Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Like dokumenter
Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Modell for styring av studieporteføljen

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Seminar om kravene til studietilbud

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Utdanning: «Fra privat praksis til nasjonal strategi»

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Sterkere sammen. Strategi for

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften

Prorektor Ragnhild Hennum

Vedtak: LMU anbefaler at psykososialt læringsmiljø blir fokusområde også i 2019 for å sikre god progresjon og kontinuitet i arbeidet.

Akkreditering av ph.d.-studier ved. Universitetet i Stavanger

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

UNIVERSITETET I BERGEN

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Kunnskap for et bedre samfunn FAKULTET FOR SAMFUNNS- OG UTDANNINGSVITENSKAP, NTNU STRATEGI

FAKULTET FOR SAMFUNNS- OG UTDANNINGSVITENSKAP

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet

Stillingsbeskrivelse prorektorene

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

UNIVERSITETET I BERGEN

UTDANNINGSSTRATEGI

KVALITET I UTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Foto: Kim Ramberghaug. Utdanning SU. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Læringsmiljøutvalget - NTNU

Informasjonsmøte

Tittel. Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas. Digitalisering. et officiaspe rerum voluptat.

Fakultet for kunstfag

Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder.

Foto: Kim Ramberghaug. Utdanning SU. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

PERIODISK PROGRAMEVALUERING FOR MASTER I RETTSVITENSKAP UIO EGENEVALUERING I 2017 EKSTERN EVALUERING VÅR 2018

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

Strategisk ledelse- sette målstake

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg

Årsplan IPED

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet

Saken gjelder Det vises til sak UU 12/17 Retningslinjer og prosedyrer for akkreditering, etablering og revidering av akkreditering av studiene ved UiS

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Veiledning til NOKUTs studietilsynsforskrift

Politisk plattform for Studenttinget 2015

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet?

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Kunnskap for en bedre verden 1

SU-fakultetets bestilling for studieplanarbeidet 2018/ del 1

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

Handlingsplan for SU Revidert av fakultetsstyret

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!

Kvalitetsområder for studieprogram

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Politisk dokument Studiekvalitet

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

Program for studentaktiv læring Utlysning 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

OPPDRAGSBESKERIVELSE:

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Studienære kvalitetsområder

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune

Transkript:

1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som helhet. Politikken skal gi grunnlag for å ta strategiske og gode valg for å styrke kvaliteten i studieporteføljen og i hvert enkelt studietilbud. Den skal understøtte NTNUs strategi og være retningsgivende for utviklingen av studieporteføljen. Politikken skal bidra til å sikre vesentlige kvalitetsområder av betydning for studentenes læringsutbytte, og fremme kvalitetskultur. 2. Gjelder for Politikken gjelder for alle virksomhetsområder og organisatoriske enheter. 3. Begrepsavklaringer Kandidat En kandidat er en student som har gjennomført en gradsgivende utdanning, jf. Forskrift om grader og beskyttede titler, og enkelte utvalgte videreutdanninger. Kvalitetskultur En kvalitetskultur innebærer å fremme felles verdier og normer for høy kvalitet. En kvalitetskultur er videre forbundet med en organisasjon der prinsipper som inkludering, åpenhet og medbestemmelse blir tillagt vekt. Kvalitetsområde Et kvalitetsområde er et tematisk område NTNU har særlig fokus på ved utvikling av studieporteføljen. Kvalitetsområdet har tilhørende krav som går utover myndighetskravene og danner beslutningsgrunnlag ved opprettelse, videreføring, endring og nedleggelse av studietilbud. Læringsmiljø Læringsmiljø ved NTNU omhandler faktorer som påvirker studentenes fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske læringsmiljø. Studieportefølje Studieporteføljen består av alle studiepoenggivende studietilbud. Etterutdanning er ikke studiepoenggivende og inngår derfor ikke i studieporteføljen. Studietilbud Studietilbud omfatter alle gradsgivende studier, studieprogrammer, videreutdanninger, årsstudier og enkeltemner. 4. Overordnede føringer Utvikling av studieporteføljen skal skje innenfor rammer og overordnede føringer gitt i lov, forskrift, politiske føringer og NTNUs strategi. Noen sentrale føringer for arbeidet: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) Studietilsynsforskriften stiller krav til at NTNUs systematiske kvalitetsarbeid på utdanningsområdet er forankret i NTNUs strategi, og at alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte dekkes ( 3-1(2), 4-1 (1)). Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje ( 4-1 (6)). Arbeidet skal fremme en kvalitetskultur ( 4-1 (2)).

