2008 Dette skjedde Oppstart plastinnsamling og ny gebyrmodell på Osterøy. Byggestart for ny gjenvinningsstasjon på Askøy. mar Nytt slaggsorteringsanlegg på Mjelstad tas i bruk. sep Plastinnsamling fra den enkelte husholdning gjennomføres i hele BIR. feb BIR Privat AS får nytt, eget styre. Ingen av medlemmene i dette styret kan ha andre verv i BIR. sep mar Fra september startet plastinnsamlingen opp i alle BIR-kommunene. sep Branntilløp i papirsorteringsanlegget på Lønningen. Full brann avverget av snarrådige ansatte. Osterøy herad styre sier i høringsuttale nei til fornyet konsesjon for deponiet på Mjelstad. sep Tradisjonen tro: Den årlige vårdugnaden Hold Norge rent åpner i ren idyll, på Oma i Kvam. apr Gjenvinningsstasjonen på Dale i Vaksdal. Osterøy heradstyre er på befaring på Mjelstad Miljø. apr mai Bossug åpner sitt anlegg nr. 100, og har med dette ca. 20 000 brukere. okt Ny, utvidet del av papirsorteringsanlegget tas i bruk. Gir 30 prosent økt kapasitet og effektiviseringsgevinst. Utvidelsen av energigjenvinningsanlegget går etter planen. Ny ovn kommer på plass. okt Ny gjenvinningsstasjon blir åpnet i Vaksdal. jun I 2008 startet BIR en fast henteordning for farlig avfall i Bergen sentrum. Generalforsamlingen i BIR AS velger nytt konsernstyre. Bergen bystyre vedtar at et rørbasert avfallssystem skal være løsningen for Bergen sentrum. des des Holdnings skapende arbeid og nye tiltak for innsamling av farlig avfall gir resultat: Ved årets utløp er BIR-innbyggerne i norgestoppen med 2,7 kilo per innbygger. Norges Vassdrags- og energi direktorat gir konsesjon til etablering av biobrenselanlegg og lokal fjernvarmeproduksjon i Åsane. des Forprosjekt for etablering av biogassanlegg blir overlevert Bergen kommune til behandling. des innhold Delt mellom lovpålagt renovasjon og fri konkurranse.... 20 Tar hånd om avfallets verdikjede... 21 2 22 Et samspill mellom material- og energigjenvinning.... 2 Året da plastsorteringen tok av... 6 En 700 kilos papirball hvert tredje minutt... 10 Belønner kundene for å sortere... 12 BIR Privat AS... 22 Avfallsmengder og gjenvinning.... 28 BIR Transport AS... 32 BossNett AS... 34 14 42 Konkurransetilsynet bekrefter tilfredshet med organisasjonsstrukturen i BIR-konsernet etter tiltak gjennomført som konsekvens av påpekning i 2005. Sentrumsbosset skal under jorden.. 14 Mer kapasitet til avfallsforbrenning, mer energi ut... 16 Boss varmer stadig flere bergensere 1.8 BIRs eierkommuner (og innbyggere) Samtlige renovasjonsbiler i BIR Transport er påmontert utstyr og klare for dataregistrert avfallsinnsamling. des okt BIR Bedrift AS kan markere 10 år som selvstendig selskap i fri konkurranse. nov Finanskrise påvirker også avfallsbransjen: Prisene på råvarer fra avfall faller dramatisk mot slutten av året. 46 Miljørapport... 46 Årsberetning.... 54 Regnskap... 62 Avfallsstatistikk... 80 jun aug BIR Avfallsbehandling AS... 36 Mjelstad Miljø AS... 38 BIR Bedrift AS... 40 Bossug AS... 42 BKK Varme AS... 44 /, ' - (. + & 6h`³n ') )(' ' 7Zg\Zc '*' %*& ( ;jhv (,.& ) @kvb - ((- * Dh &+ )(, + DhiZg³n, (*', HVbcVc\Zg ' (,. - HjcY * -... KV`hYVa ) &&% * ) Foto (sidetall i parentes): Terje Bringsvor Nilsen (3), Helge Skodvin (5,9), BIR (6-7, 18, 24, 26, 27, 38, 45, 49), Åsmund Soldal (8), Knut Strand (10), Thor Eirik Waage (11), Frode Fjellstad (12), Helge Sunde (14), Cowi (17), Studio 5 (20), Helge Hansen (22, 32, 40, 41, 46), Lars Svenkerud (25), Eirik Meyer Amundsen (28), Rune Berentsen (34), Geirfinn Lysne (36), Odd Mehus (42), Frode Nilsen (44), Tina Mjelstad (48), Thomas Brun (48, 50) Årsrapporten er utarbeidet av Artic Reklamebyrå
BIR Å R SR A P P OR T 2 0 0 8 Dette er BIR ÅRSR APPORT 2008 BIR AS et av Norges største renovasjonsselskap, og er ansvarlig for avfallshåndteringen til de 325 000 innbyggerne i BIRs ni eierkommuner. Selskapet tilbyr også avfallsløsninger for næringslivet. Konsernet BIR AS ble etablert 1. juli 2002, men historien strekker seg helt tilbake til 1881 da Bergen VISJON Renovationsvæsen ble etablert som Nordens første kommunale renovasjonsselskap. BIR AS er eid av kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. Navnet BIR er en forkortelse for Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap. BIR skal være et ledende avfallsselskap innen kundeservice, miljøriktige tjenester og gjenvinning av materialer og energi Konsernet har en tydelig todelt struktur, delt mellom offentlige renovasjonsoppgaver og konkurranseutsatte tjenester. Lovpålagte renovasjonstjenester Tjenester i fri konkurranse BIR AS BIR Privat AS Dette blir gjenvunnet til varme Dette blir gjenvunnet til nye materialer BossNett AS Brutto omsetning Mjelstad Miljø AS BIR Bedrift AS Bossug AS Resultat etter skatt Årsverk eksl. innleid Årsverk inkl. innleid 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 6 935 103 255 9 393 6 735 24,0 21,0 26,0 24,0 300 111 291 176-4 590 850 65,6 73,0 74,6 