Museumsplan. for. Helgeland

Museumsplan for Helgeland 2011 2016 1

Innholdsfortegnelse Kap. 1 Innledning...4 1.1 Innledning...4 1.2 Finansiering...6 1.3 Organisering...6 1.3.1 Organisasjonsskisse...7 Kap. 2 Formidling...8 2.1 Innledning...8 2.1.1 Målsetting for formidlingsarbeidet...8 2.1.2 Målgrupper...8 2.2 Helgelands historie tematisk inndeling...8 2.2.1 Tematisk fordeling mellom museumsavdelingene...9 2.2.2 Mål 2016...9 2.3 Temporære formidlingstiltak...10 2.3.1 Mål 2016...10 2.4 Digital formidling...11 2.4.1 Mål 2016...12 2.5 Kulturelt mangfold...12 2.5.1 Mål 2016...13 2.6 Den kulturelle skolesekken og museets skoletilbud...13 2.6.1 Mål 2016...14 2.7 Tilbud til reiselivet...14 2.7.1 Mål 2016...14 2.8 Eksternt samarbeid...15 2.8.1 Mål 2016...15 2.9 Organisering av formidlingsarbeidet...16 2.9.1 Mål 2016...16 Kap. 3 Samlings- og kunnskapsutvikling...18 3.1 Innledning...18 3.1.1 En sammensatt oppgave...18 3.2 Helgelands historie / Tematisk fordypning...19 3.2.1 Mål 2016...19 3.3 Det nye kunnskapssamfunnet...20 3.3.1 Mål 2016...21 3.4 Samlingsarbeidet...21 3.4.1 Et historisk blikk på samlingene...22 3.4.2 Utfordringer...23 3.4.4 Helgeland Museums plass i bildet...24 3.4.5 Satsingsområdene for Norsk kulturråd...25 3.4.6 Etablert grunnlag for det videre samlingsarbeidet...25 3.4.7 Mål 2016...26 Kap. 4 Bygninger og anlegg...27 4.1 Innledning...27 4.2 Bygnings- og arkitekturhistorie, museal pleie av bygninger og anlegg...27 4.2.1 Mål 2016...29 4.3 Kildeskaping og kunnskapsoppbygging...29 4.3.1 Mål 2016...31 4.4 Tjenlige museumsbygg...31 4.4.1 Mål 2016...33 4.5 Nybygg...33 4.5.1 Mål 2016...34 4.6 Magasin...34 4.6.1 Mål 2016...34 4.7 Skilting...34 2

4.7.1 Mål 2016...34 4.8 Organisering og bemanning...34 4.8.2 Mål 2016...36 Kap. 5 Forretningsdrift og markedsføring...37 5.1 Innledning...37 5.2 Regional historie et reiselivsprodukt?...37 5.2.1 Etablerte inntektskilder...38 5.2.2 Spesialforretning eller varehus...38 5.2.4 Egeninntjening også et spørsmål om nettverk og kompetanse...40 5.3 Mål for 2016...41 Kap. 6 Organisering og ledelse...42 6.1 Innledning...42 6.2 Matriseorganisering...42 6.2.1 Områdemøter...43 6.2.2 Drøftingsmøter...43 6.2.3 Prosjektarbeid...44 6.2.4 Nettverk...44 6.3 Planverk...44 6.4 Lederfunksjonen...45 6.5 Styret...45 6.6 Kompetanse i Helgeland Museum...46 6.7 Mål 2016...47 3

Kap. 1 Innledning Etablering organisering utfordringer 1.1 Innledning Hvorfor har vi egentlig museer? Hva slags oppgave forventes de å fylle? Det kulturpolitiske grunnlaget for etableringen av Helgeland Museum er formulert i Stortingsmelding nr.22 (1999-2000) - der Kulturdepartementet foreslo en grunnleggende reform av museumsvesenet i Norge. Forslaget innebar etablering av regionalt baserte konsoliderte museer. For Nordland fylke innebar dette etablering av tre nye museumsenheter. Museum Nord omfatter museer i Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Nordlandsmuseet omfatter museene i Salten. Vårt museum Helgeland museum dekker altså Helgeland. Den nye strukturen var på plass i 2004 for Helgelands del. Denne konsoliderte enheten består i dag av museer i seksten kommuner. Det betyr at to kommuner ennå ikke er blitt del av dette. Det handler om Rødøy og Træna kommuner, som ventelig vil bli med i Helgeland museum i planperioden som omfattes av dette dokumentet. I Stortingsmelding nr. 49 2008/ 2009 beskrives Framtidas museum med utgangspunkt i den nye organiseringen av museumsvesenet. Meldingen peker på fire hovedmål for sektoren: Forvaltning: Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning. Viktige delmål vil være gode sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene. Forskning: Forskning og kunnskapsutvikling ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling. Et delmål vil være økt forskningssamarbeid, både i museumsnettverket og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren. Formidling: Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Fornying: Gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering, skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle. Et delmål vil være å utvikle digital forvaltning og formidling. Disse målene reflekterer en dreining i fokus fra det å få en organisasjonsstruktur på plass, slik St.meld nr. 22 1999 2000 foreslår, til det å fylle den nye strukturen med innhold. Dette innholdet forventes å være utvidet i forhold til hva som tidligere er beskrevet i definisjoner av museenes virksomhet. I 2007 endret ICOM sin definisjon av hva museene skal samle. Her vektlegges at museene i tillegg til å arbeide med materiell kulturarv, skal arbeide med immateriell (kultur)arv. Begrepet immaterielle kulturuttrykk refererer til kulturelle former som muntlige fortellergenre, ritualer og skikker, dans, musikk, kunnskaper om tradisjonelt håndverk. Dette er i tråd med museumsfaglig praksis slik den er utviklet i de senere år. Endringen må sees som en oppfølging av UNESCO konvensjonen av 17. oktober 2003 om den immaterielle kulturarven. Dette er bakgrunnen for at en i den delen av Stortingsmelding nr. 49 2008/2009 som omhandler Tiltak, har innlemmet følgende formulering: 4

