Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr. 7729 Varemerkesøknad nr. 1997 9719 Søker: Norengros AS, Oslo Fullmektig: Zacco Norway AS, Oslo Annen avdelings avgjørelse av 15. desember 2008 Foreliggende sak gjelder en klage over Patentstyrets 1. avdelings avgjørelse av 6. november 2006, hvorved ordmerket "Norengros" ble nektet registrert. Avgjørelsen ble sendt søkerens fullmektig samme dato. Søknad nr. 19979719 Nevnte varemerke er opprinnelig søkt registrert for en rekke nærmere spesifiserte varer i klassene 3, 9, 11, 16, 21 og 22. Under den innledende behandlingen i Patentstyrets 1. avdeling ble anført at merket er uregistrerbart i medhold av varemerkelovens 13 første ledd, da det mangler det nødvendige varemerkerettslig særpreg. Avdelingen har også anført at det foreligger et friholdelsesbehov for ordsammenstillingen. Under behandlingen av søknaden i 1. avdeling innkom den 2. juni 1999 innvending (protest) mot registreringen av merket fra Nor Engros AS, Ålesund, org. nr. 950 877 316 (per 8. januar 2007 ikke lenger eksisterende), ved advokat Johs. A. Aspehaug, Ålesund. Etter at Patentstyret ved protesten var gjort kjent med eksistensen av det eldre foretaksnavnet Nor Engros AS, ble i tillegg I henhold til varemerkelovens 22 a kan en avgjørelse der Patentstyrets 2. avdeling avslår en søknad om registrering av et varemerke, opphever en registrering eller opprettholder en beslutning i Patentstyrets 1. avdeling om å oppheve en registrering, ikke bringes inn for domstolene senere enn to måneder etter at meddelelse om avgjørelsen ble sendt søkeren eller registreringshaveren.
2. avd. sak nr. 7729 2 anført at det søkte merket "Norengros" er egnet til å forveksles med forannevnte foretaksnavn, og således uregistrerbart i medhold av varemerkelovens 14 første ledd nr. 6 ("en annens foretaksnavn"). For å gå klar Patentstyrets henvisning til varemerkelovens 14 første ledd nr. 6, valgte søker ved brev av 28. november 2001 å begrense varelisten i de to klassene 16 og 21. Henvisningen til varemerkelovens 14 første ledd nr. 6 som registreringshinder, ble deretter frafalt av 1. avdeling. Den nye, begrensede varefortegnelsen av 28. november 2001 lyder slik: Klasse 3: Blekemidler og andre midler for klesvask; midler til rengjøring, polering, flekkfjerning samt til sliping; såper; parfymevarer, eteriske oljer, kosmetikk, hårvann; tannpussemidler. Klasse 9: Vitenskapelige, nautiske, geodetiske, elektriske, fotografiske, kinematografiske og optiske apparater og instrumenter samt apparater og instrumenter til veiing, måling, signalering, kontroll, livredning og undervisning; apparater for opptak, overføring og gjengivelse av lyd og bilder; magnetiske databærere; grammofonplater; salgsautomater og mekanismer for myntstyrte apparater; kassaapparater, regnemaskiner, databehandlingsutstyr og datamaskiner; brannslukningsapparater. Klasse 11: Apparater og innretninger for belysning, oppvarming, dampproduksjon, koking, kjøling, tørking, ventilasjon, vanntilførsel og sanitære formål. Klasse 16: Papir, papp og varer laget av disse materialer, ikke opptatt i andre klasser; trykksaker; materialer til bokbinding; skrivesaker og papirvarer; klebemidler for papirvarer og for husholdningsbruk; artikler til bruk for kunstnere; pensler; skrivemaskiner og kontorrekvisita (ikke møbler); instruksjons- og undervisningsmateriell (ikke apparater); plastemballasje (ikke opptatt i andre klasser); trykktyper; klisjeer. Klasse 21: Husholdnings- og kjøkkenredskaper samt -beholdere (ikke av edelt metall eller plettert dermed); kammer og svamper; børster (ikke malerpensler); materialer for børstebinding; gjenstander til rengjøringsformål; stålull. Klasse 22: Tau, reip, hyssing, nett, telt, presenninger, seil, sekker (ikke opptatt i andre klasser); materiale til polstring (ikke av gummi eller plast); ubearbeidet tekstilfibermateriale. Med hensyn til fullmektigens anførsler for 1. avdeling og innsendt dokumentasjon i tilknytning til det gjenstående spørsmålet om manglende særpreg og friholdelse, vises til sakens dokumenter. Første avdelings avslag var begrunnet som følger: "Det søkte merket består av en sammensetning av ordene NOR og ENGROS. NOR er en vanlig forkortelse for Norge eller Norden. ENGROS kommer av den franske betegnelsen "en gros", som betyr "i større partier". ENGROS er også blitt en del av norsk dagligspråk i betydningen "kjøp og salg med store varepartier". Sakens problemstilling er om NORENGROS er beskrivende for de søkte varene, og dermed må nektes registrert etter varemerkeloven 13 første ledd annet punktum.
