterundersøkelsene Oxford Research AS

119 Eksport etter tjeneste og program Tjeneste og program er den bakgrunnsvariabelen som generelt sett forklarer klart mest av variasjonen i de resultatene som oppnås på ulike områder. Ser vi på de ulike hovedtypene av tjeneste- og programkategorier, ser vi at mens Tilskuddstjenestene har en andel på 39 prosent prosjekter som bidrar til økt eksport, gjør 63 prosent av lånetjenestene det. Dersom vi ser nærmere på de enkelte programmene og tjenestene, ser vi at det er forskjeller i prosjektenes bidrag til eksport mellom de ulike tjenestene og programmene. Dette fremkommer av figuren under. Figur 73: Prosjektets betydning for økt eksport etter tjeneste og program. Prosent. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram, Oxford Research AS 119

120 Andelen som oppgir at prosjektet har bidratt til økt eksport varierer fra 0 prosent til 83 prosent. De tjenestene og programmene som i størst grad har bidratt til økt eksport er Distriktsrettede risikolån (83 prosent), Innovasjonslån (82 prosent) og Internasjonalisering (65 prosent). Dette er alle tjenester og programmer som i stor grad er innrettet mot internasjonalt satsende bedrifter, og det er dermed som forventet at disse kommer godt ut her. Sammenlignet med resultatene fra 2007-kullet, er det nøyaktig de samme tjenestene og programmene som skårer høyest. Ser en nærmere på de tjenestene og programmene som i minst grad bidrar til økt eksport, er dette i stor grad de som er knyttet til primærnæringene. Unntaket her er Grunnfinansieringslån-flåte, som i likhet med fjorårets undersøkelse, skårer høyere enn gjennomsnittet. Eksportbidraget er lavest for Verdiskapingsprogrammet for reindrift (0 prosent, d.v.s. samtlige oppgir at prosjektet ikke er relevant for eksport) og Bioenergiprogrammet (8 prosent). Dette ser vi også tydelig når vi ser på næringstilhørigheten til bedriftene. Her finner vi at 28 prosent av prosjektene gjennomført av bedrifter innenfor jordbruk, skogbruk og fiske bidrar til økt eksport, mens hele 50 prosent av prosjektene gjennomført av bedrifter i de tjenesteytende næringene gjør det samme. Eksport etter addisjonalitet I fjorårets etterundersøkelse fant vi en klar sammenheng mellom addisjonalitet og prosjektenes betydning for økt eksport. Jo høyere addisjonalitet, desto høyere var prosjektenes bidrag til økt eksport. I årets undersøkelse finner vi ikke en slik klar sammenheng. Det er ikke vesentlige forskjeller i prosjektenes bidrag til økt eksport ut fra addisjonalitet. Dette fremgår av figuren under. Figur 74: Prosjektets betydning for økt eksport etter addisjonalitet. Prosent. Eksport etter distriktspolitisk virkeområde Analyser viser at det ikke er signifikante forskjeller mellom prosjekter som er gjennomført av bedrifter hjemmehørende utenfor virkeområdet enn for bedrifter innenfor når det gjelder bidrag til økt eksport. Forskjellene er enda mindre når vi ser på prosjekter innenfor virkeområdet. Derfor er det heller ikke overraskende at vi ikke finner forskjeller når vi analyserer andre former for geografivariabler. Figur 75: Prosjektets betydning for økt eksport etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent. 120 Oxford Research AS

121 Kapittel 11. Sysselsettingseffekter og effektrealisering Innovasjon Norge skal bidra til å utvikle og skape robuste og lønnsomme bedrifter. Bidragene som de støttede prosjektene har til innovasjon, kompetanse- og nettverksbygging er kun et virkemiddel for å oppnå dette, jfr. vår modell. I det videre arbeidet vil vi se på prosjektenes effekter for bedriftens sysselsettingsutvikling. Hvor mange arbeidsplasser har blitt skapt og sikret, og hvor mye koster arbeidsplassene? Avslutningsvis i kapittelet ser vi nærmere på i hvilke grad de fulle effektene av prosjektene er realisert eller ikke. I hvilken grad kan en forvente seg å oppnå mer gjennom prosjektene? realisert. Differansen mellom den faktiske utviklingen og den estimerte kontrafaktiske utviklingen vil da være effekten av tiltaket. Figuren under illustrerer disse forholdene. Figur 76: Teoretisk tilnærming til effektmåling Sysselsettingseffekter av prosjektene I dette kapittelet fokuserer vi på hvilke sysselsettingseffekter støtten fra Innovasjon Norge har ført til. Utgangspunktet for enhver vurdering av resultat og effekt er en endring av en tilstand. Spørsmålet blir dermed i hvilken grad skyldes endringen innsatsen?. Svært ofte stilles ikke dette spørsmålet i evalueringer, og hele endringen tilskrives da innsatsen. En kjenner de faktiske sysselsettingseffektene i bedriftene, men ikke hvor mye av den som skyldes de prosjektene som Innovasjon Norge har vært med på å finansiere eller hva som ville skjedd hvis virksomhetene ikke hadde fått tilsagn fra Innovasjon Norge. Det er avgjørende å kunne si noe om dette for å kunne belyse hva som er effekten av tilsagnene. Effekten av Innovasjon Norges tilsagn kan både være større eller mindre enn den observerte endringen i tilstand. Det finnes flere alternativer som kan brukes for å estimere effekter av et tiltak. En kunne tilnærmet seg dette ved å benytte kontrollgrupper hvor forskjellen mellom dem utelukkende var knyttet til tilstedeværelsen av innsatsen. Imidlertid vil dette være svært vanskelig å få til i praksis. Løsningen i vårt tilfelle er derfor knyttet til anvende begrepet addisjonalitet. Det bygger på oppfatningen av hvor mye av innsats, resultater og effekter som er tilført som følge av særskilte handlinger. Begrepet baserer seg på et spørsmål om hva som ville skjedd dersom ikke Derav den kontrafaktiske dimensjonen. Dermed kan man estimere en endring i tilstand i tilfeller hvor innsatsen ikke hadde blitt Den kontrafaktiske utviklingen er imidlertid vanskelig å måle, nettopp fordi det representerer en utvikling som faktisk ikke har skjedd. Vi vil derfor understreke at det alltid vil være stor usikkerhet knyttet til slike tallberegninger. Treffsikkerheten i anslagene vil blant annet avhenge av utvalgsusikkerhet og presisjonsproblemer knyttet til de subjektivt graderte svaralternativene som brukes for å beregne sysselsettingseffektene. Her kan blant annet strategisk svargivning være en utfordring. Videre i dette delkapittelet beregnes først sysselsettingseffektene i de virksomhetene som er med i denne etterundersøkelsen. Disse tallene brukes så til å beregne sysselsettingseffektene for alle bedriftene, det vil si hele populasjonen, som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Til slutt anvendes sysselsettingseffektene for hele populasjonen til å estimere støtteelementet eller INs kostnad per arbeidsplass Sysselsettingseffekter for bedrifter som er med i etterundersøkelsen Sysselsettingen kan i prinsippet ha økt, holdt seg konstant eller blitt redusert i de virksomhetene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i I det Oxford Research AS 121

122 videre ser vi nærmere på den netto sysselsettingsøkningen i bedriftene. For å ta hensyn til at resultatene kan bli påvirket av noen få, store outliere /ekstremverdier i sterk grad, har vi valgt å ekskludere den ene prosenten av bedriftene som har hatt den største sysselsettingsreduksjonen og sysselsettingsøkningen i perioden. Dette er ofte bedrifter som har gjennomgått organisatoriske endringer i form av oppkjøp eller salg av hele eller deler av virksomheten. Netto sysselsettingsøkning Blant de virksomhetene som inngår i etterundersøkelsen, har det vært en brutto sysselsettingsøkning på 1939 arbeidsplasser. Det har imidlertid også vært en sysselsettingsnedgang i noen bedrifter (totalt på -620). Dette innebærer at det har vært en samlet netto sysselsettingsøkning på 1329 arbeidsplasser i perioden. Dette tilsvarer en økning på 13 prosent fra til Dette er akkurat er en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2007-årgangen. Av sysselsettingsøkningen er 601 arbeidsplasser kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og 729 utenfor. Dette tilsvarer en vekst i antall Tabell 39: Netto sysselsettingsøkning, -08 og -07 fordelt etter tjeneste og program. arbeidsplasser på 13 prosent innenfor virkeområdet og 14 prosent utenfor. Dette er en økning på 1 prosentpoeng innenfor virkeområdet, mens det er en reduksjon på 5 prosentpoeng utenfor virkeområdet sett i forhold til 2007-årgangen. Framstillingen av resultatene på overordnet nivå avdekker ikke hvorvidt det er variasjoner mellom støttemottakerne ut fra tjeneste og program når det gjelder netto sysselsettingsøkning og netto sysselsettingsøkning per prosjekt. Vi har imidlertid sett nærmere på dette i tabellen under. Som i tidligere undersøkelser er det relativt stor variasjon mellom de ulike tjeneste- og programmottakerne både når det gjelder netto sysselsettingsøkning og netto sysselsettingsøkning per prosjekt. Netto sysselsettingsøkning er størst blant de som har fått Distriktsutviklingstilskudd, og Lavrisikolån, mens den er minst blant de som har mottatt Innovasjonslån, Oppfinnerstipend og Verdiskapingsprogrammet for reindrift. Med unntak for Distriktsutviklingstilskudd endrer dette bildet seg lite når en ser på netto sysselsettingsøkning per prosjekt. Tallene for de ulike tjenestene og programmene i årets og fjorårets etterundersøkelse framgår av neste tabell. Tjeneste og program Netto sysselsettingsøkning Pr prosj. -08 Pr. prosj. -07 Sum -08 Sum -07 Bygdeutviklingsmidler 1,3 176 Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=132) 0,4 36 Bygdeutviklingsmidler - Tillegg (n=89) 0,9 55 Distriktsrettede risikolån (n=39) 2,1 2, Distriktsutviklingstilskudd (n=275) 1,4 2, Grunnfinansieringslån-flåte (n=64) 0,7 0, Innovasjonslån (n=24) -0,2 1, Landsdekkende utviklingstilskudd (n=62) 1,7-0, Lavrisikolån (n=52) 3,9 2, Landbrukslån (n=94) 0,9 0, IFU/OFU (n=69) 1,4 2, FRAM (n=55) 1,9 2, Marint verdiskapingsprogram (n=18) 3,6 2, Maritim utvikling (n=12) 3,1 34 Verdiskapingsprogram mat (n=62) 1,2 1, Trebasert innovasjonsprogram (n=26) 3,1-0, Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n=8) -0,3 0,5-1 1 Bioenergiprogrammet (n=97) 0,4 0, Etablererstipend (KRD) (n=249) 0,7 0, Inkubatorstipend (n=44) 1,6 1, Bygdeutviklingsstipend (n=78) 0,7 0, Internasjonalisering (n=25) 0,4 3, Oppfinnerstipend (n=10) -0,3 1, NT-programmet (n=10) -0,3-3 Total 1,2 1, Kilde: Oxford Research 122 Oxford Research AS

