SANDEFJORDSFJORDEN MEFJORDEN

SANDEFJORDSFJORDEN MEFJORDEN Vannkvalitet Tilstand 25 Utviklingstrekk 1974-25, Sandefjord kommune Teknisk etat april 26

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet Forord Utgangspunktet for undersøkelsen i Sandefjordsfjorden og Mefjorden er et ønske om å følge med på vannkvaliteten, spesielt sett i forhold til at fjordene er resipient for utslipp av avløpsvann fra Enga renseanlegg og ved overløpsutslipp. Fjordene er interessant å undersøke, da det er mange ulike prosesser som bidrar til kvalitetene i et komplisert samspill. I tillegg til lokal påvirkning er også fjorden påvirket av ytre faktorer via for eksempel kyststrømmen. En overvåking av vannkvaliteten i sjøen er viktig for å vite tilstanden til resipienten for ulike forurensninger, som grunnlag for å treffe riktige beslutninger om tiltak. Vannkvalitet er også viktig for befolkningen generelt, sett i forhold til at fjordene benyttes mye i rekreasjonssammenheng. Sandefjord 5.4.26 Ole Jakob Hansen naturforvalter Sandefjord kommune Teknisk etat - 26

Sandefjordsfjorden og Mefiorden 25 - Vannkvalitet Sammendrag Sandefjordsfiorden og Mefiorden og kysten i området for øvrig er mye benyttet til rekreasjon og er viktig for fiskerinæringa. God vannkvalitet er sentralt for begge brukerinteressene. Samtidig er fjordene og havet generelt resipient for forurensning, både fra lokale og langtransporterte kilder. Målsetningen med denne undersøkelsen er å få oppdatert kunnskap om vannkvaliteten i begge disse fiordene, og vurdere dagens tilstand i forhold til perioden fra begynnelsen av 7 tallet. Det er tatt vannprøver ved 5 ulike stasjoner i Sandefiordsfiorden og 2 i Mefiorden sommersesongen 25. Prøvene er analysert for næringssalter, oksygeninnhold, siktedyp, klorofyll, salinitet, temperatur og tarmbakterier. Analyseresultatene er sammenlignet med målinger i perioden fra 1974 og fram til i dag. Oksygeninnholdet er bra ved alle de målte stasjonene i hele perioden. Tidligere målinger har også stort sett gitt gode resultater. Det er en svak trend mot at oksygeninnholdet i dypvannet stiger i perioden 1974 25. Vannutskiftningen er trolig god i begge fiordene. Konsentrasjonen av næringssalter er generelt lave. De mest belastede områdene er i Sandefjordsfiorden ved stasjon 2 og 4 ved 2 meters dybde og ved 2 meters dybde ved stasjon 6 i Mefiorden. Resultatene tyder på at det her er utslipp av næringssalter på dypere vann som ikke når overflata. Totalt sett med hovedfokus på de løste fraksjonene, må næringssaltbelastningen ses på som akseptabel i begge fiordene. Det forekommer algeoppblomstringer, størst innerst i Sandefjordsfjorden, men i gjennomsnitt er konsentrasjonene av klorofyll lave. Årsaken til algeoppblomstringene er sannsynligvis en sammensetning av flere faktorer, der temperatur og næringstilgang er sentrale. For de fleste parametrene av næringssalter ved alle stasjonene viser trendlinjer for perioden 1974-25 at konsentrasjonene er avtagende og at vannkvaliteten dermed blir bedre. Siktedypet er dårligere innerst i fjordene med en gradvis bedring utover mot ytre del. I forhold til egnethet tilsvarer siktedypet allikevel tilstandsklasse "Egnet" innerst i Sandefjordsfjorden. I ytre deler av Sandefjordsfjorden og i Mefjorden er det klassifisert som "Godt egnet". Siktedypet har økt ved alle stasjonene i perioden 1974 25. Det er god sammenheng mellom siktedyp og klorofyllinnhold. Tarmbakterier (TKB) er indikatorer på at vannet inneholder ekskrementer fta mennesker eller andre varmblodige dyr. Det har ikke vært registrert urovekkende høye verdier av tarmbakterier ved noen stasjoner i Sandefjordsfiorden og Mefjorden eller utvalgte badesteder i hele undersøkelsesperioden. Det er enkeltepisoder som henger sammen med nedbørsituasjoner med mye regn som kan gi noe forhøyet innhold av tarmbakterier i korte perioder. Trenden i perioden fra 1974 og frem til i dag viser en liten endring i positiv retning, verdiene har uansett aldri vært veldig høye. Konklusjonen er at Sandefiordsfjorden og Mefjorden er åpne fiorder med god vannutskiftning som i stor grad er påvirket av kyststrømmen. Vannkvaliteten i fjordene er dermed et resultat av tilførsler utenfra og lokale kilder. For de fleste parametere syntes vannkvaliteten generelt sett i begge fjordene å være god. De dypere vannlag (under 2 m) syntes å være noe påvirket av løste næringssalter. Dette vannet kommer imidlertid ikke opp til overflata, og er mindre tilgjengelig for algevekst. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 3

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet Det forekommer algeoppblomstringer, men de er beskjedne i omfang. Fjordene er i mindre grad belastet med tarmbakterier, men i perioder med mye regn kan det forekomme noe forhøyede verdier i en kortere periode etter nedbøren. Stasjon 1 er ut fra den registrerte 9 % - persentilen for tarmbakterier klassifisert som "Mindre egnet" til bading og rekreasjon. De andre stasjonene er klassifisert som "Godt egnet". Det må bemerkes for stasjon 1 at det ved de fleste målingene er lave verdier som gjør vannet egnet for bading og rekreasjon i store deler av sesongen. For alle badestedene er vannkvaliteten egnet for bading og rekreasjon, bortsett fra målingen ved Langestrand den 13. juli, som var marginalt over grenseverdiene. Både Sandefjords- og Mefjorden må totalt sett ses på som egnet til bading og rekreasjon. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 4

Sandefjordsfjorden og Mefiorden 25 - Vannkvalitet Innholdsfortegnelse FORORD 2 SAMMENDRAG 3 INNLEDNING 6 BAKGRUNNSDATA 7 2.1. Områdebeskrivelse 7 2.2. Tilførsler til Sandefjordsfjorden 7 2.3. Tilførsler til Mefjorden 1 2.4. Nedbør i måleperioden 11 MATERIALE OG METODER 12 RESULTATER 13 4.1. Oksygen 13 4.2. Næringssalter 15 4.3.Tannbakterier 24 DISKUSJON 26 5.1. Vannutskiftning og oksygen 26 5.2. Næringssalter 27 5.3. Siktedyp 28 5.4. Tarmbakterier 28 KONKLUSJON 29 LITTERATUR 3 VEDLEGG 1. HISTORISKE ANALYSEDATA FRA FJORDEN 31 VEDLEGG 2. ANALYSEBEVIS FRA VANNKVALITETSANALYSENE. 45 Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 5

