Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver?

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Forvaltningsrevisjonsrapport Oktober 2007 Adresse: Kaibakken 1, 6509 Kristiansund N Telefon: 71 56 60 10 - Telefax: 71 56 60 11 Org.nr.: 974 780 240 - mva www.drn.no E-post: post@drn.no Medlem av Norges Kommunerevisorforbund

2

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 1.0 Innledning... 12 2.0 Metode... 13 2.1 Datainnsamling og datagrunnlag... 13 2.2 Pålitelighet og gyldighet... 13 2.2.1 Troverdighet/ reliabilitet... 13 2.2.2 Bekreftbarhet/ validitet... 14 3.0 Saksbehandling... 16 3.1 Revisjonskriterier... 16 3.1.1 Meldinger... 16 3.1.2 Undersøkelser... 16 3.1.3 Hjelpetiltak i hjemmet... 16 3.1.4 Omsorgsovertakelse og plassering utenfor hjemmet... 17 3.1.5 Saksbehandling... 18 3.2 Fakta... 20 3.2.1 Dokumentliste og oversikt... 20 3.2.2 Tidsfrist for meldinger... 20 3.2.3 Tidsfrist for undersøkelser... 20 3.2.4 Skriftlig samtykke/ samtykkeerklæring... 20 3.2.5 Undersøkelsesplaner... 20 3.2.6 Skriftlige vedtak... 20 3.2.7 Politiattest... 21 3.2.8 Tiltaksplaner... 21 3.2.9 Omsorgsplaner... 21 3.2.10 Tilsynsfører... 22 3.2.11 Saksbehandlingssystemet... 22 3.2.12 Oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og tiltakshjelpere... 22 3.2.13 Hva kan påvirke saksbehandlingen negativt?... 22 3.2.14 Hvorfor flere saker og plasseringer utenfor hjemmet?... 24 3.2.15 Hva kan påvirke saksbehandlingen positivt?... 25 3.3 Revisjonens vurdering... 25 3.3.1 Dokumentliste, mapper og oversikt... 25 3.3.2 Tidsfrister for meldinger og undersøkelser... 26 3.3.3 Skriftlig samtykke/ samtykkeerklæring... 26 3.3.4 Undersøkelsesplaner... 26 3.3.5 Skriftlige vedtak... 26 3.3.6 Politiattest... 26 3.3.7 Tiltaksplaner... 26 3.3.8 Omsorgsplaner... 27 3.3.9 Tilsynsfører... 27 3.3.10 Saksbehandlingssystemet... 27 3.3.11 Oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og tiltakshjelpere... 28 3.3.12 Hvordan kan saksbehandlingen bli bedre?... 28 3

4.0 Oppfølging av barn... 30 4.1 Revisjonskriterier... 30 4.2 Fakta... 30 4.3 Revisjonens vurdering... 30 5.0 Forebygging og tverrfaglig samarbeid... 32 5.1 Revisjonskriterier... 32 5.1.1 Lover og regler... 32 5.1.2 Offentlige føringer og rapporter... 32 5.2 Fakta... 33 5.2.1 Antall barn med tiltak utenfor hjemmet i Surnadal... 33 5.2.2 Flere barn med tiltak... 33 5.2.3 Forebygging og tverrfaglig samarbeid i Surnadal... 33 5.3 Revisjonens vurdering... 34 6.0 Internkontroll... 36 6.1 Revisjonskriterier... 36 6.1.1 Forskrift om internkontroll... 36 6.2 Fakta... 36 6.3 Revisjonens vurdering... 36 7.0 Økonomi, ressursbruk og refusjoner... 37 7.1 Revisjonskriterier... 37 7.1.1 Ressursbruk... 37 7.1.2 Refusjoner... 37 7.2 Fakta... 37 7.2.1 Økonomi og ressursbruk... 37 7.2.2 Refusjoner... 38 7.3 Revisjonens vurdering... 38 7.3.1 Økonomi og ressursbruk... 38 7.3.2 Refusjoner... 38 8.0 Konklusjon og anbefalinger... 40 8.1 Liste over anbefalinger... 40 8.1.1 Kapittel 3 Saksbehandling... 40 8.1.2 Kapittel 4 Oppfølging av barn... 40 8.1.3 Kapittel 5 Forebygging og tverrfaglig samarbeid... 40 8.1.4 Kapittel 6 Internkontroll... 40 Litteraturliste... 41 APPENDIKS... 43 Tabeller... 43 Tabell 1 Saksutvikling i Surnadal fra fylkesmannen... 43 Tabell 2 Saksutvikling i Surnadal fra KOSTRA... 44 Tabell 3 Tiltak i og utenfor opprinnelig familien og hjem i antall og prosent... 44 Tabell 4 Statistikk fra barnevernet... 45 Tabell 5 Saksutvikling og ressursbruk i barnevernet... 46 Tabell 6a Regnskap og budsjett for barneverntjenesten i Surnadal... 47 Tabell 6b Regnskap og budsjett for barneverntjenesten totalt i Surnadal... 47 Intervjuguide... 48 Gjennomgang av saksmapper... 51 4

Sammendrag DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Bakgrunn, problemstillinger og oppbygging Bakgrunnen for prosjektet er bestilling fra kontrollutvalget i Surnadal kommune. Vi skal vurdere kvaliteten på barnevernstjenesten i kommunen opp mot lov og regelverk, offentlige dokumenter, anbefalinger og føringer. Revisjonen er gjennomført på bakgrunn av dokumentanalyse og intervjuer/ samtaler med ansatte på barnevernskontoret. Der det påvises avvik skal vurderingen gi innspill til hvordan avvikene kan opprettes. Hovedproblemstillingen er utarbeidet av kontrollutvalget, mens vi fra hovedproblemstillingen har utledet delproblemstillinger. Hovedproblemstilling: Hvordan ivaretar barnevernet sine oppgaver? Delproblemstillinger: Kapittel 3: Saksbehandling Følges saksbehandlingsreglene? Hvordan kan saksbehandlingen bli bedre? Kapittel 4: Oppfølging av barn Hvordan er oppfølgingen av barna? Kapittel 5: Forebygging og tverrfaglig samarbeid Hvordan er det forebyggende og tverrfaglige samarbeidet til barnevernet? Kapittel 6: Internkontroll Er forskrift om internkontroll implementert? Kapittel 7: Økonomi, ressursbruk og refusjoner Hvordan er økonomi og ressursbruk? Søker kommunen om refusjoner fra Bufetat? Under hver av disse kapitlene med tilhørende problemstillinger vil vi først sette opp revisjonskriterier, for så å presentere funn og fakta. Hvert kapittel avsluttes med et delkapittel kalt Revisjonens vurdering hvor vi setter fakta opp imot revisjonskriteriene. Konklusjon med anbefalinger kommer i kapittel 8, og metoden gjennomgås i kapittel 2. 5