123 Skaping av arbeidsplasser De skapte arbeidsplassene vi nettopp har sett på, kan ha kommet som et resultat av Innovasjon Norges medvirkning. Imidlertid kan det også være slik at de helt eller delvis ville kommet uavhengig av Innovasjon Norges bidrag. For å kunne anslå Innovasjon Norges betydning for antall skapte arbeidsplasser, er det nødvendig å ha en beregningsmodell. Vi har hovedsakelig valgt å benytte oss av samme beregningsmetode som i tidligere kundeeffektundersøkelser. Denne beregningsmetoden tar utgangspunkt i et sett av forutsetninger. Disse er knyttet til virksomhetenes oppfatninger av prosjektets betydning for sysselsettingsutviklingen og Innovasjon Norges betydning for realiseringen av prosjektet (addisjonalitet). Modellen baserer seg på tre steg: For at prosjektet skal kunne sies å ha betydning for sysselsettingsutviklingen, må virksomhetene oppgi en skår på 4 til 7 (høyt anslag) eller 5 til 7 (lavt anslag) på spørsmålet om prosjektet har hatt effekt på sysselsettingsutviklingen. Prosjektet må ha middels eller høy addisjonalitet i førundersøkelsen for 2008-årgangen. Det vil si at Innovasjon Norge må ha betydning for realiseringen av prosjektet. Sysselsettingsveksten i perioden 31/ til 31/ er utgangspunktet for beregningen. Beregningen av antall skapte arbeidsplasser er følsomme for hvilke forutsetninger som legges til grunn. I neste figur illustreres endringene i anslagene ut fra hvilke betydning prosjektet har hatt for sysselsettingsutviklingen. Stadig ligger forutsetningene om middels eller høy addisjonalitet til grunn. Det samme gjør kravet til positiv sysselsettingsutvikling. Figuren under viser at Innovasjon Norge har bidratt til realisering av mellom 729 (skår 5-7 på betydning for sysselsettingsvekst) til 900 (skår 4-7) nye arbeidsplasser. Ut fra det mest konservative estimatet, utgjør anslaget for 2008-årgangen en andel på 65 prosent av den netto sysselsettingsveksten. Dette er samme andel som for 2007-kullet. De resterende arbeidsplassene ville sannsynligvis blitt skapt også uten Innovasjon Norges medvirkning. Figur 77: Sammenhengen mellom prosjektets betydning for sysselsettingsutviklingen og skapte arbeidsplasser. Prosjekter med middels og høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall. Oxford Research AS 123

124 Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling i hele landet. Avhengig av om man legger det lave eller høye anslaget til grunn, har de bedriftene som er med i etterundersøkelsen skapt mellom 385 til 469 arbeidsplasser innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og mellom 344 til 431 utenfor. Det innebærer at prosent av de skapte arbeidsplassene har kommet innenfor virkeområdet. Dette er en noe lavere andel enn for 2007-kullet, hvor det tilsvarende tallet var på 57 prosent både ut fra et høyt og lavt anslag. Sikring av arbeidsplasser Som tidligere nevnt kan sysselsettingen ikke bare øke, men også være stabil eller synke. Så i tillegg til å bidra til sysselsettingsvekst, er det også slik at de INfinansierte prosjektene kan bidra til at eksisterende arbeidsplasser sikres. Prosjektene kan forhindre at det blir nødvendig å redusere arbeidsstokken eller de kan begrense reduksjonen av den. Eventuelt kan de også motvirke at virksomheten blir nedlagt eller går konkurs. Også i forhold til beregning av sikring av arbeidsplasser har vi valgt å benytte tilnærmet samme beregningsmetode som i tidligere kundeeffektundersøkelser. Dette innebærer at omfanget av sikring av arbeidsplasser beregnes gjennom å ta utgangpunkt i hvordan bedriftene vurderer prosjektets viktighet for overlevelse samt deres vurdering av hvilken betydning Innovasjon Norge har hatt for realiseringen av prosjektene (addisjonalitet). Også i denne beregningen ligger det 3 forutsetninger til grunn: For at prosjektet skal kunne sies å ha vært viktig for virksomhetenes overlevelse, må de ha svart 6 (høyt anslag) eller 7 (lavt anslag) på dette spørsmålet. Prosjektet må ha høy addisjonalitet i førundersøkelsen for 2008, det vil si at det ville blitt gjennomført på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala eller ikke gjennomført i det hele tatt. Sysselsettingen per er utgangspunktet for beregningen. Som i tidligere undersøkelser er ikke de fem prosent største bedriftene med i beregningen. Om disse bedriftene tas med, risikerer en at en ved oppskalering får resultater som i liten grad er representative for populasjonen. Som for anslaget over skapte arbeidsplasser er også sikrede arbeidsplasser følsomt for variasjon i forutsetningene som legges til grunn. I Figur 78 vises sammenhengen mellom prosjektenes betydning for overlevelse og sikring av arbeidsplasser. Det framgår at Innovasjon Norge har bidratt til å sikre fra 1066 arbeidsplasser(skår på 7) til 1443 arbeidsplasser (skår på 6-7). Dette er vesentlig høyere enn for årgangen. I denne lå det tilsvarende tallet på 615 til 926 arbeidsplasser, men økningen skyldes først og at antallet prosjekter som inngår i denne undersøkelsen har økt vesentlig. Det gjennomsnittlige antall arbeidsplasser som er sikret per prosjekt er relativt likt. Fordelt etter distriktspolitisk virkeområde har Innovasjon Norge medvirket til å sikre fra 649 til 905 arbeidsplasser innenfor virkeområdet og 417 til 538 utenfor. Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn, innebærer dette at 61 til 63 prosent av de sikrede arbeidsplassene har kommet i det distriktspolitiske virkeområdet. Sammenligner en denne andelen med andelen prosjekter innen virkeområdet, er det sikret om lag like mange arbeidsplasser innen virkeområdet som antall prosjekter skulle tilsi. 124 Oxford Research AS

125 Figur 78: Sammenhengen mellom prosjektenes betydning for overlevelse (skår 6-7 eller 7) og sikrede arbeidsplasser. Prosjekter med høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall. Skapte og sikrede arbeidsplasser i etterundersøkelsen Innovasjon Norge har bidratt til at det er skapt og sikret mellom 1795 til 2343 arbeidsplasser for de virksomhetene som har svart på etterundersøkelsen. Sett i forhold til antall prosjekter, har Innovasjon Norge skapt og sikret mellom 1,14 til 1,49 arbeidsplasser per prosjekt for 2008-årgangen. Dette er lavere enn for 2007-kullet (1,36 til 1,81 arbeidsplasser per prosjekt) og høyere enn 2006-kullet )0,84 til 1,24 arbeidsplasser per prosjekt) Estimering av sysselsettingseffekter for hele populasjonen Ved å bruke de beregningene som er gjort for sysselsettingseffekter for de prosjektene som inngår i etterundersøkelsen for 2008-kullet, kan en estimere sysselsettingseffekter for hele populasjonen som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i dette året (5681 prosjekter). Disse effektene estimeres gjennom å anslå effekter for både skapte og sikrede arbeidsplasser. På begge disse to områdene tar beregningen utgangspunkt i hvordan resultatene fra prosjektene som inngår i etterundersøkelsen fordeler seg på de ulike tjenestene og programmene. Beregningsmåten er beskrevet inngående i forrige delkapittel. Skapte arbeidsplasser for hele populasjonen Beregningen av skapte arbeidsplasser for hele populasjonen tar utgangspunkt i andelen prosjekter for hver enkelt tjeneste og program som har middels eller høy addisjonalitet i førundersøkelsen og der virksomhetene oppgir en skår på 4 til 7 (høyt anslag) eller 5 til 7 (lavt anslag) på spørsmålet om prosjektets effekt på sysselsettingsutviklingen. Denne andelen multipliseres så med den gjennomsnittlige sysselsettingsøkningen for hver enkelt tjeneste og program i etterundersøkelsen. Dette gir uttrykk for hvor mange arbeidsplasser som har blitt skapt per tilsagn. Oxford Research AS 125

