Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m. v.

Transkript

1 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m. v. Rundskriv I-0862 fra Sosial- og helsedepartementet. Til: Merknader til forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m. v. Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse. Merknadene er i seg selv ikke bindende, men skal tjene som rettledning. Forskrift og veiledning bør ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser. Merknad til 1: Også bruksmessige og sikkerhetsmessige aspekter under drift som kan ha innvirkning på helse og hygiene omfattes av forskriften. Merknad til 2: Forskriften omfatter ethvert anlegg som er åpent for allmennheten, herunder anlegg beregnet på avgrensede grupper. F.eks. vil anlegg tilhørende helseinstitusjoner, hoteller eller overnattingssteder, kroppspleieinstitutter, fritids og aktivitetsanlegg, idrettsanlegg, m.v. og anlegg i sameie av flere husholdninger, borettslag, m.v., dekkes av virkeområdet. Forskriften gjelder for badstuer selv om de ikke er knyttet til badeanlegg eller bassengbad. Forskriften gjelder ikke anlegg som kun er ment for privat bruk av eier selv og eiers familie. Merknad til 3 til definisjonen på bassengbad: Forskriften omfatter ikke badestrender. Merknad til 4: Etter denne bestemmelsen skal det etableres internkontrollsystem for å sikre etterlevelse av bestemmelsene i denne forskriftens kap. II, III og IV. Plikten til å etablere internkontrollsystem påhviler eieren av badeanlegget.

2 Internkontrollsystemet er bl.a. et ledelsesverktøy for å sikre etterlevelse av bestemmelsene i forskriften. Prinsippene for internkontroll tilsier at internkontrollsystemet skal ligge til grunn for styringen av driften av badeanlegget. Mål og prosedyrer bør utarbeides i samarbeid med medarbeiderne, men eieren og ledelsen av badeanlegget bestemmer utformingen av internkontrollsystemet. Eierne, ledelsen og alle medarbeiderne i badeanlegget har plikt til å følge internkontrollsystemet. Et internkontrollsystem for badeanlegg kan bl.a. inneholde: a) beskrivelse av mål og hensikt med driften av badeanlegget b) beskrivelse av hvordan badeanlegget er organisert (ledelse, organisasjonskart, ansvar og oppgaver, delegering m.v.) c) prosedyrer for etterlevelse av bestemmelsene i kap. II, III og IV d) prosedyre for avvikshåndtering e) prosedyre for korrigerende tiltak e) prosedyre for revisjon av internkontrollsystemet fl) plan for utarbeidelse av dokumentasjon som gir oversikt over badeanleggets drift årsrapporter o.l) Internkontrollsystemet med prosedyrer skal være funksjonelt og det bør søkes å minimere papirmengden i systemet. Internkontrollsystemet som skal etableres etter denne forskriften, kan med fordel samordnes med internkontrollplikten etter forskrift av 22. mars 1991 nr. 159 om internkontroll (IK- HMS). Merknad til 5. Opplysningsplikten i henhold til første ledd omfatter også dokumentasjon for at internkontrollsystem er etablert og følges opp som forutsatt. I henhold til annet ledd skal den ansvarlige av eget tiltak underrette tilsynsmyndigheten om uforutsette forhold som antas å ha helsemessig betydning. Opplysninger skal også gis i tilfeller hvor slike forhold er blitt rettet umiddelbart. Det vises for øvrig til lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) 4a-6 om opplysningsplikt. Merknad til 6: Om meldingens innhold. Ved første gangs melding etter denne forskrift skal alle forhold som kan ha innvirkning på brukernes helse, hygiene og sikkerhet ved driften utredes. Forhold som er utredet i tidligere meldinger behøver ikke utredes på nytt, dersom ikke relevante forhold er endret.

