Magasin for kart, oppmåling og geografisk informasjon. ÅRGANG 14 NR.1-2006 - www.geoforum.no

Magasin for kart, oppmåling og geografisk informasjon ÅRGANG 14 NR.1-2006 - www.geoforum.no

Jordbruksarealet i Oslofjordregionen krymper Ifølge ferske tall fra Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) reduseres jordbruksarealet i fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold med nesten ni kvadratkilometer i året. En sammenligning av de fire fylkene, viser at nedgangen er størst i Oslo og Akershus. NIJOS har beregnet tallet for perioden 1998-2003. Arbeidet er en del av overvåkingsprogrammet: 3Q Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap. Hvert år legges det ned ca. 14,9 kvadratkilometer jordbruksareal, og det kommer til ca. 5,9 kvadratkilometer i form av nytt jordbruksareal. Dette gir en årlig nedgang i jordbruksarealet i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold på ca. ni kvadratkilometer. - Tallene som NIJOS nå legger fram er urovekkende, og viser hvor viktig det er at vi opprettholder et aktivt og levende landbruk over hele landet. Dette er første forutsetning for at vi kan ha et åpent og vakkert kulturlandskap også i framtida. Vi må i sterkere grad målrette virkemidlene slik at viktige kulturlandskap blir opprettholdt, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen. Ser vi nærmere på hva som skjer med jordbruksarealet som legges ned, blir om lag en femtedel bebygd, mens resten ligger brakk og står i fare for å gro igjen. - Gjengroingen er en utvikling de fleste av oss både ser og aner. Det nye kartleggingssystemet fra NIJOS tallfester og dokumenterer utviklingen på en langt bedre måte enn tidligere. Det gir bedre muligheter til å vurdere hva vi ønsker for framtida, og forme en politikk i samsvar med dette, sier landbruks- og matministeren. STØRST NEDGANG I OSLO OG AKERSHUS En sammenligning mellom de fire fylkene viser at nedgangen er størst i Oslo og Akershus. I de to fylkene krymper jordbruksarealet med til sammen over 4,7 kvadratkilometer hvert år. Den reelle nedgangen er egentlig større fordi nytt jordbruksareal som kommer til er inkludert i beregningen. - Setter vi dette på spissen, vil alt jordbruksareal i Oslo og Akershus være borte i løpet av ca. 170 år. Selv om dette kan virke som langt fram i tid, så har denne jorda vært dyrka i flere tusen år, sier Wenche Dramstad, seksjonsleder Landskap ved NIJOS. TALL FOR RESTEN AV LANDET KOMMER Hvorvidt Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold er representative for resten av landet, kan vi foreløpig bare spekulere i. Resten av Norges fylker skal fortløpende under lupen, og allerede mot slutten av 2006 regner NIJOS med å ha resultatene for Hedmark og Oppland klare. Deretter følger Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark i 2007 og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland i 2008. Tall for Buskerud, Telemark og Agderfylkene kommer først i 2009. - Når vi i 2010 er ferdig med andre runde i overvåkingsprogrammet: 3Q Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap, har vi bedre estimater for hele Norge, sier Dramstad. TRENDEN SNUR Det totale jordbruksarealet har til nå vært forholdsvis stabilt, til tross for at antall bruk har gått ned. Det har lenge vært antatt at dette skyldes at arealene holdes i hevd blant annet ved hjelp av at jorda leies ut, og at oppdyrking av nytt areal i stor grad har vært en motvekt til jordbruksarealer som legges ned. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at denne utviklingen nå er i ferd med å snu. Fram til 2001 har jordbruksareal i drift hatt en jevn økning, til tross for at antall jordbruksbedrifter har gått kraftig ned. I 2002 registrerte SSB for første gang en nedgang i jordbruksarealet, til tross for fortsatt nydyrking. SSBs tall for 2004 viser en reduksjon på omlag 42 kvadratkilometer for hele landet i forhold til året før. TILGANG PÅ NYTT JORDBRUKSAREAL ER STØRST I VESTFOLD Hvert år kommer også noe nytt jordbruksareal til. Sett i forhold til fylkenes størrelse er tilgangen størst i Vestfold. Beregninger fra NIJOS viser at det totalt for de fire fylkene nydyrkes ca 5,9 kvadratkilometer hvert år. Av dette er 1,7 kvadratkilometer i Vestfold. - Dersom nytt jordbruksareal ikke hadde kommet til, ville den totale nedgangen for Vestfold vært nesten tre ganger så stor, sier Dramstad. POSISJON 3

Magasin for kart, oppmåling og geografisk informasjon Trøndelagskartdagan 2006 - de tjuende - ble holdt på Røros. Den første dagen i en ny jobb Foto: Torbjørn Paule Posisjon(C) GeoForum 2003 ISSN 0804-2233 Opplag Ansvarlig utgiver: GeoForum Storgt. 11 3510 HØNEFOSS Telefon: 32 12 31 66 Telefaks: 32 12 06 16 E-mail: geoforum@geoforum.no Styreleder: Terje Midtbø Daglig leder: Karsten Lien Redaktør: Karsten Lien Layout: Pettersens Profil Cecilie Thoresens vei 9 1153 OSLO Telefon: 90 85 98 02 E-mail: knut@designvisjon.no Trykk: Becker media Annonser: GeoForum Telefon: 32 12 31 66 e-mail: geoforum@geoforum.no Abonnement Kr. 250,- Bestilles hos: GeoForum Storgt. 11 3510 HØNEFOSS Telefon: 32 12 31 66 Telefax: 32 12 06 16 Utkommer 6 ganger i 2006 Neste nummer kommer medio april 2006 Tidsfrist annonsemateriell: 31. mars 2006 Dette er den første lederen jeg skriver som daglig leder i GeoForum. Etter mange års arbeid i Statens kartverk begynte jeg 1. februar i GeoForum. Jeg fikk en god mottagelse hos Kari, Roger og Torbjørn i sekretariatet i Storgata 11, jeg ble bokstavelig talt tatt i mot med åpne armer. Noe av det første jeg begynte å gjøre, var å skrive denne lederen. Torbjørn spurte om jeg ikke ville hoppe i det og skrive, noe jeg selvsagt sa ja til. Det er med en god porsjon ydmykhet jeg nå går løs på denne jobben. Dette fordi alle tre i sekretariatet har gjort en stor innsats de tre siste årene for å bringe GeoForums økonomi på rett kjøl. Takk til dere alle, og en spesiell takk til Torbjørn. Det økonomiske resultatet for 2005 viser et overskudd, for tredje året på rad. Dette betyr at vi er i ferd med å bygge opp igjen en egenkapital som er forsvarlig. Det er betryggende at organisasjonen har et godt fundament å bygge videre på. Jeg fikk gleden av å delta på lederkonferansen på Hønefoss i begynnelsen av desember. Her fikk jeg møte representanter for hele organisasjonen, dvs. styret, sekretariatet, lokalforeningene og faggruppene. Jag takker for den positive responsen jeg møtte hos alle på denne konferansen. Det lover godt for fortsettelsen. Jeg har deltatt på styremøter i desember og januar. Jeg føler at det har vært et svært godt samarbeid mellom styremedlemmene og tidligere daglig leder, Torbjørn. Utfordringen for meg blir å fortsette dette gode samarbeidet, men dette er jeg trygg på at skal gå bra. Styret har selvsagt også i stor grad bidratt til det gode resultatet i 2005. Lokalforeningenes bidrag i forbindelse med fjorårets vervekampanje var viktig for den veksten vi nå opplever i medlemsmassen. Den kontakten dere har med medlemmene er svært viktig, noe vi i det sentrale apparatet aldri kan greie å oppnå. Faggruppenes innsats i sammenheng med ulike sentrale kurs og konferanser kan heller ikke undervurderes. Også i 2006 ser det ut som om vi treffer når det gjelder innholdet i våre kurs. Dette er en svært viktig del av våre aktiviteter. I løpet av høsten 2005 har vi fått på plass bedre hjemmesider. Noen komplikasjoner har det vært, i sammenheng med en ustabil server og inngående linje. Vi håper at dette nå er et tilbakelagt stadium. Tilstrekkelig oppetid for hjemmesidene vil være høyt prioritert. I løpet av vinteren/våren 2006 skal det arrangeres en rekke lokale kartdager. Jeg har til nå hatt gleden av å besøke kartdagene i Buskerud og Trøndelag. Begge steder var det en rekke gode foredrag, god deltagelse fra utstillerne og generelt en god stemning. Jeg har også blitt invitert til kartdagene i Nordland, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark. Jeg ser med glede fram til å delta på flere av disse arrangementene. I tillegg står selvsagt årets hovedarrangement, GeoForum 2006 i Kristiansand, på programmet. Dette arrangeres 22.