Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo16.09.2015 Deres ref.: AU-DPN OW MF-003383 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4628 Saksbehandler: Marte Braathen Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036) Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil Petroleum AS og fattet vedtak om endring av tillatelsen etter forurensningsloven for Heimdal. Vedtaket omfatter følgende endringer av tillatelsen: - Endrede mengder bruk og utslipp av kjemikalier - Boring av ny gassprodusent fra eksisterende brønnslisse Søknad om unntak fra Aktivitetsforskriften 60 om maksimalt oljeinnhold i produsert vann avslås. Endret tillatelse for boring og produksjon med tilhørende vilkår følger vedlagt. Statoil Petroleum AS skal betale et gebyr på kr. 22 800,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Vedtaket om oppdatering av tillatelsen og fastsettelse av gebyr kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker. Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS datert 1. juli 2015 om oppdatering av tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven for Heimdal, samt opplysninger gitt i informasjon sendt til Miljødirektoratet 13. november 2014 og 11. september 2015. Miljødirektoratet gir med dette endret tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen endres med hjemmel i forurensningsloven 18. Tillatelsen er endret til å omfatte boring av gassprodusent 25/4-A-5 A (heretter kalt brønn A05 A) samt bruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier for den planlagte boreoperasjonen. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1
Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år, har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen, plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1 Bakgrunn Heimdal er et gass- og kondensatfelt i blokk 25/4 i Nordsjøen som ble satt i drift i 1985. Feltet er bygd ut med en kombinert bore-, bolig- og produksjonsplattform med stålunderstell. Heimdals opprinnelige brønner er nedstengt og er i ferd med å bli permanent plugget. I dag er derfor Heimdal primært et prosess-senter for andre tilknyttede felt. 2
Produksjonsstrømmene kommer fra feltene Vale, Skirne/Byggve og Atla. Total E&P Norge AS er operatør for Skirne/Byggve og Atla, mens Centrica Resources Norge AS er operatør for Vale. Alle disse satellittfeltene er bygd ut med havbunnsrammer som driftes fra Heimdal. Rikgass fra Valemon har fra starten av 2015 blitt ført til Heimdal for prosessering. Miljødirektoratet har utarbeidet egne tillatelser etter forurensningsloven for de tilknyttede feltene som opereres av andre enn Statoil. Prosessering av feltenes brønnstrømmer på Heimdal er imidlertid omfattet av tillatelsen for Heimdal. Statoils søknad av 1. juli 2015 gjelder i hovedsak følgende endringer: - Boring av ny gassprodusent brønn A05 A i sidesteg til eksisterende brønnslisse 25/4- A-5. I forbindelse med boringen antar Statoil at det vil være en økning i forbruk av 2 950 kg kjemikalier i rød fargekategori og 217 854 kg kjemikalier i gul fargekategori, samt en økning i utslipp av kjemikalier i gul fargekategori på 66 kg. - En reduksjon i utslipp av gule produksjonskjemikalier fra 470 til 333 tonn, en økning på 300 tonn i forbruk av røde kjemikalier på grunn av økt behov for vokshemmer, samt at utslipp av gule rørledningskjemikalier utgår. - En midlertidig endring i mengdegrense for olje i produsert vann til sjø. Dette er begrunnet i at det vil ta ett år fra injeksjonsbrønn A-04 blir plugget til nytt renseanlegg er på plass. I mellomtiden må det benyttes et midlertidig renseanlegg der Statoil ikke kan garantere at kravet om utslipp på 30 mg/l kan overholdes. For ytterligere beskrivelse, viser vi til Statoils søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om oppdatering av tillatelse for Heimdal ble sendt på høring med høringsfrist 14. august 2015. Miljødirektoratet mottok ingen uttalelser til søknaden. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår, har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. 3
