Carl August Fleischer Rettskilder og juridisk metode Ad Notam Gyldendal
Innhold DEL I Kapittel 1 Innledning 21 Rettsreglenes og jussens betydning 21 Viktigheten av holdbar (god) metode 22 Forstaelsen av realiteter, reelle hensyn ogjuridisk metode 23 Holdbar kontra uholdbarjuridisk metode 23 Siktemalet for denne boken 24 Oversikt over den videre fremstillingen 25 Kapittel 2 Rettsreglene, jussen og samfunnet 27 Hva «juss» er 27 Hvorfor trenger vi rettsregler? 27 Makt og rett 29 Naermere om rettsreglenes funksjoner 31 Fordeling av goder 32 Reglene kan ha ulike formal 33 Staten, samfunnet og rettsreglene 34 Skikk og bruk 35 Moralregler og religion 35 Rettsreglene og rettsapparatet 37 Rettens organer 38 Folkestyre (demokrati) 41 Utviklingen i statens og rettsreglenes innflytelse 42 Offentlig rett og privatrett 43 Rettigheter som «tillitsverv» pa samfunnets vegne? 44 Folkerett - internasjonale rettsregler 45 Brudd med rettssystemet - revolusjon og sivil ulydighet 46 7
Rettskilder ogjuridisk metode Kapittel 3 Hvordan rettsreglene blir til 48 Fra en «marsboers» synspunkt 48 Hva ordet «rett» dekker 50 Ulike oppfatninger om hva «rett» er 51 Forholdet mellom «virkelighet» og «gyldighet» 51 «Realistiske» definisjoner av «gjeldende rett» 53 Er rettsregler det «som egner seg»? 56 Rettskildene og rettskildelaeren 57 Kompetanseregler og handlingsregler 58 y Hvordan lover blir til 60 Ulike aktorer og deres holdning til rettskilder ogjuridisk metode 61 Jussen som en viktig del av samfunnets styringssystem 64 Forskjellene mellom jussen og andre fag 65 Det juridiske studium og den ferdige jurist 66 Kapittel 4 Rettskildene 68 Hva er rettskilder? 68 Oversikt over de viktigste rettskildefaktorene 69 Forskjellen mellom lovtekst og rettsregel 75 De to hovedtypene av rettsregler - «skreven» og «uskreven» rett 75 Relevante og irrelevante faktorer 77 Rettssystemet kan ikke endres ved bruk av «nye rettskilder» uten grunnlag 80 Rettsreglene og rettskildene ma vaere ailment tilgjengelige 82 / Jurister, reelle hensyn og «politikk» 83 Holdbare kontra ikke-holdbare oppfatninger av de reelle hensyn 85 Kapittel 5 Lovteksten som rettskilde 89 Innledning 89 Begrepet lov 90 Hjemmelen for lovgivning i det norske system 92 Andre lovgivere enn Stortinget 93 Betydningen av den konstitusjonelle sedvaneretten 93 Hvordan lover skal fortolkes og anvendes 94 Juridisk fortolkning og fortolkning pa andre felter 97 Utgangspunktet er lovens ord 98 8
Innhold Lovtekst og rettsregel 99 Vaghet og flertydighet 99 Nar sprakbruken endrer seg 102 Samme ord og uttrykk i forskjellige lover 102 Ordene lest i sin sammenheng 103 Setningsbygningen 104 De 0vrige hjelpemidlene ved lovfortolkning 106 Lovens formal 107 -. Lovens forarbeider og forhistorie 108 Videre dr0ftelse av lovforarbeidenes betydning Ill Taushet i lovforarbeidene 113 Vaghet i lovforarbeidene - h0nsehauk-h0ne-dommen i Rt. 1997 s. 1341.116 Etterfgtlgende lovgiveruttalelser 120 Reelle hensyn 122 Rettspraksis 127 Andre myndigheters praksis 130 «Publikumssedvaner» 132 Den alminnelige rettsoppfatning 132 Mer om «husmordommen» 134 Innebar «husmordommen» at H0yesterett innf0rte en ny regel? 137 Kapittel 6 Fortolkningsmater eller -resultater 140 Innledning 140 Presiserende fortolkning 141 Innskrenkende fortolkning 142 Utvidende fortolkning 142 Analogisk fortolkning 143 Mer om fortolkningsmater 144 Antitetisk fortolkning 146 Bruken av en lov ved fortolkningen av en annen lov 148 Grunnlovens betydning ved fortolkningen av formelle lover 149 «Bokstavfortolkning» 151 Kapittel 7 Sp0rsmal som ikke er regulert ved lov («uskreven rett») 153 Hva «uskreven rett» betyr 153 «Uskreven rett» i dag 153 Kodifikasjon av sedvaneregler 156
