Mølmansdalslia** Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Røros Inventør: EBE, TJO Kartblad: 1720III Dato feltreg.: 26.07.05, UTM: Ø:626737, N:6937271 Areal: 384 daa H.o.h.: 600-800moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Det er her funnet verneverdig av en liten, nordre del av et større liområde tilbudt for vern. Områdets nedre del utgjøres av ei gjenstående øy med gammel furuskog, som i kombinasjon med ultramafi ske bergarter (serpentin) gir en særpreget fl ora, og hvor næringsrikt sig gir grunnlag for kalk-/lågurtfuruskog, som er en sjelden vegetasjonstype i dette høydelaget. På oversida av den lokale serpentinkollen Grøtberget ligger en forsenkning med rikmyr og i lia lenger opp, rik fjellbjørkeskog og et artsrikt gammelt kulturlandslap i form av ei åpen fukteng. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført 26. juli sammen med lokal kjentmann, #naturforvalter Tom Johansen i Røros kommune. Således kunne store arealer med ungskog og plantefelt raskt sjaltes ut, og arealer som kunne være aktuelle for vern ble forholdsvis detaljert undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet (26/7) var optimalt i forhold til karplantevegetasjonen, men stort sett for tidlig for å få med soppsesong, både med hensyn til og ettårige vedboende samt markboende arter. I forhold til registrerte vegetasjonstyper antas det å være potensial for interessante funn også for sistnevnte organismegruppe, inkludert rødlistearter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt for vern av Statskog Sør-Trøndelag. Muligens har dette sammenheng med at arealet er del av et av de områder som er anbefalt vernet i et arbeid over botaniske verneverdier av Elven (1978). Tidligere undersøkelser Området er undersøkt av Elven (1978) i en utredning over botaniske verneverdier i hele Røros kommune. Her henvises også til tidligere artsregistreringer og vegetasjonskartlegging. Beliggenhet Mølmannsdalslia ligger i Hådalen, Røros kommune, ca 5 km sørøst for Røros sentrum. Naturgrunnlag Topografi Området som er tilbudt for vern utgjør på storskalanivå ei jevn sørvestvendt lisisde. I dalbunnen er landskapet preget av postglasiale avsetninger som elve- og sjøsedimenter og eskere. Enkelte søkk gir grunnlag for fuktige vegetasjonstyper. Lengst nord er det et lokalt kolleparti, Grøtberget, som gir en større forsenkning med myr på baksida, før lia fortsetter videre mot nordøst. Geologi Områdets berggrunnsgeologi framgår av berggrunnskart Røros (Rui 1981). Her framgår at storparten av tilbudt område domineres av sure og næringsfattige bergarter; grå feltspatholdig kvartsitt, men med grønnlig skifer i veksling lengst sør, enkelte lag bestående av svart skifer i en mellomsone. I den nordlige delen, hvor eneste område som er vurdert aktuelt for vern befi nner seg, er det imidlertid rikere berggrunn som dominerer, med kalkholdig, grå og grågrønn fyllitt og metagråvakke. Unntak er Gråberget og et mindre parti som inkluderer Grøtberget, som består av ultramafi ske, serpentiniserte bergarter - kjent for sin spesielle fl ora med arter eller spesialiserte raser som er tilpasset denne bergartens spesielle egenskaper; et stort innhold av magnesium (i forhold til kalsium) og ofte stort innhold av tunge metaller som krom og nikkel. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 80% (ca 310daa) mellomboreal 20% (ca 80daa). mellomboreal, nordboreal Økologisk variasjon Stor, se kap. Vegetasjon
