Oslo kommune Byrådsa 4D1~0K041MigN(Bi le tjenester

Oslo kommune Byrådsa 4D1~0K041MigN(Bi le tjenester BYSTYRETS SEKRETARIAT 23 MAR 2010 KI SAKSN..,,.: - c R '--1) ).-\_ --),. Her,c.,K NR... Til: Helse- og s Dato: 23.03.2010 Fra: Byråden for helse og eldreomsorg Vår ref (saksnr): 200704731-51 Notat nr.: /2010 Notat til b s rets organer Arkivkode: 302 HANDLINGSPLAN MOT PROSTITUSJON 2008-2010. RAPPORTERING Den 18.06.2008 behandlet bystyret sak 250 Handlingsplan mot prostitusjon. Forrige rapportering til planen var 20.10.2009. I dette notatet gir jeg tilbakemelding som forutsatt i Helse- og sosialkomiteens sak 26/2010- Vedtak og flertallsmerknader som forutsetter tilbakemelding fra byrådet. Tiltak 10: Kunnskap om arenaer der mindreårige selger og kjoper seksuelle tjenester. Det skal gjennomfores er systematisk sammenstilling av den kunnskapen vi har om de arenaer der ungdom selger og kjoper seksuelle tjenester. Hensikten er a utvikle tiltak som kan,forhindre salg og kjop. Aktuelle fagmiljoer finnes blant annet i Trondheim kommune, NOVA, Rode Kors og Redd Barna. Tilbakemelding: Pro Senteret har utarbeidet en rapport om kjøp og salg av seksuelle tjenester blant unge i Oslo. Rapporten vedlegges. Jeg merker meg særlig bekymringen for unge jenter som har nær kontakt med det thailandske prostitusjonsmiljøet. Tiltak overfor denne gruppen må vurderes i forbindelse med rullering av handlingsplanen senere i år. Det er viktig at ungdomsarbeidere lokalt og sentralt har kompetanse på området og har forutsetninger for å gjenkjenne og forholde seg til ungdom som er i faresonen i forhold til prostitusjon. Rapporten er fordelt til saltokoordinatorene. Pro Senteret har presentert rapporten i fagforum for utekontaktene som ledd i bevisstgjøring om mulig prostitusjon i ungdomsmiljøene. Tiltak 14: Tiltak rettet mot personer som kjøper seksuelle tjenester. Det skal foretas en oppsummering av gjennonzfbrte tiltak overfor personer som kjoper seksuelle tjenester. Reform - ressurssenter for menn er en aktuell samarbeidspartner. Andre relevante instanser trekkes med. Etter lovfbrbudet mot kjop av seksuelle tjenester trer i kraft skal behovet for mulige nye tiltak vurderes. Problematikk knyttet til at kunden krinzinaliseres skal spesielt vurderes. Mulige tillak kan være helsefremmende og Hivforebyggende arbeid og konkrete tiltak for a redusere avhengighet i forbindelse med kjop av seksuelle tjenester. Tilbakemeldiruz: Byrådsavdeling for Postadresse: Eldre og sosiale tjenester Rådhuset. 0037 Oslo E-post postmottak ù byr oslo kommune no

På oppdrag fra byrådsavdelingen har Reform - ressurssenter for menn utarbeidet en rapport som folger vedlagt. Justisdepartementet har også gitt økonomisk bidrag til utarbeidelse av rapporten. Den oppsummerer kunnskap om omfang av sexkjøp og forskning på tiltak for sexkunder. rapporten foreslås det å etablere et treårig prosjekt i regi av Reform ressurssenter. Prosjektet skal være et lavterskel samtaletilbud til mennipersoner som kjøper sex. Tilbudet skal gjøres i de største by ene i Norge. Målsettingen med prosjektet er å forebyge kjøp av sex og menneskehandel til seksuelle formål. Min vurdering er at staten må finansiere et slikt tiltak dersom det skal iverksettes. Jeg mener kommunen skal prioritere tiltak for kvinner i prostitusjon. Bystyrets vedtak pkt5 Byrådet bes komme tilbake med en vurdering av tiltak rettet mot barn og ungdom i prostitusjon, spesielt muligheten for å opprette en omsorgsstasjon etter modell fra Trondheim, i forbindelse med den forste evalueringen av handlingsplanen. Ung Pro var et tilbud til unge mellom 13 og 25 i faresonen eller med erfaring fra salg eller bytte av sex. Tiltaket ble drevet i regi av Kirkens Bymisjon i Trondheim som lavterskel tilbud hvor det ikke var nødvendig med henvisning. Fra 2009 er tiltaket gått in i OBU, omsorgsstasjonen for barn og unge som er et tilbud om bistand til å løse ulike utfordringer. Pro Senteret har gitt en vurdering av behovet for et slikt tiltak i Oslo. Jeg deler deres vurdering av at det i Oslo er behov for mer målrettet arbeid i forhold til mindreårige som selger seksuelle tjenester, men at dette bør skje ved kommunale tiltak som allerede arbeider med ungdom. og ikke ved opprettelse av nye. Oslo er en stor by med et bredt spekter av ungdomstiltak sentralt og lokalt. Jeg er opptatt av at ansatte som møter ungdom i denne situasjonen skal ha kompetanse til å gjenkjenne problematikken og til å følge opp på en god måte. Ellers viser Pro Senterets registrering at antall prostituerte på gata er mer enn halvert i 2009 sammenlignet med 2008. Samtidig registreres en reduksjon i annonsemarkedet på 16 %. Med vennlig hilsen Sylvi Listhaug byråd Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg: Rapport: -Sexhandel - rådgiving om sexkjøp- - Reform - ressurssenter for menn Rapport: Kjøp og salg av seksuelle tjenester blant unge i Oslo - Pro Senteret 2

