Relasjon. Magasinet for Skanska-ansatte 04/2011

Relasjon Magasinet for Skanska-ansatte 04/2011

Innledning 2

Innledning Stå han av Mens jeg sitter her og skriver denne lederen til årets siste utgave av Relasjon, herjer vinterstormene over landet vårt. Det får meg til å tenke på situasjonen selskapet vårt har vært i det siste året. La meg forsøke å forklare hvorfor. Gjennom året har vi slitt med røde tall i litt for mange prosjekter, noe som har gitt seg utslag i resultatene selskapet leverer i år. På grunn av finansielle regler kan jeg ikke si så mye om status før årsresultatet legges frem på nyåret, men jeg kan si så mye at 2011 ikke vil bli spesielt bra, og jeg ser i grunn frem til å legge året bak meg. Mange har gjort mye det siste året for å få skuta på rett kjøl i de sterke vindkastene. Selv om vinden tar godt akkurat nå, så er jeg ganske trygg på at farvannet i 2012 blir vesentlig roligere, og at vi som selskap vil bli mer forutsigbare. Det som kan ødelegge for en roligere seilas mot lønnsom vekst (med fokus på lønnsom vil jeg gjerne presisere) til neste år, er et stormsenter som for tiden bygger seg opp over Italia, Spania og Hellas. Den finansielle uroen i Europa og den internasjonale økonomien kan bli en utfordring også for norsk byggebransje i tiden fremover. Vi følger utviklingen tett, og prognosene så langt er høyst usikre. Vi konstaterer imidlertid at prognosene for det oljedopede Norge så langt er positive både for norsk økonomi generelt og for bygg og anleggsmarkedet spesielt. Usikkerheten knytter seg hovedsakelig til hvordan boligmarkedet og markedet for næringsbygg vil påvirkes på litt lengre sikt dersom den finansielle stormen utvikler seg i styrke. Anleggsmarkedet og det offentlige byggmarkedet vil, slik vi vurderer det, nå være det tryggeste farvannet å befinne seg i. For noen uker siden var jeg selv i en liten storm etter en uttalelse jeg ga under et foredrag på NTNU. Det var en spissformulering som noen journalister i salen snappet opp og tok ut av den humoristiske og selvironiske sammenhengen den var gitt i. Selv om det er fristende å kalle episoden en storm i et vannglass, så ble det en episode som jeg gjerne skulle vært foruten. Uttalelsen tok også noe av fokuset bort fra lanseringen av en ytterligere satsning på seniorene i selskapet vårt. Nemlig at aldersgrensen for å jobbe i Skanska justeres slik at de som vil kan jobbe helt til de er 70 år. Dette forsterker seniorpolitikken til selskapet, som vi lanserte i 2007. Den gang fikk gruppen mellom 62 og 67 muligheten til å jobbe 80 % med 90 % lønn. Jeg er trygg på at de kulturelle endringene vi har gjennomført i Skanska de siste årene gjør at vi ikke har et problem med cowboyer i solnedgang, og jeg er overbevist om at det er viktig for oss som selskap å legge til rette for at seniorene har valgfrihet til å stå lengre i jobb. Det er tross alt ruskevær også i dammen som vi rekrutterer fra. Med den rekrutteringsutfordringen vi står overfor er det viktig for oss å beholde våre erfarne hoder og hender lengst mulig, og bruke de aktivt i opplæringen av de vi får i garnet av yngre krefter. Når det blåser som verst kan det være godt å tenke på noe positivt, og noen av de mest inspirerende dagene jeg har på jobb er når jeg hvert år møter alle lærlingene i selskapet. De er så positive og fulle av energi at det smitter over på meg. Jeg er stolt av jobben vi gjør med å utvikle morgendagens håndverkere. Som en av næringens største aktører er det en del av samfunnsansvaret vårt å bidra med lærlingeplasser og en profesjonell oppfølging av våre lærlinger. Vi har i dag ganske nøyaktig 200 lærlinger, og meg bekjent gjør dette oss til landets største lærebedrift. De siste fire årene har 400 lærlinger fullført utdannelsen sin hos oss, og i år tok vi inn 100 nye. Ikke så verst det, når vi tenker på uværet vi har stridt med siste året. Nå har uværet tatt seg ytterligere opp utenfor kontorvinduet mitt, og jeg leser i media at landet står overfor en smørkrise. Håper ikke smørkrisen skaper trøbbel for julefeiringen din. Sammen har vi stått av stormen i 2011 og sammen skal vi navigere støtt mot lønnsom vekst i 2012. God Jul og Godt Nytt år! Petter RELASJON NO 04 / 2011 3

Redaktørens hjørne Innhold 06 Pengar er storkna mannesveitte Dette sitatet er henta fra Aasmund Olavsson Vinje som henspeiler til at verdier skapes av menneskers ånds- og muskelkraft. Vi representerer en bransje hvor dette er mer synlig enn noe annet sted. Tenk bare et komplisert broprosjekt, hvor høy teknisk kompetanse ved prosjekteringsbordet forenes med håndverkernes presisjon og arbeidsinnsats. Verdiene skapes altså ikke ved pokerbordet eller spilleautomatene, selv om en og annen blir rik på dette også. Vi i Skanska skaper verdier hver dag for samfunnet vi lever i og for våre eiere, alt sammen basert på innsats fra hver enkelt av oss med åndskraft og muskelkraft. Miksen er forskjellig, men alle her i Skanska bruker hodet. Mitt poeng er imidlertid at den verdiskaping vi står for hver dag i Skanska kan alle få del i ved å bli aksjonærer i selskapet. SEOP er vårt interne aksjeprogram som gjør det mulig for oss alle å investere månedlig i Skanska-aksjer med gunstige vilkår. Vedlagt denne utgaven av Relasjon til de ansatte er det mer informasjon om programmet. Det er i dag omlag 18 % av våre medarbeidere som deltar i aksjeprogrammet. Jeg håper vi får med mange flere fra nyttår, Skanskas medarbeidere er i dag femte største eier i selskapet, og vi vil gjerne at denne prosenten blir enda større. Vi ønsker å spre det positive eierengasjementet på flere hoder. Det er viktigere å være med enn nødvendigvis å investere maksimumsummen, som er 5 % av bruttolønn. Bli gjerne med med minste investeringssats, som er 1 % av bruttolønn pr måned. Grønt i Midt-Norge Skanska Region Midt-Norge har opparbeidet seg en solid ordrereserve med fremtidsrettede byggeprosjekter. Som følge av en bevisst satsing og villige kunder er Midt-Norge i ferd med å bli den grønne landsdelen. Bilde: fasade Clarion Hotel, Trondheim. 12 Ingeniørkunst under bakken Les om den spesielle jobben Skanska gjør 50 meter under bakken på Majorstua i Oslo. Bilde: Christian Lefdahl og Tom Dønåsen. Jeg håper Skanska Norge kan bli den forretningsenheten i Skanska med høyest deltakelse, foreløpig innehar Skanska Sverige denne posisjonen. Vi har slått svenskene før Pål P Syse 14 Fiskerikaia i Ålesund Industrialisering og samarbeid er stikkordene på prosjektet Storneset fiskerikai i Ålesund. Bilde: Sivert Kalvatn. Relasjon 4/2011 MILJØMERKET Ansvarlig redaktør: Pål P. Syse. Redaksjon: Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik, Sissel L. Carlsen, Anders K. Orset, Rune Stene og Christopher Griffith. Grafisk design: Involve Advertising Trykk: Nr1 Trykk Lillestrøm Redaksjonen avsluttet 15. desember 2011 Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60, Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo. tlf. 40 00 64 00, faks 23 27 17 30 www.skanska.no Forside: Fra taket på Clarion Hotell i Trondheim. Foto: Erling Skjervold Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf. 98 21 01 80, faks 23 27 17 44 eller sissel.carlsen@skanska.no 241 TRYKKERI 717 18 Brenner for ungdommen Rune Hansen brenner for å legge til rette for ungdom. Både privat og i jobbsammenheng. Les mer om popartisten som setter andre foran seg selv. 4