126 For å finne hvor mange arbeidsplasser som har blitt skapt for hele populasjonen, multipliseres gjennomsnittlig antall arbeidsplasser per tilsagn med antall tilsagn for de ulike tjenestene og programmene. Resultatene av disse beregningene vises i tabellen under. Tabell 40: Beregning av skapte arbeidsplasser. Høyt og lavt anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. Pop. Høyt anslag Betsys Gj.arb. >=4 pl. Arb.pl. per prosj. Tot. arb.pl. Lavt anslag Betsys Gj.arb. >=5 pl. Arb.pl. per prosj. Tot. arb.pl. Tjeneste og program Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell ,22 0,75 0, ,15 0,82 0, Bygdeutviklingsmidler - Tillegg 472 0,31 1,26 0, ,23 0,67 0,16 74 Distriktsrettede risikolån 151 0,46 4,42 2, ,35 3,83 1, Distriktsutviklingstilskudd ,32 2,96 0, ,23 2,91 0, Grunnfinansieringslån-flåte 167 0,24 3,14 0, ,22 3,38 0, Innovasjonslån 65 0,30 2,42 0, ,25 2,50 0,63 41 Landsdekkende utviklingstilskudd 162 0,29 1,55 0, ,22 1,75 0,39 64 Lavrisikolån 135 0,26 10,58 2, ,21 12,98 2, Landbrukslån 323 0,22 2,89 0, ,19 3,34 0, IFU/OFU 211 0,41 4,00 1, ,28 4,94 1, FRAM 150 0,25 1,55 0, ,23 1,25 0,28 43 Marint verdiskapingsprogram 41 0,20 4,83 0, ,20 4,83 0,97 40 Maritim utvikling 29 0,36 4,50 1, ,27 6,00 1,64 47 Verdiskapingsprogram mat 166 0,40 3,69 1, ,31 2,96 0, Trebasert innovasjonsprogram 51 0,29 1,38 0, ,21 1,50 0,32 16 Verdiskapingsprogrammet for reindrift 24 0,40 1,00 0, ,20 0,00 0,00 0 Bioenergiprogrammet 262 0,12 0,86 0, ,11 0,75 0,08 21 Etablererstipend (KRD) 580 0,22 1,87 0, ,20 2,02 0, Inkubatorstipend 91 0,44 2,85 1, ,38 2,89 1,08 99 Bygdeutviklingsstipend 184 0,31 1,78 0, ,25 2,10 0,53 97 Internasjonalisering 110 0,41 4,37 1, ,24 4,75 1, Oppfinnerstipend 27 0,00 0,00 0,00 0 0,00 0,00 0,00 0 Totalt Kilde: Oxford Research Pop. = populasjon, alle INs prosjekter i 2008, Betsys = andelen prosjekter som har effekt på sysselsettingsutviklingen, Gj.arb.pl = gjennomsnittlig antall skapte arbeidsplasser i de bedriftene hvor prosjektet har hatt effekt på sysselsettingsutviklingen, Arb.pl. per prosj.= antall skapte arbeidsplasser per prosjekt for hele populasjonen, Tot.arb.pl = totalt antall skapte arbeidsplasser Skapte arbeidsplasser totalt For hele populasjonen er det skapt fra omkring 3080 til 3910 nye arbeidsplasser. Dette er lavere enn for 2007-årgangen (mellom 3950 til 4830 nye arbeidsplasser), men tilnærmet innenfor intervallet for 2006-kullet (3020 til 4310 nye arbeidsplasser). Uten å ta hensyn til antall prosjekter, er det blitt skapt klart flest arbeidsplasser gjennom prosjekter som har fått tilsagn om Distriktsutviklingstilskudd, Lavrisikolån og IFU/OFU. Av disse er det særlig Distriktsutviklingstilskudd og IFU/OFU som også tidligere har vist at det skaper mange arbeidsplasser. Ser en på hvor det har blitt skapt færrest arbeidsplasser, er det blant de som har fått tilsagn om eller deltatt i Verdiskapingsprogrammet for reindrift og Oppfinnerstipend. Dette er begge små tjenester/programmer, og vi gjør derfor oppmerksom på at usikkerheten er høy og at resultatene vil avhenge av hvem som ha svart. Det kan med andre ord være slik at svar fra andre bedrifter kan gi et annet resultat. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at en ville få store endringer i de samlede resultatene med andre bedrifter i utvalget. Skapte arbeidsplasser per prosjekt Som vist i tidligere etterundersøkelser er det betydelig variasjon mellom tjenestene og programmene når det gjelder hvor mange arbeidsplasser som har blitt skapt per prosjekt. Det har blitt skapt flest arbeidsplasser blant mottakerne av Lavrisikolån (2,66 til 2,71 per prosjekt) og Distriktsrettede risikolån (1,33 til 2,04 per prosjekt). Det har blitt skapt færrest blant dem som har deltatt i Verdiskapingsprogrammet for reindrift og Oppfinnerstipend. For hele populasjonen er det i gjennomsnitt skapt om lag 0,5-0,7 arbeidsplasser per prosjekt. Dette er 126 Oxford Research AS

127 noe lavere enn for 2007-kullet (0,7-0,8 skapte arbeidsplasser per prosjekt) og 2006-kullet (0,6 til 0,8 skapte arbeidsplasser per prosjekt). Endringen er imidlertid ikke større enn hva som er naturlig i forhold usikkerheten knyttet til beregningsmetodikken. Skapte arbeidsplasser etter distriktspolitisk virkeområde Dersom man legger til grunn at fordelingen i forhold til det distriktspolitiske virkeområdet er likt i utvalget og populasjonen, kan man beregne antall skapte arbeidsplasser fordelt etter distriktspolitisk virkeområde. Prosjektene i 2008-årgangen har skapt mellom 1045 til 1310 nye arbeidsplasser utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, mens fra 2035 til 2600 arbeidsplasser har blitt generert innenfor sonene. 66 prosent av arbeidsplassene har dermed oppstått innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette er 5 prosentpoeng høyere enn den tilsvarende andelen for 2007-årgangen og også enn det andelen prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet tilsier. Sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen Den videre estimeringen av antall sikrede arbeidsplasser tar utgangspunkt i andelen prosjekter for hver enkelt tjeneste og program som har høy addisjonalitet i førundersøkelsen og der virksomhetene oppgir en skår på 6 til 7 (høyt anslag) eller 7 (lavt anslag) på spørsmålet om hvor viktig prosjektet er for deres overlevelse. Denne andelen multipliseres så med det gjennomsnittlige antall sikrede arbeidsplasser for hver enkelt tjeneste og program i etterundersøkelsen. Dette gir utrykk for hvor mange arbeidsplasser som har blitt sikret per tilsagn. For å finne hvor mange arbeidsplasser som har blitt sikret for hele populasjonen, multipliseres antall sikrede arbeidsplasser per tilsagn med antall tilsagn for de ulike tjenestene og programmene. Resultatene fra beregningene er vist i tabellen nedenfor. Tabell 41: Beregning av sikrede arbeidsplasser. Høyt og lavt anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. Pop. Høyt anslag Betov. Gj.arb. >=6 pl. Arb.pl. per prosj. Tot. arb.pl. Lavt anslag Betov. Gj.arb. =7 pl. Arb.pl. per prosj. Tot. arb.pl. Tjeneste og program Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell ,39 2,05 0, ,30 2,13 0, Bygdeutviklingsmidler - Tillegg 472 0,17 2,49 0, ,13 1,75 0, Distriktsrettede risikolån 151 0,17 2,58 0, ,14 2,90 0,40 61 Distriktsutviklingstilskudd ,26 7,35 1, ,19 6,97 1, Grunnfinansieringslån-flåte 167 0,16 2,75 0, ,13 2,06 0,27 44 Innovasjonslån 65 0,41 8,44 3, ,36 8,75 3, Landsdekkende utviklingstilskudd 162 0,19 7,94 1, ,14 6,56 0, Lavrisikolån 135 0,23 5,09 1, ,19 4,67 0, Landbrukslån 323 0,26 2,37 0, ,18 2,50 0, IFU/OFU 211 0,39 5,67 2, ,24 6,96 1, FRAM 150 0,19 4,00 0, ,09 5,75 0,53 80 Marint verdiskapingsprogram 41 0,29 4,00 1, ,18 3,17 0,56 23 Maritim utvikling 29 0,00 0,00 0,00 0 0,00 0,00 0,00 0 Verdiskapingsprogram mat 166 0,28 4,55 1, ,21 4,69 0, Trebasert innovasjonsprogram 51 0,13 2,90 0, ,13 2,90 0,38 19 Verdiskapingsprogrammet for reindrift 24 0,50 3,25 1, ,50 3,25 1,63 39 Bioenergiprogrammet 262 0,15 2,26 0, ,11 2,06 0,23 59 Etablererstipend (KRD) 580 0,16 1,32 0, ,10 1,43 0,14 79 Inkubatorstipend 91 0,33 2,50 0, ,24 2,90 0,69 63 Bygdeutviklingsstipend 184 0,11 1,38 0, ,10 1,50 0,14 26 Internasjonalisering 110 0,14 23,33 3, ,14 23,33 3, Oppfinnerstipend 27 0,30 3,83 1, ,20 2,00 0,40 11 Totalt Kilde: Oxford Research Pop.= populasjon, alle INs prosjekter i 2008, Betov.= andelen prosjekter som har betydning for overlevelsen, Gj.arb.pl = gjennomsnittlig antall sikrede arbeidsplasser i de bedriftene hvor prosjektet har hatt betydning for overlevelsen, Arb.pl. per prosj.= sikrede arbeidsplasser per prosjekt for hele populasjonen, Tot.arb.pl = totalt antall sikrede arbeidsplasser. Oxford Research AS 127

128 Sikrede arbeidsplasser totalt For hele populasjonen fra 2008 er det sikret fra rundt 4260 til 5690 arbeidsplasser. Dette er rimelig likt som 2007-årgangens tall på 3600 til 5340 arbeidsplasser, mens det er vesentlig høyere enn 2006-kullet (2030 til 2960 arbeidsplasser). Også sammenlignet med 2005-årgangen og årgangen ligger estimatet høyere. For 2005-kullet ble det sikret fra 2910 til 4320 arbeidsplasser, og for 2004-årgangen 2660 til 3960 arbeidsplasser. Det er nærliggende å tro at en medvirkende årsak til det sterke bidraget fra 2008-kullet til sikring av arbeidsplasser er finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra Mange bedrifter hadde da utfordringer med både kapitaltilgangen og markedssituasjonen, og det er dermed grunn til å tro at finansieringen fra Innovasjon Norge bidro til at bedriftene kunne opprettholde tallet på ansatte. Dette støttes opp av Menon sin utredning av Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedet under finansuroen i Her påpekte blant annet at deres undersøkelser og intervjuer ga tydelige indikasjoner på at virkemidlene som ble benyttet i forbindelse med krisepakkene var utløsende for annen finansiering. Om en ser bort fra antall tilsagn, har det høyeste antallet arbeidsplasser blitt sikret gjennom prosjekter som har fått tilsagn om Distriktsutviklingstilskudd og Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell. Dette er også to av de tjenestene og programmene som skåret høyest i 2007-årgangen. Sikrede arbeidsplasser etter distriktspolitisk virkeområde Fordelt etter distriktspolitisk virkeområde har fra 1666 til 2089 arbeidsplasser blitt sikret utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, mens 2594 til 3598 arbeidsplasser har blitt sikret innenfor sonene. Samlet innebærer det at 61 til 63 prosent av de sikrede arbeidsplassene er å finne innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, noe som er svært likt hva andelen prosjekter innen virkeområdet tilsier (62 prosent). Skapte og sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen Med de forutsetningene som er lagt til grunn, er det skapt og sikret fra 7340 til 9600 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i Dette innebærer at det er skapt og sikret 1,3 til 1,7 arbeidsplasser per prosjekt. Dette er svært likt estimatet for 2007-årgangen på 1,3 til 1,8 arbeidsplasser per prosjekt. Anslaget er imidlertid høyere enn 2006-årgangen (1,0 til 1,4 arbeidsplasser per prosjekt), men rimelig i tråd med det høye anslaget for 2005-kullet (1,6 arbeidsplasser per prosjekt). De variasjonene som gjør seg gjeldene er imidlertid ikke svært store, og ligger god innenfor det som må betraktes som estimeringsmetodens usikkerhet. Sikrede arbeidsplasser per prosjekt Om en foretar en fordeling ut fra hvor mange arbeidsplasser som har blitt sikret per prosjekt, gir det en noe annen rekkefølge på tjenestene og programmene. Ut fra en samlet vurdering av både det høye og det lave anslaget, har flest arbeidsplasser per prosjekt blitt sikret blant mottakerne av Innovasjonslån (3,2-3,5 per prosjekt), Internasjonalisering (3,2 per prosjekt) og IFU/OFU (1,7-2,2 per prosjekt). For hele populasjonen er det i gjennomsnitt sikret fra 0,7 til 1,0 arbeidsplasser per prosjekt. Dette er rimelig estimatet for 2007-kullet på 0,6 til 0,9 arbeidsplasser per prosjekt, men det er mye høyere enn for 2006-årgangen (0,4 til 0,6 arbeidsplasser per prosjekt). Det er også høyere enn for 2004 og 2005-årgangen. Her lå det samme estimatet på 0,5 til 0,7 arbeidsplasser per prosjekt. 14 Menon, En statlig redningsbøye. Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedet under finansuroen. MENON-publikasjon nr. 8/2010, Menon, Oslo. 128 Oxford Research AS