Vegetasjon og treslagsfordeling Storparten av det reduserte området som karakteriseres som verneverdig, inngår i de to kjerneområdene som er beskrevet i det følgende. Området består av fattig og rik, gammel furuskog i mellomboreal sone og rik fjellbjørkeskog i nordboreal sone, med et rikmyrsøkk i overgangen. De store arealene som ellers er tilbudt består for det aller meste av skog sterkt preget av fl atehogster/plantefelt fra siste halvdel av 1900-tallet, inkludert fl ere plantasjer av gran, som opptrer som et fremmedelement i denne lia. Det gjenstår bare noen spredte gammelskogsbestand av furu, blant annet på oversida av Mølmannsdalen gård. Lokalt fi nnes små parti med rikmyr (dalbunnen) bekkesig med høgstaudevegetasjon og kilder. Mye av barskogsvegetasjonen er imidlertid fattig. Kvartærgeologiske verdier i dalbunnen (dødislandskap) er nevnt av Elven (1978) Her er det også lavfuruskog. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Mølmansdalslia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Mølmannsdalslia nedenfor Grøtberget Naturtype: Kalkskog - Frisk kalkfuruskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Areal: 142,7daa Området utgjør om lag halvparten av hele arealet og består av gammel furuskog. Arealet er delvis kupert, med små bergskrenter og med rikelige grove fl yttblokker. Skogen er variert, og mange trær oppnår relativt grove dimensjoner. I deler av arealet inngår bjørk som vanlig innslag og med spredt einerkratt. Både gadd og læger er representert, men i relativt sparsomme mengder. Lægrene er jevnt over av lav nedbrytningsgrad. Det fi nnes spredte, gamle stubber. Skogen på Røros fi kk hard medfart som følge av det store behovet for ved og kull til gruvedrifta i området, som tok til i 1644. Elven (1978) beskriver følgende: En gang mellom 1650 og 1660 rapporteres det at skogen er helt uthugd mellom Høsøyen (grensa mot Os) og Rugldalen (grensa mot Ålen) og en mil østover i Hådalen (inkluderer omtalte område) Vi må rekne med at Røros kommune har vært uthugd i sin helhet en eller fl ere ganger i perioden etter 1644... Skogbrann antas å ha vært en viktig naturlig økologisk faktor i dette området og det fi nnes gamle brannlyrer på furu. Bare de helt seinere åra har det vært fl ere små til store skogbranner i Hådalen. En liten skogbrannfl ate på ca 1 dekar ble observert innenfor området sør i Grøtberget (PQ 268 373). Den ble trolig forårsaket av lynnedslag for et par år siden og har slukket av seg selv (T. Johansen pers. medd.). Her ble observert rikelig med ung røsslyng i den brente skogbunnen. (Det ble også observert stivstarr og greplyng). Hovedpartiet har fattig lyngdominert vegetasjon med blåbær og smyle, dels røsslyng, som viktigste arter og med reinlaver, islandslav og furumose (Pleurozium schreberi) i bunnsjiktet. Det er også innslag av småsmelle. Et slående avvik fra det normale artsinventar i en slik fattig lyngfuruskog er det rikelige innslaget av grønnburkne - en klar indikator på serpentinbergarten, særlig siden den her vokser tørt og solrikt og i skogbunnen, i motsetning til den typiske økologien som er skyggefullt berg og ur (Elven 1995). Et større liparti i det sørligste hjørnet danner en bred forsenkning og får tilførsel av næringsrikt sigevann. Her er det utviklet en lågurtfuruskog (jf Elven 1978) med en krevende og artsrik fl ora. Her er det en blanding til mosaikk av lågurter, høgstauder og rikmyrarter, med høy frekvens av brudespore, gullris, fjelltistel, tepperot, slåttestarr og rødmakkmose (Scorpidium revolvens). Videre inngår arter som rødsvingel, svartopp, hengeaks, fjellfrøstjerne, tettegras, sløke, harerug, breiull, perlevintergrønn, sumphaukeskjegg, jåblom og kvitbladtistel. I bekkekant med kildehorisonter fi nnes også gulsildre, gulstarr, bekkevrangmose (Bryum pseudotriquetrum) og vrangnøkkemose (Warnstorfi a exannulata). 