81,0 82 947 78 283-4 785-5 141 98,0 98,0 112,0 115,0 0 0-217 -179 1,0 0,4 1,0 0,4 149 544 142 194 987 2 670 39,0 35,0 42,0 39,0 39 319 40 192-8 541 6 166 5,2 6,2 5,2 6,2 100 205 90 581 9 808 7 621 26,0 25,0 28,0 26,0 TH Paulsen AS 1) 29 286 27 934 2 574 3 147 13,0 10,5 13,0 10,5 Retura Vest AS 2) 32 548 36 129 791 874 16,0 16,0 16,0 16,0 Bossug AS 3) 17 996 20 978 561 1 331 2,0 1,5 2,0 1,5 BIR Privat AS BIR Transport AS BossNett AS BIR Avfallsbehandling AS Mjelstad Miljø AS BIR Bedrift AS 815 33 030 www.bir.no Besøksadresse: Conrad Mohrsvei 15 Postadresse: Postboks 6004 Postterminalen, 5892 Bergen BIR Avfallsbeh. AS nøkkeltall for selskapene i BIR tall i hele tusen BIR AS Begge deler er bra for miljøet BIR Transport AS 1) 100 % eid datterselskap av BIR Bedrift AS 2) 50 % eid datterselskap av BIR Bedrift AS 3) 50 % eid datterselskap av BIR AS
2008 Dette skjedde Oppstart plastinnsamling og ny gebyrmodell på Osterøy. Byggestart for ny gjenvinningsstasjon på Askøy. mar Nytt slaggsorteringsanlegg på Mjelstad tas i bruk. sep Plastinnsamling fra den enkelte husholdning gjennomføres i hele BIR. feb BIR Privat AS får nytt, eget styre. Ingen av medlemmene i dette styret kan ha andre verv i BIR. sep mar Fra september startet plastinnsamlingen opp i alle BIR-kommunene. sep Branntilløp i papirsorteringsanlegget på Lønningen. Full brann avverget av snarrådige ansatte. Osterøy herad styre sier i høringsuttale nei til fornyet konsesjon for deponiet på Mjelstad. sep Tradisjonen tro: Den årlige vårdugnaden Hold Norge rent åpner i ren idyll, på Oma i Kvam. apr Gjenvinningsstasjonen på Dale i Vaksdal. Osterøy heradstyre er på befaring på Mjelstad Miljø. apr mai Bossug åpner sitt anlegg nr. 100, og har med dette ca. 20 000 brukere. okt Ny, utvidet del av papirsorteringsanlegget tas i bruk. Gir 30 prosent økt kapasitet og effektiviseringsgevinst. Utvidelsen av energigjenvinningsanlegget går etter planen. Ny ovn kommer på plass. okt Ny gjenvinningsstasjon blir åpnet i Vaksdal. jun I 2008 startet BIR en fast henteordning for farlig avfall i Bergen sentrum. Generalforsamlingen i BIR AS velger nytt konsernstyre. Bergen bystyre vedtar at et rørbasert avfallssystem skal være løsningen for Bergen sentrum. des des Holdnings skapende arbeid og nye tiltak for innsamling av farlig avfall gir resultat: Ved årets utløp er BIR-innbyggerne i norgestoppen med 2,7 kilo per innbygger. Norges Vassdrags- og energi direktorat gir konsesjon til etablering av biobrenselanlegg og lokal fjernvarmeproduksjon i Åsane. des Forprosjekt for etablering av biogassanlegg blir overlevert Bergen kommune til behandling. des innhold Delt mellom lovpålagt renovasjon og fri konkurranse.... 20 Tar hånd om avfallets verdikjede... 21 2 22 Et samspill mellom material- og energigjenvinning.... 2 Året da plastsorteringen tok av... 6 En 700 kilos papirball hvert tredje minutt... 10 Belønner kundene for å sortere... 12 BIR Privat AS... 22 Avfallsmengder og gjenvinning.... 28 BIR Transport AS... 32 BossNett AS... 34 14 42 Konkurransetilsynet bekrefter tilfredshet med organisasjonsstrukturen i BIR-konsernet etter tiltak gjennomført som konsekvens av påpekning i 2005. Sentrumsbosset skal under jorden.. 14 Mer kapasitet til avfallsforbrenning, mer energi ut... 16 Boss varmer stadig flere bergensere 1.8 BIRs eierkommuner (og innbyggere) Samtlige renovasjonsbiler i BIR Transport er påmontert utstyr og klare for dataregistrert avfallsinnsamling. des okt BIR Bedrift AS kan markere 10 år som selvstendig selskap i fri konkurranse. nov Finanskrise påvirker også avfallsbransjen: Prisene på råvarer fra avfall faller dramatisk mot slutten av året. 46 Miljørapport... 46 Årsberetning.... 54 Regnskap... 62 Avfallsstatistikk... 80 jun aug BIR Avfallsbehandling AS... 36 Mjelstad Miljø AS... 38 BIR Bedrift AS... 40 Bossug AS... 42 BKK Varme AS... 44 /, ' - (. + & 6h`³n ') )(' ' 7Zg\Zc '*' %*& ( ;jhv (,.& ) @kvb - ((- * Dh &+ )(, + DhiZg³n, (*', HVbcVc\Zg ' (,. - HjcY * -... KV`hYVa ) &&% * ) Foto (sidetall i parentes): Terje Bringsvor Nilsen (3), Helge Skodvin (5,9), BIR (6-7, 18, 24, 26, 27, 38, 45, 49), Åsmund Soldal (8), Knut Strand (10), Thor Eirik Waage (11), Frode Fjellstad (12), Helge Sunde (14), Cowi (17), Studio 5 (20), Helge Hansen (22, 32, 40, 41, 46), Lars Svenkerud (25), Eirik Meyer Amundsen (28), Rune Berentsen (34), Geirfinn Lysne (36), Odd Mehus (42), Frode Nilsen (44), Tina Mjelstad (48), Thomas Brun (48, 50) Årsrapporten er utarbeidet av Artic Reklamebyrå