3 En vurdering av forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene og sikkerhet, kan bl.a. inneholde en overordnet gjennomgang av situasjoner og uønskede hendelser som kan oppstå i baneanlegget. Kunnskapene om dette bør systematiseres med tanke på forebyggende og helsefremmende tiltak. Om meldingens adressat og om kommunens behandling av meldingen. Meldingen adresseres kommunen og skal legges fram for kommunestyret eller den det bemyndiger. I henhold til 3-4 i kommunehelsetjenesteloven skal medisinskfaglig rådgiver i kommunen gi uttalelse i saker vedrørende miljørettet helsevern og bistå kommunen i utførelsen av tilsynet etter denne forskrifts 19. I kommunens saksbehandling forutsettes det at kommunestyret eller den det bemyndiger: a) gjør seg kjent med innholdet i meldingen b) underrettes eieren av badeanlegget om at meldingen er mottatt og i den utstrekning det er aktuelt informerer om følgende: - hvilke sider av saken som eventuelt ikke er godt nok opplyst eller dokumentert - forhold som tyder på at baneanlegget ikke vil oppfylle forskriftens bestemmelser - forhold som tilsier at eieren av baneanlegget har et forbedringspotensiale i sin drift av anlegget. - dersom det ut fra foreliggende melding i framtiden vil være grunn til å benytte virkemiddelbestemmelsene i kommunehelsetjenestelovens kap. 4a for å endre på forhold som ikke er i overensstemmelse med forskriftens bestemmelser. Videre kan kommunens tilsynsmyndighet benytte meldingen som dokumentasjon i forbindelse med gjennomføringen av systemrevisjon, jf. denne forskrifts 19. Om samordning mellom plan og bygningsloven og kommunehelsetjenestelovens regler. Det forutsettes at kommunehelsetjenesten gir råd og premisser til byggesaksbehandlingen, jf. plan og bygningsloven 95 nr. 2 og kommunehelsetjenesteloven 14 og 34. Om nødvendig kan kommunen som helsemyndighet fatte vedtak med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven. Godkjenning etter plan og bygningslovens regler omfatter bygningen og bygningens funksjon som bygning, herunder konstruksjon og utforming, innemiljø, oppvarming m.v. Av brukerhensyn anbefales det at kommunen samordner sin saksbehandling etter plan og bygningsloven, kommunehelsetjenesteloven og annet relevant regelverk.

4 Merknad til 7. Areal og eiendom for utendørs badeanlegg bør sikres, slik at uvedkommende ikke kan ta seg inn til det. Anlegget bør utformes slik at vann ikke kan trenge inn bak fliser, duk eller lignende for senere å kunne lekke tilbake til bassengvannet. Området rundt utendørs badeanlegg bør være utformet slik at jord og lignende ikke kan tilføres bassengbadet ved de badendes vanlige ferdsel. Det bør bygges fotbasseng ved adkomsten til bassengbadet. I forbindelse med tilbud som gis de badende i og omkring anlegget, bør det sørges for at man i bassengbadet og arealene rundt ikke risikerer skader, f.eks. som følge av glasskår eller andre skarpe gjenstander. Trematerialer bør ikke benyttes i basseng eller i sirkulasjonssystemet. Det bør ikke benyttes tepper eller trematerialer i områder som jevnlig blir våte. Der vanndybden i bassengbadet er mindre enn 0,7 meter, bør bunnflaten være utført i sklisikkert materiale. Når fall i bassengdybden skal merkes forsvarlig, bør man ta hensyn til brukernes alder m.v. Kravet kan overholdes ved fast tallmerking, merking i bunnen av bassengbadet, ved baneskillere o.l. Som hensiktsmessig sikkerhetsutstyr kan nevnes telefon, alarmanlegg, redningsutstyr, førstehjelpsutstyr m.v. med instrukser for bruk av slikt utstyr. For at livredning skal kunne gjennomføres uten hindring, bør det være tilstrekkelig stort og plant areal rundt bassengbadet. Driftsrutinene for badeanlegget bør også sikre at nødbelysning automatisk tilkobles ved strømbrudd Det vises til plan og bygningslovens bestemmelser hva gjelder krav til innemiljø, bygningstekniske krav og den fysiske utformingen av anlegget. Allment anerkjente normer skal legges til grunn for anleggets og bygningens funksjon og utforming. Det vises bl.a til de til enhver tid gjeldende byggeforskrifter med veiledning, og byggdetaljblader utgitt av Norges Byggforskningsinstitutt. Statens bygningstekniske etat fastsetter retningslinjer for konstruksjon av vannrutsjeanlegg.