2. avd. sak nr. 7729 3 Det søkte merket må vurderes ut fra hvordan en gjennomsnittsforbruker normalt vil oppfatte merket som helhet. Merket må videre vurderes i forhold til de aktuelle varene. Gjennomsnittsforbrukeren av varer som "midler til rengjøring" i klasse 3, "vitenskapelige, nautiske, geodetiske, elektriske, fotografiske, kinematografiske og optiske apparater og instrumenter" i klasse 9 og " husholdnings- og kjøkkenredskaper" i klasse 21 kan være både alminnelige sluttbrukere og næringsdrivende. Gjennomsnittsforbrukeren må anses å være alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velinformert, jf. EF-domstolens avgjørelse i sak C- 210/96 Gut Springenheide. Fullmektigen er av den oppfatning at merket NORENGROS er suggestivt, og derfor registrerbart. Det hevdes at det ikke foreligger noe friholdelsesbehov for den konstruerte sammenstillingen NORENGROS, og at Patentstyret praktiserer distinktivitetskravet for strengt. Patentstyret kan ikke se at denne anførselen kan føre frem. Etter vår oppfatning vil gjennomsnittsforbrukeren oppfatte NORENGROS som "norsk engroshandel" eller "norsk engros". Merket er således beskrivende for alle de varene som er opplistet i varefortegnelsen, da alle disse varene kan selges i store partier. Merkeelementet NOR beskriver varenes geografiske opprinnelse, mens ENGROS beskriver virksomhetens art. Sammenstillingen er grammatikalsk korrekt og ikke egnet til å tilføre merket det nødvendige særpreg. Som en hovedregel vil kombinasjonen av to beskrivende elementer også være beskrivende selv om det sammensatte ordet er en neologisme (nydannelse). En slik neologisme vil kun være distinktiv dersom det er et merkbart avvik mellom neologismen og de bestanddeler den er satt sammen av, jf. EFdomstolens avgjørelse i Biomild-saken, C-265/00, premiss 39 og 43. Dette er etter Patentstyrets syn ikke tilfellet for det søkte merket. Merkets figurutforming skiller seg ikke fra en vanlig skrifttype, og bidrar ikke til å tilføre merket særpreg. Patentstyret har etter en helhetsvurdering kommet til at det foreligger et friholdelsesbehov for NORENGROS. Andre næringsdrivende kan ha behov for å bruke denne eller liknende betegnelser i sin markedsføring eller på annen måte, uten at dette skal anses som et varemerkeinngrep. * * * Fullmektigen viser til tidligere registreringer som inneholder merkeelementet NOR. Det hevdes at disse er registrert i strid med loven dersom man legger til grunn at NOR er en vanlig forkortelse for Norge eller Norden. Noen av de registrerte merkene anses å være tilstrekkelig distinktive i forhold til de varene eller tjenestene de er registrert for. For eksempel er registrering nr. 191321, NORKONFEKT, ikke direkte beskrivende for varene "kjøtt, fisk, fjærkre og vilt; kjøttekstrakter; konserverte, tørrete og kokte frukter og grønnsaker; geléer, syltetøy, kompotter; egg, melk og melkeprodukter; spiselige oljer og fett". Varefortegnelsen inneholder ikke sjokolade eller godterier. Registrering nummer 197117, NORBOOK, er registrert for "papir", og ikke for "bøker", og dette gjør at merkeelementet BOOK ikke er direkte beskrivende. Vi vil også bemerke at registrering nummer 204243, ordmerket NORSTIL og registrering nummer 188266, ordmerket NOR-CARGO er registrert på bakgrunn av innarbeidelse. Vi er enig med fullmektigen i at noen av registreringene er relativt parallelle med den forestående saken, for eksempel registrering nummer 169605, ordmerket NORAUTO for blant annet "kjøretøyer" i klasse 12. Noen av registreringene fullmektigen har vist til ligger langt tilbake i tid, for eksempel er registrering nummer 137045, ordmerket NOREGG fra 1989 og registrering nummer 122410, ordmerket NORCOPY er fra 1985. Det må dessuten regnes med en viss ustøhet i praksis. Dersom man legger vekt på tidligere registreringer, uten å ta hensyn til