BIR har som oppgave å ta hånd om avfall på en mest mulig miljøvennlig måte. Løsningen på den utfordringen ligger i å kombinere materialgjenvinning og energigjenvinning. Disse gjenvinningsformene utfyller hverandre, og er begge nødvendige for å utnytte avfallsressursene maksimalt. Steinar Nævdal, administrerende direktør BIR er i gang med store prosjek ter innen materialgjenvinning og energigjenvinning for å skape gode løsninger for innbyggere, næringslivskunder og miljøet vi lever i. Materialgjenvinningen øker i BIR, og vi arbeider for fortsatt vekst. Det siste året har vi star tet opp ny gjenvinningsstasjon i Vaksdal, utvidet papirsorte ringsanlegget vårt og satt i gang med henteordninger for plast og for farlig avfall. Samtidig har vi startet innføringen av et nytt gebyrsystem, basert på dataregistrert bosstømming og individuell prising. Erfaringene fra pilotkommunen Osterøy viser økt materialgjenvinning og bedre kilde sortering. Gjennom energi gjenvinning brukes energien i restavfallet til å lage miljøvennlig fjernvarme. For å kunne behandle en økende mengde restavfall, dobler vi ka pasiteten ved forbrenningsanleg get i Rådalen. Samtidig bygges fjernvarmenettet videre ut. Flere store bygg i Bergen sentrum er koblet på i løpet av året, og nettet skal utvides videre til Fleslands området. I 2008 ble det også gitt konsesjon for et lokalt fjernvar meanlegg i Åsane, som vil gjøre avfalls trevirke om til ren energi. Et tilsvarende anlegg planlegges i Loddefjord. Sist, men ikke minst: Stadig nye kilometer bossnettrør blir lagt ned i sentrums gatene i Ber gen. Etter at bystyret i desember sa definitivt ja til en rørbasert av fallsløsning, kan vi se frem til et Bergen sentrum uten bosspann i gatene. På de neste sidene viser vi hva BIR gjør for at avfallets verdikjede skal fungere mest mulig effektivt og til beste for miljøet: Fra sor teringsordninger, innsamling og for brenning, til distribusjon av ny, ren varmeenergi. Ved årsslutt ser vi at finans krisen også har rammet avfalls bransjen. Det får konsekvenser blant annet for salg av avfalls typer og behandlingspriser. Av fallsmengdene i Sørvest-Sverige har blitt dramatisk redusert, noe som medfører at forbrennings anleggene her har ledig behand lingskapasitet. Disse tilbyr nå priser for behandling av norsk avfall som norske anlegg ikke kan konkurrere med. Dette blir en stor utfordring for norsk av fallsbransje de nærmeste årene.
BIR Å R SR A P P OR T 2 0 0 8 Dette er BIR ÅRSR APPORT 2008 BIR AS et av Norges største renovasjonsselskap, og er ansvarlig for avfallshåndteringen til de 325 000 innbyggerne i BIRs ni eierkommuner. Selskapet tilbyr også avfallsløsninger for næringslivet. Konsernet BIR AS ble etablert 1. juli 2002, men historien strekker seg helt tilbake til 1881 da Bergen VISJON Renovationsvæsen ble etablert som Nordens første kommunale renovasjonsselskap. BIR AS er eid av kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. Navnet BIR er en forkortelse for Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap. BIR skal være et ledende avfallsselskap innen kundeservice, miljøriktige tjenester og gjenvinning av materialer og energi Konsernet har en tydelig todelt struktur, delt mellom offentlige renovasjonsoppgaver og konkurranseutsatte tjenester. Lovpålagte renovasjonstjenester Tjenester i fri konkurranse BIR AS BIR Privat AS Dette blir gjenvunnet til varme Dette blir gjenvunnet til nye materialer BossNett AS Brutto omsetning Mjelstad Miljø AS BIR Bedrift AS Bossug AS Resultat etter skatt Årsverk eksl. innleid Årsverk inkl. innleid 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 6 935 103 255 9 393 6 735 24,0 21,0 26,0 24,0 300 111 291 176-4 590 850 65,6 73,0 74,6 81,0 82 947 78 283-4 785-5 141 98,0 98,0 112,0 115,0 0 0-217 -179 1,0 0,4 1,0 0,4 149 544 142 194 987 2 670 39,0 35,0 42,0 39,0 39 319 40 192-8 541 6 166 5,2 6,2 5,2 6,2 100 205 90 581 9 808 7 621 26,0 25,0 28,0 26,0 TH Paulsen AS 1) 29 286 27 934 2 574 3 147 13,0 10,5 13,0 10,5 Retura Vest AS 2) 32 548 36 129 791 874 16,0 16,0 16,0 16,0 Bossug AS 3) 17 996 20 978 561 1 331 2,0 1,5 2,0 1,5 BIR Privat AS BIR Transport AS BossNett AS BIR Avfallsbehandling AS Mjelstad Miljø AS BIR Bedrift AS 815 33 030 www.bir.no Besøksadresse: Conrad Mohrsvei 15 Postadresse: Postboks 6004 Postterminalen, 5892 Bergen BIR Avfallsbeh. AS nøkkeltall for selskapene i BIR tall i hele tusen BIR AS Begge deler er bra for miljøet BIR Transport AS 1) 100 % eid datterselskap av BIR Bedrift AS 2) 50 % eid datterselskap av BIR Bedrift AS 3) 50 % eid datterselskap av BIR AS
Et samspill og 2 BIR Årsrapport 2008
mellom materialenergigjenvinning Elev ved Ulsmåg Skole i Fana leverer papir. Som en del av et skole prosjekt under Forskningsdagene, kildesorterte elevene ved skolen rundt 1000 kg avfall på to uker. Miljøriktig avfallsbehandling handler om å bruke ulike behandlingsformer. I et klima- og ressur sperspektiv er det viktig å materialgjenvinne mest mulig. Samtidig vil det alltid være restavfall igjen. Det behandles mest miljøvennlig når energien i det gjenvinnes til strøm og varme. BIR Årsrapport 2008 3