Kapittel 3 Saksbehandling Dokumentliste, mapper og oversikt Mappene/ permene 1 ser greie og forståelige ut, og dokumentene er nummererte etter dato. Imidlertid blir enkelte mapper mindre oversiktlige fordi de er felles for flere barn i samme familie. En av mappene er for eksempel felles for fem barn. Ulempen og risikoen er at det kanskje kan bli vanskeligere å se det enkelte barn, og de mer rolige barna i familien kan forsvinne i støyen fra de mest vanskelige søsknene. Vi har ingen skriftlige offentlige dokumenter på dette, men den vanligste praksisen synes å være at barna har egne mapper. Personer vi har snakket med i Bufetat og Fylkesmannen foretrekker dette. Vi tror det er verdt å ta noen ekstra kopier for felles dokumenter. Dette tar ikke så mye mer tid, og etter vår mening blir oversikten bedre. Kanskje man kan spare tid også? Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å ha egne mapper for hvert enkelt barn. Vi vil likevel ikke legge noen sterke føringer på dette. Barneverntjenesten i Surnadal synes nåværende system fungerer godt og mener at barn ikke forsvinner i mengden. Undersøkelsesplaner En plan for undersøkelsen bør lages for å sikre fremdrift i forhold til frister og informasjon/ kommunikasjon med familien så vel som med samarbeidspartnere, om hvordan barnevernet arbeider i saken (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:41). Ingen av saksmappene inneholder derimot en plan for undersøkelsen, og ingen av kuratorene bruker å lage undersøkelsesplan. Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å lage undersøkelsesplaner. Politiattest Tilfredsstillende politiattest skal framlegges av de som ansettes i barneverntjenesten. Politiattest av støttekontakter, tilsynsførere og andre som utfører oppgaver for barneverntjenesten, kan også kreves (bvl 6-10, Forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven). I følge intervju og dokumentasjon blir politiattest for barnevernets egne ansatte avkrevd. Imidlertid viser intervju og gjennomgang av saksmappene at politiattest frem til nå ikke har blitt forlangt for tiltakshjelpere. I følge barneverntjenesten har politiattest kun blitt avkrevd for fosterforeldrene av tiltakshjelperne, men etter en fagdag i slutten av mai har de blitt enige om å kreve politiattest for alle nye tiltakshjelpere. Å innhente politiattest skal nå være rutine. Barneverntjenesten er enig i at man helst bør innhente politiattest også for de gamle oppdragsyterne. Barneverntjenesten bør innhente politiattest for alle tiltakshjelpere. Tiltaksplaner I følge bvl 4-5 skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan når tiltak vedtas, men kun fem av de ti gjennomgåtte saksmappene har tiltaksplan. Disse fem mangler i tillegg tiltaksplaner for enkelte perioder og ikke alle barna i samme familie 2 har heller tiltaksplan. Tiltaksplaner kan synes å være mest vanlig rundt og i forkant av omsorgsovertakelse og for barn plassert utenfor hjemmet. I følge rapporteringen til fylkesmannen for første halvår 2007 (tabell 1) har ingen av de 49 barna i hjelpetiltak tiltaksplan. Denne tendensen bekreftes også av intervjuene. På grunn av lite ressurser og tid blir barn med tiltak i hjemmet skadelidende. Et tilsyn fra fylkesmannen i Møre og Romsdal (2005) i desember 2004 viser også at Surnadal ikke har tiltaksplaner i alle sakene. Barnevernet må utarbeide tiltaksplaner i alle sakene. 1 I starten ligger sakene i mindre mapper, men etter hvert blir de lagt over i permer. Vi bruker betegnelsen mapper fremover. 2 Barn i samme familie ligger under samme mappe. 6

Omsorgsplaner Barneverntjenesten plikter å utarbeide to typer planer for barn under omsorg (bvl 4-15 og Barne- og likestillingsdepartementet 2006d:31ff). Den første er en foreløpig plan for barnets omsorgssituasjon ved omsorgsovertakelsen og skal ligge ved barneverntjenestens fremlegg til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Den andre omsorgsplanen er en permanent, endelig plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon innen to år etter omsorgsovertakelsen. Både den foreløpige og den endelige omsorgsplanen skal eller bør inneholde følgende elementer: situasjonsbeskrivelse, varighet/ forutsetninger for tilbakeføring, plasseringssted, intensjon for kontakt og samvær med foreldre/ familie og barnets særlige behov over tid. I tillegg skal den foreløpige planen ha et moment om evaluering. Barneverntjenesten i Surnadal har i alle sakene foreløpige omsorgsplaner som ligger i fremlegget til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Imidlertid er disse planene ganske korte og flere av momentene som en omsorgsplan bør inneholde, er enten manglende eller lite utfyllende. Planene er generelt lite utfyllende. Foreløpig omsorgsplan foreligger altså i alle sakene. Imidlertid bruker ikke barneverntjenesten å utarbeide endelige omsorgsplanene. Ingen av sakene som er eldre enn to år etter omsorgsovertakelse, har endelige omsorgsplaner. Barneverntjenesten må utarbeide endelige omsorgsplaner i alle sakene. Barneverntjenesten bør vurdere å gjøre de foreløpige omsorgsplanene mer utfyllende og ta med alle de momentene som en omsorgsplan bør inneholde. Saksbehandlingssystemet De ansatte er tilfredse med saksbehandlingssystemet BV-PRO som de synes fungerer bra. Systemet blir jevnlig oppgradert. Respondentene føler også at de mestrer BV-PRO. De ulike malene som ligger der, har de lært seg å gå inn og forandre på. Opplæringen i systemet derimot kunne kanskje ha vært noe bedre. Ansatt 1, 2 og 3 er inne på at det kunne ha vært satt av mer tid direkte til opplæring i BV-PRO og at opplæringen ble satt mer i system. Slik det er nå blir mer sporadisk etter hvert som de ulike problemstillingene dukker opp. De to kuratorene som har vært der lengst, fikk en mye grundigere innføring i systemet da de begynte i jobben. Den ene nyansatte har på den andre siden vært tilfreds med opplæringen. Barneverntjenesten kan vurdere om det er behov for en grundigere og mer systematisk opplæringen i BV-PRO. Oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og tiltakshjelpere Utenom arkivet over tiltakspersoner for støttekontakter, tilsynsførere og besøkshjem har ikke barnevernet en egen oppdatert oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og tiltakshjelpere. Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å lage en oppdatert oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak. Hvordan kan saksbehandlingen bli bedre? I kapittel 3.2.13 viser vi hva som kan påvirke saksbehandlingen negativt. I det følgende knyttes disse årsakene opp imot tiltak for å forbedre saksbehandlingen. Bemanningssituasjon Surnadal har fått flere barnevernsaker siden 2000. Antall barn i alderen 0 til 17 år med barneverntiltak har økt fra 3,1 prosent i 2000 til 5,1 prosent i 2006 (tabell 3). (Prosentsatsen er beregnet ut fra alle barn i denne aldersgruppen bosatt i Surnadal kommune.) Dette er mer en sammenligningskommunene. I tillegg har flere barn blitt plassert utenfor hjemmet siden 2000. 7