Aktuelt Orienteringsløper med gullambisjoner NM-bronse i juniorstafetten tidligere i høst er kanskje bare starten for orienteringsløper Mathias Stensland Lillevold (19) og NTNUI. Nå står juniorlandslag og mulig junior-vm for tur. Tekst: Anders Orset Foto: Marianne Njåstein Nå blir det mye trening frem mot junior-vm, som er målet til neste år, sier NTNU-studenten. Det var tidligere i høst at Mathias løp inn sisteetappen i junior-nm. Den gang nådde laget sitt eget mål om medalje, men nå har ingeniørstudenten enda høyere ambisjoner. Vi gjorde en god innsats som lag, men jeg var litt misfornøyd med egen innsats, fordi jeg gjorde et feil valg og tapte sølvet på sisteetappen. Nå er målet definitivt gull i junior-vm, sier han. Uttaket til junior-vm gjøres i vår, men han og NTNUI trener hardt for å bli tatt ut, med langturer, intervaller og teknikk rundt 10-20 timer i uka. Vi er på landslagssamlinger flere ganger i måneden. Jeg skal blant annet til Sverige og Tyrkia for å trene i vinter, sier han. Orienteringsmedalje til NTNUstudentene Ane Mæland er årets lærling Siden Ane begynte i Skanska i august 2010 har hun rukket å gi et særdeles godt inntrykk. - Hun er veldig lærevillig og har stor interesse forfaget. Dette er en eksemplarisk lærling, sier kommunikasjonsdirektør Pål P. Syse. - Ane er også en veldig omgjengelig person, som skaper godt og positivt miljø rundt seg, sier han. Som premie får Ane en sjekk på 10 000 kroner. NTNUI-løpere: F.v. bronselaget med Per Often (2.etappe), Hans Petter Mathisen (1. etappe) og Mathias Stensland Lillevold (3. etappe). Andrelaget på 6.plass: Vegard Blomseth Johnsen (3. etappe), Simen Aamodt (2. etappe) og Kristian Stenerud (1. etappe). Skanska Norge støtter NTNUIs orienteringsgruppe, som er et miljø Skanska rekrutterer mange ingeniører fra. I årets NM-stafett for juniorer slo NTNUIs yngste medlemmer (19-20 år) til med 3. plass med førstelaget og 6. plass med andrelaget. Den 21 år gamle betonglærlingen fra Bryne i Rogaland - er årets lærling. Kvalitetssikrer bruk av bemanningsselskaper Aktuelt: Vikarbyrådirektivet Hva er det nye vikarbyrådirektivet? - Det er et EU-direktiv som stiller krav til at vikarer skal likebehandles med fast ansatte. Skanska Norge går nå gjennom all bruk av bemanningsselskaper. Selskapet ønsker å få bedre kontroll på innleie og unngå useriøse aktører. Derfor går selskapet nå gjennom all vikarbruk. Vi har nå gått gjennom egen bruk av bemanningsbyråer, og vil fra første kvartal 2012 kun Advokat Jeanette Sandstad bruke byråer vi har faste avtaler med. Slik kan vi hindre bruk av useriøse aktører og satse på byråer som er godt kjent med Skanska sine krav, sier Jeanette Sandstad. Glad tillitsmann Hovedtillitsmann Frank Heine Jensen er glad for at Skanska nå gjennomgår vikarbruken. - Jeg synes det er på tide at Skanska gjør dette, og ser fram til at Skanska skal samarbeide med noen få seriøse byråer, sier han. Behovet har vært stort for en ordentlig opprenskning, legger han til. Strenge regler Bemanningsselskaper skal brukes ved aktivitetstopper når egne ansatte ikke strekker til, og det ikke er ledig kapasitet hos andre selskaper i bransjen. I tillegg skal innleie drøftes med tillitsvalgte, protokoll skal skrives før innleie iverksettes, og reglene for lønn- og arbeidsvilkår skal etterleves. - Hvis reglene brytes, er det ikke bare en risiko for prosjektet, men en risiko for hele selskapet. De som tas inn kan kreve fast ansettelse og etterbetalt lønn. Skanska kan risikere å sitte igjen med mange folk selskapet ikke trenger, advarer tillitsmannen. Bistand til innleie Kjenner du til uryddig bruk av innleie eller har du spørsmål om innleie i Skanska? Ta kontakt med Hvilke vikarer gjelder det for? - Det gjelder for alle typer vikarer, fra anleggsarbeider til direktør. Hva betyr det for vikaren? - Det betyr at vikaren får bedre lønns- og arbeidsvilkår enn det de vanligvis har i dag. Hva betyr det nye vikarbyrådirektivet for Skanska? - Det blir strengere krav til lønns- og arbeidsvilkår for vikarer. De vil likebehandles med faste ansatte innenfor tilsvarende yrkeskategori. Jeanette Sandstad på jeanette.sandstad@skanska.no. - Jeg står til disposisjon både for ledere og tillitsvalgte som ønsker bistand. Bedre med et spørsmål i forkant av innleie - enn et spørsmål når vi allerede har et problem, sier hun. RELASJON NO 04 / 2011 5

