Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige bysentrum og som går ned mot havna, og på den andre siden, mot sør og øst, de mer åpne bydelene bestående av vide boligstrøk og grøntarealer. Vi ser på denne overgangssonen som et møtested velegnet for å knytte relasjoner. Plasseringen gir en unik oversikt over det helhetlige bybildet såvel som det storslåtte sceneteppet av hav, fjell og skog. Denne unike plasseringen i bybildet gir rådhuskvartalet en identitet, et "genius loci", som vil utforskes og gjenspeiles i det nye rådhuset. Prosjektet er utformet for å kunne reflektere landskapet og byens identitet, og ivareta arven fra de tre nåværende byggene som definerer rådhuskvartalet. Samtidig vil det også videreutvikle stedet ved å tilføre et nytt arkitektonisk program, der en aktiv bruk av lys og luft vil skape en åpen og innbydende møteplass som fullt tar i bruk tomtens strukturelle potensial. Det nye rådhuset vil dermed framfor alt være et inkluderende sted for samhandling, både mellom bodøværinger og besøkende. Det vil inngå i den generelle utviklingen til en by i vekst som er tro mot sine tradisjoner en åpen by som stolt bygger sin framtid ved stadig å gjenvinne og videreutvikle sin egen kulturarv. PROGRAMETABLERING: ET INDRE URBANT LANDSKAP Dette prosjektet bygger videre på idéen om samspill med bybildet og landskapet, både med hensyn til den romlige organiseringen og den overordnede formelle strategien: - Rådhuset gjenspeiler landskapet. Det bygger en bro mellom byen og omgivelsene ved å inkludere et atrium i bygget, som er utformet for å forlenge landskapet inn i bybildet. - Denne indre borggården vil være et sentralt møtepunkt (med inngang fra sør, nord og vest), samt et visuelt knutepunkt mellom de ulike nivåene og bestanddelene. Den vil definere et offentlig rom som strekker seg mot og samhandler med de utvendige delene av de øvrige etasjene. Plassen vil også skape et åpent tomrom som gir innsyn til bygningen men også innsyn til byens politiske liv og administrasjon ved å kaste lys inn til alle byggets hjørner. - Med denne indre plassen vil byggets rolle som møtepunkt for byens innbyggere understrekes, og den vil kunne få en symbolsk betydning for det nye rådhuset. Atriets åpne rom representerer et grensesnitt på tre ulike nivåer av byggets romlige organisering: på det funksjonelle nivå, mellom programmets ulike deler; på det arkitektoniske nivå, mellom det nye og det gamle; på det urbane nivå, mellom byen og dens administrasjon. ET ALLSIDIG, FORANDERLIG OG DELELIG ROM

Prosjektet bygger på en romlig strategi som svarer til den ønskede bruken av Rådhusbygget, ved å sette i system de ulike prosessuelle, typologiske og dimensjonelle betingelser som brukens program forutsetter. Denne strategien tilfredsstiller tre nøkkelaspekter: - En mangesidig overlapping av etasjeenheter, som alle er forskjellige men som samtidig spiller på hverandre gjennom variasjoner i et enhetlig sett av dimensjoner og romlig og strukturell utforming. - Variasjonene og utviklingen i høyden utnyttes ved å ta i bruk alt rom som kan sikre tilstrømmingen av lys fra sør samt gi tilstrekkelig lufting. - En hensiktsmessig og mangfoldig utforming av de mange og nødvendige bindeleddene mellom det nye og de gamle byggene. Denne romlige, formelle og strukturelle strategien skaper et miljø som er allsidig (som legger til rette for ulik bruk og distribusjon av romarealene), uhierarkisk (åpent og uten fastlåst stivhet) og fleksibelt (åpent for eventuelle forandringer i fremtiden). Vi har utviklet dette miljøbildet ved å etablere en kodifisering av de ulike behovene og ønskede funksjonene i bygget: - Kodifisering av basisenhetene, av deres forstørrings- og grupperingsmuligheter (lineært, sammenslåing, rotasjon, omslutting), med muligheter for omgjøring til større enheter til diverse bruk (møtesaler, administrasjon, landskap). - Kodifisering av dimensjoner og funksjoner, som til sammen definerer en variabel og fleksibel oppbygning, og som gir muligheter for variasjoner i tid (ved ulike tidspunkt) og rom (mellom hver etasje). - Kodifisering av et romlig system, et sosialt landskap uttrykt gjennom diverse ulike infrastrukturer: tilgjengelighet og evakuering (vertikalt, trapper, heiser, variabel forgreining i etasjene); anlegg og fasiliteter (utvidbare og foranderlige i alle etasjer), innvendig og utvendig kommunikasjon; ytre stukturer; bærekraftighet og energisparing (bioklimatiske fasader, lette skillevegger, utstrakt bruk av økologisk byggeteknikk). Vårt ønske er å bygge et arkitektonisk landskap der man kan eksperimentere med variasjoner i romfordeling og plasseringer, og hvor man kan bestemme seg for forskjellige utskiftbare inndelinger på tvers av etasjene. BÆREKRAFTIG LANDSKAP/ØKOLOGISK OPPBYGNING Etablering av lyse og betryggende arbeidsmiljø og sosiale rom. Fire strategier: - Strategi 1 (KLARHET): Bygningen gir inntrykk av å løfte seg fra bakken, og legger til rette for god tilstrømning av lys og luft ved hjelp av atriet, som også bidrar til å synliggjøre de opprinnelige bygningene. - Strategi 2 (LYSSTYRKE): Ved å skape en indre borggård et kompakt åpent rom i hjertet av bygget slippes lyset inn utenfra (fra sør) direkte til underetasjen