-24. mars på Quality Hotell og Resort. Et rikholdig og variert program er lagt ut på våre hjemmesider www.geoforum.no. Jeg håper at vi vil treffe mange av dere i Kristiansand! Med dette ønsker jeg våre medlemmer, abonnenter, annonsører og andre lesere av Posisjon alt godt i 2006! Jeg takker for den fine mottagelsen jeg har fått fra dere alle. Til slutt: jeg håper at dere er flinke til å sende inn bidrag til Posisjon. Takk til Torbjørn for innsatsen som daglig leder, og som redaktør i Posisjon! Jeg gleder meg til å jobbe sammen med dere alle, til beste for GeoForum! karsten@geoforum.no Rapport fra bestikket Innføring av Norge digitalt betyr at ulike typer geodata blir gjort tilgjengelig for stadig flere brukergrupper. Samarbeidet innenfor Norge digitalt stiller derfor store krav til geodata og til de ulike partene. Avtaleverket legger opp til at samarbeidspartene er ansvarlig for datainnholdet i egne datasett, både når det gjelder standard, kvalitet og tilgang. Geografisk informasjon og geografisk infoteknologi vil i løpet av de neste ti årene smelte sammen med IKT og bli en naturlig del i de fleste applikasjoner. Og med sammensmeltingen følger en ny industri med nye tjenester rundt eksisterende data, sier David Skogan, forsker ved Sintef IKT. Kontinuerlig vedlikehold og oppdatering av geografisk informasjon vil derfor være et must i tiden som kommer. Det er etablert store mengder geodata i Norge, og i de senere år er det lagt stadig større vekt på arbeid med vedlikehold. Men det er stor forskjell på hvordan rutiner for vedlikehold fungerer hos de ulike partene i geodatasamarbeidet, og kvaliteten på vedlikeholdsarbeidet må derfor være i fokus. Arbeid med kompetanseheving og kunnskapsformidling på dette området må prioriteres. Det er en utfordring å informere beslutningstakere i det offentlige Norge om betydningen av oppdatert geografisk informasjon. Informasjon må tilbys på flere nivå hos partene, og det er nødvendig å tilrettelegge for kompetanseutvikling både på saksbehandlernivå, brukernivå og ikke minst på ledernivå. Dersom vedlikehold av data skal fungere i praksis hos de ulike Norge digitalt-partene, må ledersjiktet forstå at dette arbeidet er viktig. Kommunesektoren er en av de mest sentrale partene i denne sammenheng, det er nemlig her at de viktigste endringene skjer, spesielt når det gjelder oppdatert informasjon innenfor eiendommer, infrastruktur og bygninger. Men hvordan nå ut til ledelsen med informasjon? Alle vet at ordførere, rådmenn og etatsledere er svært opptatt og har knapt nok med tid til å delta på møter som omhandler dette temaet. Utfordringen innen fagfeltet vårt er å komme beslutningstakerne i møte. Her mener jeg at vi må komme inn på arenaer hvor lederne er samlet. Jeg tenker da spesielt på KS-møter og andre samlinger som blant andre fylkesmennene har for ordførere og rådmenn rundt omkring i fylkene. I Nord-Trøndelag har vi vært så heldige å få delta på slike samlinger, og det viser seg at arbeid med geodata er et interessant tema også for denne målgruppen. Ledersjiktet i kommunesektoren har etter hvert fått et visst forhold til kart og geodata, og begynner å forstå nødvendigheten av ajourhold. Det kommer tilbakemeldinger om at behovet er stort for mer informasjon om hvordan kommunene skal kunne takle kravet om oppdatering og vedlikehold av geodata, behov for kommunesamarbeid mm. Rutiner og organisering rundt dette arbeidet er en stor utfordring spesielt for de minste kommunene. Geodatabransjen må kjenne sin besøkelsestid, og det er derfor av stor betydning at Norge digitalt -samarbeidet er kommet på plass. Fagområdet vårt er spennende, framtidsretta og nødvendig, og vi må stadig bli flinkere til å markedsføre dette på mange flere arenaer. Alle som har ansvar for koordinering og kompetanseutvikling, må ta utfordringen på alvor og løfte i flokk. Dette gjelder både GeoForum, Statens kartverk, departementer, utdanningsinstitusjoner og andre. Da først vil Norge digitalt bli det samarbeidet som gjør at gode geodata kommer ut til alle og blir et viktig informasjons- og beslutningsgrunnlag for hele samfunnet!!! liv.iversen@statkart.no 4 POSISJON POSISJON 5

Kurs og konferanser 2006 I 2006 har GeoForum sentralt planer om å arrangere en rekke, konferanser, kurs og seminarer, faktisk så mange at det kan være rekord for organisasjonen. GeoForums prosjektleder for kurs og konferanser, Roger Gustavson To er allerede avholdt, nemlig dagseminaret Hva skjer i Europa? (23. januar) og todagskurset Byggsøk/matrikkelen (30. og 31. januar). Begge trakk mange deltakere, henholdsvis 44 og 81. I tabellen under er det gitt en oversikt over de arrangementer som hittil er planlagt og tidfestet. Gjenværende arrangementer i 2006 LOV OM EIERSEKSJONERING Seminaret ble gjennomført første gang 8. desember 2005. Etter ønsker er det planlagt gjentatt i Stjørdal og Tromsø primo april. Lov om eierseksjonering ble utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet i 1997 med ikrafttredelse januar 1998. Loven har KONFERANSE, KURS, SEMINAR TID STED vært i bruk i 8 år med kun få revisjoner. Seminaret vil være praktisk målrettet og vil fokusere på erfaringer så langt, gode tips om søknader og saksbehandling, utfordringer, lovens begrensninger og behovet for eventuell revisjon. I små- og mellomstore kommuner vil miljøet innen fagområdet bli nokså begrenset. Seminaret vil derfor gi en fin anledning til å drøfte felles problemstillinger med likesinnede. Internasjonalt seminar - Hva skjer i Europa? 23.1. Hønefoss Byggsøk/matrikkelen 30.og 31.1. Gardermoen Lov om eierseksjonering 5.4. Stjørdal Lov om eierseksjonering 6.4. Tromsø GeoForum 2006 22.-24.3. Kristiansand Prising av geografisk informasjon April/mai Gardermoen Framtidsrettet geodataforvaltning 9.5. Gardermoen Den kloke tegning III 19.og 20.10. Sandvika Geodesi- og hydrografidagene 2006 9.og 10.11 Sola Lov om eiendomsregistrering II (forskriftene) 5.12. Gardermoen PRISING AV GEOGRAFISK INFORMASJON Forskrifter til Offentlighetsloven er under utarbeidelse av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. En del av forskriftsverket vil inneholde regler for prising av offentlig informasjon, blant annet geografisk informasjon. Det er etablert et samarbeid med departementet for å arrangere et dagseminar i april/mai, som en del av høringsprosessen for forskriftene. FRAMTIDSRETTET GEODATAFORVALT- NING Seminaret er planlagt gjennomført på Gardermoen ti mai. En vesentlig del av beslutninger som fattes i kommunene er basert på stedfestet informasjon. Produksjon, forvaltning og utvikling av geodatatjenester i kommunene er således viktige oppgaver. Den tekniske utviklingen innen dette fagområdet har hatt en rivende utvikling med borddigitalisering av hovedkartverkene for 15-20 år siden via skanning av målebrev til flybåren laserskanning