Det grønne Midt-Norge Gull og glitter i alle kanter: Taket på Clarion Hotel i Trondheim er av det spesielle slaget. Materialvalget er en legering bestående av 50 % aluminium og 50 % kobber noe som gir taket et gullfarget preg. Fasadene på hotellet er rene, stilfulle og noe man legger merke til. Slik skal det bli: Når hotellet står ferdig vil det fremstå som er topp moderne og energieffektivt konferansehotell. 6

Det grønne Midt-Norge Det grønne Midt-Norge Skanska Norge markerer seg sterkt i Midt-Norge. Ikke bare i form av volum og kvalitet, men også som et foregangsselskap innen miljøriktig bygging. Vi er i forkant i forhold til å henge med og være foran utviklingen på grønne prosjekt, sier regiondirektør Jomar Grøtan. Tekst: Arnt Olav Hønsvik Foto: Erling Skjærvold Skanska i Midt-Norge er i ferd med å bygge seg opp en solid grønn portefølje. Kundene består både av offentlige og private aktører, med hovedvekt på offentlige. - Det er fylkeskommunen og kommunen som driver utviklingen innenfor miljøriktige bygg i Midt-Norge. Det finnes noen gode unntak i form av noen næringsparter, men det er i den offentlige sektoren vi ser den største viljen til å satse på miljøtiltak i byggene, sier Grøtan. Internt samarbeid Utviklingen innenfor miljøriktig bygging er rivende, og det som var nyskapende for to år siden er hyllevare nå. Derfor er det bra at Skanska har prosesser og kompetente medarbeidere som sikrer at vi hele tiden er i forkant av utviklingen. Skanska jobbet bevisst over lengre tid med å tilby kunder gode miljøløsninger. Den interne kompetansen selskapet besitter internt er unik. - Vi har lokal kompetanse, men samtidig har vi en global organisasjon som besitter ekstremt mye kunnskap på blant annet dette feltet. I Trondheim samarbeider vi mye med blant andre Skanska Tekniske Entrepriser AS, som har unik kompetanse på tekniske installasjoner, noe som er veldig viktig i forhold til energibesparende tiltak. På samme tid benytter vi i stor Regiondirektør i Midt, Jomar Grøtan. grad kompetansen som Skanska Teknikk besitter, samt Spesialprosjekt Bygg, sier Grøtan. Clarion Hotel Trondheim Nordens største konferansehotell vil bli et signalbygg i Trondheim. Hotellet har over 400 rom, og skal drives av Choice-kjeden. Kongressalen vil kunne romme opp til 1800 gjester. Bygget vil fremstå som et stjerneformet kompleks, bestående av fire bygg og en konferansesal. På toppen kommer Sky Bar med uteterrasse. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Skanska Tekniske Entrepriser AS, som er total underentreprenør for de tekniske fagene. Skanska Stålfabrikken har en omfattende leveranse av stål på prosjektet. Prosjektet mottar støtte fra Enovas program for lavenergibygg og passivhus. Skanska har erfaring i å bistå kunder med å søke Enova om slike midler. I samspillfasen ble det gjort grundige analyser av kost-nytte-effekten av ulike energitiltak. Dette resulterte i en avtale om at bygget skal tilfredsstille kravene til energimerke A. Det ble også inngått avtale om energiansvar, som innebærer at Skanska garanterer for at virkelig forbruk ikke skal overstige 200 kwh/kvm år de to første driftsårene. Sirkus Senter Toppen boliger, Trondheim - Passivhus Miljøbyen Granåsen, Trondheim - Norges største passivhusprosjekt for boliger. Grøtte Skole Orkanger - Passivhus Lerkendal studentboliger, Trondheim - Passivhus Lade allé 80, Trondheim Energimål: 25 % skjerping i forhold til TEK10 Hatlane omsorgssenter, Ålesund. - Passivhus Skjetlein VGS og Grønt kompetansesenter - Skjerpet TEK10 - Kompetansesenteret vurderes oppgradert til passivhus Powerhouse, Trondheim Alliansen Powerhouse bestående av Hydro, Zero, Snøhetta, Entra og Skanska, skal bygge Norges første energipositive kontorbygning på Brattørkaia i Trondheim. - Plusshus - Zero Emission Building (ZEB) Les mer på www.powerhouse.no RELASJON NO 04 / 2011 7

Statoil Sandsli Et samlet Skanska Statoils nye kontorbygg på Sandsli i Bergen, er ett av de største byggeprosjektene i Skanska Norges historie. Dette er et sammensatt og krevende prosjekt, som setter store krav til kompetanse i alle ledd. Skanskas store fordel er at all denne kompetansen finnes internt. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik 1100 ansatte kan boltre seg i Statoils nye kontorbygg, så det står ferdig i 2014. 8

Statoil Sandsli Fra venstre: Mons Egil Lien, Prosjektleder, Trond Pettersen Valeur Prosjektsjef, Roald Himle Anleggsleder Vassbakk & Stol og Thomas Jenssen Aas, Anleggsleder Vasbakk & Stol. Bildet ble tatt da Skanska signerte avtalen mellom Vassbakk & Stol og Skanska i prosjektet. - Helt fra tidligfase har vi vært inne og fått påvirke prosjektet på en positiv måte. Vi var tidlig ute og satte sammen teamet som skulle jobbe på dette prosjektet, og fikk en god dialog med Statoil fra starten av. En stor del av suksessfaktoren er å bygge et velfungerende team på tvers av fagområdene, underentreprenører og leverandører, sier Skanskas prosjektsjef, Trond Pettersen Valeur. Region Bergen, Region Midt Norge, Region Industri Bro og Marine og Skanska Tekniske Entrepriser utgjør arbeidsfellesskapet. I tillegg har flere av Skanska Norge sine datterselskaper vesenlige roller. Sprengningsarbeidene utføres av Vassbakk & Stol, innvendige bygningsarbeider utføres av Acusto. UCO er en vesentlig leverandør av utstyr og E.D. Knudsen Maskin leverer kraner og løfteutstyr. Det nye kontorbygget skal samle Statoils landenheter for offshore-operasjoner i Bergensområdet i en felles bygningsmasse. Kontorbygget skal tilknyttes eksisterende bygninger på tomten og er dimensjonert for 1100 arbeidsplasser. Prosjektet er et internt arbeidsfellesskap mellom ulike enheter innenfor bygg- og anleggsvirksomheten til Skanska. - Det spiller ingen rolle om man jobber i Skanska, Vassbakk & Stol, UCO eller andre selskaper i Skanska-systemet. Her på prosjektet jobber vi for å nå målene som dette prosjektet har satt seg. Vi har lagt vekt på tidlig å bygge et velfungerende team, som ikke skiller ansatte på selskapsnavn. Det mener jeg vi er godt i gang med å få til, sier Valeur. Vassbakk & Stol er godt i gang med grunnarbeidet på tomta i Bergen. Statoil er en ekstremt profesjonell og god kunde. De lar oss være gode på det vi er gode på og så er de gode på det de skal være gode på. De vet hva de vil ha, men samtidig er de åpne for å gjøre endringer om vi har forslag til bedre løsninger. Trond Pettersen Valeur, prosjektleder Skanska Norge AS Jobben på Sandsli innebærer mye sprenging, noe som setter store krav til kommunikasjon med naboer og ansatte i Statoil som jobber på området. RELASJON NO 04 / 2011 9