129 Tabell 42: Beregning av skapte og sikrede arbeidsplasser. Høyt og lavt anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. Tjeneste og program Populasjon Høyt anslag Lavt anslag (prosjekt) Per prosjekt Totalt Per prosjekt Totalt Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell , , Bygdeutviklingsmidler - Tillegg 472 0, , Distriktsrettede risikolån 151 2, , Distriktsutviklingstilskudd , , Grunnfinansieringslån-flåte 167 1, , Innovasjonslån 65 4, , Landsdekkende utviklingstilskudd 162 1, , Lavrisikolån 135 3, , Landbrukslån 323 1, , IFU/OFU 211 3, , FRAM 150 1, , Marint verdiskapingsprogram 41 2, ,53 63 Maritim utvikling 29 1, ,64 47 Verdiskapingsprogram mat 166 2, , Trebasert innovasjonsprogram 51 0, ,70 36 Verdiskapingsprogrammet for reindrift 24 2, ,63 39 Bioenergiprogrammet 262 0, ,31 80 Etablererstipend (KRD) 580 0, , Inkubatorstipend 91 2, , Bygdeutviklingsstipend 184 0, , Internasjonalisering 110 4, , Oppfinnerstipend 27 1, ,40 11 Totalt , , Kilde: Oxford Research Skapte og sikrede arbeidsplasser etter distriktspolitisk virkeområde Fordelt etter distriktspolitisk virkeområde ligger antall skapte og sikrede arbeidsplasser fra rundt 2700 til 3400 arbeidsplasser utenfor det distriktspolitiske virkeområdet og fra 4630 til 6200 arbeidsplasser innenfor sonene. Dette innebærer at prosent av de skapte og sikrede arbeidsplassene er kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette er dermed i stor grad skapt og sikret like mange arbeidsplasser innenfor virkeområdet som det antall prosjekter tilsier (62 prosent). Sammenligner en disse tallene med 2006 og kullet, er de svært like. Mellom prosent av de skapte og sikrede arbeidsplassene kom innenfor sonene i 2006-årgangen, mens det tilsvarende tallet for 2007-årgangen lå på 61 prosent Innovasjon Norges kostnader per arbeidsplass Anslaget for støtteelementet per arbeidsplass som er skapt eller sikret tar utgangspunkt i de oppskalerte sysselsettingstallene som er beregnet foran samt samlet støtteelement for bevilgningene i Utgangspunkt her er tall for hele populasjonen. I beregningene ser vi bort fra de samfunnsøkonomiske kostnadene som er knyttet til å kreve inn skatter. Vi ser også bort fra administrasjonskostnadene for ordningene ettersom disse ikke er kjent. I tabellen vises beregninger for 2008-årgangen hvor alle tjenestene og programmene er tatt med. For å kunne sammenligne tallene med 1999 til årgangene, vises det i tillegg også beregninger hvor de tjenestene og programmene som ikke var med i disse er tatt ut. For årgangene inngikk tjenestene og programmene Lavrisikolån, Innovasjonslån, Distriktsrettede risikolån, Landsdekkende utviklingstilskudd, Distriktsutviklingstilskudd, Etablererstipend, IFU/OFU, Grunnfinansieringslån til fiskeflåten, Lån til landbruket og Bygdeutviklingsmidler. Anslagene for kostnader per arbeidsplass er beregnet på grunnlag av samlet støtteelement i de årlige bevilgningene til tjenestene og programmene. Her har vi satt Innovasjon Norges kostnader lik summen av de ulike tilskuddsordningene tillagt Oxford Research AS 129

130 tapsavsetningen for risikolåneordningene. Tapsavsetningen har vært på 30 prosent av ressursrammen for Distriktsrettede risikolån og 40 prosent på Innovasjonslån og Risikolån landbruk. Det totale støtteelementet er så dividert med sysselsettingsanslaget. Metoden må betraktes som en forenkling da det som nevnt tidligere verken tas hensyn til administrasjonskostnadene eller gjøres korrigeringer i forhold til faktiske tap. Anslagene for kostnader per arbeidsplass er vist i tabellen nedenfor. Tabell 43: Innovasjon Norges kostnader per skapte og sikrede arbeidsplass. Skapte og sikrede arbeidsplasser Kostnader per arbeidsplass (i 1000 kr) Årskull Høyt anslag Lavt anslag Høyt anslag Lavt anslag 2008 (alle tjenester/progr.) (alle tjenester/progr.) (alle tjenester/progr.) (alle tjenester/progr.) (alle tjenester/progr.) (alle tjenester/progr.) (10 sammenlignbare) (10 sammenlignbare) (10 sammenlignbare) (10 sammenlignbare) (10 sammenlignbare) (10 sammenlignbare) (10 sammenlignbare) (10 sammenlignbare) (10 sammenlignbare) (10 sammenlignbare) Source: Oxford Research For 2008-årgangen, som inngår i etterundersøkelsen, er Innovasjon Norges samlede kostnader på ca millioner kr, noe som gir totale kostnader per arbeidsplass på mellom kr. Dette er noe høyere enn for 2007-kullet, noe som først og fremst skyldes at bidraget til skaping av arbeidsplasser har blitt mindre. For å få et mest mulig robust anslag på Innovasjon Norges kostnader per arbeidsplass, er det best å bruke gjennomsnittet for etterundersøkelsene for kullet. Dette ligger på kr. Ser en kun på de 10 tjenestene og programmene som var med i etterundersøkelsene blant de som fikk tilsagn i perioden fra 1999 til 2002, ligger kostnadene per arbeidsplass på kr. Dette er relativt likt som for 2007-årgangen ( kr). Vi gjør oppmerksom på at estimatet for 1999 og 2000-årgangen inneholder kostnadene til programvirksomheten uten at disse er med blant tjenestene og programmene som er undersøkt. Dette fører til at kostnadene per arbeidsplass overestimeres noe i disse årene, men forskjellen er ikke større enn at fortsatt er relevant å gjøre sammenligninger Effektrealisering Hvorvidt effektene av prosjektene er blitt realisert har blitt analysert fra og med etterundersøkelsen for 2003-årgangen. Ved å spørre bedriftene om effektene av prosjektene hovedsakelig er oppnådd eller om det er slik at en kan forvente at effektene inntreffer i framtiden, kan en i større grad vurdere de samlede effektene av Innovasjon Norges innsats. For 2003-, 2004-, 2005-, 2006-, og 2007-årgangene oppga henholdsvis 63, 60, 64, 59 og 56 prosent av bedriftene at effektene i hovedsak var realisert. Denne andelen har økt noe for kullet. Som illustrert i neste figur, påpeker 61 prosent av virksomhetene i 2008-kullet at prosjekteffektene hovedsakelig er realisert, mens 23 prosent forventer at effektene er realisert først innen 2 år fra nå og 12 prosent først etter 2 år eller mer. 5 prosent oppgir at de ikke forventer noen effekter i det hele tatt. På et overordnet nivå innebærer det at det fortsatt er et urealisert potensial i rundt en tredjedel av prosjektene. For å kunne si noe nærmere om hva en kan forvente seg, er det særlig nødvendig å se 130 Oxford Research AS

131 nærmere på hvordan de ulike tjenestene og programmene skårer. Dette illustreres nærmere i neste delkapittel Effektrealisering etter tjeneste- og program Det har ofte vært antatt at det tar lengre tid å realisere de fulle effektene for prosjekter som har et høyt kompetanseinnhold, som i stor grad fokuserer på utvikling av nye produkter og tjenester og som legger vekt på nettverksutvikling. I hvilken grad holder en slik hypotese stikk empirisk? Figuren under viser at det er store forskjeller mellom tjenestene og programmene knyttet til hvorvidt virksomhetene mener at prosjekteffektene er realisert. De tjenestene og programmene som i størst grad har realisert effektene er mottakerne av Bioenergiprogrammet (86 prosent), Distriktsrettede risikolån (87 prosent), Landbrukslån (80 prosent) og Lavrisikolån (76 prosent), mens de som har gjort de i minst grad har fått tilsagn om Marint verdiskapingsprogram (22 prosent), IFU/OFU (25 prosent), Inkubatorstipend (35 prosent). Disse resultatene gir en viss støtte til hypotesen om at det tar lengre tid å oppnå de fulle effektene av prosjekter med et høyt kompetanseinnhold og som legger vekt på innovasjon og nettverksutvikling. I det videre vil vi se nærmere på om en mer overordnet inndeling av tjenestene og programmene kan bidra til å belyse dette på en mer utdypende måte. Oxford Research AS 131

132 Figur 79: Er de forventede prosjekteffektene realisert? Fordeling etter tjeneste og program. Prosent. Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder VSP Rein, Oppfinnerstipend, Maritim utvikling og Marint verdiskapingsprogram. I figuren nedenfor har vi kartlagt i hvilken grad det er forskjeller i effektrealisering mellom de ulike hovedtypene av tjenester og programmer. Det framgår at det er store forskjeller mellom dem. Effektene av prosjektene er i størst grad realisert blant de tjenestene og programmene som kan betegnes som Lån (69 prosent) og Tilskudd (69 prosent), mens de i minst grad er det blant de tjenestene og programmene som kan karakteriseres som Stipender og Programmer og (henholdsvis 37 og 56 prosent). Disse resultatene indikerer at det tar lengre tid å oppnå resultater gjennom de tjenestene og programmene som er mer innrettet mot myke og mer komplekse tiltak. Innovasjon Norge bør vurdere i hvilken grad det er behov for en tettere og mer langsiktig oppfølging av mottakerne av disse. 132 Oxford Research AS

