ENERGI- UTREDNING LESJA KOMMUNE 211
Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur for energi 5 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet 5 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme 6 3.1.3. Gass 6 3.2. Energibruk 7 3.2.1. El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen 1 3.2.2. Fordeling på energibærere 12 3.2.3. Fordeling mellom brukergrupper 14 3.2.4. Fjernvarme 15 3.2.5. Indikator for energibruk i husholdninger 15 3.3. Utbredelse av vannbåren varme 15 3.4. Lokal energitilgang 16 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon 16 3.4.2. Annen energi 16 3.5. Kommunens energibalanse 16 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen 17 5. Alternative løsninger for energiforsyning 18 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser 18 5.2. Satsningsområde 2 6. Generelle vedlegg 22 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen 22 6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer 24 6.3 Energibruksutvikling i landssammenheng 25 6.4 Alternative energikilder 28 AS Eidefoss 2.1.212
1. Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om hvert andre år å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Det er ingen frist når utredningen skal være ferdig, annet enn senest to år etter forrige utredning var ferdigstilt. AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Lesja, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig og fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på utredningen fra 29. I forkant av utarbeidelse av utredningen ble det gjort en henvendelse til kommunene om tilgang til klima og energiplan, opplysning om nye planer som medfører økning i energibruk samt kontaktperson i kommunen for dette arbeidet.. På denne måten fikk man hentet inn informasjon som var nødvendig for å gjøre utredningen, samt innspill til endringer. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører AS Eidefoss 1 2.1.212
2. Informasjon om kommunen 512 Lesja - bosettingsmønster Areal: 2 175,3 km 2 AS Eidefoss 2 2.1.212
Folkemengde 199-211 Innbyggere 1.1.211: 2 197 2 6 2 5 2 4 2 3 2 2 2 1 2 1 9 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Folketall 199-211 Hentet fra SSB Kundesammensetning fra El-forsyning Sluttbrukergrp. Lesja 26 28 21 Fritid 1154 1273 1447 Husholdninger 66 665 678 Industri, bergverk 28 21 16 Offentlig tjenesteyting 53 9 95 Primærnæring 45 395 39 Privat tjenesteyting 22 181 19 Produksjon fjernvarme Totalt antall 252 2625 2816 Kundesammensetningen viser at Lesja har meget høy andel av fritidsboliger. AS Eidefoss 3 2.1.212
Klima i Lesja kommune Lesja (Kjøremsgrende) ligger 626 moh, og har en års middeltemperatur for året på 1,5 ºC. Dette er så vidt kaldere enn de andre kommunene i konsesjonsområdet og noen lunde likt med Dovre. Månedlig temperaturnormal i perioden 196-199 AS Eidefoss 4 2.1.212
3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Det er ikke etablert noen annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi. 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet AS Eidefoss eier regional,- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig øke i strømforbruket. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehov i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. I dag går det én 66 kv regionallinje gjennom Lesja fra Dombås til Lora (23 km), og linjen har en kapasitet på 6 MW. Denne 66 kv linjen er forberedt til om nødvendig å forlenges til Bjorli, til en ny transformatorstasjon på Bjorli. Belastning på regionalnettet kan blant annet måles i Lora transformatorstasjon som meste delen av Lesja forsynes fra. Transformatorstasjonen på Lora hadde maksimal belastning i 21 på 13,9 MW, altså nærmere 93 %. Ved normalt nettbilde forsynes den delen av kommunen som ligger sør for Lesja Sentrum fra Dombås transformatorstasjon. Transformatorstasjonen på Lora har en installert ytelse på 15 MW. AS Eidefoss 5 2.1.212