2. avd. sak nr. 7729 4 tidligere avslag, vil dette over tid gi et skjevt bilde av registreringspraksis som fører til en uholdbar fastlåsing av skjønnet. Vi viser til avgjørelsene nr. 6690 (Voicewriter) og nr. 6715 (Multi shower), der Patentstyrets 2. avdeling uttaler at det generelt skal utvises forsiktighet med å legge vekt på tidligere registreringer. * * * Fullmektigen har anført at varemerket må anses innarbeidet etter varemerkeloven 2. Dokumentasjonen må vise at merket har vært brukt intensivt eller i en lengre periode før varemerkesøknaden ble innlevert, slik at det er blitt alminnelig kjent blant norske gjennomsnittsforbrukere. Bruken av merket må videre knytte seg til varene som inngår i varefortegnelsen. Det kreves sterk innarbeidelse for at et deskriptivt merke skal anses å ha oppnådd særpreg gjennom bruk. Vi viser i denne forbindelse til Høyesteretts dom av 6. desember 2005 Gule Sider, premiss 48, hvor det ble uttalt at det stilles strengere krav til innarbeidelse dersom merket er beskrivende. Patentstyret fastholder for øvrig at 2. avdelings uttalelse om "usedvanlig sterk innarbeidelse" i sak nummer 4945 (merket FIX) er relevant i denne sammenheng. Fullmektigen kan ikke høres med at "ordet FIX uomtvistelig [er] deskriptivt, hvilket ordet NORENGROS ikke er." Fullmektigen er enig i at det kreves sterkere innarbeidelse for beskrivende merker, og uenigheten knytter seg til om merket er beskrivende eller ikke. Vi nøyer oss derfor med å vise til vår vurdering av merkets betydningsinnhold ovenfor. Norengros AS ble stiftet i 1989. Vi har mottatt en pressemelding fra 1992 om stiftelsen av kjeden Norengros AS. Vi har også fått tilsendt permer som er påført teksten NORENGROS og diverse brosjyrer. Videre har vi mottatt en uttalelse fra Papirgrossistenes Landsforening, hvor det bekreftes av varemerket NORENGROS er godt kjent innen omsetningskretsen. Fullmektigen hevder at det må legges til grunn at merket er innarbeidet for alle varene i varefortegnelsen, selv om dokumentasjonen ikke er spesifisert til å gjelde noen bestemte produkter. Vi har ikke mottatt opplysninger som viser i hvilken grad eller til hvem brosjyrene er distribuert. Vi vet derfor ikke om informasjonen har nådd ut til sluttbrukerne. Det at kjeden Norengros er representert i mange norske byer innebærer ikke nødvendigvis at NORENGROS oppfattes som et varemerke for de aktuelle varene. Dokumentasjonen refererer seg til markedsføring av salgstjenesten, og ikke av de enkelte produktene som inngår i varefortegnelsen. Det anses ikke tilstrekkelig dokumentert at NORENGROS oppfattes som en angivelse av varenes kommersielle opprinnelse. Fullmektigen skriver selv i brev av 2005.06.08 at "enkelte produkter er fremstilt av andre produsenter og [ ] markedsføres under sitt originale produsentmerke". Fullmektigen har påstått at Patentstyret i 1997 ikke var villige til å akseptere "salg av varer" som en tjenesteangivelse. Vi kan ikke se at dette fremgår av sakens dokumenter, og bemerker dessuten at angivelsen den gang som i dag ville blitt nektet på grunn av at den ikke er tilstrekkelig presis. NORENGROS er flere steder brukt som et kombinert merke som skiller seg fra det søkte, med skriften inne i et