Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet

Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet Drøftingsutkast, august 2012 1 Regionalt forskingsfond eit virkemiddel for regional utvikling s. 2 2 Innretning av arbeidet i Regionalt forskingsfond Vestlandet s. 3 3 Framlegg til prioriterte forskingstema på Vestlandet s. 5 3.1 Forskingstema Energi s. 5 3.2 Forskingstema Mat s. 6 3.3 Forskingstema Reiseliv og oppleving s. 7 3.4 Forskingstema offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet s. 8 3.5 Vestlandet 2025 s. 10

1 Regionalt forskingsfond eit virkemiddel for regional utvikling 1.1 Bakgrunn Ordninga med Regionale forskingsfond vart vedteke av Stortinget som del av Forvaltningsreforma, og formelt oppretta gjennom ei fondsavsetting på 6 milliardar kroner vedteke i Statsbudsjettet for 2009. Arbeidet vert finansiert med midlar frå avkastninga av denne fondsavsettinga. Summen til rådvelde er om lag 219 millionar kroner årleg. Det er oppretta 7 regionale forskingsfond i Noreg. Vestlandet utgjer ein eigen fondsregion med fylkeskommunane Sogn & Fjordane, Hordaland og Rogaland. Ein kan lese meir om ordninga og alle dei regionale forskingsfonda på www.regionaleforskingsfond.no Krav om politisk bestillingsbrev Kunnskapsdepartementet har gitt retningsliner for ordninga (meir om desse i avsnitt 1.2). Retningslinene sett krav til at kvart fylkesting må vedta ein eigen forskingsstrategi eller felles dokument for heile fondsregionen som grunnlag for fondsstyret sitt arbeid. Den første bestillinga gjaldt frå 2010 2012. Den nye bestillinga til styret for Regionalt forskingsfondet Vestlandet er meint å gjelde fram til eventuell revisjon i samband med ny regional planstrategi i valperioden 2015 2019. Fondsarbeidet har fått ein god start. Når det no vert fremja ei ny bestilling er det derfor ikkje lagt opp til vesentlege endringar av innretning eller tematisk fokus. Likevel er det framlegg om nokre justeringar, slik at ein kan møte nokre av dei nye utfordringane som har synt seg så langt i arbeidet med fondet. 1.2 Kunnskapsdepartementet har lagt føringar for fondsarbeidet Kunnskapsdepartementet har fastsett retningsliner for arbeidet med regionale forskingsfond. Desse representerer ei overordna føring som alle fonda skal arbeide etter. Retningslinene omtalar også organisasjonsform, søknadstypar og krav til forvaltning av ordninga. Heile dokumentet er å finna her: http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/forskning/retningslinjer_regionale_forskningsfond_231009.pdf Retningslinene gir bestemte føringar på mange forhold knytt til ordninga. Likevel er dei på mange måtar vel så mykje eit rammeverk som ei detaljert bestilling. Innan desse rammene er det viktig at fylkeskommunane i fondsregionen definerer ein sjølvstendig posisjon. Fylkeskommunane sitt bestillingsbrevet er viktigaste verktøy til å definere dei regionale perspektiva i arbeidet med forskingsfondet. 2

2 Innretning av arbeidet i Regionalt forskingsfond Vestlandet 2.1 Føremål Regionalt forskingsfond Vestlandet skal styrke forsking for regional innovasjon og regional utvikling ved å finansiere forskingsprosjekt av god kvalitet innanfor regionen sine prioriterte innsatsområde. 2.2 Vestnorske særtrekk og behov for ny kunnskap Noreg er eit relativt lite og relativt egalitært land med stor grad av fellestrekk regionane i mellom. Likevel er det særtrekk som gir viktige skilnader i livsgrunnlag og væremåtar folk imellom. Vestlandet har unike og svært gode føresetnader innan energisektoren og marin produksjon av mat. Naturgrunnlaget gir særeigne og mange stader krevjande grunnlag for landbruk. Men det utfordrande landskapet er også storslott, med eit stort potensial for reiseliv og opplevingar. Vestlandet har dessutan ei befolkning som like gjerne er vendt