Noe større belastning vil finnes rundt omkring på 22 kv fordelingsnettet, men heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser og vil i dag først oppstå ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon tilsvarer at transformatorstasjonen på Lora ikke vil bli maksimalt belastet før i år 235. Forsyningen til Lesja kommune har i dag full reserve ved å forsyne den søre delen av kommunen fra Dombås transformatorstasjon og Bjorli området fra Grytten kraftverk. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, slik at forsyningssikkerheten er god. Det er ca. 211 nettstasjoner med fordelingstransformator i Lesja, disse er bygd fra 1938 og fram til i dag. 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme Det eksisterer ikke større fjernvarmelanlegg i Lesja i dag. 3.1.3. Gass I tillegg til det elektriske nettet i Lesja er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. AS Eidefoss 6 2.1.212
3.2. Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Kjørem-Bottheim 8,53 8,53 7,57 7,78 7,44 7,53 7,83 8,18 8,8 Lesja - Lora 17,38 16,32 15,35 15,5 15,24 15,59 15,69 16,19 16,14 Lesjaverk - Lesjaskog 7,93 7,88 7,82 7,63 7,36 7,79 8,9 8,55 9,8 Bjorli 11,61 12,56 14,8 13,43 14,39 16,56 17,86 18,21 19,94 Total i kommunen 45,44 45,29 44,82 44,34 44,44 47,47 49,46 51,13 53,24 Tabellen viser forbruket i GWh fra 1999-21, temperaturkorrigert Områder i kommunen 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Kjørem-Bottheim 1 % 1 % 89 % 91 % 87 % 88 % 92 % 96 % 95 % Lesja - Lora 1 % 94 % 88 % 89 % 88 % 9 % 9 % 93 % 93 % Lesjaverk - Lesjaskog 1 % 99 % 99 % 96 % 93 % 98 % 12 % 18 % 115 % Bjorli 1 % 18 % 121 % 116 % 124 % 143 % 154 % 157 % 172 % Total i kommunen 1 % 1 % 99 % 98 % 98 % 14 % 19 % 113 % 117 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 18 % 16 % 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Kjørem-Bottheim Lesja - Lora Lesjaverk - Lesjaskog Bjorli Total i kommunen Diagrammet viser utviklingen i El-forbruk relativt i forhold til 1999. I Bjorli-området vises en stor oppgang, som har sammenheng med utbygging av hytteområdene med mye høystandard hytter. Bjorli-området ligger lengst ute på forsyningsstrengen, og kan føre til behov for å oppgradere en 22 kv-linje mellom Lora og Bjorli til 66 kv (regionalnett). AS Eidefoss 7 2.1.212
Elektrisk energiforbruk fordelt på Kundegrupper i kommunen Forbruksgruppe 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Fritid 4,8 5,48 7,77 7,3 7,27 9,26 1,45 11,41 13,39 Husholdninger 1,54 1,53 9,97 9,97 9,81 1,47 1,55 1,91 11,32 Industri, bergverk 2,35 1,61 1,48 1,67 2, 2,28 2,14 2,51 1,62 Offentlig tjenesteyting 3,3 3,18 4,49 4,34 4,9 5,22 5,34 5,51 6, Primærnæring 14,17 14,2 12,26 12,7 12,32 11,63 12,1 11,96 11,91 Privat tjenesteyting 1,56 1,31 8,85 8,63 8,93 8,61 8,97 8,82 9, Samlet i kommunen 45,44 45,29 44,82 44,34 44,43 47,47 49,46 51,13 53,24 Tabellen viser forbruket i GWh fra 1999-21, temperaturkorrigert Forbruksgruppe 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Fritid 1 % 114 % 162 % 147 % 152 % 193 % 218 % 238 % 279 % Husholdninger 1 % 1 % 95 % 95 % 93 % 99 % 1 % 13 % 17 % Industri, bergverk 1 % 68 % 63 % 71 % 85 % 97 % 91 % 17 % 69 % Offentlig tjenesteyting 1 % 15 % 148 % 143 % 135 % 173 % 176 % 182 % 198 % Primærnæring 1 % 1 % 87 % 9 % 87 % 82 % 85 % 84 % 84 % Privat tjenesteyting 1 % 98 % 84 % 82 % 85 % 82 % 85 % 84 % 85 % Samlet i kommunen 1 % 1 % 99 % 98 % 98 % 14 % 19 % 113 % 117 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 34 % 29 % 24 % 19 % 14 % 9 % 4 % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Samlet i kommunen Denne oversikten bekrefter den forrige, som viste økning av forbruk i Bjorli-området. Her ser vi at det er fritidsboliger som står for den største endringen. AS Eidefoss 8 2.1.212
Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. AS Eidefoss 9 2.1.212
3.2.1. El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Grp Anlegg Navn 27 28 29 21 Barneskole(Blåsenborg) 138 564 134 632 142 247 135 447 Kjøremgrenda Barnehage 49 285 48 538 55 416 53 811 Skule og undervisning Lesja svømmehall 517 46 491 591 435 796 699 922 Lesja ungdomsskole 725 28 731 23 695 877 612 911 Lesjaskog Barnehage 32 38 63 769 64 881 Lesjaskog skole 641 212 648 229 652 82 76 947 Aktivitetssenter Lesjaskog 49 336 46 72 46 757 5 398 Aldersboliger 7 86 7 97 7 914 7 752 Eldres senter 29 87 21 355 2 655 214 948 Lesja sykehjem 613 45 632 223 671 684 77 866 Skoglund, Lesjaskog 61 425 63 549 62 76 69 665 Helse og omsorg HANSLØKKA 2 32 578 39 22 5 735 51 149 FELLESBYGG LESJATUN 47 729 47 816 48 922 45 586 LESJATUN LEIL. 7 1 823 12 118 12 929 12 51 ELDRES SENTER L. 23 11 377 11 451 11 754 11 15 Lesjatun leil. 9 8 426 9 71 9 86 1 439 LESJATUN LEIL.2 6 861 7 443 8 866 1 275 Admin Teknisk Bankbygget, Lesja 87 34 79 962 76 316 69 978 Kommunehuset Adminbygg 319 791 33 78 338 733 348 199 Driftsentra Lesja 145 749 169 776 193 558 22 117 LESJASKOG RENSEANLEGG 93 537 91 787 94 6 96 462 Trollhaugen 12 17 49 134 Kultur Tunstugu-kafe 51 926 57 231 56 972 54 723 Kafe 18 78 Eiendom Bjorli butikken 219 924 73 475 49 534 142 79 Totalt 4 48 91 3 967 8 3 999 168 4 465 299 Tabellen viser temperaturkorrigert strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på kommunale bygg. AS Eidefoss 1 2.1.212
År Grp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Totalt Skule og undervisning 275 77 241 674 29 756 164 772 137 811 96 272 62 982 8 229 134 91 181 769 238 687 248 67 2 71 727 Helse og omsorg 131 63 118 31 17 819 86 895 68 27 51 13 48 153 52 551 66 779 88 183 113 461 125 763 1 58 98 27 Teknisk 23 865 21 12 22 789 2 271 19 895 18 886 15 869 15 61 16 727 2 85 22 6 21 894 239 286 Admin 45 175 41 513 37 783 32 947 29 36 26 9 26 97 26 876 27 44 32 551 39 953 41 876 47 131 Kultur 6 63 6 52 4 731 3 79 2 618 2 15 3 352 2 76 2 62 3 996 5 752 8 143 51 926 Eiendom 22 67 2 31 18 629 17 833 15 989 17 667 17 845 17 256 15 68 17 355 17 851 21 451 219 924 Sum 27 53 877 448 962 41 58 326 426 273 887 212 86 174 298 194 734 262 921 344 74 437 764 467 734 4 48 91 Skule og undervisning 293 655 235 356 215 416 182 637 133 749 86 57 61 567 79 619 116 471 186 241 237 768 257 526 2 86 574 Helse og omsorg 134 21 117 847 113 134 87 857 7 322 56 481 5 586 55 768 61 21 85 435 111 138 135 118 1 78 917 28 Teknisk 21 623 23 652 23 128 21 859 21 639 2 847 2 593 18 617 19 76 22 899 23 63 24 568 261 563 Admin 45 712 4 474 37 943 32 53 3 895 27 144 25 47 25 983 27 451 32 813 38 62 45 22 41 4 Kultur 7 372 5 964 5 474 3 72 3 626 3 821 4 173 3 512 2 25 4 49 5 922 7 394 57 231 Eiendom 16 39 14 5 13 898 1 167 7 338 68 6 12 36 773 7 282 2 376 73 475 Sum 28 518 773 437 343 48 994 338 769 267 569 195 542 162 447 183 6 226 772 332 21 423 774 472 5 3 967 8 Skule og undervisning 282 36 231 31 236 85 16 243 129 158 7 821 4 52 76 399 131 14 192 699 235 861 26 239 2 45 97 Helse og omsorg 139 172 119 93 12 547 91 419 75 527 6 138 53 618 56 965 67 878 96 93 113 552 135 731 1 131 379 29 Teknisk 24 896 22 45 25 34 25 214 24 489 22 42 2 999 21 43 23 117 23 953 24 837 29 752 288 158 Admin 47 39 38 56 4 28 32 156 31 26 26 75 27 644 29 131 3 18 3 413 38 63 43 33 415 49 Kultur 7 96 6 676 6 779 3 514 2 289 3 198 3 488 3 5 1 75 4 77 6 37 19 36 69 142 Eiendom 2 887 1 887 4 743 2 186 792 648 691 873 918 836 6 898 17 176 49 534 Sum 29 53 989 429 74 433 396 314 731 263 461 183 93 146 492 187 459 254 785 349 574 426 85 55 562 3 999 168 Skule og undervisning 271 2 247 642 242 834 189 977 146 29 14 76 72 37 97 941 142 755 29 595 257 958 29 831 2 273 92 Helse og omsorg 