5 Merknad til 8. Om sanitæranlegg ved badeanlegg, tilrettelegging for funksjonshemmede m.v. vises til gjeldende byggeforskrifter. Det bør informeres om at dusjer bør benyttes før adkomst til badeanlegget, jf. 10. Det er et mål at tilførselen av forurensninger til badeanlegget er så liten som mulig. Dette er bl.a. viktig for å beholde og oppnå tilfredsstillende hygienisk badevannskvalitet, jf. 15 og 16. Merknad til 9: Kravene gjelder selvom personellet ikke er lønnet. Opplæring kan gis gjennom førstehjelpskurs og relevante teoretiske og praktiske kurs for badevakter. Opplæring til driftspersonell kan gis gjennom kurs i drift av sirkulasjonssystem i badeanlegg. Hva som er tilfredsstillende oppsikt med personsikkerheten, må vurderes ut fra brukergrupper, antall brukere, bassengbadets utforming m.v., og ses i sammenheng med vurderingen av forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene og sikkerhet som er nevnt i 6. Merknad til 10: Ved utarbeiding av instrukser bør det tas hensyn til ulike brukere av virksomheten, herunder særlig utsatte personer med hensyn til allergier, infeksjoner, immunforsvar o.l., alder og språk. Instruksene utformes slik at også barn kan forstå dem. I tillegg til tekstoppslag kan illustrasjoner anvendes. Det forutsettes at virksomheten selv utarbeider instruksene. Instrukser bør omhandle interne krav til dusjing, personlig hygiene, oppførsel, maksimalt antall badende m.v., for å unngå hygieniske ulemper eller risiko for ulykker. Meldingen nevnt i 6 kan legge grunnlaget for hvilke instrukser som vurderes som nødvendige. Merknad til 11: Forsvarlig drift av sirkulasjonssystemet kan bl.a. sikres gjennom kompetent driftspersonell. Det vises til 9. Sirkulasjonsmengden bør måles for hvert enkelt sirkulasjonssystem hvis det er flere i badeanlegget. Fylling av nytt vann til sirkulasjonssystemet bør skje automatisk og foran filtre. Doseringsinnretningen bør ha automatisk styring. Sirkulasjonstiden bør være kortere dess mindre bassengbadet er i volum og dess høyere temparaturen på vannet er.

6 Med dagens renseteknikk bør sirkulasjonsmengden være minst 2m³ vann/time pr. badende. Når bassengbadet er i bruk bør ny tilførsel av vann være over 30 liter pr. badende pr. dag. For bassenger med temparatur 34ºC eller høyere, bør sirkulasjonsmengden være over 60 liter pr. badende pr. dag. I sirkulasjonssystemer hvor det totale vannvolumet er under 4 m³, bør alt vann skiftes ut minst 1 gang pr. uke. Filtersystemet kan benyttes til å rense vann fra flere bassengbad samtidig.kapasiteten på systemet må være tilpasset bassengbadenes størrelse m.v. Dersom aktivt-karbon-filter benyttes for å redusere vannets innhold av organiske stoffer, bundet klor e.l., bør filteret desinfiseres jevnlig og ved behov for å hindre bakterievekst i det. Vann som renses i aktivtkarbon-filter, bør desinfiseres før det går inn i det øvrige sirkulasjonssystemet. Slam i sirkulasjonssystemet og i alle bassenger bør fjernes regelmessig. Selve renseanlegget bør være plassert i et godt ventilert rom med god adkomst for driftspersonalet. Rommet bør ha en utforming som gjør drift og vedlikehold enkelt. Det bør være lett tilgjengelig håndvask og mulighet for nødskylling ved kjemikaliesøl. Direktoratet for arbeidstilsynet fører tilsyn med at lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven) overholdes. Det vises til departementets veiledningsserier med hensyn til driftspersonalets arbeidsmiljø. Det vises forøvrig til overgangsbestemmelsen i forskriften 23. Merknad til innebærer at minst 50 % av sirkulasjonsmengden fra bassenget bør tas ut over overløpsrenne. Fagkunnskap om hygiene i bassengbad tilsier at overløpsrennenes lengde bør tilsvare minst to langsider dersom bassenget har rektangulær form, eller minst 2/3 av omkretsen rundt bassenget ved annen utforming av bassenget. Overgangsbestemmelsen gir anledning til at bassengbad som ved forskriftens ikrafttredelse ikke oppfyller kravet til overløpsrenner avventer bygging av overløpsrenner inntil annen ombygging skal skje i bassengbadet. Dette vil medføre at tiltaket kan planlegges over tid og at kostnadene kan bli utjevnet. Det finnes flere utforminger av overløpsrenner som tilfredsstiller bestemmelsens krav om overløpsrenner.