ut mot verda som mot eige land. Og folk er etter tradisjon ofte vane med å endre seg etter skiftande næringsgrunnlag når det er naudsynt. Dessutan er folk på Vestlandet vant med alt som kan flyte på havet, og har etterkvart også vorte verdsleiande til å handtere teknologiske utfordringar under havflata. Avstandar og ulikskap i busetnad er eit anna trekk ved Vestlandet. Ofte er det krevjande å kunne gi eit like godt tilbod om offentlege tenester til innbyggjarane i heile regionen. Ønskje om auka kvalitet og betra effektivitet i arbeidet med dei kommunal ansvarsområda må også finne si eiga vestnorske tilpassing. Vestnorske perspektiv på nærings- og samfunnsutvikling skal ligge til grunn for Regionalt forskingsfond Vestlandet sitt arbeid. Fondet skal medverke til forsking som gir ny kunnskap og dermed bidrar til nye svar på viktige spørsmål om utviklinga av nærings- og samfunnsliv på Vestlandet. Viktige spørsmål er: - korleis få det beste ut av dei særeigne natur- og kulturføresetnadene på Vestlandet - korleis sikrar vi ei berekraftig ressursforvaltning, slik at dei særeigne vestnorske ressursane vert til glede både for noverande og komande generasjonar - korleis sikre at kommunal sektor når sine mål om auka kvalitet og styrka effektivitet i sitt arbeid med å forvalte ansvaret for god tenesteproduksjon til innbyggjarane på heile Vestlandet. 2.3 Tematiske prioriteringar Dei konkrete prioriteringane som vert fremja bygg i stor grad på bestillingsbrevet frå 2009 2012. Dette var tufta på fylkesvise forskingsstrategiar. Ingen av desse forskingsstrategiane er revidert sidan dette. Vidareføringa av hovudlinene i det førre bestillingsbrevet er også knytt til den vurdering at behovet for forsking innan desse områda ikkje er utdatert, men snarare framleis er like aktuelle. Innan næringsfeltet held bestillinga fast ved satsinga på energi, mat og reiseliv som forskingsområde. Offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet er òg vidareført som forskingstema. Fokus er no retta mot ansvarsområde til kommunal sektor på Vestlandet. Slik vert søkt å møte nokre av dei store utfordringane som både kommunar og fylkeskommunar står ovanfor i møte med auka krav til effektivisering og kvalitet utan at dei økonomiske rammene venteleg vert større. Kvart tema er nærare omtala i avsnitt 3. I tillegg vert det fremja eit meir ope forskingstrema om Vestnorske ressursar som grunnlag for verdiskaping i eit noko lengre perspektiv. 3

2.4 Fokus på samspel mellom forskingsmiljø og brukargrupper Forsking og forskingsbasert kunnskap er ei viktig kjelde til innovasjon, omstilling og verdiskaping, både i næringslivet og i offentleg sektor. For bedriftene er det avgjerande å kunne vidareutvikle produkt, produksjonsmåtar, distribusjonssystem med vidare for til ei kvar tid å sikre konkurransedyktig marknadstilpassing. Tilsvarande er det naudsynt med ein effektiv offentlig sektor, som leverer tenester av høg kvalitet til innbyggjarane. Ein effektiv og føreseieleg offentleg sektor er dessutan ein sentral rammeføresetnad for næringslivet. Ny kunnskap og ny bruk av eksisterande kunnskap er grunnleggjande for evne til omstilling og innovasjon som kan sikre langsiktig verdiskaping. God utnytting av den kunnskapen og kompetansen som finnes på regionalt nivå krev samspel mellom ulike aktørar. Regionalt forskingsfond Vestlandet skal legge stor vekt på å medverke til eit slikt samspel mellom forskingsmiljø og brukarar av forskingsbasert kunnskap. Samarbeid mellom forskingsmiljø og brukarar av forsking er ofte avgjerande for å få fram gode forskingsprosjekt med god brukarretta forankring. Fondet skal derfor oppmode til gode alliansar mellom forskingsmiljøa og bedrifter/kommunale aktørar. 