Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai
1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med høyt lakselusnivå og økt forekomst av resistens for de mest vanlige behandlingsmidlene, dvs. at midlene ble mindre effektive. Mattilsynet økte tilsynet og oppfølgingen av oppdrettsnæringen for å bidra til at lakselusnivået holdes lavt og at forekomsten av resistens reduseres. Det er den enkelte oppdretter som har ansvaret for lakselusnivået i anlegget sitt. Oppdretterne må dessuten sammen koordinere bekjempelsen best mulig, gjennomføre riktig behandling og sørge for rask utslakting dersom de ikke får kontroll over lakselusnivået i anleggene. Oppdrettsnæringen har tatt lakselussituasjonen på alvor. Mange steder har oppdretterne fått til et bedre samarbeid i bekjempelsen. Det gjenstår imidlertid et godt stykke igjen før det arbeidet er i mål. Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen gir Mattilsynet ut statusrapporter om lakselussituasjonen. Denne statusrapporten oppsummerer perioden 1. januar til 1. juni. Vedlagt er også foreløpige resultater fra Havforskningsinstituttets overvåking av lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og juni. Overvåkingen gjøres på oppdrag av Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet. Kontaktpersoner: For kommentarer på nasjonalt nivå: Lise Torkildsen, seniorrådgiver. HK seksjon for fisk og sjømat Kontakt pressevakten 46 91 29 10 For spørsmål knyttet til regionene: Region Troms / Finnmark: Rådgiver Einar Karlsen, tel: 48 05 32 35 Region Nordland: Rådgiver Eirik Jacobsen, tel: 97 62 60 75 Region Trøndelag / Møre og Romsdal: Seniorrådgiver Mette Moen, tel: 90 77 43 20 Region Hordaland / Sogn og Fjordane: Seniorrådgiver Hans Olav Djupvik, tel: 41 45 17 89 Region Rogaland / Agder: Regiondirektør Hallgeir Herikstad, tel: 91 53 96 83 2
#Kjønnsmodne hunnlus 2. Oppsummering halvåret Lakselusnivået i oppdrettsanleggene de fem første månedene var betydelig lavere i snitt enn i 2011 og tidligere år. De fleste regionene har ligget under tiltaksgrensen 1, dvs. grensen for hvor mange lus det kan være på hver oppdrettsfisk i et anlegg før oppdretteren må behandle. Fig. 1: Oversikt over utviklingen av lakselusnivå på regioner. Den blå streken på 0,5 viser tiltaksgrensen for perioden. Den svarte streken viser tiltaksgrense for våravlusingen. 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 Uke RA HSF TMR N TF I Finnmark hadde noen anlegg for høye nivåer av lakselus denne våren. Forklaringen er at noen få anlegg trakk opp snittet, slik at bildet ikke blir helt korrekt. (Mer detaljert forklaring følger nedenfor). I Hordaland var også lakselusnivået i perioder over tiltaksgrensen., og det har resultert i høyere snitt enn på landsbasis. Årsaken var at oppdretterne brukte blant annet fôrmidler under vinteravlusingen. Denne hadde ikke god effekt. Lakselusnivået gikk opp, og oppdretterne måtte gjenta behandling med bademidler for å få nivået ned. Antall behandlinger mot lakselus er økende sammenlignet med tidligere år. Hovedårsaken er at oppdretterne må bruke mer bademidler siden lakselusen har utviklet nedsatt følsomhet for fôrmidler. Bademidlene har ikke samme langtidseffekt som fôrmidler. 1 Tiltaksgrense: Luseforskriften setter grenser for hvor mange lus det kan være på hver oppdrettsfisk i et anlegg før oppdretteren må behandle. En slik grense kalles tiltaksgrense. Fra 1. januar til 31. august er tiltaksgrensen 0,5 voksne hunnlus eller flere enn tre lakselus av bevegelige stadier i snitt per fisk. Fra 1. september til 31. desember er grensen 1 voksen hunnlus eller flere enn fem lakselus av bevegelige stadier. Det er ikke ulovlig å ha for mye lus i anlegget, men dersom lusenivået er for høyt, må oppdretter sette i verk tiltak innen 14 dager for å komme under tiltaksgrensen. 3