Sexhandel rådgivning om sexkjøp

INNHOLD SAMMENDRAG SAMMENDRAG INNLEDNING 4 Kundefokuset i norsk prostitusjonsforebyggende arbeid 4 Sexhandet - rådgivning om sexkjøp 4 Mange kunder vit prate om sexkjøp 4 KUNNSKAP OM KJØPIEREI AV SEX Hvor mange kjøper sex? Kunnskapsgrunntag Hva vet vi om kjøpere av sex? Opplevelser av å kjøpe sex Forskning om utike tiltak for kunder -John Schoor og Kerb Crawler Rehabilitation Programmes K.A.S.T. Reforms vurderinger MODELL FOR TILTAK FOR (MANNLIGE) SEXKJØPERE Bakgrunn Reforms erfaringer fra prosjektet www.sexhandelno Sexhandet - rådgivning om sexkjøp. Et tavtersket samtate- og informasjonstilbud Målsetning Måtgrupper Arbeidsmetoder, -oppgaver og avgrensning Avgrensning gjennom bruk av PLISSITmodellen Utike typer samtate Rekruttering av brukere og utadrettet virksomhet Taushetsplikt og behandling av sensitive opplysninger Bemanning og kompetanse Kompetanse på maskutinitet Ansettelser Veiledning Forankring og finansiering Reform - ressurssenter for menn Politiske signaler etter funksjonalitet? Økonomi og evaluering lokatisering av tjenesten Samarbeidspartnere og faglig nettverk 3 6 6 6 6 7 7 8 8 9 10 10 11 11 12 12 12 13 13 14 14 14 15 16 16 16 16 17 17 18 18 Reform - ressurssenter for menn mener det er viktig at kriminatisering av kjøp av seksuelle tjenester ikke blir den eneste meloden for forebygging av sexkjøp. For å forebygge prostitusjon er det viktig å ta tak i årsakene tit hvorfor noen velger å kjøpe sex, ikke kun straffe dem når de gjør det. Vi mener det også er viktig med tittak som faktisk setter fokus på kunden sely og henter sin motivasjon i et ønske om å forstå og hjelpe kjøpere tit å se alternativer for sin egen del. Erfaringer fra både forskning, håndhevetse av loven mot kjøp av sex i Norge og sosiale tiltak for partene prostitusjon i Norge og Norden peker mot at kunder prostitusjonen utviser ønske og vilje tit å snakke om sin praksis. Reform mener dette peker i retning av at tittak som legger til rette for åpen dialog og informasjonsutveksting om sexkjøp vit være den best egnede modellen for tilbud til sexkjøpere. Reform skisserer med bakgrunn i dette tittaket Sexhandel - rådgivning om sexkjøpsom prosjekt, med Reform som prosjekteier første tre år. Prosjektet vit ha opprettelse av tjenesten som fast tilbud som et mål, og avklaring av varig tilknytning og finansiering som det av prosjektoppdraget. Avklart budsjettildeling for hele treårsperioden fra oppstart skisseres som en forutsetning. Målsetningen vit være å forebygge kjøp av sex log derigjennom prostitusjon og menneskehandel til seksuelle formåll, gjennom å tilby samtater og informasjon personer med sexkjøpserfaring, fagfett og publikum. Hovedmåtgruppen vit være menn/personer med erfaring fra sexkjøpsom har el ønske om å snakke om sine erfaringer. Arbeidsoppgaver i tiltaket vil være drift av samtate- og informasjonstitbud, med formidling som viktig arbeidsfett for å rekruttere brukere og spre kunnskap om emnet. Arbeid på internettsider og telefon vil gjøre tilbudet nasjonalt tilgjengelig. Annonsering og pressearbeid er sentralt for å gjøre tjenesten kjent. Reisevirksomhet, utstrakt nettverksarbeid og gode samarbeidsrelasjoner er grunnleggende premisser for å nå brukere, fagfett og publikum på best mulig måte. Reforms anbefaling er at ressursene i tittaket konsentreres om del å skape rom for å snakke om sexkjøp og seksualitet generelt, bidra med informasjon og i samtaler arbeide fram mot alternativer tit deltakelse i prostitusjon. I møte med tilfetter som krever åretang oppfølging kan ljenesten henvise videre tiløvrige spesialisttjenester. Reform skisserer at det ansettes to prosjektmedarbeidere, en manntig og en kvinnelig. Kornpetanselettsom er ønsket representert blant de ansatte er seksualitet, sexologi. proshtusjon, rnaskuhnitet, samtateteknikk, endringsarbeid og formidling. OPPSUMMERING AV MODELL 18 LITTERATUR 19

I, rrir,,,r rv: I, r I 11 t I. I. I r FrI r,hr - rt 11 ir.rrjkiq.u.rh E it E. ' Erd r. I El.r. 1 11. 2n('.r.,, F-I. -, -. I - r www.sexhandel.no 1 r.1 f11.. I.1 r -Ft. t kur,f. F t rr rk,,i t r rrl. rir, r1,, rl. r a' 1,11. p, 1..,It, 1,1 I t.,rti ri..-- f r