De siste årene har imidlertid antall plasseringer utenfor hjemmet ikke økt, men ligget rundt 10 stykker. Barneverntjenesten forteller dessuten om en tendens til mer kompliserte og vanskelige saker. Alvorlighetsgraden har økt, og sakene har blitt mer sammensatt og arbeidskrevende. Slik beskriver ansatt 2 arbeidssituasjonen: Vi kjenner jo at trykket er stort. Det er hektisk. Vi føler vel ofte at vi er brannslukkere, og vi har ikke tid til å grave oss dypt ned i enkeltsakene. Så vi kjenner på at vi ikke strekker helt til. Flere saker, flere tunge saker og flere barn plassert utenfor hjemmet gjør at saksbehandlerne har fått mer å gjøre de siste årene. Plasseringer utenfor hjemmet, spesielt i startfasen, krever jevnt over mer tid og ressurser enn hjelpetiltak i hjemmet og plasseringer, som har virket problemfritt over tid. Resultatet er at barneverntjenesten prioriterer de mest vanskelige sakene og barn plassert utenfor hjemmet, mens barn med tiltak i hjemmet og saker som ikke er like alvorlige, blir skadelidende. Oppfølgingen og saksbehandlingen blir ikke så god som den burde ha vært. Det går utover tiltaksplaner (ansatt 1). Stort arbeidspress har blitt forklart som årsak til enkelte mangler i saksbehandlingen, og det naturlige tiltaket her er flere stillinger. Barneverntjenesten selv er svært glade for den ekstra kuratorstillingen de allerede har fått, men føler at det fortsatt ikke er tilstrekkelig og ønsker en saksbehandlerstilling til. På den andre siden har ikke alle de ansatte lite tid. Sekretæren har hatt såpass tid at hun kan avlaste saksbehandlerne noe, noe hun selv har ytret ønske om. Barneverntjenesten har derfor overført flere oppgaver fra saksbehandlerne til merkantil, og flere oppgaver kan også bli overført. Dette høres fornuftig ut og kan bidra til å lette arbeidspresset på saksbehandlerne. I tillegg har barnevernet som sagt allerede fått en ny saksbehandlerstilling i 2006. Dessuten har antall undersøkelser eller tiltak per årsverk de to siste vært 16,5 i 2005 og 18,4 i 2006 (tabell 5). Dette er under både kommunegruppe 11 og landsgjennomsnittet. Noe av årsaken ligger i at Surnadal har hjemmekonsulenter som mange kommuner ikke har. Barneverntjenesten ønsker likevel ikke å bytte ut noen av hjemmekonsulentene med en saksbehandlerstilling fordi jobben de gjør er altfor viktig. Antall saksbehandlere i Surnadal er derimot ikke mange. Av de tre kuratorene jobber to av dem i 80 prosent stilling, det vil si 260 prosent totalt. Antall saker ligger rundt 64. Antall saker per saksbehandler blir dermed 24,6 (64/2,6=24,6). Kommunen bør vurdere bemanningssituasjonen i barnevernet. Forebygging Surnadal har en del forebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid, men potensialet er fortsatt større. Dette henger sammen med forrige avsnitt fordi flere folk gir mulighet til å jobbe mer forebyggende. Forebygging og tverrfaglig samarbeid kommer vi nærmere tilbake til i kapittel 4, men et godt forebyggende arbeid vil kunne bidra til færre alvorlige saker. Kommunen og barneverntjenesten bør fortsette å jobbe forebyggende og tverrfaglig. Sykefraværet I 2006 var barnevernet den enheten i kommunen som kom best ut på sykefraværsstatistikken, men dette endret seg i 2007. Årsaken er vanskelig å fastslå med sikkerhet, men det kan skyldes arbeidspresset. Det er det jevne trykket over tid som sliter ut (ansatt 3). Får man dempet arbeidspresset, vil sykefraværet sannsynligvis gå ned. En lettere arbeidssituasjon kan bidra til at folk holder ut lengre i jobben. Mer forebyggende arbeid kan kanskje bidra til variasjon og mindre av den tunge saksbehandlingen som sliter på de ansatte. Kommunen bør vurdere tiltak for å redusere sykefraværet. 8

Turn over, arbeidsmiljø, faglig bra barnevern og god dialog med kommunen I kapittel 3.2.16 peker vi på noen faktorer som er positivt for saksbehandlingen. Disse bør kommunen prøve å videreføre. Fortsatt lav turn over bør kommunen tilstrebe. Gode arbeidsvilkår vil kunne bidra til en stabil bemanning uten for høy turn over. Et bra faglig barnevern fordrer at man klarer å holde på de rutinerte medarbeiderne. Et godt arbeidsmiljø vil videre føre til at folk ønsker å bli og når folk trives, vil det trolig være heldig for saksbehandlingen. Den gode kontakten med ledelsen og politikerne i kommunen bør også fortsette. Kapittel 4 Oppfølging av barn Når det er truffet vedtak om tiltak har barneverntjenesten et kontinuerlig oppfølgningsansvar overfor barnet og barnets foreldre. Dette oppfølgningsansvaret innebærer for det første at barneverntjenesten må følge med i hvordan det går med barnet og foreldrene, og treffe vedtak/legge frem forslag om nye tiltak som viser seg nødvendig (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:55 og Barne- og familiedepartementet 2002). Oppfølgingen av barna i Surnadal synes å være tilfredsstillende selv om det kan variere. Ofte har sakene ansvarsgrupper 3 og hjemmekonsulent 4, spesielt i de tyngre sakene. På den andre siden gjør ressursmangel og lite tid at oppfølgingen av barn med tiltak i hjemmet blir nedprioritert, mens barn plassert utenfor hjemmet blir fulgt opp tettere. Dette kommer for eksempel til uttrykk gjennom tiltaksplanene hvor barn plassert utenfor hjemmet har tiltaksplaner, mens barn med hjelpetiltak i hjemmet mangler. Sakene som ligger mer på vent, kan imidlertid forverres på grunn av manglende oppfølging. Respondentene ønsker helt klart å kunne gå dypere inn i flere saker. Kommunen og barneverntjenesten bør ha en jevn god oppfølging av alle barna og barn med tiltak i hjemmet. Kapittel 5 Forebygging og tverrfaglig samarbeid Men det bør framleis vere opp til den enkelte kommunen å avgjere kva for etatar som skal ha koordinatoransvar i forhold til generell førebyggjande verksemd og tiltak for nærmare definerte risikogrupper (St. melding nr. 40 (2002:kap 7.7.1)). I Surnadal er dette koordineringsansvaret for forebygging naturligvis tillagt forebyggingsrådgiver, men barneverntjenesten bør uansett spille en viktig rolle og være en svært viktig samarbeidspartner til forebyggingsrådgiver. I følge barnevernloven 3-1 skal kommunen nøye følge med i de forholdene barna lever under og er ansvarlig for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Barnevernet skal ikke bare samarbeide med andre deler av forvaltningen, men skal også medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer (bvl 3-2). I henhold til Barne- og familiedepartementet (2005:22, egne uthevinger) kan man definere barnevernets forebyggende oppgaver til å omfatte tiltak for alle barn og familier, tiltak for utsatt grupper og hjelpetiltak i tråd med lov om barneverntjenester. Barnevernet har dermed et generelt forebyggende ansvar for alle barn og ikke bare et spesielt og individuelt forebyggende ansvar i de enkelte barnevernsakene. KOSTRA viser at Surnadal har relativt få barn med tiltak utenfor hjemmet, noe som kan indikere at barnevernet har et godt forebyggende arbeid. Samtidig har det tross alt vært en 3 Mange enkeltsaker har egne ansvarsgrupper som består av foresatte, folk og instanser som er involvert rundt barnet. Det kan blant annet være barnevernet, PPT, Bup, skoler og barnehager. Under ansvarsgruppemøtene drøftes ulike tiltak og barnas situasjon. Gruppene er i regi av barneverntjenesten som innkaller og koordinerer møtene og skriver referat. 4 Surnadal har en hundreprosentstilling og en femtiprosentprosent som hjemmekonsulent. Hjemmekonsulentene settes inn som hjelpetiltak i hjemmet for å drive råd og veiledning. I tillegg har de en annen rolle som kontrollør og observatør og deres rapporter kan spille en viktig rolle i en vurdering av omsorgssituasjon og eventuell omsorgsovertakelse. 9

