Ambio////////VKA-anlegg Tysvær//////// SBA 16.03.05 //////// FU sak 028/2003 //////// WS03/00453-16/433 Utredning om kulturminner i traséer for elnett-tilknytning til planlagt vindkraftanlegg på Årvikfjellet, Tysvær k. Rogaland som bakgrunn for konsekvensanalyse etter plan- og bygningsloven 1. Bakgrunn, målsetting og metode AMBIO miljørådgivning AS gav 09.03.05 Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) i oppdrag å utrede forholdet til kulturminner i to alternative linjetraséer for eltilknytning til planlagt vindkraftanlegg (VKA) på Årvikfjellet i Tysvær kommune. AmS påtok seg å gjennomføre arbeidet innenfor rammen av ett dagsverk. Utredningen bygger på arkivgjennomgang uten befaring eller feltarbeid (prøvestikking, maskinell avsjaktning), og oppfyller derved ikke undersøkelsesplikten etter KML 9.1-2, jfr. PBL 33.2. Utredningen er å oppfatte som et tillegg til en faglig utredning om kulturminner og kulturmiljø innenfor det planlagte VKA-anlegget som AmS utarbeidet for AMBIO i juli 2003, før forslag til traséer for kraft-tilknytning, interne forbindelsesveger og endelig lokalisering av møllepunkter var framlagt av tiltakshaver: RES Skandinavien AB. Målsettingen er å gi en grov oversikt over hittil kjente synlige og ikke-synlige kulturminner samt av potensialet for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner (fornminner) i to alternative kraftledningstraséer. Masteplasseringer, mastehøyde og ønsket undersøkelsesbredde er ikke blitt oppgitt fra AMBIO sin side. AmS regner generelt med at faresonen for at kulturminner kan bli direkte berørt og eventuelt ødelagt i forbindelse med mastebygging og terrengående trafikk er maksimalt 500 m ut fra begge sider av traséenes midtlinjer. Fig. 1. Faresonen for at synlige kulturminner i noen grad kan bli indirekte forstyrret eller skjemmet av kraftspennet regner vi den aktuelle sak som maksimalt 1500 m ut fra midtlinjen. Utredningsarbeidet hva fornminner angår, bygger på arkiv- og kart-gjennomgang på AmS. Hensynet til nyere tids kulturminner / kulturmiljø er hovedsakelig basert på Fylkesplan for kulturminner, del 2 (1898). Resultatet av gjennomgangen, sammenstilt i fig. 2, er nedenfor opplistet fra nord mot sør. 2. Oversikt over kulturminner og arkeologiske funnsteder med mindre enn 1,5 km avstand til planlagt kraftspenn og vurdering av konfliktomfang 1. Funnsted for steinøks S 7976. Klovning gnr. 9 bnr.22. Reg.nr. 11460019001. Avstand til kraftspenn: 900 m.
2. Rest av rundrøys og funnsted for steinøks S 9206. Høyvik gnr.20 bnr.1. Reg.nr. 111460020001. Avstand til kraftspenn: 1200 m. 3. Heller, kalt Buhidler, av uviss funksjon og alder. Høyvik gnr.20 bnr.4. Reg.nr. 11460020003. Avstand til kraftspenn: 650 m. 4. Heller, kalt Mariheller, påvist funnførende. Gjerde gnr.21 bnr.3. Reg.nr. 11460021001. Avstand til kraftspenn: 1500 m. 5. Innhogd fiskefigur, vurdert å være naturdannelse. Bringedal gnr.28 bnr.1+2. Reg.nr. 1460028001. Avstand til kraftspenn: 650 m. 6. Rest av rundrøys, tvilsomt fornminne. Lønning gnr.27 bnr.1. Reg.nr. 11460027001. Avstand til kraftspenn: 200 m. 7. Komplekst fornminnefelt, bl.a. med middelalderkirkegård. Tysvær gnr.25 bnr.1, Håland gnr.26 bnr. 5+6. Reg.nr. 11460025001-11460025003, 11460026002-11460026004. Avstand til kraftspenn: 800-1300 m. 8. Funnsted for flintdolk S 7818. Håland gnr.26 bnr.4. Reg.nr. 11460026001. Avstand til kraftspenn: 600 m. 9. Funnsted for båtstevn S 7649. Håland gnr.26, bnr.8. Reg.nr. 11460026005. Avstand til kraftspenn: 1100 m. 10. Heller av uviss funksjon og alder. Håland gnr. 26 bnr.8. Reg.nr. 11460026007. Avstand til kraftspenn: 1300 m. 11. Funnsted for steinøks aksj.nr. 1984/46. Håland gnr.26 bnr.8. Reg.nr. 114600326006. Avstand til kraftspenn: 1500 m. 12. Gravfelt, delvis fjernet. Hervik gnr.41 bnr.3. reg.nr. 11460041001-11460041003. Avstand til kraftspenn: 1000-1200 m. 13. Hustuft av uviss alder. Rossadalen gnr.45 bnr.1. Ikke registrert. Avstand til kraftspenn: 150 m. 14. Mulig heller av uviss alder. Askeland gnr.48 bnr.3. Ikke registrert. Avstand til kraftspenn: 350 m. 15. Varde av ny dato (bygd rundt 1920). Hervik gnr.41 bnr.3. Ikke registrert. Avstand til kraftspenn: ca. 800 m. 16. 