HVOR MANGE KJØPER SEX? Den norske seksualvaneundersøkelsen gjennomført i 1992 viste at 11,2 % av norske menn hadde kjøpt sex, seksualvaneundersøketsen i 1997 var prosenten 12.8 % og i seksualvaneundersøkelsen 2002 oppgav 13,1 % av mennene al de har kjøpt sex Cfræen mft., 2002). Denne andeten er omtrent lik i de tre skandinaviske tandene. Lengre sør i Europa er andelen menn som har kjøpt sex høyere. 19 % av sveitsiske menn oppgir å ha kjøpt sex, og i Spania er andelen 39 % IMånsson,2005:261. Det er altså et relativt lavt antall norske menn som oppgir å ha kjøpt sex sammenlignet med andre europeiske tand. Andelen norske kvinner som sier de har kjøpt sex er lav i alle seksualvaneundersøkelsene ITræen mft., 20021 Majoriteten av de som har kjøpt sex oppgir å ha kjøpt et begrenset antall ganger. 40 % av kundene oppgir å ha kjøpt sex en gang. 28 % oppgir å ha kjøpt sex tre ganger. Omtrent 5 % oppgir å ha kjøpt sex mer enn 20 ganger ITræen rnfl, 2002). Det er altså en relativt liten gruppe som står for et stort antall av de samtede sexkjøpene. Dette er den samme konklusjonen som Prieur og Taksdal 119891, forfatterneav den første norske kundeundersøkelsen, kom tit. De mener det kan oppnås mye med å rette tittak mot en relativt liten gruppe. Ingrid Smette 12003:1991 hevder det i gruppen med vanekjøpere antakelig er en del som kan defineres som avhengighetskjøpere. De fleste som kjøper sex gjør dette når de er på reise. 82 % av de norske menn som har kjøpt sex, har gjort det bare når de er på reise eller i utlandet ISmette. 2003:311. Dette kan tyde på at kjøp av sex er en handling som ikke er allment sosialt akseptert og blir sett på som awikende i det norske samfunn. KUNNSKAPSGRUNNLAGET Når man leser norsk forskning på prostitusjonsfettet er det slående vekt på kvatitative fremfor kvantitative studier. Noe av grunnen til dette er at det har vist seg vansketig å gjennomføre kvantitative undersøkelser. Folkehelseinstituttet og Universitetet i Tromsø har siden 1987 gjennomført befolkningsbasert seksualvaneundersøkelse hvert 5 år. Den siste undersøkelsen ble gjennomført i 2008. Svarprosenten på denne var for lav til å kunne gi noen sikre resultater Iwww.fhi.no, 11.11.20081. Norsk forsking har vært preget av å finne det normale i sexkjøpene, og vise at sexkjøperen er den vanlige mann i gata 1Lautrup, 2005:361. Innenfor den kvalitative forskingen har man i stor grad hatt fokus på å forstå hvorfor noen velger å kjøpe sex, og å finne meningsdimensjonen ved sexkjøpet. De fleste kvatitative forskingsprosjektene har en overvekt av menn som har stor erfaring med sexkjøp i sine utvalg. Dette henger sammen med at det er flere av undersøkelsene som har brukt selyseleksjon som metode for å komme i kontakt med informantene. Flere av de kvalitative prosjektene har fått tak i informanter ved å annonsere i dagspressen (Kippe. 2004; Lyngbye, 2000; Prieur og Taksdal. 1989). Smette 12003) rekrutterte inlormanter via et diskusjonsforum for sexkjøpere på nett. Disse metodene gir et skjevt utvalg. De som identifiserer seg som kjøpere av sex, og som føler de har noe å fortelle om dette vil ha større sannsyntighet for å melde seg som informanter enn de som har få erfaringer. De stemmene som blir hørt er de som har størst erfaring med sexkjøp. og dermed en overvekt av menn som knytter sexkjøpet tit sin identitet snarere enn å se sitt sexkjøp som en isolert handling. I et tittak for kjøpere av sex vil denne kunnskapen være nyttig for å kunne tilby noe til den gruppen som identifiserer seg som sexkjøpere. og som ønsker å snakke om denne praksisen. På den andre siden er det mange som kjøper sex som ikke vil kjenne seg igjen i denne forståelsen av sexkjøp. Hva vet vi om kjøpere av sex? Fra seksualvaneundersøkelsene vet vi at ugifte eller tidligere gifte menn har større sannsyntighet for å ha kjøpt sex enn gifte menn. For menn som har sett pornografi på internett er sannsynligheten større for å ha kjøpt sex. Og ved positive holdninger til sex uten kjærtighet øker sannsynlighelen for å kjøpe sex ITræen mfl. 2002). Forskningen om kjøp av seksuelle tjenester gir ingen entydige svar på om sexkjøp foretas av menn i alle samfunnslag etter om man kan finne noen spesielle særtrekk blant menn som kjøper. Træen mft. (2002) har gjort en analyse med datafra seksualvaneundersøkelsen2002. Denne analysen viseringen signifikant sammenheng mettom kjøp av sex og antall år utdanning 12002,61. En kvalitativ sludie i Storbritannia, gjort av SandersI2008), viser at menn som kjøper sex ikke er en homogen gruppe, verken når det gjelder tivsstit, bakgrunn eller motivasjon og preferanser for sexkjøpet. Lautrup 120051 har gjennomført en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse om kjøp av sex i Danmark. Han hevder det overveiende bildet i undersøkelsen er at menn med kundeerfaring i demografisk lorstand ligner menn som ikke har erfaring med kjøp av sex. Samtidig hevder han det er sannsynlig at det i noen miljøer er mer legitimt å kjøpe sex enn i andre. Disse miljøene finner man gjerne i mannsdominerte yrker. Dette er noe av det samme som Kippe 120041 linner i sin undersøkelse. Hun hevder det ikke er utenkelig al de mest aktive kundene er overrepresentert i enkette miljaer eller yrkesgrupper, selv om kundeforskning viser at man finner kunder innenfor alle sosiale lag og samfunnsgrupperinger 12004:1381. På den andre side står resultater frå Træen mfl.i2002) som viser at det ikke er noen signifikant sammenheng mellom hvor mange kjøp den enkette kunde oppgir å ha gjort og fødselskohort, sivil status og utdanningsnivå. Her ser vi en tydelig spenning i kundeforskningen. Resultatene peker i ulike retninger og det vil ikke være mulig for Reform å komme med en konklusjon på dette. Et funn gjort av Fjeld og Tangen (2006)i en kvantitativ og kvalitativ sludie av kjennskap tit kjøp av sex blant menn i 20 60 års alder er at anledning til å kjøpe sex øker den statistiske sannsynligheten for kjøp av sex. Titgang på økonomiske ressurser øker sannsyntigheten lor kjennskap til kjøp av sex. De som reiser mye med jobben har mer kjennskap til sexkjøp enn de som ikke gjør det. Antall ferieturer til utlandet påvirker kjennskapet til sexkjøp i positiv retning. De som utgiftsfører jobbrelatert samvær, altså de som fører middager, eller liknende med bedriftskunder som utgifter for bedriften, har 12 % større kjennskap tit kjøp av seksuelle tjenester enn gjennomsnittet blant unge menn IFjeld og Tangen20061. OPPLEVELSER AV Â KJØPE SEX Ulike kunder har utike grunner og motivasjoner for å kjøpe sex, og ønsker eller forventer utike opplevelser ut av sine sexkjøp. Dette mangfoldet vises tydelig i ulike forskningsbidrag IKippe, 2004; Smette. 2003: Lautrup. 2005; Jahnsen 2008 mfl.). Noen sexkjøpere ønsker seg en kjæresteliknende relasjon. mens andre nettopp tittrekkes av at kjøp av sex er flyktig og uforpliktende. Enkelte kunder oppgir at kjøp av sex ikke står i henhotd til deres ønsker, etter forteller om forventninger som vanskelig kan innfris i en kommersiell retasjon. En liten gruppe kunder fortetter at kjøp av sex er deres eneste mulighet for intimitet og mennesketig nærhet. I litteratur om kvinner som selger sex kan vi lese om hvilke emosjonelle eller psykiske skader de kan oppleve etter år med sexsalg. Kvinner som selger sex lager et skilte i følelseslivet der de kopter ut føletsene når de selger sen 1Høigård og Finstad. 1986;Skilbrei, 19981.1 litteraturen om mennsom kjøpere er ikke fokuset på skade i følelsestivet like tydelig. Det blir snakket om bakenforliggende faktorer som kan være problem for kunden, og som kanskje kan virke som utløsende faktor på kjøpet. Når det er snakk om faren for avhengighet er det faren for å miste kontrollen og styringen over seg sely som blir trukket fram som det problematiske. Dersom mennene angrer over sexkjøpene er det enten fordi de ikke var fornøyde med det seksuelle samkvemmet eller fordi de følte skam og skyldfølelse overfor kjæreste, kone eller den prostituerte IKippe. 2004102-103). Ettervirkninger av prostitusjonserfaringen for kunder vet vi lite om. Reform mener det er viktig å ta sexkjøperes opplevelser av å kjøpe sex på alvor dersom vi skat kunne tilby atternativer til prostitusjon. Å ta utgangspunkt i deres egne fortellinger om hvorfor og hvordan de endte opp med å kjøpe sex er en forutsetning for å gi personer med slike erfaringer rom for å formutere sin eget ønske om noe annet. På denne måten vit vi også lære mer om konsekvenser og ettervirkninger av prostitusjonserfaring lor kundene på sexmarkedet. noe som kan bidra til å styrke/informere også andre innsatser mot prostitusjon. FORSKNING OM ULIKE TILTAK FOR KUNDER Forskning og erfaring fra utike hjelpetilbud til menn som kjøper sex viser at mange kunder har behov for noen å prate med om sine sexkjøp. og at flere synes det er problematisk at de betater lor sex Nippe. 2004:2141. KAST, -John Schoorog Kerb Crawler Rehabilitation Programmes IKCRPI er tre utike tiltak for menn som har kjøpt etter kjøper sex. "John Schoor og KCRPer begge en del av kriminalomsorgen. Mens KAST, tit tross for at Sverige har kriminalisert kjøp av sex, er innenfor sosialomsorgen. Plasseringen av tiltakene kan gi signater om uhke holdninger til kjøp av sex og hvordan man skal møte personer som kjøper/har kjøpt sex.