SEOP Fire spørsmål om aksjeprogrammet SEOP Rundt 750 ansatte i Skanska Norge har aksjer i spareprogrammet SEOP. Leder av Aksjekontoret, Lars Kristian Torp, tar gjerne imot flere SEOP-medlemmer. Tekst og foto: Anders Orset Lars Kr. Torp Hvordan fungerer programmet? Alle heleide selskaper i Skanska kan bli med. For deleide selskaper må vi søke. Programmet løper over seks år. Du velger selv om du vil investere 1, 2, 3, 4 eller 5 prosent av grunnlønnen din, og beløpet trekkes hver måned av nettolønnen. Investeringsperioden går over tre år, før det kommer en treårig tildelingsperiode der du hver måned mottar lojalitetsaksjer og eventuelle prestasjonsaksjer. Hvor mange ekstraaksjer kan jeg få? Du får lojalitetsaksjer i forholdet én aksje for hver fjerde aksje du har kjøpt, uansett resultat. Oppnår Skanska de økonomiske målene som er satt, kan du få ytterligere tre prestasjonsaksjer for hver fjerde aksje du kjøper. Legger vi sammen lojalitets- og prestasjonsaksjene, kan maksimal gevinst bli én ekstra aksje for hver aksje du har kjøpt. Hva skal til for å få lojalitets- og prestasjonsaksjer? Du må ha spart i tre år før du begynner å motta lojalitetsaksjer og eventuelle prestasjonsaksjer. For å få fullt utbytte må du være med i alle seks årene. Dersom du slutter etter eget ønske i selskapet underveis, mister du retten til å motta lojalitetsaksjer og eventuelle prestasjonsaksjer. Du vil likevel eie de aksjene du har kjøpt frem til sluttidspunktet, og du velger selv om du vil beholde aksjene eller selge dem. Dersom du slutter i Skanska på grunn av nådd pensjonsalder, uførhet, outsourcing, nedbemanning eller andre grunner som oppstår som følge av driftsmessige beslutninger fra Skanskas side, vil du motta lojalitetsaksjer og eventuelle prestasjonsaksjer frem til sluttdato. Det samme gjelder også ved dødsfall. Hvorfor bør jeg delta? Gjennom programmet får du en andel av selskapets fortjeneste, og mulighet til å påvirke resultatet gjennom egen innsats. Vi kan selvfølgelig ikke garantere at aksjene stiger i verdi, men per oktober ville programmet gitt 22 prosent årlig avkastning ut i fra gjeldende kurser på dette tidspunktet. Skanskas ansatte er samlet den femte største aksjonæren i Skanska. Både styret i Skanska og ledelsen ønsker flere ansatte som aksjonærer. Vil du melde deg på eller vite mer? Se skanska.no/seop, one.skanska/seop eller skanska.no/htu. Søknadsfrister: 2. januar for å starte investeringen i januar 31. januar for å starte investeringen i februar 29. februar for å starte investeringen i mars @@ Konkurranse for fagarbeidere vinn en sykkel! I forbindelse med lanseringen av e-post tjenesten til alle fagarbeidere i Skanska-systemet, inviteres det til en konkurranse der premien er en valgfri sykkel til en verdi av 6000 kroner. Det eneste du trenger å gjøre er å logge deg inn i e-post tjenesten, åpne e-posten du har fått som heter Konkurranse og følge instruksjonene. Dette er en konkurranse for alle fagarbeidere i Skanska, Entreprenørservice, UCO, E.D. Knutsen, Spennarmering Norge, Acusto, og Team Innredning, som benytter tjenesten. Alle med brukerkonto har fått brev i posten med innloggingsinformasjon. I tjenesten finner alle en adresseoversikt til andre fagarbeidere i Skanska-systemet. Det tilbys også support på kveld og helg. 10

Sikkerhetsuka Skanska Property, Ungarn Sikkerhetsuka verden rundt 17. oktober gikk verdens største sikkerhetskampanje Sikkerhetsuka 2011 - av stabelen. På mer enn 10 000 arbeidsplasser i 18 land og på tre kontinenter, ble Skanskas 53 000 ansatte og titusener av leverandører, underentreprenører og samarbeidspartnere, involvert i aktiviteter som fokuserer på sikkerhet. Skanska fokuserer på å utvikle en sikkerhetskultur der alle deltar aktivt i å forbedre sikkerheten på arbeidsstedet, og her er et lite innblikk i noe av det som foregikk rundt om i Skanska-verden. Et bevissthetsspeil ble satt opp ved inngangen til Green House i Ungarn, for å minne arbeiderne om at det er de selv som må ta hovedansvaret for egen sikkerhet. Skanska Polen Skanska UK Suksesshistorien fra Rocky Mountains, USA En ergonomiundersøkelse ble gjennomført av et eksternt selskap, som et ledd i å forbedre arbeidsstillinger for sveisere, asfaltleggere og kontormedarbeidere. Skanska Finland Å nå målet om null ulykker er oppnåelig. I mer enn syv år har Rocky Mountain District i USA vært i drift uten en eneste fraværsskade. Der har de i lang tid vært klare på at alle kan varsle om kritikkverdige forhold, uavhengig av posisjon. Dette har utviklet seg til å bli en del av kulturen som går fra lag til lag i Rocky Mountain District. Skanska i Norge - UCO Trening i Rudus Sikkerhetspark i Finland, for alle sikkerhetsledere. På prosjektet UCLH kreftsenter i London ble uka startet med en briefing for 250 medarbeidere på prosjektet, og inkluderte diskusjoner om hvordan hver enkelt kan utfordre seg selv og andre på personlig sikkerhet. Det ble avsluttet med at alle signerte en tavle der de forpliktet seg til å bidra til et skadefritt arbeidsmiljø. Skanska USA Arbeiderne på Brooklyn Bridge i New York lytter til et foredrag om myndiggjøring under et lunsjmøte i Sikkerhetsuka. Det viktigste budskapet under uka var at alle, uavhengig av posisjon, har myndighet til å si i fra om man ser farlige forhold. UCO i Trondheim gjennomførte et sikkerhetsopplegg for lærlinger i byggebransjen, som et ledd i BYGGOPP (Opplæringsorganisasjon for lærlinger i byggebransjen) sitt kurs. Kursdeltakerne fikk en grundig gjennomgang i forskjellige utstyrstyper, fra grunnleggende stillasbygging til bruk av fallseler. Bakgrunnen for at BYGGOPP kjører disse kursene er at entreprenørbransjen etterspør lærlinger med grunnopplæring i HMS og dokumentert opplæring på diverse maskintyper. Videre legger de vekt på å gi lærlingene gode holdninger til sikkerhet før de går ut i praktisk arbeid. RELASJON NO 04 / 2011 11