133 Figur 80: Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter tjeneste- og programtype. Prosent Effektrealisering etter utviklingsorientering I forhold til effektrealisering, er det et interessant spørsmål hvor vidt det er slik at det tar lengre tid å realisere de fulle effektene av prosjektene med høy grad av utviklingsorientering? Det illustreres nærmere i figuren nedenfor. Når det gjelder andelen prosjekter der effektene i hovedsak er realisert, er denne tilnærmet like for De driftsorienterte (64 prosent) og De utviklingsorienterte (60 prosent), mens den er lavere for Superinnovatørene (47 prosent). Dette innebærer at en i større grad kan forvente ytterligere effekter fra Superinnovatørene og da særlig innen for en 2-års periode. Oxford Research AS 133

134 Figur 81: Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter utviklingsorientering. Prosent. 134 Oxford Research AS

135 Kapittel 12. Kort om hver enkelt tjeneste og program I det videre vil hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program som er med i denne undersøkelsen, presenteres med noen nøkkeltall fra undersøkelsen. Nedenfor er disse nøkkeltallene presentert for alle tjenestene samlet. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 1583 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 78% prosjektet etter planen 89% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 36% 3% 31% 30% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 22% 65% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 23% 64% Førundersøkelsen % 26% 60% Etterundersøkelsen % 23% 63% 11% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,2 82% Bidrag til økt kompetanse 2,7 68% Bidrag til adferdsendring 2,4 62% Bidrag til økt innovasjon 2,2 63% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 74% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 73% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 68% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 28% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen 1% 79% 19%..eksporten 2% 43% 55% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 61% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,2 2,84 Oxford Research AS 135

136 12.1 Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (BU-midlene) Bygdeutviklingsmidlene forvaltet av Innovasjon Norge er delt i to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale. Hovedvirkeområdet for de fylkesvise BU-midlene er investeringer/prosjekter på den enkelte gården eller landbrukstilknyttete virksomheten. Det kan gis støtte til investeringer i driftsbygninger og til mindre investeringer ved generasjonsskifte innen tradisjonelt landbruk. Kvinner og ungdom er prioriterte målgrupper, og Landbruks- og matdepartementet gir rammer til hvert enkelt fylke. Hovedvirkeområdet for de sentrale BU-midlene er bedriftsovergripende utviklingsprosjekter innen landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet med interesse for hele eller deler av landet, for eksempel en bransje eller produksjonsgren. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 132 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 81% prosjektet etter planen 94% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 31% 4% 36% 30% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 27% 53% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 24% 58% Førundersøkelsen % 27% 54% Etterundersøkelsen % 27% 52% 2% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 2,3 68% Bidrag til økt kompetanse 1,4 49% Bidrag til adferdsendring 1,3 46% Bidrag til økt innovasjon 1,6 57% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 75% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 78% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 82% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 22% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen 1% 88% 11%..eksporten 16% 25% 59% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 73% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,07 0, Oxford Research AS

137 12.2 Bygdeutviklingsmidler-tillegg (BUmidlene- tillegg) Bygdeutviklingsmidlene forvaltet av Innovasjon Norge er delt i to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale. Hovedvirkeområdet for de fylkesvise BU-midlene er investeringer/prosjekter på den enkelte gården eller landbrukstilknyttete virksomheten. I motsetning til de tradisjonelle Bygdeutviklingsmidlene (12.1), kan det gjennom denne ordningen gis støtte til investeringer i tilleggsnæringer, samt etablererstipend, bedriftsutvikling og investeringer for ny næringsutvikling. Kvinner og ungdom er prioriterte målgrupper, og Landbruks- og matdepartementet gir rammer til hvert enkelt fylke. Hovedvirkeområdet for de sentrale BU-midlene er bedriftsovergripende utviklingsprosjekter innen landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet med interesse for hele eller deler av landet, for eksempel en bransje eller produksjonsgren. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 89 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 87% prosjektet etter planen 94% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 39% 5% 37% 19% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 27% 53% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 24% 58% Førundersøkelsen % 27% 54% Etterundersøkelsen % 30% 54% 8% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,5 93% Bidrag til økt kompetanse 2,4 74% Bidrag til adferdsendring 2,0 69% Bidrag til økt innovasjon 2,7 65% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 77% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 76% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 65% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 31% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen - 88% 12%..eksporten - 56% 44% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 74% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,01 1,26 Oxford Research AS 137

138 12.3 Distriktsrettede risikolån Distriktsrettede risikolån kan benyttes til de aller fleste prosjekter og investeringer rettet mot nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling. Risikolån kan ikke finansiere løpende driftsutgifter. Lånene dekker normalt den mest risikoutsatte delen av lånefinansieringen; toppfinansieringen. Risikolån skal normalt sikres ved pant i låntakers aktiva med prioritet etter langsiktige lån fra andre banker. Mindre lån kan også gis uten sikkerhet. Avdragstiden tilpasses formålet med lånet og renten ligger noe over renten på kommersielle lån. Risikolånene skal vanligvis ikke utgjøre mer enn 50 prosent av det aktuelle kapitalbehov hos låntaker. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 39 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 76% prosjektet etter planen 95% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 2% 60% 38% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 23% 68% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 31% 50% Førundersøkelsen % 33% 56% Etterundersøkelsen % 20% 74% 36% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,70 90% Bidrag til økt kompetanse 3,6 76% Bidrag til adferdsendring 2,9 65% Bidrag til økt innovasjon 3,3 65% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 80% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 75% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 65% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 46% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen - 88% 12%..eksporten - 83% 17% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 58% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,21 4, Oxford Research AS

139 12.4 Distriktsutviklingstilskudd Distriktsutviklingstilskudd kan benyttes i nærmere definerte distriktsutviklingsområder. Tilskudd kan gis til bedriftsutviklingsprosjekter (myke investeringer) og i noen grad til delfinansiering av fysiske investeringer. Det legges vekt på at tilskuddene bidrar til nyskaping og omstilling, og gode innovative prosjekter med internasjonale vekstmuligheter er spesielt høyt prioritert. Distriktsutviklingstilskudd skal nyttes til delfinansiering av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som er viktige for å nå distriktspolitiske mål, og som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd. Prosjekter med stor innovasjonsgrad og nyetableringer er høyest prioritert når det gjelder investeringstilskudd til fysiske investeringer. Det gis ikke tilskudd til normale utskiftninger, moderniserings- eller vedlikeholdsinvesteringer. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 275 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 76% prosjektet etter planen 89% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 11% 0,4% 39% 49% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 19% 71% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 21% 68% Førundersøkelsen % 25% 68% Etterundersøkelsen % 23% 67% 14% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,6 91% Bidrag til økt kompetanse 3,3 82% Bidrag til adferdsendring 2,9 73% Bidrag til økt innovasjon 3,3 73% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 78% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 75% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 65% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 32% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen 1% 73% 26%..eksporten - 39% 61% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 57% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,38 2,96 Oxford Research AS 139

140 12.5 Grunnfinansiering - flåte Låneordningen brukes til delfinansiering av investeringer i fartøy og til kvotekjøp. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånet med pant i fartøy. Flåtelån er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser. Lånene har en rente som er konkurransedyktig i markedet. Løpetiden er tilpasset avskrivningstiden. Låntager kan velge mellom flytende rente eller binding av renten til en nærmere spesifisert periode. Flåtelån gis som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. Det kreves sikkerhet for lånene som normalt skal gi Innovasjon Norge full dekning ved realisering. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 64 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 96% prosjektet etter planen 91% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 6% 4% 30% 60% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 24% 52% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 10% 43% Førundersøkelsen % 12% 33% Etterundersøkelsen % 8% 50% 16% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 2,3 68% Bidrag til økt kompetanse 1,2 46% Bidrag til adferdsendring 1,4 48% Bidrag til økt innovasjon 1,1 34% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 68% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 71% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 59% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 24% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen 3% 86% 11%..eksporten 11 44% 44% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 72% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,29 3, Oxford Research AS

141 12.6 Innovasjonslån Innovasjonslån, tidligere kalt Landsdekkende risikolån, kan du benytte til de aller fleste prosjekter og investeringer rettet mot nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling. Denne type lån går til delfinansiering av bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme utbyggings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter, som det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for i det private kredittmarkedet. Løpende driftsutgifter kan ikke finansieres av disse lånene. Lånene dekker normalt den mest risikoutsatte delen av lånefinansieringen, toppfinansieringen. Lånene skal normalt sikres ved pant i låntakers aktiva, med prioritet etter langsiktige lån fra andre banker. Mindre lån kan også gis uten sikkerhet. Avdragstiden tilpasses formålet med lånet, og renten ligger noe over renten på kommersielle lån. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 23 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 72% prosjektet etter planen 82% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 89% 6% 6% - Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 63% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 22% 67% Førundersøkelsen % 36% 57% Etterundersøkelsen % 60% 25% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,4 84% Bidrag til økt kompetanse 4,7 74% Bidrag til adferdsendring 3,6 74% Bidrag til økt innovasjon 4,2 75% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 87% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 87% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 100% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 30% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen - 87% 13%..eksporten - 82% 18% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 41% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,23 2,42 Oxford Research AS 141

142 12.7 Landsdekkende utviklingstilskudd Innovasjon Norge kan unntaksvis gi tilskudd til delfinansiering av bedriftsutviklingsprosjekter i små og mellomstore bedrifter med inntil 100 ansatte i de sentrale strøk av landet. Tilskuddsordningen kalles Landsdekkende utviklingstilskudd. Utviklingstilskudd vil fortrinnsvis være en tjeneste som gir bedriftene insitamenter til å gjennomføre prosjekter som f.eks. styrker kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Et slikt tilskudd må forventes å ha en klar effekt for konkurranseevne og forutsetninger for økt verdiskaping og lønnsomhet. Prosjekter med stor grad av innovasjon og med et internasjonalt potensial prioriteres høyest. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 62 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 88% prosjektet etter planen 89% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 98% 2% - - Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 41% 56% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 26% 71% Førundersøkelsen % 31% 65% Etterundersøkelsen % 30% 68% 12% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 4,5 93% Bidrag til økt kompetanse 4,3 89% Bidrag til adferdsendring 4,3 86% Bidrag til økt innovasjon 2,8 61% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 74% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 56% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 50% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 29% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen - 77% 23%..eksporten - 50% 50% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 55% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,43 1, Oxford Research AS

