Temadata i Agdenes kommune. Innsamling og bruk av temadata i Agdenes kommune Typer temadata i bruk i kommune Tilrettelegging for andre fagområder

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Temadata i Agdenes kommune. Innsamling og bruk av temadata i Agdenes kommune Typer temadata i bruk i kommune Tilrettelegging for andre fagområder"

Sissel Thomassen
8 år siden
Visninger:

1 Agdenes kommune Ca innbyggere Ca. 320 km2 Sentralt beliggende ved Trondheimfjorden. Ferge Valset-Brekstad 20 min. Hurtigbåt Lensvik-Trondheim ca. 35 min Eller en time med bil til byen og 30 min til Orkdal.

3 Innsamling og bruk av temadata i Agdenes kommune Typer temadata i bruk i kommune Tilrettelegging for andre fagområder

4 Agdenes kommune samler inn noe data for eget bruk og til ajourhold av kartbaser. Hoveddatasett i kommunen er: Matrikkeldata Grunnkartdata AR5 Plan Veg, bygg som de viktigste Vann og avløp

5 Temadata på teknisk sektor i Agdenes. Vann og avløp: tilrettelegging for innkreving av kommunale avgifter. Her spiller temadata en viktig rolle. Innsamling av data gjennom byggesak, oppmåling, anleggsrapporter, as-buildt. Nyanlegg i kommunal regi: Her driver vi med utarbeidelse av forprosjekter, prosjektering av anlegg og byggeledelse. Innsamling av grunnlagsdata (f.eks profilering, nøyaktighetssjekk av eksisterende detaljer). Her benyttes mest landmålings GPS. Som resultat blir det målt nye bygg, veger og annen situasjon.

Nyanlegg i kommunal regi: Her driver vi med utarbeidelse av forprosjekter, prosjektering av anlegg og byggeledelse.

6 Skogbruk og jordbruk: AR5, nydyrking, grøfting, omklassifisering osv. Her benyttes håndholdt GPS til innsamling av data.

7 Plan: avhengig av gode temadata (grunnkart, matrikkel, og andre relevante temadata noe Siv skal snakke videre om). Kommunen lager planer selv, og vi mottar planer fra «profesjonelle» planleggere. Jeg tar for meg den kartmessige biten av planen. For å få et så godt plankart som mulig er det viktig at de grunnlagsdataene som benyttes er av best mulig kvalitet. (Matrikkel, veg, bygg, vann og avløp + eksterne temadata)

Jeg tar for meg den kartmessige biten av planen.

8 Hovedelementene i nye planer er veg-akser, eiendomsgrenser, eksisterende bygg, fornminner. For private planer krever vi nå at vegtraseer tomteplasseringer er sjekket på forhånd med minimum håndholdt GPS. Vi anbefaler at tiltakshaver har med seg en entreprenør ut i felt for å se på veger.

For private planer krever vi nå at vegtraseer tomteplasseringer er

9 Byggesak. Her er det viktig med et godt plankart og gode bestemmelser for å lette behandlingen av byggesaken. Det er også viktig at registret er oppdatert (matrikkelen). Kommunen legger inn byggesaker i en tiltaksbase som blir presentert i kommunens GIS verktøy. Nye bygg blir innmålt etter skippertak prinsippet, eller når det er andre målinger i nærheten, eller ved andre behov. Fotogrametrisk ajourhold ca. hvert 10. år.

Det er også viktig at registret er oppdatert (matrikkelen).

10 Oppmåling: Innsamling av data til og ajourhold av motoren i den kommunale forvaltingen matrikkelen. GIS-verktøy Kommunen bruker Norkart sitt GIS-Line system. Lokal matrikkel for bruk i KomTek og GIS-Line Kartverkets klient for Matrikkel

GIS-verktøy Kommunen bruker Norkart sitt GIS-Line system.

11 Andre prosjekter. Kjentmann prosjektet. «Myk sektor» Her har det over 2 perioder, hver på 2 år blitt satt ut ca. 20 kjentmannsposter. Det er blitt laget informasjonsskilt for hver plass/post, og det har vært merket adkomst. Den kartmessige biten har bestått i stedfesting av postene og adkomsten. Det ble benyttet håndholdt GPS til data innsamling. Mulighet til å få POI rett inn i GPS.

Det er blitt laget informasjonsskilt for hver plass/post, og det har vært merket adkomst.

14 Andre nyttige temadatasett, ekstern bruk. POI-database. Navn på plasser der det oppholder seg folkemengder. Idrettsplasser, skoler, samfunnshus, skistadion, badeplasser, viktige utfartsplasser, campingplasser, osv. Dette er steder som normalt ikke er adressert, men som folk kan ringe fra for å melde om ulykker, behov for bistand osv. Data leveres til Kartveket som bearbeider disse og gjør de søkbare for nødetatene.

Idrettsplasser, skoler, samfunnshus, skistadion, badeplasser, viktige utfartsplasser, campingplasser,

15 Hvor skaffer vi oss de eksterne datakildene Til nedlastning av grunnkartdata, AR5 osv. benytter jeg meg av Norge digitalt sin løsning /Nedlasting_av_data/ For å se på temadata til bakgrunnskart, tar jeg inn evt. wms inn i kommunens kartløsning

benytter jeg meg av Norge digitalt sin løsning http://norgedigitalt.

18 Jeg benytter også karttjenesten GISLINK En karttjeneste levert av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Fylkesmannen i Møre- og Romsdal og Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Her ligger det samlet mye nyttige temadata.

Møre- og Romsdal og Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. www.

19 Min kommune NGU

20 Hva skal vi med alle disse kartdataene. Skape en effektiv saksbehandling Skape en ryddighet i eiendomsforhold Skape gode beslutningsdokumenter for våre politikere (Plan dokumenter) Tilrettelegge for en enklere hverdag for publikum, bedre servicetilbudet.

eiendomsforhold Skape gode beslutningsdokumenter for våre

Like dokumenter

Geodataplan 2015-2018. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405

Geodataplan 2015-2018. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405 Geodataplan 2015-2018 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Noen definisjoner:... 4 2 Geodetisk grunnlag....