-John Schoor og Kerb Crawler Rehabititation Programmes -John Schoor, som en finner i enkelte amerikanske detstater, og KCRP. som en finner i Storbritannia, er en kombinasjon av straff og -avskrekkingsprogram" ISmette, 2003187I.Bakgrunnen lor denne typen program er å holde kunden ansvarlig for prostitusjonens eksistens IMonto og Garcia, 2001:21. Programmene er designet for å motvirke at menn som er arrestert for å forsøke å kjøpe sex av prostituerte på gaten skat gjøre dette igjen: In order to reduce proshtubon and hold Ibonin equally responoble for ds existence. a number of programs have begun to focus on customers. prowding workshops or classes designed to educate men about prostitution and ds exploitative nalure. Et av -John Schoor-programmets måt er å rekonseptualisere forståelsen av prostitusjon fra en handling uten et tydelig offer, tit kriminatitet med et syntig offer, og som del av et system som fører tit vold mot kvinner Is.st:31. En studie gjort av Martin A. Monto og Steve Garcia f20011 der de sammentigner menn som har deltatt på -John Schoor-program med menn som ikke har det, viser ingen signifikant sammenheng mellom det å ha deltatt på programmet og sjansen for å begå sexkjøp igjen. De konktuderer med at dette ikke er noen god måte å evaluere programmet på, og at det kan være vansketig å måte det faktiske resultatet av et stikt program. Det er få av de menn amerikansk politi tar for sexkjøp som blir tatt for andre gang. Her er det mest sannsynlig store rnørketall. De som er etablerte i markedet kan opparbeide seg nettverk av kvinner de kan kjøpe sex av, og de kan også kjenne bedretil hva som skal tit for å unngå politiet. De fleste av de som blir tatt av politiet er ikke faste kunder IMonto og Garcia, 2001:101. Dersom målet er å forhindre et stort antall sexkjøp gjennom å endre holdninger blant de som avsløres for sexkjøp, kan en slik sett stille seg spørsmålet om 'John Schoor-modellen treffer den mest strategiske måtgruppen. Shively mf I. 120081 har brukt en annen metode for å evaluere "John Schoor-modetten. De undersøkte endring i holdninger tit sexkjøp blant kundene gjennom deltakelse på "John Schoor. De viser at holdningene endrer seg noe før og etter deltakelse på programmet. Før kurset mente 53 % at prostitusjon skulte vært lovlig, mot 37 % etter gjennomført kurs. Før dettakelsen mente 9 % at prostitusjon skulte vært lovlig for mindreårige, etterpå mente 5 % det samme. 37 % trodde at mer enn hatvparten av alle prostituerte beholdt pengene de tjente før "John Schoor, etter kurset var det bare 18 % som trodde det samme. 63 % av dettakerne mente de prostituerte kunne skifte tit et annet yrke når de måtte ønske, etter kurset var denne andelen 44 % IShively mft., 2008:641. En fjerdedel av deltakerne oppgav at det fremdeles ville være vansketig for dem å slutte å oppsøke prostituerte etter kurset. De fleste hadde ingen planer om å oppsøke prostituerte igjen, men kunne helter ikke utetukke at det kom tit å skje. Det ble ikke funnet noen statistisk signifikant sammenheng mettom dettakelse i programmet og å avstå fra å gå tit prostituerte igjen IShively rnft, 2008:651. K.A.S.T.-prosjektet En atternativ titnærmingsmåte i forhold tit sexkjøpere representeres av det svenske KAST-prosjektel. I KAST er metoden dialog og samtale, heller enn ansvartiggjøring og avskrekking. KAST IKop/Köpare Av Sexuella Tjansted er et tittak for mennesker i Sverige som kjøper sex eller har andre problem knyttet til seksualitel. Prosjektel startet i 1997 som opplølging av en undersøkelse fra midten av 90-tallet. Studien konkluderte med at de fleste menn som kjøper seksuette tjenester er interessert i å snakke om sine erfaringer og har behov for råd og støtte til å endre sin praksis. I dag finnes KAST permanent i tre svenske byer; Göteborg, Stockholm og Matmei. KAST tilbyr rådgivning og terapi til menn og kvinner som kjøper sex. KAST-prosjektene tilbyr sexkjøpere samtaler over telefon og ved persontig oppmøte ved deres kontor. Tjenesten averteres i trykle medier og via annonser på internett, særtig i aviser og på nettsider hvor det tilbys seksuelle tjenester. Personer med sexkjøpserfaringer tar først kontakt via det averterte telefonnummer, for så å avgjøre om de ønsker å videreføre dialogen og i så fall i hvilken form. Prosjektmedarbeiderne i KAST Matmo forteller at samtatene med kunder ofte kan oppsummeres stik: Det handler om å reintegrere seksualiteten i personen, stik at de setv føler at seksualiteten er en del av dem som de selv velger hva de gjør med. Mange sliter med å forstå hvorfor de kjøper sex, samt å se atternativer til et tvangsmessig forbruk av utike typer seksuelle tjenester. Gjennom retativt kortvarig samtatebasert intervensjon bidrar prosjektmedarbeiderne med informasjon for å øke forståelse og skape økt eierskap over egen seksualitet, og viser frem alternativer til deltakelse i prostitusjon. Utover den rent -ktiniske- driften av KAST, bidrar prosjektmedarbeiderne til fagulvikting på kundefettet i prostitusjonen gjennom undervisning, foredrag og utbredt nettverksvirksomhet. Forskere har vist til at det å bryte stillheten rundt sexkjøp er noe av det viktigste og mest gjennomgående som gjøres ved KAST-tittakene IMånsson, 20041. For brukerne er det en stor lettelse å få lov tit å sette ord på noe som har voldt dem mye skam, tap av relasjoner og andre probtemer. En KAST-medarbeider i Göteborg har uttalt at ni av ti som har gjennomført terapi hos dem har stuttet å kjøpe sex IDagens Nyheter, 20031. REFORMS VURDERINGER Stik vi har sett kan forskning ikke fremvise konkrete resultater i forhold til tilbakefall fra tittak som søker å "avskrekke- fra sexkjøp IJohn Schoot etter KCRPmodellene1stik disse tittakenes målsetninger formuterer. Å påføre personer yttertigere skyld og skarn for en handting som i utgangspunktet er stigmatisert og stigmatiserende, kan etter vår formening hetter lukke rommel for å ta opp og ta tak i det som er vansketig. Det er Reforms erfaring, blant annet fra vårt arbeid med sinnemestringskurs, at egenmotivasjon er et verdifullt grunntag å bygge på i endringsprosesser. Selv om tittak etter John Schooletter KCRP-modell kan nå ut til et forholdsvis større antall sexkjøpere gjennom å være del av strafferettspleien, har vi større tro på varig endring i praksis gjennom at brukere av egen fri vilje oppsøker et åpent og tilgjengetig tilbud. Å møte brukere med en ikke-fordømmende holdning, samtidig som en tydelig fastholder et mål om å forebygge kjøp av sex, vit etter vår vurdering skape bedre grobunn for endring enn å møte sexkjøpere med kun straff og skam. Erfaringer fra både forskning, håndhevelse av loven mot kjøp av sex i Norge og sosiale tiltak for partene i prostitusjon i Norge og Norden peker mot at kunder i prostitusjonen utviser ønske og vilje tit å snakke om sin praksis. Reform mener dette peker i retning av at tiltak som legger til rette for åpenhet og dialog omkring sexkjøp ogutveksting av informasjon som kan skape ettertanke vil være den best egnede modellen for tilbud tit sexkjøpere.

