Prosjekt: 14115 Risikovurdering Russeluft 43/62 Tittel: Rapport nr.: 14115-RISK01 Utarbeidet av: Geolog William Hagell Dato: 17/01/2017 Humleveien 11 9514 Alta Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeid et 1 Farevurdering gnr/bnr 43/62 17/01/17 WH 2 Revidert mht. havnivå/stormflo 10.1.2019 PEKj Tlf.: 78435848 e-post: firmapost@geonord.as Kontroll Godkjent Entreprenørs logo: Utstyr, type: Utstyr, serie nr:: Kommune: Alta Fag: Geoteknikk Dok. type: Antall sider: 15 Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 1
1 Bakgrunn...3 1.1 Området...3 1.2 Forskriftskrav... 3 2 Terreng, grunn- og klimaforhold...4 2.1 Topografi...4 2.2 Geologi... 4 2.3 Snøskred... 4 2.4 Kvikkleire... 5 3 Fare vurderinger... 5 3.1 Steinsprang/steinskred... 6 3.2 Snøskred... 6 3.3 Havnivå/stormflo... 7 4 Konklusjon... 8 5 Referanser... 8 Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 2
1 Bakgrunn 1.1 Området I forbindelse med regulering av Gnr.43 Bnr. 62 i Russeluft, Alta kommune har Geonord AS v/geolog William Hagell vurdert ras- og skred- og kvikkleirerisiko i planområdet. Bakgrunn for forespørselen er Alta kommunes krav i forbindelse regulering av eiendommen. For å kunne avklare rasfaren spesifikt mot planlagt bebyggelse ble befaring av området utført av undertegnede. I følge grunneier har det ikke vært tilfeller av steinras, snøskred eller kvikkleireras i området. 1.2 Forskriftskrav Plan og bygningsloven (PBL) inneholder krav til sikkerhet mot skred ( 7-3). Fra dette framgår det at hus i den aktuelle kategori klassifiseres i sikkerhetsklasse 2. Dvs. at største nominelle årlige sannsynlighet for at skred skal inntreffe innenfor området er 1/1000. 7-3.Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 (3) Sikkerhetsklasse S1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket har liten konsekvens for Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 3
personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet: a) ett tilbygg, ett påbygg eller underbygging inntil 50 m² BRA i byggverkets levetid b) bruksendring og ombygging inntil 50 m² BRA. Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i 7-3 første ledd. Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred. 2 Terreng, grunn- og klimaforhold 2.1 Topografi Fjellet ovenfor eiendommen er 337 moh. med en bratt og noen ganger ren skråning som fortsetter ned til terrenget blir slakere. Fra 300 moh. til ca. 100 moh. er gjennomsnittlig helning på skråningen 52º og ca. 27º fra 100moh til havnivå. Eiendommen i seg selv er relativt flat, varierende fra 18moh på en vestlig bakke og skråner ned mot sjøen. 2.2 Geologi NGU s berggrunnskart for området viser to bergartssoner som har betydning for stabilitet og rasfare i området, se figur 4 og 5. Kistafjellet nord for eiendommen 43/62 består av gabbro og amfibolitt. Fra ca. 75moh hoved er bergarten metasandstein og glimmerskifer. Begge disse typer bergarter er grovkornet som innhold en sterk kvartsitt. Det er ukjent hvor mye sediment og jord det er over berggrunnen. 2.3 Snøskred Angående snømengder i Russeluft, så er det tatt utgangspunkt i observasjoner i de meteorologiske stasjonene Alta, Elvebakken og Langfjordbotn. Med en årsnedbør på 400 mm så har Alta lufthavn en relativt beskjeden nedbørsmengde. Langfjordbotn, ca. 5 mil mot sørvest, har i perioden 1981-1994 maksimalt målte Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 4