2 Grøtberget øst Naturtype: Natrbeitemark - kalkrik, fuktig UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Areal: 76daa Arealet ligger på overgangen mellom- og høgboreal sone og omfatter rik, bjørkedominert skog med to hot spot-lokaliteter; restene av et gammelt kulturlandskap med rik, åpen fukteng helt øverst innenfor det avgrensede arealet og myr med rik kantvegetasjon/sumpskog i søkk bak Grøtberget. Enga (UTM PQ 270 374) er ikke avmerket på topografi sk eller økonomisk kart, men vitner om tidligere landbruk både ved rester av laftet seterhus eller løe og fi n utforming av steingjerde. Skogstorkenebb og henholdsvis skogsveve dominerer store partier. Vanlige er blant annet arter som marikåpe, engsoleie, tepperot, ballblom, hundekjeks, sølvbunke, sumphaukeskjegg, jåblom, harerug og svarttopp. Det fi nnes to avgrensede felter med brudespore og noen vitale forekomster av stortveblad, samt forekomster av brudespore. Ellers kan nevnes kvitmaure, mjødurt, enghumleblom, fjelltistel, fjellforglemmegei, blåkoll, fi rblad, setergråurt, fjellbakkestjerne, fjellfrøstjerne, rød jonsokblom og fjelltistel. I tilgrensende bjørkeskog vokser tyrihjelm, og i kant inngår stor rogn. Særlig i kantsonene er det en begynnende tendens til gjengroing av bjørk. Myr et par hundre meter nedenfor enga er utpreget rikmyr med blant annet engmarihand, gulstarr, engsnelle, smårørkvein, fjellfrøstjerne og myrstjernemose (Campylium stellatum) og med kantsone i overgang mot rik sumpskog med tyrihjelm, mjødurt, enghumleblom, skogstorkenebb, ballblom, fjellpestrot, fjelltistel, marikåpe og tysbast. Den store myra lenger vest, der søkket vider seg ut, har sterk dominans av fl askestarr, men har rik kantvegetasjon med store mengder breiull, og ellers sveltull, småsivaks, bjønnbrodd, øyentrøst, piperensermose (Paludella squarrosa) og ellers bunnsjikt dominert av rødmakkmose (Scorpidium revolvens) og myrstjernemose (Campylium stellatum). 3 Gråberget S Naturtype: Gammel lauvskog - ospeholt UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Areal: 14,2daa X - utenfor ny avgrensning
Utenfor vårt reduserte avgrensningsforslag, men innenfor det opprinnelige, foreslås avgrenset som nøkkelbiotop et parti med en større ospeskog, som representerer en svært avvikende vegetasjonsutforming i området og kanskje generelt i Hådalsregionen. Den framtrer som et mørkere bånd øverst i lia helt nede fra dalbunnen og utgjør et suksesjonsfenomen i den fjellbjørkdominerte skogen, men med uklar forhistorie. Området utgjør et langstrakt belte med rik undervegetasjon; blant annet hengeaks, rødsvingel, sølvbunke, ballblom, mjødurt, jåblom, kvitmaure, engsoleie, brudespore, kongsspir og tysbast. På ospestammene er notert messinglav (Xanthoria parietina), lundmose (Brachythecium sp.) og stor ospeildkjuke (Phellinus populicola). Nordover herfra fører en sti i retning enga beskrevet ovenfor. I et bredt belte nordover fra ospeskogen inngår en del svært grove furutrær, stort sett enkeltstående, i bjørkeskogen. Her under Gråberget i nær tilknytning til ospeskogen, har bjørkeskogen en svært frodig og rik undervegetasjon, med kildesig i søkket opp mot skoggrensa mot Skåkåstjørna. Man kunne teoretisk tenkt seg å binde dette arealet sammen med det foreslåtte arealet i nord, men det er et større parti med skrinn, lyngdominert vegetasjon imellom som også mangler store furutrær. Artsmangfold Stort, mht kalkskogs- og rikmyrsindikatorer Tabell: Artsfunn i Mølmansdalslia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Småburknefamilien Asplenium viride Grønnburkne 0 1 0 Orkidéfamilien Gymnadenia conopsea Brudespore 4 1 1 2 2 3 1 Listera ovata Stortveblad 3 2 3 Avgrensing og arrondering Området som er