for 3D-kartframstilling og kart på internett. Bruk av moderne GIS har lettet arbeidet med og bedret kvaliteten på reguleringsplaner, åpnet nye muligheter for leveranse av geodatatjenester og gitt gode innsynsløsninger for intern bruk. DEN KLOKE TEGNING III MED FELLES GEOMETRI Det er et ønske å videreføre Den kloke tegning i 2006 og med de samme målgruppene som tidligere. Konferansen er planlagt gjennomført i oktober i Sandvika. Dataflyt, faglig samspill og nettverksbygging mellom oppdragsgivere, prosjekterende, utførende og forvaltere er også i år hovedtema på konferansen. GEODESI- OG HYDROGRAFIDAGENE 2006 Geodesi- og hydrografidagene, som går over to dager, gjennomføres årlig i samarbeid med Statens kartverk, annet hvert år i Stavangerområdet og på Ringerike. I 2006 skal konferansen holdes i Stavanger (Sola) i november. Den årlige deltakelsen er stabil og god, og dette søkes opprettholdt i 2006 gjennom et aktuelt og interessant program og god markedsføring. LOV OM EIENDOMSREGISTRERING Det er bestilt plass på Gardermoen i desember for eventuelt å gjennomføre et dagseminar med vekt på forskriftene til lov om eiendomsregistrering. Lov om eiendomsregistrering var tema for et dagseminar i september 2005 med 156 deltakere! KURS/SEMINARER SOM VIL BLI VUR- DERT I tillegg til de nevnte kursene og seminarene vil en rekke kurstemaer bli vurdert: * Plansøk med vekt på E-plan * Etablering og kvalitetssikring av digitale reguleringsplaner * Praktiske konsekvenser for kommunene knyttet til avtaler i Norge digitalt * Overgangen til den nye matrikkelen regelverk og konsekvenser organisatoriske alternativer samarbeidsmodeller for kommune kvaliteten på GAB * Nytt registreringssystem og endringer i Grunnboken ny registreringsenhet i Ullensvang. * Delingsloven snart historie hvordan utarbeide gebyrregulativ som skal gjelde fra 2007. * Personloven og personopplysningsproblematikken. * Nye lovregler om borettslag. Som vanlig vil våre medlemmer og andre, som vi har e-postadresser til, få direkte informasjon om våre arrangementer. I tillegg vil programmer med praktisk informasjon og påmeldingsskjemaer bli lagt ut på www.geoforum.no. Vi tror vi har fått på plass dagsaktuelle og viktige temaer med interessante vinklinger og håper at våre konferanser, kurs og seminarer vil falle i god jord hos mange. 6 POSISJON POSISJON 7

-NYTT Tips oss om nyheter og reprotasjer: Telefon: 32 12 31 66 Faks: 32 12 06 16 E-post: geoforum@geoforum.no Det er alltid artig å lese fagrelatert stoff skrevet av ikke fagkyndige skribenter. Skulle du komme over noe, klipp det ut og send det til Posisjon. Brukerkonferanser samler mange i bransjen Geodata AS og Powel Gemini AS arrangerte primo februar sine årlige brukerkonferanse med meget god deltakelse. På Geodatas 17. ESRI-konferanse var det nærmere 500 deltakere og høy medieinteresse. Gemini Brukerkonferanse 2006 ble avviklet med 345 deltakere fra 76 kommuner og 58 andre organisasjoner. Det er tydelig at mange finner GIS-firmaenes brukerkonferanser svært matnyttige. Aldri tidligere har interessen for nytten av GIS vært større enn den er i dag. GIS erobrer stadig nye bruksområder og det er en voldsom utvikling. Kurs i RTK Høgskolen i Gjøvik arrangerer 28.-29. mars og 20.-21. april kurs i bruk av RTK-systemer og dokumentasjon av eiendomsmålinger med RTK. Innholdet i kurset vil ligge på ingeniørnivå og dekke emner som feilkilder i GNSS, beregningsteori, transformasjoner og gjen-nomgang av geodatastandarden. Det vil bli en avsluttende øving med reelle data. Etter gjennomført kurs er hensikten at deltakerne skal kunne beregne transformasjoner samt måle, beregne og dokumentere GPS målinger etter geodatastandardens kapittel om eiendomsinformasjon. Nærmere informasjon om kurset ligger på www.hig-.no. Nettportal for Bergens regionen åpnet Tirsdag 10. januar ble en nettportal for kart over Bergensregionen åpnet av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Kart på nett for Bergensregionen er et prosjekt med deltakere fra Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, Statens kartverk Bergen, Regionrådet for Bergen og omland og de elleve kommunene Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Osterøy, Sam-nanger, Sund, Vaksdal og Øygarden. Med dette er det nå etablert en felles kartløsning for regionen til glede for innbyggerne og ulike faginstitusjoner. Åpningen med etterfølgende pressekonferanse ble arrangert på Høgskolen i Bergen. Regionrådsleder og byråd i Bergen Lisbeth Iversen ønsket velkommen til pressekonferansen, som ble ledet av ordfører Terje Søviknes i Os kommune. Studenter fra høgskolen medvirket ved demonstrasjonen av nettportalen. Det er firmaet Geodata AS som har tilrettelagt kartløsningen for regionen. I disse OLtider med mye TVtitting: Det er et stort spørsmål hvem som har størst utbytte av fjernsynet. Jeg vil hevde at det er øyelegene. WILLEM DECONICK EU-satellitt skutt opp Klokken 6.19 norsk tid onsdag 28. desember 2005 gikk startskuddet for EUs store satsning på et eget navigasjonssystem. Da ble prøvesatellitten Giove A skutt ut i rommet med en russisk rakett fra Baikonur i Kazakstan. Noe senere befant satellitten seg i sin omløpsbane 23 200 kilometer over jordskorpen. Giove A skal bane veien for de 30 satellittene som etter hvert skal inngå i Galileo-konseptet. Da EU for noen år siden vedtok å satse på et eget satellittnavigasjonssystem, kalt Galileo, var et av argumentene at det skulle gjøre avhengigheten til USA mindre. Både det amerikanske GPS och det russiske Glonass er først og fremst utviklet for militær bruk. Galileo blir mye bedre, sier direktør Bjørn Engen i Statens kartverk. Den vanlige brukeren vil få sin posisjon bestemt med ca. en meters nøyaktighet med Galileo, sam-menliknet med sju til åtte meter med GPS, sier han. Akkurat som GPS skal Galileo være gratis for en vanlig bruker. Men Galileo skal dessuten ha et kommersielt signal med enda bedre presisjon. Abonnenter på dette vil få sin posisjon bestemt med bara noen desimeters feilmargin. Det gjør at systemet skal kunne brukes i eksempelvis fly. Dessuten kommer Galileo-signalene til umiddelbart å vise om noe er feil i systemet. Det gjør at fly kan bruke teknikken Zett AS, som er eid av A-pressen og Orkla Media, har nylig inngått avtale med Norkart om å bruke Norkarts nye karthotell for visning av kart i annonseportalen zett.no. I avtalen inngår også et omfattende samarbeid for å videreutvikle bruken og innholdet i karthotellet. Zett.no er en portal som profileres i 60 av landets aviser. I portalen kan man avertere for kjøp eller salg av eiendommer, motorkjøretøyer, båter og rett og slett smått og stort. For ESA: http://www.esa.int/esana/galileo.html GALILEO: http://europa.eu.int/comm/dgs/energy_transport/galileo/index_en.htm også ved landing. Prøvesatellitten Giove A skal teste teknikken i to år. Satellittnaviga-sjon bygger på tidsmåling. Derfor er det avgjørende at atomklokkene, som de kommende satellittene skal utrustes med, fungerer. Omløpsbanen vel 20 000 kilometer over jorden er aldri blitt brukt tidligere. Forholdene der er svært tøffe; alle apparatene må beskyttes mot den sterke kosmiske strålingen. EU og USA har allerede inngått en avtale om å gjøre signalene fra GPS og Galileo like. Det vil åpne markedet for mottakere som kan utnytte begge systemene. Galileo kan da, i mange av disse annonsene er den geografiske beliggenheten av vesentlig betydning. I portalen er det et selvbetjeningsopplegg