VEAS tunnelen Ingeniørkunst under Majorstua Ett av de mest kompliserte, pågående prosjektene i Skanska finner vi i kloakk- og overvannssystemet under Oslo. 50 meter under bakken på Majorstuen er Skanska i gang med å tette en lekk avløpstunnel for Oslo kommune. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik Anleggsleder Tom Dønåsen ved inngangen til tunnelen det jobbes i. Dette er en spesiell jobb som involverer en solid dose ingeniørkunst. 12

VEAS tunnelen Utfordringen til kunden, Oslo kommune, er at det lekker grunnvann inn i tunnelsystemet drøye 50 meter under bakken. Skanskas oppdrag er å tette 1150 meter av tunnelen som slynger seg under Oslo, og sikre at grunnvannet ikke kommer ned til tunnelen. Kravet er at grunnvannet skal stabiliseres 10 meter over tunnelen. Skanska var ikke lavest på pris, men den tekniske løsningen gjorde at valget likevel falt på Skanska. Avløpstunnelen går fra Majorstua og helt opp til Manglerud. Alternativ evakuering er 4,6 km unna, i nærheten av Carl Berners plass. Dette setter store krav til sikkerhetsfokuset. Komplisert tilkomst gjør jobben svært utfordrende. Løsningen Skanska kom opp med er et resultat av et samarbeid mellom flere interne ressurser, som få andre selskap kan skilte med. - Vi har spilt på ulike avdelinger med spesialkompetanse på flere felt. Konstruksjonsavdelingen i Skanska har vært tungt inne i dette prosjektet og det samme har Betongteknologiavdelingen vår. Begge disse spesialistavdelingene har vært helt Oversikt over tilførselshullene som betongen pumpes gjennom. avgjørende i dette prosjektet. I tillegg har Skanska Survey vært her og Entreprenørservice har boret tilførselshullene, sier Spesialmaskinene har blitt til med god konstrukanleggsleder Tom Dønåsen. sjonshjelp fra en pensjonert Skanska-medarbeider med høy Petter Smart faktor. Prosjektet - Maskiningeniør Bjørn Finden har vært pensjojobben startet med å fjerne 100 kubikkmeter avleiret nist i noen år, men han stilte villig opp da vi spurte masse og grus fra tunnelen og spyle ned tunnelen. om han var interessert i å bidra. Vi visste at han var Til spylingsjobben ble det brukt en spesialkonstruert kapabel til å komme opp med smarte løsninger på vaskerigg som ble bygd på Skanskas anleggsverksted denne typen maskiner og andre tekniske utfordrinpå Kjeller. For å tette tunnelen brukes GRP-rør med ger, og han skuffet ikke, sier Dønåsen. diameter 2,35 meter. Disse monteres i fire meters seksjoner inne i tunnelen med en annen spesiallaget Urene omgivelser maskin. Så støpes det rundt GRP-rørene. I og med at prosjektet foregår i et avløpssystem med kloakk innebærer det spesielle tiltak på HMS genedet er her den store utfordringen ligger. Betongen relt, og hygiene spesielt. Bakteriefloraen der nede pumpes gjennom tilførselshullene fra gateplan, ned er naturlig nok ikke noe hvermannsen utsettes for i tunnelen, opptil 400 meter horisontalt og gjennom daglig, og derfor må det tas spesielle forhåndsregler. taket på GRP-rørene. Hver støpeseksjon er på opptil Dette har de fått mye hjelp av bedriftshelsetjenesten 48 meter. Alle som vet hva betongpumping dreier til å håndtere. seg om skjønner at dette ikke er hverdagskost. Til - Alle som jobber nede i tunnelen har gjennomsammen skal det pumpes cirka 2500 kubikkmeter gått et vaksinasjonsprogram for å hindre smitte av betong på prosjektet. type Hepatittsykdommer m.m. Så har vi satt opp en - Vi testet ut betongpumpingen i et steinbrudd separat brakkerigg som er delt inn i en grovgarderoi begynnelsen av juli og fant ut at vi kunne ha be og en fingarderobe. I tillegg legges det stor vekt støpeseksjoner på opptil 48 meter, ved å utnytte på grundig håndhygiene. Likevel må de fleste regne flytegenskapene på betongen optimalt, fortelmed å få reaksjoner i forbindelse med «akklimatiseler Christian Lefdahl, som følger prosjektet for ring» til miljøet i tunnelen. Konstruksjonsavdelingen i Skanska. Prosjektet skal være ferdig i april 2012. Monteringsmaskinen som benyttes for å frakte rørelementene inn i tunnelen, er spesialbygd for dette prosjektet. RELASJON NO 04 / 2011 13

Ålesund Industrialisering og samspill Ved Storneset, midt i Ålesund sentrum, ligger spesialfartøyet Frøy og slår digre stålpæler ned i sjøbunnen. På Flatholmen, litt utenfor sentrum av byen støpes kaidekket som skal legges oppå pælene. Slik blir nye Storneset fiskerikai til. Her snakker vi om industrialisering og samspill. Tekst: Geir Nordal Linge Foto: June R. Johansen 14 Samspill og synergi er ett av fokusområdene i Skanskas strategi 2011-15. Prosjektet i Ålesund er et godt eksempel på samspill i praksis. Prosjektet gjennomføres som et arbeidsfellesskap mellom Skanska Møre og Romsdal og Region Industri, Bro og Marine. Kontrakten har en verdi på 60 millioner kroner. For denne summen får vår kunde, som er havnevesenet, en 200 meter lang og 20 meter bred kai, som skal være klar til 31. mai. Da starter den kommende cruise-sesongen for fullt. - Prosjektet har en byggetid på 39 uker, og den korte byggetiden er mulig rett og slett fordi vi kan pæle samtidig som vi støper kaielementene, forteller Idar Brekke, som er anleggsleder for prosjektet.