Rettskilder ogjuridisk metode Ulike former for uskreven rett 156 Forholdet mellom «uskreven rett» og «skreven rett» 158 Domstolenes avgj0relser 159 Grunnleggende forskjeller mellom «skreven rett» og «uskreven rett»... 160 Hva gjelder nar et sp0rsmal ikke reguleres direkte av lovteksten? 161 Legalitetsprinsippet 162 Naermere om legalitetsprinsippets innhold 163 Nasrmere om legalitetsprinsippets betydning for rettskildebruken - saerlig om konstatering av «allerede gjeldende rettsregler* 165 Det spesielle prinsipp i Grunnlovens 96 - ingen straff uten hjemmel i formell lov 166 Gradvise endringer i rettskildebildet som ikke krever hjemmel i formell lov 167 «Domstolenes rettsskapende virksomhet» 169 Utviklingen i rettskildematerialet og gjeldende rett er ikke bare «dommerskapt» 170 Uholdbar sammenblanding av strafferettens ordning (Grl. 96) med det generelle legalitetsprinsipp 171 Legalitetsprinsippet som begrensning av domstolenes frihet og dermed som rettssikkerhetsgaranti 172 Kapittel 8 Rettspraksis (prejudikater) 177 Hva er et prejudikat? 178 Begrepet «rettspraksis» 179 Gjentakelse av tidligere resonnement kontra selvstendig argumentasjonsverdi 180 Prejudikatene som tillegg til de tidligere rettskildefaktorene 181 Ulike oppfatninger om prejudikater 182 B0r prejudikater ha selvstendig argumentasjonsverdi i en ny sak? 183 Situasjonen i gjeldende norsk rettskildepraksis 186 Anvendelse og fortolkning av prejudikater 187 Prejudikatvirkning bare for H0yesteretts dommer 190 Prejudikater i plenum - loven av 25. juni 1926 192 Fravikelse av plenumsprejudikater 194 Er det forskjell pa hva som er «gjeldende rett» i H0yesterett, og det som gjelder i andre domstoler? 196 10
Innhold Kapittel 9 Motstrid mellom rettsregler 199 Innledning 199 Konflikt mellom ulike rettssystemer 200 Konflikter mellom ulike rettsregler innenfor ett rettssystem 201 Lex superior 201 Lex posterior 204 Lex specialis 205 Motstridsprinsippene som rettskilder 206 Harmonisering av lover som fastslar likeartede rettsf0lger 206 Ulike relasjoner mellom ulike rettsregler (eller «fore]0pige» eller «tilsynelatende» sadanne) i det norske system 207 Kapittel 10 Rettsvitenskapens (teoriens) betydning 211 Rettsdogmatikken 211 Er rettsvitenskapen en egendig «vitenskap»? 212 Den faktiske betydningen avjuridisk teori 215 Teoriens indirekte virkninger 217 Holder den juridiske litteratur et tilfredsstillende niva? 218 Personlige holdninger hos teoretikerne 220 Gjensidig pavirkning mellom juridiske forfattere 222 < Skillet mellom rettskildefaktorene og informasjon om disse faktorene... 223 Kapittel 11 Hvordan retten (jussen) anvendes i praksis 227 Primasre, sekundaere og tertiaere rettsregler 227 Samfunnets maktmonopol 230 Rettsundersattenes rolle 230 Domstolenes rolle - straffesaker 233 Domstolenes rolle - sivile saker 236 Behandlingen av sivile saker 237 Behandlingen av straffesaker 240 Tvangsfullbyrdelse 241 Advokatenes oppgaver 242 Forvaltningsorganenes rolle 244 11
Rettskilder ogjuridisk metode Kapittel 12 Rett og samfunn 246 Virkemiddel i den demokratiske styringen 246 Domstolene og dermed juristene som maktfaktorer 247 Grunnlovssp0rsmal og folkerett 248 Folkerettens prinsipper om kyststatens radighet over ressursene 249 Demokratisk samfunnsstyring og individuell rettferdighet 250 Er jussen «konservativ», «negativ» og «sneversynt»? 252 Individene og rettssikkerheten 254 Musikk bedre enn troen pa pensum og pa personer? 