2.5 Søknadstypar og føringar for kven som kan søkje Kunnskapsdepartementet har bestemt at forskingsfonda skal velje innan ein meny av søknadstypar. Søknadstypane legg føringar på kven som kan søkje, korleis ein søknad skal sjå ut og korleis han vert vurdert. Regionalt forskingsfond Vestlandet har så langt hatt eit tydeleg brukarretta fokus og derfor nytta søknadstypane Regional kvalifiseringsstøtte, Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlege prosjekt. Desse har hovudsakleg vore retta inn mot bedrifter og offentlege verksemder. Fondet skal som hovudregel fortsett lyse ut prosjekt der prosjektansvarleg er ei bedrift/samanslutning av bedrifter eller ein kommunal organisasjon/samanslutning av kommunale organisasjonar. Berre i særlege tilfelle etter nærare vurdering i styret skal det verte opna for å nytte andre søknadstypar eller at andre grupper kan stå som prosjektansvarleg inn mot ein søknadstype. Innan tema Vestlandet 2025 ( sjå avsnitt 3) vert det rådd til at styret vurderer å lyse ut Forskarprosjekt, der ein særleg ber FoU institusjonar om å søkje. 2.6 Samarbeid mellom fond om tema, Fleire av forslaga til prioritering for det Regionale forskingsfondet på Vestlandet gjeld tema som det også vert arbeidd mykje med i andre geografiske fondsregionar. Det er viktig å knyte seg til gode prosessar som alt finn stad på tvers av slike regionar, og dessutan søkje nye og kraftfulle partnarskap. Slik vil ein også kunne styrke sin posisjon ovanfor den tillyste 15 % delen av fondsavsettinga, som skal tildelast etter ein open konkurranse der både kvalitet og samarbeid vil verte vektlagt. 2.7 Samhandling med andre virkemiddel Både fylkeskommunane, forskingsrådet, Innovasjon Norge og SIVA har verkemidlar som må spele godt saman med regionale forskingsfond. Fylkeskommunane sitt VRI-program skal stimulere til auka samhandling mellom næringsliv og forsking. Samarbeid mellom Regionalt forskingsfond Vestlandet og VRI- programmet er derfor særleg viktig. Fylkestinga på Vestlandet vil be styret for det Regionale forskingsfondet å halde kontinuerleg fokus på korleis relevante regionale virkemidlar verkar i forhold til kvarandre. Dette forholdet må inngå i rapporteringa frå fondsstyra, for å sikre relevant informasjon til styringsorgan i deltakarfylka og i Kunnskapsdepartementet. 4

3. Framlegg til prioriterte forskingstema på Vestlandet Fylkestinga ber styret for Regionalt forskingsfond Vestlandet prioritere følgjande tema i årlege handlingsplanar og utlysing av regionale forskingsmidlar. 3.1 Forskingstema Energi Det er mange store forskingsmessige og kunnskapsintensive utfordringar knytt til den vidare utviklinga av energiproduksjon på Vestlandet. Eit gjennomgåande tema innan forskingstema energi skal vere: - Vestnorske energiressursar - Bærekraftig energiproduksjon 3.1.1 Energisektoren har viktige næringsklynger på Vestlandet Langsiktige maritime tradisjonar og eit sterkt kompetansemiljø i kombinasjon med geografisk nærhet til energiressursane har ført til etablering av internasjonalt leiande næringsklynger innan energifeltet her på Vestlandet. Klyngene gir eit bredt aktivitets- og kompetansemessing grunnlag for regional utvikling, kunnskaps- og kompetanseutvikling og etablering av nye bedrifter. Næringane har spilt ei heilt avgjerande rolle for den økonomiske veksten i Noreg dei siste tiåra. Eksisterande energi og maritim baserte næringar på Vestlandet er sterkt knytt til utviklinga av petroleumsressursane på norsk sokkel. Denne viktige posisjonen vil halde fram i mange år. Langs heile Vestlandet har det som følgje av dei sterke energi- og maritim relaterte næringane vakse fram ei rekke små- og mellomstore verksemder som leverandør av produkt og tenester til dei store selskapa. Svært mange av desse selskapa er innan drift og vedlikehaldsområdet. Dei energirelaterte forskingsmiljø på Vestlandet er kjent for å arbeide i nær samhandling med dei operative industrielle miljøa. Dette er ei samhandling som er bygd opp over tid; parallelt med oppbygginga av næringsklyngene elles. 