Våravlusing For å beskytte villaksen må det være minst mulig lakselus i vannet når laksesmolten vandrer ut til havet om våren. Derfor pålegger Mattilsynet felles våravlusing for alle oppdrettere fra og med Rogaland til og med Nordland. Våravlusingen det viktigste enkelttiltaket for å beskytte villaksen. Kravet om å behandle mot lakselus settes lavt, og oppdretterne må koordinere og samkjøre avlusingen slik at målet nås. Stedvis mye lakselus på villfisk Selv om nivået av lakselus var lavere på oppdrettsfisken januar til mai i år enn i 2011, viser foreløpige resultater fra overvåkningen fra Havforskningsinstituttet at villfisken i noen områder hadde mye lakselus. Det kan tyde på at effekten av våravlusingen kom for sent i noen områder, slik at smittepresset ikke ble så lavt som ønskelig da villsmolten vandret ut. Dette skal Havforskningsinstituttet se nærmere på. Oppsummert viser Havforskningsinstituttets foreløpige resultater at smittepresset fra lakselus var svært høyt i Hardangerfjordsystemet og ytterst i Trondheimsfjorden i mai og begynnelsen av juni. I Hardanger ble utvandrende laksesmolt utsatt for moderat høye infeksjoner, mens sjøørreten ytterst i Hardanger var svært høyt infisert. Ytterst i Sognefjorden var det moderat høye nivå av lakselus på utvandrende laksesmolt og sjøørret i midten og slutten av mai, mens det var relativt lite lakselus på sjøørreten lenger inn i fjordene. Ytterst i Trondheimsfjorden var sjøørreten meget høyt infisert. Det ble funnet varierende, fra lite til moderat høye, nivåer av lus på Nordvestlandet og i Nord- Trøndelag Havforskningsinstituttet mener at så langt tyder det på at også kan bli et år med svært høyt infeksjonspress langs deler av Vest- og Midt-Norge, spesielt i områder med intensiv oppdrettsaktivitet. Det vil si at selv om det er lite lakselus i oppdrettsanleggene, så utgjør det samlet et stort smittepress. Ingen hvileskjær Det høye antall oppdrettsfisk i sjøen krever fortsatt stor innsats i bekjempelsen av lakselus. Jo bedre samordningen det er mellom aktørene, desto bedre vil effekten av tiltakene være for å holde lave lusenivå. Dette er helt avgjørende siden det har utviklet seg en del redusert følsomhet for lakselusmidlene som er tilgjengelig for bruk, f.eks. fôrmidler og noen av bademidlene. Badebehandling blir oftere brukt som bekjempelse, men denne behandlingsmåten gir ikke samme langtidseffekt med lave lakselusnivå som det avlusing med fôrmidler gjør. Derfor er det svært utfordrende å oppnå tilstrekkelig lave lusetall slik at lakselus ikke skal ha for stor negativ påvirkning på villfisken. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har startet utviklingen av bærekraftindikatorer med hensyn til genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander. Målet er at disse indikatorene vil kunne si hvor mye lakselus det kan være i oppdrettsanleggene i et område uten at det har for stor negativ påvirkning på villfisken. Når slike modeller er på plass, får Mattilsynet både bedre grunnlag og bedre verktøy for å forvalte oppdrettsnæringen og lakselusproblematikken. 4