Småsaker Skryt til Skanska fra Amnesty Skanska Norge er plassert på Amnestys topp 10-liste over selskaper som har god beredskap for å sikre seg mot å begå brudd på menneskerettighetene. Sammen med aktører som ICA, Hydro, Bama og Statoil får Skanska skryt av Amnesty som hvert år publiserer Amnesty Business Rating som er basert på opplysninger selskapene selv oppgir om sin egen menneskerettsberedskap. - Det er like viktig å gi honnør til dem som tar dette seriøst, som det er å henge ut dem som gjør det dårlig, sier politisk rådgiver i Amnesty, Beate Ekeløve-Slydal til DN. Resultat 3. kvartal Resultatet for Skanskas samlede virksomhet etter tredje kvartal endte på -66 millioner kroner, mot 311 millioner kroner på samme tid i 2010. Den samlede omsetningen i selskapene endte på 7,9 milliarder kroner, mot 7,4 milliarder per. 3.kvartal i 2010. Entreprenørvirksomheten i Skanska Norge med datterselskaper nådde en omsetning på 2,7 milliarder, og et resultat før skatt på -27 millioner kroner i 3. kvartal 2011. Omsetningen i kvartalet viser en økning på 14 % fra samme periode i 2010. Kvartalet er preget av rekordhøy kontrahering. Resultatene er fortsatt preget av pressede marginer i byggprosjekter kontrahert i 2009/10, samt avviklingen av byggevirksomheten i Tromsø, og distriktskontoret på Indre Østland som skjedde gjennom første halvår. Anleggsvirksomheten fortsetter sin positive utvikling fra 1. halvår med økende ordrereserve og inntjening. Sivert Kalvatn har ansvaret for pælearbeidene på prosjektet Storneset Fiskerikai. Skanska Bolig opplever fortsatt et godt salg på Østlandet i 3. kvartal. -Selv med uro i verdensøkonomien, er boligmarkedet i våre markedsområder godt. Et underskudd på nye boliger driver etterspørselen opp, samtidig forventes fortsatt lave renter og lav arbeidsledighet, sier Tore H. Mjaavatn, i Skanska Bolig. Skanska var eneste tilbyder som kunne tilby så kort byggetid. Dersom prosjektet hadde blitt gjennomført som en tradisjonell entreprise uten prefabrikkering, ville byggetiden vært på ca 68 uker. Samarbeidet mellom Møre og Romsdal og Industri, Bro og Marine har fungert bra. Selv om Skanska Møre og Romsdal hovedsakelig driver med bygg, så har distriktet faktisk lang erfaring med å bygge kaier på vestlandet. Anleggsleder Brekke har totalansvaret for prosjektet og kommer fra Skanska Møre og Romsdal, mens Sivert Kalvatn og Lars Jon Høydal fra Skanska Industri, Bro og Marine, styrer arbeidet som foregår på Frøy. I tillegg til Sivert og Lars Jon, jobber det to skift på fire mann. De jobber og bor to uker i strekk på Frøy, under jobben i Ålesund. Vi er stort sett i rute med prosjektet. Produksjonen på Flatholmen har gått veldig bra, men vi har hatt noen utfordringer med pælearbeidet. Grunnen er at det ikke er løsmasser på bunnen, noe som gjør at pælene må avstives internt. Dette arbeidet kan ikke gjøres når det er høy sjø, og derfor må vi bruke litt mer tid enn forutsatt. Vi regner med at pælingene er ferdig i begynnelsen av januar, og i begynnelsen av februar begynner vi å transportere og montere kaielementene og plattendekkene, avslutter anleggsleder Idar Brekke. Arbeidsmiljøstandarden Arbeidstilsynet tar nå et nytt initiativ for å høyne arbeidsmiljøstandarden i norsk arbeidsliv. En ordning med bransjekontakt for bygg- og anleggsbransjen skal styrke oppfølging og dialog med en viktig bransje som fortsatt har behov for å styrke etterlevelsen av lover og forskrifter innen Arbeidstilsynets ansvarsområde. Les: www.arbeidstilsynet.no RELASJON NO 04 / 2011 15

Skanska Bolig Frydefullt samarbeid på Fry Jon Nordahl fra Skanska Norge og Helge Hogstad fra Skanska Bolig har de samme målene om nullfeil og strålende fornøyde kunder på Frydenberg. Tekst og Foto: Liv Kari Birkelund Jon Nordahl (til venstre) og Helge Hogstad er enige om at fornøyde kunder er alfa og omega. Byggingen av boligområdet på Frydenberg på Hasle i Oslo startet i 2006. I løpet av 2014 skal 600 boliger etter planen stå ferdig. Både prosjektleder Jon Nordahl og prosjektsjef Helge Hogstad er begge opptatte av at boligene skal ha nullfeil ved overlevering og fornøyde boligkjøpere. Den beste gevinsten for et godt samarbeid er fornøyde kunder. Fornøyde kunder er alfa omega for oss. Fornøyde kunder er den beste reklamen for videre salg, sier Nordahl. Å klare å levere hele bygg uten feil avhenger også av at alle, også underentreprenørene i prosjektet, tar dette målet på alvor. Til sammen er det rundt 80 personer som har sin arbeidsplass på Frydenbergprosjektet. Hver gang et bygg blir levert uten feil, serveres det kake til alle 80. Og kake har det blitt etter overlevering av de tre siste byggene på Frydenberg. Både entreprenør og underentreprenør er fokusert på at ting skal ha nullfeil. De er raske med å rette feil, og er også på alerten i forhold til henvendelser fra Skanska Bolig, sier Hogstad. På arbeidsplassen hersker det en dugnadsånd som sier at det viktigste ikke alltid er hvem som gjør oppgaven, men at jobben er gjort, at alle hjelper hverandre. Kundene er ikke bare Skanska Boligs ansvar alene. Vi er ett prosjekt, sier Nordahl. Tro mot konseptet En felles økonomi og felles målsetninger gjør begge parter gode på å se helhetlig på hva som er best for prosjektet. Kundetilfredshet (KTI) står som et effektmål hos entreprenøren, et punkt som også vil komme inn i den nye samarbeidsavtalen mellom Skanska Bolig og Skanska Norge som skal landes før nyttår. Samtidig setter Skanska Bolig salgsstartene i prosjektet i forhold til hva som passer best med en jevn arbeidsinnsats og en fast stab hos entreprenøren. Hele veien vurderes markedsrisikoen opp mot verdien av kontinuerlig drift på byggeplassen. Helge Hogstad og Jon Nordahl har begge vært lenge i prosjektet. Et langvarig prosjekt gir mange fordeler i forhold til effektivitet og forutsigbarhet, men 16