BIRs mål er å øke utnyttelsen av avfall som en ressurs, sam tidig som utslippene fra avfallet belaster miljøet minst mulig. Som en stor avfallsaktør, skal BIR håndtere avfallet på en slik måte at råstoffene gjenvinnes og miljø belastningen blir så liten som mulig. Bruk av gjenvunnet material i ny produksjon redu serer behovet for uttak av nye råvarer, reduserer energibruken og gir som oftest mindre klima gassutslipp. I tillegg kommer ressursper spektivet: Gjennom bruk av resir kulerte materialer, reduseres be hovet for bruk av nye ressurser. Med effektiv materialgjenvin ning og utsortering av farlig avfall blir det også god kvalitet på det restavfallet som er igjen. Restavfallet har i mange år vært en ubrukt ressurs. Deponering av restavfall gir store utslipp av klimagassen metan, i tillegg til at energien i avfallet ikke blir benyttet. Men vi trenger fortsatt ulike ty per deponier. Noen til mottak av forbrenningsrester og uorganisk materiale, og andre, spesielle deponier, til trygg forvaring av farlig avfall som ikke kan bren nes eller destrueres. Dermed blir fremtidens avfalls håndtering ikke et valg mellom ulike løsninger, men en kombina sjon av alle: Materialgjenvinning, energigjenvinning og deponier. I valget mellom materialgjen vinning og energigjenvinning av avfallet vil det BIR har sammen alltid ligge en med de andre av Fremtidens avfallshåndtering vurdering av hva fallsselskapene ar blir ikke et valg mellom ulike som er sam beidet for å tallfeste løsninger, men en kombinasjon av alle. funnsøkonomisk hvordan material Toralf Igesund, forvaltnings- og utviklingssjef i BIR Privat mest riktig å gjenvinning slår ut i gjøre. Da BIR et klimaperspektiv. I 2009 kommer et forbud mot å Privat startet med henting av Det er viktig både for å vite hvilke deponere nedbrytbart avfall. Da plast i 2008 var det fordi vi fikk behandlingsformer som er best, vil enda mer av avfallsressursene garantier om høyere material og hvor en har miljømessig mest utnyttes gjennom forbrenning og gjenvinningsgrad enn før, slik at å tjene på å sette inn innsatsen. vannbåren varme. I et klimaper det lønnet seg miljømessig. En rapport fra Østfoldforskning spektiv er energigjenvinning av Med plasten, som med andre fra høsten 2008 konkluderer med restavfallet en svært positiv faktor ordninger, er det også spørsmål at det i forhold til klimautslipp vil fordi fjernvarme erstatter oljefyrt om hvem som skal betale. Etter lønne seg å materialgjenvinne de oppvarming. Dessuten unngås BIRs mening burde produsen fleste avfallstyper. For en vanlig mye metangass når avfallet ikke tene betalt en mye større andel familie vil de reduserte CO2 ut lenger kan legges på deponi. av det kildesortering og innsam slippene bli på rundt 80 kilo. Avfallsforebygging Ombruk Materialgjenvinning avfallshierarkiet Det høyest prioriterte målet i avfallshierarkiet er å forebygge at avfall oppstår. BIR har begrenset innflytelse her. Vår største påvirkningskraft ligger i best mulig avfallsbehandling med høyest mulig material- og energigjenvinning. I tillegg motiverer vi til miljøvennlige innkjøp og stimulerer til gjenbruk, blant annet gjennom brukthaller på gjenvinningsstasjonene. 4 BIR Årsrapport 2008 Energigjenvinning Deponering
Forbrukeren bør kildesortere så mye som mulig. Vi har forsket på emballasje i kartong, glass og plast. Alle har et klart lavere klimautslipp når de kan brukes på nytt inn i nye produkter. Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning, til Dagens Næringsliv lingsordninger koster. I stedet blir størstedelen av disse kostna dene nå belastet husholdningene gjennom renovasjonsgebyret. På tilsvarende måte kan et fremtidig tilbud om innsamling av matavfall bli et spørsmål om hvem som skal plukke opp reg ningen, og hvor mye den enkelte er villig til å betale for en slik ord ning. Analyser utført av Østfold forskning viser at kompostering av matavfall kontra forbrenning kommer klimamessig nokså likt ut. Spørsmålet om egen innsam lingsordning for matavfall vil bli nærmere utredet i det pågående arbeidet med Avfallsplanen til BIR Privat. En mulig innføring av en slik ordning vil uansett bli et politisk spørsmål, og om vilje til å øke renovasjonsprisen for å finansi ere den. og bli brukt til å produsere bio gass til for eksempel drivstoff på bussene i Bergen. Gassen er den samme som vi finner i naturgass. Men i motsetning til naturgass fører ikke biogass til ekstra CO2utslipp i miljøregnskapet. Inntil videre retter vi opp merksomheten mot innsamling av matavfall fra storhushold ninger. Bergen kommune og BIR planlegger etablering av et biogassanlegg, hvor kloakkslam skal behandles sammen med matavfall fra storhusholdninger, bruk og klimautslipp blir lagt lenge før et produkt blir til avfall, ja til og med før det blir produsert: Hvilke råvarer blir brukt? Hvilke former for energi brukes i produksjonen? Hvor lette er produktene og emballasjen å resirkulere? For å gjøre noe her trengs det internasjonale regler. EUs miljøpolitikk er en viktig premissgiver. Dersom EU iverksetter regler for å pålegge produsenter mer ansvar for livsløpet til produktene, vil dette også gi