143 12.8 Lavrisikolån Lavrisikolån brukes til delfinansiering av investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøy og i landbruket. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånene, vanligvis pant i fast eiendom, driftstilbehør og/eller transportmidler. Lavrisikolånene er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser. Lånene har en rente som er konkurransedyktig i markedet, og løpetiden på lånene tilpasses avskrivningstiden på investeringene lånene skal brukes til. Låntaker kan velge mellom flytende rente eller binding av renten for en nærmere spesifisert tidsperiode. Lavrisikolån gis som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. Det kreves en sikkerhet for lånene som normalt skal gi Innovasjon Norge full dekning i en situasjon med tvangsrealisering av pantet. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 52 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 91% prosjektet etter planen 94% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 5% 3% 46% 46% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 17% 50% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 28% 57% Førundersøkelsen % 27% 42% Etterundersøkelsen % 18% 56% 5% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 2,8 73% Bidrag til økt kompetanse 2,0 63% Bidrag til adferdsendring 1,3 45% Bidrag til økt innovasjon 1,5 50% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 75% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 73% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 71% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 26% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen 4% 81% 15%..eksporten 9% 45% 46% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 76% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,23 10,58 Oxford Research AS 143

144 12.9 Landbrukslån Lån til landbruksformål er en del av ordningen med lavrisikolån, men med landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet som målgruppe. Det kan gis lån til boligformål, kjøp av eiendom og investeringer i driftsbygninger og anlegg for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånene med pant i fast eiendom og evt. driftstilbehør. Landbrukslånene er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser. Lånene har en rente som er konkurransedyktig i markedet, og løpetiden på lånene tilpasses avskrivningstiden på investeringene lånene skal brukes til. Lavrisikolån gis som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. Det kreves en sikkerhet for lånene som normalt skal gi Innovasjon Norge full dekning i en situasjon med tvangsrealisering av pantet. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 94 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 87% prosjektet etter planen 92% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 29% 9% 23% 39% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 25% 61% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 17% 63% Førundersøkelsen % 17% 54% Etterundersøkelsen % 14% 67% 10% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 2,7 72% Bidrag til økt kompetanse 1,8 60% Bidrag til adferdsendring 1,6 50% Bidrag til økt innovasjon 1,7 58% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 76% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 82% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 73% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 22% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen 2,5% 89% 9%..eksporten - 22% 78% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 80% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,22 2, Oxford Research AS

145 12.10 IFU/OFU Forsknings- og utviklingskontrakter innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet og det offentlige (OFU). IFUprosjekter skal gi muligheter for internasjonalisering i form av økt eksport eller utvikling av nye internasjonale samarbeidsrelasjoner. Innovasjon Norge kan bistå med å finne aktuelle IFUkundebedrifter/ samarbeidspartnere. Dette gjelder spesielt i utlandet hvor Innovasjon Norge kan utnytte sitt omfattende kontaktnett. Innovasjon Norges hovedbidrag er å avlaste risiko og legge til rette for igangsetting av lovende utviklingsprosjekter med et betydelig verdiskapingspotensiale. OFUprosjektene skal utnytte potensialet i offentlig sektor, som årlig kjøper varer og tjenester for ca. 15 % av BNP, til å fremme verdiskaping i næringslivet og samtidig bidra til en mer effektiv og høyere kvalitet på offentlig forvaltning. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 69 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 77% prosjektet etter planen 94% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 78% 7% 10% 5% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 10% 74% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 30% 63% Førundersøkelsen % 26% 72% Etterundersøkelsen % 19% 70% 17% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 4,4 97% Bidrag til økt kompetanse 4,5 86% Bidrag til adferdsendring 3,7 80% Bidrag til økt innovasjon 3,6 80% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 84% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 75% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 67% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 41% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen - 70% 30%..eksporten - 44% 56% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 26% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,43 4,00 Oxford Research AS 145

146 12.11 FRAM FRAM er Innovasjon Norges flerbedrifts kompetansetjeneste innen ledelse og strategi. Hovedmålet for FRAM er at bedriftene som deltar skal øke sin konkurransekraft gjennom kompetanseheving innenfor strategi- og ledelsesutvikling. I løpet av første halvår 2008 vil i tillegg til et nytt sett av mål knyttet til konkrete resultater, bli etablert målindikatorer knyttet til CSR. FRAM har i dag tilbud til ulike målgrupper: En rettet mot ledere i små og mellomstore bedrifter, en mot etablerere og en rettet mot gården som bedrift og bonden som bedriftsleder. I piloteringsfasen er egne tilbud rettet mot reiselivs- og kulturnæringen. Hvert prosjekt i FRAM består av 5-6 samlinger over måneder med 9 12 deltakere. FRAM leveres i hele landet, og lokale tilpasninger og skreddersøm bidrar til tjenestens popularitet. Det deltar til en hver tid bedrifter i FRAM. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) - Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 55 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 88% prosjektet etter planen 93% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 36% - 38% 26% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 11% 74% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 9% 86% Førundersøkelsen % 13% 74% Etterundersøkelsen % 15% 74% - Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 2,70 70% Bidrag til økt kompetanse 2,5 67% Bidrag til adferdsendring 2,1 58% Bidrag til økt innovasjon 2,1 53% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 57% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 58% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 55% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 25% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen 7,1% 71% 21%..eksporten - 45% 54% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 72% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,00 1, Oxford Research AS

147 12.12 Marint verdiskapingsprogram Hovedmålet med dette programmet er å bidra til å styrke lønnsomheten og legge til rette for økt verdiskaping i alle ledd i fiskerinæringen. Formålet med denne tilskuddsordningen er å styrke lønnsomheten hos næringsaktører i fiskeri og fiskerirelaterte næringer gjennom å øke innovasjonsevnen. Det skal settes særlig fokus på nye marine arter i oppdrett med hovedvekt på torsk og skjell. Det marine innovasjonsprogrammet er opprettet for å styrke næringens evne til å drive innovasjon gjennom kompetanseoppbygging og målrettede nettverk, og å løse konkrete utviklingsoppgaver, med vekt på nye arter i oppdrett. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 18 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 73% prosjektet etter planen 91% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 45% 9% 36% 9% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 20% 60% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % - 89% Førundersøkelsen % 31% 56% Etterundersøkelsen % 91% 33% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 4,3 91% Bidrag til økt kompetanse 3,8 77% Bidrag til adferdsendring 2,4 77% Bidrag til økt innovasjon 3,3 75% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 60% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 67% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 60% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 20% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen - 67% 33%..eksporten 16,7% 50% 33% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 22% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,65 4,83 Oxford Research AS 147

148 12.13 Maritim utvikling Tilskuddsordningen Maritim Utvikling retter seg mot bedrifter som er en del av, eller har tilknytning til de maritime næringene, og omfatter således verft, utstyrsprodusenter, rederier, samt forsknings- og tjeneste- og konsulentmiljøer. Ordningen gjelder for små og store bedrifter, og retter seg mot prosjekter som tar sikte på å utvikle nye, lønnsomme og konkurransedyktige produkter, tjenester, metoder og markeder i de maritime næringene, samt prosjekter som tar sikte på å styrke innovasjonsevnen i de maritime næringene. Ordningen skal bidra til å styrke konkurranseevnen og øke verdiskapingen i de maritime næringene i Norge og videreutvikle Norge som ledende maritim nasjon. Maritim utvikling skal bidra til å utløse prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten offentlig finansieringsbistand.. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 12 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 75% prosjektet etter planen 100% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 75% 13% 0% 13% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen 2006 lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen 2007 Førundersøkelsen % 31% 62% Etterundersøkelsen % 13% 75% 0% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 4,3 100% Bidrag til økt kompetanse 3,8 87% Bidrag til adferdsendring 2,4 100% Bidrag til økt innovasjon 3,3 67% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 50% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 63% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 50% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 26% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen - 50% 50%..eksporten - 50% 50% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 63% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,5 4, Oxford Research AS

149 12.14 Verdiskapingsprogram mat Matprogrammet skal legge til rette for utvikling og produksjon av norske matvarer. Formålet er å styrke konkurransekraften og øke lønnsomheten for både primærprodusenten i landbruket og resten av verdikjeden. Satsinger kan skje både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Handlingsområdene består av marked/salg (markedsvurdering/-test, markedssegmentering, markedsaktiviteter for bedrifter, bransjer og regioner), markedsorientert produktutvikling av produkter med høy kvalitet og kompetanse- og bedriftsutvikling (sikre evnen og viljen til omstilling av bedriften, inkl. leveringsevne og bygge opp nødvendig internkompetanse). Målgruppen for programmet er bønder, næringsmiddelbedrifter og reiselivsbedrifter med matproduksjon eller servering. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 62 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 81% prosjektet etter planen 93% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 41% 2% 33% 24% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 17% 72% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 30% 67% Førundersøkelsen % 34% 64% Etterundersøkelsen % 23% 69% 5% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,60 87% Bidrag til økt kompetanse 3,00 72% Bidrag til adferdsendring 2,7 69% Bidrag til økt innovasjon 3,1 70% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 69% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 70% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 66% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 40% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen - 88% 12%..eksporten - 14% 86% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 64% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,25 3,69 Oxford Research AS 149

150 12.15 Trebasert innovasjonsprogram Trebasert Innovasjonsprogram skal bidra til økt bruk av tre. Programmet er i stor grad rettet mot innovasjon i bedrifter og målgruppen er derfor alle aktører innenfor den tremekaniske verdikjeden. Programmet er en del av Landbruks- og matdepartementets satsing på næringsutvikling hvor økt avvirkning av skog er sentralt. Innovasjon Norge er operatør for programmet. For 2006 er det avsatt en ramme på 35 mill. kroner til programmet. Innovasjonsprogrammet har to formål: 1)å bidra til å øke verdiskapingen i skogbruk og foredlingsvirksomhet, 2) å bidra til å øke skogsektorens bidrag til mer bærekraftig produksjon og forbruk. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 26 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 57% prosjektet etter planen 82% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 73% 7% 7% 13% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 17% 67% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 17% 75% Førundersøkelsen % - 84% Etterundersøkelsen % 15% 77% 17% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 4,2 94% Bidrag til økt kompetanse 3,50 81% Bidrag til adferdsendring 2,8 80% Bidrag til økt innovasjon 2,50 73% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 75% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 54% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 31% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 29% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen - 73% 27%..eksporten - 25% 75% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 38% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,17 1, Oxford Research AS

