Energiutredning Sigdal Kommune 2013 1
Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 FORMÅL... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 6 4.1 BEFOLKNING, AREAL OG NÆRING... 6 4.2 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 4.3 BEBYGGELSE I SIGDAL... 7 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM...10 5.1 ENERGIBRUK OVERSIKT...10 5.2 ENERGIFLYT I KOMMUNEN 2009...10 5.3 ENERGIFORBRUK...11 5.4 LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON...13 5.5 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI...13 6 ENERGILØSNINGER OG BRUK AV LOKALE ENERGIRESSURSER...16 6.1 BIOENERGI I SIGDAL...16 6.2 VARMEPUMPER...16 7 SIGDAL KOMMUNES ENERGIPOLITISKE MÅL...17 7.1 KOMMUNENS ARBEID MED ENERGI OG MILJØ...17 7.2 ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG...17 7.3 ENERGIUTFORDRINGER I SIGDAL KOMMUNE...17 8 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN...19 8.1 HISTORISK UTVIKLING I ENERGIBRUK...19 8.2...19 8.3 KOMMENDE UTBYGGINGER...19 9 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER 20 10 VEDLEGG 1: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER...21 11 VEDLEGG 2 : GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE...26 2
1 Innledning 1.1 Bakgrunn I følge energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i Forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1.2003. I følge denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskap) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, og presentere utredningen på et offentlig møte. Første energiutredning forelå i 2004. Energiutredning skal oppdateres 2.hvert år. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere, og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. 1.2 Formål Formålet med en lokal energiutredning for Sigdal og Modum kommuner er å legge til rette for effektiv bruk av energiressurser og bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredning for Sigdal og Modum kommuner er utført av Norsk Enøk og Energi AS for Midt Nett Buskerud. Sigdal og Modum kommuner og Midt Nett Buskerud har samarbeidet og bidratt med grunnlagsopplysninger. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utbygginger, men en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser på forventet energiforbruk for fremtiden i kommunen. Utredningen inneholder ikke ferdige løsninger, men er konkret, løsningsorientert og peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Utredningen omhandler kun stasjonær energibruk, ikke forbruk til transport eller klimautslipp. 3
2 Sammendrag Totalt energiforbruk Etter 2009 har man kun oversikt over utviklingen i strømforbruket, fordi SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk ikke har blitt videreført etter 2009. Det betyr at statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. (Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. ) Den totale energibruken i Sigdal kommune var ca 91 GWh i 2009, fordelt på 67 GWh/74 % elektrisitet, hvorav ca 38 GWh ble «importert», 17,5 GWh/19 % biobrensel og 6,3GWh/7 % petroleumsprodukter. Total energibruk pr innbygger var ca 25 700 kwh. Elektrisitetsforbruk For årene etter 2009, har man bare oversikt over elektrisitetsforbruket fra everket. Totalt elforbruk i 2012 var 71,5 GWh. Tendensen er at forbruket til hytter øker i takt med nye utbygginger og at forbruket i husholdninger er relativt stabilt. I 2011 ble forbruket i hyttesektoren for første gang høyere enn i husholdningene. Forventet vekst Forventet årlig vekst i energibruk i årene fremover vil være avhengig av aktiviteten på utbygging av nye hytter. Det er lav utbyggingstakt på nye boliger, samtidig som det antagelig gjennomføres enøktiltak i eksisterende bygningsmasse. På industri forventes det 0-vekst, mens det på tjenesteyting kan komme noe vekst i takt med hytteutbygging og videre utvikling i turistnæringen. 4