økning i antall barn plassert utenfor hjemmet fra 2000, og Surnadal har dessuten siden 2000 fått flere barnevernsaker, særlig fra 2005 til 2006. Dette kan tyde på at det primærforebyggende arbeidet ikke er godt nok. Ut i fra tallene alene kan man ikke konkludere hvordan det forebyggende og tverrfaglige samarbeidet er. Hva viser så intervjuene? Ut i fra intervju synes det forebyggende arbeidet og det tverrfaglige samarbeidet i Surnadal å være bra, spesielt det tverrfaglige samarbeidet. Likevel ønsker barneverntjenesten å bruke enda mer tid på forebygging, og potensialet for mer forebyggende arbeid er fortsatt til stede. Vi anbefaler at barnevernet fortsetter med forebygging og tverrfaglig samarbeid og videreutvikler dette arbeidet. Kapittel 6 Internkontroll Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester fremlegger en rekke elementer som blant annet skal inngå i internkontrollen. Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder (2006c) utdyper disse punktene og går nærmere gjennom hvordan internkontrollen bør være. Imidlertid har ikke barneverntjenesten i Surnadal iverksatt forskriften. Barneverntjenesten og kommunen må derfor iverksette Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester. Veilederen vil kunne være til stor hjelp i dette arbeidet. Kapittel 7 Økonomi, ressursbruk og refusjoner Refusjoner I henhold til barnevernloven 9 4 og 9-5 plikter statlig regional barnevernsmyndighet (Bufetat 5 ) å dekke den del av kommunens utgifter til plassering i fosterhjem og institusjoner som overstiger kommunens egenandel. Barneverntjenesten bruker å søke om refusjoner når utgiftene overstiger egenandelen. Dette er de bevisste og de har oversikten, opplyser barneverntjenesten. Den kommunale barneverntjenesten har hovedansvaret for tiltak i hjemmet, men for særlig alvorlige og ressurskrevende hjelpetiltak kan kommunene søke faglig og økonomisk støtte fra Bufetats regionkontorer og fagteamene der (Gautun 2005:13ff). Støtten har to hovedkriterier. Det ene er at det dreier seg om saker med stor risiko for plassering utenfor hjemmet dersom det ikke blir satt inn omfattende hjemmebasert bistand. Det andre kriteriet er at tiltaket koster mer enn egenandelen som kommunen betaler. Denne muligheten er barneverntjenesten i Surnadal klar over, og de har også benyttet seg av den i én sak. Som vi var inne på i kapittel 3.2.13 og 3.3.12 har barneverntjenesten overført flere oppgaver fra saksbehandlerne til merkantil. Sekretæren har fått ansvar for refusjoner til Bufetat og skal nå sitte med oversikten over utgifter og refusjoner. Dette høres fornuftig ut. 5 Barne- ungdoms- og familieetaten. 10

Konklusjon Det er mye god saksbehandling og barnevernsarbeid i Surnadal. Barneverntjenesten oppfyller tidsfristene for meldinger og undersøkelser og bruker å innhente samtykkeerklæring for undersøkelse. Videre er skriftlige vedtak i orden hos barnevernet, og barneverntjenesten har tilsynsførere til barna og tilsyn blir gjennomført i henhold til loven. Dessuten synes det forebyggende og tverrfaglige samarbeidet å være bra og satt i system gjennom en egen forebyggingsrådgiver. På den andre siden er potensialet for mer forebygging fortsatt til stede. For eksempel ønsker kuratorene mer utadrettet, oppsøkende virksomhet mot skoler og barnehager. Barneverntjenesten kan også ha en bedre og tettere oppfølging av barn med hjelpetiltak i hjemmet. Saksbehandlingen har også noen mangler. Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å lage undersøkelsesplaner, og politiattest bør innhentes for alle tiltakshjelpere. Barnevernet må også utarbeide tiltaksplaner og omsorgsplaner i alle sakene. Årsaken til avvikene tilskriver barneverntjenesten først og fremst at de ikke er tilstrekkelig med folk. Flere saker, flere tunge saker og flere barn plassert utenfor hjemmet gjør at saksbehandlerne har fått mer å gjøre de siste årene. Imidlertid har antall undersøkelser eller tiltak per årsverk i Surnadal vært under sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Noe av årsaken ligger i at Surnadal har hjemmekonsulenter som mange kommuner ikke har. Saksbehandlerne har likevel mange saker. Kommunen bør vurdere bemanningssituasjonen. Kristiansund, 02.10.2007 Distriktsrevisjon Nordmøre IKS Bjarne A. Dyrnes Distriktsrevisor - statsautorisert revisor Marianne Hopmark Hovedrevisor forvaltningsrevisjon Roald Elvegård Forvaltningsrevisor 11