151 12.16 Verdiskapingsprogrammet for reindrift Verdiskapingsprogrammet for rein (VSP Rein) skal bidra til økt nyskaping i eksisterende og nye foredlingsbedrifter basert på reinkjøtt og råvarer fra rein. Programmet kan yte økonomisk og faglig bistand til utvikling av produkter og/eller produksjonsmetoder, fra idéstadiet til introduksjon i markedet. Programmet skal videre yte bistand til å tilrettelegge for samarbeid og nettverksoppbygging. Prosjektene kan være både teknologisk avansert og/eller basert på tradisjonell kompetanse, men være rettet mot et marked med høyere betalingsvillighet. Programmet har definert nyskaping- og bedriftsutvikling, kompetanse, nettverk og markedskanaler som hovedsatsingsområder nå i siste programperiode. Programmet vil imidlertid også ha aktiviteter overfor bedrifter som ikke direkte kan defineres innenfor disse satsingsområdene. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 8 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 43% prosjektet etter planen 83% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) % Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 75% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 75% Førundersøkelsen % Etterundersøkelsen % 20% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,00 75% Bidrag til økt kompetanse 3,3 62% Bidrag til adferdsendring 2,60 75% Bidrag til økt innovasjon 3,80 62% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 83% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 100% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 71% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 40% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen - 100% -..eksporten Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 37% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,63 1,00 Oxford Research AS 151

152 12.17 Bioenergiprogrammet Formålet er å videreutvikle bioenergi som forretningsområde for jord- og skogbruksnæringen. Programmet skal stimulere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping i landbruket skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. Hovedmålgruppa for programmet er landbruksaktører som har en forretningsmessig interesse og intensjon om å levere biomasse eller varme fra biomasse. Programmet samarbeider med andre sentrale aktører på områder for å legge til rette for etableringer gjennom kompetansetiltak som kurs, etablererveiledning, eksempelanlegg mv. Programmet gir støtte til: forstudier og forprosjekter, investeringer innen flisproduksjon, varmesalg og gårdsanlegg, biodrivstoff, kompetanse og utredning. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 97 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 82% prosjektet etter planen 88% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 49% 4% 22% 25% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 89% Førundersøkelsen % 20% 73% Etterundersøkelsen % 24% 57% 9% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 2,40 66% Bidrag til økt kompetanse 1,3 42% Bidrag til adferdsendring 1,00 42% Bidrag til økt innovasjon 0,90 32% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 55% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 59% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 54% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 12% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen - 48% 52%..eksporten - 8% 92% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 86% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,12 0, Oxford Research AS

153 12.18 Etablererstipend Kommunal og regionaldepartementet Formålet med etablererstipendet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape lønnsomme arbeidsplasser, og etableringer som representerer noe nytt, enten i nasjonal eller internasjonal sammenheng, blir generelt sett høyt prioritert. Etablererstipendordningen gjelder for hele landet og for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. Stipend kan gis til privatpersoner i idéutviklingsfasen og registrerte bedrifter i etableringsfasen. Stipend til idéutviklingsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, konsept- /produktutvikling, markedsundersøkelse/- vurdering og reiseutgifter. Stipend til etableringsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, fadderordninger og andre oppfølgingstiltak, kortere kurs, mindre fysiske investeringer og ekstraordinære kostnader knyttet til oppstarting av virksomheten. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 249 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 64% prosjektet etter planen 74% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 52% 2% 23% 22% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 26% 68% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 27% 63% Førundersøkelsen % 30% 63% Etterundersøkelsen % 23% 74% 23% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,70 89% Bidrag til økt kompetanse 3,70 83% Bidrag til adferdsendring 2,60 72% Bidrag til økt innovasjon 2,90 70% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 73% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 65% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 65% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 22% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen 3% 69% 28%..eksporten 2% 41% 58% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 38% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 3,70 1,87 Oxford Research AS 153

154 12.19 Inkubatorstipend Inkubatorstipendet er en ordning for nyetableringer med høyt kunnskaps- og/eller teknologinivå, som vurderes å ha et stort verdiskapingspotensial og høy risiko, og som har tjenester/produkter som kan være aktuelle for et internasjonalt marked. Inkubatorstipend kan gis til nyetableringer lokalisert i godkjente inkubatorer i hele landet, men med særlig vekt på nyetableringer innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Nyetableringer innenfor alle næringer med unntak av offentlig virksomhet og landbruksnæringen kan støttes. Inkubatorstipendet kan gis til utviklingsfasen eller til selve etableringsfasen. Det kan ikke søkes om stipend til begge fasene samtidig. Stipendbeløpet vurderes i hvert enkelt tilfelle. Maksimalsatsen for inkubatorstipendet er kr per prosjekt over 2 år (samlet for utviklings- og etableringsfasen). Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 44 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 60% prosjektet etter planen 83% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 73% - 23% 4% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 13% 81% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 82% Førundersøkelsen % 22% 72% Etterundersøkelsen % 14% 77% 33% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 4,70 96% Bidrag til økt kompetanse 4,60 84% Bidrag til adferdsendring 3,60 80% Bidrag til økt innovasjon 3,00 81% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 83% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 78% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 78% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 44% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen 6% 78% 17%..eksporten 7% 57% 36% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 35% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,34 2, Oxford Research AS

155 12.20 Bygdeutviklingsstipend Bygdeutviklingsstipend (BU-stipend) er en del av de fylkesvise BU-midlene. Formålet med BUstipendet er å bidra til å utvikle og etablere ny virksomhet utenom tradisjonelt landbruk. Stipend til utviklingsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, konsept- /produktutvikling, markedsundersøkelse/- vurdering og reiseutgifter. Stipend til etableringsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn (det tas hensyn til annen inntekt/dagpenger/trygd), konsulentbistand, fadderordninger og andre oppfølgingstiltak, kortere kurs (direkte relatert til virksomheten), mindre fysiske investeringer og ekstraordinære kostnader knyttet til oppstarting av virksomheten. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 78 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen 67% Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 31% 8% 26% 35% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Etterundersøkelsen % 29% 59% Etterundersøkelsen % 21% 67% Førundersøkelsen % 29% 59% 78% Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 30% 59% 16% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,40 84% Bidrag til økt kompetanse 2,30 65% Bidrag til adferdsendring 1,90 65% Bidrag til økt innovasjon 2,00 62% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 70% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 65% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 62% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 31% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen 3% 74% 24%..eksporten - 25% 75% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 42% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 3,76 1,78 Oxford Research AS 155

156 12.21 Internasjonalisering Innovasjon Norge skal bidra til at små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner og nødvendige forutsetninger skal lykkes i internasjonal konkurranse (enten konkurransen er i internasjonale markeder eller på hjemmemarkedet). Dette oppnås gjennom et fleksibelt og behovstilpasset tjenestetilbud som omfatter rådgivning, nettverk, kompetanse, finansiering og profilering, og som leveres i nært samspill mellom Innovasjon Norges utekontorer og distriktskontorer. Stikkord er markedsundersøkelser, akseptansetest, partnersøk og praktisk assistanse, men også sparringspartner i forhold til internasjonal forretningsutvikling og strategiarbeid. Disse tjenestene er relevante både for små/ mellomstore og store bedrifter, og begge grupper har vært med i Kundeeffektundersøkelsen. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 25 Andelen (%) som har gjennomført Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert 78% prosjektet etter planen 96% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 71% 3% 13% 13% Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller Etterundersøkelsen % 18% 79% lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 21% 63% Førundersøkelsen % 28% 56% Etterundersøkelsen % 23% 73% 17% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 3,40 87% Bidrag til økt kompetanse 4,40 76% Bidrag til adferdsendring 3,70 77% Bidrag til økt innovasjon 3,60 76% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 65% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 59% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 52% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 41% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen - 68% 32%..eksporten - 65% 35% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert 40% Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 4,80 4, Oxford Research AS

157 12.22 Oppfinnerstipend Oppfinnerstipend er en stipendordning rettet mot oppfinnere. Det kan finansieres utviklingskostnader etappevis etter hvert som prosjektet når ulike delmål. Det kan også gis stipend for å dekke levekostnader slik at det kan jobbes med utvikling av oppfinnelsen på hel- eller deltid i en begrenset periode. Stipend gis normalt når prosjektet har kommet et stykke på vei og viser god fremdrift. Det kan ikke søkes om stipend før oppfinnelsen har fått en positiv vurdering hos oss og er godkjent for utviklingsfasen. Stipendet skal bidra til å dekke leve kostnader i perioden samt eventuelle reiser i forbindelse med videreutvikling av prosjektet. Totalt beløp bevilget i 2008 (i kr.) Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i Antall bevilgninger i Antall intervjuer (etterundersøkelsen) 10 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen siert Andelen (%) prosjekter som er fullfinan- 25% 71% Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Andelen(%) 62% - 38% - Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Lav Middels Høy Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet Etterundersøkelsen % 18% 79% Etterundersøkelsen % 11% 78% Førundersøkelsen % 29% 64% Etterundersøkelsen % 71% 67% Gj. snittlig antall Andel prosjekter med bidrag (%) Bidrag til økt samarbeid 4,30 90% Bidrag til økt kompetanse 4,40 90% Bidrag til adferdsendring 3,50 78% Bidrag til økt innovasjon 3,80 100% Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (5-7 på skala 1-7) 71% Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (5-7 på skala 1-7) 71% Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (5-7 på skala 1-7) 62% Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning (høyt anslag) 0% Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag)) Endring, som følge av prosjektet, i Reduksjon Økning Uendret..omsetningen - 33% 67%..eksporten - 33% 67% Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert - Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (skala 1-5) 3,88 0, Oxford Research AS