utslag for oss. Et eksempel på dette arbeidet er regelverket EU er i ferd med å innføre i bilindustrien for å utvikle mer resirkulerbare biler, sier Igesund. DeT store perspektivet For BIR som for andre avfallsselskaper, ligger det såkalte avfallshierarkiet til grunn for målsettinger og tiltak for avfallshåndteringen. Det høyest prioriterte målet her er å sørge for at det oppstår minst mulig avfall. I denne delen av avfallshierarkiet har avfallsselskapene svært begrenset innflytelse. Vi kan drive holdningsskapende arbeid for å fremme ombruk og bedre miljøvalg, men i det store bildet er det andre aktører som setter premissene her, sier Toralf Igesund, forvaltnings- og utviklingssjef. De viktigste miljøpremissene når det gjelder ressursbruk, for- Klimagevinster fra kjøkkenbenken Kildesortering gir en betydelig reduksjon av CO2-utslipp. BIRs husholdningskunder bidro i 2008 til en klimagevinst tilsvarende det årlige forbruket til 10 779 familiebiler. Type avfall Spart CO² per kg gjenvunnet avfall Blir til Reduksjon i CO²-utslipp per innb. Papir > Ny avis > - 0,2 kg CO² = 1,27 km bilkjøring - 13,42 kg CO² Papp > Kartong, kort, konvolutter > - 0,14 kg CO² = 0,89 km bilkjøring - 0,55 kg CO² Plast > Fleece, plastposer, > hagemøbler - 0,9 kg CO² = 5,70 km bilkjøring - 1,31 kg CO² Ny emballasje, spiker, verktøy > - 2,5 kg CO² = 15,82 km bilkjøring - 15,70 kg CO² Metallemballasje > og metall fra forbrenningsslagget Glassemballasje > Glava, nye glass, glassbetong > + 0,04 kg CO² = 0,25 km bilkjøring + 0,37 kg CO² Restavfall > Strøm og varme > - 0,19 kg CO² = 1,23 km bilkjøring - 50,12 kg CO² Total reduksjon i CO²-utslipp per innb. - 80,71 kg CO² BIR Årsrapport 2008 5
Året da plastsorteringen tok av Lars Håvardstun og Kåre Skoge samler inn plast. 6 BIR Årsrapport 2008
2008 var året da BIR startet med innsamling av plastemballasje i stor skala. I løpet av september fikk alle med egne papirspann en sekk til levering av plasten. I løpet av året var over en tredjedel av husstandene i BIR i gang med å sortere og levere plast. BIR Årsrapport 2008 7
Plastlevering på returpunkt har eksistert i flere år. Det nye er at plasten blir hentet hjemme hos husstandene. Allerede i februar startet husholdningene på Osterøy med plastinnsamling som en del av pilotprosjektet for utprøving av dataregistrert tømming og ny gebyrmodell. I september kom turen til resten av BIR-området. Nyordningen har ført til at plastsorteringen har skutt i været. Selv om ordningen ved årsskiftet bare hadde vart i tre måneder for hele BIR, utgjorde den totale plastmengden på 255 tonn i siste kvartal en femdobling i forhold til siste kvartal 2007. Legger vi denne tendensen til husholdningsplast. Det fremgår grunn for 2009, vil målet på fire i rapporten at dagens material kilo per innbygger ikke være gjenvinning kommer langt bedre langt unna. ut enn deponering og forbrenning Osterøy leder fortsatt an. av emballasjeplast. Her leverer over halvparten av I disse vurdering ene er det tatt husstandene plast, mens det hensyn til en lang rekke forhold, gjennomsnitt blant annet lige tallet for Osterøy leder an i plast- miljøkost BIR som helhet nad ene ved sorteringen. Over 50 var 36 prosent inn samling ved årsskiftet. prosent av husstandene og trans Os lå da på en Dette sorterte plasten i 2008. port. god andreplass utgjør en blant kommu liten del av nene. miljøbelastningen, selv om plas ten fraktes til utlandet for mate rialgjenvinning. Østfoldforskning har reg Beregningene viser at vi for net på miljø gevinstene ved hvert tonn plast som resirkuleres innsamling og gjenvinning av Finn Ullensvang i Retura Vest med sekker for plastemballasje. 8 BIR Årsrapport 2008
I fjor sendte vi 470 tonn plast til materialgjenvinning. Det sparer miljøet for 470 tonn CO2 og 940 tonn olje. sparer rundt to tonn olje og ett tonn CO2. For enkelte plasttyper er klimanytten enda større. En viktig grunn til at BIR har ventet med å utvide tilbudet for plastinnsamling til henteordning, er at det ikke har vært gode nok avtaler for materialgjenvinning. Tidligere gikk innsamlet plast til såkalt «kjemisk gjenvinning» i Tyskland hvor plasten ble om dannet til metanol. BIR og andre med eget forbrenningsanlegg har derfor ventet med å innføre innsamling av husholdnings plast, og heller energigjenvunnet plasten sammen med restavfal let lokalt. I 2008 har plasten gått til et anlegg i Sverige som garan terer høy materialgjenvinning av husholdningsplasten. Det gjør at denne behandlingsløsningen er mer miljøvennlig enn lokal ener gigjenvinning. Resirkulert plast har en rekke bruks områder. Fleecegensere, ligge underlag, ryggsekker, kontor stoler og nye bæreposer er noe av det som blir laget av resirkulert plastemballasje. Tonn 1200 2007 2008 1000 *) Sum 2008 er estimert verdi med siste kvartal 2008 som grunnlag. 