3.1.2 Viktige sider ved forskingsfeltet Det vil framleis vere knytt ei rekke viktige forskingsproblemstillingar til petroleumsrelaterte verksemder. Vidare kunnskapsbygging med basis i dei sterke miljøa og verksemdene som finst i dag, ei klårare spissing i satsingane og transformasjon av verksemds- og kompetansestrukturen mot nye vekstområde (blant anna fornybar energi og distribuerte energisystem) vil vere avgjerande i denne samanhengen. Det må leggast til rette for at energiretta forsking vert vidareutvikla med ein særleg innretning mot teknologiutvikling. I framtida vil energiproduksjonen måtte komme frå fleire ulike energiberarar, med auka del fornybar energi. Basert på gode og stabile naturressursar ved og utanfor kysten, har fornybar energi eit potensial til å bli lønnsamt på lengre sikt. Ei utbygging av fornybare energikjelder kan sikre energitryggleik også etter den venta nedgongen i tilgangen på olje og gass ressursane. Kompetanse kan verte overført frå ein del av energisektoren til ein annan. Investering i nye energiformer medverkar dermed til å sikre arbeidsplassar innan energisektoren generelt. Ressursgrunnlaget for maritim energiproduksjon frå nye fornybare kjelder på Vestlandet er stort, eksempelvis vindmøller til havs. Felles for fleire av dei nye energiformene er stort ressursgrunnlag, men umoden teknologi. Lønsemda er så langt heller ikkje god. For at vi på Vestlandet skal kunne utnytte og utvikle vårt naturlege potensial innan energifeltet, er det heilt nødvendig å satse på forsking. Det er behov for ny kunnskap om korleis energi frå ulike kjelder betre kan verte integrert. Det er behov for ny kunnskap som gir grunnlag for energieffektivisering innan alle område. Eit viktig fokus må rettast mot forsking på smarte og meir effektive energiløysingar slik at den totale energiutnyttinga kan verte auka. 5

3.2 Forskingstema Mat Som eit grunnleggjande perspektiv skal det innan forskingstema Mat leggjast vekt på forskingsutfordringar knytt til: - Vestnorske ressursar innan matproduksjon og matnæringane - Økologi og berekraft innan matproduksjon og matnæringane 3.2.1 Særlege tilhøve for matproduksjon Matproduksjon og matnæringane er av stor verknad for den regionale utviklinga på Vestlandet. Næringane er her definert som heile verdikjeda av matproduksjon frå både sjøbasert og landbasert verksemder, frå primærproduksjon via foredling og bearbeiding av råvarene til framstilling av ferdige produkt. Vestlandsfylka har alltid vore sterkt påverka av og hatt stor verdiskaping frå eksport frå fiske og dei siste tiåra frå oppdrett av fisk i første rekke laks, men i aukande grad også andre oppdrettsartar. Landbruket er likeeins ei viktig næring i dei fleste bygdene på Vestlandet, i tillegg til at Rogaland har eit av dei fremste landbruksområda i Noreg. Det ligg eit omfattande utviklingspotensial med omsyn til økt verdiskaping innan matproduksjon og matnæringane. Ny forskingsbasert kunnskap som kan stimulere til ei endå meir konkurransedyktig og bærekraftig ressursforvaltning av vestnorske matressursar vil kunne medverke til ei slik utvikling. 