256 Uenigheter eksisterer 257 Om norsk oljebeskatning 259 Avsluttende om rett og samfunn 260 DEL II Kapittel 13 Striden om rettskildelaere, rettssikkerhet og samfunnsinteresser 265 Status for fremstillingen hittil 265 Behovet for videre dr0ftelse 266 Rettskildeteren - ikke bare et abstrakt, teoretisk og «t0rt» tema 266 Behovet for strid 267 Omfanget og styrken av de motsetninger som foreligger - pa det faglige og det personlige plan 268 Kapittel 14 Striden om pastatte «rettskilder» - underrettsdommene 269 B0r underrettsdommer i det hele tatt tilkjennes relevans og vekt nar det gjelder a avgjore hva som er gjeldende rett for andre enn partene i saken? 269 N0kkelsp0rsmalet i diskusjonen 271 Fors0kene pa a fa inn andre og «nye» former for «rettskilder» - til skade for lovforstaelsen og de reelle hensyn 273 «Rettskildevariasjoner», «realisme» og rettssikkerhet 275 Forsvaret for «underrettsteoriene» 275 «Hovedrettskildene» i Rt. 1973 s. 679 - skattelovens egen ordlyd og bakgrunn 282 12
fnnhold Behandlingen av forvaltningspraksis som rettskilde (saerlig om Rt. 1973 s. 679) 283 Reelle hensyn som viktig i denne diskusjon av forvaltningspraksis - i motsetning til anvendelse av underrettsdommer som «rettskilder»... 286 Pastanden om at «utgangspunkt» i en underrettsdom er avgj0rende for en senere forvaltningspraksis' betydning som rettskildefaktor 289 Hva diskusjonen omkring Rt. 1973 s. 679 (Ibestad Havfiske) gjelder - sammenfatning 292 Kapittel 15 Striden om pastatte «rettskilder» - sivilombudsmannen, departementsskriv m.v 295 Sivilombudsmannens (eller andre ombudsmenns) uttalelser kan ikke avgj0re, eller bidra til avgj0relsen av, generelt hva som er gjeldende rett 295 «Ombudsmanns-teoriene» som arsak til darligere juridiske l0sninger, og darligere rettssikkerhet 297 Rettspraksis som bekrefter at rettslige sp0rsmal ma avgj0res uavhengig av hva andre jurister, inklusive ombudsmannen, tidligere har uttalt -Rt. 1982 s. 1625 299 Rt. 1982 s. 1625 som illustrasjon av den rettsusikkerhet og den faktiske ulikhet som kan bli forarsaket av uholdbar rettskildebruk, og av troen pa «ombudsmanns-teoretikerne» o.l 302 Fors0kene pa a begrunne pastandene om at ombudsmannsuttalelser plutselig skulle ha blitt rettskilder i det norske samfunn 304 Saerlig om Boes forsvar for «ombudsmannsteoriene» - forholdet til sykejournaldommen i Rt. 1977 s. 1035 306 Forholdet mellom den «forvaltningsrettslige» tankegang omkring sivilombudsmannen og tialigere synspunkter i fav0r av individenes v rettssikkerhet 309 /* Saerlig om pastandene om at enkelte departementsskriv - derunder uttalelser frajustisdepartementets lovavdeling - skulle ha blitt «rettskilder» 311 Saerlig om den sakalte «havlaerdommen» i Rt. 1957 s. 33 - dommen om at stortingsrepresentanters fritakelse etter Grunnlovens 66 for «Ansvar» for ytringer ogsa beskytter dem mot S0ksmal om morufikasjon 313 13
Kapittel 16 Striden om pastatte «rettskilder» - saerlig om teoretikere og andre som antas a vaere «sakkyndige» 318 Kan en persons saerlige sakkyndighet, eller det at han ut0ver kontrollfunksjoner, gj0re uttalelsene til rettskilde? 318 Saerlig om sakalte kontrollfunksjoner 320 Naermere om rettskildebruken i plenumsdommen om stortingsrepresentantersytringsfrihet (Grl. 66) i Rt. 1957 s. 33 321 De reelle hensyns sentrale betydning i Rt. 1957 s. 33 323 Det «historiske stoff» i Rt. 1957 s. 33 og dettes betydning 323 Hva var det Justisdepartementets lovavdeling virkelig hadde sagt om selve det omstridte sp0rsmalet om forstaelsen av Grl. 66 - i den uttalelse som det pastas at H0yesterett «tok i betraktning», i Rt. 1957 s. 33? 