2 bogastiller og inngjerding av uviss alder. Hersdal gnr.47 sameie. Ikke registrert. Avstand til kraftspenn: ca. 500 m. 17. 2 hellere av uviss funksjon og alder. Hersdal gnr.47 bnr.5. Ikke registrert. Avstand til kraftspenn: ca.1000 m. 18. Heller av uviss alder. Årvik gnr.53 bnr.2+13. Ikke registrert. Avstand til kraftspenn: ca. 1200 m. 2
Obj. 13-16 og 18 er tidligere beskrevet og vernevurdert i AmS sin rapport til AMBIO av juli 2003. Samtlige objekter og funnsteder ses kartfestet på fig. 2. Som det framgår av denne, vil traséalternativ øst ikke være i konflikt med hittil kjente, synlige kulturminner eller stedfestete, til nå framkomne arkeologiske jordfunn. Traséalternativ vest kommer relativt nær obj. 6 på Bringedal. Dette er imidlertid en røysrest som har tvilsom status som fornminne og neppe kan vurderes som bevaringsverdig. Visuelt vil alternativ vest trolig ha størst negativ innvirkning på obj. 7: en ansamling av klart verneverdige synlige fornminner (et forhistorisk gårdsanlegg, enkeltliggende gravrøyser og en middelalderkirkegård) på høydedraget mellom Tysværvåg og nordenden av Storavatnet. Søndre del av kraftspennet vil, uansett hvilket alternativ som velges, hva en negativ visuell innvirkning på hustuft obj. 13 i østskråningen ned fra Litlafjellet. Denne tufta vil i tillegg bli sterkt indirekte berørt av en vindmølle (T8) som i henhold til reviderte planer er tenkt plassert umiddelbart i nærheten. 3. Vurdering av mulig konflikt med hittil ukjente, ikke-synlige fornminner Innen for det aktuelle området er det først og fremst to kategorier av ikke-synlige fornminner (automatisk fredete kulturminner) som vil kunne forekomme: åpne steinalderboplasser og fysiske spor etter gårdsbosetning i bronsealder og/eller jernalder. Potensialet for steinalderlokaliteter synes særlig stort i Klovning-Høyvik området i elnett-traséens nordlige endepunkt ved Førlandsfjorden hvor der tidligere er gjort en rekke steinalderfunn (bl.a. S 7976 og S 9206), og rundt den nordøstre nesten helt avsnervrete delen av Storavatnet på gården Fagerland. Jfr. fig. 3, A og C. Storavatnet, som ligger 20,5 m o.h., har vært ferskt i hele perioden etter 10.100 år før nåtid (Thomsen 1989: 111-114). Steinalderfunn som er gjort flere steder direkte i vannkanten antyder at vannstanden tidligere har vært lavere, kanskje vel en meter. Når det gjelder jordbruksbosetning, synes de mest sannsynlige områder å være dalbunnen i Bringedal og i Hersdal-Askeland området i traséens sørlige ende. Jfr. fig. 3, B og D. Samlet framstår således det vestlige trasé-alternativet som det potensielt mest konfliktfulle også når det gjelder mulige forekomster av ikke-synlige fornminner. Litteratur og liste over vedlegg Litteratur Dybdal-Holthe, N. 1990. Tysvær. Gard og ætt, bind 2. Stavanger. Fornminner i Rogaland, bind 4. Arkeologisk museum i Stavanger. Stavanger 1978. Fylkesplan for kulturminner. Del 2: Nyere tids kulturminner. Stavanger 1989. Thomsen, H. 1989. Strandforskyvnings-undersøkelser i Kårstø-området. Oppdragsrapport 1989:1. Arkeologisk museum i Stavanger. Vedlegg Fig. 1. Kart over foreslått trase i to alternativer, samt antatt maksimal sone for markinngrep. Fig. 2. Kart over kulturminner og funnsteder mindre enn 1,5 km fra foreslåtte elnett-traseer. Fig. 3. Kart over områder med antatt potensiale for ikke-synlige, automatisk fredete kulturminner. Rapporten ferdigstilt 17.03.2005 av Arkeologisk museum i Stavanger 3