slags banner. Patentstyret er enig med fullmektigen i at bruken av NORENGROS sammen med logoen er relevant, men dokumentasjonen hadde vært sterkere dersom merket i større grad hadde vært brukt slik det er søkt. Dette er fordi det er mer sannsynlig at gjennomsnittsforbrukeren vil oppfatte NORENGROS som et varemerke dersom ordet er sammenstilt med en logo. Vurderingen av om innarbeidelsesdokumentasjonen er tilstrekkelig beror på en konkret helhetsvurdering, og vi kan ikke legge noen avgjørende vekt på at Patentstyrets 2. avdeling kom til et annet resultat i sak nummer 1780 (FREIA) fra 1958. Uttalelsen fra Papirgrossistenes Landsforening må av to årsaker tillegges begrenset vekt. For det første er den skrevet i 2006; ni år etter søknadstidspunktet. Det avgjørende er om NORENGROS var godt kjent som et varekjennetegn i 1997. For det andre er uttalelsen bare egnet til å si noe om
2. avd. sak nr. 7729 5 hvordan gjennomsnittsforbrukeren av varer i klasse 16 oppfatter NORENGROS. Foreningen har naturlig nok mindre troverdighet når den uttaler seg om hvordan merket oppfattes for de øvrige varene som omfattes av varefortegnelsen. Etter Patentstyrets syn er den tilsendte dokumentasjonen ikke egnet til å vise hvorvidt norske gjennomsnittsforbrukere oppfatter NORENGROS som et varemerke. Vi kan etter dette ikke se at materialet tilstrekkelig dokumenterer at NORGENGROS er innarbeidet eller brukt slik det kreves i følge varemerkeloven 2 og 13 første ledd. Konklusjon: Patentstyret har etter en helhetsvurdering kommet til at merket NORENGROS er beskrivende for varene i varefortegnelsen. Merket anses heller ikke å være innarbeidet i markedet, og er derfor uregistrerbart i henhold til varemerkeloven 13 første ledd. Beslutning: Det søkte merket nektes registrert." Søkerens foreløpige klage over 1. avdelings avgjørelse, inneholdende begjæring om å bli tilstått en ytterligere frist for å innlevere en nærmere begrunnet klage, innkom den 8. januar 2007. Ved 2. avdelings brev av 9. januar 2007 er søkers fullmektig tilstått frist til 15. februar 2007 med å inngi slik nærmere begrunnelse. Klageavgiften er registrert innbetalt på Patentstyrets konto den 23. januar 2007, innen fakturafristens utløp. Både klage og klageavgift er innkommet rettidig. I den nærmere begrunnelsen av klagen, innkommet den 15. februar 2007, anfører søkerens fullmektig: "Vi viser til anke vår klage av 8. januar vedrørende ovennevnte sak. På vegne av vår klient vil vi hevde at Første avdeling har lagt en for streng distinktivitetsnorm til grunn i foreliggende sak og vi tillater oss å be om at Annen avdeling vurderer Første avdelings avgjørelse og det søkte merkets registrerbarhet på nytt. Vi vil hevde at ovennevnte søknad på dette grunnlag skulle anses som et registrerbart varemerke. Etter vår oppfatning er det søkte merket NORENGROS særpreget, ikke minst som følge av at det er innarbeidet i markedet. Merket bør dermed registreres uten hinder av varemerkeloven 13 første ledd. Ordet NORENGROS ikke kan sies å være beskrivende for en sentral egenskap ved noen av varene i søknadens varefortegnelse. Vi kan heller ikke se at et ord som NORENGROS kan ha behov for å være friholdt for søkerens konkurrenter. Vår påstand blir derfor at søknaden må kunne registreres. Det er registrert mange merker med innledningen NOR i Norge, og vi viser her til eksempler som er inngitt i tidligere korrespondanse. Merkets særpreg er ytterligere blitt styrket gjennom årene ved at ordelementet NORENGROS er blitt innarbeidet og som dokumentasjon viser vi til vedlagte innarbeidelsesdokumentasjon: 1. Perm med tekst på ryggen: 1989 t.o.m. 1992 materiell