F. r har bå uncer " rnenrie-l,',handck k :: re Reforms erfaringer fra prosjektet ww.sexhandelno I IT pniit t, r,,, r,f., Irrrir r kt k 1,1,ries rt t fe, 1. ern1 ug kont. kt rn,d /11 -.,,rntlige p-ostitw,jonstilhlk i Norge (og andre ren1r3,, dktører nnen prostilusionufelftt) nied bpørsrn;ilon, hvorde trkk kunoskap ern kunde, i prostrtu,k,,,, 1100 kr viti kunder og buk.k, r ',d/ nnr-,n de.te et tiltdk for t r,,,,irtr4- ", 1 1 'W or:1*, BAKGRUNN,11. ar be,det Art, r av tjr ne,ler, 011111 nlbyr birnekter og idgroorrig med,,l te iii r,1.1[19,1joip av pto,,tilo,jurlen Aoro et ledd i regic,ingens handlinguplan ro,noesk,,handel 12011(,-Ar,illdlltar Barn,- ng d,,pffiternentet trn - hardel. r,, nuoltr,h, tt,:r -rlt.ært e- - r, uni-2r.h.n0'q stul,.u'd=r warl'e,, I dr,',,-,*.le-este. I - aingene 11, t opplec,,a sl 1.rrik/r, treffer,teokb-. p :g r;o1,k,, triteol t, vor i hoyed,,,k toeno 1,r 405r. P,Isorl,r som oppgay I om re,enkjøpere utgrnrcle ornkeing 28 respondentene, rkett,dene ble i hoved,ak kt ukt dv sorn sokt, roforr,,,jort, erti n i for rned,-,rherd eller,-audre, b,',kgrur, for *,11-1,.., okende r/ tt, h.11 in' k;, 1t. t,l,;yekth,ikd sin vanskje ku",,i c rn,,,-_-. rned SEXHANDEL - RÅDGIVNING OM SEXKJOR ET LAVTERSKEL SAMTALE- OG INFORMASJONSTILBUD Rnforrn rrinnrå at kr rrous,,,, ing,elo td,,trpkkeh f,,,bygge pro,htulon nnuninrrn/ ruk aorrnpr frk flr vinklen re,d,,be tf ti tr r,''h ',e'e'rnirnnefle,ltr,le,t filgjengelig lavterskel samtaletdbud. t r are a., rkr '.d...,r), :g r rb )te.,:,areinmeh,,riger. Sumtidro tar <11'.,,v)nc,ne retnriej riot, spr5k enn arldre, mer R14{, dialog og informasjon oil vær, flet lukk- -kundeforuni- på nettet ofte gjør. pk,eropel vir kerniddel tor å hjolpe or,r, til 5.-kutte kjøpe k,t, neones at andre der kunder en :1,t1,` Fni -,king oiserut nn,rnge,ru 0000nene,,orn hdr er fjureg itio,holder dbkusjunee kvalketen" rued nork, ilt r, pr -kt- www.sexhandel.no nin r l r i r11[ ar,j t tna- ) f p, St I, f, 1,r ' unc, rr, f,, I d, r 1tt a-rk. 1 f 1. I ffl 11,,1 I" '.1 0 1,VI f 230111, 1111,I /10, n/ /t, hver alle kor dr,kurtere,-,nrinyrnt oc) dt,t 11,,d O hor,done et t fl Ielefvri.,kk h -n...ende t, ctt urklig,00kret tilb,,d til kusde pr-u;art,..,:unl, 031 : orrl et kunr,k,p,rorkø med el unikt foku,. Reform vurderer det 0;1,r t vikhg at h ter foku - pt.1 kondi'',1d, I L,CIst1'.1,1,`, then og dette, clr':,,k rg ar: iki,,[ t diskusrervfor.,rnet ti, Eenhand,,,koe tk- RA'T qi,nueug for alle, kan dot a1,11, lei hdlinte,- 1,nyttrrI knq,,v. I or ek,,nlek KA`,1 lukkede diskuhcrem bur.`-,pent tilqiengebge fni el kikråk -/reb av kekuellk tikri kek hekr,,i,. rrubl kurn. Sa-1 ciå ulk-rntkån krnrikkri "./ knr, n krn ter Colle tkrkernn-g krån unnurr p,-'d 'o-n, notr-id,r r, ;r t 31,0,, t,, fkir,li. - r 1." d,t -; -,tt I n,r

.,1, t1r., f, e1,1.1. 11 h L 11, MALSETNING kicp vil Ii f,,,, niv wr i fvrlivld 1. 1,,exkjep r1,,t fer micilingsarbercle riq.- rec,t 11.ti1 rriirr 111 iicri erigt,,,1.11 iiiliiiit t,'1./kire 11,Ke vil vær, rric,1 kelor tr. og kr, t. og Vy'klity fur vd1g. I Ing `,111.0 vei ktoy og ttvtto k,rj1,11'. (ter 1111,1' Kun-yk:wr-tilfrIng l gr.le/o, r`l dl' liv og 11111Pti tro 111,1-1. iitve 1,1, ry, vikfig, 1.. Avgrensning gjennom bruk av PLISSITmodetten MALGRUPPER, r -..1,, Utike typer samtate ARBEIDSMETODER, -OPPGAVER OG AVGRENSNING.,.. _rt, 111 1,.I f t rul 11_1 _,. rri r.- r r L 111; Itile rn, t,.1- P f,,,,,1, 1 ;. 1- rl ;,- rrr Irr r r. 1- I -rrirr,