147 839 132 915 134 88 11 1 82 67 66 126 54 9 57 76 68 5 96 329 114 52 134 855 1 191 278 21 Teknisk 31 914 32 235 36 363 28 697 24 75 21 82 23 695 2 15 21 849 26 339 22 158 26 673 316 58 Admin 45 36 39 422 39 94 31 458 27 481 26 884 23 17 24 965 28 197 38 84 43 313 5 84 418 177 Kultur 14 976 9 875 7 751 4 818 4 2 4 51 4 951 3 451 3 796 1 679 22 964 3 844 122 636 Eiendom 14 846 12 946 15 521 12 359 9 723 7 238 5 818 6 13 9 49 13 262 16 915 18 95 142 79 Sum 21 525 91 475 36 476 442 368 318 294 826 231 265 184 94 21 397 273 651 395 8 477 36 552 192 4 465 299 Tabellen viser månedlig strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på grupperinger av kommunale bygg Utvikling årsforbruk kommunale anlegg 2 5 2 1 5 1 5 27 28 29 21 27 28 29 21 27 28 29 21 27 28 29 21 27 28 29 21 27 28 29 21 Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Eiendom Årsutvikling av elektrisk forbruk innen grupperinger av kommunale bygg AS Eidefoss 11 2.1.212
3.2.2. Fordeling på energibærere Statisk energibruk i kommunen Energidata for Lesja(512) kommune, ikke temperaturkorrigert. 1991 1995 2 25 27 28 29 GDT Graddagstall 5286 5286 4498 553 5295 5241 5727 Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 1,9 11,1 13,4 12,4 11,6 11,6 11,8 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Industri, bergverk 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet,8 5,3 1,5 1,1,7 1,8,7 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,, 1,4,,,, Gass,,1,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,,5 1,4,1,2,2,1 Tungolje, spillolje 1,9,,6,,,, Avfall,,,,,,, Produksjon fjernvarme (GWh) (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet,,,,,,, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 1, 11,2 13,8 12,7 13,2 13,8 13,8 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,2,3,2,2 Gass,,2,2,2,2,3,1 Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,9 2, 1,5 1,4 1,4 1,5 1,3 Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Husholdning og fritid (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 14,4 16, 16,3 17,2 18,7 2,2 21,9 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 6,8 9,9 11,1 9,9 7,7 7,7 8,5 Gass,2,2,4,6,5,5,6 Bensin, parafin,3,4,2,1,1,1,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,6,5,4,5,5,3,3 Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, AS Eidefoss 12 2.1.212
Sum forbruk (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 36,1 43,6 45, 43,4 44,2 47,4 48,2 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 6,8 9,9 12,5 1,1 8, 7,9 8,7 Gass,2,5,6,9,7,8,7 Bensin, parafin,3,4,2,1,1,1,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,5 3, 3,3 2, 2,1 2, 1,7 Tungolje, spillolje 1,9,,6,,,, Avfall,,,,,,, Sum 49,7 57,4 62,3 56,5 55,1 58,2 59,4 7, 6, 5, GWh 4, 3, 2, 1,, 1991 1995 2 25 27 28 29 År Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall 15 % Fordeling mellom energibærere - 29 3 % % % 1 % % % 81 % Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Diagrammet viser at elektrisitet er den absolutt største energibæreren, og av bidraget av ved også er stort. Nytteverdien på ved må fratrekkes tap som følge av virkningsgrad på brennovner. AS Eidefoss 13 2.1.212
3.2.3. Fordeling mellom brukergrupper Energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Sum forbruk fordelt mellom brukergrupper (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Primærnæring 1,9 11,1 13,4 12,4 11,6 11,6 11,8 Industri 4,7 5,9 4,9 1,2,9 2,,8 Produksjon fjernvarme,,,,,,, Tjenesteyting 11,9 13,4 15,5 14,5 15,1 15,8 15,4 Husholdning og fritid 22,2 27, 28,5 28,4 27,5 28,8 31,4 Sum 49,7 57,4 62,3 56,5 55,1 58,2 59,4 Fordeling mellom brukergrupper - 29 53 % 26 % 1 % % 2 % Primærnæring Industri Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdning og fritid Diagrammet viser at husholdninger og fritidsboliger står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. AS Eidefoss 14 2.1.212