Dette innebærer at det blir lagt større vekt på en helhetlig tilnærming til det å utvikle kunnskap om kulturarv ved å se det materielle og det immaterielle kulturuttrykk i sammenheng. Et konkret eksempel på hva dette i praksis innebærer er reflektert i arbeidet med bygningsdokumentasjon som Helgeland Museum er engasjert i. Her dokumenteres bygningenes materielle karakter, de håndverksmessige sidene ved vedlikehold, og deres bruk og betydning gjennom årene. Denne utvidelsen av museenes arbeidsfelt passer også inn en ytterligere utviklet forståelse av museenes samfunnsmandat. Her fastslår den samme stortingsmeldingen at Selve samfunnsrollen eller samfunnsoppdraget for museene ligger i å utvikle og formidle kunnskap om menneskers forståelse av og samhandling med sine omgivelser. I Helgeland Museum har man ofte pekt på tre tidsdimensjoner vår virksomhet skal avspeile: I går, i dag, i morgen. Når vår formidling knytter sammen disse dimensjonene i forhold til de tema vi kaster lys over, fyller museet sin genuine rolle. Ved å møte dagsaktuelle utfordringer med å fungere som en hukommelse i samfunnet, og bidrar til refleksjon over hvordan framtiden kan formes, tar vi samfunnsmandatet på alvor. Samfunnsmandatet utfordrer også museene i to retninger. Det ene er å være i kommunikasjon med samfunnet som omgir oss ved å respondere på utvalgte løpende hendelser og debatter i samfunnet. Samtidig har museene en oppgave i selv å sette dagsorden ved å kaste lys for temaer og forhold man mener har relevans. Den refleksive grunnholdningen som må ligge i bunnen for museenes utøvelse av samfunnsmandatet, må også prege museenes egen virksomhet ved valg av temaer og arbeidsmåter innen feltene vi virker på: Samling, bevaring, forskning og formidling. Dette betyr at man stadig stiller seg kritisk til egen virksomhet, og er villig til å forsøke nye strategier og tilnærminger for å møte de utfordringer vi er stilt overfor. Disse betraktningene ligger til grunn når vi skal møte de utfordringer Helgeland Museum står overfor. Vi kan fastslå at vi langt på vei har etablert den organisasjonen museumsreformen som ble beskrevet i St. Meld. Nr. 22 (1999-2000) på Helgeland, selv om to kommuner fremdeles ikke er innlemmet i museet. Arbeidet med å ta i bruk potensialet den nye organisasjonen representerer er også i gang. Og det er videreføringen av denne virksomheten, innen rammen av de mål myndighetene har satt for museenes virke, som vil prege institusjonens arbeid i den perioden denne planen omfatter. I museumsplanen for perioden 2005 2009 identifiseres noen forutsetninger som det nye museet skal tuftes på: Det er en felles utfordring å gjøre rede for Helgelands historie slik den kan spores i kulturlandskapet og alle andre typer natur- og kulturhistoriske kilder. Mangfoldet av tema og kildemateriale tilsier planmessig samarbeid med andre faginstitusjoner i regionen, nasjonalt og internasjonalt. Kompetansen til ansatte skal være en ressurs for arbeidet ved alle anlegg og tiltak på Helgeland og skal videreutvikles for å sikre best mulig kvalitet på det samlede museale arbeidet i regionen. 5

Alle kommuner skal ha tidmessige formidlingstiltak som fremmer dialog og samarbeid mellom fagfolk og frivillige krefter. Det skal også legges vekt på variasjon i typer tiltak mellom kommunen slik at det blir større bredde i histor-iske tema og formidlingsformer. Formidlingsarbeidet på Helgeland skal utmerke seg både faglig og gjennom folkelig deltakelse. Kunnskap om og vern av natur- og kulturhistoriske miljøer er en utfordring. Ved siden av musealt vern av kulturlandskap er det en oppgave å arbeide for tiltak og løsninger som ivaretar både bruker- og verneinteresser (vern gjennom bruk). Det museale arbeidet er en selvstendig del av lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Helgeland Museum har formidling av Helgelands historie som sluttprodukt og arbeidet med samlinger, forskning og anlegg skal koordineres i forhold til dette sluttproduktet. Disse forutsetningene peker også ut retningen for museumsarbeidet på Helgeland i planperioden 2012 2016 med tillegg av en ny forutsetning: Helgeland Museum er en aktør som bidrar til å forme Helgelandssamfunnet. Den totale formidlingen er en nødvendig del av de prosessene som stadig skaper det Helgeland vi inngår i. 1.2 Finansiering Driften av Helgeland Museum finansieres som et spleiselag mellom vertskommunene, fylkeskommunen og staten. Kommunene har forpliktet seg til å betale kr. 250.000,-, eller kr. 45,-pr innbygger i de kommuner der det gir et større beløp. Beløpene reguleres i fht. lønns- og prisstigning. Nordland fylkeskommune forutsettes å betale tilsvarende beløp. Flertallet av kommunene og fylket trapper opp tilskuddene over maksimalt 5 år. Den prosentvise fordelingen av driftstilskuddet fra kommunene, fylket og staten utgjorde i 2004 henholdsvis: 30% - 25% - og - 45%. I tillegg til driftstilskudd finansieres museet med ekstraordinære investeringstilskudd og egeninntekter. Slike inntekter er variable, men kan likevel legges inn i budsjettene for drift. Driftstilskuddene fra kommuner og fylkeskommune betales med utgangspunkt i en avtale med hver enkelt kommune, der forutsetningene for driften er beskrevet. Dersom nye tiltak skal inn i driften, må derfor avtalene i prinsippet endres eller tilskuddene økes. 1.3 Organisering Helgeland Museum er en stiftelse med styret som øverste organ. Vedtak i styret kan derfor ikke overprøves av annen instans, med mindre disse strider mot lover og regler som gjelder i samfunnet. Styret er sammensatt slik: 4 representanter utpekes av museets råd, 1 av museets ansatte og 1 av Nordland fylkeskommune. Alle representantene har personlige vararepresentanter. Styret konstituerer seg selv. Museets råd velges slik: Hver kommune og museumseiere som ikke er kommuner velger 1 representant. De tre regionrådene velger 1 representant hver. Rådet holder møte 1 gang pr. år. Da velges representanter i museets styre samt revisor. Rådet diskuterer også planer og årsmeldinger. (Museumseiere som ikke er kommuner har bare tale og forslagsrett på rådsmøtet.) 6