3 Utredningsprosess og forutsetninger I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal utarbeide en oppdatert versjon av energiutredning for de kommunene de har konsesjon i minst hvert annet år. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. Midt Nett Buskerud AS (MNB) er et resultat av sammenslåingen av nett- og omsetningsvirksomhetene i Sigdal Everk og Modum elverk. MNB er et 100 % kommunalt eid nettselskap (33,4 % Sigdal og 66,6 % Modum) som driver distribusjons- og regionalnett i Modum og Sigdal kommuner. Selskapet har langsiktige eiere. Målet er verdiskapning for å sikre levedyktig utvikling for selskapet med sin lokale forankring. MNB s primære satsningsområde er overføring av elektrisk kraft, kraftsalg til sluttbrukere og salg av tjenester til selskapene Midt Kraft Buskerud AS(datterselskap), Horga Kraftverk, Ramfoss Kraftlag, Modum Kraftproduksjon, Sigdal Energi og andre. Midt Nett Buskerud AS (MNB) er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Sigdal kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med nettselskapet og kommunen. Den lokale energiutredningen og oppdateringen av denne gir informasjon til Midt Nett Buskerud AS sin kraftsystemplan for kommunen. Det må sørges for at det finnes kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for nettselskap og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom e-verk og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Midt Nett Buskerud AS og Sigdal kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og nettselskapet. 5
4 Informasjon om Sigdal kommune 4.1 Befolkning, areal og næring Kommunens areal er på 842 km 2, hvor av 32 km 2 (3,8 %) er dyrket mark og 462,3 km 2 (54,9 %) produktiv skog. 67 % av kommunens arbeidsplasser er innenfor offentlig og privat tjenesteyting mens næringene industri, jordbruk og skogbruk står for 33 % av kommunens arbeidsplasser [1]. Sigdal kommune hadde per 1.1.2013, 3538 innbyggere. Prestfoss er kommunesenteret, men bare 12 % av kommunens befolkning er bosatt i tettbygde strøk 6
4.2 Befolkningsutvikling I perioden 1980-2007 hadde Sigdal kommune hatt en nedgang i folketallet på 8 %, men denne trenden er snudd, slik at man de siste årene har hatt en liten vekst. 24 nye innbyggere på de siste 3 år er en vekst på ca 2%. Figur 1: Kilde SSB I forslag til ny kommuneplan for Sigdal er hovedmålet å øke befolkningen til ca. 4 000 innen år 2020. Dette tilsvarer en årlig befolkningsvekst på 1,5 % i årene fremover [1]. 4.3 Bebyggelse i Sigdal Det var 1537 boenheter i Sigdal i 2011, en økning på 13 enheter fra 2001. Andelen eneboliger er ca 96 % og figuren nedenfor viser at det er store eneboliger og at de fleste boligene er bygd i perioden 1946-1960 og 1971-1980. 7
Figur 2: Kilde: SSB Figur 3: Kilde: SSB Boligers oppvarmingssystem Den høye andelen elforbruk i husholdningene synliggjør at elektriske varmeovner og varmekabler er svært utbredt som oppvarmingsmetode. Det framgår også at ovn for fast brensel (dvs vedovner) er svært utbredt, og gir et tilsvarende høyt forbruk av bioenergi (ved) Grafene nedenfor viser oppvarmingssystemer i boliger i Sigdal sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 15 % av boligene i Sigdal har kun ett oppvarmingssystem og at elektrisk oppvarming er valgt i 1/3 av disse. Dette er lavere enn snittet for Norge og Buskerud og henger sammen med en høyere andel bruk av ved. Figur 4: Kilde: SSB 8
Av de 85 % som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisitet og ovn for fast brensel (ved). Figur 5: Kilde: SSB 9
