Mulighet for å nå varmemål - med avfall som energikilde

Mulighet for å nå varmemål - med avfall som energikilde Avfall Norge, Energiutnyttelse 2006. Atle Nørstebø, Styreleder i Norsk Fjernvarme atle.norstebo@fortum.no 1

Andel avfallsforbrenning med energigjenvinning 100 % 14 80 % 39 60 % 40 % 20 % 0 % 47 24 Materialgjenvunnet 64 41 Deponi Annet 15 Intet nytt fra avfallsfronten 12 Norge Danmark Sverige 33 Energigjenvunnet Tall per 1999, Kilde: Bellona, Rapport Nr 5:2002 Hva er fjernvarme? Fjernvarme er den desidert største energibæreren for oppvarming i Danmark, Sverige, Finland og Island og den minste i Norge Fjernvarme er den mest fleksible energibæreren med hensyn på energikilde elektrisk oppvarming er den minst fleksible Fjernvarme er å benytte billige energikilder som spillvarme, avfallsforbrenning, varmepumper, bioenergi, mm som energikilde inn i et rørsystem og distribuere denne energien fram til næringsbygg, offentlige bygg og boligbygg. 2

Nøkkeltall 2004 Fjernvarme i Norge 2,53 TWh produsert hittil årlig økning 9% (ca 200 GWh/år) Estimat 2005: 2,7 TWh. Estimat 2006: 3 TWh 465 mill kr i investeringer 1,1 mrd i omsetning 700 km nett - 7300 abonnenter Ca 84 % bedriftskunder 16% husholdningskunder Ca 50 steder (+ mange nærvarme-sentraler) Fjernkjøling 57 GWh, øker med 30-40% årlig Bærum, Lillestrøm, Gardermoen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand Energifleksibilitet 3 000 100 % 90 % 2 500 80 % olje 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Annet Kull Gass El Olje Varmepumpe Bio (biomasse, torv, biogass) Spillvarme Avfall 2 000 1 500 1 000 s pillva rm e el bio gas s VP 10 % 0 % Sverige Norge 500 avfal Energikilder i fjernvarmesystemene i Sverige og Norge - kull 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Fjernvarmens vekst i Norge 1990-2004 Ref. Norsk Energi 2005 3

Fjernvarmens vekst 1981-2004 2500 2000 1500 GWH 1000 500 0 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 Husholdningenes og servicenæringens kjøp av energi til oppvarming i de nordiske land. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5 % 9 % 16 % 24 % 69 % 89 % 45 % 47 % 48 % 3 % Norge Sverige Danmark Finland Island Elektrisitet Gass/ (other) Olje Bio Fjernvarme 4

Hvorfor omlegging??? Klima når de store vannkraft-tider er forbi. Energieffektivitet når fossile energikilder må tas i bruk. Sysselsetting energi til norsk industri. Økonomi for sluttbruker når elprisene stiger. Økonomi for å få ut verdien av vannkraft-ressursen. Forsyningssikkerhet flere kilder å ta av. Internasjonale forpliktelser positivt for fornybar energi! Kilde: Kontollstation 2004, Naturvårdsverket/Energimyndigheten (S) 5

Fra regjeringsplattformen: Side 58 (Soria Moria erklæringen): Vannbåren varme og ENØK Norge har store varmeressurser. For å utnytte disse må varmebransjen gis bedre rammebetingelser. Å bruke andre former for energi til oppvarming bidrar til redusert bruk av strøm og mindre behov for å øke produksjonskapasiteten. Det er et mål for Regjeringen at folk i framtida ikke skal være ensidig avhengig av strøm til oppvarming. Den vesentligste barrieren for økt bruk av vannbåren varme, er mangel på infrastruktur for distribusjon av annet en el-varme i og utenfor bygg. Det er derfor av vesentlig betydning å få etablert fjernvarmeledninger og vannbårne varmesystemer i bygg. Viken Fjernvarme, Skøyen varmesentral - Inntransport av varmepumpe, oktober 2005 6

Kraftkrise 2006? Regjering under kraftig press for å senke elkostnadene for forbrukere og industri. Industrien har gjort tiltak for å øke sin energieffektivitet husholdningene har ikke gjort noe som helst. Den sikreste måten å opprettholde et elavhengig og lite fleksibelt oppvarmingsmarket for folk flest er å senke kostnadene ikke lage sammenheng mellom energibruk og regelverk. Energidebatten preges av at politikerne og mannen i gata har ingen tro på annet enn elektrisitet som oppvarmingskilde. Andre løsninger er for kompliserte Alle ønsker en stor, enkel løsning Vi er blitt elektrifiserte og bortskjemte 7