#kjønnsmodne hunnlus 3. Lusenivå og lusetall 3.1 Troms og Finnmark Lakselusnivået var i de to nordligste fylkene i vår lå i snitt langt høyere enn i fjor. I to perioder var snittet over tiltaksgrensen. Forklaringen er at noen få anlegg trakk opp snittet, slik at bildet ikke blir helt korrekt. De fleste anlegg hadde ikke luseproblem og trengte heller ikke å telle lakselus siden sjøtemperaturen var under 4 grader. Derimot var det noen få anlegg som måtte telle og som i tillegg hadde høye lusetall. Dette gav store utslag og det ser vi på kurvene som viser utviklingen i lakselus. Fra slutten av april hadde alle anleggene kontroll og lakselusnivået var lavt. I tillegg gjennomførte oppdretterne en frivillig regional våravlusing i havområdene utenfor Alta etter dialog med Mattilsynet. 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0 2 4 6 8 10121416182022242628303234363840424446485052 Uke TF 2011 2010 2009 3.2 Nordland Lakselusnivået var i fylket sett under ett høyere enn på samme tid i fjor, men lavere enn i 2010. Snittet i vår var godt under tiltaksgrensen. Noen anlegg med sykdomsproblemer valgte å forsere utslakting fremfor å delta i den pålagte våravlusingen. Våravlusingen ble gjennomført etter planen med tett oppfølging fra Mattilsynet. Nivået var lavt i starten av mai måned, dvs. innen fristen for våravlusingen som var 3. mai. 5
#Kjønnsmodne hunnlus # kjønnsmodne hunnlus 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Nordland 0 2 4 6 8 10121416182022242628303234363840424446485052 Uke 2011 2010 2009 Lakselusnivået var høyere i Helgeland enn tidligere. Det kan skyldes høyere sjøtemperatur i vinter. I tillegg ser vi at som følge av utilstrekkelige bekjempingsplaner mot lakselus så ble avlusingene i området gjennom vinteren lite planlagt og dårlig samordnet. Resultatet ble at svært mange anlegg hadde høyere lusetall enn i 2011 og måttet delta i våravlusingen. Selv om det var rapportert om nedsatt følsomhet for badebehandlingsmidlene, ser det ut til at effekten av avlusingen ble bra. En del anlegg brukte også hydrogenperoksid. Det er eksempel på at to naboanlegg har avlust 10 ganger det siste halvår. Dette gir indikasjoner om både mer lakselus og økende resistensutvikling i området. 3.3 Trøndelag og Møre og Romsdal Lakselusetallene har vært langt lavere enn i 2011 og 2010. Det var særlig en nedgang i Nord- Trøndelag. I dette området er den en egen soneforskrift for bekjempelse av lakselus. Soneforskriften kan ha medvirket til at behandlingen er blitt mer samordnet, og dermed fått lakselusnivået ned. 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 TMR 0 2 4 6 8 10121416182022242628303234363840424446485052 Uke 2011 2010 2009 6
# kjønnsmodne hunnlus Våravlusingen ble i hovedsak gjennomført etter oppdretternes planer. I områdene med sykdomsutbrudd (PD og ILA) ble det gitt noen dispensasjoner fra kravet om å delta i våravlusingen. Generelt har badebehandlinger fungert tilfredsstillende. Avlusing med fôrmidler fungert dårlig, og det ble nødvendig med en del oppfølgende avlusinger med alternative middel. Noen anlegg behandlet i seneste laget ut fra kravet til tidsfrist. For Hitra og Frøya ser det ut som effekten av våravlusingen kom litt sent med tanke på utvandringen av villsmolten. 3.4 Hordaland og Sogn og Fjordane Lakselusnivået var i snitt lavere enn de to foregående årene i begge fylkene. I Hordaland var det i begynnelsen av året likevel problemer og nivået var over tiltaksgrensen. Utover våren ble lakselusnivået stadig lavere. Fra april var lusenivået i snitt i begge fylkene lavt. 