5 Beskrivelse av dagens energisystem 5.1 Energibruk oversikt Etter 2009 har man kun oversikt over utviklingen i strømforbruket, fordi SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk ikke har blitt videreført etter 2009. Det betyr at statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. (Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. ) Den totale temperaturkorrigerte energibruken i Sigdal kommune var ca 91 GWh i 2009, fordelt på 67 GWh / 74 % elektrisitet, 17,5 GWh / 19 % biobrensel og 6,3GWh / 7 % petroleumsprodukter. Total energibruk pr innbygger var ca 25 700 kwh. 5.2 Energiflyt i kommunen 2009 Kilde: SSB Egenproduksjon: Ca 29 GWh elektrisitet Ca 17,5 GWh bio/ved Sigdal kommune Forbruk: 90,8 GWh 2009 Import: Ca 38 GWh elkraft Import: Ca 6,3 GWh petroleumsprodukter ( Utslipp klimagasser) 10
5.3 Energiforbruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter 2009. Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Grafer og informasjon om øvrige energibærere baserer seg derfor på tall fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Kilde: SSB Totalt energiforbuk fordelt på sektorer i 2009 10 % 16 % Industri Tjenesteyting 74 % Husholdninger, Landbruk og Hytter Kilde: SSB 11
Elektrisitetsforbruk GWh Elektrisitetsforbruk Sigdal 2000-2012 34 32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdning Hytte/fritidsbolig Tjenesteyting, inkl. jordbruk Industri Kilde: Midtnett Buskerud AS Elforbruket i hytter har mer enn doblet seg på de siste 10 årene, og sektoren er nå større enn husholdningene. Antall tilkoblede hytter i nettet var i 2011 3304stk, i 2012 var det økt til 3396 stk. Elforbruket i husholdningene, har i perioden holdt seg på om lag samme nivå, sett bort ifra 2010 hvor det var unormalt kaldt. Tjenesteyting har i de siste7-8 årene økt fra ca 11 GWh til ca 18 GWh. Energiforbruket varierer med temperaturen i fyringssesongen. Det temperaturavhengige forbruket kan korrigeres slik at det representerer et normalår, men det er ikke gjort her. Graddagstallene i normalår er basert på klimadata fra perioden 1971 til 2000 En ser at 2010 var et år med høyt graddagstall, dvs det var et kaldt år. 12
5.4 Lokal elektrisitetsproduksjon Horga Kraftverk utnytter fallet mellom Horgsetervannet på Hiåsskogen og Soneren. Kraftverket ble satt i drift i 1988 og utnytter et fall på 205 meter. Installert ytelse er på 7,2 MW, kraftverket leverer en midlere årsproduksjon på ca 28 GWh til distribusjonsnettet. I 2012 ble det produsert 29,6 GWh. Kraftverket driftes av Midt Nett Buskerud og eies av Sigdal kommune Sigdal kommune har også en eierandel (9,48 %) i Ramfoss kraftstasjon med 30MW/170GWh I Sigdal kommune finnes det et mikrokraftverk på Grønhovdsrud på 90 kw. Fallhøyden i fossen er på 120 meter og årlig energiproduksjon er i snitt på 0,75 GWh. Det er også et mikrokraftverk hos John Rinden (ukjent produksjon). 5.5 Infrastruktur for energi Figuren nedenfor viser en enkel skisse av elnettet i Norge fra produksjon til sluttbruker. Elektrisk kraft blir produsert i kraftstasjoner og blir levert på overføringsnettet for deretter å bli transportert til sluttbrukerne. Kraftoverføringssystemet omfatter ulike komponenter som luftledninger, transformatorstasjoner, jord- og sjøkabler og brytere. Elnettet i Norge er delt opp i tre hovednett, sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Overføringssystemet blir dimensjonert slik at det oppfyller kravene til stabilitet og leveringssikkerhet. [6] Prinsippskisse av elnettet i Norge Strømnettet I 2012 ble det levert 71,5 GWh til abonnentene i Sigdal kommune. Nettet i Sigdal kommune hører inn under Region Øvre Eiker- Modum. Sigdal og deler av Krødsherad forsynes over en dobbel 66 kv ledning fra Hovde til Ramfoss og fra Ramfoss til Granli i Sigdal foregår forsyningen over en enkel 66 kv ledning. Siden forsyningen til Sigdal foregår over en enkel ledning er forsyningen svært sårbar ved feil i 66-kV nettet og leveringssikkerheten betegnes som anstrengt i dette området. Flom i Simoa har flere ganger vist at Sundbakken transformatorstasjon ligger utsatt til. Ny transformatorstasjon bygges på ny flomsikker tomt med ferdigstillelse sommeren 2013. Dette 13