3.2.4. Fjernvarme I Lesja kommune er det liten eller ingen utbredelse av fjernvarme. I forbindelse med produksjonsprosessen på Zymtec kan det bli tilgjengelig en del varmeoverskudd som kan leveres som fjernvarme til nærliggende bebyggelse i Lesja sentrum. 3.2.5. Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og nærings, videre har Lesja en stor andel fritidsboliger som kan ha noen energibruk i form av ved, treavfall. Dette er det ikke mulig å separere fra i energistatistikken fra SSB s statistikker. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdniniger og fritidsboliger fra trukket elektrisk energibruk i fritidsboliger som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 29 : 31,4 GWh Fratrukket el til fritid : 11,2 GWh Energibruk i husholdning : 2,2 GWh eller 2.2. kwh Antall innb pr 1.1.21 : 2 174 personer Antall husholdninger : 875 stk Dette gir indeksene: 2.2. / 2174 = 9.292 kwh pr. innbygger 2.2. / 875 = 23.86 kwh pr. husholdning Alle data er hentet fra SSB. Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var 2 415 kwh i 29. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på 26 596 kwh per husholdning i 29. 3.3. Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Lesja vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrkjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for AS Eidefoss 15 2.1.212
eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Det finnes ikke oppdatert oversikt over utbredelse av vannbåren varmesystem. 3.4. Lokal energitilgang 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon Sagelva minikraftverk er bygd med installert effekt på 68 KW og en midlere årsproduksjon på 3,5 GWh. 3.4.2. Annen energi Biomasse/trevirke er en stor ressurs i kommunen, som utnyttes stort sett gjennom vedfyring i vanlige vedsovner og flisfyring på gardsanlegg. Vel 8 GWh eller 15 % av energibruken kommer fra ved/flis. 3.5. Kommunens energibalanse Energibalanse i Lesja kommune - 29 Energibærer (GWh) Lokal tilgang Ekstern tilgang Elektrisistet 48,2 Ved, treavfall, avlut 8,7 Gass,7 Bensin, parafin,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,7 Tungolje, spillolje Sum 8,7 5,7 Lokalt underskudd 5,7 Totalt energibehov 59,4 - Tabellen viser et energiunderskudd på 5.7 GWh, som representerer vel 85 % av det totale energibehovet. Dette er statistiske data fra 29 Konsesjonskraft: Vann fra Aursjøen brukt til kraftproduksjon i Sunndalen og Lesja har noe konsesjonskraft herfra. I sum disponerer Lesja kommune 4,7 GWh konsesjonskraft. AS Eidefoss 16 2.1.212
4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Fritidsboliger Som diagrammene tidligere i dokumentet viser, er det absolutt størst økning i energibruk under gruppen fritidsbolig. Og det ser vel ut som om at denne utbyggingen av fritidsboliger vil fortsette. En vil dersom en forutsetter jevn utvikling i fritidsmarkedet ha behov for ca 7 tomter for fritidsboliger pr. år. Planperioden 29 22 vil dermed kreve ca 77 nye tomter. Eksisterende planer og planforslaget forslag gir 1528 nye tomter. I tillegg er forventet 13 nye tomter i Bjorli vest (Toppen). Rammen på 15 i planprogrammet er dermed overskredet med minst 158 tomter. Kilde: Kommuneplanens arealdel, planreserve bolig og fritidsboligformål Boligbygging Når det gjelder boliger, så bygges ikke mye for tiden. De siste 1 årene har antall nye boliger i hele bygda ligget på 2-4 hus årlig. Noe stor boligbygging ser det altså ikke ut til å bli på Lesja de nærmeste årene. Andre byggeplaner Det finnes ikke planer om større bygg på Lesja. Øvrige grupper I de øvrige forbruksgruppene er det stort sett nedgang. En usikkerhet er det i forbindelse med gruppen industri og Zymtec. Industrigruppen har hatt reduksjon pga nedlegging av Tine-meierier. Det er forventet økning i energibruken ved Zymtec. Uttaket er antydet opp mot 2MW, brukstiden på anlegget og videre energimengden er ukjent. Generelt Ut fra fig. 5 under kapittel 3.2 Energibruk Viser at elektrisitetsforbruket har en stigende tendens etter en nedgang fram til 26. Det totale energiforbruket har derimot en nedgang. AS Eidefoss 17 2.1.212