for bestilling av annonser og ved hjelp av en Web service fra karthotellet koples annonse og kartet på en enkel måte. Norkarts mål med karthotellet er å levere den beste kartinformasjonen som er tilgjengelig, i en lett forståelig kartografisk innpakning. Dagens løsning er i hovedsak basert på N5 kartdata fra Statens kartverk, og den tillegg til kartleggingsformål, brukes til for eksempel trafikkovervåking og bompengesystemer. Galileo er den største romsatsningen hittill innen EU og er beregnet å koste nærmere fire milliarder euro. Om tre år skal de førsta fire satellittene være på plass i rommet. I år 2010 skal hele systemet etter planen være ferdig utbygd. Totalt skal da 30 satellitter muliggjøre navigering over hele jorden. Framtidens navigatører kommer da sannsynligvis til å være utrustet med teknikk til å ta imot både GPS- og Galileo-signaler. Zett AS inngår avtale om kart kartografiske presentasjonen er gjort av Norkarts fagfolk ved hjelp av GIS/LINE, som er Norkarts generelle kartverktøy. Karthotellet er basert på egenutviklet programvare og internasjonale standarder, og vil lett kunne gjøres tilgjengelig i andre portaler. Data fra karthotellet vil også bli et valg for Norkarts mange brukere av GIS/LINE for Windows og Web. Utdanningsmesse i Nordhordaland Tommy Veland, Lindås kommune rettleier Kjetil Haugen, Knarvik ungdomsskule i bruk av kart på nett. 1500 elevar tevlar om å finna feil og manglar i kart på nett. Premie til beste klasse: Ein handhelden GPS med kart i skjermen Regionrådet Nordhordland IKS arrangerer i samarbeid med ungdomsskulane i regionen årleg før jul ei utdaningsmesse i Nordhor-dalandshallen, ein stor idretts- og messehall. Formålet er å gje elevar og deira foreldre orientering om ulike yrke, arbeidstilhøve, kva Norconsult Informasjonssystemer (NOIS) har i samarbeid med SIN- TEF utviklet en web-tjeneste for Hemne kommune der kommunen presenteres i en 3D-modell. Dette er en tjeneste på Internett for næringsdrivende, innbyggere og turister. Løsningen er en informasjonsguide som presenterer informasjon om kommunen i en terrengmodell med et kartografisk grensesnitt. Terrengmodellen skal også benyttes som saksbehandlerverktøy av ansatte og som hjelpemiddel for publikum i selvbetjente digitale utdaning som blir kravd med vidare. Privat og offentleg verksemd har stands der dei inviterte får aktuell både munnleg, visuell og skriftleg informasjon frå tilsette yrkesutøvarar/informasjonsmedarbeidarar. Og som vanleg har mange av standa ulike tevlingar. Få sektorar har så mange og varierte arbeidsoppgåver som kommunesektoren. Den er difor representert med fleire stands. Og rettleiarar. Den største kommunen i regionen la og ut eit samla oversyn over dei ulike oppgåvene, stillingstypar, krava til kompetanse, kvar ein kan få aktuell utdanning med vidare. Det etablerte interkommunale geodatasamarbeidet i regionen meinte at utanningsmessa var eit ypparleg forum for å marknadsføre kart på nett; få inspirert skulane i regionen til å bli storbrukarar av systemet under mottoet: Kart på nett er nøkkel til kunnskap. I tillegg til å få undervisningssektoren som storbrukar av systemet som blei opna av moderniseringsministeren for vel eitt år sidan og andre tilsvarande system, sjå Posisjon nr. 8 /2004, har geodatasamarbeidet som ein strategi at brukarane av systemet skal medverke til å heva kvaliteten ved å gje tilbakemeldingar om feil og manglar dei finn gjennom bruken. Den oppsette premien skal primært motivera til auka verktøykunnskap, auka bruk og bruksnytte av dei investeringane som er og vil bli gjort i dette og tilsvarande informasjonssystem som blir gjort tilgjengeleg for ålmenta. Det er riktig primært å satsa på elevane i grunnskulen i bruksopplæringa av ålmenta. Hemne kommune implementerer 3D-modell på Internett tjenester. Løsningen er også integrert mot kommunens karttjeneste på Internett basert på WinMap 4. Hemne 3D skal legge fundamentet for en næringslivsportal med brukervennlige tjenester. Målet er å utvikle en løsning som tilbyr en lett tilgjengelig informasjonsguide på Internett som skaper interesse for Hemne kommune. Det er lagt vekt på at dette skal være en brukervennlig løsning for publikum, næringsdrivende og saksbehandlere. Tjenesten vil også bli benyttet som verktøy for presentasjon av kommunale planer. 3D-løsningen er direkte integrert med kommunens forvaltningsverktøy og Internettløsning for GIS basert på WinMap 4. Det er tilrettelagt en effektiv produksjonsløype slik at kommunen selv kan oppdatere data og legge til nye presentasjoner i 3D. Fagansvarlig for løsningen, Sigmund Sæther, uttaler: - Jeg synes WinMap er et kjempeprodukt som er morsomt å arbeide med både som GIS-verktøy og på Web. Sentralarkiv for Vertilkalbilder Statens kartverk skal etablere et nasjonalt sentralarkiv for digitale flybilde- og satellittdata og Norconsult Informasjonssystemer (NOIS) har fått oppdraget med å utvikle løsningen. Formålet med det nye arkivet er å sikre originalmateriale fra alle digitale vertikalopptak for ettertiden. Arkivet skal også sikre data som allerede er skannet fra negativer. Sentralarkivet for digitale flybildedata og satellittdata skal gi et oversiktlig, sentralt og kontrollerbart oppbevaringssystem. Det skal også inneholde et web-basert grensesnitt for søk i arkivet og bestilling av bilder. Sentralarkivet skal etableres ved hjelp av TerraShare programvare fra Intergraph i kombinasjon med NOIS løsning WinMap 4. Denne løsningen er basert på samme teknologi som Norge i Bilder. Norge i bilder er blitt en kjempesuksess med 60 000-100 000 genererte kart per døgn i publikumsløsningen. Nasjonalt Sentralarkiv for vertikalbilder skal være ferdig 3. kvartal 2006. I disse OLtider med mye TVtitting: Folk som ser mye på TV får større og større ender og mindre og mindre hoder. DIETER HILDEBRANDT 8 POSISJON POSISJON 9

Statens kartverk med GeoForum 2006 fylkesvise kurs i DEK TEKST: ARILD GRØNSBERG, STATENS KARTVERK Det er ei spennande tid vi som arbeider med DEK og GAB har no framover. Eg tenkjer da på det nye eigedomsregisteret som vert kalla Matrikkelen der GAB og DEK vert smelta saman. Spenninga knytt til dette nye eigedomsregisteret er todelt. Den eine gjeld sjølvsagt korleis det nye systemet vil fungere. Den andre store spenninga er om GAB og DEK let seg konvertere inn i til Matrikkelen. Som ledd i dette siste punktet gjennomfører Kartverket no fylkesvise DEK-kurs over to dagar. For 2 år sidan gjennomførde vi eit liknande opplegg i alle landets fylker. Bakgrunnen for kurset var blant anna middel som Geovekst- Forum har sett til kvalitetshevande tiltak for DEK. Dette kurset hadde over 300 ulike kommunar representert og tilbakemeldingane på kvaliteten av kurset var veldig bra. I 2005 vart det foreslått frå programleverandørane Norconsult og Norkart om å gjennomføre ein ny runde med fylkesvise DEK-kurs. Vi fann da i samarbeid ut at dette var noko vi måtte satse på og Geovekst-Forum har på nytt gått inn med økonomisk støtte til tiltaket. Tidspunktet for gjennomføring av eit slikt Stig Walle frå Norkart i praktisk demonstrasjon kurs høver veldig bra med satsinga som Statens kartverk no gjer med kvalitetssikring av DEK og GAB. I løpet av 2007 skal konverteringa vere gjennomført for alle kommunane. Det betyr nokre gode månadar med jobbing slik at kvaliteten vert tilfredsstillande. Det er vidare bestemt at dersom DEK ikkje let seg konvertere med det same, må vi utsetje konvertering