vil bidra til en ytterligere økt forsyningssikkerhet i Sigdal. For å sikre forsyningen til nordre del av Sigdal kommune er det etablert en trafostasjon i Eggedal. Midt Nett Buskerud sin forsyning til kommunen Sigdal og Modum består av både regionalnett og distribusjonsnett. Regionalnettet har utveksling med Buskerud Kraftnett på 132, 66 og 11 kv nivå. Distribusjonsnettet er koplet opp mot eget regionalnett ved hjelp av seks transformatorstasjoner. I tillegg er distribusjonsnettet koplet opp mot Ramfoss kraftlag i Ramfoss kraftstasjon og Buskerud Kraftnett sitt regionalnett gjennom en transformatorstasjon/produksjonsanlegg i Døvikfoss/Setersberg. Driftsspenningen er for distribusjonsnettet 22kV og 11 kv på høyspenningssiden og 1000V, 400V og 240V for lavspenningssiden. I tillegg er det produksjonsenheter som mater inn på 11kV, 22kV og 66kV nettet. Distribusjonsnettet består av 165 km med 22/11 kv jordkabler, 385 km med 22/11 kv luftledninger, 721 nettstasjoner og 742 fordelingstransformatorer. Samlet installert ytelse i distribusjonsnettet er 126,8 MVA. Midt Nett Buskerud har en kunde tilknyttet distribusjonsnettet på 22 kv nivå. Denne kunden har 7,6 MVA ytelse installert. Det er fire transformatorstasjoner fra regionalt nett som dekker behov for innmating av elektrisitet til distribusjonsnettet i Sigdal kommune. Installert ytelse i transformatorstasjonene og kraftstasjoner hvor distribusjonsnettet er tilkoplet er 138 MVA: Finnerud 2 MVA Sundbakken 10 MVA Granli 10 MVA Eggedal 20 MVA Kapasitet og leveringssikkerhet Aktivitetsnivået på fornyelse av eldre nett har vært stor i 2012. For å øke forsyningssikkerheten i fjellet er det også etablert en 22 kv forbindelse på Norefjell mot Krødsherad Everk. Forbindelsen har også forbedret leveringssikkerheten for hele Sigdal kommune i forhold til tidligere da man nå har fått to innmatninger fra regionalnettet. Aktiviteten i fjellet har normalisert seg i forhold til ny hyttebygging, men det er fortsatt god aktivitet i forbindelse med fortettinger og forsterkninger i eksisterende hyttefelt. MNB vil også i årene som kommer ha stor fokus på fornyelse av eldre nett for å stå godt rustet mot fremtidige forventninger og krav til sikker lokal strømforsyning. antall meter 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Alderssammensetning av kabel og linjer i Sigdal og Modum kommune 70-55-70 50-55 45-50 40-45 35-40 30-35 25-30 20-25 15-20 10-15 5-10 0-5 100 alder i år Grafene over viser alderssammensetning nettstasjoner og elnett i Sigdal og Modum antall 60 50 40 30 20 10 0 70-100 Alderssammensetning av nettstasjoner 55-70 50-55 45-50 40-45 35-40 30-35 25-30 20-25 15-20 10-15 5-10 0-5 alder i år 14
Elnettets feil- og avbruddstatistikk Feil- og avbruddstatistikk i tabellen nedenfor refererer til ikke-levert energi (ILE), både varslede og ikke-varlede hendelser i både Sigdal og Modum Ikke varslede Varslede hendelser hendelser År Antall ILE (kwh) Antall ILE (kwh) 2011 52 10100 96 103908 2012 45 8388 58 58323 15