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 HSF 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 UKE 2011 2010 2009 Oppdretterne gjennomførte frivillige og koordinerte vinteravlusinger. Det ble da brukt en del fôrmiddel. Effekten viste seg å være variabel, og en god del av disse avlusingene var ikke vellykket, f.eks. i Sunnhordland. Lakselusen har nedsatt følsomhet for fôrmidler, og noen anlegg måtte avluse på nytt. Det har vært mer lakselus inne i Sognefjorden sammenlignet med tidligere år. I dette området var heller ikke koordineringen mellom oppdretterne tilfredsstillende, og det gjelder både ved vinter- og våravlusingen. Soneforskriften i Sunnhordland har ført til bedre samarbeid og samordning i området. Selv om en del tester for pyretroider i Sunnhordland viste nedsatt følsomhet, gav badebehandlingene under våravlusingen gjennomgående bra resultat. Noen anlegg måtte gjenta behandlingene pga dårlig effekt av både fôrmidler og bademidler. Figuren med lakeluseutviklingen for Hordaland og Sogn og Fjordane kan tyde på at effekten av våravlusingen blir kortvarig. Det stemmer med at det er registrert nypåslag av lakselus rimelig 7
# Kjønnsmodne hunnlus kjapt etter gjennomført våravlusing. I Sogn og Sunnfjord er det rapportert om nypåslag ved anlegg i kyststrømmen, og det er også observert en del nypåslag i Nordhordland. I ytre del av Hardangerfjorden resulterte en vellykket våravlusing med lave lusetall fra uke 15. Det er svært høy biomasse i dette området denne våren pga koordinert utsett av fisk etter den felles brakkleggingen i våren 2011. Mange verter for lakselus og stor fisk i mars - mai ser ut til å disponere for at lusenivået raskt øker igjen etter våravlusingen, og at det skjer selv etter en vellykket våravlusing. Det er allerede gjennomført en del nye avlusinger av lokaliteter i ytre del av Hardangerfjorden i etterkant av våravlusingen for å forlenge perioden med lavt lusenivå. 3.5 Rogaland og Agder Lakselusnivået i vår var på samme nivå som i 2011. God effekt av våravlusingen med lave lusetall kom i uke 15. Innsatsen til fiskehelsenettverkene i regionen har medvirket til utstrakt samordning mellom aktørene og god effekt av tiltakene. Det er ikke indikasjoner på redusert følsomhet for lusemidlene. Det lave lusenivået ser ut til å holde seg en måneds tid fremover. Det kan se ut til å bli en litt for kort tidsperiode for å sikre utvandringen av villfisken. 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 RA 0 2 4 6 8 10121416182022242628303234363840424446485052 Uke 2011 2010 2009 4. Resistens / nedsatt følsomhet De områdene som hadde størst problemer med resistens og nedsatt følsomhet er Nord Trøndelag, Sør-Helgeland og Sunnhordland. Disse tre områdene har nedsatt følsomhet for flere midler. Fra Bodø og sørover har nesten alle områder nedsatt følsomhet mot et av midlene man bruker i behandlingen mot lakselus. Forbruket av legemidler av typen kitinsyntesehemmere har økt i. Inntil 15. juni har det blitt utlevert ca 138 kg diflubenzuron og 173 kg teflubenzuron. Det er ventet ytterligere økt bruk etter august, siden flubenzuroner ikke anbefales brukt i juni, juli og august pga krepsdyrenes skallskifte. Dette er tegn på ytterligere økning av resistensen for de mest brukte avlusingsmidlene. Denne utviklingen har ført til at det er etter hvert er færre effektive avlusingsmidler. 8
Tabell. Forbruk av antall kilo flubenzuroner til oppdrettsfisk: (Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2011.) 