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet 1. Innledning Sandefjordsfjorden, Mefjorden og kysten i området for øvrig er mye benyttet til rekreasjon og er viktig for fiskerinæringa. God vannkvalitet er sentralt både for rekreasjonsbruken og som grunnlag for fiskerinæringa. Samtidig er fjorden og havet generelt resipient for forurensning, både fra lokale og langtransporterte kilder. Hensikten med denne undersøkelsen er å få oversikt over vannkvaliteten i Sandefjordsfjorden og Mefjorden, sett i forhold til perioden fra begynnelsen på 7- tallet. Kunnskapen er viktig for å vurdere om de forurensningene fjorden er utsatt for er akseptable og om ytterligere tiltak er nødvendig. Det er også gjennomført betydelige tiltak for å begrense forurensningen til fjorden, målingene som er utført vil kunne gi informasjon om tiltakene har gitt positive virkninger. I denne undersøkelsen er vannkvalitet undersøkt i forhold til næringsstoffer, organisk materiale og bakterier. Forurensningskildene til disse parametrene er blant annet avløpsvann fra boliger / næringsvirksomhet, arealavrenning i landbruket og utslipp fta bedrifter. I tillegg til lokale kilder, er fjorden i mer eller mindre grad påvirket av forurensning som følger kyststrømmen, som kommer fra Østersjøen og vestkysten av Danmark, og går nordover langs Sveriges vestkyst. Sandefjordsfjorden er undersøkt jevnlig siden 1974 av næringsmiddeltilsynet. Dataene fra disse undersøkelsene ble første gang samlet i rapport fra undersøkelser gjennomført i 24 (Hansen 25). I tillegg er vannkvaliteten undersøkt i 1997 98 av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som del av statlig program for forurensningsovervåking. Fagråd for ytre Oslofjord har også gjennomført målinger i Sandefjordsfjorden som del av et større program for overvåking av tilstanden i ytre Oslofjord fra 21. Overvåkingen foregår fremdeles. Målsetningen med denne undersøkelsen er å få oppdatert kunnskap om vannkvaliteten i Sandefjordsfjorden og Mefjorden og vurdere dagens tilstand i forhold til perioden fra begynnelsen av 7 tallet. Undersøkelsen er aktuell på alle plan fra lokalt til internasjonalt synspunkt. Havet og de kystnære strøk i regionen er svært viktige for rekreasjon og næring, både i form av ressursutnyttelse som fisking og i forhold til for eksempel turistnæringa. EU har satt vannkvalitet på dagsorden i form av et vanndirektiv som Norge er i ferd med å implementere. Dette kan gi store utfordringer i fremtiden i forhold til vannkvalitet. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 6

Sandefjordsfiorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet 2. Bakgrunnsdata 2.1. Områdebeskrivelse Sandefjordsfiorden er en langstrakt fjordarm, ca. 1 km lang og omtrent 2 km bred over det meste av bredden. Fjorden heller jevnt utover mot Skagerrak, men er delt inn i 4 fiordavsnitt ved innsnevringer (figur 1 og 2). Lengdesnitt av Sandafjordsfiorden langs dypeste trasa Avstand(811 8 t4kvørn Figur 1. Lengdesnitt av Sandefiordsfjorden. Utarbeidet av N1VA i forbindelse med 97-98 rapport. Havneområdet innenfor snittet Virikkollen Framnæs er grunt med midlere dyp ca. 5 meter. Videre sørover øker dybden gradvis til 38 m innenfor Tranga. Her er det igjen en markert innsnevring, men ingen terskel. Utenfor Tranga vider fiorden seg utover og den dypeste rermen er ca. 5 6 m dyp. I snittet Kvernberget Håholmen - Sandvika er det igjen en innsnevring, men ingen terskel. Strekningen ut til Holtskjær er det ytterste fiordavsnittet, med en terskel på 55 65 meter før Skagerrak. Mefjorden er en smal, grunn (<3 meter dyp) fiord uten markerte terskler. I indre deler av f,jorden er det en del holmer og skjær som kan begrense vannutskiftningen. Ytre deler av fjorden heller jevnt utover mot Skagerrak. 2.2. Tilførsler til Sandefjordsfjorden Hovedtilførslene av kommunal kloakk går via Sandefjord renseanlegg, som ligger rett nord for Vannøya på vestsiden av fiorden. Utslippet ligger på 4 m dyp, ca. 2 m nord/ nordøst for Beinskjæra. Stasjon 4 ligger i nærheten av utslippet. Anlegget mottar avløpsvann fra ca. 42 personekvivalenter (PE). Ved normal drift inneholdt vannet som gikk ut fra anlegget i 24 ca. 13 ug/1 fosfor, ca. 15 mg/1 nitrogen og det kjemiske oksygenforbruket (KOF) er ca. 41 mg/l. Renseanlegget mottar også en god del overvann fordi deler av avløpsanlegget består av felles ledninger for kloakk og overvann i mange områder. Vannmengden gjennom anlegget er ca. 1 mill I tillegg gikk ca. 34 m3 vann i overløp ved renseanlegget. På ledningsnettet er det flere overløp som bidrar med kloakktilførsler til ulike deler av fjorden i perioder, hvor sentrum pumpestasjon er den aller største med et utslipp i overkant av 3 m3. I 24 var det 521 overløpssituasjoner ved sentrum pumpestasjon. Denne går jevnlig i overløp ved regn, Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 7

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet det er viktig å poengtere at kloakken da er fortynnet. Tallene er hentet fra årsrapporten fra Sandefjord renseanlegg (Aquateam 24). -374-2224 127991 127991 økka 4'11 L j!1 rand OriT vik Store ergan sjon P. I s T n en.c> 1..4.8.,1 Gra o en meters (1; 1) d 1, 4 sjon 3 asjon 6g, ou rt i 'tz, k %io % / Stasjon, 5. ; -- O, Taglaks avn() - N ra o 1 cs cs."i o- \,,c, i c.?., (1 ' 1.6 ', & LARV1K 51 UO oo l 4:.... --o. ' %.... ja? i O' fci 4 1 k I 8 P 1 1 ti i St4jon 54, 114499 CD ' øo 1 I (r> \ \ > 9 114499-374 -2224 Figur 2. Kart som viser provetakingspunktene i Sandeordsfjorden og Meorden. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 8

Sandefjordsfjorden og Mefiorden 25 - Vannkvalitet Tabell 1 viser at totalutslippet til Sandefjordsfjorden fra Sandefjord renseanlegg pr. år er 7,4 tonn fosfor og 28 tonn nitrogen. Utslipp av organisk materiale bli målt som kjemisk oksygenforbruk (KOF). I 24 var utslippet av organisk materiale til Sandefiordsfjorden på rundt 15 tonn KOF. Tidligere beregninger (Nygaard m. fl. 1998) viser at Virikvassdraget som har utløp i Hemskilen har et utslipp pr. år på 1,5 tonn fosfor og 5 tonn nitrogen. Dette omfatter kloakk i spredt bebyggelse og tilførsler fra landbruket. Det er ikke beregnet tall for andre bekker som har sitt utløp i Sandefjordsfjorden, men disse er mindre i omfang. Tabell 1. Utslippsregnskap (basert på ukeb1andprøver) for Sandefiord renseanlegg 24 Tot-P (tonn/år) Tot-N(tonn/år) KOF (tonn/år) Totalt produsert 26,8 21 Til renseanle get* 21,5 16 2379** Rest. antatt tap i overløp og lekkasjer 5,3 41 594** Utslifra RA inkl. overløp ved RA 1,8 161 955** Totalt utslipp til fjorden 7,4 28 155** * Det er tatt med tilførsel av 12.552m3 septiksiam med gjennomsnittlig 23.333mg KOF/I ** Basert på 26 døgnblandprøver i 24 Flere bedrifter har tillatelse til utslipp av organisk materiale og næringssalter i fjorden. Oleon Scandinavia og Pronova Biocare ligger på østsiden av Sandefjordsfjorden ut for stasjon 2. I 25 hadde Oleon et utslipp av organisk materiale tilsvarende 265,8 tonn KOF (Røyeng pers. medd.). Pronova Biocare hadde et utslipp tilsvarende 229,2 tonn KOF og 8,4 tonn nitrogen (1sen pers. medd.). Samlet gir dette et utslipp av KOF på 495 tonn i 25 innenfor Tranga fra bedrifter med kjente utslipp. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 9