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende, miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner, skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til Heimdal. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. 4
Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Statoil har i dag tillatelse til bruk av vokshemmer i eksportstrømmen fra Heimdal til Brae. Den aktuelle vokshemmeren har produktnavn PI-7393 og har fargeklassifisering rød ifølge HOCNF. I forbindelse med både oppkobling av gassrørledning fra Valemon og oppstart av injeksjon av vokshemmer subsea på Vale, har det oppstått et behov for å øke det totale forbruket av vokshemmer på Heimdalfeltet. Miljødirektoratet gir derfor tillatelse til en økning i forbruk fra 500 til 800 tonn røde kjemikalier per år, da dette anses som nødvendig for normal drift på Heimdal. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt, er gitt i den vedlagte tillatelsen. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses på grunnlag av eksisterende dokumentasjon å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Etter Statoils ønske, blir anslåtte tillatte mengder for utslipp av kjemikalier i gul kategori redusert fra 470 tonn til 333 tonn, samt at tillatelsen til utslipp av rørledningskjemikalier i gul kategori tas ut av tillatelsen. 5
Stoff i grønn kategori Søknaden omfatter ingen endringer i utslipp av stoff i grønn kategori. Oljebaserte borevæsker Boring av brønn A05 A skal skje i ustabile formasjoner og det vil ifølge Statoil være nødvendig å bruke oljebaserte borevæsker for å sikre stabiliteten i borehullet. Statoil har erfart at det kan oppstå problemer ved boring av tilsvarende brønner med vannbaserte borevæsker i nærliggende områder. Statoil har ikke erfaring med å bore horisontale brønner på Heimdal. Brønn A05 A har en utfordrende brønnbane med 180 grader endring i azimuth og vinkelendring ca. 50/30 m for boring av hoveddel av 8 ½ seksjonen. Ustabilitet kan ifølge Statoil medføre at det ikke vil være mulig å lande 7 forlengelsesrør ved nødvendig dyp, med påfølgende behov for å plugge tilbake brønnbane og sidestegsbore seksjonen, noe som i sin tur vil forårsake ekstra forbruk av materiell og borevæske. Statoil har søkt om å benytte det oljebaserte borevæskesystemet Versatec, som inneholder stoffer i gul og rød fargekategori. Miljødirektoratet tillater forbruk av oljebaserte borevæsker basert på dokumentert behov, jf. tillatelsens punkt 3.6. Kaks fra boring med oljebasert borevæske skal sendes til land for avfallshåndtering. Kjemikalier i lukkede system Søknaden omfatter ingen endringer knyttet til kjemikalier i lukkede system 3.1.2 Utslipp av oljeholdig vann I henhold til aktivitetsforskriften 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/l. Miljødirektoratet forventer at Statoil til enhver tid har dokumenterte målsetninger om å senke oljeinnholdet i vann, i tråd med styringsforskriften 7. Det er også viktig at operatøren har et tilstrekkelig vedlikeholds- og kontrollprogram for å oppnå høy renseeffekt. Statoil har til nå hatt tillatelse til injeksjon av produsert vann på Heimdal, jf. vilkår 4 i tillatelsen. I e-post av 24. februar 2014, med tilleggsinformasjon til søknaden, opplyser Statoil at den planlagte pluggingen av vanninjeksjonsbrønnen er utsatt til 2016, og at det ikke vil bli installert et nytt permanent renseanlegg på Heimdal før i 3. kvartal i 2016. I følge søknad fra Statoil 1. juli 2015, er permanent plugging av injeksjonsbrønnen videre utsatt til fjerde kvartal 2016. Statoil anslår at det vil ta ett år før nytt renseanlegg er på plass. I følge Statoil er det på grunn av plassproblemer ikke mulig å installere det nye renseanlegget på Heimdal før den modulære boreriggen er fjernet. I tiden fra injeksjonsbrønnen er stengt til det nye renseanlegget er på plass, vil det brukes et midlertidig anlegg. Dette midlertidige anlegget skal brukes i perioden fra Q4 2015 til Q4 2016, og er basert på sentrifugering. Dette er renseteknologien Statoil mener vil ha best 6