Styret ansetter direktør på åremål. Direktøren rapporterer til styret på alle saksfelt, og iverksetter styrets beslutninger. Museets drift vil for en stor del organiseres som tidsavgrensede fagutviklingsprosjekt. Eksempler på slike prosjekt kan være samlingsarbeid, formidling, forskning og sesongdrift med mer. Hvert prosjekt har en prosjektleder. Prosjektlederne rapporterer til daglig leder. Prosjektlederne rekrutteres vanligvis fra det faste personalet. Gjennom slike funksjoner vil personalet få faglige utviklingsmuligheter og ledererfaring. Ved avdelinger med mer enn en ansatt har en av disse et lederansvar. Ved enheter med bare en fast ansatt, vil denne ha arbeidslederfunksjon overfor eventuelle midlertidig ansatte. Spesielle tiltak som krever ekstraordinær finansiering kan organiseres som investeringsprosjekt. Det kan være formålstjenlig at større investeringsprosjekt har egen leder. Slike ledere kan rekrutteres innenfor eller utenfor det faste personalet. 1.3.1 Organisasjonsskisse 7

Kap. 2 Formidling Historiebevissthet og samtidsrefleksjon 2.1 Innledning Helgeland Museum har siden etableringen hatt hovedoppmerksomheten rettet mot å vitalisere og videreutvikle publikumsarbeidet. Den foreliggende planen for formidlingsarbeidet er utarbeidet med utgangspunkt i erfaringene så langt, og ut fra målsettinger og utfordringer som skisseres i St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Helgeland Museum skal formidle Helgelands natur- og kulturhistorie. Kunnskap og opplevelse skal gi publikum innsikt i de skiftende materielle og kulturelle livsbetingelsene for folk på Helgeland opp gjennom tidene. 2.1.1 Målsetting for formidlingsarbeidet Formidlingen skal gi økt kunnskap om sammenhengene mellom fortid, nåtid og framtid, og dermed bidra til historiebevissthet og samtidsrefleksjon. Helgeland Museum skal også: - stimulere til økt interesse for kunnskap og kunnskapsproduksjon - støtte opp om sentrale demokratiske verdier i samfunnet - fremme toleranse for kulturelle forskjeller - sette søkelys på kritikkverdige forhold i fortid og samtid Formidlingsarbeidet skal integrere ny kunnskap og innsikt fra ulike fagtradisjoner og være retningsgivende for arbeidet med samlinger, anlegg og forskning. Arbeidet skal ellers skje med utgangspunkt i oppdatert kompetanse i bruk av nye og tradisjonelle formidlingsformer. 2.1.2 Målgrupper Det skal lages tilbud som er tilpasset alle samfunnsgrupper og aldergrupper: barn og unge, voksne og seniorer. Det er en særlig utfordring å lage tilbud som er rettet mot elever og lærere i skoleverket. På samme måte skal det lages tilbud til reiselivet som reflekterer bredden i Helgelands historie. Det er i tillegg et mål å utvikle kunnskapsbasert formidling som er relevant for andre faginstitusjoner som universitet og høgskoler og for offentlige forvaltningsorgan. Den fysiske og pedagogiske utformingen av formidlingstiltakene skal sikre universell tilgjengelighet. 2.2 Helgelands historie tematisk inndeling Status Det er lagt an til tematisk arbeidsdeling mellom de lokale avdelingene for å skape større bredde i formidlingen av Helgelands historie. Valg av tema for anleggene er gjort i dialog med de ulike kommunene og lokalmiljøene. Flere avdelinger har utarbeidet nytt formidlingskonsept med utgangspunkt i den nye tematiske arbeidsdelingen og noen avdelinger har også etablert nye formidlingstilbud ut fra de nye formidlingsoppgavene. Det gjenstår å ta endelig standpunkt til tema for noen av anleggene. 8

2.2.1 Tematisk fordeling mellom museumsavdelingene Den tematiske fordelingen mellom anleggene er nå utformet slik: o Bindal: Boreal regnskog, båtbygging og treindustri o Grane: Skog, friluftsliv og naturvern o Hattfjelldal: Skognæringer og samisk kultur o Vefsn: By- og bygningshistorie. o Leirfjord, Handelshistorie o Herøy: Prestegårdshistorie, hage og hagebruk o Alstahaug: Petter Dass og kirkehistorie o Dønna: Handelssted økonomi og kultur o Nesna: Oppvekst- og skolehistorie o Lurøy: Krigs- og militærhistorie o Rana: Naturhistorie og industrihistorie o Hemnes: Fritidsbåt og fritidskultur o Brønnøy: Vern og bruk av naturressurser o Vevelstad: Bergkunst/ geologi o Vega: Livet i Vegaøyene, ærfugl/ verdensarv o Sømna: Landsbruk og matkultur Utfordringer Den tematiske arbeidsdelingen reflekterer i noen grad tidsbestemte faglige og kulturpolitiske oppfatninger. I det videre arbeidet med å skape større bredde i formidlingen, er det derfor viktig å se kritisk på hvilke deler av Helgelands historie som det så langt er satt søkelys på og hvilke tema og epoker som får liten eller ingen oppmerksomhet. Det er flere sentrale problemstillinger der det ligger til rette for et planmessig samarbeid mellom avdelinger (for eksempel kystkultur, handel, forhistorie, matkultur, samisk historie, skog og utmark, kvinnehistorie). I oppfølgingen av den tematiske arbeidsdelingen skal avdelingene der det ligger til rette for det bidra til formidlingstiltak om temaet de har ansvar for også ved andre avdelinger og i landskapet i regionen. 2.2.2 Mål 2016 Det er laget formidlingskonsept ut fra den regionale tematiske arbeidsdelingen for alle avdelingene, og alle avdelingene har etablert et eller flere formidlingstiltak om temaet de har ansvar for. Det er etablert årlige rutiner for en kritisk gjennomgang av hvilke tema og epoker som Helgeland Museum setter søkelys på og for vurdering av epoker og tema som bør prioriteres i formidlingsarbeidet. Det er utarbeidet og iverksatt strategier for det regionale arbeidet med: o samisk og samisk-norsk historie o forhistorie 9