av DEK til naudsynt retting er gjennomført. Det betyr at Matrikkelen for desse kommunane vert representert berre med GAB-data inntil vidare. Dette vil blant anna medføre noko meirarbeid for kommunane. Kurset som vi nå gjennomfører, er delt med teori og praksis. Dag 1 er mest teoretisk med informasjon om dei ulike kvalitetskrav som vert stilt, endringar som vil gjelde for DEK i Matrikkelen samt endringar som vil skje med SOSI 4.0. Vi tek også for oss typiske problemstillingar med registrering i DEK som er gjengangarar frå kommunane. Dag 2 er ein praktisk dag der programleverandørane Norkart, Norconsult og Geodata stiller. Dei vil gjennomføre kvalitetssikring og retting i den same DEK-basen. Deltakarar frå eit av kursa er frå venstre Arne Dammen NOIS, Lars Eggan, NOIS, Arild Grønsberg, SK, Bjarne Skarestad, Norkart, og Stig Walle, Norkart 10 POSISJON Innhaldet av kurset på dag 1 er laga av DEK-faggruppa til Statens kartverk, men all koordinering av kurset går gjennom dei ulike kartkontora i fylka. Deltakinga til kurset så langt er veldig bra. Vi har i dei 8 fylke kurset allereie er gjennomført ein deltaking i snitt på over 40 deltakarar. Dette DEK-kurset er eit godt døme på samarbeidet mellom Statens kartverk og programleverandørane. Dette er nyttig for kommunane da det er dei som skal gjere den viktigaste og største jobben. I samarbeid skal vi få til god kvalitet på DEK!! POSISJON 11

GeoForum 2006 GeoForum 2006 12 POSISJON POSISJON 13

GeoForum 2006 Tur til ICA 2005 TEKST: ESPEN ISAKSEN Sommeren 2005 var jeg så heldig at jeg fikk støtte av GeoForum til å dra på International Cartographic Conference i Spania. For de som ikke er klar over det, så har GeoForum hvert år et stipend som man kan søke på. Jeg var så heldig å bli sponset med penger til denne turen slik at jeg slapp å betale alt selv. ICA-konferansen 2005 er blitt presentert i Posisjon tidligere, men litt informasjon kan være på sin plass likevel. Det er International Cartographic Association som arrangerer denne konferansen annethvert år. I fjor var den altså i Spania, og i 2007 skal den arrangeres i Moskva. Konferansen gikk over ei hel uke i La Coruña i den nordvestlige delen av Spania. Bakgrunnen for reisen var hovedoppgaven jeg skrev ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (tidligere NLH) i 2004. Oppgaven min handlet om generalisering av veinettverk der jeg programmerte en automatisk algoritme for å fjerne veier i et nettverk når vi endrer målestokken på kartet. Oppgaven bygget på et tidligere arbeid av Jan Terje Bjørke, og sammen skrev vi en artikkel til konferansen i Spania. Artikkelen blei godkjent og vi fikk muligheten for å presentere innholdet under konferansen. Utsikt fra konferansesenteret. FOTO: KARSTEN LIEN Middag i gatene i La Coruña. Nå er ikke La Coruña norske sydenturisters hovedmål langs Spaniakysten. Det betyr at en kan glemme å få flybilletter til 1000 kroner dit. Det billigste for meg blei faktisk å fly til Porto i Portugal og ta buss opp til La Coruña. Det er ca. 4-5 timers busstur mellom disse byene, så det går relativt greit. Og når jeg først var i Portugal, tok jeg noen dagers fri fra job- FOTO: KRISTOFFER KRISTIANSEN ben på egen regning og koste meg i sommervarmen. Akkurat denne uka var det faktisk varmere i Norge enn i Portugal, men for en som ikke er nevneverdig glad i varmen så var det deilig med den friske sjøbrisen i Porto. Jeg oppholdt meg i Porto i ca. fire dager og kan absolutt anbefale en tur til denne byen. Og i motsetning til La Coruña kunne en i Porto fint klare seg med engelskkunnskapene. Sjølve konferansen forgikk altså i juli måned. I La Coruña var temperaturen betydelig lavere enn i Portugal. Temperaturen inne var derimot ikke lav. Det var mange som svettet de første dagene på konferansen, men etter hvert gikk også det seg til. Jeg fikk overnatting på en hybel utenfor byen. Dette var hybler for studenter og sjøl om det var sommerferie der nede var det fortsatt noen som måtte bli igjen på sommerkurs. Vi fikk derfor godt med selskap under frokosten. For meg var det ekstra morsomt å være på konferansen siden dette var min første store konferanse og det var vanskelig å velge mellom alle de interessante foredragene. Jeg fikk med meg det meste av foredragene om kartgeneralisering og kunne konstatere at det var mange spennende prosjekter rundt omkring i verden. I tilegg fikk jeg med meg spennende foredrag om kartprosjekter på Internett, 3D visualisering av kart, kart for turister og fjell samt mye annet spennende. Sjøl om det var lange dager så koste jeg meg på mange lærerike foredrag. Jeg holdt mitt foredrag (Map Generalization of Road Networks: A Norwegian Case Study) tidlig i uka av konferansen og det var i grunn godt å få det unna. Sjøl om det er morsomt å holde foredrag er det vanskelig å ikke bli nervøs. Spesielt siden den sesjonen jeg var med hadde fylt rommet til randen. Etter foredraget var jeg relativt fornøyd med min egen presentasjon og det virket som også andre var fornøyde. Hvis du ønsker å lese mer om temaet som jeg holdt foredrag om så finner du litt mer informasjon på http://www.mapgeneralisation.com. Til slutt vil jeg igjen takke GeoForum for å bidra økonomisk til min reise til denne konferansen! 14 POSISJON POSISJON 15

-NYTT Tips oss om nyheter og reprotasjer: Telefon: 32 12 31 66 Faks: 32 12 06 16 E-post: geoforum@geoforum.no Det er alltid artig å lese fagrelatert stoff skrevet av ikke fagkyndige skribenter. Skulle du komme over noe, klipp det ut og send det til Posisjon. Skien først med helautomatisk salg av kartdata Byutviklingssjef Olav Risholt i Skien kommune arrangerte senhøstes 2005 et møte for brukerne av kartdata i Grenlandsregionen. Her kunne han fortelle at Skien kommune, som den første kommunen i landet, nå kunne tilby brukerne av kommunens kartdata en ehandels -løsning som gjør det mulig å handle kartdata rett fra kommunens originale kartdatabaser. Den tekniske løsningen er levert i samarbeid mellom Norkart og Norsk Eindomsinfor-masjon, hvor Norkart står for den karttekniske delen ved hjelp av GIS/LINE og Norsk Eiendoms-informasjon for bestilling og økonomiske transaksjoner ved hjelp av ehandels -løsningen InfoLand. God tilbakemelding for Satref-konferanse Brukerkonferansen om Satref-tjenestene, som Statens kartverk arrangerte på tampen av fjoråret, har fått svært gode tilbakemeldinger. Over 70 brukere og andre interessenter deltok på denne første brukerkonferansen om posisjonstjenestene fra Kartverket. På listen over foredrag var det brukereksempler fra Blom Maritim, Repstad Anlegg AS og Statens vegvesen. Det var faglig fordypning i ulike temaer, blant annet permanente geodetiske stasjoner, posisjonstjenestene Mpos, Dpos, Cpos og Etpos, kvalitets- og driftssikkerhet, prosedyrer for satellittmåling og pålitelighetsanalyse. Gjestene fikk også mulighet til å se seg om i Satref kontrollsenter, snakke med leverandørene og utveksle erfaringer. Tilbakemeldingene vitner om et godt og nyttig arrangement. Kartverket vil dermed arrangere slike brukerkonferanser hvert år. Norkart har solgt sine aksjer i Blom Norkart AS har solgt sine 1 075 000 aksjer i Blom ASA for 39,5 millioner kroner. Blom ASA har i løpet av de to siste årene vært gjennom en radikal omstrukturering og internasjonalisering. Norkart har bidratt aktivt i denne prosessen ved å legge kartaktivitetene i Norkart og selskapet Fotonor inn i selskapet Blom Geomatics. Blom fremstår nå som et ledende