3.2.2 Viktige sider ved forskingsfeltet Forsking knytt til ulike råstoff i havet har over lang tid gitt kunnskap med stor økonomisk verdi. for mange bedrifter langs Vestlandskysten. Dei seinare åra har eit aukande tal nye biologiske komponentar vorte henta ut frå slike råstoff, og seinare omdanna til materiale med stort og varierande bruksområde. Ei rekkje selskap med tilhøyre på Vestlandet har forskingskompetanse, teknologiske verktøy og marknadskontakt som til saman representerer eit stort potensiale for framtidsretta marinbiologisk næringsutvikling. Det er framleis viktige utviklingsmuligheiter med omsyn til andre artar for oppdrett enn laks, og det er viktig å halde fast ved satsing på auka foredling og produksjon av meir ferdige sjømatprodukt også i eksportsamanheng. Samstundes er det også store utfordringar innan marin matproduksjon knytt til fiskesjukdom, utvikling av ressursvenleg fiskefor, slaktemetodar, logistikk i transport og marknadstilgang og i samband med arealbruk og ressursforvaltning. Omdømme for dei marine produkta i marknaden er også eit viktig område å halde fokus på. Også landbruksnæringa møter aukande internasjonal konkurranse på sine produkt ettersom grensene for handel med mat vert stadig meir opne. Forsking og produktutvikling for å møte nye produktkrav og mattrendar vert derfor stadig meir avgjerande for vidareutvikling. Dei regionalt viktige matproduksjon- og matnæringane står overfor store omstillingsutfordringar. Norske produsentar og leverandørar av mat er eksponert for ein stadig skarpare internasjonal konkurranse på så vel pris som kvalitet og særpreg. Den internasjonale konkurransen finn stad både i eksportsamanheng, men også i form av konkurranse i dei lokale butikkhyllene. Råvarekvalitet, sporbarhet, produkteigenskapar, produksjonsforhold, profilering og marknadsinnretning er stadig viktigare. Ei viktig problemstilling i denne samanheng er særtrekk ved vestnorske produksjonstilhøve med krav til arealbruk og råvareproduksjon under krevjande naturtilfelle samt klimaendringar og sårbarheit i samanheng med dette. Miljøutfordringane frå landbruket er det også viktig å handtere med ny kunnskap og nye forbetra løysingar. Sjølv om det ofte vert skilja mellom blå og grøn mat, er det viktig å auke kunnskapen om korleis verdikjedar mellom desse fungerer og kan verte vidare utvikla. 6

3.3 Forskingstema Reiseliv og oppleving Som eit grunnleggjande perspektiv skal det innan forskingstema Reiseliv og oppleving leggjast vekt på forskingsutfordringar knytt til: - Vestnorske ressursar - Berekraftig utvikling av reiselivsnæringa 3.3.1 Vesentleg næring på Vestlandet Reiselivsnæringa tilbyr opplevingspakkar, der naturen, staden, maten, hotellet, den lokale kulturen osb alt er bitar i det samla produktet. Reiselivsutvikling er derfor svært tverrfagleg, og forskingsinnsatsen må leggjast til rette deretter. Kulturtiltak, lokalsamfunnsutvikling, samferdsletiltak, informasjonstiltak og utvida opningstider er nokre døme på tiltak som delvis vert grunngjevne med verknad for produktet som den tilreisande turisten skal betale for. Ofte vert det derfor snakka om Reiseliv- og oppleving som ei felles gruppe næringsområde. Reiselivs- og opplevingsnæringane er ein viktig del av verdiskapinga på Vestlandet. Desse næringane spelar også ei stor rolle for å oppretthalde spreidd busetnad på Vestlandet. Positive ringverknadar er å finne både med omsyn til infrastruktur, arbeidsplassar og livskvalitet. Alt som skjer i reiselivet er ikkje like positivt. Utslepp frå bil, buss, fly og båtar skapar problem for miljø og klima. Det kan oppstå konfliktar mellom turisme, lokalbefolkninga og andre næringar. Ein kan få slitasje på natur, kultur og kulturlandskap og sommarturisme aleine skapar ikkje sterke lokalsamfunn. Samstundes er det særlege utfordringar i forhold til lønnsemd. Næringa er sett saman av mange små einingar som ofte vert økonomisk sårbare. Dessutan ser ein store skilnader i lønnsemd mellom aktiviteten i byane og i områda utanfor desse. Det er ein prioritert målsetnad å bidra til ei meir heilskapleg og berekraftig utvikling av reiselivs- og opplevingsnæringane. Forsking er eit verktøy for å gi ny relevant kunnskap i arbeidet med dette. Innsatsen skal vere forankra både i Regjeringa sin nasjonale reiselivsstrategi og i den vestnorske satsinga på NCE Fjord Tourism. 