7 Merknad til 15: Utfra fagkunnskap om hygiene i bassengbad, er desinfeksjon med klor (hypokloritt) den eneste sikre og praktiske metode. Om ny kunnskap om desinfeksjon kommer til, vil andre metoder kunne anvendes, forutsatt at det legges frem tilfredsstillende dokumentasjon på at bestemmelsen i 15 oppfylles. Merknad til 16: Bassengvann må oppfylle de krav som forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. av setter til drikkevannskvalitet ved inntaket til sirkulasjonssystemet, og til enhver tid inneholde tilstrekkelig desinfeksjonsmiddel i sirkulasjonssystemet. Merknad til 17: Det bør også være mulighet til å måle vannets alkalitet og innhold av fritt og bundet klor for bassenger med gjennombobling av luft. Vannets surhetsgrad (ph-verdi) bør måles elektrometrisk. Turbiditet og fargetall bør måles på anlegget, f.eks. ved hjelp av kontinuerlig målende instrument. Merknad til 18: 18 innebærer at vannvolum og utjevningsbasseng for boblebad bør utgjøre minst 250 liter pr. badende, luftboblingen og eventuelle jetstrømmer ikke bør være innkoblet mer enn 15 minutter pr. gang, og det bør følge en 15 minutters "hvileperiode" etter hver luftbobling/jetstrøm, hvor vannet sirkuleres gjennom renseanlegg, basseng og alle rørsystemer. Vannutskiftningen for boblebad bør skje med vann som tilfredsstiller bestemmelsen i 16 om vannkvalitet. Det er under utarbeidelse en europeisk standard for tekniske og driftsmessige krav til sirkulasjonssystem for boblebad. Den planlegges ferdigstilt i Norsk byggstandardiseringsråd deltar i arbeidet med standarden som vil bli gjeldende som Norsk Standard. Merknad til 19: Tilsynsansvar m.v. lagt direkte til kommunestyret. Dette er gjort med bakgrunn i prinsippet om at kommunene i størst mulig grad selv skal fastsette hvilket kommunalt organ som skal løse oppgaven, jf. lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene 4a-3. Eventuell delegasjon forutsettes å skje til et organ med kompetanse i forhold til denne bestemmelsen, forskriftens formål og virkeområde. Tilsynsmyndigheten fatter også vedtak som er nødvendig for gjennomføring av forskriften. I forbindelse med saksbehandlingen kommer bestemmelsene i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) til anvendelse.

8 Merknad til 20. I forbindelse med bruk av virkemidler etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene vises det til de vilkår som følger direkte av den enkelte lovbestemmelse. Det gjøres oppmerksom på at stansing kun kan gjøres av kommunestyret, jf. kommunehelsetjenesteloven 4a-3. Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 40 fastsetter at en forskrift ikke kan fravikes av et forvaltningsorgan med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det. Bestemmelsen om dispensasjon er inntatt for ikke fullstendig å utelukke muligheten av å gjøre unntak i enkelte særskilte tilfeller. Bruken av dispensasjon bør være tidsavgrenset og skal være forbeholdt de særskilte og enkeltstående tilfeller. Det bør ikke dispenseres fra krav som utgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med forskriften, og det skal ikke dispenseres fra større deler av forskriften samlet. Skannet og lagt på nett av Statens helsetilsyn