5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at Lesja har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 53 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Planer for kraftverk: Valåi kraftverk (Lesja) Småkraft AS Effekt: 2,9 MW Produksjon: 7,4 GWh Status: har fått konsesjon Kvernåi kraftverk Norsk Grønnkraft AS Effekt: 3, MW Produksjon: 8,1 GWh Status: har søkt konsesjon I tillegg er det planer om Nore kraftverk med en produksjon på ca. 2,5 Gwh. Ressurskartlegging små kraftverk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: http://www.nve.no/modules/module_19/publisher_view_product.asp?ientityid=7952 Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Potensialet for småkraftverk i Lesja med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris AS Eidefoss 18 2.1.212
KRVID Beliggenhet Effekt (KW) Kommune Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_24 Lesja Sørside Lesjaskog 2 689 11, 17 256 1,57 2.z_738 Lesja Kvennåa, mot Dovre 1 823 7,46 12 358 1,66 2.z_78 Lesja Skamsåa, Nysetra 2 253 9,21 17 782 1,93 2.z_18 Lesja Nord for Tandesetra 1 44 4,27 9 887 2,32 2.z_1253 Lesja Nørdre Vigga 1 142 4,67 11 214 2,4 2.z_713 Lesja Jora v/dombås 1 85 7,38 17 699 2,4 14.z_182 Lesja Gåsbu-Merrabotn 1 2 4,91 12 921 2,63 2.z_1256 Lesja Ved Åsheim/Brenna 642 2,63 7 29 2,77 2.z_22 Lesja Bjørke Lesjaskogsvatn. 555 2,27 6 379 2,81 Sum 13 153 53,8 Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, 15 1-9999 kw mellom 3-5 kr 12, 28 7 21 2 5-999 kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, 2 49 81 42 7 61 1-9999 kw under 3 kr 6, 4, 2,, 29 9 6 19 38 9 5 6 22 38 5 7 16 11 16 39 8 44 31 4 6 29 1 21 25 15 8 7 8 2 2 3 4 6 5 9 2 24 11 13 7 16 1 18 12 6 33 3 12 1 33 21 23 5-999 kw under 3 kr Samlet Plan 1-9999 kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Lesja er den kommunen i oppland som har nest størst potensiale. Regionalnett har kapasitet til å ta imot de sannsynlige utbygginger, eventuelt ved å ta i bruk 22 kv linjen fra Lora til Bjorli som 66 kv linje. Ellers vil ny tilgang av elkraft redusere underskuddet i område, og samtidig delvis reduseres kapasitetsbehov. Biobrenselanlegg. Det har vært foretatt utredning for biobrenselanlegg for Lesja sentrum. På grunn av lange forsyningsavstander er dette pr. i dag ikke lønnsomt. AS Eidefoss 19 2.1.212
Biobrensel og biogass Lesja har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensiale i biomasse fra skogen. Dette kan nok det bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 14,5 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Lesja en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen. Zymtec Det mest konkrete området som en bør se på i Lesja er overskuddsvarmen fra Zymtec sin planlagte produksjon i Lesja sentrum. Denne kan en tenke seg å benytte til oppvarming av bygningsmasse i Lesja sentrum. 5.2. Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Energieffektivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i Lesja. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. AS Eidefoss 2 2.1.212
Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg Henviser også til regional og kommunal klima- og energi-plan som ligger tilgjengelig på www.run.no og www.lesja.kommune.no. AS Eidefoss 21 2.1.212
6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen AS Eidefoss 22 2.1.212