Fjernvarmepotensialet og andel nyetableringer 8,0 7,0 Norge 6,0 TWh 5,0 4,0 3,0 Østlandet Norge utenom Østlandet Ytterligere ansalg mot 2015 Konkrete planer mot 2015 FV i 2004 2,0 1,0 0,0 Norsk Fjernvarme Faktaprosjekt Nyetableringer Norsk Fjernvarme Faktaprosjekt Nyetableringer Norsk Fjernvarme Faktaprosjekt Nyetableringer Norsk Energi 2005 10 FV-produktion - Basfall Profu 8 TWh FV-produktion 6 4 2 Olja Värmepump/Elpanna Gas Biobränsle Spillvärme Avfall 0 2004 Låg 2015 Hög 2015 8

Virkemidler for omlegging 1 Finansielle virkemidler Teknologinøytral produksjonsstøtte til fornybar varme og el (f.eks feed-in tariffer) Investeringsstøtte til infrastruktur for fjernvarme - egen ordning Forbrukertiltak til konvertering fra el til vannbåren varme Sammenlikning priser FV og EL Sammenlikningen er gjort for et nytt næringsbygg 7 500 m², 450 kw, 554 MWh, Br.tid 1220 Priser per 2005 (2004) 200 180 160 El FV 140 Norske øre/kwh 120 100 80 60 40 20 0 Oslo Stockholm København 9

Utvikling i el-avgifter i Sverige og Norge 30 25 20 øre/kwh 15 10 Norge Sverige 5 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Ensidig produksjonsstøtte til el - virkning for varmesatsingen Økt lønnsomhet for fornybar kraft, trekker investorer fra fornybar varme. Teknologinøytral ordning sikrer investeringer i den teknologien som gir flest GWh pr støttekrone.. Alle som kan produsere fornybar energi får støtte - målt i levert kwh 10

Virkemidler for omlegging 2 Regelverk Ny TEK; Krav om varmesystem basert på nye fornybare energikilder i alle bygg. Krav til fjernvarme i kommunale reguleringsplaner: Lovforslag fra MD / KRD til Stortinget høsten 2006 Ny nettregulering: Hindre uheldige tilpasninger. Uprioritert nettleie utkonkurrerer alternativ energi og fremmer bruk av el og olje. Energiutredningenes utilstrekkelighet 3 frammøtte i Bærum, i Hurdal 6, på Eidsvoll 40. Vi vet hvor vi er men ikke hvor vi skal Energiutredningene redegjør delvis for energistatus i kommunene, men er ikke noe virkemiddel i energiplanlegging uten at det finnes aktører. Styring av stasjonær energibruk ligger klar for plan- og bygningslovverket og kommunene NVE og OED har sluppet taket. 11

EU s direktiv 2002/91 om energiytelse i bygg Primærmål: Redusere forbruk av primær energi Redusere miljøvirkninger (klimautslipp) og oppnå Kyotomål Bedre forsyningssikkerheten Redusere importavhengighet av energi Sekundærmål: Redusere nettoenergibehov i bygg Og bedre informasjon til forbrukere Ny teknisk byggeforskrift (TEK) Ny TEK skal gi nasjonal tilpasning av EU s direktiv om bygningers energiytelse. (TEK sorterer under KRD) Direktivet anbefaler (annex 5) Vurdering av muligheter for fjernvarme/ nærvarme basert på fornybare lokale energikilder. Ved beregning av energibruk skal energikildens miljø- og klimaeffekter vurderes gjennom en PEF primary energy factor. aktiv promotering av oppvarming med bioenergi og andre former for fornybar energi Trend i forarbeidene (NVE /BE/ SINTEF Byggforsk): Byggeteknisk tilnærming passiv energisparing, lavenergi bruk av bedre isolasjon, vinduer, lite kreditt for fornybar energi som bioenergi 12