1.0 Innledning Bakgrunnen for prosjektet er bestilling til kontrollutvalget i Surnadal kommune. Vi skal vurdere kvaliteten på barnevernstjenesten i kommunen opp mot lov og regelverk, offentlige dokumenter, anbefalinger og føringer. Rapporten har hovedsakelig forholdt seg til om lovkrav oppfylles, men også enkelte faglige vurderinger tilknyttet anerkjent teori på området (revisjonskriterier) har blitt benyttet. For eksempel har barnevernets egne veiledere fra Barneog likestillingsdepartementet vært sentrale. Prosjektet gjennomføres i henhold til kommunens plan for forvaltningsrevisjon og innenfor rammene for standard RSK 001 så langt den passer. Revisjonen gjennomføres på bakgrunn av dokumentanalyse og intervjuer/ samtaler med ansatte på barnevernskontoret. Der det påvises avvik skal vurderingen gi innspill til hvordan avvikene kan opprettes. Hovedproblemstillingen er utarbeidet av kontrollutvalget, mens vi fra hovedproblemstillingen har utledet delproblemstillinger. Hovedproblemstilling: Hvordan ivaretar barnevernet sine oppgaver? Delproblemstillinger: Kapittel 3: Saksbehandling Følges saksbehandlingsreglene? Hvordan kan saksbehandlingen bli bedre? Kapittel 4: Oppfølging av barn Hvordan er oppfølgingen av barna? Kapittel 5: Forebygging og tverrfaglig samarbeid Hvordan er det forebyggende og tverrfaglige samarbeidet til barnevernet? Kapittel 6: Internkontroll Er forskrift om internkontroll implementert? Kapittel 7: Økonomi, ressursbruk og refusjoner Hvordan er økonomi og ressursbruk? Søker kommunen om refusjoner fra Bufetat? Under hver av disse kapitlene med tilhørende problemstillinger vil vi først sette opp revisjonskriterier, for så å presentere funn og fakta. Hvert kapittel avsluttes med et delkapittel kalt Revisjonens vurdering hvor vi setter fakta opp imot revisjonskriteriene. Konklusjon med anbefalinger kommer i kapittel 8, og metoden gjennomgås i kapittel 2. 12

2.0 Metode 2.1 Datainnsamling og datagrunnlag Problemstillingene besvares gjennom dokumentanalyse og intervjuer. Vi har gjennomført intervjuer med seks respondenter 6 fra barnevernkontoret. I starten hadde vi et felles oppstartsmøte med barnevernleder og de av saksbehandlere som hadde anledning. Etter at oppstartsmøtet var over gjennomførte vi to intervjuer. Øvrige intervjuer gjennomførte vi de påfølgende dagene, og alle intervjuene var individuelle. Vi har videre gått gjennom ti barnevernmapper, primært for de to, tre siste årene. Under gjennomgangen av hver enkelt sak hadde vi kontrollpunkter som vi sjekket opp, for eksempel om sakene hadde tiltaksplaner. Sjekklistene fra Barne- og likestillingsdepartementet (2006) har vært til stor hjelp. Mappene er gjennomgått med henblikk på problemstillingene i undersøkelsen og er således ikke undersøkt i detalj. Ressursbruk, saksutvikling og saksbehandling er belyst ved data fra KOSTRA og de halvårlige rapportene som barnevernet sender til fylkesmannen. Vi har sett hvordan sakene og barnevernet har utviklet seg i Surnadal siden 2001 frem til i dag og sammenlignet KOSTRAtall for Surnadal med Rauma, kommunegruppe 11 7 og landsgjennomsnittet. 2.2 Pålitelighet og gyldighet I følge Jacobsen (2005:213) må også kvalitativ metode settes under et kritisk blikk angående validitet, reliabilitet og generaliserbarhet 8. Thagaard (1998:20) bruker begrepene bekreftbarhet i stedet for validitet, troverdighet i stedet for reliabilitet og overførbarhet i stedet for generaliserbarhet. Dette betyr ikke at vi plasserer de innsamlede dataene under en kvantitativ logikk, men at vi forholder oss kritisk til kvaliteten på dataene. Som forvaltningsrevisorer forholder vi oss først og fremst til bekreftbarhet og troverdighet og i mindre grad til generalisering. 2.2.1 Troverdighet/ reliabilitet Utvelgelsen av respondenter og saksmapper vil kunne si noe om troverdigheten. Verken utvelgelsen av informanter saksmapper har vært skjev. Vi pratet med alle de ansatte på barnevernkontoret, og vi fikk utlevert ei liste med alle aktive saker som var sortert etter om barnet var under omsorg eller i hjelpetiltak. Dernest gikk vi til arkivet og plukket ut fem mapper for hjelpetiltak og fem mapper for omsorgstiltak. I utvelgelsen ble følgende kriterier lagt til grunn; spredning av saksbehandlere, verken for gamle eller for ferske saker (dette sparer oss for mye merarbeid da eldre mapper gjerne er mye fyldigere), type sak (både omsorgsovertakelse og frivillig plassering for eksempel), en viss spredning i alderen til barna, en viss alfabetisk spredning og etnisk/ kulturell spredning. Utvelgelsen av mapper har derfor vært både tilfeldig og ut i fra enkelte kriterier. Hvis man tar utgangspunkt i for ferske saker, 6 Respondent betyr de som er blitt intervjuet. 7 Kommunegruppe 11 er Surnadal kommunes sammenligningsgruppe i KOSTRA. Også Rauma befinner seg i kommunegruppe 11. 8 Jacobsen (2005:213ff) opererer med intern gyldighet, pålitelighet og overførbarhet eller ekstern gyldighet. Mohr (1995:56) kaller generaliserbarhet for ekstern validitet. Validitet dreier seg om vi har fått tak i det vi ønsker å få tak i og om resultatene oppfattes som riktige og kan bekreftes 8. Reliabilitet handler om resultatene er pålitelige. Vi spør hvordan måleinstrumentene er sammensatt og om det kan være trekk ved selve undersøkelsen som har gitt de resultatene våre. Samtidig som forskeren kan påvirke respondentene, blir også forskeren influert av forholdet til respondentene. Generalisering går på om resultatene er overførbare. 13