Total energibruk 29 Totalt El-forbruk 29 Ant. Husholdninger pr. 1.1.21 Ant. innbyggere pr. 1.1.21 ¹Energibruk til husholdning 29 Energibruk pr husholdning 29 Energibruk til hushold pr innbygger 29 GWh GWh GWh KWh KWh Lom 6,5 47,7 994 2 41 23,1 23 239 9 585 Vågå 96,5 58,5 1 65 3 722 36,4 22 679 9 78 Sel 147,2 19,4 2 614 5 999 61,2 23 412 1 22 Dovre 72,6 59,5 1 228 2 776 29 23 616 1 447 Lesja 59,9 48,2 875 2 174 2,2 23 86 9 292 Sum 436,7 323,3 7316 1781 169,9 Gjennomsnitt 23 223 9 947 ¹Energibruk til husholdning er total energibruk til husholdning og hytte/fritid fratrekt el-forbruk til hytte/fritid da det antas at det i hovedsak er elektrisitet som er hovedenergibærer til hytte og fritidsboliger. Energiforbruk til husholdning 25 2 15 1 5 Lom Vågå Sel Dovre Lesja Energibruk pr husholdning 29 Energibruk til hushold pr innbygger 29 AS Eidefoss 23 2.1.212
6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer Energi Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse. Fra naturens side har Norge mye vannkraft, råolje og naturgass. Vi er blant de største råoljeeksportørene i verden. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes bl.a. mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land. Strømprisene har steget betydelig etter 2. Tradisjonelt har Norge hatt svært lave strømpriser sammenlignet med andre land, men fra 23 har strømprisene for husholdninger ligget på omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD. AS Eidefoss 24 2.1.212
6.3 Energibruksutvikling i landssammenheng Vi brukte rekordmye energi i 21 Vårt totale energibruk i 21 steg med 8 prosent fra året før, og er det høyeste noensinne. Dette har sammenheng med kaldt vær og økonomisk vekst. Vårt totale sluttforbruk av energi i 21 utgjorde 247 terrawattimer (TWh). Dette fordelte seg med 69 TWh på industrien, 57 TWh på transport, 5 TWh på husholdninger og 23 TWh på energi brukt som råstoff. De øvrige 48 TWh ble brukt innen tjenesteytende næringer, primærnæringer og bygg og anlegg. Den kraftige økningen i forbruket fra året før må sees i sammenheng med at energiforbruket i 29 var relativt lavt på grunn av finanskrisa. I tillegg var det noe varmere enn normalt dette året, mens 21 var et kaldt år. Temperaturen på landsbasis var én grad over normalt i 29, mens den i 21 var én grad under normalt. 21 er det kaldeste året vi har hatt siden 1985. Kilde: SSB Halvparten av energiforbruket vårt er strøm Hvis man ser bort fra energi brukt som råstoff og energi brukt i olje- og gassutvinning og andre energiproduserende næringer, så fordelte energiforbruket seg i 21 med 51 prosent på strøm og rundt 35 prosent på oljeprodukter. Sistnevnte går i stor grad til transportformål. Forbruk av strøm og olje steg med henholdsvis 7 og 5 prosent fra 29. Det resterende forbruket utgjøres av kull, koks, biomasse, gass og fjernvarme, og dette steg enda kraftigere fra året før. AS Eidefoss 25 2.1.212
Kilde: SSB Økt energibruk i husholdninger og tjenesteytende næringer Energiforbruk i husholdninger steg med rundt 8 prosent fra året før, og kom opp i rekordhøye 5 TWh totalt sett. Dette har sammenheng med kalde vintermåneder i 21. Husholdningene økte forbruket av både strøm, fjernvarme, oljeprodukter og ved. Forbruk av strøm er viktigst, og utgjør om lag 77 prosent av husholdningenes energiforbruk. Dette steg med 6 prosent fra året. Rundt en femtedel av husholdningene har imidlertid varmepumpe. Ellers økte forbruket av fjernvarme i husholdninger særlig mye, med 44 prosent fra året før. Det har sammenheng med rekordhøye investeringer i fjernvarme de siste par årene. Fortsatt utgjør imidlertid ikke fjernvarmeforbruket mer enn vel 2 prosent av husholdningenes totale energiforbruk. Mens energibruken per husholdning har hatt en nedadgående trend siden 1996, steg dette forbruket i 21 med rundt 7 prosent fra året før, og var oppe i rundt 23 kwh per husholdning. Nedgangen vi har hatt i energiforbruk per husholdning har sammenheng med at det har blitt færre personer per husholdning. Energibruken per person har ligget mer stabilt. Det har også gått litt ned de siste årene, men steg igjen i 21 og var dermed over nivået i 199. Også innen tjenesteytende næringer var det en økning i energibruken på om lag 8 prosent fra året før. Dette har sammenheng med kaldt vær og økonomisk vekst. AS Eidefoss 26 2.1.212