i-så k tt 8'8r- : er Iringer fra d,ft 8,-,,ande.no-proHrkt8t Cij,on 1111 dt,..,e or, re,fr8 fagpe,oner '-der 1t8for internett, i kom1,18,-,hon med,ndr e tr yggere p8 310,pp ten88.1kken rn8d sine uhke k rnaler,,0111,rena for å opprette ount-dkt med og pr8 brokere 88 kunne henvr,:, aktuelle personer til tiltaket. f rea -:, on blint personer -,ern kjøper neksuello t en,ster. Og8,8 habilitering av de sosiale trtakene for,elgere mmmv hoo- mye kwip mm salg av for8,18r, pr8-,t,t onen I forh8ld t kunder va8-8 dit eng de- 'or og s,n.rgq yr8 st cri gud kor8y. for n-,,kor,,krulrr n8. -, 1 t 12,1,18 ge. me8 88,888,,er'ar,ngc, her. Intorakt88 -,1:rer,,arh., --e- 8-8stru, 8-ste *,et e 28rf t n8 8881,8.,T8 r Ll[. oe euler, k8n 11,,Iroe 88huv,..8ksual tet, g.ologr i korob,,mon br yt, ko8r,,k,i8. I 11 Einger orn hvorlan de skal o, 8 som Menn. orer '81,:r for et tiltak ettrr denne `,orn ok8ernpc1 kan rreorreo korept,resesammer tning8n ve.,r1ka'l M,rin snakker t, 0111 der Vn arr,,,tt h,r korrneta88er8nen,ostalt be h.rt --1,, 1,8tydro-rr for ilent t8t8n re,n, Kompetanse pa maskulinitet f%, I r111rr,ner < t.8111 ' gir soner med,k18p,- r1,1, /,8,)1181 i medr-,1,1,t f88 fl,r,.f8-1r8181 og det bredere pubi kurn. henvendilve'. og a' cet li 81488berde seg en epoorsjor, kor styrne tilliren i orkrk,rgr uppen Rekruttering av brukere og utadrettet virksomhet o n, r, i kerernumkusjoniunr,,,',ermg k a r r oa_ro en ork'irg premr,:everander for 8ppl,:,-.1,8n u'hrmrisr ^,ide ar8,38,8 i thl,t.1,p8rsm,i1.8t o h. H.c br Et pr 8,88 m, re o-refvrs B8gr,p,8 rnask,,, tr't de. 8J,118 8d nor rrier surn er for bundet n-led å. wre 11.11". fn ma,k,- Irnrt,,sperspektry br tyr lit rean vektlegq, nomn :".111 krannede florentzen. 20881. Dette nnebærer forholder til kea foreotikrnger on ire a;kuirrotet og rn,ent,g1r8t rr'i-tr»n' for rn8rin,, p,k8 fri-rot,. tryk,, fyi f8lel8er 888 rkee kan menn8no rkko hat språk for. ' -or leffingene om rfr ift og te8to,leron får kanskje her k.,rg fu -rk,lun irri.eirjel ti3 andr, fur tellinger 381 r tor 08; for br 8.e.r -kr.88ring V. kund,t,h,k, skjult8 or; for se nk8 ikrii'r de,,,re frernfty opp' økende oirks8mhet i c.preprostrtu,r8n8n kar m8g r-tji-"ger av 8rostrtujon '818 arenaer kar, for eksornpel iiejvarl fo8,8kt tidligere, og kam,kre c r det Pettopp g en- O,rirr hromohl, or,,tede, en korob n,,,jon do ulike inng,8u18porter at en be8t,,rrefor, Ityr 1>Ide horno- vi hmoterof lel. rm,,1gr up88n. lortke knr8aktpurl-l8r en kundegene.,...8 Taushetsplikt og behandling av sensitive r8 ng ir,,r-,thinul i,',8 opplysninger \1,1,-8, or f-rno, no, I d,rn Det kri 11 re,teerrenter:e og kle (81,eante. Iåutter mrtg 1Cr bare - 10 11,, or d,t re,,d,ndr8 kunder,,nakk,r de -,orn prosent av brukern, vanbge tlielpenlbud og upplysning,- t mr lviii ut- mi kornme inn på,,181 ungdom, merv, gutteandeier r1,11- og telefentjene81, 1,1 oruder, _er nd8r 1«18 r 1 -;.. grad- 8r,,,nt8` tr] r,,t t rr, r a. t 1:gc rnhe' rn,--1 1 rreerott,«ing -n,.rkt r tm-rrkil JI bi r,r.{ - BEMANNING OG KOMPETANSE renagend, mrnlonnleno,t,.11 k,mne,,ommo R8rn,nr,nc; imif kompetar,,, er,in81 for trolge i vi -11t1111, fr - -3,,J.,,ont.8,8Ho, st ke 1,Kroo viktige f8r,g dj.nelsr, drn8,18.; g, I t

Ansettelser Int rrnfnittn rrinn,rrir rh,31ni rrrr ' j.. r r. www.don-juan.ch, / Itli. til q1111,31 1,0 r. k,rnr., Irrin Politiske signater eller funksjonaliter) rl I r r hrr.. r.t r; r,rn rnrn rrngrin,1 itti t rnin tr nr rn er. r 1/1. Veiledning ". f. t a,111,11 I n r.,:rrrr, I frrifn krr krir, rrrir P- f rn.r f r rn nr, rirr ri 1r, W -ge 1n rk,,, rir 1. økonomi og evaluering Reform - ressurssenter for menn n,rrn. r-r, I I nr FORANKRING OG FINANSIERING Indeej:eiiii eie kenor k.irr n,jrnrtrbr- ner-irrn,,rerrer nrr; Lt r,r1,11, ttnr rir nnr nn,rinrinr. k,rn tr Irr rr,r1r., fjc.rxir tink 1,Inrfr inott, urr, 1,,,n3ndrerr J,r1 Ir rr rnrrnn I r,r1. t r010- rn.1 rir rr /. p3rk11011,- ter rr rl ottrrr troloe, -nrnr roner til t,r,rn,r, rr rr j0.tlt,it iiliti' rn tr ir l" ' r I r>1 I r r rir Ir L.rr 11..rr r, r,l. nrf r I I kt,.,rr_r,_,ir1it i Lir, ;