8-24 : Tilrettelegging for bruk av nye fornybare energikilder. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes av nye fornybare energikilder dersom dette er lønnsomt i et livsløpsperspektiv. Bakgrunn: Tilleggsopplysninger: Erfaringstall innhentet av Norsk Elvarmeforening : Elvarme: 90-140 kwh / m2 Vannbåren varme fra el. 180-210 kwh / m2 (Øker med alternativ energi) Vannbåren varme fra vann/vann varmepumpe: 90-160 kwh / m2 Lavenergiboliger, tall fra Göteborg: 55-70 kwh / m2 (vil bli noe høyere i Norge) Sannsynlige årsaker til forskjellene: Elvarme: Distribuert varme. En ovn i hvert rom med hver sin termostat. Lett styrbar. Rask oppvarming. Tar vare på gratisvarme. Enkelt å kjøre dag og nattsenking. Lett å styre i ulike soner. Pris for installasjon cirka kr. 30.000,- - 50.000,-. Vannbåren varme - el: Tregt system med lavt varmetrykk gjør det vanskelig å regulere opp og ned. Kjører ofte på konstant temperatur døgnet rundt. Sjelden det er oppdelt i soner. Varme over alt hele tiden. Koster fra kr. 60-90.000,- Vannbåren varme med vann/vann varmepumpe: Samme forhold som for vannbåren varme i punktet over. Koster fra kr. 110-150.000,-. Lavenergiboliger: Trenger lite energi til oppvarming. Har stor grad av fleksibilitet da det er små energimengder som skal til. Ved, pellets, gass, solvarme i tillegg det naturlige førstevalg som er strøm. Levetiden for lavenergibolig er 60-80 år. Merinvestering ved lavenergibolig er cirka kr. 70.000,- - 100.000,- mer enn standard bolig. Om fleksibilitet: Det hevedes at vannbåren varme gir fleksibilitet, men systemet kreves så mye energi at kun tunge system kan gi alternativ. F.eks egen pelletsfyr, vedfyring, gassfyr, eller olje / parafin med behov for egne rom og pipe. Lavenergibygg øker fleksibiliteten fordi det er så små mengder energi som skal til. Da er det lette system som behøves og dette gir økt fleksibilitet Klippet fra Høringsbrevet til Elvarmeforeningen, Energi- og miljøkomiteen november 2005. 13

Eksempler på lavenergiprosjekter BO-01 i Malmø demonstrasjonsprosjekt 2001 - Støttet av EU, 10 ulike flerfamiliehus - Midlere energibehov < 105 kwh/m2 (oppvarming, varm vann og el spesifikt bruk) - Resultat: varmeforbruk høyere enn forventet Kroppsvarmehus Gøteborg 2001 - Uten varmesystem, basert på passiv solvarme, mennesker og dyr, lamper og elapparater, beregnet 6000 kwh / år - ekstra kostnader for varmeveksler og isolasjon - Erfaringer: T = 14 grader ved fravær, varmer opp med lamper og stekeovn, folk ønsker høyere inne T enn forutsatt og anlegger elvarme selv USBL- prosjekt Klosterenga i Oslo 2000 - Energibruk 25% høyere enn beregnet Lavenergi Malmø Bo01 Ingen klarte kravene om energiforbruk <105kWh/år Boligblokkene brukte 40-60% mer enn beregnet energibehov 14

Energisertifikater: forslag til CEN standard Forslaget er utsendt 2006-08-08, avgjøres i september Ratingindikatorer: 1. Primærenergiforbruk 2. CO2-utslipp 3. Nasjonal faktor (uavklart hva som menes konkret) Hvordan skal verdiene i TEK kobles til Energisertifikatene? Standardene er en merged versjon av to tidligere utkast: pren 15203 (Forslag 2005-12-21) : Behandler spørsmål rundt indikatorene som skal beregnes og brukes som mål for energiytelse på Energisetifikatet. pren 15217 (Forslag 2005-12): Behandler spørsmål knyttet til selve utformingen av Energisertifikatet FJERNVARMERØR 2 x 250 mm diameter 15

Primærenergibetraktninger. Primary Rescorce Factor 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Electricity Boiler oil Boiler gas Heatpump Boiler biofuel Marginal DH 2004 DH 2004 DH 2006 DH 2008 DH 2009 16

PEF nasjonal tilpasning ifr EU s forslag PRF and CO2 of heating systems 17

Primary Energy Factor over time in DH (Sweden) 1.600 1.400 1.200 1.000 0.800 0.600 0.400 0.200 0.000 1980 1985 1990 1995 2000 AVFALLSFORBRENNINGSANLEGG 18

Spillvarme fra industri, eksempel Grenland Kilde: Laila Iren Helgesen, SustainTech AS, Langesund 22.10.2002 Gasskraft og spilvarmeutnyttelse Et gasskraftverk på 400 MW-el gir 3,4 TWh-el (8500 timer), men også: 2,6 TWh-spillvarme, virkn. grd 56% som kondensverk (avkjøling mot lavest mulig temperatur = Nordsjøen = 6 grc) MW 350 300 250 200 150 100 50 eller Noe mindre el og anslagsvis 3 TWh fjernvarme ved 90 grc. 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 19