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet 2.3. Tilførsler til Mefjorden Det er ikke noe renseanlegg tilknyttet Mefjorden, utslippene av avløpsvann til Mefiorden skyldes derfor overløpssituasjoner på avløpsnettet og i pumpestasjoner, og utslipp fra private avløpsanlegg med utilfredstillende løsninger. Det er heller ikke kjente utslipp fra bedrifter i Mefjorden. Haslebekken renner ut i Mefjorden helt inne ved Kastet (figur 3). Det er et stort overløp som er tilknyttet denne bekken hvor over 4 personer var tilkoblet inntil nylig. Deler av avløpsnettet er imidlertid nå i ferd med å bli sanert, utslippene vil derfor bli lavere i fremtiden. I perioder med mye nedbør vil dette overløpet uansett fremdeles tre i funksjon, det er imidlertid usikkert hvor mye avløpsvann som tilføres Mefjorden over tid. Fra Kastet, Gjekstad og Onnestadvika er det også overløpssituasjoner på avløpsnettet som under visse forhold vil føre avløpsvann ut i Mefjorden. Det er trolig i situasjoner med mye nedbør at de største utslippene forekommer. Lenger ut i Mefjorden er det kun utslipp til fjorden av avløpsvann fra utilfredstillende private avløpsløsninger. Nedbørsfeltet til Mefjorden er i størrelse under halvparten av Sandefjordsfjordens nedbørsfelt, og består av en blanding av dyrket mark, skog og harde flater som veier og bygninger. Tilførsel av næringsstoffer som avrenning fra dyrket mark er derfor en god del mindre enn for S andefjordsfjorden. - 9. Figur 3. Haslebekken ved utløp til Meorden. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 1

Sandefjordsfiorden og Mefiorden 25 - Vannkvalitet 2.4. Nedbør i måleperioden Meteorologisk institutt lager værstatistikk på bakgrunn av informasjon innsamlet blant annet ved brannstasjonen i Sandef.jord kommune. Figur 4 viser nedbør pr. dag i den perioden målingene i Sandefjordsfiorden og Mefjorden ble gjennomført ved brannstasjonen i Sandef.jord (stasjon 276 ved meteorologisk institutt). Det er interessant å vite hvor mye nedbør det har vært i forkant av en prøvetaking, da økt nedbør gir økt avrenning og tilførsler av vann med partikler og næringsstoffer til fiordene. Dette vil kunne innvirke på resultatene. Figuren viser at det før den første prøvetakingen i mai var lite nedbør, i perioden mellom denne og 1. juni var det noe mer nedbør, selv om det ikke var de store mengdene rett i forkant. I dagene før prøvetaking 15. juni kom det mye nedbør, til sammen nærmere 6 mm, iberegnet nedbøren den dagen. Ved de 2 neste prøvetakingene var det igjen lite nedbør med lav intensitet. Den 16. juli kom det 93 mm nedbør, dette var svært mye på en dag. Neste prøve ble imidlertid ikke tatt før 27. juli, da hadde det vært en periode med lite nedbør i forkant. Dette gjaldt også for neste prøvetaking. Ved prøvetakingen den 24. august kom det mye regn dagen før, til sammen nærmere 3 mm. I forkant av den siste prøvetakingsdagen var det ikke nedbør, bortsett fra 5 dager i forveien, da det kom 1 mm. Det kom imidlertid 1 mm regn på prøvetakingsdagen. Nedbør sommeren 25 1, 9, -- 8, Nedbør 7, Es PrfAetaking 6, CZY < ' Figur 4. Nedbør målt i mm ved stasjon 276, Sandeord levert av Meteorologisk institutt. i perioden 1. mai - 1 september 25. Informasjon er Sommeren 25 hadde totalt sett mer nedbør enn normalen, dette gjaldt spesielt for juni og juli (tabell 2). Det må imidlertid bemerkes at for juli kom halvparten av den totale nedbøren på én dag (93 mm den 16. juli), og dette var alene mer enn normalen for hele juli. Tabell 2. Nedbør pr. måned, normalen for perioden fra 196 og avvik ved stasjon 276, Sandefjord. Informasjon er levert av Meteorologisk institutt. mai jun 'ul au sep Nedbør (mm) 74,3 113,3 138,4 122,7 53,5 Normal 63, 63, 75, 96, 11, Avvik 11,3 5,3 63,4 26,7-47,5 % 117,9 179,8 184,5 127,8 53, Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 11

Sandefjordsfiorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet 3. Materiale og metoder Undersøkelsen som ble gjennomført i 25 er satt opp med bakgrunn i tidligere undersøkelser og SFTs retningslinjer for klassifisering av miljøkvalitet i f.jorder og kystfarvann (Molvær m. fl. 1997). Stasjonsvalget ble foretatt ut fra tidligere undersøkelsers stasjonsvalg. 5 stasjoner ble valgt i Sandefiordsfjordens lengde, 2 i Mefjorden. Tabell 3 viser stasjonenes koordinater, hvilke parametere som ble analysert ved de ulike stasjonene og tidspunkt for de ulike toktene. Stasjon 6 og 7 ble ikke prøvetatt de 2 første toktene. Tabell 3. Stasjoner som ble benyttet ved undersøkelse av vannkvalitet 25 med koordinater, dybde, prøvedybde, parametere og tidspunkt for prøvetaking. Stas'on Koordinat Stas'onsd Prøved Parametere Tids unkt 1 N: 597,4 2 meter Totalfosfor 19. mai Sandefjordsfiorden Ø: 113,8 8 meter 8 meter (oksygen) Fosfatfosfor 1. juni 2 N: 596,2 2 meter Totalnitrogen 15. juni Sandefjordsfi orden Ø: 113,9 3 meter 2 meter Nitrat 29. juni 3 N: 595,4 2 meter Ammonium 13. juli Sandefjordsfjorden Ø: 113,6 8 meter 8 meter (oksygen) Bakterier (TKB) 27. juli 4 N: 594,75 2 meter Oksygen 17. august Sandefjordsfiorden Ø: 114,6 55 meter 2 meter Siktedyp 24. august 5 N: 592,5 2 meter Temperatur 7. september Sandefjordsfiorden Ø: 115,2 6 meter 2 meter Salinitet 6 N: 595,9 2 meter Mefjorden Ø: 116,9 2 meter 2 meter 7 N: 596,8 2 meter Mefjorden Ø: 116,8 8 meter 8 meter (oksygen) Ved vurdering av resultatene skal man benytte ulike klassifiseringstabeller ved saltholdighet over eller under 2. Ved målingene fra 1974 og fram til i dag, har saliniteten aldri vært under 2. Ved resultatvurdering er det derfor lagt til grunn at saliniteten er over 2. Analysene har vært foretatt ved Søndre vestfold mat- og miljøanalyser. Analysemetodene som har vært benyttet er: Total nitrogen Intern metode ved laboratoriet Ammo nium NS 4746 Nitrat Intern metode ved laboratoriet Totalfosfor NS 4725 Fosfat fosfor NS 4724 Termotolerante koliforme bakterier (TKB) NS 4792 S iktedyp Secchi skive Oksygen, temperatur og salinitet er målt ved hjelp av multi parameter sonde av merke Troll 9. Sonden kobles til pc-enhet og data leses av direkte ved måling i felt. Ved resultatvurdering er det for næringssalter benyttet aritmetisk middel, summen av alle målte verdier delt på antall målinger. For oksygen er laveste verdi lagt til grunn, og for bakterier er 9-persentilen, det vil si den nest høyeste målingen i en serie på 1 målinger lagt til grunn. Metodikken er etter retningslinjer som beskrevet i SFT- veileder 97:3 (Molvær 1997). Ved vurdering av historiske analysedata fra 1974 og fram til 25 for å se utvikling, er det benyttet trendlinjer i figurene. Disse er ikke signifikante, det vil si at de ikke er statistisk holdbare. Datasettet er lite og med store variasjoner, trendlinjene må derfor betraktes for det de er, trender. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 12