3.3.2 Viktige forskingstema Verdiskaping: Det er manglande kunnskap om den totale verdiskapinga som reiselivsrelaterte verksemder bidrar til i samfunnet. Det er behov for kunnskap om kva turistar gir mest verdi i form av omsetting, lønnsemd og verdiskaping mellom anna knytt opp mot ulike typar attraksjon, destinasjons- og reisemålsutvikling og kombinasjonar av slike. Det er også viktig å rette søkelys på spørsmålet om kva samfunnsøkonomisk effekt tematurisme (adventure travel) som reiselivsform gir. Det er vidare behov for ny kunnskap om kva som er drivarar for den ulike verdiskapinga innan reiseliv- og opplevingsnæringane i byane og utanom byane. IKT verktøy: Det er viktig å få ny kunnskap om korleis ein betre kan nytte IKT verktøy i arbeidet med ei berekraftig reiselivsutvikling. Dette gjeld tema som korleis IKT verktøy best kan hjelpe med å kople produkt til marknaden og korleis IKT kan bidra til økt marknadskunnskap. Det er også behov for kunnskap om forbrukaråtferd og ny kunnskap om korleis ein best kan utvikle meir målretta marknadsføring samt produktutvikling og produkttilpassing Det er dessutan behov for å bringe fram ny kunnskap om bruk av nye mobile løysingar. Kultur- og oppleving: Det er viktig med ny kunnskap om kva rolle kultur- og opplevingstilbod spelar for ei samla reiselivsutvikling på Vestlandet, og kva faktorar er det på verkar utviklinga av relasjonen mellom kultur- og reiseliv under skiftande tilhøve. Det er behov for å identifisere om det er særlege ressursar innan kultur- og opplevingsfeltet som egnar seg betre enn andre inn mot reiselivsnæringa, og korleis kan ein best identifisere desse som potensielle pådrivarar i ei regional reiselivsutvikling. Arrangement som festivalar, konsertar, spel og andre framsyningar har ofte mobiliserande verknad i eit lokalsamfunn utan at dette lett let vesentleg seg spore som kommersielle resultat for næringsaktørar 7

innan reiselivet. Det kan likevel vere at den mobiliserande effekten av ei lokal kultursatsing er vesentleg for det samla reiselivsproduktet i eit lokalsamfunn. For å avklare dette er det behov for ny kunnskap om korleis faktorane som påverkar forholdet mellom kultur- og opplevingar spelar saman. 3.4 Forskingstema offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet 3.4.1 Fokus på kommunale ansvarsområde Offentleg sektor spelar ei avgjerande rolle innan dei tre pilarane i vår samfunnsutvikling; det sosiale, det økonomiske og det miljømessige. I mange tilfelle skjer samfunnsendringar raskt. Offentleg sektor treng derfor stor grad av endringskompetanse. Slik kompetanse må byggje på ny kunnskap kome fram gjennom forsking. Kommunane har eit stort ansvarsområde, mange vil hevde at ansvaret dekkjer det meste av eit livsløp for innbyggjarane. Kommunane er derfor særleg utsette når endring krev ny kompetanse. Regionalt forskingsfond Vestlandet skal derfor fokusere kommunal sektor sine ansvarsområde i sitt arbeid med forsking inn mot offentlege utviklingsoppgåver. Tenesteproduksjon er det dominerande kommunale ansvarsområde nesten uansett kva aktivitetsmål som vert nytta. Her har kommunal sektor store og aukande utfordringar. Dette gjelder innan helse- og omsorgsektoren og innan undervisning, oppvekstvilkår og integrering. Det er behov for å få fleire tenester av høy kvalitet ut av dei ressursane som er tilgjengelig. Kommunane forvaltar ansvaret for ei god og ansvarleg samfunnsutvikling. Dette inneber ansvar for eit levande lokaldemokrati, næringsutvikling og tryggleik for innbyggarane. Rolla som samfunnsutviklar er i utvikling. Ansvaret for samfunnssikkerheit har mellom anna fått nytt innhald. Det er ikkje lenger berre knytt til beredskap i krise, ulykke eller ved naturskade, men inneberer også ansvar for å sikre god folkehelse for innbyggarane. I sum gjer det auka forventningar ovanfor kommunane til å få på plass gode og i mange tilfeller nye, komplekse løysingar. 