6 Energiløsninger og bruk av lokale energiressurser Lokale energiressurser Sigdal har utnyttet vannkraftressurser i fbm Horga Kraftverk. Sigdal har også betydelige bioenergiressurser knyttet til skog og landbruk. I tillegg har man også gode muligheter for å utnytte bergvarme, luft, avløpsvann m.v. gjennom varmepumpeteknologi. Forholdene for utnyttelse av solenergi er også gode i Sigdal. Mulighetene for avfallsforbrenning er utelukket i Sigdal. Avfallet blir derfor transportert til større forbrenningsanlegg i fbm fjernvarme. 6.1 Bioenergi i Sigdal Sigdal kommune har et produktivt skogsareal på ca 462 000 dekar. De viktigste fraksjoner fra skogen som kan benyttes til energiformål med dagens rammebetingelser er bartrevirke og lauvtrevirke fra sluttavvirkning og avfallsvirke fra hogstflater ved sluttavvirkning. Normal tilvekst i Sigdal er ca 90 000 fm 3 pr år. Teoretisk volum til bioenergi i Sigdal kan være i størrelsesorden 50 000 kbm, og realistisk volum omtrent halvparten. Noe som tilsvarer ca 40 GWh i biobrenselpotensial. Tall fra Virkestatistikken 2010 viser at det i Sigdal ble avvirket 71 399 fm 3 tømmer. Av dette volumet gikk ca. 55 % til sagtømmer og ca. 42 % til massevirke. Av massevirke utgjorde furu ca. 7 263 fm 3, som tilsvarer 7-13 GWh varme avhengig av fuktighetsinnhold, og som ble betalt med kr 230 kr pr fm 3 i snitt, mens gran og lauvtrevirke var ca kr 240-260 pr kbm [10]. Det er mest aktuelt å benytte furuslip, energigran og lauvtrevirke som har relativt lav verdi til bioenergiformål med dagens rammebetingelser. I tillegg kan avfallsvirke fra sluttavvirkning bli aktuell biomasse som kan foredles til skogsflis. Prestfoss sentrum. Oppvarming av omtrent 5000 kvm samlet fordelt på Sigdalsheimen og kommunehuset dekkes med flisvarme. Kirka skal tilknyttes. Fliskjelanlegget har en kapasitet på 800 kw og forventet varmesalg på ca 2 GWh. Sigdal kjøkken har et flisanlegg på 1 200 kw. I anlegget brennes eget treavfall og varmen benyttes til oppvarmingsformål via et vannbårent system i Sigdal kjøkkens lokaler. Som spisslastkilde benyttes olje. Nerstad. Anlegget på Nerstad er tenkt lagt ved Nor-ka. Bedriften har stort varmebehov. I tillegg er avstanden kort til skole, barnehage og idrettshall. I en anbudskonkurranse i 2012 vant Midtnett i samarbeid med Buskerud Biobrensel AS om leveranse av varme til kommunale bygg. Bioenergien vil da fase ut el og olje som grunnlast. Klimaeffekten av å konvertere til bioenergi på Nerstad er beregnet til 142.539 kg CO2 ekvivalenter per år (tall inklusiv NOR-KA) Mindre bioenergianlegg 10 stk flisfyringsanlegg på gårdsbruk, etablert i perioden 2006-2011 (Innovasjon Norge) Nefa AS har også et eget flisanlegg på 3 200 kw. I anlegget benyttes flis og varmen benyttes til tørking av trelast og til oppvarming av Nefa s egne lokaler. Nefa har lagt ned produksjonen og anlegget er derfor ikke i bruk. 6.2 Varmepumper Bruk av varmepumper er nærmere beskrevet i eget vedlegg. Avløpsvann representerer en energimulighet som kan utnyttes ved bruk av varmepumpe Det største renseanlegget, Prestfoss renseanlegg mottar en gjennomsnittlig kloakkmengde på 80m 3 /døgn. Ved å anta en temperaturdifferanse på 4 C er det mulig å installere en varmepumpe med en avgitt effekt på 23 kw. Med en brukstid på 4500 timer representerer dette en energimengde på om lag 100.000kWh. Varmen kan utnyttes internt som oppvarming i renseanlegget eller nærliggende bygg. 16