o naturhistorie og samspillet mellom natur & kultur o matkultur o handelshistorie 2.3 Temporære formidlingstiltak Status Temporære formidlingstiltak (utstillinger, foredrag/forelesninger, kurs, kulturarrangement) er et viktig supplement til basisutstillingene ved det enkelte anlegg. Ved siden av å skape et variert formidlingstilbud, gir de temporære tiltakene mulighet til å sette søkelys på historiske tema og dagsaktuelle spørsmål som ikke fanges opp av den tematiske arbeidsdelingen. Flere slike prosjekt er gjennomført som samarbeid mellom flere avdelinger med svært godt resultat. I forbindelse med nasjonale markeringsår har det lykkes å sette nasjonale og internasjonale tema i et regionalt perspektiv (for eks 1905-markeringen i 2005, Mangfoldsåret 2008 og Kulturminneåret 2009) Flere formidlingstiltak er i sin tur resultat av at medarbeidere har deltatt i nasjonale museumsnettverk. Det er også flere utstillingsprosjekt som er realisert på eget initiativ basert på nytolking av materiale i samlingene ved anleggene rundt om på Helgeland. Utstillinger og andre formidlingsopplegg som er produsert av andre er også et viktig innslag i det løpende publikumstilbudet. Utfordringer Vandreutstillinger og gjestearrangement utgjør et viktig tilbud til publikum og er et prioritert satsingsområde også i årene framover. Det bør lages gjennomtenkte planer for denne delen av formidlingsarbeidet med utgangspunkt i Helgeland Museums overordnede mål. Det er en særlig utfordring å ta opp konfliktfylte problemstillinger eller tabubelagt tema. (Bakgrunnen for BRUDD-prosjektet.) Det er ellers et mål at HM skal bidra til å sette søkelys på dagsaktuelle tema for eksempel ved å lage såkalte Hot Spot arrangement. Arbeidet for å profesjonalisere arbeidet med temporære formidlingstiltak bør videreføres når det gjelder kompetanse, utstyr og organisering. 2.3.1 Mål 2016 Det er utviklet et opplegg for temporære formidlingstiltak som omfatter alle museumsanleggene i regionen og Helgeland Museum framstår som en sentral formidlingsarena for historie, kultur og samfunnsspørsmål på Helgeland. Helgeland Museum utviser stor evne til å sette dagsorden for debatter som er viktig for folk på Helgeland også om konfliktfylte spørsmål og tabubelagte tema. Petter Dass-dagene er etablert som et viktig regionalt og nasjonalt kulturtiltak med tydelig profil som litteratur- og musikkfestival og med stor publikumsmessig oppslutning. 10

I tilknytning til det årlige rådsmøtet stiller avdelingene med ulike publikumstilbud med skiftende tema. I tillegg er det innarbeidet et opplegg med faglige foredrag, kurs og seminarer rettet mot spesielt interesserte. Helgeland Museum deltar som en sentral aktør ved lokale markeds- og kulturdager i de ulike kommunene. Nasjonale markeringsår ivaretas i formidlingen, eksempelvis 1814-2014-markeringen. 2.4 Digital formidling Status Fram til 2010 har den digitale formidlingen vært knyttet til museenes websider og andre offentlige relevante nettportaler. Nettsidenes funksjon var i hovedsak rent informativ, men etter hvert er websidene også nyttet til faglig formidling gjennom nettutstillinger, artikler og digitale fortellinger. Museet har arrangert kurs i enkel filmproduksjon/digitale fortellinger. Museet er representert med bidrag til Digitalt fortalt, og er også til stede på Facebook. Videre er det satset på digital tilgjengeliggjøring av foto- og gjenstandssamlingen gjennom Primus. For det naturhistoriske materialet er det gjort et betydelig arbeid med tilgjengeliggjøring i den nasjonale basen Artskart. En meget vesentlig del av det zoologiske materialet fra Nordland i denne nasjonale artsdatabanken kommer fra Helgeland Museums naturhistoriske avdeling. Helgeland Museum har som et av få museer i Norge utviklet et digitalt spill for barn og unge. Spillet Gjenstandsferden ligger tilgjengelig på nettet. I tillegg til dette kulturhistoriske nettilbudet er museets naturhistoriske avdeling er i ferd med å utvikle en nettressurs over sommerfuglarter i Nordland. Utfordringer Det er en hovedutfordring for museet å utnytte det potensialet som ligger i digitalt basert formidlingsteknologi. Museale samlinger egner seg på mange måter svært godt for digital formidling. Digital formidling representerer dessuten viktige muligheter til å videreutvikle arbeid med formidling av den immaterielle kulturarven. I tillegg finnes det et rikt materiale med historisk relevans utenfor institusjonen som kan aktiviseres i formidlingsarbeidet. Digital formidling kan fram for alt bidra til å realisere visjonen om at formidlingen ved de ulike avdelingene på Helgeland integreres i et felles regionalt perspektiv. Utviklingen av et nettsted for digital formidling har derfor høy prioritet i det videre arbeidet. Digital formidling handler om tilgjengelighet. Det gir en unik mulighet til å koble ulike typer materiale slik at brukere som ønsker informasjon om et bestemt emne ut fra geografiske, kronologiske eller tematiske kriterier kan navigere sømløst mellom alt det relevante historiske materialet som er tilgjengelig. I større grad bør museet benytte og formidle offentlig faglig og historisk materiale gjennom våre formidlingskanaler. Det er bl.a. aktuelt å samarbeide med Nordland fylkesbibliotek, som har en oppdatert regionalhistorisk samling.. Det er også relevant å gjøre museets materiale tilgjengelig på andre nettsteder som f. eks. lokalhistoriewiki.no, digitaltfortalt.no og digitaltmuseum.no. 11