1020 Økning 424% 800 600 400 200 50 0 255 Økning 414 % Sum 4. kvartal 195 Fra september ble det innført plastinnsamling i alle BIR-kommuner. produsentansvar Plastinnsamling er en miljømessig god ordning, men dyr å gjennomføre. Salg og gjenvinning av plast og andre materialer gir sjelden lønnsomhet i bedriftsøkonomisk forstand. Det er derfor viktig at produktprisene i fremtiden reflekterer kostnadene for miljøbelastning og avfallshåndtering i større grad enn i dag. BIR har sammen med andre avfallsselskap etterlyst et utvidet produsentansvar for material- og emballasjebruk til alle produkter. Ikke minst for plast. De norske emballasjeorganisasjonene eier stiftelsen Grønt Punkt. Stiftelsen tar imot all plastemballasje fra husholdningene, og betaler en godtgjørelse til avfallsselskapene for innsamling og håndtering av plasten. Men kostnadene for innsamling og håndtering av plasten er fortsatt flere ganger høyere enn kompensasjonen. Det er viktig å dokumentere miljøgevinsten og vise at «det nytter» å kildesortere. Dette for å rettferdiggjøre den enkeltes arbeidsinnsats ved kjøkkenbenken, og opprettholde tillit til ordningene. Her har både Grønt Punkt og avfallsbransjen et stort ansvar. Sum år* BIR Årsrapport 2008 9
En 700 kilos papirball hvert tredje minutt Tre optiske lesere jobber uten stans. De tar imot det enorme papirberget på to transportbånd, sorterer det i ulike typer og spytter ut ferdige baller av papir og papp i den andre enden. 10 BIR Årsrapport 2008 Jeg tror jeg kan si at vi har På BIRs papirsorteringsanlegg Norges, ja kanskje Europas mest skjer alt helautomatisk. Anleg moderne papir sor get på Lønnin gen i Fana tar i 95 prosent av teringsanlegg, sier Trond Paulsen. Han mot alt papir og alt papiret vi er drifts leder i BIR papp fra private husholdninger i mottar, går videre Bedrifts dattersel skap TH Paulsen, BIR-området og til gjenvinning. som har ansvaret 13 andre kom for anlegget. muner. I tillegg kommer store mengder papir fra næringslivet. I 2008 ble anlegget utvidet med Tidligere måtte 10-12 arbeidere en ekstra sorteringslinje. Det stå ved båndet for å sortere til gir en kapasitet på til sammen svarende mengde papir manuelt. 60 000 tonn i året. Etter at sorteringen er blitt auto
Fra mottaket på papirsorteringsanlegget til TH Paulsen. Trond Paulsen, driftsleder i TH Paulsen, viser fram det nye anlegget til Tina Skudal, informasjonskonsulent i BIR. papp og papir i hver sine retnin ger, samtidig som plast og andre fremmedelementer sorteres ut for seg. Teknologien sikrer god kvalitet på papiret, noe som lønner seg når det skal selges videre. 95 prosent av alt papiret vi mottar, går videre til gjenvinning, sier Paulsen. Og kvaliteten på det vi leverer er meget god. Den tredje INFRARØDE leseren matisert har færre og færre hen der vært nødvendige, og nå skjer alt maskinelt. Hele 160 meter flytter båndet seg hvert eneste minutt. Arbeiderne på båndet har nå fått nye oppgaver ved anlegget. Han ene som jobbet på bån det, spøkte med at han var blitt erstattet med en lyspære, sier Paulsen. Og lyspæren det er snakk om er en infrarød leser. Tre slike lesere er koblet til luftdyser som blåser har ansvaret for å få ut drikke kartong og hvit kartong, og der med sortere enda bedre enn før: Før leverte vi en blanding av drikkekartong og hvit kartong i de samme ballene. Med dagens råvarepriser hadde det vært en utfordring å i det hele tatt få be talt for denne leveransen. Nå kan vi skille hvit kartong og drikke kartong for seg, og få bedre pris i markedet, sier Paulsen. For selv om drikkekartong og pizzakartong utgjør en liten del i forhold til alt returpapiret, blir det store mengder også av dette. Ca. 250 kilo ferdig pakket drik kekartong kommer ut av sorte ringsanlegget hver time. Returpapiret blir til nytt avis papir i fabrikken til Norske Skog i Nord-Trøndelag. Brun bølgepapp blir sendt til Norsk Resy og blir resirkulert ulike steder, mens drikkekartongen går via Grønt Punkt Norge til ny produksjon i Sverige. Hvert tonn gjenvunnet papir reduserer i gjennomsnitt klima gassutslippene med 1,5 tonn CO2, sett i forhold til å produsere nytt papir fra trær. Produksjon basert på returpapir reduserer energi bruken med nesten to tredjede ler i forhold til papir produsert av nytt trevirke. Papir og papp til resirkulering består av: Lesestoff (aviser, ukeblad, magasiner, kontorpapir, reklame): Ca. 82 prosent Brun papp, bølgepapp: Ca. 10 prosent Hvit papp (pizzaesker og lignende): Ca. 3 prosent Drikkekartong: Ca. 2 prosent Hver innbygger i BIR leverte 69,2 kilo papir og papp til materialgjenvinning i 2008. Dette utgjorde totalt 20 000 tonn. BIR Årsrapport 2008 11
Nils Lerøen og Per Otto Bertelsen merker bosspann med databrikker. Belønner kundene for å sortere 12 BIR Årsrapport 2008