rekker man for eksempel ikke å få med seg de permanente/ endelige omsorgsplanene som skal foreligge etter 2 år og ofte heller ikke de første tilsynsrapportene. Troverdighet dreier seg også om hvordan intervjuene ble gjennomført. Intervjuerens fysiske nærhet kan føre til at respondenten ikke oppfører seg slik han vanligvis gjør (Jacobsen 2005:143, 226). Intervjuene ble utført på hjemmebanen, nemlig på kontoret til den enkelte respondent. Dette vil kunne gjøre respondentene mer trygge, og intervjuene gikk også greit og avslappet. 2.2.2 Bekreftbarhet/ validitet Vurdering av bekreftbarhet innebærer blant å vurdere metodologien bak studien (Mason 2002). For å kunne forsvare validiteten må datakildene og analyseformene passe oppgavens problemstillinger. For kapittel 3 om saksbehandling har vi benyttet intervjuer og gjennomgått ti saksmapper. Dette gir et direkte innblikk i saksbehandlingen og avslører om for eksempel tiltaksplaner er igangsatt. En utfordring med saksmappene i Surnadal er at barn i samme familie har felles mapper og ikke egne individuelle mapper. Dette gjør at oversikten blir dårligere og permene større. Det enkelte barn kan lettere forsvinne i alle dokumentene. I tillegg har vi i kapittel 3, samt kapittel 7 om økonomi og ressursbruk, benyttet KOSTRA som er et nyttig verktøy for å sammenligne seg med andre kommuner. Imidlertid er svakheten med KOSTRA å få kommunene til å føre og rapportere ensartet og bruke programmet rett. De seneste årene har likevel rapporteringen blitt betydelig bedre. Dessuten gir tallene kun en indikator på prioritering og ressursbruk uten å si noe direkte om kvaliteten på tjenestene. I kapittel 4 spør vi om barna blir fulgt opp tilstrekkelig. Her baserer vi oss primært på intervjuene, men også hvordan tilstanden er for tiltaksplaner, omsorgsplaner og tilsynsførere. Ultimalt sett skulle vi helt klart også ha intervjuet foreldrene og barna selv. Da ville man fått et mer direkte bilde av situasjonen. Hvis vi spør saksbehandlerne direkte om barna blir fulgt opp, vil det meget nærliggende svaret være at; ja vi følger opp barna tiltrekkelig. De vil ha en klar egeninteresse i et slikt svar. Det beste ville være å dekke flest mulig ulike ståsted og aktører for å få et best mulig balansert beskrivelse av fakta og situasjonen. At vi kun har snakket med barnevernskontoret i kommunen vil dermed kunne skape en skjev fremstilling. Imidlertid har vi opplevd respondentene som ærlige på sine svar her. Besvarelsen vi får er at ressursmangel og lite tid gjør at oppfølgingen av barn med tiltak i hjemmet blir nedprioritert, mens barn plassert utenfor hjemmet blir fulgt opp tettere. Å bruke barn som respondenter er dessuten meget vanskelig. Mulighetene er noe større for foreldre, men det er fortsatt problematisk. Temaet og området er svært personlig slik at foreldre vil kvie seg for å snakke med andre om det. De fleste foreldre vil nok synes at det ikke er morsomt at deres egne barn har blitt koblet opp til barnevernet. De foreldre som eventuelt vil la seg intervjue, kan dessuten tenkes å skille seg ut i fra andre foreldre hvor barnevernstjenesten er innblandet. Kanskje er dette foreldre som er mer ressurssterk hvis barn ikke i like stor grad har kommet i kontakt med barnevernet på grunn av hjemmet, foreldrene og familiære forhold. Et annet alternativ hadde vært å ha intervjuet andre nære samarbeidspartnere til barnevernet, for eksempel PP-tjenesten, skoler, barnehager, helsestasjon og sosialtjeneste. Man får likevel ikke samme innblikket i relasjonen barnevernet kontra barn/ foreldre. Å intervjue barn og foreldre og barnevernets samarbeidspartnere ville i tillegg ha krevd mye ressurser og tid. For kapittel 5 om internkontroll og kapittel 6 om forebygging og tverrfaglig samarbeid har datainnsamlingen skjedd via intervjuer. For kapittel 6 gjelder det samme som vi har beskrevet i avsnittet over. Her skulle man selvsagt ha snakket med samarbeide aktører til barnevernet, men dette har ikke gjort på grunn av tidsbruk. 14

En måte å styrke validiteten er å sende rapporten til respondentene slik at de kan komme med kommentarer før den går i trykken (Jacobsen 2005). De enkelte respondentene har fått mulighet til å se og rette sine uttalelser og meninger. Barneverntjenesten og rådmannen har også fått mulighet til å lese og kommentere et utkast til hele rapporten før den ble trykt. Et første kommentarutkast på rapporten ble sendt til barneverntjenesten, og innspillene deres ble tatt med i rapporten. Rådmannen hadde ingen kommentarer på det andre kommentarutkastet som ble tilsendt han. 15

3.0 Saksbehandling DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Dette kapittelet tar for seg følgende problemstillinger: Følges saksbehandlingsreglene? Hvordan kan saksbehandlingen bli bedre? 3.1 Revisjonskriterier 3.1.1 Meldinger Barnevernloven krever at alle henvendelser til barnevernet registreres og vurderes. Fra en ny melding registreres hos barnevernet, oppstiller bvl 4-2 en frist på syv dager for å vurdere om saken skal utredes eller avvises. Formålet med bestemmelsen er å hindre at meldinger til barneverntjenesten blir liggende ubehandlet med de alvorlige følger dette kan gi barna (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:34). Som hovedregel har barneverntjenesten verken rett eller plikt til å gi opplysninger til melder om eller eventuelt hvordan tjenesten vil gå videre i saken. Imidlertid bør barnevernet alltid gi en generell tilbakemelding til melder om at meldingen er mottatt og at saken vil bli fulgt opp i overensstemmelse med barnevernloven (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:36). 3.1.2 Undersøkelser Finner barneverntjenesten at meldingen skal følges opp med undersøkelser, har den etter bvl 4-3 en rett og en plikt til å foreta disse: Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapittelet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet. Undersøkelsen skal i følge 6-9 være ferdig innen tre måneder. Det følger av bestemmelsen at fristen i særlige tilfeller er seks måneder. Særlige tilfeller kan for eksempel være ved bruk av eksterne sakkyndige i omfattende og tidkrevende undersøkelser. Når fristen er seks måneder, skal det være redegjort for årsakene til dette. Oversittelse av fristen kan medføre mulkt, jfr. bvl 6-9 (4). I følge Barne- og likestillingsdepartementet (2006a:41) bør en plan for undersøkelsen lages. Dette er for å sikre fremdrift i forhold til frister og informasjon/ kommunikasjon med familien så vel som med samarbeidspartnere, om hvordan barnevernet arbeider i saken. Undersøkelsen bør skje med tanke på at kunnskapen om den ikke blir spredt unødig. Etter barnevernloven 6-4 skal innhenting av opplysninger i størst mulig grad skje i samarbeid med den saken gjelder eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen. Fordi barnverntjenesten bør vurdere barnet i kontekst, kan innhenting av relevant informasjon fra viktige arenaer i barnets liv som skole, barnehage, hjemmet og fritidsaktiviteter, være nyttig i undersøkelsen. 3.1.3 Hjelpetiltak i hjemmet Barneverntjenesten kan etter barnevernloven 4-4 iverksette hjelpetiltak for barn som har behov for det: Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Ved særlig behov på grunn av forhold i hjemmet eller andre årsaker skal barneverntjenesten sørge for å iverksette hjelpetiltak for barnet og familien. At barnet og familien kan dra nytte av hjelpen er ikke nok hvis ikke et særlig behov kan dokumenteres. 16