Skanska Bolig denberg Tron Mikkelsen er ny eiendomsdirektør i Skanska Bolig. Ny i ledergruppen Skanska Boligs nye eiendomsdirektør, Tron Mikkelsen, gleder seg til å skape nye prosjekter for selskapet, og å jobbe sammen i gode team for å nå de beste resultatene. Tekst og Foto: Liv Kari Birkelund det har også vært et poeng for dem å være tro mot konseptet helt fra starten av. Endringer i prosjektet begrenser seg til optimaliseringer som gir en bedre brukervennlighet og selvsagt å tilpasse prosjektet nye regelverk. Trygg arbeidsplass Samarbeidet mellom boligutvikleren og entreprenøren ga også Hogstad en pris for sikkerheten i prosjektet. En pris han skynder seg å tilskrive æren for til entreprenøren. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på at vi har en sikker og ryddig arbeidsplass, sier Hogstad. Mikkelsens hovedoppgave som eiendomsdirektør er å skaffe tomter til boligprosjektene i Oslo- og østlandsområdet. Han har også ansvaret for å koordinere den totale landbanken opp mot Bergen og Stavanger og gjøre prioriteringer på landsbasis. Jeg synes det er spennende å jobbe med dette. For det første kan jeg være med på å skape prosjekter for Skanska Bolig, for det andre synes jeg det er et interessant fagfelt. Den store drivkraften er å vinne store prosjekter eller forhandle frem gode avtaler for selskapet, sier Mikkelsen. Mikkelsen startet i Skanska i 1987 som prosjektleder. Siden da har han hatt ulike stillinger hos entreprenøren og jobbet en liten periode hos Selmer Bolig. De siste årene har han vært regionsjef i Skanska Norge. Etter 13 år hos entreprenøren er han klar for nye utfordringer i Skanska Bolig, og tar med seg nyttig erfaring inn i nytt virke. Vi må blant annet sørge for at vi har avklart forventningene til hverandre, og sørger for at vi ikke overlapper hverandre i risikohåndteringen. Ellers blir vi ikke konkurransedyktige. Samarbeid fra start Mikkelsen startet i jobben 1. november i år, og er opptatt av at Skanska Bolig og Skanska Norge skal gjøre hverandre gode. Ved å samarbeide fra et tidlig stadium mener han begge parter vil føle eierskap til de viktigste utfordringene i prosjektet. Vi sitter i samme båt, og har glede av at vi lykkes begge to. RELASJON NO 04 / 2011 17

Portrett Rune Hansen, kontorleder i Region Agder Ressursen Hvis man skal gi en enkel beskrivelse av Rune Hansen (36) vil nok de fleste komme opp med ordet ressurs. For det er nettopp det Rune er. En ressurs, som særlig de yngste drar nytte av. Tekst og Foto: Arnt Olav Hønsvik Vi treffer på dem av og til. Her og der. De personene som bidrar til fellesskapet i større grad enn andre. De som ikke går av veien for å bruke litt av sin dyrebare fritid til å gjøre hverdagen mer innholdsrik for andre. Setter andre foran seg selv. Brenner for lærlingene Rune er kontorleder ved DK Arendal, som er en del av Region Agder. En jobb som i stor grad innebærer kontakt med menneskene som jobber i regionen. Det passer han som hånd i hanske. Det er nettopp menneskene han brenner for. Enkeltmenneskene, og kanskje i størst grad de unge. - Jeg tror det er viktig å se hver enkelt i det store bildet. Det skal ikke mer til enn at vi hilser på hverandre og spør hvordan det går. Gi skryt. Bygge hverandre opp. Å bli sett er viktigere enn vi tror. Vi liker å få tilbakemeldinger på jobben vi gjør. Jeg prøver å være bevisst på dette og jeg håper at jeg bidrar til å minske kløften som faktisk finnes mellom funksjonærer og fagarbeidere. Som kontorleder har Rune medarbeidersamtaler med alle de 92 fagarbeiderne og 12 lærlingene i regionen hvert år. Han har enda til gode å høre om noen som ikke trives. Folk er fornøyde med Skanska og måten det jobbes på. Arbeidsmiljøet er godt, men utfordringene finnes. Spesielt tenker han på hvordan det jobbes med rekruttering, oppfølging og tillit til 18