Hver og en skal betale for det bosset de leverer. Det er prinsippet BIR følger for prising av renovasjonstjenestene. Nå har teknologien gjort dette mulig i praksis. Dataregistrert bosstømming skal motivere til å sortere mer og kaste mindre. 1. januar 2008 innførte Osterøy, som første BIR-kommune, en ny gebyrmodell basert på dataregis trering av hver enkelt husstands avfallsmengde. På den måten betaler alle for den mengden re stavfall de leverer, men kan også spare gebyr på å sortere bedre og levere mindre avfall. Tanken bak er at hver enkelt husstand skal betale for den mengden restavfall de faktisk leverer, målt etter antall ganger beholderen med restavfall blir tømt. Det er også andre fordeler med dataregistrert bosstøm ming. Ordningen gir en mer de taljert avfallsstatistikk og bedre oversikt. Dermed har en også bedre styring med de ulike av fallsstrømmene. Den gir et godt grunnlag for bedre ruteplanleg ging. Dessuten har ordningen ført til at en mengde uregistrerte beholdere er blitt funnet og fjer net. På denne måten blir man kvitt gratispassasjerer til reno vasjonsordningen. Erfaringene så langt er svært Innføring av dataregistrert positive. Til sammen leverte bosstømming er et omfattende innbyggerne på Osterøy 71 tonn prosjekt for BIR. Det startet opp mindre rest med en prøve avfall i 2008 Til sammen leverte ordning med enn i 2007, en datamerking innbyggerne på nedgang på 16 av bosspann prosent sier Siw i Fusa i 2003. Osterøy 71 tonn Lysen, leder for I løpet av de mindre restavfall kundetjenester i siste to årene i 2008 enn i 2007, BIR Privat. er alle de Mange på rundt 190 000 en nedgang på 16 Osterøy var behol der ne i prosent. skeptiske, spe B I R- o m r å d e t sielt til den nye merket med prismodellen. Men det viser seg data brikker. I tillegg er alle re at 80 prosent har fått lavere ge novasjonsbiler nå forsynt med byr enn standardgebyr. Samtidig utstyr for å registrere tømmin har kildesorteringen økt med gene. åtte prosent, og den øker for alle avfallstyper. Ordningen med ny gebyrmodell Leveringen til gjenvinningssta og dataregistrering av antall sjonene har også økt. tømminger er en endring som Det er heller ingen tendens må behandles i hver enkelt BIRtil at folk kvitter seg med ekstra kommune. I 2008 ble den vedtatt mye restavfall på stasjonene. Det i alle eierkommunene unntatt meste som leveres er grovavfall Bergen, og ble innført her fra 1. som trevirke, hageavfall og større januar 2009. Bergen kommune gjenstander, opplyser Lysen. behandler saken i løpet av våren 80 prosent har fått lavere gebyr enn standardgebyr. 2009, og målet er å starte opp ordningen fra 1. januar 2010. 80 prosent av kundene våre er i Bergen, så innføringen blir en stor jobb, sier Siw Lysen. Da vil en også for alvor merke resultatene av endringen. Legger vi erfaringene fra prøveordningen på Osterøy til grunn, vil vi få en markert økning i sorteringen og en tilsvarende nedgang i restavfallsmengden, håper hun. Slik virker data registrert bosstømming A lle avfallsbeholdere er utstyrt med en databrikke som identi fiserer hvilken husstand den tilhører. A lle biler er utstyrt med en databrikkeleser og en antenne som registrerer tømmingene. F ra terminalen i bilen sendes tømmedata til BIR Privats kundedatabase og registreres automatisk på hver enkelt kunde. Innen 15 sekunder er kunderegisteret oppdatert. Slik fungerer den nye gebyrmodellen Grunnprisen er lik for alle, og inkluderer et minimumsantall på 12 tømminger per år. For hver tømming utover de 12, betaler man 31 kroner. E n vanlig husholdningskunde antas å bruke 26 tømminger årlig, og vil betale 2254 kroner for dette. God bedriftsøkonomi Til tross for en investerings ramme på vel 20 mill. kroner, viser beregninger at BIR Privat vil ha en årlig positiv kontantstrøm på vel tre mill. kroner som følge av den nye ordningen. Dette skyldes i hovedsak bortfall av gratispassasjerer; at alle nå betaler for seg og ikke lenger får tømt spannet gratis. BIR Årsrapport 2008 13
Sentrumsbosset skal under jorden I desember 2008 kom vedtaket BIR har sett frem til i lang tid: Bystyret i Bergen sa definitivt ja til bossug som avfallsløsning for hele Bergen sentrum. Samtidig sikret et lån på 50 millioner utbygging av nye bossrør i hele 2009. Bossrør i Veiten. Overgangen til et underjordisk bossnett er blitt sammenlignet med overgangen fra kaggedo til vannklosett. Det blir slutt på skjemmende og uhygieniske bosspann, og kjøring med tunge biler i trange smug. I stedet skal det bygges tre bossnett i Bergen sentrum, med til sammen rundt 45 km rør og rundt 500 nedkast stasjoner for avfallet. Bosset suges med luft etter samme prinsipp som i en støvsuger, og transporteres med en fart på 60-80 km/t til en av tre oppsam lingssentraler. Det er fortsatt et stykke frem. Ved årsskiftet var det lagt ned rundt 4,5 kilometer med rør i sentrumsgatene. Men planen 14 BIR Årsrapport 2008 dre slike anlegg enten i drift eller er å åpne det første bossnettet, prosjektert, både i boligområder Sentrum Vest, allerede i løpet av og næringsområder. Georgernes 2011. Området inkluderer Syd Verft, Florvåg Brygge på Askøy neshaugen, Dokken og Nordnes. og