Tema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet. Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt

Like dokumenter
Bassengbadforskriften, moden for endringer?

Hvordan vil ny badforskrift påvirke driften i mitt bad? Vil det medføre behov for ombygging? David Koht-Norbye BPI Landskonferansen 20.

SKJEMA: Melding og tilsyn badeanlegg, bassengbad og badstu

MELDESKJEMA. for badeanlegg, bassengbad og badstu inkludert basseng tilknyttet hotell, treningsinstitutt eller lignende. Virksomhetens navn:

MELDESKJEMA FOR BADEANLEGG

MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG

MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG

MELDESKJEMA FOR BASSENG OG ANDRE BADEANLEGG iht. forskrift nr. 592 av for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. (bassengbadforskriften) 6.

Hvordan spres legionellabakterier?

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning

Legionella - Forskriftsendringer-

SMITTEKILDER Legionella

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Kommunens tilsyn med svømmehaller

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger

MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG

MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG NAMN: ADRESSE: KONTAKTPERSON: TELEFON NR.: Antall vedlegg: Underskrift: Stad, dato. Eigar/driver. Dokument nr

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Oppsummeringsrapport tilsyn med basseng 2018

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Oppsu m meri n gsrapport ti l syn m ed bassen g 201 5

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Regelverk om legionella

Samlerapport. Tilsynskampanje med sikkerhet og vannkvalitet i svømmehaller

Legionellaveilederen:

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

NY FORSKRIFT - NYE STANDARDER. Hvordan vil forslag på ny forskrift påvirke bruken av de nye standardene?

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

Legionella risiko og tiltak for

Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 13. juni 1996

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann!

Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres.

SMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Sanosil Norge LEGIONELLAKONTROLL

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Legionella i VVS-anlegg

Legionellose i Trondheim

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

REVISJON AV FORSKRIFT FOR BADE- OG SVØMMEANLEGG

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009

Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m. v.

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

Praktiske erfaringer fra tilsyn innen MHV Svein G. Drabløs

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Oxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:

Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å

Drikkevannsforskriften etter

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Legionellaseminar Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

2/08. Tema: Vann FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 27. Årskonferansen i Tromsø 5-6 mai s. 2

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Kvalitetssikring. Ny forskrift stiller krav til kontroll, HMS og sikkerhet. David Koht-Norbye, Østfoldbadet

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å

En oversikt over desinfeksjonsmetoder

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016


Legionellaveilederen:

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Slik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad.

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Forklaring på vannprøvene

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Ny drikkevannsforskrift

Legionellaveilederen:

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

Tjenester og produkter 2019

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Transkript:

Tema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt Badeteknisk, Hamar 14.03.2019

Innholdet i presentasjonen: Hvorfor ny forskrift? Formål med forskriften Krav til sirkulasjonssystem,overløpsrenner og utgjevningsmulighet Kapittel V. Krav til vannkvalitet (luftkvalitet behandles i eget foredrag) Vannkvalitetsparametere Desinfeksjon Analyser og prøvetakingsplan Legionella

Formål med Forskrift for bade- og svømmeanlegg «Formålet med denne forskriften er å sikre brukerne av bade- og svømmeanlegg tilfredsstillende helsemessige og hygienisk forhold, og bidra til å hindre skader og ulykker.»

11 Sirkulasjonssystem Skal sikre hygienisk tilfredsstillende forhold med sikre driftsrutiner Sirkulasjonsmengde skal beregnes på grunnlag av antall badende per time og bassengets utforming. Renseanlegg med filtersystem, dosering av desinfeksjonsmiddel for hvert basseng. Alle kjemikalier som benyttes skal doseres vha automatisk doseringsanlegg med registrering og lagring av måleverdier. Kontinuerlig sirkulasjon, uten bakevjer - i hele sirkulasjonssystemet! Renset vann blandes hurtig og jevnt inn i totale vannvolumet Sirkulasjonsmengden skal registreres kontinuerlig i hvert basseng! Hele sirkulasjonssystemet skal kunne tømmes fullstendig

12 Overløpsrenner «Ethvert basseng skal ha overløpsrenner utformet for maksimal hydraulisk belastning, godt renhold og personsikkerhet.» «I basseng der det ikke er mulig å bruke overløpsrenner, skal det finnes løsninger med tilsvarende funksjon og kapasitet» (Endring for å gi mulighet for andre arkitektoniske utforminger av badeanlegg)

13. Utgjevningsmulighet Kun tekstlige endringer. Innholdet er uendret: «Ethvert basseng skal ha utjevningsvolum tilpasset sirkulasjonssystemets utforming, maksimal badebelastning og påvirkning fra utstyr og installasjoner i bassenget. Utjevningsvolum skal utformes slik at slamavsetninger unngås og renhold kan gjøres tilfredsstillende.»

14 Vannkvalitet Hygienisk tilfredsstillende, klart, uten farge og innbydende til bading, bunnen skal kunne ses tydelig i alle deler av bassenget. Det er vektlagt spesielt: «Konsentrasjon og mengde av ethvert produkt som tilsettes vannet skal ikke ha negative helseeffekter» og «Desinfeksjonsmiddel skal tilføres kontinuerlig og måles automatisk» (for å sikre et helsemessig betryggende badevann) Innholdet av organiske stoffer og desinfeksjonsbiprodukter skal holdes på et lavest mulig nivå!

Hvorfor kjemikalier? Klart vann Fargeløst (blå/grønt) vann Luktfritt vann Ikke-aggresivt vann Smittefritt vann Mykobakterier Pseudomonader Legioneller Amøber (Stafylokokker) Disse kan formere seg i dårlig bassengvann!!!