2 NTNU er forpliktet til å ha økt oppmerksomhet på kvalitet og samfunns- og arbeidslivsrelevans, gjennom internasjonale føringer gitt i Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG). Stortingsmeldinger Det er særlig to stortingsmeldinger som er sentrale for NTNUs arbeid med å heve kvaliteten i studieporteføljen. I Stortingsmelding nr. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, gir regjeringen uttrykk for et ønske om bedre arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren. Stortingsmelding nr. 29 (2016-2017) Perspektivmeldingen 2017, tydeliggjør behovet for en effektiv og målrettet offentlig ressursbruk for å trygge velferdsstaten, herunder styrket kompetanse og investeringer i utdanning, forskning og innovasjon. NTNUs strategi NTNUs strategi legger klare føringer for utvikling av studieporteføljen. Det fremgår av strategien hvilke utvalgte innsatsområder som skal vektlegges for å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som helhet. 5. Kvalitet i studieporteføljen NTNU skal være et internasjonalt orientert breddeuniversitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, med tverrfaglig styrke og tyngdepunkt innen profesjonsutdanning. Som flercampusuniversitet har NTNU et særlig ansvar for å være en tydelig aktør i byene og regionene der vi har vår hovedaktivitet. Dette skal være styrende for utviklingen av studieporteføljen. Hovedprofilen skal komme til uttrykk i studietilbudenes læringsutbyttebeskrivelse, gjennom kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse. Grunnleggende forutsetninger for utvikling av høy kvalitet i utdanningen, er at studietilbud forankres i solide fagmiljø, har relevans for samfunns- og arbeidsliv, er internasjonalt orientert, bidrar til NTNUs samfunnsoppdrag og stimulerer til tverrfaglig samhandling. Politikken skal bidra til utvikling av en kvalitetskultur og fremme felles verdier og forståelse for hva som forventes av hvert enkelt studietilbud. Den gir grunnlag for å ta strategiske valg om utvikling av kvalitet og helhet i studieporteføljen. Utdanningsledelsen skal tilrettelegge for gode interne prosesser og diskusjoner med involvering av ansatte og studenter. NTNUs kvalitetssystem gir ytterligere beskrivelse av det systematiske arbeidet med roller, ansvar, oppgaver og prosesser. Kvalitetsområder Med utgangspunkt i prinsipper, krav og føringer, er det definert seks kvalitetsområder for utdanningsområdet: strategisk betydning, ett universitet i tre byer, kandidatprofil, attraktivitet og læringsmiljø, faglig bærekraft og økonomisk bærekraft. Hvilket nivå i organisasjonen som er ansvarlige for oppfølging og beslutning om kravene er oppfylt på hvert kvalitetsområde, fremgår av tabellen.

3 Kvalitetsområder Nivå i organisasjonen 5.1 Strategisk betydning Styret, rektor og fakultet 5.2 Ett universitet i tre byer Styret, rektor og fakultet 5.3 Kandidatprofil Fakultet og institutt 5.4 Attraktivitet og læringsmiljø Fakultet og institutt 5.5 Faglig bærekraft Fakultet og institutt 5.6 Økonomisk bærekraft Fakultet og institutt 5.1 Strategisk betydning Strategisk betydning innebærer en vurdering av studietilbudenes samfunnsmessige begrunnelse og betydning, relevans for NTNUs strategiske utvikling og oppfølging av nasjonale føringer. Studieportefølje som sikrer kompetanse som er viktig for fremtidens samfunn og arbeidsliv. Internasjonalt fremragende forsknings- og kunstmiljø, og miljø for nyskaping skal bidra i studieporteføljen, spesielt i ph.d.-utdanning. Videreutdanning og samarbeidsprogrammer med andre utdanningsinstitusjoner skal utvikles som del av den samlede studieporteføljen. Studieportefølje som bidrar til arbeidsdeling i sektoren. 5.2 Ett universitet i tre byer Et studietilbud som tilbys på flere studiesteder skal ha like læringsutbyttebeskrivelser og likeverdig læringsmiljø. Studieporteføljen skal bidra til hensiktsmessig intern arbeidsdeling og synliggjøre regionenes styrker. Samarbeid og videreutvikling av fagmiljøenes kompetanse for å sikre samme kvalitet i alle studiebyene. Utnytte og understøtte regionenes komplementære styrker. Nettpedagogisk kompetanse og ferdigheter i bruk av digitale verktøy og teknologi skal bidra til å sikre likeverdige studietilbud og studiestøtte i studiebyene. Et helhetlig læringsmiljø basert på felles identitet og lokal kulturbygging. 5.3 Kandidatprofil NTNUs hovedprofil og verdier skal kjennetegne våre kandidater. Kandidatene skal ha tilegnet seg solid fagkompetanse, evne til å se denne i en større kontekst og kapasitet til livslang læring. Følgende skal kjennetegne NTNUs kandidater: Faglig dybde og bredde, og evne til tverrfaglig samhandling. Være kreative og konstruktive, med evne til etisk og kritisk tenkning. Evne til å håndtere omgivelser i endring, bruke teknologi og bidra til innovasjon. Kjennskap til og erfaring med fagfeltets kunnskapsutvikling. Relevant kompetanse for samfunn og arbeidsliv i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. 5.4 Attraktivitet og læringsmiljø Attraktivitet og læringsmiljø innebærer en vurdering av etterspørsel fra aktuelle søkere, godt og inkluderende læringsmiljø og kandidatenes attraktivitet og relevans for samfunn og arbeidsliv.

