Uteservering - Aktivitet i sentrum

Like dokumenter
RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT

Byutvikling med kvalitet -

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

Viser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til

Verksted Retningslinjer - Uterom

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

6.2 Reguleringsbestemmelser

Vedrørende vedtak i Planutvalget Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Hva fremmer og hva hemmer byliv? Retningslinjer for utforming av uteservering

v e r d a l h ø y d e s t u d i e

Saksnr.: /8 Saksbeh.: VIME Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TORG OG PLASSER I HAMAR.

Ringerike kommune Reglement for bruk av Søndre Torv og gågatene i Hønefoss

Opprør mot høyhus på Strømmen

Høydejusteringen er en lett manuell bevegelse hvor bevegelige delens tyngde naturaliseres av intrigert motvekt som sikrer jevn bevegelse opp og ned.

II I medhold av plan- og bygningslovens 12-5 er området regulert til følgende arealformål:

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Hurum kommune Arkiv: L19

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN II FOR BATTERIET/KIRKEPARKEN

Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan

Vitalisering av sentrum

REGULERINGSPLAN FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN

BODER PÅ TORGET: IDÉKONKURRANSE 30.APRIL MOTTO: STAVANGER KOMMUNE - PARK OG VEI

Drøbak Torg Retningslinjer og vilkår for leie av kommunal grunn til uteservering og foodtrucks

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten

Sak 112/18, Detaljregulering av Byåsveien 162, r sluttbehandling Bystyrets møte

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

REGULERINGSPLAN. Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune. Reguleringsplan Sandheim REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan Sandheim

Retningslinjer for sjøfronten

Kjøpesenterbestemmelsen er borte. Hva nå? Linda Lomeland Plansjef Vestfold fylkeskommune

Gjeldene planer Nytorget

Hvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by?

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /10 Kommuneplankomiteen /10

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: Endringar: Saknr. Dato: Sign:

FOR ALTA STORSENTER/P4

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert

TEKNISK Parkvesenet. Foreløpig. Kristiansand Torv. Retningslinjer for utforming og bruk. Januar 2018

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/18 Arkitekturrådet

Skilt og reklame Før, nå og i fremtiden. Komite for miljø og byutvikling PW

Hvordan bruker kommunen plantypene i utvikling av offentlige rom? Eksempler fra Oslo kommune

UTESERVERING SKIEN SENTRUM. kortversjon

Boligfortetningsplanen må først ferdigstilles

FORSLAG TIL. Bestemmelser til detaljert reguleringsplan for Nedre Klevjervei 6. Del av gnr/bnr 65/6 Sande kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HAVØYSUND SENTRUM TORGET

Arkitektfaglig notat - detaljregulering Nordgata 9, 11 og 13

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saken omfatter en prosjektbeskrivelse som omfatter følgende delprosjekter:

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Melding til kommuneplankomiteen /10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Pir II AS datert , senest endret

Redegjørelse / Estetisk redegjørelse

3.2. Plassering av bebyggelse Bebyggelse skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Trapper og støttemurer tillates plassert utenfor byggegrense.

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen Rogaland fylkeskommune

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_398 Detaljplan for Strandgata 1

RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV UTANDØRS SERVERING OG SAL I BRYNE SENTRUM

Formingsveileder FRØYLANDSBEKKEN

Saksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BATTERIET/KIRKEPARKEN

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR GBNR. 30/5 FOR ÄMMENNIEMMI HYTTEFELT I SAPPE I NORDREISA KOMMUNE

Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9

Svaret er PROFESJONELL EIENDOMSLEDELSE

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

SØKNAD OM DISPENSASJON PÅ EIENDOM GNR. 284, BNR. 524, TUNESVEGEN 61, BERGEN KOMMUNE

SØKNAD OM DISPENSASJON Starefossbakken 10, GBNR 166/1436

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /7 Saksbeh.: NKLE Emnekode: NYBY-5210 Kopi til:

Notat versjon Til : Multifunksjonshall - arbeidsgruppen

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet utarbeidet av Myrseth AS Arkitektkontor datert

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt

Dette er. Grandkvartalet

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM

SEsonS SOLSKJERMING AV YPPERSTE KVALITET! RING GRATIS

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

VEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107. (OPPHEVELSE AV VEDTEKT GITT TIL BYGNINGSLOVEN AV )