7 Sigdal kommunes energipolitiske mål Energibruken i Sigdal baserer seg i stor grad på elektrisitet, men også endel bioenergi i form av ved og flis. Lokale energiressurser kan utnyttes til lokal forsyning, men felles for de fleste av dem er at de egner seg bedre til produksjon av varme enn elektrisitet.[1] 7.1 Kommunens arbeid med energi og miljø Sigdal kommune har store utmarksressurser, store arealer fjell, skog, vassdrag, vilt og fisk. Kommunen har et mål om å få til en bærekraftig utvikling i Norefjell-området slik at natur og landskap ivaretas. Det er viktig for kommunen å etablere alternative næringer slik at man får lokale arbeidsplasser og flere innbyggere. Kommunen vedtok sin Klima- og energiplan i oktober 2010. Det overordnede målet i planen er formulert slik: Gjennom å etablere en temaplan for klima og energi ønsker kommunen å påvirke de valgene som gjøres i lokalsamfunnet for å sikre Klimavennlige løsninger.» Den overordnede målsetningen er konkretisert gjennom 2 ambisjonsmål: 1. Klimagassutslippene reduseres med 5 % innen 2012, 30 % innen 2020 og 50 % innen 2030- sammenlignet med utslippene i 2006. (Dette tilsvarer samme nivå som de nasjonale målene). 2. Mål om 15 % reduksjon i energibruk pr. m2 i kommunale bygg basert på olje og el innen 2012, og 20 % innen 2020. Mål, tiltak og aktiviteter i planen er delt i 5 områder: Holdningsskapende arbeid Energieffektivisering, energibruk og bioenergi Areal og transportplanlegging Landbruk Avfall Kommuneplanen. Gjeldende kommuneplan er fra 2006. Denne skal revideres, ny kommuneplan skal utarbeides i løpet av 2014 7.2 Energibruk i kommunale bygg Sigdal har gjort noen tiltak for energieffektivisering og energiomlegging opp gjennom årene. Det er imidlertid ikke opplyst nærmere om hva dette har omfattet. Det er i 2010 blitt bygd et fliskjelanlegg som forsyner kommunehuset og Sigdalsheimen med flisvarme. Kirken og skolen i Prestfoss planlegges også å tilknyttes. Sigdal kommune vil arbeide videre med å etablere flere bioenergianlegg i kommunen. 7.3 Energiutfordringer i Sigdal kommune Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt, samt effektiv bruk av energiressurser. En mer bærekraftig utvikling. Målsettingene fra Kommuneplanen og Klima -og energiplanen i forhold til energi er over. 17
Virkemidler for å nå de energipolitiske målene er: 1. Samordning mellom de viktigste energiaktørene i kommunen. (Midtnett, kommune og bioaktører/utbygger) Her er man kommet langt, med anlegget på Nerstad som eksempel.. 2. Reduksjon av energiforbruk. Satsing på ENØK i kommunale bygg. Her har man antagelig et sparepotensiale som ikke er tatt ut. Enova har flere støtteordninger for dette. 3. Bruk av alternative energiløsninger. Her er mulighetene i eksisterende bygg ivaretatt, men mulighetene i fbm nybygging av hytter synes vanskelig. 4. Håndtering av evt. fremtidige kapasitet. Midt Nett Buskerud har bygget ny linjekapasitet over fjellet, slik at kapasiteten er ivaretatt for mange års videre hytteutbygging. 18
8 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 8.1 Historisk utvikling i energibruk Utviklingen av totalt energiforbruk fra 2000 til 2009 viser en økning fra ca 72 GWh til ca 91GWh. Industri og tjenesteyting har hatt et ganske stabilt årlig forbruk. Veksten har skjedd innenfor husholdninger + hytter + landbruk, som har økt fra 46 GWh til 67 GWh, dvs ca 21 GWh. 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Totalt energiforbruk fordelt på sektorer 2000 2 005 2 009 Husholdninger, Landbruk og Hytter Tjenesteyting Industri 8.2 I perioden 2009 2012 har vi bare eltallene å forholde oss til, men som vi har sett over, er ca 72 % av energiforbruket i denne sektoren basert på elektrisitet. På 10 år har forbruket i hytter mer enn doblet seg, økningen har vært på ca 13 GWh dvs 110 %. Samlet forbruk i hytter er nå større enn i husholdningene. 