325 Saerlig om sakalt «radikale» jurister og deres rolle i striden om rettskildene 327 Behovet for respekt for den demokratiske lovgivningsprosess og for de reelle hensyn - i motsetning til spesielle enkeltpersoners meninger om juridiske sp0rsmal 328 Videre dr0ftelse av teoriene om at uttalelser i «teorien» skal vaere blitt rettskilder i Norge 330 Saerlig om «stjerneeksemplet» - Backers teori frajtv 1981 s. 107 om forvaltningslovens anvendelsesomrade, og tilslutningen til denne uten at man kunne «se noen grunn» 334 Andre eksempler pa uholdbar juridisk teori og skadevirkningene ved a tro pa denne 338 Forsvarsargumenter fra «teori-tilhengerne» 339 Betydningen av at sp0rsmalene blir dr0ftet 344 Saerlig om H0yesteretts dommer og om forskjellen mellom disse og uttalelser i teorien 345 Den kvalitative forskjell mellom H0yesterett og teorien 347 Viktige dommer som illustrerer kvalitetsforskjellen mellom H0yesteretts synspunkter og det som har vaert vanlig i «teorien» 349 Andre forskjeller mellom rettsvitenskap pa den ene side og ansvarlig politikk eller domsvirksomhet pa den annen 353 Kapittel 17 De reelle hensyn 358 De reelle hensyns rolle gjennom rettshistorien - eksempler 358
Innhold Den tradisjonelle formulering angaende de reelle hensyn og deres betydning: «sakens (eller «forholdets») natur» 361 Grunnlovens grenser (1968) 362 Betydningen av de reelle hensyn i 1970 (strandlovdommen i Rt. 1970 s. 67) 364 Pastandene fra visse grupper om at de reelle hensyn er noe nytt (fra 1970-arene eller liknende) 366 Andre teorier og teoretikere som S0ker a redusere de reelle hensyns rolle og betydning 369 Den dobbelte funksjon - devaluering av de reelle hensyn kombinert med st0tte til spesielle «rettsanvendere» samt disses «egne vurderinger» 374 Den «indirekte» uenighet om de reelle hensyn og deres betydning 375 Har Eckhoff og hans elever fremmet forstaelsen av de reelle hensyn - eller det stikk motsatte? 376 Juridisk «historiel0shet» 377 Forholdet mellom begrepet «vurderinger» og begrepet «reelle hensyn» 378 Forskjellen mellom reelle hensyn og «vurderinger» i betydningen verdsettelser 378 Forskjellen mellom reelle hensyn og aweiningen mellom de ulike rettskildene 380 Er det korrekt at reelle hensyn er en faktor som er forskjellig fra andre, og at forskjellen ligger i rettsanvenderens egen subjektive opplevelse? 381 Eckhoffs svekkelse av sin egen fremstilling - med nedvurdering av de reelle hensyn spesielt i de nyere utgaver 384 DEL III Kapittel 18 Kravene til god juridisk metode 388 Juridisk metode, rettskildelaere og gjeldende rett 388 Betydningen av at grunnprinsippene blir forstatt og respektert 390 Generell henvisning til fremstillingen foran i del I og II i denne bok 390 Forstaelsen av de reelle hensyn og deres betydning 390 «Bonus-poengene» for den som forstar de reelle hensyn og dermed bakgrunnen for en rettsregel 391 De reelle hensyn som elementer i forsvarlig juridisk metode - deres tredobbelte rolle 392 15
Rettskilder ogjuridisk metode Forskjellen mellom tilegnelse av rettsoppfatninger «pa det enkle plan» og korrekt bruk av rettskildelaeren 393 Om «tenkemaskiner» og «mekanisert etterplapring» 396 Sammenhengen mellom grunnprinsipper og metode 398 Ulike former for juridisk metode - i relasjon til forskjellige rettssamfunn og forskjellige rettssystemer 399 Forholdet mellom grunnprinsippene i gjeldende rett og rettskildelaeren 400 Kan vi anvende forskjellige rettskildeprinsipper og forskjellige «juridiske metoder» i privatrett og offentlig rett, eller for personer eller organer med ulike funksjoner, som forvaltningsorganer og domstoler? 401 Rettsregler, faktum og subsumsjon 406 «Relevansomgang», «slutningsomgang» og «vektomgang» 408 Kapittel 19 Operative kjensgjerninger- grunnleggende begreper 410 Kompetanse og kompetanseregler 410 De to hovedtilfeller og hovedbegrunnelser for kompetanse og for bruken av denne - binding av seg selv kontra binding av andre 411 Operative kjensgjerninger 414 Begreper og begrepsbetegnelser 415 Er avtaler «rettskilder» eller bare en del av «faktum»? 