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: ,

Sentrumsutvikling. God miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum. Jomar Lygre Langeland 10. desember 2010

Detaljregulering av Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass Offentlig ettersyn Reguleringsbestemmelser

DETALJREGUELRING FOR SMÅVOLLAN PARK PLANID Planbestemmelser

Saksframlegg. Trondheim kommune. RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV KOMMUNAL GRUNN TIL UTESERVERING Arkivsaksnr.: 05/04752

Vår målsetning er å bidra til økt aktivitet

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ

Bestemmelser og retningslinjer

Utvikling av Sætre sentrum. Tilleggsinformasjon og beskrivelse av tilbudsprosess

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM

DETALJREGULERING - DETALJREGULERING FOR PRESTVIKA, GNR. 80 BNR. 7, REGULERINGSBESTEMMELSER

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert

Boliger til alle? Forslag til endringer i plan- og bygningsloven. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket PLAN arkitekter AS og datert

Transkript:

Uteservering - Aktivitet i sentrum Behov og ønsker om: Bedre løsninger for uterom for servering Gode visuelle kvaliteter i seg selv og i forhold til omgivelsene Funksjonelle løsninger for å forlenge sesong og tid på døgnet FLERE MENNESKER I BYEN ØKT KONKURRANSEKRAFT

Hvorfor står vi her i dag? Uteservering og bruk av offentlige og private uterom for servering er en helt sentral del av bybildet og byens konkurransekraft i forhold til kjøpesentra. Dette er kanskje sentrums ypperste konkurransefaktor. Handelsmønstrene er i en rivende utvikling, der fremtidens handelsmønster og bruk av rekreasjonsytelser og service defineres på nytt. Sentrum må lykkes på mange fronter for å fylles med mennesker; å etablere de gode sonene for opphold og sosiale treffpunkt vet vi er avgjørende.

Målsetning Økt aktivitet med områder for uteservering, i forhold til tid på døgnet og året, gjennom robusthet i forhold til vær og temperatur Estetisk oppgradering av uteserveringsområdene gjennom helhetlige løsninger som gir rom for individualitet Estetisk oppgradering av torget og forholdet til omkringliggende bebyggelse ved at uteserveringen og overdekning etableres som en del av torget, ikke påklistret fasadene. Økt visuell kontakt fra offentlig rom, via uteserveringen og mot bakenforliggende fasader.

Prosess Hva regulerer uterommenes bruk og utforming i dag; hva skal endres? Oppfatninger fra bransjen: Retningslinjer fra 2011, krav til utforming av rekkverk og parasoller utførelse varierer og er ikke alltid i samsvar. Bruk av markiser reguleres ikke etter retningslinjene og etableres uten et felles regelverk. Avtaler om leie av grunn, og planer for uterommene gjennom reguleringsplan(er) og utomhusplaner påvirker den enkeltes muligheter og oppleves å gi ulike forutsetninger. Forvaltningen av reglene oppleves varierende.

Ønsker: Retningslinjer som regulerer hva som er tillatt av overdekning og avgrensning (gjerder): - Fremdeles tillatt med parasoller - Regulering av inngjerding/rekkverk - Mulighet for etablering av et rammesystem for takløsninger ved bruk av duk, som tetter for regn og varmeutstråling og som muliggjør belysning og eventuelt varmeløsninger - Muligheter for at stedenes individuelle karaktér og konsepter også kan prege elementer i uteserveringen gir liv, hygge og variasjon.

Ønsker om prosess mot nye muligheter FOKUS hva er det Drammen Kommune vil med sitt sentrum, og hvilke virkemidler kan legge til rette for dette. Dersom dette borger for nye og bedre løsninger for uteservering, hvilke forhold skal hensyntas, hva er showstoppers og hva er kun (hardt)arbeid. Klare prioriteringer og en styring av prosess slik at ikke underordnede forhold eller sektorinteresser tar fokus fra målet. Hvem eier prosessen og er ansvarlig for å bringe et beslutningsgrunnlag frem for politikerne og når?

Organisering forvaltning og eierskap Hvordan ser man for seg etablering? Finnes det ulike modeller 1 Den enkelte aktør kjøper installasjonen etter tydelige retningslinjer og forvalter denne. Plassering/innfesting etc avklares med grunneier. 2 Grunneier (kommunen) etablerer helhetlige løsninger og leier disse ut til den enkelte aktør.