3.4.2 Krav om innovasjon, auka kvalitet og effektivitet Ei lang rekke statleg initierte utgreiingar, lovendringar og reformer sett krav til auka innovasjon, auka kvalitet og styrka effektivitet i kommunal sektor. Alt i Stortingsmeldinga Et nyskapende og bærekraftig Norge (nr. 7 2008-2009) vart behov for innovasjon også i offentleg sektor satt sterkare på dagsordenen. I samhandlingsreforma, slik denne er nedfelt i Lov om kommunale helsetenester (2011) vert kommunane stilt ovanfor mange nye utfordringar. Fleire av desse sett krav til ny kompetanse, slik dette også er peika på i NOU 2011:3 om Kompetansearbeidsplassar. Det statleg oppnemnte Hagenutvalet, NOU 2011:11, slår dessutan fast at ei naudsynt fornying av offentleg sektor må skje gjennom innovasjon. Innovasjon i offentleg sektor er å forstå som å innføre/ta i bruk noko nytt og eller vesentleg betre enn det som har vore. Offentleg sektor har lenge arbeid med slike innovasjonar. Ein rapport frå Østlandsforskning (2010:11) slår fast at kommunane særleg viser høg innovasjonsgrad når det gjeld prosess- og organisasjonsinnovasjon, men aktivitetane er likevel størst på enkelte område innan produkt- og tenesteinnovasjon. Likeeins synes det klart at kommunane har avgrensa erfaring med å bestille og finansiere forsking. Det er også store skilnader mellom kommunane. Skilnadene er store i kapasitet og evne til å bruke forsking aktivt. Dei større kommunane har meir kapasitet til å gjere eigne utgreiingar, bestiller og analyserer oftare forskinga. For mange, særleg små kommunar, er det vanskeleg å prioritere pengar til forsking. Den største utfordringa er likevel evna til å utvikle forskbare problemstillingar for eksempel definere og hente inn kunnskap om kva forsking om er relevant og praksisnær nok til å bidra til betre kvalitet og effektivitet. Samstundes er ikkje svaret alltid å sette i gong eigne prosjekt i kvar kommune. Erfaringane er gode med forskings- og utviklingsamarbeid på tvers av kommunar og kommunar kan lære av kvarandre. Også små kommunar kan ha nyttige erfaringar og ha utvikla innovasjonar med potensiale for 8

oppskalering til regionalt eller nasjonalt nivå. For mange organisasjonar vil det være ein betre strategi å fokusere på adopsjon enn innovasjon. Slike adopsjonsprosessar er naudsynte for å ta ut verdiskapingspotensialet ved ein innovasjon for samfunnet. 3.4.3 Alliansar og innsatsområde for å styrke forsking i kommunal sektor Utfordringar i kommunale ansvarsområde løysast ikkje av kommunale aktørar aleine. Sjeldnare enn før løysast oppgåver berre innanfor ein kommunal sektor. Samspelet med private, andre offentlege og frivillige aktørar er avgjerande. Dei tilsette må ha kompetanse til å sjå problem og løysningar utover etablerte tenestestrukturar, ofte definert som mellomromskompetanse. Leiarar må legge til rette for å bryte ned tradisjonelle barrierar og skape tillit mellom personar, sektorar og ansvarsområde slik at mellomromskompetansen kan verte nytta. Forskinga må utnytte potensialet i partnarskapen regionalt for finansiering og bruk av forsking som er relevant for regionen. Det betyr å bidra til å vitalisere og/eller skape nye alliansar for forskarmedverking og forskingsbasert innovasjon i kommunane. For å sikre dette skal innsatsen rettast mot fleire område: a. Motivere og kvalifisere for forsking Regionalt forskingsfond Vestlandet skal vere aktiv ovanfor kommunal sektor for å styrke interesse og kapasitet til å engasjere seg i arbeidet med å skaffe fram ny og relevant kunnskap gjennom forsking. Fondet skal bidra til kommunal innovasjon/utvikling mellom anna ved å kople kommunal sektor til FoU/ kompetansemiljø, styrke og etablere alliansar mellom kommunale ansvarsområde