Portrett de yngste medarbeiderne. - Jeg hører ofte folk som mener at ungdommen i dag er slappere og mer bortskjemte enn før, men det er ikke min erfaring. Kvaliteten og innstillingen er minst like bra i dag. De er kanskje ikke like vant til å ta i et tak hjemme, men når de kommer i gang på jobb, føler mestring og samtidig får tilbakemeldinger på jobben de gjør, vokser de voldsomt. De som vil bli dyktige, blir dyktige i Skanska. Totalinntrykket mitt av lærlingene er veldig bra. Suksessprosjekt Hansen mener ungdommen ofte blir undervurdert. Uten utfordringer, tillit og tilbakemeldinger skaper vi ikke gode fagarbeidere. Samtidig er han en av dem som innser at man ikke kommer i mål gjennom snakk. Derfor iverksetter han heller tiltak. Et konkret eksempel er et unikt lærlingprosjekt i Arendal. Fire unge lærlinger bygger en firemannsbolig alene under veiledning av en instruktør som har jobbet i Skanska i 25 år som tømrer. Nylig ble de to første leilighetene overlevert med null feil, til en veldig fornøyd kunde. - Gi ungdommen muligheter, tillit og se på dem som en ressurs. Dette er et suksessprosjekt der lærlingene får være med på alle stegene i byggeprosessen. Det er viktig å gi tillit og bygge selvtillit og lære av de mer erfarne. Instruktøren har gjort en kjempejobb og hele prosjektet har fungert over all forventning. Jeg er overbevist om at dette er en god måte å bygge gode fagarbeidere på, sier Hansen. Skanska må ta samfunnsansvaret Et så stort selskap som Skanska må ta sin del av samfunnsansvaret og ta inn en stor kvote lærlinger og bygge disse opp, mener Hansen. - Jeg tror nok Skanska har mulighet til å tenke litt mer langsiktig i forhold til lærlinger enn mindre entreprenører. Mindre aktører er nok mer avhengige av å ha folk som kan gå rett inn i full produksjon med en gang, mens vi kan bruke mer tid på å ta inn dyktige ungdommer som vi kan følge opp og utvikle selv. Han mener de mellomstore bedriftene i Norge er for dårlige på rekruttering og til å ta inn lærlinger. Hvis ikke Skanska med sin markedsposisjon tar dette ansvaret, vil det gå utover rekrutteringen i hele bransjen. Ungdom vil se at det er for vanskelig å få lærlingplass og jobb, og heller velge en annen bane. - En av de store feilene som bedriftene gjør er at de ikke tar inn elever på utplassering de første årene på videregående. Det er viktig at elevene får testet om faget er noe som passer for dem, samtidig som at arbeidsgiveren får dannet seg et inntrykk av elevene veldig tidlig. Dette er et tøft yrke. Det er de tøffeste jentene og guttene som velger bygg- og anleggsbransjen. Det tar tid å herde seg mot vær og vind, og noen er nok ikke helt forberedt, sier Hansen. Og legger til: - Samtidig er det viktig å huske på at det kreves ressurser å følge opp denne type tiltak. Ros ikke ris I 2011 har DK Arendal rustet opp organisasjon med 31 nye medarbeidere, inklusiv 11 lærlinger, for å kunne nå resultatmålet for 2015. - Vi har fått mange nye jobber i det siste. Det ser bra ut, sier han. Han påpeker samtidig av selskapet i større grad bør fokusere på det positive som skjer. - Jeg mener vi har en del å gå på når det gjelder å synliggjøre alt det bra som skjer i Skanska. Det gjøres veldig mye godt arbeid rundt omkring. De prosjektene som ikke gjør det bra, vet det selv og kan justere dette til neste gang. Jeg tror vi vil ha mye igjen for å vise det som er bra i stedet, slik at andre kan dra lærdom av det. Bandverksted Et stort antall ungdommer i Risør drar fordel av Rune Hansens engasjement. Ikke bare lærlingene i Skanska. Siden tidlig på 90-tallet har han vært vokalist og gitarist i popbandet Rollers. Det vil være feil å si at Rollers har preget musikkeliten i Norge, men de har i det minste varmet opp publikum før konserter Rune Hansen (36) Kontorleder i region Agder, bor i Risør. Ugift, sønn på 13 år. Driver Bandverksted for ungdom på fritiden i Risør. Har også en fireårsperiode bak seg i kommunestyret i Risør. Kjernesaker: Barn og ungdom, kultur og næring. Jobbet som tømrer i Skanska i 10 år. Har vært bas, verneombud, kranfører, tillitsmann og aktiv i fagforeningen. Styremedlem i Byggopp, avdeling Agder. Faksimile fra NRK Sørlandet Rune er en gammel traver i rockemiljøet i Risør Jeg hører vel mer hjemme i pop-sjangeren sier den dyktige vokalisten. med CC Cowboys, DDE og Carola. Glemt er det heller ikke at de har gitt ut to plater. De siste årene har Rune derimot prioritert å gi ungdom i Risør et fritidstilbud. - Bandverkstedet er et gratis tilbud til ungdom mellom 13 og 20 år. Det er opprettet for å gi et tilbud til de som vil drive med musikk og for å fange opp de uorganiserte ungdommene i Risør. Tiltaket er godt mottatt blant de 60 medlemmene vi har. Medlemskort skaffes gratis gjennom å levere personlig bilde og bandnavn. Nøkkelen til lokalene henter de på Statoil-stasjonen. Ingen blir ekskludert. Jeg er også med i ulike styrer og prøver å påvirke slik at bandene kan få opptre i forskjellige sammenhenger. Slik får de mål å jobbe mot. Alle må ha mål å jobbe mot. Slik er det også med Skanska, sier Hansen. Vokalist og gitarist i bandet Rollers. Spiller hovedsakelig coverlåter. Har gitt ut to plater og har varmet opp publikum for band som DDE, Odd Nordstoga, Klovner i Kamp, CC Cowboys og Carola. RELASJON NO 04 / 2011 19

Norge rundt Norge rundt Her presenteres prosjekter i de ulike delene av landet vi har virksomhet i. Formålet med dette er å vise bredden i aktiviteten Skanska har i Norge til en hver tid. Aktivitetene er delt inn etter byggregionene, og anleggsvirksomhetene innen de samme områdene blir tatt med her. Region Nord Skanska Norge har prosjekter innen bygg og anlegg i alle tre fylkene i regionen. Skanska Anlegg har fire løpende prosjekter i regionen fra Hammerfest i nord til Bodø i sør, der to av prosjektene er i arbeidsfellesskap (AF) med bygg Region Nord. Skanska Tekniske Entrepriser (STE) er også med i AF på ett av disse prosjektene. Distriktskontoret i Tromsø er avviklet, og regionens framtidige aktivitet vil være konsentrert om Bodø og Narvik med omkringliggende kommuner. Vi lever i en landsdel med store muligheter. Jonas Gahr Støre framhever Nord-Norge som landets ressurskammer. Til tross for et stramt statsbudsjett for 2012, får Nord-Norge flere offentlige bygg, større forsvarsinvesteringer og kraftig økning i riksveginvesteringer. Når i tillegg flere private kjøpesentra, hoteller, industriprosjekter og kontorbygg realiseres, ser fremtiden lys ut - også for Bodø og Narvik. Regionen vil i år få en omsetning på ca 500 mill NOK, mens det for 2012 vil ligge på ca 400 mill NOK. Omtrent 80 % av prosjektene er totalentrepriser, med en fordeling på 80/20 på hhv næringsbygg og bolig. Regionen har etablert en prosjektavdeling og satser på prosjektutvikling for å fokusere sterkere på kunde, salg, marked og tidligfasearbeid. Det gode samarbeidet med STE blir svært viktig i dette arbeidet framover. - Region Nord har i 2011 vært gjennom en betydelig omstilling. Det er nå fokus på å etablere en god plattform for den videre aktiviteten. DK Bodø har signert flere større kontrakter der vi nå avventer offentlig saksbehandling og forhåpentligvis får bestilling og oppstart i løpet av Q1 i 2012, sier regiondirektør Grethe Rolandsen. Region Nord Region Midt-Norge Region Øst Region Oslo og Akershus Region BVT Region Agder Region Rogaland Region Bergen 20