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet 4. Resultater Resultatene er vurdert etter SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær 1997). Klassifiseringssystemet er bygd opp med 5 klasser for miljøkvalitet som vist under. Tilstandsklasse IV Me et od God Mindre od Dårli Me et dårli 4.1. Oksygen Oksygenmålingene ble utført ved hjelp av sondemålinger (Troll 9). På grunn av feil ved måleutstyret og høy sjø var det noen få tokt det ikke ble målt med sonden, uten at dette har stor betydning for resultatvurderingen. Figur 5 viser laveste målte verdi ved de forskjellige stasjonene og dybde. Alle de målte verdiene er innenfor klasse I "Meget god", vurdert i forhold til SFT klassifiseringssystem (Molvær 1997). Oksygen (m1/1) 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 3 Stasjon 4 Stasjon 5 Stasjon 6 Stasjon 7 (1m)(3m)(1m)(5m)(5m)(2m)(1m) El Tilstandsklasse I Tilstandsklasse II Tilstandsklasse III Tilstandsklasse Tilstandsklasse V Oksygen (ml/i) lavest verdi Figur 5. Det laveste registrerte innholdet av oksygen ved de ulike stasjonene og dybdene i Sandefiordsfjorden og Mefjorden i perioden mai september 25. Innholdet av oksygen er størst i overflatevannet og minker nedover i vannsøylen. Ved undersøkelsen i 24 var det lignende resultater. I 1997 98 ble det målt lavere verdier av oksygen på de aktuelle stasjonene i bunnvannet, og oksygenfritt på stasjon 1 ved 8 meters dybde (Nygaard 1998). Figur 5 viser utviklingen fra 1974 og frem til i dag ved stasjon 1. Det er utarbeidet lignende tabeller for de andre stasjonene (vedlegg 1). Trenden for stasjon 1 er den samme som for de andre stasjonene, oksygeninnholdet er stabilt i tilstandsklasse I "Meget god". Trendlinjen viser en svak økning, noe som kan tyde på at oksygeninnholdet ved bunnen har økt noe. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 13

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet Stasjon 1, 8 meters dybde, oksygen (m1/1) = Tilstandsklasse I Tilstandsklasse II = Tilstandsklasse III = Tilstandsklasse IV 16 14 12 Trendlinje Tilstandsklasse V Stasjon 1 (7-8 m) 1 8 6 4 2 `) cb`d Ncb`b"b 9, s\c",..cbcbcb Figur 6. Oksygeninnhold ved stasjon 1 ved 7 8 meter i perioden 1974 25. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 14

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet 4.2. Næringssalter Løste næringssalter, fosfat, nitrat og ammonium er grunnlaget for algevekst. Store tilførsler av løste næringssalter, kan sammen med andre faktorer som temperatur og lys føre til stor algeproduksjon. Dette kan igjen føre til stort oksygenforbruk når algene synker til bunns og brytes ned. Totalfosfor Totalfosfor er både det løste fosfatet som er tilgjengelig for algevekst og det partikkelbundne som ikke er direkte tilgjengelig. Målingene viser at totalfosforinnholdet ved stasjon 1 i gjennomsnitt i sommersesongen er 17 ug/l(figur 7). Dette tilsvarer tilstandsklasse III " Mindre god" i henhold til SFTs klassifiseringssystem (Molvær 1997). I overflata og ved 2 meters dybde ved stasjon 2 tilsvarer innholdet klasse III " Mindre god". 7 6 5 4 3 2 1 Tota Ifosfo r Tilstandsklasse V Tilstandsklasse o lilstandsklasse III lilstandsklasse II o lilstandsklasse I o Totalfosfor (ug/ I) Stasjon1 SI2sjon Stasjon Stasjon Stasjon StasJon Stasjons Stasjons Stasjon Stasjon StasJon7 (-2 ni 2 (-2 2 (2 ni 3 (-2 4 (-2 4 (2 ni (-2 ni (2 ni 6 (-2 6 (2 n1 (-2 rn ni n1 n1 ni Figur 7. Gjennomsnittlig innhold av totalfosfor ved de ulike stasjonene i Sandefiordsfiorden og Mefjorden sommersesongen 25. Ved stasjon 3 tilsvarer innholdet av totalfosfor klasse II "God". Ved stasjon 4 er det mer totalfosfor i overflata (klasse III " Mindre God"), enn ved 2 meters dybde. Ved stasjon 5 er det noe lavere innhold enn ved stasjon 4 både i overflata og ved bunnen. Ved stasjon 6 i Mefjorden er det vesentlig mer fosfor ved 2 meters dybde (klasse III "Mindre god") enn i overflata. Ved stasjon 7 er det fosforverdier tilsvarende tilstandsklasse II,God, verdien fra den 29. juni er imidlertid utelatt da den var på 12 ug/log dermed vesentlig høyere enn de andre. Den ville ha gitt et feil bilde av gjennomsnittet hvis den ble tatt med. Generelt sett for de fleste stasjonene varierer innholdet av totalfosfor gjennom sesongen en del, det er ingen klare trender i noen retning. Figur 8 viser utviklingen i totalfosforinnhold ved stasjon 2 i Sandefjordsfjorden. Trendlinjene som er lagt inn i diagrammet antyder at fosforkonsentrasjonene har blitt lavere. Figurene for de andre stasjonene i fjorden viser liknende trender (vedlegg 1), sterkest ved stasjon 1. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 15

Stasjon 2, Fosfor (ug/i) Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet Tilstandsklasse V = Tilstandsklasse IV Tilstandsklasse III Tilstandsklasse fl 1 C=3 Tilstandsklasse I MIIIStasjon 2 (2 m) 9 = Stasjon 2 (-2 m) 8 - Trendlinje (2 m) - Trendlinje (-2 m) 7 6 5 4 3 2 1 r5.) '<\ (29' 9;, Rib Cb Cb (2) CP` Cb Cb Cb Cb Cb c-b Cb ri9 Figur 8. Innholdet av totalfosfor ved målinger foretatt i overflata og ved 2 meter på stasjon 2 i Sandefiordsfjorden i perioden 1975 24. Fosfatfosfor Som nevnt over er fosfatfosfor direkte tilgjengelig for alger. Innholdet av fosfatfosfor sommersesongen 25 var i gjennomsnitt 2,6 ug/1 ved stasjon 1 (figur 9), dette tilsvarer tilstandsklasse I "Meget god". Ved stasjon 2 var innholdet i overflata,7 ug/1 (klasse I), innholdet ved 2 meter var høyere, 7,1 ug/1, tilsvarende tilstandsklasse III "Mindre god". 6 5 Fosfatfosfor Tilstandsklasse V Tilstandsklasse o Tilstandsklasse Tilstandsklasse Tilstandsklasse IV III II I 4 3 2 1 o Orto-fosfat (ug/i) Stasjon1 Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon5 StasjonS Stasjon Stasjon Stasjon7 (-2 n1 2 (-2 2 (2 n1 3 (-2 4 (-2 4 (2 ni (-2 n1 (2 n1 6 (-2 6 (2 n1 (-2 ni n1 m m n1 Figur 9. Gjennomsnittlig innhold av fosfatfosfor ved de ulike stasjonene i Sandefjordsfjorden og Mefjorden i sommersesongen 25. Ved stasjon 3, 4 og 5 var innholdet av fosfatfosfor lavt, tilsvarende klasse I "Meget god". I Mefjorden ved stasjon 6 var innholdet av fosfatfosfor lavt i overflata (klasse I) og noe høyere ved 2 meters dybde (tilsvarende klasse III, "Mindre god"). Ved stasjon 7 var innholdet av fosfatfosfor lavt. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 16

