Tyskland mellom Russlands EUs

Tyskland mellom Russlands EUs energirikdom & EUs felles energi- og utenrikspolitikk Nei til EU 30. Oktober 2006 Kate Hansen Bundt 1

Temavalg & disposisjon Tema relevant for å belyse EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk? Tyskland og EUs energirelasjon til Russland 1. Tyskland-Russland Russland-relasjonen 2. EUs forslag til en felles ytre energipolitikk Bakgrunn, mål m l & middel 3. EU-Russland Russland-relasjonen Hva sier relasjonen EU/Tyskland/Russland påp energiområdet om EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk? 2

Tyskland og Russland Tysk EU-formann vår v r 2007 & G8 Skal reforhandle EUs partnerskapsavtale med Russland Merkel mai 06: EU måm samarbeide for å sikre tilgang til ressursene = vår v r tids sikkerhetspolitikk Tyske energiinteresser foran EUs? Schröder: Petersburg-dialog og styreverv i NEGP Putin en demokrat Merkel/CDU: fulgt opp til tross for DDR/pressefrihet/menneskerettigheter/ fortholdet til USA Steinmeier/SPD: ny Ostpolitik Annäherung durch Verflechtung med mål l om RU integreres i EUs økonomi Brandts Ostpolitik starten påp russisk gasseksport til Tyskland/Europa Forholdet USA? (jf. 1982/83 30%- regelen fra Sovjet) 3

Northern European Gas Pipline Tyskland mottar snart 40 % av sin gass fra RU- NEGP øke avhengigheten ytterligere Østersjøledningen (NEGP) lede russisk gass direkte til Tyskland i 2010 Eierskap: Gazprom/Wintershall Wintershall/Ruhrgas (51% rus - 49% tysk) Tyske selskaper viktige aktører også i russiske gassfelt gjennom avtalen Gazprom øker sitt engasjement i Wingas (gassdistribusjon i Tyskland) Ruhrgas & Wintershall styrker sine posisjoner i europeisk gassmarked (liberalisering?) Tysklands geografi naturlig Er tyske interesser = europeiske interesser? Putin okt. 06: Tyskland distribusjons- sentrum for russisk gass i Europa Vil endre Europas ansikt 4

Kritikk fra et utvidet EU Gamle Warszawapakt-land nærmest 100 % avhengig av russisk gass holdt imperiet sammen Molotov-Ribbentrop -avtalen 1939 (Radek( Sikorski) Transittland i Baltikum og Polen kritiske Åpner for maktpolitisk press fra Russland (økt( politisk innflytelse) Taper transittinntekter (kommersielt gunstig for Russland) Avdekker også energipolitikken et Øst-Vest skille i EU basert påp ulik historie og geopolitisk plassering? For eksempel fant Polens forslag om et energi-nato/art. 5 mht. forsyningssikkerhet ingen støtte tte i gml EU Indikerer tysk-russisk energisamarbeid grensen for en felles energipolitikk i EU? 5

Felles ytre energipolitikk i EU? Unionstraktaten begrenser fellespolitikken til: å sikre et internt fungerende energimarked, forsyningssikkerhet, energiøkonomisering samt utvikling av nye og fornybare energiformer Alt fra valg av ulike energiformer til bilaterale relasjoner er opp til statene selv & EU-landene har i alle år r fulgt ulike strategier: Mens Storbritannia og Holland har hatt betydelig egenproduksjon av olje og gass, har Frankrike satset påp atomkraft og delvis LNG- import fra Afrika. Italia har sin rørledning r rledning til Algerie, mens Tyskland lenge har subsidiert sin gamle kullindustri in absurdum. I Grønnboken av mars 2006 argumenterer Kommisjonen sterkt for de fordeler som kan oppnås s ved en felles ytre energipolitikk: Store gevinster kan oppnås s særlig s i gassforsyningen 6

Bakgrunn for initiativet Høye oljepriser de siste par år r har sammen med synkende egenproduksjon og stigende forbruk brakt energispørsm rsmål l til fremste linje igjen (1985/86) Kina og Indias sterke vekst og aktive forsyningspolitikk virker truende Press mht. energisikkerhet økt med nye medlemmer fra øst Energisikkerhet ny aktualitet jan. 06: Ukraina-Russland Sjokk for EU tatt sovjetiske/russiske energileveranser for gitt siden begynnelsen av 1970-tallet Økt fokus påp forsyningssikkerhet Et utvidet EU strever med fordypningen, og en svekket Kommisjon søker s nye initiativ for å gjøre seg selv og EU nyttig? 7

EUs stigende gassimport Gass en populær r energikilde mye av forbruksveksten skal gåg til el-kraft EUs gassforbruk utgjør r i dag 25 % av EUs energiforbruk (olje/kull/atomkraft) 46 % av gassen produseres innenfor EU, 25% importeres fra Russland, 15% fra Norge mens resten kommer hovedsakelig fra Nord-Afrika 6-8% importeres som LNG, resten som rørledningsgassr rledningsgass Begrensede egne reserver gjør r en halvering av EUs gassproduksjon sannsynlig over 20 år Med ventet forbruksøkning kning kan dette føre til en fordobling av EUs gassimport over de neste 25 å 8