og mellom offentlege, private og frivillige aktørar. b. Lyse ut og finansiere forskingsprosjekt med høg kvalitet og relevans Regionalt forskingsfond Vestlandet skal årleg lyse ut og vedta stønad til forprosjekt og hovudprosjekt innanfor nærare definerte forskingstema med potensiell verknad for effektivisering og auka kvalitet innan ansvarsområda til kommunal sektor. Fondet skal syte for at alle søkjarar frå kommunal sektor får fyldig tilbakemelding frå vurderinga av søknaden, slik at dei som ikkje når opp vert gitt tilstrekkeleg informasjon om grunnlaget for dette. Slik skal fondet bidra til at søknadsprosessen også kan verte ein god læreprosess og at fleire kan verte kvalifiserte i seinare søknadsrundar. c. Læring og formidling Regionalt forskingsfond Vestlandet skal vere ein katalysator for samspel om og utvikling av forsking inn mot ansvarsområda for kommunal sektor på Vestlandet. Fondet skal ta initiativ til å organisere læringsarenaer og søkjarseminar. Aktuelle læringsarenaer kan vere møte mellom pågåande prosjekt, eller verkstad for gode prosjektidear under utvikling. Regionalt forskingsfond Vestlandet skal legge stor vekt på formidling av forskingsresultat, der kommunar med tilsvarande problemstillingar kan få del i ei felles kunnskapsoppbygging. Samarbeid med andre fondsregionar som har liknande innsatsar skal spesielt verte vurdert på dette området. 3.4.4 Særleg viktige perspektiv i forskingsarbeidet Forskinga skal bidra til innovasjonsevne og auka verdiskaping innan kommunal sektor sine ansvarsområde. Fokus vil vere på brukarstyrd forsking innan ansvarsområda til kommunal sektor (primærkommunar og fylkeskommunar), med fokus på oppgåver som kan verte løyst av offentlege og/eller private aktørar etter bestilling frå kommunal sektor. Det er også særleg ønskjeleg med forsking som kan gi ny kunnskap om korleis mellomrommet mellom eksisterande strukturer, tenester og aktørar kan verte forbetra eller utnytta for å framskaffe ny kunnskap, skape nye former for samarbeid, auka innovasjon og verdiskaping. 9

I tillegg skal fem tema liggje til grunn for prioritering av forskinga. Desse tema er delvis overlappande og skal sjåast i lys av dei sentrale perspektiva: a) Helse i alt b) Tidleg innsats i eit livsløpsperspektiv c) Rolle og ansvar i utdanningssamfunnet/kompetansesamfunnet d) Samfunnsutviklarrolla e) Meir robust organisasjon 3.5 Vestlandet 2025 Forsking er svært ofte del av ein langsiktig kunnskapsutvikling. Eit forskingsprosjekt i dag gir derfor løysingar som gjerne først kjem til nytte om mange år. Kva treng vi av ny kunnskap på Vestlandet om 10 15 år? Svaret er ikkje eintydig, men gjennom ein brukarretta ståstad i bedrift eller offentleg verksemd gir møte med daglege utfordringar viktig peikepinn på kva som må til. Kva skal til for å sikre eit robust og berekraftig samfunns- og næringsliv om 10 15 år? Kva ny kunnskap treng vi for å oppretthalde sysselsettinga, og korleis ter vi oss ovanfor det forhold at vi truleg må vere budd på at dei fleste av oss arbeider på ein heilt annan måte og kanskje med andre tema enn nå. Vil framleis energi, mat og reiseliv vere nokre av dei viktigaste næringsvegane, eller vil vi sjå heilt nye kombinasjonar av kunnskapsområde og næringsvegar? Vil ny teknologi alt på veg inn gi krav om ei framtidig teknologiutvikling som utfordrar oss på nye heilt område, eller har vi den teknologiske grunnkunnskap som let seg overføre i møte med nye utfordringar? Regionalt forskingsfond skal kunne vere ein arena for å initiere og medverke til finansiering av denne nye kunnskapen som vi treng for å møte framtida på Vestlandet. Styret for fondet vert bedne om å legge til rette for finansiering av gode forskingsprosjekt som søkjer å gi løysing på viktige utfordringar på Vestlandet som ingen av oss kjenner i dag. 10