2008 2009 2010 2011 Diflubenzuron 0 1413 1839 704 Teflubenzuron 0 2028 1080 26 5. Villfisk - resultater fra overvåkning av lus på villfisk Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet overvåket forekomsten av lakselus på villfisk langs norskekysten. Overvåkingsprogrammet har som hensikt å skaffe data for etter hvert å kunne evaluere effektene av nasjonale laksefjorder med hensyn til infeksjonspresset fra lakselus. I tillegg brukes dataene til å vurdere om de tiltakene Mattilsynet har iverksatt har hatt effekt på villfisken. Havforskningsinstituttet oppsummerer resultatene fra slik: «Nord i Ryfylke synes lakselusinfeksjonen å ha kommet tidlig også i. Mye sjøørret er allerede infisert med moderat høye nivåer. Sør i Ryfylke fant vi lite lus i siste del av mai, og det samme gjelder innenfor den nasjonale laksefjorden på Jæren. Dette indikerer at infeksjonspresset fra lakselus i Rogaland kan bli likt 2011, moderat forhøya kanskje spesielt nord i Ryfylke, men ikke svært høyt slik som i 2010. På kontrollokalitetene på Jæren finner vi i likhet med tidligere år, svært lite lus. Lakselusinfeksjonen på vill laksesmolt i Hardangerfjorden er betydelig høyere i enn det som tidligere har blitt observert de fleste år utover 2000-tallet, men sannsynligvis noe lavere enn i 2011 (merk lavt n i 2011). Det ble funnet høye infeksjoner på enkelte laksesmolt allerede fra begynnelsen av mai og utover, relativt mange av laksesmoltene er infisert og relativt mange har infeksjonsbelastninger som kan være fysiologisk belastende eller dødelig. Resultater fra sjøørret og på vaktbur, spesielt i midtre og ytre Hardanger, indikerer at infeksjonstrykket har vært moderat høyt under hovedutvandringa til laksesmolt i Hardangerfjordsystemet (uke 18-22). Fra og med uke 23 økte infeksjontrykket svært mye i midtre og spesielt i ytre Hardanger. Store deler av umoden sjøørretsmolt (50-100 % av sjøørreten i området), men også enkelte gytefisk, er sannsynligvis dødelig infisert med lakselus. I indre Hardanger er infeksjonen betydelig lavere. I Sognefjordsystemet finner vi moderate mengder lakselus på utvandrende laksesmolt i begynnelsen av mai. I midten av mai finner vi betydelig høyere infeksjon på utvandrende laksesmolt i ytre deler av Sognefjordsystemet, og hele 27 % av smolten har mer enn 10 lus. Dette er sannsynligvis en dødelig dose for en vill laksesmolt. I siste del av mai og begynnelsen av juni finner vi også moderat mye lus på laksesmolten, men antall fisk er lavt i enkelte innsamlingsuker. På Nordvestlandet (Storfjordsystemet ved Ålesund) finner vi forholdsvis mye lus på sjøørreten allerede i slutten av mai i forhold til i 2010 og 2011. I Romsdalsfjorden finner vi mindre lus, og kun moderat forhøya nivåer (i forhold til områder uten oppdrett) i ytre del av fjorden. Sjøørret i ytre Trondheimsfjord har svært høy lakselusinfeksjon allerede tidlig i juni, og infeksjonen er, i likhet med 2011, den høyeste som noensinne har blitt registrert på denne lokaliteten. Fra dette området er det også trålt etter postsmolt av laks som raskt vil bli analysert. Dette kan fortelle oss om laksesmolten har blitt utsatt for tilsvarende infeksjonspress ytterst i fjorden. 9
I Nord-Trøndelag er det også moderat forhøya nivåer av lakselus på sjøørreten. Fra dette området er det også trålt etter postsmolt av laks som raskt vil bli analysert. Dette kan fortelle oss om laksesmolten har blitt utsatt for tilsvarende infeksjonspress ytterst i fjorden. Oppsummert indikerer våre foreløpige data at infeksjonspresset fra lakselus allerede er svært høyt i Hardangerfjordsystemet og ytterst i Trondheimsfjorden. I Hardanger har utvandrende laksesmolt blitt utsatt for moderat høye infeksjoner, mens sjøørreten ytterst i Hardanger er svært høyt infisert. Også ytterst i Sognefjorden finner vi moderat høye nivå av lakselus på utvandrende laksesmolt og sjøørret i midten og slutten av mai, mens det fortsatt er