snødybde på 185 cm med 9 av målingen disse årene på over 140 cm. Elvebakken i Alta har i perioden 1941 til 1963 en maks snødybde på 92 cm og 12 av observasjonene over 60 cm. Her er årene 1945 til 1947 uten observasjoner (kilde: Meteorologisk Institutt). Russeluft ligger geografisk like nord for Elvebakken (figur 9) og nordøst for Langfjordbotn. Det aktuelle løssnøområdet ligger om lag på 300-100 moh., se fig 3. Nedbørsmengdene øker med ca. 10 % pr. 100 m i høyden, og den geografiske plassering antyder en nedbørsmengde i samme størrelsesorden som et snitt mellom Elvebakken og Langfjordbotn. Vindforholdene i Alta og på Alta lufthavn meteorologiske stasjoner viser størst frekvens av vind i sektoren sør til sørøst (mellom 135º -195º). Lenger ut på kysten som i Hammerfest og Loppa øker frekvensen av vind i sektoren øst og nordøst. Den aktuelle fjellsiden ligger orientert nordøst sørvest, og er trolig mest eksponert for snøakkumulasjon ved vind i nord - nordvestlig sektor. Temperaturen i Russeluft kan i lange perioder vinterstid ligge betydelig under frysepunktet. Dette indikerer at mulighet for utvikling av ustabilt snødekke (begerkrystaller) er til stede, og sannsynligvis forkommer relativt ofte. Dette forekommer oftere i høyden enn nede ved sjøen, og vil kunne påvirke skredfaren i fjellsidene. 2.4 Kvikkleire Figur 8 er hentet fra NGU s databank og viser ikke tegn til fare for kvikkleireras i området. Det foreligger ingen øvrige rapporter fra området. Med bakgrunn i vurdert stabilitet av andre bygninger i området vurderes risiko for kvikkleire som lav. 3 Fare vurderinger 3.1 Steinsprang/steinskred vurdering Gabbro har generelt sett langt høyere enaksial trykkfasthet enn glimmerskifer, typiske verdier er henholdsvis 240 MPa og 80 MPa [ref. 5]. Dette sammen med oppsprekking vil Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 5
ha betydning for rasfaren på tomta. Stein og blokker av en sterk bergart vil ha potensiale til å tåle mye mekanisk påkjenning og kunne nå langt i et ras uten å fragmenteres. Steinsprang og steinskred løsner vanligvis i bratte fjellpartier der terrenghelningen er større enn 40-45º. Steinsprangene utløses fra oppsprukket berg og overheng. Stein som ligger dårlig forankret i en bratt skråning kan begynne å rulle fordi løsmassene i skråningen siger. Stabiliteten av et skrentparti bestemmes hovedsakelig av: Bergartstype Oppsprekkingsgrad Oppsprekkingsmønster Ruhet på glideplan Sprekkefylling Vanntilgang Røtter 85 blokker ble simulert med en maksimal høyde på 300moh med 0,5 tonns flate, langstrakte, kasseformede blokker og ytterligere 60 blokker ble simulert separat fra et overheng på 250moh. Den blågrønn lag i fig 10,11,13 og 14, representerer et materiale med ulike kollisjonsegenskaper enn rene, brun klippen. Under vinkelen 40º, koeffisient av restitusjon (CR) er 0,01, med 70-65º friksjonsvinkler. Høye friksjonsvinkler og en lav CR ble valgt for blågrønn lag for å redusere bremsetid og avstand til et mer nøyaktig bilde av landskapet som inneholder steinblokker, grus og lett vegetasjon. Programmet kan ikke simulere nøyaktig stoppe-kapasitet av enkelte trær eller steinblokker. I sjeldne tilfeller når en stein faller fra toppen av fjellsiden, viste begge simuleringer at steinene heller ville rulle bort fra, eller stoppet før eiendommen i vegetasjon og steinsprut. Det var svært få tilfeller at steinsprang lander på, eller ruller over grenselinjen til eiendommen. Tiltak for å stoppe eller hindre steinras ned til tomta, vil sannsynligvis være å foreta ytterligere sikring ovenfor tomta i form av sikringsgjerde eller voller. 3.2 Snøskred vurderinger Snøskred utløses vanligvis der terrenget er mellom 35º og 60º bratt. Terrenget mellom 300moh og 100moh har her en helning på i overkant av 50º. Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 6
Ved befaringen ble det ikke konstatert noen tydelige skredløp ned i skogen ovenfor aktuell tomt eller andre tegn på hyppig snøskredaktivitet. Det ble vurdert at området mellom 300moh og 100moh er for bratt til at det skal kunne akkumuleres nok snø til at det skal gå skred over platået ned til tomten. Det bratte henget mellom 250moh og 150moh ble vurdert til å være for lite og med for små sammenhengende jevne arealer til at det skal kunne gå snøskred som er store nok til å nå eiendommen. Klimastatistikk for Alta Lufthavn viser at det først og fremst er vind fra sørlig sektor som er vanlig i Alta-området. Denne vindretningen vil kunne føre til redusert snødekke i de potensielle skredområdene ovenfor tomten. Det er også en del vind fra nordvestlig sektor i området. Denne vindretningen vil kunne føre til akkumulasjon av snø i de potensielle skredområdene og økt snøskredfare. 