tilbudt for vern utgjør på storskalanivå ei jevn sørvestvendt liside over 3 km lengde og strekker seg fra Håelva og Rismosjøen i dalbunnen og delvis helt opp til skoggrensa og toppen av Gråberget. Det mindre arealet som vi foreslår sikret, består av ei øy av gammel furuskog i yngre hogstlandskap (bestand 27 med bufring) og en fortsettelse av dette oppover i lia over Grøtberget (impediment), bakenforliggende rike myrer og et liparti med rik fjellbjørkeskog, som også inkluderer et gammelt kulturlandskap. Her er det tatt med et lite areal utenfor foreslått avgrensning, som vi regner med også er en del av Statskog. Ny foreslått avgrensning er nesten kvadratisk. Vurdering og verdisetting Det aller meste av tilbudsområdet er ungskog og sterkt hogstpåvirket i moderne tid. Det reduserte området som her er foreslått, representerer en liten, men verdifull rest av gammel furuskog i Mølmannsdalslia, og del av det som er registrert som verneverdig allerede av Elven (1978). Som ellers i Rørosområdet. er det liten kontinuitet i dødved og synlig menneskelig påvirkning også i eldre tid, men verdien ligger i de spesielle vegetasjonsutformingene og at man her har kombinert sepentinforekomster med gammel furuskog, inkludert en svært rik furuskogsutforming, som også ellers er svært sjelden i dette høydelaget. I tilknytning til dette arealet får man også rik kilde- og sumpskogsvegetasjon, samt rikmyr og gammelt kulturlandskap i rik fjellbjørkeskog. Kombinert med fattige vegetasjonstyper ellers i Grøtåsen gir dette en betydelig variasjon i fl ora og vegetasjonstyper innenfor et lite areal. Områdets rikhet er i skarp kontrast til Femundsmarka nasjonalpark og det foreslått vernede Flensmarka i samme region. Fuktenga anbefales skjøttet som kulturlandskap med beite eller slått på seinsommeren. Den vil ellers gro igjen med bjørk i løpet av noen tiår. Det som trekker mest ned er det sparsomme arealet som normalt ligger under størrelsen for å opprette naturreservat. Som følge av den svært spesielle naturforholdene kombinert med at man her har en siste rest av gammel furuskog anbefales likevel reservatstatus. Alternativet måtte være en stor nøkkelbiotop. ------------------------------ Det anbefales at den omtalte ospeskogen, K3 osm er utenfor revidert verneforslag, får nøkkelbiotopstatus. Den representerer både en lokalt-regionalt sjelden vegetasjonstype og vil ved videre modning/aldring og sammenbrudd øke sin betydning som levested for et stort antall arter i ulike organismegrupper. Ospa er kjent for stort artsmangfold av vedlevende organismer. Etter hvert vil fjellbjørka overta også dette arealet.
Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Mølmansdalslia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Mølmannsdalslia nedenfor Grøtberget Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering ** * * ** * - * ** ** ** - - *** 2 Grøtberget øst - * * - ** - * ** *** ** - - ** 3 Gråberget S ** * 0 - ** - * * *** * - - * Samlet verdi Totalt for Mølmansdalslia ** * * ** ** - * *** ** ** * *** ** Referanser Elven, R. (red.) 2005. Norsk fl ora. Det Norske Samlaget, Oslo. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D. 1984. Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.
Mølmannsdalslia (Røros, Sør-Trøndelag). Areal 384daa, verdi ** 2 Gråberget 824 623 867 Rismotjørna 623 1 3 Storfloen Skåkåstjørna 37 Mølmannsdalslia Rismoen Rismosjøen 671 Mølmannsdalen 36 Åsvollen Løkkja 675 635 Dalstjørna Storrya Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2005) Eksisterende verneområder Målestokk 1:18 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert 01.05.2006 Håelva 6935000mN 625000mE 26 27 28 629000mE