1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion (ØRE). Akershus kommunene som inngår er hele Hurdal, Nannestad og Gjerdrum, samt deler av Eidsvoll, Ullensaker og Nittedal. ØRE er et stort geografisk område. Det er langt fra Nittedal til nord i Hurdal. Vi har derfor sett på om det er forskjeller i utviklingen i de forskjellige deler av regionen og har plukket ut følgende tre delområder innen regionen: 1. Nordre del inkluderer Hurdal og vestre del av Eidsvoll samt østre del av Gran kommune i Oppland. 2. Midtre del inkluderer Nannestad kommune, vestre del av Ullensaker samt østre del av Lunner kommune i Oppland. 3. Søndre del inkluderer østre del av Nittedal, hele Gjerdrum, og Kløfta jaktfelt i Ullensaker grunneierlag. 1.2 Avskytningen Avskytningen sank kraftig i 2004, med ca 150 elger, og man reduserte avskytningen med ytterligere 30 elger i 2005. Det var en sammenhengende reduksjon i avskytningen fra 2003 til 2008, da man felte under 300 elg. For perioden 2008 2012 var avskytningen relativt stabil rundt 300 elg årlig. Fra 2012 til og med 2016 sank avskytningen sunket ytterligere, til 198 felte elg i 2016. I 2017 ble det felt noen flere elg - 206 elg (figur 14). Avskytningen i delregionene er noe forskjellig, spesielt i perioden 2003 2006. Med unntak av enkelt år er avskytningen i delregionene relativt stabil i perioden 2009 2012. Alle tre delregionene har en svak økning i avskytingen i 2017.
Andel felt av sett (%) Antall felte elg 600 500 400 300 200 100 0 Figur 14. Antall felt elg i Øvre Romerike Elgregion 2001 2017. Andelen okse felt av sett har vært om lag 30% gjennom hele perioden, men de siste fire årene har andelen sunket gradvis, og i 2017 ble kun 20% av felte okser felt. Dette viser i stor graf at det er endringer i avskytingsstrategi for okser for hele reginen. I starten på perioden ble en større andel av observerte kalver felt enn i slutten av perioden. Endringene i jakttrykket på kalv skyldes i stor grad endringer i avskytningsstrategi i mange av valdene. I 2017 ble en noe større andel kalv av sette dyr felt enn årene før. 50 40 % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr 30 20 10 0 Figur 15: Andel felt av sett elg, fordelt på okse, ku og kalv i Øvre Romerike Elgregion 2001 2017.
Antall Samlet for ØRE har andelen voksne dyr i uttaket variert mellom 40 48% (figur 16), størst uttak av voksne dyr hadde man i perioden 2009 2012, samt i 2015 og 2016. I 2017 er kun omlag 35% av felte dyr voksne. Kun 19 % av avskytingen er voksen okse, som er blant periodens laveste andel. Endringene i uttaket skyldes i stor grad endringene i avskytningsstrategi som ble gjennomført i 2009. For de fire siste årene har andelen kalv og ungdyr i uttaket igjen økt og i 2017 ble det felt hele 38 % kalv. Mellom delregionene og enkelte vald er det store forskjeller i jaktuttaket. I nord feller man en høy andel kalv, med i overkant av 50% i 2017. I midtre delregion har man felt 20-30% kalv gjennom hele perioden. I sør har det vært felt under 20% kalv i perioden 2008-2012, mens man for de fem siste årene har felt 25-38 % kalv årlig. Det er store lokale forskjeller i uttaket også innenfor delregionene og mellom ulike vald. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv Figur 16: Prosentvis uttak av felte dyr i ØRE, fordelt på alder og kjønn i perioden 2001 2017. Andelen hanndyr i uttaket har vært stabilt rett overkant av 50 % frem til 2006, men har for perioden 2007 2015 vært noe høyere og med noe mer variasjon (figur 17). De to siste årene er det felt 56-57 % hanndyr. Innen delregionene varierer hanndyrandelen en del mellom årene. Sør og midtre delregion har hatt en økning av hanndyr i uttaket perioden sett under ett. Nord har hatt variasjon i uttaket gjennom perioden, med til dels store årlige variasjoner.
Andel 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% Figur 17: Hanndyrandelen i avskytningen i ØRE 2001 2017. Hanndyrandelen består av både voksne, åringer og kalv. 1.3 Bestandsutvikling I perioden 2001-2004 ble sett elg pr dagsverk halvert fra nesten 0,8 til i underkant av 0,4 (figur 18). Sett elg per dagsverk samlet for regionen har vært svært stabil siden 2008, i om lag 0,4 sette elg per dag. I 2017 ble det dog sett periodens laveste antall elg sett per jegerdag (0,34). For delregionene er det noen ulikheter mellom årene, men det ses rett under 0,4 elg per dagsverk i alle delregionene. Det er også her ganske store forskjeller mellom enkeltvald eller områder innenfor delregionene.
Ku pr. okse Sett elg pr. jegerdagsverk 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 18: Sett elg per jegerdagsverk i ØRE i perioden 2001 2017. Kjønnsfordelingen i bestanden, som er beskrevet med antall ku pr. okse, har vært bra for ØRE (figur 19). Det har vært en del forskjeller og variasjon mellom delregionene, men har i all hovedsak vært mellom 1,5 og 2 ku pr. okse. 3 2,5 2 1,5 1 Figur 19: Sett ku per okse i ØRE 2001 2017.