OPPSUMMERING AV MODELL my -,v fagr-r11 ;:et knyttet t I prosblu,.- lun og den, beelerripeloe lokaboer t i og rundt Solo. Der fur wer er Pefnr det legge virkuor^h,b, I he. eg' ta den pre. -or Et t I 11,1 vvkt,rrt holo til 1 1 -,truar med DrAbet bilde v.rrre orktig lrrr r,krutt,r ing og kunn,kap om oto kh,g pr,,t b. :orr.-irenaer og lowerket L e't be do* by, r 3 rt, d A, e med.er tt -tl bet gd,ntre'.. i rt, dr-k t,t og ut_tyrt med iorn. rned interk.,,tonsmuliglir tr, 1,fon/ :ollnkning/tilknytning Ret,rm -,-- surc.sento f -,r mllefefc rd rig t.1ronrj fr 1. ing itrl i. ppd,1 d - efo,r, og intr, ne*.: tj,,,,tentht,det,, gjer, dr,t tilgiengebg tor pc,-,oner med `,enkjapseringer SAMARBEIDSPARTNERE OG FAGLIG NETTVERK amteld rrle,an'n rge dep,retrinnt. yrkbq. pror,i,,ktper odem og nu littuker og ornsorq,deparernentot, pobtiderarternew,t,, J l ke:1111.-g,dr.oa,tnno,nt, 1 Ar tog )der, twparderllerlftrie ogs,", tor ', J nted sitt lc'rrrrfjl. St3,1,111),d med, ndr e ott inte e fiedn delt og, tette viktig bilde fors cnore ber,,..tt k,ent, rirvrrkole far licj tjo,k, k rrittn,, bc -rd kt ut med r- Hid 1,,rq drik I,nt; 1:,,,,QH Internettkilder o tiltriket br, tontreb, de re net.tverk, -,torbyen, vært, beld-4,;,ttnere t,onfernrru yr on lignend,, ilbud til ungdom Og n e Ir rned tiltoket, true ourrr bru glenopell, i frenfioldm,vs reiorer fr,,ned kc.,t,,rt, r1.,.t 111 i11 ud,jettr,,,rdg fra rr,kr,ir-r - unr -rner Cur. krrrrr L.r.jror o..- 1 311, k 11 I I, rr,; 1,, I 1,1,1..t r.1 t

Reform - ressurssenter for menn er et nasjonalt senter for kunnskap om menn. Virksomheten skal fremme menns perspektiver i den offentlige debatt om likestilling og kjønnsrotter. Reform arbeider for å forbedre rnenns tivskvalitet. Ressurssentret initierer og deltar i en rekke utike prosjekter rettet mot menn, både nasjonalt og internasjonatt, samt bistår menn tokatt med utike hjelpetilbud. Reform er organisert som en stiftelse og mottar sin økonomiske grunnbevitgning over statsbudsjettet fra Barne- og tikestillingsdepartementet. For nærmere informasjon, se våre nettsider ~w.reform.no Informasjon og spørsmåt vedrørende Sexhandel - rådgivning om sexkjøp kan rettes til Reform - ressurssenter for menn Daglig leder Ulf Rikter-Svendsen Postboks 28 Sentrum 0101 Osto Tlf: 22 34 09 50 MaiL postøreform.no www.reform.no

KJØP OG SALG AV SEKSUELLE TJENESTER BLANT UNGE I OSLO En sammenstilling av den Kunnskapen som finnes om arenaer der ungdom seider oc Kjaper seksuelie tjenester Av Ulla Edith Bjørndahl Pro OSLO KOMM UNE

Innhold 1. Innledning 3 2. Hvor selger ungdom seksuelle tjenester? 5 2.1 Innledning 5 2.2. Begrepet "salg av seksuelle tjenester" 5 2.3 Norske statsborgere/hjemmehørende i Norge 5 2.4 Utenlandske statsborgere 11 3. Hvor kjøper ungdom seksuelle tjenester? 15 4. Oppsummering og forslag til tiltak 18 4.1 Oppsummering 18 4.2 Forslag til tiltak 19 4.2.1 Forslag til tiltak fra fagmiljøene 19 4.2.2 Forslag til tiltak fra Pro Sentret 21 Kilder 23 2

1. Innledning Oslo kommunes handlingsplan mot prostitusjon for 2008-2010 fokuserer på ulike segmenter av prostitusjonsmarkedet i Oslo. Et av segmentene det fokuseres på er barn og ungdom. I den delen av handlingsplanen som konsentrerer seg om barn og ungdom presenteres tre ulike tiltak. Pro Sentret har ansvaret for 2 av disse tiltakene. Tiltakene lyder: Tiltak 9 Ungdomssatsing mot menneskehandel Som ledd i kampanjen Stopp menneskehandel, har Barne- og likestillingsdepartementet, Utdanningsetaten og Pro Sentret i Oslo inngått et samarbeid om et undervisningsopplegg rettet mot 3. klassene i videregående skole. Opplegget startet i september 2007 og vil bli videreført i 2008. Hensikten er å få ungdom til å avstå fra prostitusjon og kjøp av seksuelle tjenester. Ansvarlig: Pro Sentret Tiltak 10 Kunnskap om arenaer der mindreårige selger og kjøper seksuelle tjenester Det skal gjennomføres en systematisk sammenstilling av den kunnskapen vi har om de arenaene der ungdom selger og kjøper seksuelle tjenester. Hensikten er å utvikle tiltak som kan forhindre salg og kjøp. Aktuelle fagmiljøer fins blant annet i Trondheim kommune, NOVA, Røde Kors og Redd Barna. Ansvarlig: Pro Sentret Denne rapporten omhandler tiltak 10 i handlingsplanen.1 Pro Sentret har benyttet seg av to metoder for å samle inn kunnskapen vi systematiserer i rapporten. Vi har gjennomgått forskningen som finnes på området. I tillegg har vi samlet informasjon fra fagmiljøer som innehar kunnskap om kjøp og salg av seksuelle tjenester blant unge. Følgende fagmiljøer har blitt kontaktet for å samle inn kunnskap om feltet: Redd Barna, Ung Pro ved Kirkens Bymisjon i Trondheim, Røde Kors Oslo, Røde Kors Ungdom, Barnevernsvakta, Uteseksjonen i Oslo, Hvalstad asylmottak for Prosjektperioden for tiltak 9 er utvidet til å gjelde ut 2009. En rapport vil sendes til Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester når prosjektet er avsluttet. 3

- mindreårige asylsøkere og tiltak som jobber oppsøkende og forebyggende blant unge i de forskjellige bydelene i Oslo. Vi har fått tilbakemeldinger fra Redd Barna, Ung Pro ved Kirkens Bymisjon i Trondheim, Røde Kors Oslo, Røde Kors Ungdom, Barnevernsvakta, Hvalstad asylmottak for mindreårige asylsøkere, Riverside ungdomshus, Barnevernsteamet i Bydel Søndre Nordstrand, Utekontakten i Bydel St. Hanshaugen, Utekontakten i Bydel Gamle Oslo, Utekontakten i Bydel Nordstrand og Bjerke Uteteam i Bydel Bjerke. Rapporten er delt i 3 deler: Kunnskapen vi har om hvor ungdom selger seksuelle tjenester Her er det to grupper ungdom det fokuseres på: Norske statsborgere/hjemmehørende i Norge Utenlandske statsborgere (som mindreårige asylsøkere/mindreårige ofre for menneskehandel) Kunnskapen vi har om hvor ungdom kjøper seksuelle tjenester Forslag til eventuelle tiltak i Oslo Rapporten har fokus på kunnskapen vi har om arenaer der ungdom kjøper og selger seksuelle tjenester i Oslo, ikke på omfanget av kjøp og slag. 4

