Hovedtrekkene i oljetransporten fra Russland i dag og frem mot år 15 (Oppjustert pr. september 03) Det har vært en ikke ubetydelig omtale av dette temaet i mediene i det siste så i det etterfølgende har jeg forsøkt å presentere en kortversjon over de tallene og betraktningen som vi sammen med Oljedirektoratet har greid å fremskaffe. Referansene er: - offisiell russisk havnestatistikk for 02 - risikoanalyse for området utarbeidet av CNIIMF i St. Petersburg i 03 med bakgrunn i det trusselbilde som de har skaffet til veie gjennom dokumentasjon og intervjuer med russiske oljeselskaper hovedsakelig Jukos, Lukoil - kvalitetskontroll av CNIIMF`s data i møte i SFT 9 mai 03 med deltakelse fra kystverket, oljedirektoratet, oljeselskaper, forskningsinstitutter og andre - Samtaler med MBASU og Skipping Company i Utskiping av olje gjennom Barentshavet som er produsert i Russland kommer i dag i sin helhet fra felter på land I 15 er det fortsatt forventet at majoriteten av oljen vil komme fra felter på land (kanskje 80-90%.) Det er bare Prirazlomnoiyefeltet innerst i Petchorahavet som vil være produserende offshore felt. Utbygningen her er allerede godt i gang. Severneftegaz (fellesskap mellom Gazprom og Rosneft) som nå har lisens på feltet har kjøpt Huttenplattformen fra England. Dekket er separert fra plattformen og bygges om før det igjen blir plassert på et tilpasset understell og så slept ut til feltet for og starte produksjonsboring. Dekket er allerede under ombygning ved et marineverksted i området og utskiping av olje fra feltet kan sannsynligvis starte allerede i 05-06 med en produksjonskapasitet på opp mot 8 mill tonn pr. år i 15. I dag skipes det ut både råolje og raffinerte produkter, - også tungolje fra. Det er ikke usannsynlig at de transportene som går langs kysten har blandet last. Det sies at mens kapasiteten på rørtransportsystemet i Russland for transport av råolje er sprengt har raffineriene kapasitet. Dette fører til at oljen raffineres og deretter sendes med jernbane nordover for utskiping i området, i dag hovedsakelig til Vitino, Archangelsk og dels direkte til, men også andre havner I fremtiden kan utskiping derimot i praksis foregå ved alle jernbanepunkter som grenser til sjø. Det er i dag etter det jeg skjønner ikke jernnbanekapasiteten som begrenser volumet men tilpassede omlastningsterminaler. I praksis blir all olje som nå kommer med jernbane ti -Archangelsk området omlastet i for vidretransport. Den alt overveiende delen av oljen som skipes ut fra Varanday, Kolgojev, Archangelsk og Vitino transporteres med shutteltankere på.000 30.000 tonn til fjorden hvor den lastes over i større tankere (i dag ca..000 tonn) for videre transport til Europa og USA. På disse omlastningspunktene er det lagt ut egne ankringsbøyer (7-8 stykker) og lenser og skimmere er på plass til en hver tid dog i begrenset omfang. I fjor benyttet de seg stort sett bare et slikt omlastningsområde. I dag laster de fra 2 slike punkter. Et 3dje punkt vil være operativt fra oktober/november 03 ved at en ombygd 360.000 tonns tanker, for øvrig fra det norske rederiet Bergesen, vil bli ankret opp og fungere som
mellomlagertank for Rossneft ved i første omgang å omlaste olje som kommer med jernbane til Archangelsk men senere også for shutteltankere men råolje fra Prirazlomnoye feltet når det kommer i drift. Det er inngått kontrakt om leie av tankeren i 15 år. I praksis er det ikke noe i veien for at dette lagerfartøyet kan overføre olje til andre fartøyer av samme størrelse for videre transport til Europa eller USA, hvilket igjen vil si at vi om kort tid kan se oljetransporter med 0 300.000 tonn tankere. Samlet sett kan utskipingskapasiteten fra området derfor allerede i inneværende og neste år bli 3- doblet, hvert fall i den isfrie tiden. Det har vært en del diskusjon om en ny oljerørledning til vil bli bygget bl.annet fordi den bryter med monopolprinsippet om at det statlige Transneft skal være eneeier av rørsystemene i Russland. Det er 5 private oljeselskaper som har tatt initiativ til denne ledningen bl. annet Lukoil, Yukos, TnK og Sibneft Nye oljerørledningsprospekter til både Sea of Japan (med utskipningsmuligheter) og/eller til Kina (med utskipningsmuligheter) sammen med at USA sitter på kontrollen over Iraks oljeresurser har ført til spekulasjoner om ikke eksportmulighetene og det internasjonale markedet når et metningspunkt. Selv om Transneft etter det jeg skjønner er i ferd med å øke kapasiteten på rørsystemet med omlag 7 % gjennom det siste året så er de private oljeselskapene som Yukos og Lukoil ikke fornøyde. Det er vel kanskje noe av grunnen til at den private rørledningen til ikke er avvist i Dumaen i Moskva. Påvirkningen fra Irak har jeg ingen forutsetninger for å kunne uttale meg om men de to rørledningene til Kina og Sea of Japan som i utgangspunktet konkurrerer internt (det er vel mest sannsynlig at bare et av alternativene blir bygget) konkurrerer imidlertid i prinsippet ikke om den samme oljen som ledningen. Sea of