Fordeling av nettleie mellom teknisk-el og elvarme Regneeksempel basert på tall fra årsrapport Bærum Energi AS 1994. Forutsetter kostnadsriktig tariff, dvs at inntektene dekker kostnadene. Nettleieinntekt 181 MNOK minus tapskostnad 20 MNOK = 161 MNOK = driftskostnad og kapitalkostnad for nettet i Bærum i 1994. Samlet energisalg ref forbruker var 1519 GWh Forutsetter at effekt under bunnpunktet i effektparabelen er teknisk forbruk, mens effekter over bunnpunktet er utetemperaturavhengig forbruk = varme. (Salderer tappevann og effekt til kjøling mot mer effekt til lys i den mørke årstid). Forutsetter at 50% av nettleien er uavhengig av effektstørrelse dvs. grøfter, personell etc, men at den andre 50 % av nettleien er proporsjonal med effekten dvs kabler, trafoer etc. (Husk her er det ikke marginale differanser, men forholdstall 1:3) Effekttopp 333 kw Varmeenergi 627 GWh Effektbunn 105 kw Teknisk energi 105 kw * 8760 t = 892 GWh Dette prinsippet gir da: Teknisk nettleie: (161 / 2 + 161 / 2 * 105 / 333) / 892 = 0,12 kr/kwh Varme nettleie (161 / 2 + 161 / 2 * 228 / 333) / 627 = 0,22 kr/kwh Nettkostnad for elvarme er 83 % HØYERE Naturgass et fossilt brensel! Fra SB 2006: Eit av dei viktigaste forslaga i tilleggsmeldinga var innføring av eit nasjonalt kvotesystem for klimagassutslepp frå 2005 parallelt med ei vidareføring av CO 2-avgifta. Småskala gassbruk i Norge er fritatt for CO2-avgift, for å promotere økt bruk. Gjelder også LPG (propan, butan osv). Avgiftsfritak kombinert med reduserte utbygningskostnader for utbyggere av boligblokker (slipper skorstein), gjør at flaskegass-prosjekter utkonkurrerer fornybar energi. Til slikt bruk er avgiftsfriheten forfeilet baner ikke veien for fremtidig innenlandsk bruk av naturgass. Avgiftsfritaket gir lettelser for fossilt brensel på bekostning av fornybar varme. Det bør derfor fjernes. 20

Frykter avgift på naturgass Oslo (NTB-Bård Idås): Fremskrittspartiet er bekymret for at regjeringen vil innføre en ny avgift på naturgass, og tar saken opp med olje- og energiministeren. Også industrien er urolig. Jeg ønsker å få klarhet i om regjeringen faktisk har planer om å innføre en gassavgift. SV har tidligere ønsket å innføre en slik avgift, og jeg frykter at de kan ha fått gehør, sier stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen (Frp). De siste årene har stadig flere gjort investeringer for å ta i bruk naturgass direkte i private husholdninger og i næringslivet. Brems Mange gasskunder vil føle seg lurt om det nå blir innført en avgift. En naturgassavgift vil være en betydelig bremse for ønsket om å ta naturgassen i bruk i Norge, sier Solvik-Olsen. Han mener en avgift kan ramme både private husholdninger og en rekke næringer, slik som aluminiumsindustrien og drivhusnæringen. Også kraftkrevende norsk industri er urolig. Lureri Bruken av gass har økt kraftig blant våre medlemmer de siste fem årene. Gass har både driftsmessige og miljømessige fordeler. Dersom det innføres en avgift nå, vil det oppleves som lureri, sier informasjonsdirektør Svein Thompson i Prosessindustriens Landsforening, som mandag ble slått sammen med Teknologibedriftenes Landsforening til Norsk Industri. Vil ha svar Frp har bedt om skriftlig svar fra olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) om hvor høy en gassavgift eventuelt vil bli. Bakgrunnen for spørsmålet er at statssekretær Anita Utseth på årskonferansen til Norsk Petroleumsinstitutt ifølge Solvik-Olsen antydet at avgiftsfritaket ville revurderes etter en «introduksjonsfase». Statssekretærens svarte på spørsmål fra fjernvarmebransjen, som mener avgiftsfritaket for naturgass er et hinder for økt bruk av fjernvarme. ( NTB)Publisert av: Arild Theimann Sist oppdatert: 28.11.05 15:09 21