I løpet av de siste årene har mobiltelefoner, Ipads og GPS utstyr blitt utviklet som egnede formidlingsarenaer. Teknologien har et potensial som kan utnyttes til formidling både ved anleggene og på besøkssteder ute i terrenget. Det er et viktig poeng i denne sammenheng at digital formidling vil gjøre museet relevant for et yngre publikum. I dette bildet hører det med etablering av diskusjonsfora for historisk interesserte og oppkobling til eksisterende plattformer som Facebook og Twitter. En avgjørende forutsetning for en digital formidling av natur- og kulturhistorien ligger i digitalt tilgjengelig samlinger. Samlingene må derfor digitaliseres og organiseres slik at de blir funksjonell også for dette bruket. For å realisere et digitalt Helgeland Museum er det også nødvendig å disponere en digital formidler som har god innsikt i hvordan nettet fungerer sosialt og har høg kompetanse i å designe brukervennlige tilbud. 2.4.1 Mål 2016 Museets samling er gjort tilgjengelig i digital form for forskning og formidling, minst 25% av det kulturhistoriske gjenstands- og fotomaterialet befinner seg søkbart på nett. Digitalt Helgeland Museum er etablert som en formidlingsavdeling ledet av en digital formidler med spisskompetanse i kommunikasjon gjennom brukervennlige digitale formidlingstilbud. Helgeland Museum har utviklet et formidlingsopplegg omkring kulturminner og naturforhold på Helgeland som er tilgjengelig i bokform, på nettsider og ved bruk av bærbare plattformer. 2.5 Kulturelt mangfold Status Anleggene, samlingene og formidlingsarbeidet på Helgeland er, som ellers i landet, farget av den kulturelle mobiliseringen til norskdomsbevegelsen i begynnelsen av forrige århundre og interessen for lokal kultur og historie som vokst fram på 1970-tallet. Begge epokene var knyttet til folkelige bevegelser som ønsket å styrke den kulturelle selvtilliten til menigmann for å kunne møte nye utfordringer i samtiden. Vektleggingen av nasjonale og lokale verdier har bidradd til å redusere den museale interessen for det kulturelle mangfoldet på Helgeland. Det har for eksempel vært gjort lite for å sette søkelys på etniske minoriteter, proletær kultur og betydningen av internasjonale impulser. Vektleggingen av kulturell kontinuitet og av materiell kultur har dessuten bidradd til liten kunnskap om de store kulturelle endringene opp gjennom historien. Nye kulturpolitiske perspektiver og nye faglige innfallsvinkler til studiet av kultur og samfunn har utvidet det museale arbeidsfeltet radikalt og er noe av bakgrunnen for museumsreformen. Det har satt sitt preg på flere av de nye initiativene som er tatt av Helgeland Museum. Et av de første tiltakene etter etableringen er for eksempel utarbeidelsen av en statusrapport for arbeidet med samisk historie. I de siste årene er det i sin tur lagt mye arbeid i formidlingsprosjektet Av utenlandsk 12

opprinnelse som presenterer flyktning- og asylsøkerfamilier med ulik bakgrunn som har bosatt seg på Helgeland. Utfordringer Den tematiske arbeidsdelingen for anleggene er hovedsakelig gjort for å sette søkelys på variasjon og endring i ressursutnyttelse og næringsvirksomhet i regionen. I dokumentasjon og formidling vies det oppmerksomhet til samspillet mellom naturgrunnlag, næringsutøvelse og kultur. Men det fanger ikke inn alle relevante dimensjoner i det kulturelle mangfoldet som har preget Helgeland. Det er derfor viktig å utvikle en strategi for formidling av kulturelle forhold som oppfattes som viktig ut fra kulturpolitiske og faglige perspektiver. 2.5.1 Mål 2016 Helgeland Museum har utviklet flere formidlingskonsept som belyser sørsamisk historie og kultur. Disse konseptene inkluderer også et samisk norsk perspektiv. Helgeland Museum har utviklet et formidlingstilbud som gir folk innblikk i noen av de viktigste kulturelle endringene og det kulturelle mangfoldet som preger og har preget Helgeland opp gjennom tidene. 2.6 Den kulturelle skolesekken og museets skoletilbud Status Det er et stadig pågående arbeid med å legge til rette for formidlingen til barn og unge. Ved produksjon av temporære formidlingstiltak og basisutstillinger lages det gjerne egne opplegg for barn. Ofte er dette tilbud til skolene - i noen tilfeller er det tilbud som er tilpasset barns fritid. Den kulturelle skolesekken Dks ble etablert som fast tiltak for skolene i 2001. Formålet er å sikre barn og unge et profesjonelt kunst- og kulturtilbud i skolen. Dks er organisert på to plan: på fylkesnivå og på kommunalt nivå. Den kulturelle skolesekken er et viktig redskap i arbeidet for å utvikle tilbud til barn og unge. Kulturdepartementet forventer at museene bidrar aktivt i dette arbeidet. Utfordringer Museet hittil hatt størst erfaring med Dks gjennom samarbeid med kommunene. Men det lokale samarbeidet med skolen om Dks fungerer likevel ikke like godt i alle kommuner. I overkant av ⅓ av registrerte besøk av barn og unge er ved Dks-tilbud (2010), 12 av 16 avdelinger hadde Dks-tilbud i 2010. Gjennom vår virksomhet tilbys skolene opplegg som ikke kun er knyttet til Dks. Museene gir tilbud om temporære utstillinger og lager spontane formidlingsopplegg om dagsaktuelle temaer som ikke er nedfelt i lokale og regionale Dks-planer. For museene kan man vurdere det slik at et Dks-tilbud ikke er et mål i seg selv. Likevel representerer Dks-strukturen en ressurs som ikke er godt nok utnyttet i flere kommuner på Helgeland. Det er gitt uttrykk for at organiseringen av Dks er ressurskrevende og ikke tilpasset museenes arbeidsform. Planprosessen rundt Dks kan skape et positivt samarbeidsforum som bidrar til å kvalitetssikre museets formidlingstilbud. 13