(bibliotek/arkiv) og til resten av rådhuset. - Strategi 3 (INNSYN): Direkte oppfanging av dagslys fra fasadene (påhengsvegg med betydelig vindusareal, doble vindusglass for optimal isolasjon). - Strategi 4 (LANDSKAP): Det ytre skallet illuderer den lokale bjørkeskogen, og gjennom de tre forestående strategiene bidrar det til å bevare intimiteten og tryggheten på den åpne innsiden. ETABLERING AV ET BRUKSPROGRAM: FORGRENINGSSTRUKTUR Selv om den romlige strategien vi har valgt tillater variasjon og bytte av romstruktur og er åpen for fremtidige forandringer, så har vi likevel valgt å utvikle et grunnprogram basert på følgende kriterier: - Å sikre hvert enkelt område i bruksprogrammet sin egen funksjonelle autonomi. - Å legge til rette for interne forbindelser mellom de ulike avdelingene og mellom den nye og de gamle bygningsmassene, samt å gjøre alle hovedinngangene uavhengige av hverandre. - Å muliggjøre bruk og drift av bestemte fellesarealer (også ment for utenforstående brukere) også når resten av bygningene er stengt. Forgreningsstruktur: Fem kommunikasjonsknutepunkt de to fra det gamle rådhuset i tillegg til tre nye (to i atriet og ett i det gamle biblioteket): - Uttrykker forbindelsene mellom de ulike etasjeenhetene; muliggjør ulik bruk og utvikling av hver etasje; tillater ønskelige grupperinger og adskillelser av etasjeenheter med henhold til deres respektive bruksområder og samarbeid. - Tillater differensiert tilgang utenfra, og leder besøkende fra alle retninger inn mot atriet i hjertet av rådhuset. - Muliggjør et effektivt internt kommunikasjonsnettverk mellom de ulike bruksområdene og etasjene. - Sikrer også autonom tilgang til kafeteriaen som befinner seg i øverste etasje, og som tilbyr en unik panoramautsikt over byen og landskapet omkring. Disse kommunikasjonsknutepunktene, som fungerer som bærebjelker for driften av hele det nye rådhuset, gir følgende fordeling av bruksarealer: - Arkiv, varelagre og div. lagerrom: underetasje (-3,00 m.) - Kulturarealer: grunnplan (+0,00 m.) - Sentraladministrasjon: 2. (+3,00 m.) til 5. etg. (+13,00 m.), gamle bygg og

nybygget - Teknisk enhet: 5. (+13,00 m.) og 6. etg. (+17,00 m.), nybygget - Eiendom, boliger: 7. etg. (+21,00 m.) - Kafeteria: 8. etg. (+25,00 m.), mulighet for selvstendig drift.