8.3 Kommende utbygginger I Sigdal kommune har det de siste årene vært liten aktivitet med hensyn til utbygging av boliger og industri. Det har blitt bygd to til tre boliger i året. Det har vært beskjeden utbygging av næringsbygg. Derimot bygges det endel hytter årlig i fjellet. Tidligere lå det på drøyt 100 enheter pr. år, men dette har «normalisert» seg til 30-40 hytter i året. Det forventes derfor ingen vekst i energiforbruk innenfor alle sektorer utenom hyttesektoren. Framskriving av energibruken i hyttesektoren Det er pr. 2013 ca 4300 fritidsboliger i kommunen. En andel av disse er eldre hytter med lavt eller intet strømforbruk. Snittet for nytilkoblede hytter er på ca. 7.000 kwh/år. Kommuneplanen for Sigdal legger opp til å bygge høystandard hytter. Dette vil føre til at forbruket av energi til hyttesektoren vil øke framover vedforbruk. Årlig vekst i elektrisitetsforbruket antas på denne bakgrunn å være om lag 250.000kWh pr. år I tillegg kommer noe tilhørende vedforbruk. 19
9 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder Når det gjelder eksisterende bygg, er det et nærvarmeanlegg på Prestfoss og det kommer et på Nerstad. Det er vurdert bioenergi i Eggedal, men dette er ikke funnet lønnsomt. Det er ikke funnet andre områder hvor det kan ligge til rette for nærvarme. Når det gjelder nye utbygginger, vil dette skje innenfor hyttebygging. Det vil være krevende å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet for et flisfyrt nærvarmeanlegg, tatt i betraktning at gjennomsnitt strømforbruk for nye hytter ligger på 7.000kWh. Hvis man antar at 70 % av dette er oppvarming, vil det tilsi et oppvarmingsbehov på knappe 5.000kWh/ år, hvilket representerer et varmesalg / inntekt på ca kr. 4.000/ år. Det er åpenbart at nærvarmeanlegg i hyttefelt er lite realistisk, med mindre det er «hytter» av en helt annen størrelse og energibehov. Leilighetskomplekser med utleiemuligheter / «varme senger» kan gi en bedre økonomi. For å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet vil det antagelig også kreves at det finnes et større servicebygg spisested / overnattingsted som kan være en stor lokal energiforbruker i et slikt nærvarmeområde. Det er også viktig at utbyggingen er konsentrert, slik at utgiftene til distribusjonsnett ikke blir for høye. 20
10 Vedlegg 1: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Buskerud er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,9 mrd i 2012. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene (for næring): Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien Støtte til energitiltak i industrien Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg Støtte til energitiltak i anlegg Støtte til utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtte til eksisterende bygg Kartleggingsstøtte for kommuner Varmesentraler Biogassproduksjon Fjernvarme Støtte til ny teknologi for fremtidens bygg Introduksjon av ny teknologi Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) per støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk www.enova.no/naring for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf. 800 49 003. Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det gis inntil 35 prosent støtte til investering og 50 prosent til utrednings- og kompetansetiltak 21
(se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Det tilbys investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Det kan gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge Andre myndigheter Fylkeskommunen regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Mer informasjon på www.bfk.no Fylkesmannen Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på www.fylkesmannen.no Kommunene Kommunene har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis/brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Kommunens virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) 22