Hvorfor sås sterkt fokus påp naturgass? Barroso mars 06: EUs globale konkurranseevne avhenger av prisen påp energi.. EUs eksplisitte mål m l er lavere gasspriser! Oljeprisen er global og påvirker p ikke relativ konkurranseevne, oljeprodukter brukes primært rt som transportdrivstoff (Gr. Bok). EU håper h derimot å kunne styrke sin internasjonale konkurranse- posisjon gjennom å presse frem lave regionale priser påp gass (og derved påp elkraft), ved å utnytte sin geopolitiske posisjon og sin samlede kjøpermakt. EU ser seg selv omgitt av store gassressurser (Norge, Russland, Sentral-Asia, Midt-Østen, Nord-Afrika) USA (og Canadas) gassproduksjon er i nedgang, og gassprisene er vesentlig høyere h enn i EU 450 million consumers acting together has the weight to protect and assert its interest (Gr. Bok p. 4) Er dette maktpolitikk eller liberalisering? 9

Hva er målet m og midlene? Øket gass-til til-gass-konkurranse mellom EUs store eksterne leverandører rer (bryte forbindelsen mlm olje- og gasspriser ) Åpning av det store russiske rørledningssystem rledningssystem gjennom TPA (third( party access). Dette kan gi europeiske kjøpere aksess til store gassreserver i Sentral-Asia. Redusere lengden av langsiktige take- or-pay pay-avtaleravtaler (spotmarked for gass) Skape pan-europeiske energiselskap som blir sterke forvaltere av felles kjøpermakt (liberalisering?) Gjennom kombinasjonen av et liberalisert indre marked og konkurrerende ytre tilbydere, skape lave europeiske gassmarkedspriser samtidig som importen økes kraftig. 10

EU nær n r målet m for 5 år r siden EU har aldri stått tt tilbake for å bruke sin kjøpermakt. Det fikk Norge føle f i år r 2000 da Kommisjonen gikk til angrep påp den måten Norge organiserte sitt gassalg påp - GFU-ordningen - og truet med å rive teppet under alle inngåtte gassavtaler, som var signert etter at Norge hadde investert store summer i rørledninger r rledninger med sikkerhet i de samme avtalene (statement( of objection). I 7 års energidialog med Russland har EU fokusert sterkt påp TPA/unbundling unbundling,, reduksjon av lange avtaler m.v. Etter rubelkrisen i 1998 - hvor RU nærmest n var bankerott - og en meningsløs s privatisering av russisk energiindustri, virket oppsplitting av Gazprom innen rekkevidde. Russland anno 2006 i en helt annen situasjon 11

Russland en energibasert stormakt Hvorfor skal Russland gjøre som EU vil i dag? Høye oljepriser, økt produksjon og re-nasjonalisering av russisk energiindustri, har derimot snudd opp ned påp forholdet mlm EU og Russland! RU har ca. 30 % av verdens gassreserver (60 % av ressursene utenfor MØ) M RU betalt sin restgjeld til Paris-klubben - styrkede statsfinanser gir økt utenrikspolitisk handlefrihet Selskap med statsmajoritet (Gazprom( Gazprom, Rossneft, Transneft) ) blir viktige medspiller i russisk utenrikspolitikk En president som mener at: Oppsplittingen av SSSR var det 20. årh. største geopolitiske katastrofe! 12

Russiske mål m l & opsjoner? Illusorisk av EU å tro at Russland i dag vil avskaffe sin maktposisjon ved å åpne sine gassfelt og omgjøre sine rørsystemer rsystemer til åpne motorveier for europeere som ikke vil gjøre det samme med sine egne rør. r r. Hvilke opsjoner har et Russland - som geografisk befinner seg midt mellom de nye energifattige, raskt voksende økonomiene i Asia og storimportøren ren Europa i dag: LNG til bl.a. USA og Japan? Nye rørledninger r rledninger østover til bl.a. Kina? Bilaterale avtaler i vest til bl.a. Tyskland? De store markedene er fortsatt i vest 13

Russland-EU EU-relasjonen (1) Fortsatt høy h y gjensidige avhengighet mlm EU og Russland: Russerne trenger eksportpengene fra EUs marked (nesten all gass og 88 % av oljeeksporten flyter vestover ) EU trenger gass/olje fra til EU EU vil søke s å tale med en stemme og fortsette å overtale russerne til å slippe dem inn i rørledninger r rledninger og gassfelt (oppstrøms) Lokke med russisk EØS-avtale E og EUs støtte tte til russisk WTO-medlemskap medlemskap? Problemet er at EU-kommisjonen ikke har noen forhandlingsmakt påp medlemmenes vegne Kommisjonen ser seg som a facilitator Vanskelig å se hvordan en suveren stat som Russland kan påta seg forpliktelser overfor en tilrettelegger /facilitator 14

Russland-EU EU-relasjonen (2) Ulike uttalelser fra Putin 2006: RU kan ikke forhandle med noen som ikke har forhandlingsmakt RU ikke interessert i å forbli EUs råvareleverandr vareleverandør, r, men vil bruke sine nye penger til å kjøpe seg inn i europeiske gassdistribusjonssystemer (nedstrøms) Mangelen påp slike tilbud en viktig grunn for å utelukke utlendinger fra Shtokman Det er nettopp her de bilaterale relasjonene med Tyskland innfrir 15

Tyskland-Russland EUs ytre energipolitikk har primært rt front mot Russland, men selv for et tysk EU-formannskap skal det bli vanskelig å få russerne med påp å avvikle sin egen maktposisjon Tyskland vil derfor trolig prioritere egne bilaterale relasjoner til et Russland de er stigende avhengig av det vil også gi gass til EU men påp tysk-russiske premisser! Tyske og russiske selskaper blir de sentrale aktører i Europa Per i dag er det lite som tyder påp at ønsket om å utforme en felles ytre energipolitikk er sterkere enn enkeltlandenes interesse i å sikre egne energiforsyninger! Som i andre spørsm rsmål l av vital nasjonal interesse mangler EU-landene en enhetlig politikk. 16

17

18

19