3.3 Havnivåstigning/Stormflo Stormflo omfatter flom og bølgeoverslag som medfører skade og ødeleggelse av bebyggelse og annet materiell. 3.2.1 ANALYSE AV ÅRSAK OG SANNSYNLIGHET Stormflo inntreffer ved sammentreff mellom kraftig uvær og tidevannsflom. Beregning av stormflo og havnivåstigning for Alta kommune blir: Sikkerhetsklasse 1: 206 cm (middelverdi) for 20-års returnivå + 68 cm havnivåstigning (95 persentilen/ klimapåslag) 17 cm (kartgrunnlag NN2000) = 257 cm (avrundes til 260 cm) Sikkerhetsklasse 2: 224 cm (middelverdi) for 200-års returnivå + 68 cm havnivåstigning (95 persentilen/ klimapåslag) 17 cm (kartgrunnlag NN2000) = 275 cm (avrundes til 280 cm) Sikkerhetsklasse 3: 235 cm (middelverdi) for 1000-års returnivå + 68 cm havnivåstigning (95 persentilen/ klimapåslag) 17 cm (kartgrunnlag NN2000) = 286 cm (avrundes til 290 cm) 3.2.2 ANALYSE AV SÅRBARHET OG KONSEKVENS Liv/helse: Stormflo medfører liten fare for liv og helse. Ytre miljø: Hendelsen vil ikke medføre vesentlig konsekvenser for ytre miljø. Materielle verdier: Stormflo kan medføre skader/ødeleggelse av byggverk og andre konstruksjoner anlagt nedenfor kote 2,9 moh. Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 7
4 Konklusjon Steinras fra toppen av fjellsiden stopper hovedsakelig før eller ved siden av eiendommen. Mest risikofylt er steinras fra overheng (steinsprang simulering 2) som hadde noen få steiner som stopper på, eller ruller over grensen til eiendommen. Konklusjonen at sikkerheten mot steinsprang er akseptabel. Det vil kunne gå mindre snøskred i fjellsiden ovenfor eiendommen, men sannsynligheten for at de skal gå helt ned til tomtegrensen er liten. Sannsynligheten for at snøskred skal kunne gå ned til området ved eksisterende bebyggelse er svært liten. Konklusjonen er at sikkerheten mot snøskred er bra. Det vurderes til at havnivå/stormflo ikke vil ha innvirkning utover båthus/naust i strandsonen. All annen eksisterende og fremtidig bebyggelse er/vil være lokalisert over kote 5. Det er ikke funnet noen informasjon om kvikkleire i området og derfor vurderes risikoen som lav. Før ny bebyggelse tillates bør det gjennomføres en geoteknisk undersøkelse spesielt med hensyn til kvikkleireras. 5 Referanser 1. 448841-01- GEO A1 Rasfarevurdering gnr/bnr 43/55 Russeluft datert 17.04.12 (Sweco Norge AS) 2. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift (TEK17) 3. Nasjonal bergrunnsdatabase; ngu.no/kart 4. Norgeskart.no 5. Palmstrøm A. og Stille H. 2010; Rock engineering 6. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016; Havnivåstigning og stormflo Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 8
1: Plankart Figur Figur 2: Topografi av planområdet, fra norgeskart.no. Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 9
Figur 3: Tverrprofil -Statens kartverk Figur 4: Berggrunnskart, NGU Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 10
Figur 5: Berggrunnskart, NGU Figur 6: Aktsomhetskart for jordskred/flomskred Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 11
Figur 7: Aktsomhetskart for steinsprang, NGU. Figur 8: Aktsomhetskart for snøskred, NGU. Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 12
Figur 9: Kvikkleirekart, Alta kommune Figur 10: Steinsprang simulering 1, fra 300moh. Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 13
Figur 11: Steinsprang simulering 1, hastighet. Figur 12: Steinsprang simulering 1, steinens stopp høyde. Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 14
Figur 13: Stiensprang simulering 2, fra overheng. Figur 14: steinsprang simulering 2, hastighet. Figur 15: Steinsprang simulering 2, steinens stopp høyde. Risikovurdering Gnr.43 Bnr.62 William Hagell 17/01/2017 15