Den største utfordringen har vært å lage tilbud som egner seg for turnéopplegg i fylket. Museenes tradisjonelle virksomhet har dessuten vært knyttet til opplevelsen selve museumsbesøket gir gjestene, og i mange tilfeller er det etablert stedlige kvaliteter som vil være sentrale i formidlingen. Museet må derfor tenke nytt i forhold til hvordan formidlingen organiseres og hvordan det kulturhistoriske materialet presenteres. Dette kan i noe tilfelle medføre at museet må knytte til seg formidlere med kompetanse som museet ikke disponerer i dag. 2.6.1 Mål 2016 Helgeland Museum har tett dialog med skolene i alle kommuner - og samarbeider gjennom plangrupper og Dks- sekretariater for å kunne utvikle gode Dks-opplegg i alle kommuner. Det er minst et museumstilbud i Dks-planen i hver kommune på Helgeland. Årlig tilbys det et eller flere skoleopplegg til Dks Nordland. Museene har utviklet formidlingspakker til skolene, knyttet til faste og temporære tilbud, også utenfor Dks-planene. Dette kan være i form av nettressurser. 2.7 Tilbud til reiselivet Status Det er definert som et hovedmål å utvikle tilbud til reiselivet. Den tematiske arbeidsdeling og videreutvikling av anleggene gjøres bl.a. med tanke på å utvikle museene som attraksjoner for reiselivet og konferansesegmentet. Arbeidet er kommet lengst på Alstahaug og Vega, mens det er laget opplegg rettet mot reiselivet som står foran realisering i Grane, Lurøy, Velfjord og Bindal. Utfordringer Attraksjonsutvikling med basis i museal formidling er lite utviklet i regionen. Det er derfor begrenset kompetanse å støtte seg til hos andre museer, reiselivsaktører og konsulenter. Utviklingen av et musealt reiselivstilbud krever nyskapende innsats i skjæringspunktet mellom historisk formidling og næringsutvikling. Det er også en utfordring at museene og reiselivet tradisjonelt opererer i adskilte sfærer og har få møteplasser for samarbeid og erfaringsutveksling. Dette er i endring. Det er stigende etterspørsel etter kulturhistorisk og naturfaglig kompetanse i tilbudet til turister og andre i næringslivssammenheng. Samtidig ser vi at museene møter krav fra myndighetene om å ha en rolle som reiselivsaktører, men at søknader om støtte til reiselivstiltak ofte avvises med henvisning til at søkeren er et museum. 2.7.1 Mål 2016 Helgeland Museum har avklart sin rolle som reiselivsaktør og har fått tilslutning til museets målsettinger for tilbud til reiselivet hos destinasjonsselskapene og lokale, regionale og sentrale myndigheter. 14

Helgeland Museum er etablert som sentral reiselivsaktør på Helgeland med et nett av natur- og kulturhistorisk baserte attraksjoner i regionen som tilbyr kunnskapsbaserte opplevelser og bidrar til økonomisk verdiskaping. 2.8 Eksternt samarbeid Status Med etableringen av Helgeland Museum er det en voksende interesse fra andre institusjoner om samarbeid rundt formidlingstiltak. Det er derfor etablert en rekke større og mindre samarbeidsprosjekt med ulike lokale og regionale aktører. Flere steder skjer samarbeidet ved at lokale aktører får bruke museumsanleggene til sin virksomhet, dette kan være skoler og ulike lokallag. I stadig flere tilfeller er det imidlertid snakk om etablering av samarbeid med regionale institusjoner som har interesse av samarbeid som omfatter hele eller deler av Helgeland. Museet har funnet det relevant å samarbeide med institusjoner innenfor kompetansesektoren (f eks HiNe, HiNT og RKK), næringslivssektoren (f eks Rana utviklingsselskap, MoN) og reiselivet på Helgeland. ABM-sektoren er en naturlig plass for samarbeid mellom beslektede fagområder. I flere tilfeller har Helgeland Museum funnet area for utvikling av formidlingskonsepter, f eks med Arkiv i Nordland, Fylkesbiblioteket og lokale bibliotek. Museet deltar i flere nettverk i det nasjonale museumsnettverket og har samarbeid med de øvrige museene i Nordland. Utfordringer Med bakgrunn i erfaringene til nå er det nødvendig å utvikle en gjennomtenkt strategi for samarbeid med lokale og regionale partnere. Det er i mange tilfeller en fare for at Helgeland Museum bidrar til andre aktørers virksomhet uten at det bygger opp om museets faglige basisfunksjoner og/eller økonomi. Kommunene er eiere av anlegg og samarbeidsparter. Museenes muligheter for utvikling kan i noen grad sees i forhold til kommunenes kulturvernplaner. Disse skal være med å danne grunnlag for den lokale museumsutviklingen. I flere kommuner har de ansatte i museet bidratt til at kulturvernplanen er skrevet. Imidlertid ser vi at det i noen kommuner ikke foreligger kulturvernplaner. 2.8.1 Mål 2016 Helgeland Museum har etablert langsiktige samarbeidsforhold til andre regionale institusjoner som bidrar til å realisere museets rolle i samfunnet. Intensjonsavtalen med HiNe og Bioforsk følges opp og revideres. Lignende avtaler vurderes i forholdet til andre kompetanseorganisasjoner. Samarbeidet med det regionale reiseliv formaliseres gjennom kjøp av aksje/r i Helgeland Reiseliv. Helgeland Museum deltar i kompetansefremmende tiltak i Nordland, dette initieres som samarbeid med de øvrige museene i fylket og i museumsnettverket for øvrig. 15