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet Innholdet av fosfatfosfor har som for totalfosfor vist avtagende trend ved alle stasjoner i perioden 1974 25. Figur 1 viser målinger og trenden for stasjon 4. Figurer for de andre stasjonene er vist i vedlegg 1. 6 5 Stasjon 4, Fosfat (ug/i) Tilstandsklasse V = Tilstandsklasse = Tilstandsklasse III 11111 Tilstandsklasse II = Tilstandsklasse I Stasjon 4 (2 m) Stasjon 4(-2 m) -Trendlinje (2 m) -Trendlinje (-2 m) 4 3 2 1 \cb '19) P b 9.19' cbt (21\cb`l' cbt5` c53 Figur 1. Innholdet av fosfatfosfor ved målinger foretatt i overflata og ved 2 meter på stasjon 4 i Sandefiordsfiorden i perioden 1974 25. Totalnitrogen Totalnitrogen omfatter det bundne og det løste nitrogenet som ammonium og nitrat. Innholdet av totalnitrogen var i gjennomsnitt 269 ug/lved stasjon 1, dette tilsvarer tilstandsklasse II "God" (figur 11). Ved stasjon 2 var innholdet av totalnitrogen lavt både i overflata og ved 2 meters dybde, tilsvarende tilstandsklasse I "Meget god". 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Tota I n itroge n TiIstandsklasse V Tilstardsklasse IV D Tilstaxlsklasse III Tilstaxlsklasse II Tilstaldsklasse I o Totilnitrogel(ig/I) Stasjon1 Stasjon Stasjon stasjon stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon (-2 n1 2 (-2 2 (2 n1 3 (-2 4 (-2 4 (2 n1 5(-2 5(2 n1 6 (-2 6 (2 n1 7(-2 n1 ni n1 ni ni n1 Figur 11. Gjennomsnittlig innhold totalnitrogen ved de ulike stasjonene i Sandefiordsfiorden og Mefjorden i sommersesongen 25. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 17

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet Ved stasjon 3 og i overfiata ved stasjon 5 var innholdet av nitrogen tilsvarende tilstandsklasse II "God". Ved 2 meters dybde på stasjon 5, og ved stasjon 4 og 6 var nitrogeninnholdet tilsvarende tilstandsklasse I "Meget god". Stasjon 7 hadde det høyeste nitrogeninnholdet med et gjennomsnittlig innhold på 43 ug/1, tilsvarende tilstandsklasse IV "Mindre god". Trenden viser at innholdet av totalnitrogen over tid har avtatt ved stasjon 5 i perioden 1975 25 (figur 12), selv om innholdet i 25 var noe høyere enn de siste årene. Målingene ved de andre stasjonene viser lignende trend (vedlegg 1). 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Stasjon 5, Nitrogen (ug/i) Tilstandsklasse V = Tilstandsklasse IV = Tilstandsklasse III 1 11Tilstandsklasse II Tilstandsklasse I Offle Stasjon 5 (2 m) Stasjon 5 (-2 m) Trendlinje (2 m) Trendlinje (-2 m),k`ocbt` o`'d ca`b <,3 Oj i cb `1, Figur 12. Innholdet av totalnitrogen ved målinger foretatt i overflata og ved 2 meter på stasjon 5 i Sandefiordsfjorden i perioden 1975 25. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 18

Sandefjordsfjorden og Mefiorden 25 - Vannkvalitet Nitrat Gjennomsnittlig innhold av nitrat i sommersesongen var 19 ug/lved stasjon 1, tilsvarende tilstandsklasse II"God" (figur 13). Ved stasjon 2, 3 og 4 var innholdet av nitrat tilsvarende tilstandsklasse III"Mindre god". I overflata ved stasjon 5 var innholdet lavt, tilsvarende tilstandsklasse I "Meget god". Ved 2 meters dybde var innholdet av nitrat høyere. Nitrat TilstandsklasseV 111TilstaidstdasseIV o Tilstaxisklasse III Tilstaxisklasse II 25 Tilstaidsklasse I 2 15 1 5 D Nint Iug/i) Stasjoni Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon St2sjon Stasjon Sttsjon Stasjon Stasjon (-2 nl 2 (-2 2 (2 rn 3 (-2 4 (-2 4 (2 n't 5 (-2 5(2 nt 6 (-2 6 (2 ni 7(-2 rt, ni ni Figur 13. Gjennomsnittlig innhold nitrat ved de ulike stasjonene i Sandefjordsfjorden og Mefiorden i sommersesongen 25. Ved stasjon 6 i Mefiorden var innholdet av nitrat lavt i overflata (tilstandsklasse I "Meget god"), ved 2 meters dybde var innholdet høyere, tilsvarende tilstandsklasse III"Mindre god". Ved stasjon 7 var innholdet av nitrat tilsvarende tilstandsklasse II"God". Det fmnes ikke historiske data for nitrat- verdier. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 19

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet Ammonium Gjennomsnittlig innhold av ammonium var lavt i overflata ved alle stasjonene, tilsvarende tilstandsklasse I "Meget god" (figur 14). Ved 2 meters dybde ved stasjon 2 og 4 var innholdet av ammonium tilsvarende tilstandsklasse II "God". Ved stasjon 5 var innholdet noe lavere ved 2 meters dybde, tilsvarende tilstandsklasse I "Meget god". Ved stasjon 6 var innholdet av ammonium ved 2 meters dybde tilsvarende tilstandsklasse II "God". Ammonium T iistanisklassev 1:1 T ilstardsklasse IV Tilstardsklasse th 35 T ilstanisklasse II o TilslartIsklasse I 3 Armortr1(tg/1) 25 2 15 1 5 Stasjonl Stasjon Stasjon StasJon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon StasJon StasJon Stasjon (-2 ni 2 (-2 2 (2 ni 3 (-2 4 (-2 4 (2 n1 5(-2 5(2 n1 6 (-2 6 (2 n1 7(-2 ni m ni Figur 14. Gjennomsnittlig innhold av ammonium ved de ulike stasjonene i Sandefiordsfjorden og Mefjorden i sommersesongen 25. Trenden viser at ammoniumverdiene har holdt seg stabilt lave ved stasjon 4 i perioden 1974 25 (figur 15). For de andre stasjonene er trenden lignende, eller viser avtagende verdier i perioden (vedlegg 1). 4 35 3 Stasjon 4, Ammonium (ug/i) 1~1Tdstandsklasse V 1 Tdstandsklasse = Tdstandsklasse III lilstandsklasse II.1 Tilstandsklasse I Stasjon 4 (2 m) = Stasjon 4 (-2 m) Trendlinje (2 m) Trendlinje (-2 m) 25 2 15 1 5 tx # r\cb t\cb \cb r:ccb b i\cbc5 t\cbc5 ri2 Figur 15 Innholdet av ammonium ved målinger foretatt i overflata og ved 2 meter på stasjon 4 i Sandefjordsfjorden i perioden 1975 25. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 2