Eksempler på hjelpetiltak er støttekontakt, barnehageplass, besøkshjem, avlastningstiltak i hjemmet eller andre forelderstøttende tiltak. Barne- og likestillingsdepartementet (2006:51) anbefaler at kommunen har oversikt og en oppdatert liste over hjelpetiltak. I valg av tiltak bør kreativitet og fleksibilitet brukes. Videre skal barneverntjenesten søke å iverksette stimulerende tiltak for barnets fritidsaktivitet, bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid eller mulighet til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan også sette hjemmet under tilsyn ved å oppnevne tilsynsfører for barnet. Dessuten kan barneverntjenesten yte hjelpetiltak i form av økonomisk støtte. Barneverntjenesten bør tidlig drøfte med familien hvilke problemer man ønsker hjelp til og hvilke tiltak som kan være aktuelle. Hjelpetiltak skal være frivillig og i størst mulig grad gjennomføres i samarbeid med familien og barnet. Skriftlig samtykke fra alle som er part i saken, skal innhentes. Barn som er part i saken, det vil si har fylt 15 år og vet hva saken gjelder, skal samtykke. I følge bvl 4-5 skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan når hjelpetiltak vedtas. Planen skal redegjøre for iverksatte tiltak, mål for tiltakene med indikatorer for måloppnåelse, videre plan for oppfølgning av tiltakene og hvem som har ansvaret for oppfølging av barnet og foreldrene. Fordi planen er tidsavgrenset, bør den angi når tiltaket skal evalueres og på hvilken måte evalueringen skal skje. Tiltaksplanen er et nyttig verktøy som skal brukes i oppfølgingsarbeidet (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:55). Hjelpetiltak skal vedtas av barnevernet før det iverksettes. 3.1.4 Omsorgsovertakelse og plassering utenfor hjemmet I følge bvl 4-12 kan vedtak om å overta omsorgen for et barn treffes: a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Fordi omsorgsovertakelse er et alvorlig inngrep i barnets og familiens liv, kan vedtak etter bvl 4-12 kun treffes hvis det er nødvendig ut i fra den situasjonen barnet befinner seg i. Barneverntjenesten har ansvar for å forberede og fremme tiltak overfor fylkesnemnda når vilkårene for tiltak som hører hjemme under fylkesnemndas myndighetsområde, foreligger. Et vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig (bvl 4-13). Bufetat som er en viktig samarbeidspartner i denne fasen av arbeidet, bør tidlig trekkes inn i saken blant annet som faglig drøftningspartner. Barnet skal plasseres enten i fosterhjem, institusjon eller opplærings- eller behandlingsinstitusjon (bvl 4-14). Barneverntjenesten plikter å utarbeide to typer planer for barn under omsorg (bvl 4-15 og Barne- og likestillingsdepartementet 2006d:31ff). Den første er en foreløpig plan for barnets omsorgssituasjon ved omsorgsovertakelsen og skal ligge ved barneverntjenestens fremlegg til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Den andre omsorgsplanen er en permanent, endelig plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon innen to år etter 17

omsorgsovertakelsen. Omsorgsplanen er først og fremst ment for å avklare barnevernets intensjoner og formål med plasseringen. Omsorgsplanen skal formidle barneverntjenestens plan for barnets fremtid når det gjelder hvor barnet skal bo og vokse opp, og når det gjelder barnets relasjon og kontakt med sin familie. I tillegg skal omsorgsplanen tydeliggjøre om barnet har særlige behov som må følges opp (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:77). Mer detaljert skal omsorgsplanen inneholde følgende elementer: situasjonsbeskrivelse, varighet/ forutsetninger for tilbakeføring, plasseringssted, intensjon for kontakt og samvær med foreldre/ familie og barnets særlige behov over tid. I tillegg skal den foreløpige planen ha et moment om evaluering. Fordi omsorgsplanen og spesielt planen for barnets fremtidige omsorgssituasjon, har et langsiktig perspektiv, bør også en tiltaksplan utarbeides. Tiltaksplanen tydeliggjør hva som er barnets særlige behov og hvordan disse skal imøtekommes. Tiltaksplanen har som oftest et kortere perspektiv enn omsorgsplaner og skal jevnlig evalueres (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:77). For barn plassert i fosterhjem skal barneverntjenesten etter barnevernloven 4-22, 4. ledd oppnevne tilsynsfører. Tilsyn skal utføres så ofte som forholdene i det enkelte tilfelle gjør det nødvendig, men minst 4 ganger pr. år, jfr. 7 i forskrift om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem 9. Formålet med tilsynet skal være å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet 10. Den kommunen der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet, se barnevernloven 4-22, 5. ledd. Omsorgskommunen har etter forskriftens 4, 2. ledd ansvaret for oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet. Skriftlig samtykke kreves av foreldre og barn med partstatus. 3.1.5 Saksbehandling Forvaltningsloven 11 gjelder for saksbehandlingen i barnevernssaker der barnevernloven ikke har særregler (bvl 6-1 og Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:24). I følge bvl 7-2 har fylkesnemnda vedtaksmyndighet for de fleste tiltak etter bvl 4. særlig gjelder dette saker som gjennomføres med tvang slik som vedtak om omsorgsovertakelse av et barn (bvl 4-12) eller tiltak for barn med adferdsvansker (bvl 4-24). Barneverntjenesten har i første rekke vedtaksmyndighet for enkeltvedtak 12 som vedrører hjelpetiltak for barn og barnefamilier med familiens samtykke. Kun påtalemyndighet og barnevernadministrasjonen leder har vedtaksmyndighet for midlertidig og foreløpige vedtak (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:25). Forvaltningsloven 2 e definerer part som person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Partene i en barnevernssak er først og fremst barnet og foreldrene. Hvem som er part, må vurderes i den enkelte sak, men sentralt er hvorvidt den aktuelle personen har tilstrekkelig grad av tilknytning til barnet (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:26). Foreldre som bor sammen med barnet og som også har forelderansvar, vil bestandig være part i en barnevernssak. Ved frivillige hjelpetiltak i hjemmet etter bvl 4-4 har i utgangspunktet bare foreldrene med omsorgen for barnet status som part i saken (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:26-27). Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder (bvl 6-3). I tillegg skal barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne 9 Forskrift av 21. desember 1992 om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem. 10 Se forskriftens 6. 11 Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. 12 Fvl 2 definerer enkeltvedtak som et vedtak om gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Avgjørelser angående ytelser og tjenester etter barnevernloven skal imidlertid alltid regnes som enkeltvedtak, jf. 6-1,2.ledd. 18