Helgeland Museum skal medvirke til at kommunenes kulturvernplaner foreligger og er oppdaterte. Museumsanleggene er utviklet slik at HM har mulighet til å være vertskap for og ha kreativt samarbeid med lokale organisasjoner. 2.9 Organisering av formidlingsarbeidet Status Helgeland Museum bygger på en svært desentralisert modell for sitt arbeid. For å støtte opp om det lokale arbeidet er det opprettet stilling for formidlingsleder med ansvar for veiledning og utvikling av fellestiltak. Ved de større avdelingene (Alstahaug, Mosjøen og Mo i Rana) er det opprettet stilling for formidler. Sammen med formidlingslederen utgjør de en arbeidsgruppe som har til oppgave å fremme tiltak for videreutvikling av formidlingstilbudet ved Helgeland Museum. I flere sammenhenger har lokale medarbeidere tatt initiativ til prosjektgrupper for å realisere felles formidlingstiltak noe som har gitt verdifull erfaring for tverrfaglig regionalt samarbeid. Det er noe av bakgrunnen for at det er etablert fora for samarbeid (områdemøter) for ansatte ved de mindre museumsavdelingene på nordre og søndre Helgeland som bl.a. har som oppgave å utvikle nye formidlingstilbud. Også medarbeiderne i fagavdelingene for samlinger, foto og bygg & anlegg viktige samarbeidspartnere i formidlingsarbeidet. Ellers er eksterne medarbeidere ved flere anledninger engasjert for å bidra med kompetanse HM ikke disponerer selv. Utfordringer Det er en hovedutfordring å utvikle gode modeller for samordning av fagkompetansen ved de ulike anleggene og fagavdelingene i formidlingsarbeidet. Den tematiske arbeidsdeling har ført til at det er laget nye formidlingskonsept for flere avdelinger og enda flere er under arbeid. Erfaringene fra dette arbeidet har stor overføringsverdi, som det er viktig å sikre kommer til nytte i hele organisasjonen. Det samme gjelder erfaringene fra annet publikumsrelatert arbeid for eksempel: opplegg for museumsbutikk og -kafe, etablering av besøkssteder i kulturlandskapet og opplegg for sommertilbud til barn. Museets samhandling og samarbeid med eksterne aktører bør videreutvikles på en målrettet måte. Det gjelder både innen ABM-sektoren, bruk av eksterne konsulenter og frivillige og profesjonelle aktører i kulturlivet. Samhandling med unge voksne vil bidra til at HM blir relevant for nye grupper. 2.9.1 Mål 2016 Museet har etablert effektive rutiner for det interne samarbeidet om formidling mellom de ulike fagseksjonene: bygg, samling og formidling de ulike museumsavdelingene 16

Helgeland Museum har utviklet og gjennomfører god samhandling og samarbeid med eksterne aktører i og utenfor ABM-sektoren. 17

Kap. 3 Samlings- og kunnskapsutvikling 3.1 Innledning Det er et viktig mål for museumsreformen å sikre at formidlingen ved museene er kunnskapsbasert. Med mangfoldet av nye formidlingsoppgaver er det en krevende utfordring som forutsetter tiltak på flere områder. Det enkelte museum har begrenset mulighet til å ta ansvar for den sammensatte oppgaven med egne ressurser på en tilfredsstillende måte. Den nye Museumsmeldingen annonserer derfor at ABMU (fra 2011 innlemmet i Norsk kulturråd) skal utviklet nasjonale strategier som skal støtte opp om kunnskapsutviklingen ved museene. Norsk kulturråd skal ha en utviklings- og samordningsfunksjon i arbeidet med å tilrettelegge museenes samlinger for nettbasert forvaltning, slik at museene kan utveksle materiale fra samlingene. Det legges opp til at de nasjonale museumsnettverkene i større grad skal utvikle felles innsamlingsstrategier og forskningsprosjekter. Det forutsettes også at museene videreutvikler samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren, slik at FoU-arbeidet ved museene kan støtte seg til et bredt norsk og internasjonalt fagmiljø. For å dra nytte av de nasjonale tiltakene, må Helgeland Museum utvikle en samlet strategi for kunnskapsutvikling, der det legges opp til et samspill mellom egne og eksterne ressurser og tiltak. 3.1.1 En sammensatt oppgave Det er en sammensatt oppgave å kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget for de ulike formidlingstiltakene som skal realiseres: o Det er en grunnleggende utfordring å formulere faglig relevante problemstillinger og formidlingskonsept om vesentlige sider av Helgelands historie. o En av de viktigste oppgavene i utviklingen av formidlingstiltakene, er videre å sammenstille og tolke relevansen av etablert kunnskap. Det er derfor viktig å ha løpende tilgang til ny faglitteratur om aktuelle tema og beslektede problemstillinger. o På samme måte er det avgjørende å ha god oversikt over relevant dokumentasjonsmateriale (gjenstander, bygninger, anlegg, arkivalie, bilde- og lydmateriale ) i egne og andre museers samlinger, som er ordnet og registrert på en faglig tilfresstillende måte. o I de tilfeller der det ikke er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å belyse valgte problemstillinger på en tilfredsstillende måte, er det nødvendig å utvikle strategier for ny dokumentasjon og forskning. Med sine samlinger av materielle levninger er museene i en privilegert posisjon i produksjon av ny historisk kunnskap. Tolkingen av spor i den materielle kulturen kan gi innsikt om forhold i både produksjonsliv, maktforhold og kulturelle forestillinger, som skriftlige kilder alene ikke kan gi. En viktig side ved kunnskapsproduksjon ved museene vil derfor fortsatt være praksisbasert. I tillegg til dokumentasjon av tradisjonelle ferdigheter, er det en utfordring å rekonstruere bruk av redskap i produksjon av gjenstander, bygninger og landskap og, ikke minst, sette søkelys på materielle spor etter endring av kulturelle forestillinger og rituelle aktiviteter. 18