Sandefjordsfiorden og Meorden 25 - Vannkvalitet N / P forholdet Gjennomsnittlig forholdstall mellom nitrogen- (N) og fosfor (P)- innholdet i planteplankton angis som det såkalte Redfield- forholdet som er 16 : 1. Det antas som en regel at når N / P forholdet avviker vesentlig fra dette er det ene av de to næringssaltene potensielt begrensende for algeveksten. Tabell 4 viser at N / P forholdet ved de fleste målinger avviker noe fra forholdene i planteplankton i begge retninger, dette indikerer at ingen av næringssaltene er dominerende for begrensning av algeproduksjon. For stasjon 3, 5 og 7 indikerer resultatene at det er noe overkonsentrasjon av nitrogen i forhold til fosfor. Tabell 4. Nitrogen: fosfor forholdet ved de ulike stasjonene i Sandefiordsorden og Mefiorden i perioden mai september 25. Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 2 Stasjon 3 Stasjon 4 Stasjon 4 Stasjon 5 Stasjon 5 Stasjon 6 Stasjon 6 Stasjon 7 Dato/sted (-2 m) (-2 m)(2 m)(-2 m)(-2 m (2 m)-2 m) (2 m) (-2 m) (2 m) -2 m) 19.5.25 1 2 5 33 27 24 23 25 1.6.25 22 2 17 18 24 49 2 25 15.6.25 23 1 53 21 15 16 17 18 9 26 63 29.6.25 9 11 5 12 3 18 13 2 12 5 1 13.7.25 15 24 19 22 23 23 6 15 35 22 15 27.7.25 11 4 6 8 5 8 9 35 1 12 6 17.8.25 13 9 12 17 34 14 36 11 32 2 23 24.8.25 2 27 9 22 31 13 14 64 33 7 13 7.9.25 19 23 17 26 25 19 3 47 17 5 14 G'ennomsnitt 16 16 16 28 21 2 25 29 21 11 27 Ved undersøkelsen i 24 ble det funnet resultater som indikerte at det var et forhold mellom nitrogen og fosfor som i hovedsak tilsvarte Redfield forholdet. Ved tidligere undersøkelser er det også funnet samme mønster som i 24 (Nygaard m.fl. 1998). Siktedyp Siktedyp avhenger av innholdet av partikler og fargete forbindelser i vannet, og kan være en indikator for innholdet av planktonalger i øvre vannmasser, men også avrenning av partikler fra elver og bekker i flomperioder. 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Siktedyp (m) o Tilstandsklasse I Tilstandsklasse 11 Tilstandsklasse 111 Tilstandsklasse IV Tilstandsklasse V a Siktedyp (m) Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 3 Stasjon 4 Stasjon 5 Stasjon 6 Stasjon 7 Figur 16. Gjennomsnittlig siktedyp ved de ulike stasjonene i Sandefiordsfjorden og Mefiorden sommersesongen 25. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 21

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet Siktedypet var 3,6 meter og dermed dårligst innerst i Sandefjordsfjorden ved stasjon 1. Dette tilsvarer tilstandsklasse IV "Dårlig" i forhold til klassifisering av vannkvalitet (figur 16). Stasjon 2 og 3 hadde et siktedyp tilsvarende tilstandsklasse III "Mindre god". Stasjon 4 og 5 hadde et siktedyp tilsvarende tilstandsklasse II " God". Ved stasjon 6 i Mefjorden var siktedypet i gjennomsnitt 6,8 meter, tilsvarende tilstandsklasse II "God". Ved stasjon 7 var siktedypet i gjennomsnitt 5,5 meter, dette tilsvarer tilstandsklasse III "Mindre god". God sikt er en viktig parameter for klassifisering av egnethet til bading og rekreasjon (Molvær 1997). Ut fra denne klassifiseringen har stasjon 1 et siktedyp tilsvarende klasse 2 "Egnet", mens alle de andre stasjonene har et siktedyp tilsvarende klasse 1 "Godt egnet". 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Stasjon 2, siktedyp (m) r"--1 Tilstandsklasse V Tilstandsklasse IV L:=1 Tilstandsklasse III Tilstandsklasse II Tilstandsklasse I E= Stasjon 2 -Trendlinje (o r- co o),-; cv co -zr co o) cp 5-.) CN1 CO `4" LO (O CO C \I :1' LO r- h- N- N- CO CO CO CO CO CO CO Ca ) Ca Ca ) ) ) C> ) CI) ) Ca ) Ca ) CJ) ) C/) C/) ) Ca Ca Ca ) Ca Ca ) ) C> C) (N1 CN C \ I Figur 17. Siktedyp ved stasjon 2 i perioden 1976 25. De historiske dataene for stasjon 2 viser en trend mot større siktedyp fra 1976 og frem til i dag (figur 17). Lignende trend fmnes på stasjon 3-5, ved stasjon 1 har det vært liten endring (vedlegg 1). Klorofyll Klorofyll er det stoffet i alger og planter som er i stand til å produsere karbohydrater ved fotosyntese. Klorofyll benyttes i denne sammenhengen som et mål på algemengdene i vannet, og dermed virkningen av næringssalter. Både i Sandefjords- og Mefjorden var det i gjennomsnitt lave verdier av klorofyll, tilsvarende tilstandsklasse II "God" og I "Meget god" (figur 18). Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 22

Sandefjordsfiorden og Mefiorden 25 - Vannkvalitet Klorofyl I 2 15 1 Tilstandsklasse V Tilstandsklasse IV o Tilstandsklasse Tilstandsklasse III II Tilstandsklasse I Klorofyll (ug/i) 5 Stasjon 1 (- Stasjon 2 (- Stasjon 3 (- Stasjon 4 (- Stasjon 5 (- Stasjon 6 (- Stasjon 7 (- 2 m) 2 m) 2 m) 2 m) 2 m) 2 m) 2 m) Figur 18. Gjennomsnittlig klorofyll - innhold ved stasjoner i Sandefjordsfiorden og Mefiorden sommersesongen 25. Innholdet av alger i vannet vil variere gjennom sesongen, avhengig av en rekke faktorer hvor lys, temperatur og næringstilgang er sentrale. Algeoppblomstringer kan forekomme med en rask vekst i algemengden i vannet. En algeoppblomstring vil også typisk få et raskt fall, da næringsgrunnlaget ofte svikter på et gitt tidspunkt og algene dør og synker til bunns. Figur 19 viser innholdet av alger ved de ulike stasjonene gjennom sesongen. Figuren viser at det var en oppblomstring i juni, med den høyeste verdien på stasjon 2 med 7,5 ug/1, dette tilsvarer tilstandsklasse IV "Dårlig". I august var det en mindre oppblomstring, verdiene var også da høyest på stasjon 2, men vesentlig lavere enn ved oppblomstringen i juni tilsvarende tilstandsklasse II "God". Algemengden samvarierer også i stor grad på de ulike stasjonene over tid, dette indikerer at algeoppblomstringene ikke er lokale fenomener, men foregår i begge fiordsystemene og muligens langs kysten for øvrig. Generelt sett er verdiene høyere innover i fiordsystemene, og algeoppblomstringene mer markante enn lenger ut. (ug/i) 8 * Stasjon 1 (-2 m) 7 --m--stasjon 2 (-2 m) Stasjon 3 (-2 m) 6 Stasjon 4 (-2 m) W Stasjon 5 (-2 m) 5 --*-- Stasjon 6 (-2 m) +--Stasjon 7 (-2 m) Klorofyll 3 2 G3.ro Q).co \ '1 cb \co (t op \C, G D< 3<, ) 4). b cb cb \ cb Figur 19. 1nnhold av klorofyll ved de ulike måledatoene og stasjonene sommersesongen 25 Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 23