relativt lite lus på sjøørreten lenger inn i fjordene. Ytterst i Trondheimsfjorden er også sjøørreten meget høyt infisert, mens vi finner varierende (fra lite til moderat høye nivåer av lus) på Nordvestlandet og i Nord-Trøndelag Så langt tyder det på at også kan bli et år med svært høyt infeksjonspress langs deler av Vestog Midt-Norge, spesielt i områder med intensiv oppdrettsaktivitet. For Nordland og nordover er overvåkningen nettopp igangsatt. «Mattilsynets kommentar: På tross av at landsgjennomsnittet er lavere på oppdrettsfisken i år enn i fjor, viser overvåkningen Havforskningsinstituttet har gjort på oppdrag av Mattilsynet at det var områder som har mye lus på villfisken selv om det var lavt i oppdrettsanleggene. Formålet med våravlusingen ble sannsynligvis ikke helt oppnådd alle steder i år, men før vi kan konkludere skal datagrunnlaget gjennomgås grundig en gang til. Det er en utfordring å finne riktig tidspunkt for våravlusingen med tanke på utvandringen av villsmolten. Mattilsynet vil i samarbeid med miljømyndighetene og næringen sørge for at våravlusingen spesielt i de områdene der lakselusnivået på villfisk har vært høyt passer bedre overens med utvandringen av villsmolten til neste år. 6. Tilsynsaktivitet vår Mattilsynets tilsynsaktivitet i vår har vært stor. Mattilsynet har gjennomført rundt 630 tilsyn og fattet ca 210 vedtak etter forskriftene som omhandler lus. Dette viser at Mattilsynets inspektører bruker virkemidlene vi har til rådighet, men også at det er behov for tett oppfølging av oppdrettsnæringen. 7. Soneforskrift Mattilsynet oppretter soneforskrifter for de områdene der tiltakene i luseforskriften ikke har hatt god nok effekt. Forpliktende koordineringsplaner er blant de viktigste tiltakene i disse forskriftene. I dag er det en soneforskrift for Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden, og en for Nord- Trøndelag og Osen. Mattilsynet har evaluert de for å se om tiltakene i er gode og for å optimalisere forskriftene. Soneforskriftene har vart i kort tid, og det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner. Likevel viser evalueringen at soneforskriftene er et godt og nødvendig verktøy. De bidrar til en mer samordnet lakselusbekjempelse. Tilbakemeldingene fra oppdretterne og Mattilsynet i de to regionene viser at 10
det har blitt et mye bedre og tettere samarbeid mellom oppdretterne, samordningen har blitt bedre og det har blitt større åpenhet. For Mattilsynet i Hordaland gir rapporteringen et bedre overblikk over situasjonen i området. Det letter forvaltingen. Her er antall behandlinger redusert, og det var et av målene med samordning av tiltakene. Det totale smittepresset er ikke redusert, men siden ikke alle områder har vært brakklagt ennå er det for tidlig å trekke konklusjoner om full effekt. Dersom forholdene for villfisk ikke blir bedre over tid, må det vurderes enda strengere tiltak. I Nord-Trøndelag er antall behandlinger uendret, men lusepresset har gått ned. Det er et av hovedmålene med soneforskriften. Lik tiltaksgrense hele året og god samordning kan ha bidratt til dette. Heller ikke i Nord-Trøndelag har alle koordineringsområdene vært brakklagt ennå, derfor er det for tidlig å trekke konklusjoner om full effekt. Dersom ikke lusenivået fortsetter å bli lavere og antall behandlinger reduseres, vil Mattilsynet også her vurdere strengere tiltak. Mattilsynet vurderer nå forbedringer og vil framover se på eventuelle justeringer som kan gjøre at måloppnåelsen i soneforskriftene blir enda bedre. Du kan lese evalueringsrapporten på mattilsynet.no. 11