2. avd. sak nr. 7729 6 2. Perm med tekst på ryggen: Materiell f.o.m. august 94 3. Brosjyre med teksten Varekatalog 1991-92 4. Brosjyre med teksten Storhusholdning 1996-97. 5. Uttalelse fra Papirgrossistenes Landsforening Dokumentasjonen viser at søker har brukt sitt merke kontinuerlig siden 1989 da aksjeselskapet ble stiftet av frittstående grossister. Som det vil fremgå allerede av en pressemelding, Ny grossistkjede, ble selskapet som nevnt stiftet av en landsdekkende kjede av syv selvstendige grossister, som ble gitt navnet Norengros AS. Dette gjorde at en av Norges største grossistkjeder innen forbruksvarer, helse og emballasje ble dannet. Denne kjeden har siden stiftelsen drevet landsdekkende virksomhet på inntil 20 forskjellige steder (byer) i Norge siden 1989. Vedlagte brosjyremateriell underbygger dette, herunder 3 kataloger med titlene storhusholdning, emballasje og kontor & data. I disse 3 katalogene inngår det et alfabetisk stikkordregister, som gjengir hvilke produkter som markedsføres. Kopi av disse stikkordregistrene følger samtidig. Det skal nevnes at den relevante omsetningskretsen for et grossistforetak vil være de som kjøper produkter fra denne markedsaktøren, nemlig detaljistene. Den relevante omsetningskretsen er følgelig de næringsdrivende kunder når det gjelder det aktuelle varesortimentet. Det vil være nokså en nokså snever omsetningskrets i hvert geografiske område og det vil være et oversiktlig marked med svært få grossister. Intensiteten i markedsføringen, som brosjyrene brukt mot detaljistene viser, må underbygge at merket er tilstrekklig innarbeidet til at omsetningskretsen oppfatter dette merket som et kjennetegn for en bestemt aktør i markedet. Det viser i denne sammenheng til Høyesteretts Gule Siders avgjørelse, Rt 2005/1601 hvor betydningen av at omsetningskretsen utgjorde de næringsdrivende er fremhevet i premissene. Den innsendte innarbeidelsesdokumentasjon viser bruk av NORENGROS, som regel som et kombinert merke, og i enkelte tilfeller som et ordmerke. I næringslivet er det sjelden rene ordmerker brukes alene. I de fleste tilfeller der varemerker benyttes, vil det nesten aldri forekomme noen emballasje, der det utelukkende fremtrer et rent ordmerke med den bokstavtype som er benyttet som standard i Norsk Varemerketidende. Merker vil som regel fremstå i en eller annen figurativ utforming, eksempelvis ved en valgt skrifttype eller ved at det i tillegg til ordelementet forekommer en logo samt produsentenes firmanavn. Innarbeidelsen vil uansett underbygge at ordelementet er spredt i stor skala til kundene over en lang tidsperiode forut for innleveringen av varemerkesøknaden. Vi vil dessuten poengtere at i alle tilfeller der merket benyttes muntlig, er det nødvendigvis ordet som er benyttet. Innarbeidelsesdokumentasjonen illustrerer en intens bruk av merket mot omsetningskretsen over en lang periode. Som del av innarbeidelsesdokumentasjonen har vi vedlagt en uttalelse fra Papirgrossistenes Landsforening, der Norengros er medlem. Vi påberoper denne uttalelse som er avgitt av en landsdekkende forening med stor faglig kompetanse på varemerker. Det er selvfølgelig ikke dokumentert at søkerens merke er innarbeidet for enkeltvis alle vareangivelser oppført i søknadens varefortegnelse, men vi mener det må kunne legges til grunn at merket er innarbeidet for varene selv om dokumentasjonen ikke er spesifisert på enkeltprodukter.