14 forts. Klordose målt ved utløp av basseng: < 27 o C, min 0,4 mg/l fritt klor, maks 2,0 mg/l total klor 27-29 o C, min 0,5 mg/l fritt klor, maks 2,0 mg/l total klor 29-33 o C, min 0,7 mg/l fritt klor, maks 2,0 mg/l total klor 33-37 o C, min 0,9 mg/l fritt klor, maks 3,0 mg/l total klor > 37 o C, min 1,0 mg/l fritt klor, maks 3,0 mg/l total klor Bundet klor mindre enn 50 % av fritt klor, så lav som mulig, og aldri overstige 0,4 mg/l (tidligere 0,5 mg/l) Mikrobene vokser bedre og bedre jo varmere det er (opp til ca 40 o C), det er derfor behov for høyere klordose ved økende vanntemperatur. Bundet klor er et tegn på for dårlig renseeffekt i filteranlegget!

Krav til Fysisk-kjemiske parametere Parameter enhet Laveste/høyeste tillatte verdi Fargetall mg/l Pt <5 Turbiditet FTU <0,5 Surhetsgrad ph-verdi 7,0 7,6 KOF Mn mg/l O <3 (tidligere 4 mg/i O) THM ug/l <50 Klorat + kloritt mg/l <30 Bromat mg/l <2 Redox mv >720

Mikrobiologiske parametere Parameter enhet Høyeste tillatte verdi Kimtallsbakterier v/37 o C Pr.ml 10 Pseudomonas aeruginosa Pr. 100 ml 0

14 Hva viser de ulike parameterene? Fargetall - viser at filteret fungerer Turbiditet - viser at filteret fungere Surhetsgrad skal hindre øyesvie Kimtall - viser at desinfeksjon og næring er OK P. aeruginosa - viser at desinfeksjonen er OK En av de vanskelige bakteriene å inaktivere. KOF - viser at organiske stoffer fjernes

15 Alternativ desinfeksjon «Ved bruk av, eller bytte til annen desinfeksjon enn klor, må det på forhånd dokumenteres at valgt metode har gitt tilfredsstillende vannkvalitet i anlegg med tilsvarende utforming og bruk. Dokumentasjonen skal være basert på anerkjent metodikk for forsøksgjennomføring, prøvetaking og analyse. Det må videre dokumenteres at vannkvaliteten til enhver tid oppfyller kravene i 14 om fysisk-kjemiske og mikrobiologiske parametere. (se også 6 om meldeplikt)»

17 Analyser og prøvetakingsplan «Eier av bade-og svømmeanlegg skal utarbeide en prøvetakingsplan for overvåking av vannkvaliteten.» Prøvetakingsplanen skal basere seg på en risikovurdering og inneholde en oversikt over: 1) Nødvendige prøver for sikre og dokumentere at badevannskvaliteten er i samsvar med 14 om vannkvalitet. 2) Hvor i systemet prøvene skal tas 3) tidspunkt og hyppighet av prøver 4) Hvilke parametere som skal analyseres 5) Tolkning og oppbevaring 6) Avvikshåndtering. ph og innhold av desinfeksjonsmiddel skal måles kontinuerlig med utstyr som registrerer og lagrer måleverdier! (Jevnlig kalibrering mot manuelle målinger)

18 Legionella «Bade- og svømmeanlegg omfattet av forskriften her skal være utformet og drives slik at man unngår spredning av Legionella. Spesielt må man være oppmerksom på høyrisikoanlegg som dusjanlegg og boblebad» «Det vises for øvrig til enhver tid gjeldende regelverk om spredning av Legionella»

Smittekilder via drikkevannssystemer Kjøletårn Luftskrubbere Klimaanlegg m/luftfukting Dusjhoder Boblebad Befuktningsanlegg Pyntefontener Høytrykkspylere

EGENSKAPER Legionella pneumophila Infiserer jord- og vannlevende protozoer (amøber), også fra varmtvannstanker. Vokser i biofilm på veggene i rør og tanker. Når protozoene sprekker, frigjøres store mengder legioneller Amøbene beskytter mot effekten av desinfekjonsmidler!

PONTIACFEBER (Pontiac, MI, 1968) Legionella pneumophila Høy attakrate (>90 %) Inkubasjonstid 2-48 t, vanligst 12-24 t Influensaliknende; uten lungebetennelse Full restitusjon etter 2-5 d (<7 d) uten behandling Boblebad er en typisk smittekilde!

Hva sier Legionellaveiledningen om dusjanlegg og boblebad?

All drift og vedlikehold for å forebygge legionellasmitte skal være basert på Risikovurderinger (kap. 3): Identifisere og kartlegge Installasjoner der legionellabakterier kan vokse og mulige risikoområder i disse Hvilke deler av disse som kan spre bakteriene Vurdere Sannsynlig forekomst i risikoområdene Eksponeringspotensialet Beskrive Eksisterende tiltak (tekniske tiltak og rutiner) og effekt av disse Vurdere behovet for ytterligere tiltak Tekniske Rutinemessige

Kriterier for et Risikoanlegg Det dannes aerosoler som kan spres i luften Vannets temperatur er mellom 20-50 o C Biofilm/slamdannelse Områder med liten vanngjennomstrømning Korroderte ledninger Viktig å vurdere: Har vi anlegg som tilfredsstiller flere av disse kriteriene? Hvordan er distribusjonsanlegget for drikkevann utformet?

Takk for oppmerksomheten! Og husk at «Det e aldri so gale at ikkje dårleg handtering kan gjøre det verre» Så gode drifts- og vedlikeholdsrutiner er alfa og omega for å lykkes i å oppnå en god og helsemessig hygienisk vannkvalitet!