Arnavågen Park i Arna er Oppsamlingsstasjonen blir for noen av byggene som har bossug håpentligvis i den gamle gass som avfallsløsning. verksbygningen i Jekteviken, som I 2007 inngikk BIR-selskapet dermed kan komme til heder og Bossug AS kontrakten om å le verdighet igjen på en ny måte. vere bossug for Hele systemet av bossnett vil Også returpunktene næringsutviklin gen på Marine stå klart rundt holmen. Dette er 2020 og koste skal graves ned. den hittil største ca. 600 mill. ut byggingen av et enkeltstående kroner. bossugsystem i Bergen. Bossugteknologien har etter hvert en lang historie i Bergen. Planene har modnet en god Allerede i 1996 ble det første an stund, men skjøt fart etter at legget installert i Fyllingsdalen BIR i 2006 fikk utarbeidet en borettslag. Tolv år senere er hun rapport hvor mulighetene for et
Det skal bygges tre bossnett, med rundt 45 km rør og 500 nedkaststasjoner for avfallet. rørbasert avfallsnett i sentrum ble vurdert. Rapporten ble fulgt opp av et kommunalt vedtak om å legge ned bossrør, når man uansett skulle grave i gatene for å skifte ut det gamle avløpsnettet og legge ned fjernvarmerør. Starten på utbyggingen kom som et resultat av de gode erfaringene med de første bos sugløsningene i Bergen, og etter inspirasjon fra europeiske byer som København, Gøteborg, Bar celona og Almere (Nederland). Bossnettet er svaret på en av utfordringene i avfallsplanen for 2004 til 2008: Å gi et renovasjons tilbud for Bergen sentrum som er likeverdig med det innbyggerne i resten av BIR-området har. Her kommer bossnettet Bossnettet i Bergen vil bestå av tre separate nett med hver sin oppsamlingsterminal Sentrum vest Planlagt terminal i Jekteviken Sentrum Øst: Sandviken Planlagt terminal ved Nygårdstangen Sandviken: Planlagt terminal under Rothaugskomplekset Sentrum Vest skal etter planen stå klart i 2011. Hele bossnettet vil være ferdig utbygd rundt 2020. Nordnes Bergenhus V å ge n Bryggen Torget Ennå gjenstår det utfordrin ger, for eksempel hvilken tek nologi som skal velges. Den må kunne registrere avfallet til hver enkelt, og ta imot ulike kildesor terte avfallstyper. Dessuten må utbyggingen ta hensyn til andre avfallstyper som er for tunge til å transporteres med bossug. Dette gjelder først og fremst glass og metall. Planen er å legge motta kene for disse også under jorden, siden forsøpling rundt returpunkt har vært en stor del av problemet i sentrum. Et bossnett vil sette fart på bruken av bossug i Bergen. Fordi næringsavfall er konkurranseut satt, har en ikke kunnet pålegge bedrifter å koble seg til bossnet tet. Interessen fra næringslivet er imidlertid svært stor. Allerede før bystyrevedtaket i desember hadde flere store utbyggere gjort klart for tilkobling i sine nybygg. Sydnes Smål u n ge r e n P u dd e f j o r d e n Nedre Nygård Møhlenpris Kilde: BIR grafikk@bt.no Slik virker det 1. Bosset leveres i nedkast, innendørs eller utendørs. 2. Overvåking og tømming av nedkastene er datastyrt. 3. L ufttilførsel for å skape støvsuger effekt. 4. A lt avfall suges gjennom et nedgravd rørsystem. 5. L uften renses gjennom et filter før den slippes ut igjen. 6. A vfallet styres til riktig container avhengig av avfallstype. BIR Årsrapport 2008 15
Mer kapasitet til avfallsforbrenning, mer energi ut Det bygges for fullt i Rådalen. Våren 2008 startet utvidelsen av energigjenvinningsanlegget. Et nytt anlegg reiser seg nå ved siden av det som står der fra før. Resultatet blir en dobling av forbrenningskapasiteten, og mer fjernvarme til Bergen. Utvidelsen er nødvendig. Selv om kildesorteringen øker i BIR, har også mengden restavfall økt. Anlegget har drevet opp mot kapasitetsgrensen i flere år, noe som har ført til flere driftsavbrudd de siste par årene. En del restavfall har av samme grunn måttet deponeres andre steder. Etter doblingen av kapasiteten, vil forbrenningsanlegget kunne behandle 240 000 tonn restavfall årlig. Gjennom kapasitetsutvidelsen tar en høyde for generell økning i restavfallsmengden fra BIR-kommunene. Samtidig gir utvidelsen et tilbud til dem som trenger en alternativ løsning når forbudet mot å deponere organisk avfall trer i kraft i juli 2009. Dette forbudet vil omfatte så godt som alt vanlig husholdningsavfall. Mange vestlandskommuner har i dag deponi som avfallsløsning. Med et utvidet forbrenningsanlegg vil BIR kunne ta imot en god del av dette avfallet dersom kommunene ønsker det. Det vil være en løsning med store miljømessige fordeler. Kommunene som leverer restavfallet til energigjenvinning får en mer miljøvennlig avfallsbehandling, og dobbel miljøgevinst: En unngår metanutslipp fra deponi, og får Forbrenningsanlegget er grunnlaget for utbygging av fjernvarme i Bergen. brukt avfallsenergien til fjernvarme som erstatter miljø skadelig oljefyring. Sist, men ikke minst: En slipper transportkostnader for å kjøre avfallet enda lenger vekk for behandling. 16 BIR Årsrapport 2008