2. avd. sak nr. 7729 7 Erklæringer fra industri og handelskammer eller andre faglige sammenslutninger er vektlagt som innarbeidelsesdokumentasjon i EU-praksis, eksempelvis i C108/109 CHIEMSEE. I denne forbindelse vil vi dessuten også få presisere at Patentstyret på det tidspunkt søknaden ble innlevert i 1997 ikke var villig til å akseptere salg av varer som tjenesteangivelse, men for handelsbedrifter ble det i realiteten anbefalt at når man skulle søke registrering, skulle registrering søkes, ikke for salget, men for de varer som ble solgt. Det er derfor i samsvar med Styrets egen anbefaling på det daværende tidspunkt at den foreliggende søknad er innlevert for de varer som er solgt og ikke for salget av disse, som altså i 1997 ikke ble godtatt. Patentstyrets første avdeling har innvendt at et beskrivende varemerke krever sterk innarbeidelse for å kunne bli registrert. Som prinsipp kan vi slutte oss til at sterkt beskrivende merker krever sterk innarbeidelse for å bli registrert, men noe slikt tilfelle er etter vår oppfatning den foreliggende sak ikke. På grunnlag av det som her er fremkommet vil vi altså fastholde at søkeren har et berettiget krav på å få innvilget registreringen av det søkte merke. Vi ber om at Patentstyrets Annen avdeling vurderer det søkte merkets registrerbarhet på nytt og tillater oss å be om at de opphever Første avdeling s avgjørelse basert på at det søkte merket skulle ha vært ansett som et registrerbart varemerke i Norge." I brev datert 16. februar 2007 sender søkerens fullmektig inn nye opplysninger i saken: Vi viser til klage over Første avdelings avgjørelse i ovennevnte sak. I vårt brev av 15. februar ble det opplyst at Norengros AS leverte varer til detaljistleddet. Dette viser seg ikke å være riktig, og bygger på en misforståelse fra undertegnedes side. Norengros AS leverer varer direkte til bedrifter og instutisjoner, og reklamemateriellet retter seg mot disse kundene. Argumentasjonen rundt omsetningskretsen blir allikevel den samme ettersom kundekretsen består av næringslivskunder og er relativt snever, selv om dette ikke fremkommer på noen måte i varefortegnelsen. Annen avdeling skal uttale: Annen avdeling er kommet til samme resultat som 1. avdeling. Etter varemerkelovens 13 første ledd første punktum kan et varemerke bare registreres dersom det er egnet til å skille søkerens varer fra andres. Etter varemerkelovens 13 første ledd annet
2. avd. sak nr. 7729 8 punktum skal et varemerke nektes registrert hvis det er beskrivende for varer eller tjenester som omfattes av søknaden. Ved tolkningen av varemerkelovens 13 første ledd skal det legges vekt på varemerkedirektivets (direktiv 89/104/EØF) ordlyd og formål, og på praksis fra EF-organene knyttet til direktivet, og til de tilsvarende bestemmelsene i varemerkeforordningen (forordning 94/40/EF), jf. Rt. 2002 s. 391 (GOD MORGON). Det følger av den tiende betraktning i fortalen til varemerkedirektivet, at formålet med den rettsbeskyttelse som oppnås ved registrering av varemerker bl.a. er å sikre varemerkets funksjon som en angivelse av varenes kommersielle opprinnelse. EF-domstolen har lagt særlig vekt på at varemerker skal være egnet til å garantere de merkede varers kommersielle opprinnelse overfor forbrukerne (garantifunksjonen), slik at disse, uten fare for sammenblanding, kan skjelne mellom varer fra forskjellige næringsdrivende, jf. EF-domstolens avgjørelser i sakene C-39/97 Canon, Sml. 1998 s. I-5507 (premiss 28) og C-299/99 Philips, Sml. 2002 s. I-5475 (premiss 30). Bestemmelsene i varemerkedirektivets art. 3(1)(b) og (c) har