Sett kalv pr ku Reproduksjon Sett kalv per ku (figur 20) har vært stabilt perioden sett under ett, for regionen samlet. Kalveraten ligger rett over 0,6. Samlet kan man si at kalv per ku virker å ha stabilisert seg litt under nivået midt i perioden. 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 20: Sett kalv per ku i ØRE 2001 2017. Tvillingratene i bestanden er veldig lav, med ca 15% gjennom perioden (figur 21). Selv om utviklingen har vært svakt forbedret sett perioden under ett, er nedgangen til 11% i 2017 negativ.
Sett kalv pr kalvku 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 Figur 21: Sett kalv per kalvku/tvillingraten i ØRE for perioden 2001 2017. I nordre delregion var det en svakt økende produksjon frem til 2010 og siden nedgang til ca 0,45 kalv per ku i 2017. I midtre delregion har man hatt en økning i antall kalv per ku gjennom perioden sett under ett og det observeres ca. 0,7 kalv per ku. Søndre delregion ligger generelt noe over de andre, men hadde i 2017 0,59 kalv per ku. Tvillingraten har gått ned i alle delregionene siste år. Man kan se igjen en del av de samme svingningene mellom delområdene, men produksjonen øker fra nord til sør. Slaktevekt For kalv har slaktevektene variert noe gjennom siste 10 år (figur 22). Fra en topp i 2008 sank vektene til 55 kg for perioden 2011 2013 før det kom en liten økning til i 2014 og i 2015. I 2016 var gjennomsnittsvekta ca 57 kg, men i 2017 økte gjennomsnittet til rett over 60 kg.. Kalvevekten i sør har vært klart høyere enn i de to andre delregionene og det virker til at vekten generelt synker jo lenger nord man kommer, da midtre delregion har noe høyere vekter enn nordre delregion. I 2017 har likevel søndre delregion de laveste gjennomsnittsvektene med 58 kg. Øre midt og nord økte i 2017, mens sør gikk ned.
Slaktevekt (kg) 80 75 70 65 60 55 50 Figur 22: Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv i ØRE i perioden 2001 2017. Ungdyrvektene har også variert noe gjennom perioden. Gjennomsnittsvekten på årsokse økte klart fra 2011 til 2012, og ligger i dag på overkant av 130 kg. Vekten for kvige har vært stabil de siste 4 årene, og ligger i dag i underkant av 120 kg (figur 23). Ungdyrene har en noe forskjellig utvikling i delregionene og det er en del variasjoner. Man har i store trekk det samme bildet som for kalv, at vektene synker jo lenger nord man kommer.
Slaktevekt (kg) 170 160 Hann 1½ år Hunn 1½ år 150 140 130 120 110 100 Figur 23: Gjennomsnittlige slaktevekter for åringer av hann- og hodyr i ØRE 2001 2017. 1.4 Oppsummering og diskusjon Det er ingen av kondisjonsparameterne for elgbestanden som viser forbedring siden 2008, selv om det er en svak positiv utvikling perioden sett under ett. Beitetaksten i 2013 viste at situasjonene til beitene har hatt en negativ utvikling siden 2008.Bakgrunnen for denne utviklingen både i bestanden, men også for beitene, er trolig sammensatt av mange ulike påvirkninger. Det virker uansett som at man må senke bestanden ytterligere for at man skal kunne få en økt kondisjon i elgbestanden, og slik at beitene igjen kan ta seg opp. For ØRE samlet har man sett en svak nedgang i bestanden siste del av perioden, men det er store lokale forskjeller, og enkelte vald har hatt en økning. Den samlede utviklingen i sett elg per jegerdag tyder på at uttaket på omlag 300 dyr pluss irregulær avgang er en del høyere enn produksjonen. En avskyting så lav som 200 dyr over flere år vil trolig kunne øke elgbestanden, noe som ikke er heldig. I sluttrapporten fra beitetakseringen i 2013 var anbefalingen at om man skal klare en bedring i bestandskondisjon, må man bedre beitetilstanden og tilgangen på beite. Skal man oppnå målsettingen om et bærekraftig beiteuttak på under 35% må beiteuttaket senkes betydelig. Det planlegges ny elgbeitetaksering i 2018. Dagens produksjon og bestandskondisjon er lav, men har vært stabil siden 2012. Det vil være viktig å opprettholde en god stamme med eldre produksjonsdyr av begge kjønn. Med dagens produksjon og kondisjon i stammen, mener vi det er riktig å ha fokus på høyt uttak av unge dyr for å opprettholde en god alderssammensetting.
Som nevnt er det store lokale forskjeller både mellom delregionene, kommunene og enkelte vald og det vil være naturlig at det blir noe variasjon i uttak i forhold til lokale variasjoner. På bakgrunn av store lokale variasjoner og et jevnt for hardt beitepress anbefaler UAØ at bestanden fortsatt reduseres. Det anbefales at avskytningen økes der man ser flest elg per jegerdag i dag, mens områdene hvor man ser færrest elg per jegerdag kan avvente noe. Det vil være viktig å bevare en god stamme eldre produksjonsdyr for slik å kunne opprettholde og bedre alderssammensettingen slik at bestandskondisjonen bedres over tid. Elgbeitetaksering i 2019 vil kunne gi nye og oppdaterte data over beitepresset, for å vurdere ytterligere bestandstettheten.