seg egne synspunkter, informeres og tas med på råd når barnets utvikling, modning og sakens natur tilsier det. Personer med partstatus har ulike partsrettigheter. Blant annet har sakens parter rett til advokat i alle trinn i saken. Videre skal parter som ikke har uttalt seg i en sak, varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en fastsatt frist. I tillegg har en part rett til å sette seg inn i sakens dokumenter med de begrensninger som følger av fvl 18 og 19. Fvl kapittel 5 gir en rekke regler for utforming av enkeltvedtak (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:28). Innen en måned skal barneverntjenesten treffe enkeltvedtak, og dersom en henvendelse tar lengre tid og uforholdsmessig lang tid å besvare, skal vedkommende snarest mulig underrettes om dette (fvl 11a og Barne- og familiedepartementet 2002). Videre skal enkeltvedtak "være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet (fvl 23). Byrdefullt med skriftlig vedtak kan være for eksempel være når saken haster. Imidlertid må muntlig vedtak snarest bekreftes skriftlig. Enkeltvedtak skal grunngis, og som hovedregel skal samtidig begrunnelse for vedtaket gis, det vil si at begrunnelse på vedtaket utformes samtidig med at vedtaket treffes (Fvl 24) 13. Begrunnelsen skal romme de faktiske forhold vedtaket bygger på, gjengi innholdet av reglene og nevne de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av skjønnet 14. Lovens vilkår for å treffe vedtaket må fremkomme, for eksempel at barnet har særlige behov for hjelpetiltak etter bvl 4-4. (Barne- og familiedepartementet 2002). Så snart barneverntjenesten har fattet enkeltvedtak i barnevernssaker, skal partene informeres om vedtaket (fvl 27 og Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:29). Normalt skal meldingen/ underretningen være skriftlig. Underretningen kan være muntlig hvis saken haster eller er særlig byrdefullt for forvaltningsorganet, men da bør vedtaket raskest bekreftes skriftlig. Meldingen skal inneholde opplysninger om klageadgang, klageinstans, klagefrist, om fremgangsmåten ved klage, jam før fvl 27 og om retten til å se sakens dokumenter, jam før fvl 18 og 19. Enkeltvedtak som barneverntjenesten treffer, kan etter bvl 6-5 påklages til fylkesmannen eller fylkesnemnda 15. Om nødvendig må barneverntjenesten yte klageren bistand med å sette opp klagen skriftlig, og klageren har krav på veiledning om hva klagen skal inneholde. Eventuell motpart skal varsles av barneverntjenesten om klagen over vedtaket. Barneverntjenesten skal utføre undersøkelsene som klagen gir grunn til. Hvis barneverntjenesten ikke finner grunnlag for å omgjøre vedtaket sitt, skal klagen med sakens dokumenter sendes til fylkesnemnda eller fylkesmannen snarest mulig (Barne- og familiedepartementet 2002). Tilfredsstillende politiattest skal framlegges av de som ansettes i barneverntjenesten. Politiattest av støttekontakter, tilsynsførere og andre som utfører oppgaver for barneverntjenesten, kan også kreves. Dette følger av barnevernloven 6-10. Forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven 16 presiserer at når oppgaven innebærer direkte kontakt med barn og unge som omfattes av loven, bør politiattest i alle tilfeller kreves fremlagt. 8 i forskriften sier at politiattest skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Den skal oppbevares så lenge vedkommende person innehar stillingen eller oppdraget. Attesten skal makuleres når vedkommende fratrer. 13 Unntak er når det ikke er grunn til å tro at noen parter vil være misfornøyd med vedtaket og i saker om fordeling av tillatelser eller andre fordeler mellom flere parter. Unntakene gjelder ikke klagesaker. 14 Begrunnelsen skal også gjengi innholdet av reglene hvis det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket. 15 Mens fylkesmannen først og fremst er klageinstans for vedtak om frivillige hjelpetiltak, er fylkesnemnda klageinstans for barnevernets midlertidige og foreløpige vedtak og vedtak om flytting av barn. 16 FOR 1999-10-15 nr 1090: Forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven. 19

3.2 Fakta 3.2.1 Dokumentliste og oversikt Mappene/ permene 17 ser greie og forståelige ut, og dokumentene er nummererte etter dato. Mappene inneholder dokumentliste og er delt inn i melding, vedtak, dokument, journal, annet, hjemmekonsulent og andre inndelinger. Imidlertid blir enkelte mapper mindre oversiktlige fordi de er felles for flere barn i samme familie. En av mappene er for eksempel felles for fem barn. Ulempen er kanskje at det kan bli vanskeligere å se det enkelte barn og at det enkelte barn lettere forsvinner i familiene. Selv om det ikke er noe som helst som tyder på der, er risikoen der likevel. Spesielt kan det tenkes at de mer rolige barna i familien kan forsvinne i støyen fra de mest vanskelige søsknene som tar mer av oppmerksomheten 18. Barneverntjenesten er imidlertid ikke av den samme oppfatningen. De synes nåværende system fungerer godt og ser ikke at enkelte barn forsvinner i mengden. 3.2.2 Tidsfrist for meldinger Siden 2002 har kun en melding ikke blitt gjennomgått innen en uke (tabell 1). Dette var første halvår i 2006. Tidsfristen for meldinger blir overholdt. 3.2.3 Tidsfrist for undersøkelser I forhold til tidsfristen for meldinger har det vært noen flere overskridelser av tidsfristen for undersøkelser (tabell 1). Andre halvår i 2005 var tre undersøkelser ikke innenfor tidsfristen, og i første halvår av 2006 overholdt en undersøkelse ikke tidsfristen. Derimot var alle undersøkelsene innenfor tidsfristen i andre halvår av 2006 og i første halvår av 2007. I følge barnevernleder har flere ansatte gjort at tidsfristene blir overholdt. Tidsfristen for undersøkelser blir overholdt. 3.2.4 Skriftlig samtykke/ samtykkeerklæring Samtykkeerklæring fra foresatte på barnevernundersøkelse foreligger i alle de gjennomgåtte saksmappene der det er aktuelt. De ansatte bekrefter at det er rutine på å innhente skriftlig samtykke til undersøkelse. Barnevernet innhenter samtykkeerklæring for undersøkelse. 3.2.5 Undersøkelsesplaner Ingen av saksmappene inneholder en plan for undersøkelsen, og ingen av kuratorene bruker å lage undersøkelsesplan. På spørsmål om det trenges svarer ansatt 2 nei, men at det kanskje har noe å gjøre med at hun har vært så mange år på kontoret slik at hun kjenner rutinene og vet hva en skal gjøre. Ansatt 3 og 4 ser at en slik plan kan være fornuftig fordi plutselig kan tidsfristen ha gått ut. Barnevernet utarbeider ikke undersøkelsesplaner. 3.2.6 Skriftlige vedtak Både mapper og intervju viser at skriftlige vedtak er i orden hos barnevernet. Gjennomgangen av saksmappene viser at vedtakene er skriftlig og samtidig begrunnet, og at alle 17 I starten ligger sakene i mindre mapper, men etter hvert blir de lagt over i permer. Vi bruker betegnelsen mapper fremover. 18 Disse betraktningene/ argumentene er våre egne og ikke basert på revisjonskriterier og teori. 20