som formål å sørge for at det ikke blir registrert varemerker som ikke kan realisere de nevnte formål, og skal dessuten vareta den allmenne interesse i at tegn som er beskrivende, eller som det for øvrig generelt er behov for å bruke i næringsvirksomhet, ikke blir belagt med enerett for en enkelt næringsdrivende (friholdelsesbehovet), jf. EF-domstolens avgjørelse i forente saker C-108/97 og C-109/97 Windsurfing Chiemsee, Sml. 1999 s. I-2779 (premiss 25), forente saker C-53/01 til C-55/01 Linde, Sml. 2003 s. I-3161 (premissene 73 og 75), sak C-191/01 P, DOUBLEMINT, Sml. 2003 s. I-12447 (premiss 31) og Høyesteretts dom i Rt. 2002 s. 391 (GOD MORGON). Spørsmålet om et varemerke mangler særpreg eller er beskrivende, skal vurderes i relasjon til de varer eller tjenester merket er søkt registrert for, jf. EF-domstolens avgjørelse i sak C-273/05 P, CELLTECH (ennå ikke i Sml.), og i betraktning av hvorledes gjennomsnittsforbrukeren av disse varer eller tjenester vil oppfatte merket. Gjennomsnittsforbrukeren anses å være alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velinformert, jf. sak C-210/96 Gut Springenheide, Sml. 1998 s. I-4657. Det anmeldte varemerket består av en sammenstilling av den geografiske betegnelsen (forkortelsen) NOR og ordet ENGROS, som angir en omsetningsform for varer. Et merke som utgjøres av en sammenstilling av en geografisk betegnelse og en annen beskrivende betegnelse,
2. avd. sak nr. 7729 9 vil normalt ikke oppfylle kravene for registrering etter varemerkelovens 13 første ledd første og annet punktum, jf. f.eks. 2. avd. kj. 7231 av 19. januar 2004 (EUROCOPTER). I det foreliggende tilfelle innebærer sammenstillingen av orddelene NOR og ENGROS, etter 2. avdeling oppfatning, intet uvanlig i semantisk eller syntaktisk henseende, som er egnet til å tilføre merket som helhet et særpreg, og som derfor gir grunn til å fravike det nevnte utgangspunktet. Søkeren har videre anført at varemerket er blitt kjent som særmerke som følge av bruk av merket forut for søknadsdagen, jf. varemerkelovens 13 første ledd tredje punktum, og har i denne forbindelse vist til at virksomheten har vært rettet mot profesjonelle aktører, særlig innenfor områdene kontor, industri, handel og storhusholdning. Det avgjørende ved registrerbarhetsvurderingen er imidlertid, som nevnt, ikke hvilke kundegrupper søkeren har rettet sin virksomhet mot, men hvilken eller hvilke omsetningskrets(er) de i varefortegnelsen angitte varer vanligvis omsettes til. I det foreliggende tilfelle omfatter varefortegnelsen en rekke vareslag som er gjenstand for alminnelig omsetning til sluttbrukere, og den relevante omsetningskretsen utgjøres derfor av stort sett hele befolkningen. Etter varemerkelovens 13 første ledd tredje punktum må det kreves at merket er kjent som noens særmerke innenfor «de relevante omsætningskredse eller i det mindste en betydelig andel af disse», jf. EF-domstolens avgjørelser i forente saker C-108 og C- 109/97 (CHIEMSEE) premiss 52 og i sak C-299/99 (Philips) premiss 61. Annen avdeling finner det mot denne bakgrunn ikke nødvendig å ta stilling til om NORENGROS etter varemerkelovens 2 var godt kjent innenfor søkerens omsetningskrets, idet en eventuell innarbeidelse overfor denne omsetningskretsen ikke gir grunnlag for registrering av merket for varer som er gjenstand for alminnelig omsetning, jf. varemerkelovens 13 første ledd tredje punktum. Etter dette blir 1. avdelings avgjørelse å stadfeste. Det avsies slik kjennelse: Første avdelings avgjørelse stadfestes. Are Stenvik (sign.) Ole-A. Rognstad (sign.) Ida Andrén (sign.)