158 158 Oxford Research AS

159 Kapittel 13. Spørreskjema Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Spørreskjema til deg som mottok en tjeneste i 2008 Som det framgår av vedlagte brev fra Innovasjon Norge inngår du/din virksomhet i et stort utvalg som ønskes intervjuet om effektene av det prosjektet som ble støttet. Din bedrift var også med i en undersøkelse i 2009 og dette er oppfølgingen av denne. Gjennomføring Du har muligheten til å besvare spørsmålene i spørreskjema via Internett. Se følgebrevet for ytterligere informasjon. Dersom du ikke har besvart skjemaet på internett innen 25. mars 2012, vil det skjemaet du nå har mottatt danne grunnlag for et telefonintervju gjennomført av Polarfakta AS. Du vil i uken før påske bli oppringt av Polarfakta for nærmere avtale om tidspunkt for telefonintervju. Skjemaet sendes ut på forhånd slik at du kan lese gjennom dette og forberede deg. For at Innovasjon Norge skal kunne utvikle et best mulig tilbud til kundene, er det viktig at dine vurderinger kommer fram gjennom undersøkelsen. På forhånd tusen takk for hjelpen! Tor Borgar Hansen Prosjektleder Oxford Research AS KONTAKTPERSON: Tor Borgar Hansen, Oxford Research AS Mobiltelefon: Oxford Research AS 159

160 A. Om prosjektet 1. Du/bedriften fikk i 2007 tilsagn om finansiering fra IN til det omtalte prosjektet. Har du/dere benyttet dere av dette tilsagnet? (Sett kun ett kryss) 1 Ja 2 Nei, men kommer til å benytte det 3 Nei, og kommer ikke til å benytte det (Takk for dine svar, du trenger ikke svare på flere spørsmål!) 9 Vet ikke (Takk for dine svar, du trenger ikke svare på flere spørsmål!) 2. Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? (Sett kun ett kryss) 1 Gjennomført etter planen 2 Gjennomført, men i senere i forhold til den opprinnelige planen 3 Gjennomført, men i mindre omfang i forhold til den opprinnelige planen 4 Gjennomført, men senere og i mindre omfang i forhold til den opprinnelige planen 5 Prosjektet er ikke gjennomført 3. Hvis prosjektet ikke er gjennomført eller ikke er gjennomført i henhold til planen, hva er den viktigste årsaken til dette? (Sett kun ett kryss) 1 Redusert etterspørsel 2 Mistet nøkkelpersonell 3 Prosjektet ble dyrere enn planlagt 4 Prosjektet tok for mye tid 5 Manglende finansiering 6 Annet, spesifiser: 4. Er/ble prosjektet fullfinansiert i henhold til prosjektplanen? (Sett kun ett kryss) 1 Ja 2 Nei 9 Vet ikke 5. Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom IN ikke hadde gitt deg/bedriften dette tilbudet/støtten? (Sett kun ett kryss) 1. Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer; samme omfang og tidsskjema 2. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme omfang, men på et senere tidspunkt 3. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i et mer begrenset omfang, men med samme tidsskjema 4. Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i et mer begrenset omfang 5. Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjennomført 9. Vet ikke 6. Vurdert i dag, ville du/bedriften realisert prosjektet uten noen former for offentlig støtte? 1. Ja, etter planen 2. Ja, men i mindre omfang og eller senere tid 3. Nei 160 Oxford Research AS

161 Vet ikke B. Prosjektets betydning for samarbeid, kompetanse og innovasjon 7. Har prosjektet ført til økt samarbeid med følgende virksomheter? (ett kryss pr. linje) Nei Ja Vet ikke 1. Universiteter og høyskoler? 2. Forskningsinstitutter? 3. Kunder? 4. Konkurrenter? 5. Leverandører? 6. Konsulenter? 7. Investorer/finansieringsmiljø? 8. Offentlige myndigheter utenom IN? 9. Bransjeorganisasjoner og lignende? 8. I hvilke grad har prosjektet ført til (ett kryss pr. linje) I svært liten grad I svært stor grad Økt kompetanse om produktutvikling 2. Økt kompetanse om prosessutvikling 3. Økt kompetanse om markedsutvikling 4. Økt kompetanse om strategi 5. Økt kompetanse om organisasjon og ledelse 6. Økt kompetanse om bruk av avansert teknologi 7. Økt kompetanse om opparbeiding av bedre nettverk 8. Økt kompetanse om internasjonalt samarbeid 9. Økt kompetanse om internasjonale markeder 10. Økt kompetanse om eksport Oxford Research AS 161

162 Vet ikke 9. Har prosjektet bidratt til (ett kryss pr. linje) Ingen bidrag Svært store bidrag Økt fokus på utvikling og innovasjon? 2. Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften? 3. Bedre utnyttelse av kunnskap? 4. Større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres? 5. Ansettelse av nye medarbeidere? 6. Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne? 7. Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid? 8. Utvikling av samarbeid/nettverk? 162 Oxford Research AS

163 Vet ikke 10. I hvilke grad har prosjektet ført til (ett kryss pr. linje) I svært liten grad I svært stor grad A. Utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til 10 B i denne tabellen 1. Forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper og kvaliteter? Utvikling av et nytt produkt/vare? 3. Utvikling av en ny tjeneste? 4. Utvikling av ny produksjonsteknologi for salg? B. Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til 10 C i denne tabellen 5. Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (arbeidsmetoder)? 6. Utvikling av nye produksjonsprosesser? 7. Forbedre metoder for lagring, levering eller distribusjon av produkter/varer og tjenester? 8. Endre prosesser for å kunne møte nye krav fra offentlige myndigheter? C. Markedsutvikling og/eller endret markedsføring? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til 10 D i denne tabellen 9. Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder? 10. Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper? 11. Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye geografiske markeder? 12. Lansering av produktet på en ny måte (f.eks. i ny design eller innpakning)? D.Organisasjonsutvikling? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til spørsmål Ny forretningspraksis for organisering av arbeid eller prosedyrer, kvalitetsstyring og opplæringssystemer? 14. Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger innen bedriften? 15. Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner til andre bedrifter eller offentlige institusjoner? Oxford Research AS 163

164 11. Hvis du har utviklet et ny(tt) (ett kryss per linje) A. Produkt/vare og/eller tjeneste, er dette B. Produksjonsteknologi/- metoder, er dette Helt ny(tt) finnes ikke fra før (1) Ny(tt) på det norske markedet men kjent på det utenlandske (2) Ny(tt) i bransjen men er kjent i andre bransjer (3) Ny(tt) for virksomheten men allerede kjent på markedet (4) Ikke utviklet slike omtalte (5) Vet ikke (99) 12. Hvis du har utviklet et ny(tt), hvordan har du/vil du beskytte de immaterielle verdiene? (flere kryss per linje mulig) A. Produkt/vare og/eller tjeneste B. Produksjonsteknologi/- metoder Søkt patent Registrert varemerke Registrert design Fortrolighetsavtaler Hemmelighold Opphavsrett/ copyright Annet Har ikke beskyttet C. Prosjektets resultater og effekter 13. Hvor viktig har prosjektet vært for. (ett kryss pr. spørsmål) Ikke viktig (1) Svært viktig (7) Vet ikke/ikke relevant (99) A. virksomhetens konkurranseevne? B. virksomhetens lønnsomhetsutvikling? C. virksomhetens overlevelse? 14. Hva var virksomhetens omsetning i 2011? (i kroner) 15. Hvordan har dette prosjektet påvirket virksomhetens utvikling når det gjelder.? (ett kryss pr. linje) 1. Omsetningen 2. Eksport Reduksjon Økning Ingen endring Ikke relevant 164 Oxford Research AS

165 16. I hvilken grad har prosjektet hatt effekt på sysselsettingsutviklingen? I svært liten grad I svært stor grad 7 Vet ikke/ikke relevant (99) 17. I hvilken grad har prosjektet bidratt til... (ett kryss pr. spørsmål) Svært liten grad Svært stor Vet grad ikke/ ikke relevant at du/din bedrift har blitt mer bevisst ditt/deres samfunnsansvar? 2. at du/din bedrift har fått økt miljøbevissthet? 18. Er prosjektets forventede effekter realisert? 1 Ja, effektene er i hovedsak realisert 2 Nei, forventer effektene først innen 2 år fra nå 3 Nei, forventer effektene først etter 2 år eller mer 4 Nei, forventer ikke vesentlige effekter 9 Vet ikke/ikke relevant 19. I hvilken grad har du/bedrift i dag nytte av...? I svært liten grad I svært stor grad VI/IR 1. Kompetansen prosjektet bidro til å utvikle? 2. De nettverk som ble dannet gjennom prosjektet? 3. Sysselsettingsendringen som prosjektet medførte? 4. De økonomiske endringer prosjektet medførte? Oxford Research AS 165

166 Vet ikke D. Om Innovasjon Norge 20. Har du/virksomheten fått støtte til dette prosjektet mer enn en gang fra Innovasjon Norge? 1 Nei 2 Ja, antall ganger totalt sett: 21. Har du/virksomheten fått rådgivning/veiledning/oppfølgning fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste? 1 Ja 2 Nei, det var ikke nødvendig/ønskelig 3 Nei, ønsket det, men fikk ikke 22. Dersom Ja på forrige spørsmål: Er du/virksomheten tilfreds med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging som du/dere fikk fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste? 1 Tilfreds 2 Ikke tilfreds Ikke sannsynlig Svært sannsynlig Er det sannsynlig at du/virksomheten med utgangspunkt i erfaringene med IN i dette prosjektet igjen vil søke IN om tjenester? E. Bakgrunnsopplysninger 24. Hvor mange årsverk (ett årsverk tilsvarer ca timer) hadde du/virksomheten pr ? 1 Skriv ca. antall årsverk: Vet ikke 2 Antall årsverk utført av kvinner: Vet ikke 25. Hvor stor andel av de ansatte har en universitets- og høyskoleutdanning? Oppgi i prosent; skriv ca andel i prosent: Vet ikke 166 Oxford Research AS

167 26. Hva er virksomhetens selskapsform i dag? 1 Enkeltpersonforetak (ENK) 6 Stiftelse 2 Selskap med delt ansvar (DA) 7 Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) 3 Ansvarlig selskap (ANS) 8 Har ikke stiftet selskap 4 Samvirkelag/andelslag (BA) 9 Annet (spesifiser): 5 Aksjeselskap (AS eller ASA) 27. Er virksomheten en del av et konsern? 1 Ja, morselskap 2 Ja, datterselskap 3 Nei 9 Vet ikke 28. Dersom vi har kontaktet deg ved hjelp av feil eller foreldet kontaktinformasjon, kan du oppdatere denne under Virksomhetens navn? Virksomhetens org.nr? Din e-post adresse? Din korrekte postadresse? Ditt korrekte tlf.nr:? Takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene! Oxford Research AS 167

168 Oxford Research AS, Østre Strandgate 1, 4610 Kristiansand, Norge, Tlf ,