4 Rekruttering av godt kvalifiserte og motiverte søkere. Helhetsperspektiv på læringsmiljø og studentens faglige og personlige utvikling. Studentinvolvering og gode strukturer for studentdemokrati. Attraktive kandidater for samfunn og arbeidsliv nasjonalt og internasjonalt. 5.5 Faglig bærekraft Faglig bærekraft innebærer en vurdering av fagmiljøenes forutsetninger for og evne til å utvikle og gjennomføre fremtidsrettet utdanning av høy kvalitet og relevans. Fagmiljøenes størrelse, aktivitet og utviklingsorientering innenfor både forskning og utdanning er fundamentet for studieporteføljen. Faglig og utdanningsfaglig kompetanse skal dekke bredden av emner i studietilbudet, og skal klart overgå myndighetenes minstekrav. Studietilbud forankres i det fagmiljøet med størst faglig aktivitet på fagområdet, og emner skal gjennomføres av fagmiljøer med relevant kompetanse. Aktivt evaluerings- og utviklingsarbeid på både program- og emnenivå, forankret i lærer- og studentkollektivet. Læringsaktiviteter og vurderingsformer skal være forskningsbasert. Formaliserte møteplasser for fagmiljøets forskning og utdanning. Tverrfaglig samhandling og tilrettelegging for faglig progresjon frem til doktorgrad. 5.6 Økonomisk bærekraft Økonomisk bærekraft innebærer en vurdering av studietilbudenes økonomi og ressursutnyttelse. Hensiktsmessig arbeidsdeling skal hindre overlappende studietilbud. Studieprogram skal som hovedregel være økonomisk bærekraftige, dvs. være fullfinansiert. Unntak fra hovedregelen kan gjøres dersom studietilbudet: o forventes å bli viktig i fremtiden. o er strategisk viktig for NTNU. o følger av nasjonale forpliktelser. Hensiktsmessig utnyttelse av undervisnings-, lærings- og personalressurser. Lavt frafall og høy gjennomstrømning på normert tid. Faglig samarbeid fremfor intern konkurranse.

5 6. Roller og ansvar NTNUs styre Fastsetter strategi og utviklingsmål for utdanningsområdet. Gjør årlig opp status vedrørende kvalitetsarbeidet og utviklingen av studieporteføljen, og fatter vedtak om endringer. Rektor Dekan Vedtar politikk for utvikling av studieporteføljen. Har overordnet ansvar for kvalitetssikring og at utviklingen av studieporteføljen bidrar til å realisere NTNUs strategi. Orienterer styret om arbeidet med utvikling av studieporteføljen. Er ansvarlig for kvalitetssikring og at utviklingen av studieporteføljen på fakultetene er i samsvar med NTNUs strategi og politikk for studieportefølje. Har ansvar for arbeidet med utvikling av studieporteføljen innenfor sitt myndighetsområde, dvs. studieprogrammer som i sin helhet utføres innenfor egen enhet og deler av studieprogram som utføres innenfor egen enhet. Instituttleder Er ansvarlig for kvalitetssikring av instituttets emner og sikre helhet i studieprogrammene. Studieprogramleder Har ansvar for kvalitetssikring og for å ivareta langsiktig utvikling av studieprogrammet. Emneansvarlig Har ansvar for kvalitetssikring i planlegging, gjennomføring, koordinering og evaluering av emnet. Forvaltningsutvalgene Er ansvarlig for den tverrfakultære koordineringen for hhv. sivilingeniør-, lektor- og ingeniørutdanningene. Forskningsutvalget Er et strategisk rådgivende utvalg for rektor og utvalget, og skal blant annet utvikle forskerutdanningen og ivareta forskningsetikk. Utdanningsutvalget Er et strategisk rådgivende utvalg for rektor innenfor utdanningsområdet, og skal gi råd til rektor om kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten og den årlige kvalitetsmeldingen.