2. Hvor selger ungdom seksuelle tjenester? 2.1 Innledning Pro Sentret vurdering er at det er to grupper ungdom som det bør fokuseres på i denne sammenstillingen. Disse to gruppene er: - Norske statsborgere/hjemmehørende i Norge - Utenlandske statsborgere Bakgrunnen er at det per dags dato finnes noe forskning på prostitusjonserfaringene til norsk ungdom mens vi mangler dokumentasjon på forekomsten av prostitusjon blant mindreårige utenlandske statsborgere i Norge. Sammenstillingen kan derfor ta utgangspunkt i forskning når vi skal systematisere kunnskapen vi har om norsk ungdom samt kunnskap fra fagmiljøer. I forhold til de mindreårige utenlandske statsborgerne er det bare kunnskap fra fagmiljøer vi kan ta utgangspunkt Ettersom kunnskapsgrunnlaget er forskjellig for de ulike gruppene er det hensiktsmessig å skille mellom gruppene i sammenstillingen. Vi mener dette også er en anvendelig inndeling fordi norske og utenlandske statsborgere ofte lever med svært ulike livsbetingelser i Norge. Ulikhetene kan være medvirkende til at de to gruppene vil skille seg fra hverandre i forhold til hvilke arenaer ungdommene selger seksuelle tjenester på. 2.2. Begrepet "salg av seksuelle tjenester" Denne sammenstillingen benytter seg av samme definisjon som Hegna og Pedersen (2002) la til grunn i sin rapport om ungdom som solgte seksuelle tjenester: seksuelle tjenester som byttes eller selges mot varer, tjenester eller penger, og hvor den som yter den seksuelle tjenesten er under 18 år (Hegna og Pedersen 2002:14). 2.3 Norske statsborgere/hjemmehørende i Norge Internett De aller fleste ungdommer i Norge benytter seg daglig av internett. Internett er en arena ungdom har god kjennskap til, og som mange bruker aktivt for å holde kontakt med hverandre og for å etablere nye bekjentskaper. 5

Det finnes utallige møteplasser på internett. Mange ungdommer benytter seg blant annet av MSN og Facebook for å holde kontakten med hverandre. Å delta i forskjellige "chattegrupper" på internett er også svært vanlig. En del har profiler av seg selv på ulike internettsider. I dagens samfunn er det vanlig å benytte seg av sjekkesteder på internett for å flørte, finne seg en kjæreste eller en sexpartner. Redd Barna utrykker bekymring for tilbudene og mulighetene ungdom møter på nettet. De tror at mange som ikke oppsøker fora på nettet for å selge seksuelle tjenester, likevel får tilbud om å selge/bytte seksuelle tjenester mot alt fra klær til penger eller kontantkort. Redd Barna understreker at en del av denne typen salg av seksuelle tjenester ikke trenger å innebære fysiske møter mellom kjøper og selger. Man kan få penger eller andre vederlag mot opplysninger om seg selv, nettsex på chat, filmer eller bilder av seg selv og sex gjennom webkameraer. Kunnskap og erfaring tyder på at en del ungdom benytter seg av internett for å selge seksuelle tjenester og at etterspørselen på nettet er stor. Både Pedersen og Hegna (2002) og Grytbakk og Borgerstand (2004) viser til historier hvor ungdom annonserer på nettet for salg av seksuelle tjenester. Grytbakk og Borgerstrand (2004) opprettet en internettprofil i forbindelse med at de ville ha innsikt i hvordan kontaktetablering for kjøp og salg av sex foregikk på nett. Gjennom profilen utga de seg for å være en jente på 16 år. Profilen antydet at de ønsket kunder for salg av sex. I løpet av en uke hadde de hatt 135 besøk på profilen, første henvendelse kom et minutt etter profilen var lagt ut. Mennene som tok kontakt var mellom 17 og 57 år. Kun en oppga at han ikke ville betale for sex. I en undersøkelse gjennomført i 2007 svarte 5 % av ungdommene som deltok i undersøkelsen at de hadde fått tilbud om penger eller gaver mot sex på internett (Suseg, Grødem, Valset og Mossige 2008). Kontaktannonser i blader o å internet Røde Kors Oslo tror at en del gutter og jenter kommer i kontakt med personer de kjenner gjennom kontaktannonser. Dette kan være annonser på internett, men også i blader og aviser. 6

Pro Sentret har ikke registrert annonser der mindreårige tilbyr seksuelle tjenester i tradisjonelle prostitusjonsformidlingsblader eller internettsider, men antar at noen av annonsørene er under 18 år. I så fall vil dette ikke oppgis i annonsen ettersom det er forbudt (Straffelovens 202 og 203). Oslo Sentrum Både forskning (Jordheim Larsen og Pedersen 2005, Hegna og Pedersen 2002) og erfaring fra fagmiljøene bekrefter at Oslo sentrum er et område hvor det foregår kontaktetablering for salg av seksuelle tjenester. Områdene som peker seg særlig ut er områdene rundt Oslo S, Jernbanetorget, Oslo City, Byporten og den sentrumsnære delen av Grønland. Forskningen og fagmiljøene forteller at mange ungdommer beskriver at det forekommer prostitusjon i disse områdene, men det er sjelden noen forteller at de selv har erfaring med dette. Mange jenter forteller til ungdomsarbeidere Pro Sentret har vært i kontakt med at de har mottatt "slibrige tilbud" og blikk fra eldre menn i sentrumsområdene i Oslo. Dette er også beskrevet i forskningen (Jordheim Larsen og Pedersen 2005). Røde Kors Oslo bekrefter at en del gutter har kommet i kontakt med eldre menn som de har solgt sex til i sentrumsområdene. Jordheim Larsen og Pedersen (2005) hadde flere informanter blant jentene som fortalte at de var blitt kontaktet av kvinner i Oslo sentrum som spurte om de kunne tenke seg å selge sex fra massasjeinstituttene de drev. En undersøkelse blant ungdom i Trondheim bekreftet at sentrumsområdene også der er en kontaktetableringsarena for ungdom som selger seksuelle tjenester (Grytbakk og Borgerstrand 2004). Flere av jentene de intervjuet fortalte at de hadde mottatt tilbud om å selge sex når de beveget seg i sentrum. Selv om Trondheim ligger langt fra Oslo, er opplysningene med på å bekrefte at sentrumsområder er kontaktarenaer for salg av seksuelle tjenester fra mindreårige. "Menn i nabola et" Camilla Jordheim Larsen og Willy Pedersen beskriver i rapporten "Bytte, kjærlighet, overgrep. Seksualitet blant ungdom i randsonen" (2005) hvordan en del ungdom, 7