kartleggingsselskap i Europa med vilje til å satse på moderne laser- og fotograferingsteknologi, noe som er helt avgjørende for å kunne være konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt. Norkart ønsker gjennom salget av aksjene i Blom ASA å frigjøre kapital for å satse enda sterkere på selskapets kjerneområde, IT-systemer for geografisk informasjon (GIS/LINE fra Norkart) og systemer for kommunal tjenesteproduksjon (KomTek fra datterselskapet Geoservice). Norkart, som i utgangspunktet har en solid kapitalbase, vil gjennom tilførselen av ny kapital få muligheten til både å forsterke utviklingen av eksisterende produkter og utvide produktspekteret. Selskapet vil i tiden fremover også satse tungt på et bredere marked gjennom å tilby web-tjenester basert på alle mulige former for stedfestet informasjon. I disse OLtider med mye TVtitting: Jeg er bekymret over all skitten som blir sendt i fjernsynet. Det meste av det er skandalejournalistikk, inspirert av tabloidpressen. WALTER CRONKITE Felles kart for sjø og land Norges hovedkartserie, som Statens kartverk har ansvaret for, er utvidet til å bli en etterlengtet kystsonekartserie, men erstatter ikke de offisielle sjøkartene som navigasjonskart til sjøs. Over halvparten av de 727 kartbladene i hovedkartserien Norge 1:50 000 har kystsone, nærmere bestemt 379 kartblad. I samarbeid med Forsvarets militærgeografiske tjeneste har Statens kartverk i tre år arbeidet med å utvide sjøinnholdet på disse kartbladene. De første kartene med utvidet sjøinnhold er klare. I løpet av året skal 17 kartblad i kystområdene revideres og utgis etter nye spesifikasjoner. De reviderte kartene vil gi forsvar, politi- og redningstjeneste, offentlig forvaltning og friluftsinteresserte et bedre informasjonsgrunnlag i kystsonen. Ved å legge inn utvalgt sjøinformasjon, blir kvaliteten på kartserien bedre og vi åpner opp for flere brukergrupper, sier oppdragsansvarlig for hovedkartserien, Atle Graff, Kystkonturen er byttet ut med kystkontur fra sjøkart etablert av Statens kartverk Sjø. Kartserien inneholder nå viktig sjøinformasjon som blant annet dybdekurver, dybdetall, fyrlykter medsektorer, staker, sjømerker, bøyer og havbruksanlegg. Enkelte andre tema og symboler er også blitt endret i hovedkartserien. Det er derfor nyheter også utenfor kystområdene. Alle nye utgivelser av kartblad i hovedkartserien vil være basert på den nye standarden. Den nasjonale hovedkartserien er en felles militær og sivil kartserie. Her er flere interesser slått sammen i ett produkt. Kombinasjonen av sjø- og landinformasjon er svært viktig for Forsvaret. Kombikartet er resultat av et godt samarbeid mellom Forsvarets militærgeografiske tjeneste og Statens kartverk. For 30 år siden ytret Miljøvern-departementet ønske om en kystsonekartserie. Dette er i tre tiår blitt nedprioritert til fordel for andre oppgaver og prosjekter. Med utvidet sjøinnhold i hovedkartserien er ønsket nå oppfylt. Arbeidet med å videreutvikle hovedkartserien er en kontinuerlig prosess i samarbeid med andre parter. Gjennom statsoppdraget har Statens kartverk fått ansvaret for å oppdatere og vedlikeholde Norge 1:50 000 og de grunnlagsdataene kartserien er bygd opp av; dette for å sikre at hele landet er dekket med kart. Det er derfor Statens kartverk som har rettighetene til og som utgir hovedkartserien, mens Norsk Eiendomsinformasjon AS skal sørge for å trykke og lagerføre kartserien samt distribuere den til markedet. Sandefjordkart på Internett Den offisielle åpningen av Sandefjord kommunes kartløsning på Internett ble gjennomført torsdag 24. november med pressen tilstede. Sandefjord kommune har valgt drift av WinMap 4 WebInnsyn som WebHotell hos Norconsult Informasjonssystemer (NOIS). NOIS sin Web-baserte GIS-løsning WinMap 4 WebInnsyn er en standard innsynsløsning for Inter- eller Intranett basert på Geo-Media WebMap fra Intergraph. Løsningen bygger på erfaringer fra innsynsløsninger for ca. 60 kunder som i hovedsak er norske kommuner og everk. - Vi har levert løsninger til enkeltkommuner og samarbeidsløsninger i ulike regioner. Vi tilbyr løsningen både som lokal installasjon hos kunden og drift som WebHotellløsning hos oss, sier markedssjef GIS Tor Olav Almås i NOIS. Kartløsningen til Sandefjord kommune inneholder oversiktskart, grunnkart med bygg og eiendommer, ortofoto, plandata, kommunale vann- og avløpsdata, markslagsdata, samt diverse arealinformasjonsdata. Det er i tillegg knyttet informasjon til diverse objekter i kartene, blant annet til bygg, eiendommer og reguleringsplaner. Ved hjelp av søkemuligheter som adresse, eiendom (gnr/bnr/fnr), enkelte stedsnavn, og i ulike kategorier som for eksempel barnehager, helse og omsorg, idrettsanlegg, offentlige tjenester og skoler kan ønsket kartutsnitt hentes fram. Hedmarken inngår kontrakt Kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange har inngått en omfattende kontrakt med Norkart om programvare for etablering, forvaltning og distribusjon av kommunenes geodata. Målet med samarbeidet mellom de fire kommunene er å få til bedre struktur og bedre TEKST: HARALD STAVESTRAND I Posisjon 6-2005 beriktiger og kompletterer Bjørn Geir Harsson min korte artikkel om kart, feilaktig kalt Arealfeil med UTM- og NGO-koordinater, i Posisjon 5-2005. Det har nok gått litt for fort både i Posisjon og for undertegnede, og jeg benytter anledningen til å takke Harsson for påskuddet til å skrive litt til om et nyttig og interessant emne. De aktuelle formlene for justering av arealer målt på kart eller i kartesiske koordinatsystem er: Målestokkavvik i UTM koordinatsystem: (x er østkoordinat, tradisjonelt kalt E i UTM-sammenheng) kvalitet på forvaltningen og tjenesteproduksjonen, samtidig som en ønsker å få bedre tilgjengelighet til originaldata både for ansatte, politikere og publikum. Norkarts hovedprodukter i leveransen er Quadri Map Server for lagring av kartdata, GIS/LINE for landmåling, Arealavvik i UTM koordinatsystem: Målestokkavvik i NGO koordinatsystem: (x er østkoordinat, tradisjonelt kalt y i NGO-sammenheng) Arealavvik i NGO koordinatsystem: kartforvaltning, planforvaltning og geografiske analyser. På toppen av disse systemene kommer en rekke innsynsløsninger og saksbehandlingsverktøy med Windows-løsninger for avansert saksbehandling, intranett for lettere saksbehandling og internett for distribusjon av informasjon til publikum. En viktig del av leveransen er integrasjon med KomTek og andre virksomhetsløsninger kommunene har. Internett-løsningene vil etter hvert også komme med en rekke selvbetjeningsmuligheter for publikum. Kommunene regner med at de gjennom dette nettverkssamarbeidet vil kunne styrke sin kompetanse innen geodatafagområdet. De regner også med at prosjektet vil gi et bedre grunnlag for samarbeid på en rekke andre områder. Løsningene, som skal drives av kommunene, vil bli levert i løpet av vinteren 2006. Ytterligere opplysninger kan gis av prosjektleder Marianne Bjønness, Hamar kommune, eller Norkarts prosjektleder Torgeir Algerøy. Arealavvik og ellipsoidejustering Det er arealavviket, ikke målestokkavviket, som er modellert; først som digitale flatemodeller på grunnlag av matematikken, og deretter som isopletter på kartene. Avviket som er tallfestet, er en faktor som angir forholdet mellom den aktuelle størrelse i kartplanet, og tilsvarende størrelse på ellipsoiden (målestokk og areal). Så lenge vi er enige om at ellipsoiden nå begynner å finne sin