417 Kontraktsfrihetens prinsipp 419 Formfrihetens prinsipp 419 Juridisk metode ved avgj0relsen av om en person er blitt bundet ved det som anf0res som et dispositivt utsagn - eller annen frivillig atferd - fra hans side 420 Sp0rsmalene om avtalerettslige bindinger i den offendige rett; saerlig om binding av offentlig myndighet 421 Bruk av avtaler (dispositive utsagn) i folkeretten - til binding av statenes frihet 422 Grunnsp0rsmalet om det foreligger (eller: er avgitt) et dispositivt utsagn 425 Skadevirkningene ved uholdbare og overdrevne avtalesynspunkter - saerlig i norsk offentlig rett og i folkeretten 425 Gyldighet og ugyldighet 427 Er ugyldighet en f0lge av «sekundaere regler» om «sanksjoner»? 428 Rettigheter, rettsforhold og andre «rettslige karakteristikker» 431 «Tu-tu» - et sp0rsmal om rettighetenes realitet 432 Begrepene «rett», «plikt», «betingelse» og «tillatelse» 433 16
Innholil Kapittel 20 Grunnprinsipper og metode i privatretten 435 Grunnelementene i de typisk privatrettslige regler - den enkeltes frihet til a ra seg selv innenfor sitt omrade, og til a innga bindende avtaler med andre 435 De dispositive utsagn, avtalene og deres rolle i et moderne samfunn 436 Hva betyr det at en avtale er «bindende» i juridisk forstand? 437 L0fter og pabud 438 Hovedsynspunkter i avtaleretten: vilje, tillit og lojalitetskrav 439 Utarbeidelse av kontrakter 440 Avtalers innhold og rettsvirkninger 441 Viktige metodesp0rsmal i privatretten - anvendelse, fortolkningog tilsidesettelse av avtaler 442 Formfrihetens prinsipp - innhold og realiteter 445 Lovbestemte formkrav 446 Saerlig om gyldighets- og fortolkningssp0rsmal i arveretten 447 Kapittel 21 Grunnprinsipper og metode i offentlig rett 449 Ulike former for offentlig rett 449 Hovedsynspunkter om metode i «offentlig rett» 450 Prinsipper for grunnlovsfortolkning 453 N0dvendigheten av nye metode-synspunkter, samrnenliknet med en del holdninger som har vaert vanlige 454 Betydningen av Grunnlovens prinsipper som tolkningsfaktorer 456 Sammenhengen mellom to vesentlige sondringer egentlig/uegentlig tilbakevirkning og skranke/fortolkning 460 Forvaltningsretten 461 Behovet for forsvarlig saksbehandling og forsvarlige avgj0relser 464 Konsekvenser for bade losningen av de enkelte tolkingssp0rsmal og for rettskildebruken 465 Forstaelsen av ordet «kan» i lover som gir kompetanse til et forvaltningsorgan - «forvaltningens frie skj0nn» 466 Partsuttalelser, «h0ring» og «h0ringsrunder», saksbehandling og vedtak 468 Forskjellen fra avtaler 471 Bruken av ordet «kan» i andre forbindelser 474 Bruken av ordet «kan» i rettskilde-sammenheng 475 17
Rettskilder ogjuridisk metode Kapittel 22 Grunnprinsipper og metode i internasjonal rett 481 Folkerettens grunnelementer - statenes suverenitet og avtaler (traktater) mellom dem 481 Sammenheng og motsetning mellom suverenitet og avtalemessig binding 482 Plikten til a respektere den enkelte stats suverenitet 484 De fundamental menneskerettigheter 487 Folkerettens saeregenheter - lovgivningsmyndighet, domsmyndighet og tvangsmakt 491 Vaghet, treghet og dynamikk 495 Om a «apply» (anvende) og a «create» (skape) folkerettslige regler 497 Domstolsjurisdiksjon i folkeretten 498 Konsekvensene for den juridiske metode 506 Internasjonal og «overnasjonal» lovgivningsmyndighet 509 Betydningen i norsk rett og for norskjuridisk metode av folkerett, EU-rett og E0S-rett 514 Folkerettens betydning for hva som skal anses som gjeldende norsk rett 515 EU, E0S og norsk rett 518 Lover, traktater og dommer 523 Stikkordregister 532 18