forutsetninger for å rense produsertvannet på Heimdal. På grunn av stor fare for likevel å overskride myndighetskrav, søker Statoil om opsjon om unntak fra kravet i Aktivitetsforskriften 60 om at det ikke skal være utslipp av vann dersom oljeinnholdet overstiger 30 mg/l. Dersom Statoil ikke klarer 30 mg/l kravet, søker de en opsjon om en årlig grense på utslipp av inntil 3 tonn olje, gjeldende fra fjerde kvartal 2015 til og med fjerde kvartal 2016. Statoils interne målsetting er å holde oljekonsentrasjonen i vannet som går til sjø under 20 mg/l. Vannmengden er per i dag beskjeden og forventes å ligge i størrelsesorden 50-100 m3/døgn de kommende årene. Statoil informerer om at det nye renseanlegget vil dimensjoneres for en vannmengde på 410 m3/døgn for å ta høyde for en framtidig økning i vannmengdene, f.eks. i forbindelse med et vanngjennombrudd på en av satellittbrønnene. Injeksjon av produsert vann er i tråd med dagens nasjonale miljøvernpolitikk og internasjonale avtaler, og anses generelt for en bedre miljømessig løsning enn rensing og utslipp til sjø. Vannmengdene som Statoil søker om å slippe ut de kommende årene, blir beskrevet som beskjedne. Miljødirektoratet anser det generelt som uheldig at utslippsgrensen på 30mg/l overskrides, og vi har ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt det er nødvendig og riktig å innvilge tidsbegrenset unntak på Heimdal. Statoil beskriver at det midlertidige anlegget vil stå i parallell med injeksjonsbrønn A-04 i en periode, slik at det kan bli testet ut samtidig som de har mulighet for injeksjon. Statoil må bruke denne perioden til optimalisere anlegget og samle driftserfaring slik at overskridelser unngås når injeksjonsbrønnen plugges. Overskridelser må håndteres som avvik. Dersom driftserfaringen tilsier at det blir vanskelig å holde oljekonsentrasjonen innen kravet uten urimelige ekstra tiltak må Statoil søke om unntak i den aktuelle perioden. Miljødirektoratet forventer at Statoil tilstreber at installasjonsfasen for det nye renseanlegget blir så kortvarig som praktisk mulig og at utslippene av olje holdes så lave som mulig. Statoil har gjennomført risikovurderinger av produsertvannet på Heimdal i 2013. Miljødirektoratet forventer endringer i mengde og sammensetning av produsertvannet ved vanngjennombrudd i flere brønner. Sist beregnede EIF-verdier for Heimdal er under 10 og krav til teknologivurderinger vil ikke utløses dersom oljekonsentrasjonen holdes under 30 mg/l. Krav til regelmessige risikovurderinger er nå foreslått implementert i HMSforskriftene. Vi tar derfor ut vilkåret om gjennomføring av risikovurderinger og teknologivurderinger fra tillatelsen. 3.2 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. 7
Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMSforskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Statoil har gjort en vurdering av en eventuell endring i miljørisiko grunnet boring av gassprodusent A05 A. Med oppdatert aktivitetsnivå, ser de en nedgang i sannsynlighet for 2015 (8,38 x 10-4), fulgt av en ytterligere nedgang i 2016 (5,02 x 10-4). Dette er lavere enn sannsynlighetene som ligger til grunn i teknisk notat (2014), og konklusjonene i dette er dermed fortsatt ansett som gyldige og det er ikke utarbeidet nytt teknisk notat spesifikt for boring av nye gassprodusent A05 A. Årlig miljørisiko ved Heimdalfeltet kan antas å være 17,4 % høyere (2015) og 29,7 % lavere (2016) enn beskrevet i gjeldende miljørisikoanalyse, og fortsatt godt innenfor de feltspesifikke akseptkriteriene for miljørisiko ved Heimdal/Vale. Basert på vår vurdering av informasjon gitt i Statoils søknad av 1. juli 2015, finner vi ikke grunnlag for endring i beredskapskravene. 4 Unntak Statoil innvilges ikke midlertidig unntak fra Aktivitetsforskriften 60 med bakgrunn i at det ikke er dokumentert særlige forhold som tilser at unntak kan gis med hjemmel i rammeforskriften 70. 5 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 8
6 Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriften kapittel 39. For endring av tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til 39-5. Statoil Heimdal ilegges et gebyr etter sats 1, tilsvarende kr. 22 800,-, for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 7 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonssjef Marte Braathen senioringeniør 9
Vedlegg: Kopi til: Tillatelse med vilkår Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger 10