form, så er det ellipsoidemålte eventuelt -justerte arealer, som er interessante. Fordi det gir tall som er sammenlignbare over tid, over landegrenser, soner, projeksjoner og koordinatsystem. Dette i motsetning til de andre arealmålene som Harsson nevner. Arealer målt i koordinater basert på arealriktige projeksjoner skulle også gi de samme og sammenlignbare arealtallene. GIS og digitale kart gir oss kapasitet og valgfriheter vi ikke hadde før, men så lenge jorda er rund, blir de grunnleggende problemstillinger de samme. Jeg anbefaler kapittel 10, side 178-207 I Maling D. H.: Measurements from maps: principles and methods of cartometry (1989). Hedmarken inngår kontrakt med Norkart Kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange har inngått en omfattende kontrakt med Norkart om programvare for etablering, forvaltning og distribusjon av kommunenes geodata. Målet med samarbeidet mellom de fire kommunene er å få til bedre struktur og bedre kvalitet på forvaltningen og tjenesteproduksjonen, samtidig som en ønsker å få bedre tilgjengelighet til originaldata både for ansatte, politikere og publikum. Norkarts hovedprodukter i leveransen er Quadri Map Server for lagring av kartdata, GIS/LINE for landmåling, kartforvaltning, planforvaltning og geografiske analyser. På toppen av disse systemene kommer en rekke innsynsløsninger og saksbehandlingsverktøy med Windows-løsninger for avansert saksbehandling, intranett for lettere saksbehandling og internett for distribusjon av informasjon til publikum. En viktig del av leveransen er integrasjon med KomTek og andre virksomhetsløsninger kommunene har. Internettløsningene vil etter hvert også komme med en rekke selvbetjeningsmuligheter for publikum. Kommunene regner med at de gjennom dette nettverkssamarbeidet vil kunne styrke sin kompetanse innen geodatafagområdet. De regner også med at prosjektet vil gi et bedre grunnlag for samarbeid på en rekke andre områder. Løsningene, som skal drives av kommunene, vil bli levert i løpet av vinteren 2006. 16 POSISJON POSISJON 17

Bruk av GIS ved legionellautbruddet i Sarpsborg og Fredrikstad TEKST: THOR-AAGE SOLBERG, FREDRIKSTAD KOMMUNE Lørdag den 21. mai 2005 spredte nyheten seg om at det sannsynligvis var et utbrudd av legionella på gang i vårt område. Det gikk ikke lang tid etter at nyheten hadde nådd pressen før Tore Jensen hos Geodata AS var på tråden. Han hadde kommet hjem fra oppsporingsarbeidet etter tsunamien i Thailand, og satt med kompetanse om hvordan GIS var brukt som støtte for å finne og identifisere de omkomne etter ulykken. Det ble umiddelbart takket ja til denne bistanden, og i løpet av søndag ettermiddag var registreringsarbeidet i gang. Jakten på kilden foregikk etter 3 hovedlinjer: 1. Miljøundersøkelser, som innebar kontroll av driftsrutiner og prøvekontroll av mulige (kjente) smittekilder. 2. Epidemiologiske undersøkelser, som hang sammen med pasientenes bosted og bevegelse, og det var her GIS ble brukt. 3. Mikrobiologiske undersøkelsene på prøver tatt fra mulige smittekilder og pasienter. Bruk av GIS var bare ett av hjelpemidlene i jakten på smittekilden. Vi fikk fortløpende oversendt skjemaer med pasientopplysninger etter hvert som nye smittetilfeller dukket opp. Viktig for oss å få registrert inn i GIS-systemet var bosted og bevegelser foretatt innenfor aktuell tidsperiode. Vi hadde tilgjengelig grunnkartdata og adresser, og kunne enkelt søke opp adressepunktet i kartet for å få registrert pasientens bostedsadresse. I første fase ble bevegelsene registrert i rettlinje fra punkt til punkt. Vi gikk imidlertid raskt over til å følge sannsynlig vegvalg mellom punktene ved hjelp av ruteberegning basert på senterlinje veg, som ligger som en del av GIS-verktøyet. Vi hadde også tilgjengelig data om eksisterende kjøletårn, selv om det viste seg at det manglet noen. Etter hvert som vi fikk registrert inn opplysningene, fikk vi et bilde som viste pasientenes bosted og bevegelser sett i forhold til potensielle utslipp fra kjøletårn. I og med at vi hadde brutt ned pasientenes bevegelse på dato, så kunne vi se hvor pasienten har befunnet seg på en gitt dag. Men, vi hadde tilgang til mer data. Gjennom flere år har Sarpsborg og Fredrikstad kommuner samarbeidet om et overvåkingsprogram på luftforurensing. I den forbindelse var det etablert en værstasjon midt mellom byene, som logget temperatur, vind og luftfuktighet. Disse dataene blir Her vises et bilde hvor kjøletårnenes plassering er lagt inn sammen med pasientenes bosted og bevegelse. "Legionellateamet" Representanter fra Folkehelseinstituttet, Sykehuset Østfold, Geodata AS, Telelab og kommunene Sarpsborg og Fredrikstad med personell fra sine helse-, miljø-, og geodata-avdelinger. Bildet er tatt 23. juni 2005 hvor alle var samlet til et evalueringsmøte. Analysen baserer seg på aktuell dato, eller en rekke datoer. Vi har med pasientenes bevegelse på datonivå, vi velger kilden som skal simuleres, vi velger hvilken konsentrasjon av aerosoler vi ønsker, pasientenes bosted, og en antall personer pr. bygningstype. Resultatet av en slik kjøring ser vi her. "Pølsene" viser hvilke områder som har blitt eksponert for utslipp i perioden, og vi ser at pasienter som enten har beveget seg eller bor innenfor området, blir markert. Systemet gir også antall personer som kan ha blitt eksponert for utslipp. I tillegg til kartvisningen er resultatet tilgjengelig i tabellform. brukt til simulering av enkeltutslipp av svevestøv. Spørsmålet var om denne modellen også kunne brukes til simulering av utslipp av legionella, som spres med aerosoler. Vi tok kontakt med Norsk institutt for luftforskning (NILU), som satte i gang med modifisering av modellen, og kom fram til en modell som kunne brukes. NILU fikk så oversendt fra oss data om de aktuelle kjøletårn. Sammen med værdata produserte de med programvaren AirQUIS spredningsdata med en fil pr. time pr. tårn i den aktuelle perioden, som vårt helsepersonell hadde satt til tidsrommet 7. til 12. mai. Vi fikk da 144 filer pr. tårn som vi tilrettela før kjøringen. Det ble ikke kjørt simulering for alle tårn, men det ble allikevel en mengde filer som måtte tilrettelegges. Nå lå virkelig grunnlaget til rette for å gjøre analyser. I vår GIS-applikasjon er det muligheter for å se på hendelser over tid, og det er mulig å kombinere hendelser med ulike tidsintervaller. Vi hadde nå pasientenes bosted, pasientenes bevegelse pr. dag, samt utslipp fra de rundt bruken av GIS i denne sammenhengen har vært med på å øke forståelsen av hva GIS er, og hva det kan brukes til. GIS er nemlig ikke bare et verktøy for å lage pene kart, men det er et verktøy som kan brukes for å analyser, sammenstille og presentere store datamengder som grunnlag i kom- Her brukes de samme parameterne som i analysen over, men utslippssimuleringen erstattes med en ren bufferanalyse. potensielle smittekildene, og vi kunne sitte og se hvordan det hele utviklet seg gjennom de aktuelle dagene. Hele tiden mens vi matet data inn i GIS ble stad-området det jobbet med å tilrettelegge modeller for å kunne presentere resultatet av analysene på en lesbar måte. Allerede i løpet av de første dagene hadde vi en modell som ga gode resultater, og denne ble stadig forbedret. Det var også behov for å se på hvordan forholdene var rundt de potensielle utslippskildene i ulike avstander. Dette ble løst ved bruk av en annen modell: Det var spennende å jobbe med GIS på et annet område enn det en