Det en styrke at mange av medarbeiderne har ervervet viktig praksisbasert kompetanse som håndverkere og dokumentarister noe som er et nødvendig supplement til akademisk kunnskap. På samme måte har Helgeland Museum et stort potensial som kunnskapsprodusent ved at staben er rekruttert fra ulike akademiske fagtradisjoner. Det gir mulighet til å kaste lys over det historiske materialet fra flere faglige synsvinkler. Med den naturhistoriske avdelingen i Rana har Helgeland Museum i sin tur en enestående mulighet til å dokumentere og formidle kunnskap om det skiftende samspillet mellom natur- og kulturhistoriske forhold i regionen. 3.2 Helgelands historie / Tematisk fordypning Utgangspunktet for arbeidet for kunnskapsutvikling er de overordnede målsettingene for HM og museets formidlingsplan. Det er valgt å realisere målet om å gi et mest mulig dekkende bilde av Helgelands historie ved å innføre en tematisk arbeidsdeling mellom avdelingene. I arbeidet med å skape større bredde i formidlingen, er det viktig å se kritisk på hvilke deler av Helgelands historie som det til enhver tid er satt søkelys på og hvilke tema og epoker som får liten eller ingen oppmerksomhet. Ny kunnskap fra egen og andres forskning og endrede kunnskapsbehov i samfunnet, kan medføre at det bør settes søkelys på nye tema eller at etablerte tema belyses ut fra nye faglige synsvinkler. Valg av tema og faglige problemstillinger for dokumentasjons- og formidlingsarbeidet skal derfor vurderes kritisk ved den årlige rulleringen av Museumsplanen. Ved flere av anleggene er det utarbeidet nytt formidlingskonsept ut fra den tematiske arbeidsdelingen. I planperioden skal det gjøres også for alle de øvrige anleggene - og med økt vekt på å integrere kunnskap fra flere fagtradisjoner. Et viktig fundament er allerede på plass ved at Helgeland Museum har rekruttert en stab som forvalter kompetanse i flere fagdisipliner og erfaringsbasert kunnskap på relevante områder. Det gir mulighet for utviklingen av tverrfaglige formidlingskonsept som bygger på problemstillinger fra flere kultur- og naturhistoriske fagtradisjoner. 3.2.1 Mål 2016 Det er utarbeidet formidlingskonsept for alle avdelinger som integrerer tilgjengelig kunnskap fra flere relevante fagtradisjoner. Det er etablert rutiner som sikrer at ny innsikt og kunnskap som utvikles i tilknytning til formidlingstiltakene dokumenteres med henvisning til alle typer kilder som er brukt. Arbeidet inngår i museets strategi for kunnskapsoppbygging. Spørsmål om behovet for ny dokumentasjon og forskning inngår som del av oppsummeringen etter alle formidlingstiltak. Prioritering av tema og oppgaver for kunnskapsproduksjon vurderes i forbindelse med rullering av Museumsplan for Helgeland og årsplaner for formidling og kunnskapsutvikling. 19

3.3 Det nye kunnskapssamfunnet En av de viktigste oppgavene i utviklingen av formidlingstiltakene er å finne fram til og tolke relevant forskningsmateriale som allerede er utført av andre. Med utviklingen av IKT-mediene har det skjedd en revolusjon for publiseringen av norsk og internasjonal faglitteratur. Det er en viktig forutsetning for kunnskapsbasert desentralisert formidling slik Helgeland Museum legger opp til. Direkte kontakt med eksterne fagmiljøer er imidlertid fortsatt viktig for at medarbeiderne skal få hjelp til å orientere seg i myldret av kunnskap som det globale kunnskapssamfunnet etter hvert byr på. Arbeidet med nye formidlingskonsept har vist at mange av formidlingsoppgavene vi står overfor krever kunnskaper som de etablerte forskningsmiljøene har viet liten interesse. Det tilsier at Helgeland Museum må være med å bygge opp nye fora og kanaler for utveksling av kultur- og naturhistorisk problemstillinger og kunnskap. I dette arbeidet kan de ulike nasjonale museumsnettverkene og samarbeid med Nordlandsmuseet og Museum Nord komme til å spille en viktig rolle. På samme måte kan kontakten med Høgskolen i Nesna, Bioforsk Nord, Tjøtta, Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø, NTNU og andre fagmiljøer få stor betydning for utvikling av kultur- og naturhistorisk kunnskap om Helgeland. Etablering av felles forskningsprosjekt med ekstern finansiering, vil bl.a. gi anledning for medarbeidere å bli frikjøpt fra sin ordinære stilling og å drive forskning for en periode på heltid. Praksis fra forskningsfeltet vil heve fagkompetansen i organisasjonen og vil bidra til økt kvalitet i det løpende arbeidet med kunnskapsproduksjon. Regionale tiltak Det er ellers et viktig å stimulere medarbeiderne til å utføre mikrohistoriske forskningsoppgaver med problemstillinger knyttet til museets satsingsområder for dokumentasjon og formidling. Helgeland Museum kan bl.a. bidra til at arbeider blir fagfellevurdert og publisert i regi av museet. Ved siden av verdien av ny kunnskap, vil mulighet for publisering videreutvikle medarbeidernes forskerkompetanse og bidra til å gjøre Helgeland Museum mer attraktiv som samarbeidspartner for eksterne forskningsmiljøer. Som et ledd i arbeidet for å videreutvikle forskningskompetansen ved institusjonen er det et mål å utvikle et seminartilbud for teori, metode og tekstproduksjon. Det er av interesse å sette søkelys både på museologisk (om museenes rolle som samfunnsaktør), museografisk (om museenes oppgaver med samlingsforvalting og formidling) og aktuell fagdisiplinær forskning. Det er videre en hovedutfordring å videreutvikle den praksisbasert kompetansen i aktivisering av museets samlinger av natur- og kulturhistoriske objekter i produksjon av ny kunnskap. Medarbeidere med praksiskompetanse er en viktig ressurs i denne sammenheng. I tillegg til dokumentasjon av utøvere av tradisjonelle ferdigheter, er det en utfordring å rekonstruere bruk av redskap og immaterielle ferdigheter som ingen lenger behersker. Innsatsen i 2010 for å rekonstruere bruken av tradisjonell øks (bile) for rying av tømmer er et forbilledlig eksempel på erfaringsbasert kunnskapsutvikling. Medarbeiderne ved naturhistorisk avdeling har i sin tur ervervet kunnskap om regional 20