Japan/Kina-løsningen skal hente olje fra andre områder av Russland enn den som er planlagt til som i hovedsak skal hente olje fra Sibir og Petchoraområdene
De signalene som jeg sitter inne med om rørledningen til, er at Transneft og de 5 private oljeselskapene er blitt enige om å gjennomføre en feasibility studdy som om et års tid overlates til myndighetene for å si ja eller nei til rørledningen og hvem som skal være operatør (ref Moscow times) Utredningsarbeidet er allerede i gang, prosjekter tildeles, konsekvensarbeider utarbeides og jeg tror vi gjør galt i å kalkulere med at den ikke kommer. Pr. i dag har man et prinsippvedtak om at Transneft skal eie ledningen men det er ingen grunn til å tro at det siste ordet er sagt i denne saken. Kapasiteten på ledningen er også usikrere. mill ton er nevnt som et minimum for å få lønnsomhet, men kapasiteter på mill tonn er nevnt. 80 mill tonn er lagt til grunn under. I et forsøk på å billedgjøre utviklingen og bedre trallfeste omfanget har jeg angitt transportbehovet pr. dag ved forventet utbygningskapasitet Dvs. hvor stor tankbåt vil måtte forlate nordvest Russland daglig for å ta unna for den oljen som forventes skal skipes ut. (Husk dette er gjennomsnitt) Uten ny rørledning: I 05 vil det gå 1 stk. 30.000 tonner pr. dag. I 15 vil gå 1 stk..000 tonner pr. dag Med ny rørledning: I 05 vil det gå 1 stk. 30.000 tonner pr. dag, mens det i 15 vil gå 3 stk..000 tonnere pr. dag. I så fall kan scenariet langs norskekysten, i 15 være at inntil 10 stk..000 tonnere fullastede med olje av forskjellige kvaliteter vil være innenfor norsk
aksjonsområde mens 10 stk. er i ballast på vei nordover. Jeg har da regnet med at hver båt vil seile i vårt influensområde i ca. 3 døgn. I det etterfølgende finner dere de statistiske tallene fra risikoanalysen som CNIIMF gjennomfører. Det er den siste kolonnen i tabellene som er av spesiell interesse for Norge. Oljetransport som kommer på kjøl fra områder utenfor området, som Sibir, er ikke med i tallmaterialet og kommer i tillegg. Likeledes de transportene som ikke går til området for omlastning men direkte til forbruker Det er tatt høyde for dette i mine foregående anslag. Hilsen Kjell Kolstad
Risk assessment for oil transportation along the sea routes in the vicinity of the coast in region for oil carried in 02 Route per 0 tns/ 0,5 2,3 13 115 0,0032 0,029 2,66 11,96 10,4 0,5 13 0,15 0,0019 1,58 4,3 215 0,15 0,0322 12,9 0,24 12 0,05 0,0006 Yenisei- 0,22 11 0,05 0,00055 0,23 -Kola gulf 0,7 1,3 35 13 0,0087 0,0032 3,61 6,66 83 - to 0,5 13 0,05 0,00065 0,54 Europe and USA 4,06 3 0,05 0,01015 4,22 1,3 13 0,05 0,00065 1,35 83 Results of risk assessment in case of estimated oil transportation along the coast by 05, 10 and 15 (with out pipeline) are shown in the following. Risk assessment for oil transportation along the sea routes in the vicinity of the coast in region for oil carried in 05 Route per 0 tns/ 1,0 25 0,0062 5,1 10,4 2,1 105 0,0262 10,92 1,0 25 0,15 0,00375 3,12 4,1 5 0,15 0,0307 12,79 3,0 150 0,05 0,00525 2,18 Yenisei- 0,4 0,05 0,001 0, -Kola gulf 4,0 4,0 0 0,05 0,001,8,83 83 - to 1,0 25 0,05 0,00125 1,04 Europe and USA 3,5 175 0,05 0,00875 3,64 4,0 0,05 0,002 4,16 83 Risk assessment for oil transportation along the sea routes in the vicinity of the coast in region for oil carried in 10
Route per 0 tns/ 1,4 35 0,00875 7,2 10, 1,0 1,3 25 65 0,00625 5,2 16,25 2,4 60 0,15 0,009 7,87 3,3 165 0,15 0,02475 10,29, 5,0 72 70 0,05 0,0036 5,25 1458 Prirazlomnoye - 6,5 93 70 0,05 0,00465 6,78 1458 Yenisei- 0,9 45 0,05 0,00225 0,936 4,2 210 0,0525 21,84 -Kola gulf 4,2 42 0,0105 31,25 83 - to 2,4 60 0,05 0,003 2,5 Europe and USA 11,5 165 70 0,05 0,00825 13 1458 4,2 42 0,05 0,0021 4,37 83 Risk assessment for oil transportation along the sea routes in the vicinity of the coast in region for oil carried in 15 Route per 0 tns/ 50 0,0125 10,41 10, 0,5 13 0,00325 2,71 10, Belomorsk-the 0,5 25 0,15 0,00375 1,56 2,5 63 0,15 0,00945 7,87 4,5 225 0,15 0,0337 14,04, 1 172 70 0,05 0,0086 12,54 1458 Prirazlomnoye - 8,0 115 70 0,05 0,00575 8,38 1458 Yenisei- 1,5 75 0,05 0,00375 1,56 6,0 300 0,045 18,72 -Kola gulf 6,0 150 0,010 31,25 3125 - to 2,5 63 0,05 0,00315 2,62 Europe and USA,0 286 70 0,05 0,0143,85 1458 6,0 150 0,05 0,00 6,25 3125