jobber med til daglig. Det er moro å se at det arbeidet vi har nedlagt i oppbyggingen av geodatabaser, og den kompetansen vi har bygget gjennom år er nyttig bruddet: etter når det skjer slike ting. Ekstra moro blir det når uttalelsene fra Folkehelseinstituttet og andre involverte entydig sier at det bidraget GISverktøyet gav i denne situasjonen var med på å lokalisere smittekilden langt raskere enn det som hadde vært mulig uten. Jeg tror også at det mediefokuset som var pliserte beslutningsprosesser. Legionellautbrudd er forhåpentligvis noe vi ikke vil oppleve ofte, men vi har jo andre katastrofer som opptrer oftere, og hvor GIS-verktøy er et godt hjelpemiddel. Jeg husker tilbake til flommen i pinsa 1995, hvor vi jobbet med å finne berørte bygninger ved vannstandsheving på 1-5 meter, jeg husker også en stor industribrann her i Fredrikstad, hvor 100- talls mennesker ble evakuert på grunn av eksplosjonsfare. Bare med litt tilrettelegging kunne vi med få tastetrykk ha funnet alle berørte bygg og adresser både ved flommen og ved brannen. Jeg håper at legionellautbruddet her i Sarpsborg/Fred-rik- kan være en tankevekker for å få innarbeidet bruken av GIS i våre beredskapsplaner. Jeg vil avslutte med å gjengi noen av de viktigste erfaringene som helsesjef Øivind Werner Johansen og kommuneoverlege Svein Rønsen trakk 20 POSISJON POSISJON 21 legionellaut- Artikkelforfatteren Thor-Aage Solberg * Lovverk og oppdaterte beredskapsplaner er et nyttig grunnlag for krisehåndtering: - Godt utgangspunkt for å starte aktivitetene. - Sikre ledelsen legitimitet. * Ansvarsprinsippet er viktig! Den som har ansvaret i normalsituasjonen har også ansvar ved ekstraordinære hendelser: - De involverte kjenner sine oppgaver, har kompetanse, har nettverk og samarbeidsrelasjoner, har legitimitet utad. - Dette forutsetter at kommunen har kompetent personell som har ansvar i normalsituasjonen. * Veletablert samarbeid gjør arbeidet enklere: - De som arbeidet med miljørettet helsevern i Sarpsborg og Fredrikstad kjente hverandre godt og var vant til å samarbeide; det samme gjaldt kommuneoverlegene og flere andre som deltok i smittesporingen. Resultatet vises i kartet ved at alle pasienter som har bosted, eller har vært innenfor, området i den aktuelle perioden utheves. Eksponerte adressepunkter plukkes også ut. Resultatet gir muligheter for å regne på risiko ved å bo innenfor en gitt avstand fra et mulig utslipp.

Kommunalteknisk kompetansenettverk Ny internettarena for kompetanseutvekling mellom fagfolk innen alle kommunale tekniske fagområder TEKST: SIGURD GRANDE, NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING Kommunalteknisk Kompetansenettverk er ett nytt nettsted for alle fagfolk som jobber innen de tekniske virkeområdene i kommunene. Nettstedet har et eget område for fagfolk innen kart og oppmåling. Prosjektet er finansiert av Kommunaldepartementet og Norsk Kommunalteknisk Forening, og vil være gratis for brukerne i pilotperioden ut 2006. Ideen er hentet fra Danmark hvor Kommunalteknisk Chefsfor-ening har etablert en slik WEB-plattform, og fikk 4500 brukere i løpet av to år. Kommunalteknisk Kompetansenettverk er åpent for kommuneansatte og andre fagfolk i offentlige virksomheter. Kommunene er i en unik situasjon ved at de ikke er konkurrenter og kan styrke hverandre ved å dele sin kompetanse. Ideen er at fagfolk i landets kommuner kan: * Utveksle faglige dokumenter, som saksframstillinger, utredninger, lokale regelverk, erfaringsrapporter med mer (alt som kan være av nytte for en kollega). * Stille hverandre spørsmål og besvare spørsmål om faglig problemstillinger. Alle dokumenter og spørsmål-/svar-prosesser arkiveres på nettstedet og kan leses av nye brukere. Kommunalteknisk Kompetansenettverk vil etter hvert innholde en betydelig base med arkiverte faglig dokumenter og spørsmål- /svar-prosesser. På lengre sikt vil også den som legger ut nye faglige spørsmål raskt få respons fra kolleger i andre kommuner. Nettverket vil dekke alle fagområdene innen kommunal teknisk virksomhet. Det har også et eget område for fagfolk innen kart og oppmåling. Fokus vil være de problemstillinger man møter i det daglige arbeidet innen kommunalt virke, herunder også forvaltningsoppgaver. Det er 433 kommuner og anslagsvis 5000 ledere/saksbehandlere i den tekniske virksomheten i norske kommuner, hvorav mange har like oppgaver og like utfordringer. Kommunalteknisk Kompetanse-nettverk vil kunne bidra til: * Effektivisering av saksbehandling og utredning * Kvalitetsforbedring av saksbehandling og utredning * Nettverksbygging mellom fagfolk over hele landet * Legitimering og faglig trygghet Kommunegruppa i GeoForum har vurdert tiltaket som svært positivt, og vil anbefale sine kommunekolleger å ta nettverket i bruk, og bidra med innlegg og spørsmål. Oppfordringen er, logg deg inn på http://www.nkfnett.no, del din kompetanse og få mangfold igjen gjennom nytte av andres kompetanse. GeoForum 2006 Konkurranse om BESTE KART På GeoForum 2006, 22. 24. mars i Kristiansand vil det bli avholdt konkurranse om Beste kart, denne gangen for 11. året på rad! Konkurransen om Beste kart arrangeres i én klasse. Det kåres en vinner av en fagjury. Vinneren får kr. 5 000, diplom og hederlig omtale. Vinneren kunngjøres torsdag 23. mars, i løpet av festmiddagen. Fagjuryen vil også gi en vurdering av produktene som har deltatt. Dette vil skje torsdag 23. mars. Vi oppfordrer utstillere og deltagere til å være med i konkurransen! Det vil bli lagt vekt på at kartet fyller den hensikten det er ment å skulle ha, samt hvordan kartografien er utført. Både estetisk utseende og hvor godt kartet kommuniserer med brukeren vektlegges. Framstillingsmetoden er fri, det er det ferdige produktet som vil bli vurdert. Vi oppfordrer alle til å stille med digitale kart, enten det er Internett-kart eller kart på CDrom. Utviklingen av bl.a. dynamiske kart og hyperkart ( klikkbare kart) burde tilsi flere deltagere med denne typen produkter. Hvis noen ønsker å stille med digitale kart, må deltageren selv sørge for å ha med en PC med nødvendig programvare som kartet kan vises på. Deltageren må også dekke kostnadene med bruk av ISDN-linje hvis Internett-kart skal vises. Gi beskjed ved påmelding hvis ISDN-linje ønskes. Fagjuryen vil forholde seg til den som melder på kartet til konkurransen. Deltagerne må på forhånd ha avklart deltagelsen med eventuelle andre rettighetshavere. Fagjuryen vil eventuelt plukke ut de kartene som skal delta i konkurransen hvis deltagelsen blir svært stor. Kart som har deltatt tidligere og er utgitt i revidert utgave, kan ikke delta. Frist for å sende inn kart er 3. mars 2006. Det må sendes inn 3 eksemplarer av hvert kart. 1 eksemplar bør være in plano (ikke falset), for opphenging. Hvis en ønsker å delta med en hel kartserie, skal det kun sendes inn eksemplarer av ett kartblad. For elektroniske produkter må det leveres minimum 2 eksemplarer på CD. Det kan i tillegg sendes inn en beskrivelse av kartet/produktet og produksjonsmetodene, maksimum en side pr. kart. Denne vil bli hengt opp sammen med kartet. Kartene sendes til: Beste kart, GeoForum, Storgt. 11, 3510 HØNEFOSS Fagjuryen består av: - Jan Terje Bjørke, FFI (jtb@ffi.no) - Kristoffer J. Kristiansen, Statens kartverk (kristoffer.kristian-sen@statkart.no) - Karsten Lien, Statens kartverk/geoforum (sekretær) (geoforum@geoforum.no) 22 POSISJON POSISJON 23

B-BLAD Returadresse: GeoForum Storgt.11, 3510 Hønefoss