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet 4.3.Tarmbakterier Tarmbakterier (TKB) er indikatorer på at vannet inneholder rester av ekskrementer fra mennesker eller andre varmblodige dyr. Klassifisering av vannkvalitet i forhold til tarmbakterier tar hensyn til allmennhygieniske forhold, spesielt bruk av sjøvann til bading. Høyeste registrerte innhold av tarmbakterier på 28 / 1 ml ble målt 15. juni 25 ved stasjon 2. Dette tilsvarer tilstandsklasse III, "Mindre god". Figur 2 viser innholdet av tarmbakterier ved de ulike stasjonene som 9 - persentil (den nest høyeste av en serie på 1 målinger) i henhold til veiledning fra SFT. Ved stasjon 1 tilsvarte innholdet av tarmbakterier tilstandsklasse III "Mindre god". Ved stasjon 2 og 4 var innholdet tilsvarende klasse II "God", mens ved stasjon 3 og 5 var innholdet tilsvarende klasse I "Meget god". I Mefjorden ved stasjon 6 var innholdet tilsvarende tilstandsklasse I "Meget god", mens innholdet ved stasjon 7 var tilsvarende klasse II "God". 13 TKB / 1 ml Tilstandsklasse lilstandsklasse V Tilstandsklasse III 13 lilstandsklasse Tilstandsklasse II I o 9%-persentil TKB/1 ni 13 Slasjon 1(-2 ni Stasjon2 (-2 n1 Stasjon3 (-2 m Stasjon4 (-2 n1 StaSjon 5(-2 ni St2sjon6 (-2 n1 stasion7(-2 m Figur 2 Innholdet av tarmbakterier (TKB) ved de ulike stasjonene i Sandefjordsflorden og Mefjorden mai september 25. 9 - persentilen er lagt til grunn for klassifiseringen, dvs den nest høyeste verdien i en serie på 1 målinger. Merk at skalaen er logaritmisk. Der det ikke vises noen søyle er verdien. Ved stasjon 1 har det i perioden fra 1974 og frem til i dag vært en svak trend mot lavere innhold av tarmbakterier (figur 21). Innholdet har uansett aldri vært dramatisk høyt. Ved de andre stasjonene er det varierende trender, både mer og mindre (vedlegg 1). Verdiene er uansett lave. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 24

Sandefjordsfiorden og Mefiorden 25 - Vannkvalitet 1 1 Stasjon 1, TKB / 1 ml I Tilstandsklasse V = Illstandsklasse IV Tilstandsklasse III MEN Illstandsklasse =391 Tilstandsklasse I MIEN Stasjon 1 (7-8 m) = Stasjon 1 (-2 m) Trendlinje (7-8 m) II Trendlinje (-2 m) 1 1 1 \q) '1`b \`'b RDQ' tp` 4-..\ 95) (bc5 cp` cb<'' \ cb- cb cz. 4). cb czy qp %. go cp czy cb qc. qz. 4). cb 1\Q'. rt3. <5. r19/ rç. <b b,,cb Kl \ cf?. Figur 21. Målinger av tarmbakterier ved stasjon 1 i Sandefiordsfiorden i perioden 1974 25. Merk at skalaen er logaritmisk. Ved 2 anledninger sommersesongen 25 er det også tatt prøver av vannkvaliteten i forhold til tarmbakterier ved utvalgte badesteder i Sandefjordsfjorden, Mefjorden og Tønsbergfiorden. Ved Langestrand (nær stasjon 2 i Sandefjordsfiorden) ble det målt et innhold av TKB på 111 / 1 ml den 13. juli, dette tilsvarer tilstandsklasse III "Mindre god" (figur 22). For øvrig ble det kun målt verdier tilsvarende tilstandsklasse II "God" eller bedre. 1 1 TKB / 1 ml Tilstandsklasse El Tilstandsklasse Tilstandsklasse Tilstandsklasse Tilstandsklasse 27.7.25 EI 13.7.25 V r i III II I 1 1 1 sør Granholmen Tangen cz1 -c, -c) ;... I-....e o a> cu...4 rca es o z,.. O C >,,-%4 strand "&, >,.1 cd,'') 74, a.). a). CID bd b. stupebrett cd cs:$.-4 'd),.-.-4 CI5 Skjellvika Skjellvika Figur 22. Målinger av tannbakterier (TKB) ved utvalgte badesteder 13. og 27. juli 25 i Sandefiordsfjorden, Mefjorden og Tønsbergfiorden. Der det ikke vises noen søyle er verdien. strand Vøra Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 25

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet 5. Diskusjon 5.1. Vannutskiftning og oksygen Tidligere gjennomførte undersøkelser indikerer at lagdelingen i fjordsystemet primært er påvirket av endringer i kyststrømmen og i mindre grad lokale faktorer ( Nygaard 1998). Saltinnholdet kan gi en indikasjon på omfanget av vannutskiftningen, da forskjellige vannmasser har forskjellig saltinnhold (Dragsund m. fl. 25). Skagerrak kystvann har et saltinnhold på mellom 25 og 32 PSU (Practical Salinity Units), og er en blanding av Østersjøvann, overflatevann fra Kattegat, vann fra sørlige / sentrale Nordsjøen og lokalt ferskvann. Skagerrakvann har et saltinnhold på mellom 32 og 35 PSU, opprinnelsen er hovedsakelig sørlige Nordsjøen med noe lokalt ferskvann. Atlantisk vann har et saltimhold over 35 PSU. Figur 23 viser saltinnholdet ved stasjon 4 i Sandefjordsfjorden i sommersesongen 25. Saltinnholdet øker med dybden, men også i overflata utover i sesongen. Overflatevannet (1-5 m.) kan karakteriseres som Skagerrak kystvann, under dette er et lag med Skagerrakvann, og nede ved 4 5 meter er det noe Atlantisk vann. Målingene viser at det er betydelig innstrømning av vann fra havområdene utenfor, vannutskiftningen i fjordsystemene er derfor trolig god. Lignende trender fmnes på de andre stasjonene i begge fjordene. 4 Stasjon 4 '3 35 3 25 2 15 1 5 1625 29.625 Z.7.25 - - 27.725 *- 17.8.25 24.825 1m 5m 1m 15m 2m 25m 3m 35m 4m 45m 5m Figur 23. Saltinnhold (PSU) ved forskjellige dyp, stasjon 4 i Sandefiordsfjorden sommersesongen 25. Utslippet fra Sandefjord renseanlegg foregår på 4 meter og vil store deler av året ikke nå overflata, men transporteres ut av fjorden med kyststrømmen da denne går ut på vestsiden av fjorden. Overløp og direkte utslipp lenger inn i fjorden kan i større grad påvirke overflatevannet, avhengig av dybden. Oksygeninnholdet i vannet er bra ved alle stasjonene uavhengig av dybde. Det fmnes allikevel noen generelle trender, ved at der er noe avtagende oksygenverdier utover sommeren, både i overflata og ved bunnen. Verdiene synker noe mer ved bunnen, noe som er naturlig, da det er bunnvannet som generelt sett er utsatt for lave oksygenkonsentrasjoner på grunn av nedbrytning av for eksempel døde planktonalger. Lave oksygenkonsentrasjoner kan komme i etterkant av algeoppblomstringer. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 26