Kilde: SSB Oppgang i industrien I industrien benyttes det meste av energien til industriprosesser. Dermed er det produksjonsnivået som er viktigst her, mens temperatur har mindre å si. Energibruk i industrien i 21 steg med om lag 11 prosent fra året før. Den kraftige økningen må sees i sammenheng med at industriens energiforbruk var usedvanlig lavt i 29 som følge av finanskrisa, med en nedgang på rundt 18 prosent fra året før. Stadig mer energi brukes til transport En stadig økende andel av vårt totale energiforbruk har gått til transportformål de siste tiårene. Dette forbruket har steget med nesten 4 prosent fra 199 til 21. Det steg med rundt 5 prosent fra 29 til 21. Veitransport er den mest dominerende transportformen og står for tre fjerdedeler av den totale energibruken i transportsektoren. Mer bruk av biodrivstoff Salg av biodiesel steg i 21 med 18 prosent fra året før, mens salg av bioetanol ble sjudoblet. Til sammen utgjorde salg av biodrivstoff rundt 3,6 prosent av totalt bruk av bensin og diesel i veitransport i 21. Lavere strømproduksjon Norges kraftproduksjon i 21 var 124 TWh, som er 6 prosent mindre enn året før. Rundt 95 prosent av kraftproduksjonen er basert på vannkraft, og nedgangen skyldes mindre nedbør og dermed mindre tilsig til vannmagasinene. Varmekraft (som er kraft produsert av gass, biomasse, deponigass og så videre) har mer enn tredoblet seg siden 28, og stod i 21 for 4,5 prosent av vår totale kraftproduksjon. Det skyldes oppstart av flere gasskraftverk. Over 9 prosent av varmekraften produseres av fossilt brensel, derav det meste naturgass. AS Eidefoss 27 2.1.212
6.4 Alternative energikilder Biobrendsel I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i våre kommuner som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. AS Eidefoss 28 2.1.212
Svært lite lukt. Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. I våre kommuner kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. AS Eidefoss 29 2.1.212
Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i Vågå i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Vågå har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig sammen med Vågå både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Vågå vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke AS Eidefoss 3 2.1.212
seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i våre kommuner, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovn er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedovner er 75 %, mot gamle vedovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer AS Eidefoss 31 2.1.212
Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. Biogass produksjon per tonn biomasse [m3/tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel 22 14 Storfegjødsel 22 14 Gjødsel fra fjærkre 5-1 33-65 Mage- og tarmavfall fra slakterier 4-6 26-39 Fettholdig avfall fra slakterier >1 >65 Fiskeoljeavfall 1-1 65-65 Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 3 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3 m3 gjødsel, vil kunne produsere 1-2 kwh strøm og 3-4 kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis 25-3 storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 5 biogassanlegg rundt om i landet viser; Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen. (kilde: Energiutredning for Skjåk Energi 24 og Birkmose 21, http://www.biogasbranchen.dk). AS Eidefoss 32 2.1.212