Sandefjordsfiorden og Mefiorden 25 - Vannkvalitet I undersøkelsen fra 1997-98 (Nygaard 1998) ble det funnet oksygenfrie forhold mot slutten av sommeren ved stasjon 1. Sett i et historisk perspektiv med målingene fra 1975 og fremover tyder imidlertid resultatene generelt sett på at stasjon 1 er lite utsatt for lave oksygenverdier, med enkelte unntak. Ved stasjon 2 har det tidligere vært registrert noe lave oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet, tilsvarende tilstandsklasse II-III. Resultatene fra 24 og 25 vurdert sammen med målinger fra perioden 1975 25 tyder på at stasjonen er lite utsatt for oksygensvinn. Stasjon 3, 4 og 5 har historisk sett hatt gode oksygenverdier, målingene foretatt i 24 og 25 styrker derfor bildet av at oksygeniimholdet ved disse stasjonene er bra. Ved stasjon 6 og 7 i Mefiorden var oksygeninnholdet bra i hele måleperioden. Her fmnes ikke historiske data. 5.2. Næringssalter Selv om fiordsystemene i stor grad er påvirket av kyststrømmen, er det noe forskjeller på næringssaltkonsentrasjonene ved de ulike målestasjonene. Verdiene varierer mest innerst i fjordene, mens de er mer stabile lenger ut. Det er ikke noen god sammenheng mellom totalinnhold av fosfor og nitrogen sett opp mot de løste fraksjonene (fosfat, nitrat, ammonium). Dette kan indikere at en del av utslippene i overflata fra bekker og annen avrenning er bundet til partikler og er mindre direkte tilgjengelig for alger. Resultatene viser også at konsentrasjonene av de løste næringssaltene fosfat og ammonium er høyere ved 2 meters dybde ved stasjon 2, 4 og 6. I nærheten av stasjon 2 har bedrifter relativt store utslipp omkring 2 meters dybde. Stasjon 4 er påvirket av utslippet fra Sandefjord renseanlegg som foregår på 2 meters dybde. Resultatene tyder på at dette utslippet ikke når overflata, men transporteres ut av fjorden på dypere vann. Ved stasjon 6 er det ikke kjente dyputslipp som påvirker målingene ved 2 meters dybde. Indre deler av fjordene er utsatt for overløpsutslipp i overflata som varierer med nedbørmengder og intensitet, dette kan gi varierende næringssaltkonsentrasjoner. Det er imidlertid ikke klare tendenser til at næringssaltkonsentrasjonen øker med økende nedbør. Dette gjelder spesielt for totalkonsentrasjonene av fosfor og nitrogen. For de løste fraksjonene av næringssalter, og da spesielt nitrat og ammonium, viser resultatene at innholdet er noe høyere i perioder etter nedbør. Dette er tydeligst ved de stasjonene der det er tatt prøver på 2 meters dybde. Dette kan indikere at en del av avrenningen fra land også når de dypere vannlag, for eksempel ved at avløpsledningene har sitt utløp på noe dypere vann. Det hadde vært forventet en sterkere sammenheng mellom nedbør og næringssaltkonsentrasjon enn det som er observert. I perioden 1975 25 er det gjennomført flere viktige tiltak for å begrense tilførslene av kloakk til Sandefjordsfjorden og Mefjorden lokalt og Ytre oslofiord regionalt. Trenden i de historiske analyseresultatene viser at tiltakene har fungert etter hensikten, næringssaltkonsentrasjonene har blitt lavere. De mest belastede områdene er i Sandefjordsfjorden ved stasjon 2 og 4 ved 2 meters dybde og ved 2 meters dybde ved stasjon 6 i Mefiorden. Resultatene tyder på at det her er utslipp av næringssalter på dypere vann som ikke når overflata. Totalt sett med hovedfokus på de løste fraksjonene, må næringssaltbelastningen ses på som akseptabel i begge fjordene. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 27

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet Det forekommer algeoppblomstringer, størst innerst i Sandefjordsfjorden, men i gjennomsnitt er konsentrasjonene av klorofyll lave. Årsaken til algeoppblomstringene er sannsynligvis en sammensetning av flere faktorer, der temperatur og næringstilgang er sentrale. 5.3. Siktedyp Siktedypet kan også gi en indikasjon på algeoppblomstringer ved at vannet da får farge, da Sandefjordsfjorden og Mefjorden i mindre grad er påvirket av elver / bekker med mye slam. Dette vises i resultatene ved at klorofyll- og siktedypmålingene over tid samvarierer omvendt proporsjonalt, ved at det er økte klorofyllverdier når siktedypet går ned. Resultatene er også sammenfallende med klorofyll resultatene ved at indre del av Sandefjordsfjorden er mest utsatt, med større siktedyp lenger ut i fjorden og i Mefjorden. I tid samvarierer stasjonene stort sett, dette tyder på at det ikke er lokale tilførsler som kun påvirker deler av fjorden. Det relativt dårlige siktedypet ved stasjon 1 i Sandefjordsfjorden kan også skyldes oppvirvling av løst bunnmateriale i området fra skipstrafikk. 5.4. Tarmbakterier Det har ikke vært registrert urovekkende høye verdier av tarmbakterier ved noen stasjoner i Sandefjordsfjorden og Mefjorden eller utvalgte badesteder i hele undersøkelsesperioden. Det er enkeltepisoder som henger sammen med nedbørsituasjoner med mye regn som kan gi noe forhøyet innhold av tarmbakterier i korte perioder. Totalt sett tyder resultatene på at Sandefjordsfjorden, Mefjorden og utvalgte badesteder i liten grad er negativt påvirket av tarmbakterier. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 28

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet 6. Konklusjon Sandefjordsfiorden og Mefjorden er åpne fjorder med god vannutskifining som i stor grad er påvirket av kyststrømmen. Vannkvaliteten i fiordene er dermed et resultat av tilførsler utenfra og lokale kilder. For de fleste parametere syntes vannkvaliteten generelt sett i begge fjordene å være god. De dypere vannlag (under 2 m) syntes å være noe påvirket av løste næringssalter. Dette vannet kommer imidlertid ikke opp til overflata, og er mindre tilgjengelig for algevekst. Det forekommer algeoppblomstringer, men de er beskjedne i omfang. Fjordene er i mindre grad belastet med tarmbakterier, men i perioder med mye regn kan det forekomme noe forhøyede verdier i en kortere periode etter nedbøren. Veilederen for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær 1997) foreslår også tilstandsklasser for egnethet til bading og rekreasjon. Innhold av tarmbakterier og siktedyp er parametrene som benyttes ved egnethetsklassifisering. Stasjon 1 er ut fra den registrerte 9 % - persentilen for tarmbakterier klassifisert som "Mindre egnet", tilstandsklasse III. De andre stasjonene er klassifisert i tilstandsklasse 1, "Godt egnet". Det må bemerkes for stasjon 1 at det ved de fleste målingene er lave verdier som gjør vannet egnet for bading og rekreasjon i store deler av sesongen. For alle badestedene er vannkvaliteten egnet for bading og rekreasjon, bortsett fra målingen ved Langestrand den 13. juli, som var marginalt over grenseverdiene. Både Sandefjordsfjorden og Mefjorden må totalt sett ses på som egnet til bading og rekreasjon. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 29

Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet Litteratur Aquateam Norsk vannteknologisk senter A/S. 24. Årsrapport for Sandefjord renseanlegg. Dragsund, E rn. fl. 25. Overvåking av eutrofitilstanden i Ytre Oslofjord, Samlerapport 24. Det norske veritas. Hansen,. J. 25. Sandefjordsfjorden vannkvalitet 24, historiske utviklingstrikk 1974 24. Sandefjord kommune, teknisk etat. Molvær, J. m.fl. 1997. Klassiflsering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT- veileder 97:3. TA- 1467/1997. Nygaard, K. m f1.1998. Miljøovervåking i Sandefjordsfjorden og indre Mefjorden 1997 98. NIVA rapport, SFT- nummer TA-1584/1998. Olsen, Kjetil. pers. medd. Direktør. Pronova Biocare AS. Røyeng, Erik. pers. medd. HMS - leder. Oleon Scandinavia AS. Sandefjord kommune Teknisk etat - 26 3