Småfe og varslingsplikt

Like dokumenter
Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!

Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde

CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019

CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

CWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge

Parasitten Gyrodactylus salaris

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen

Sau. Møte Skaun Aktuelt lovverk for saueholdere.

CWD-info, og opplæring i uttak av den forlengede ryggmarg.

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Sauehold. Møte Skaun Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Sporbarhet og merking

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge

Skrantesjuke - CWD- Chronic Wasting Disease Hjortevilt

NOR/309R T OJ L 34/09, p

CWD-status og betydning for landbruket framover

INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Mandag Kl 18:00 på Brannstasjonen

VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE PUBLISERT SEPTEMBER 2018

Informasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER OG DELTAGELSE I AVLSGRUPPER

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

CWD møte Etne 6/ Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet

Tverrfaglig språkverksted for forskrifter om drikkevann og dyrevelferd. Line Ruden og Bjørnar Stavenes 22. oktober 2014

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter

Mattilsynet innvilger søknad

Avlivning av sau og geit på gården

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking. Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Saneringsnytt nr

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

Forskrift om velferd for småfe

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE

Samarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker

Samhandling mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

Skrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA

TSE - HØRING 3b FORSLAG TIL ENDREDE REGLER OM OVERFØRBARE SPONGIFORME ENCEFALOPATIER (TSE)

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg

FORSLAG TIL ENDREDE REGLER OM OVERFØRBARE SPONGIFORME ENCEFALOPATIER (TSE)

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge

HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN

Saneringsnytt nr 1, 2011

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Skrantesjuke (CWD) hos hjort

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 727/2007. av 26. juni 2007

Skrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak. Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren

Tiltak i overvåkingssonen: - Transportører og andre virksomheter kan bli pålagt tiltak for å hindre spredning av smitte.

CAE Caprine artritis encephalitis Fra C- til B-sjukdom

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016

Kartleggingsprogram 2018 skrantesjuke (CWD)

HØRING - FORSLAG OM MIDLERTIDIGE TILTAK FOR Å BEGRENSE SPREDNING AV CHRONIC WASTING DISEASE

Dyrehelse og mattrygghet: Tiltak mot spredning av fugleinfluensa H5N1 og konsekvenser for næringen. Guri Tveito

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Handlingsplan for smittevern i saueholdet

Smittebeskyttelse av grisehus

NOR/307L T OJ L 165/07, p. 8-20

Rapport: Med parkinson på vidda

Transkript:

1 Småfe og varslingsplikt

Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske eller atferdsmessige forstyrrelser eller en gradvis forringelse av den generelle helsetilstanden Varsel skal fortrinnsvis skje på telefon 22 40 00 00 til Mattilsynet, eventuelt via elektronisk skjema via «Varsle oss» på www.mattilsynet.no. (https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/varsle_oss/innmeldi ng_av_dode_produksjonsdyr.634) 2. Småfe eldre enn 18 måneder, som har dødd eller blitt avliva. Du må dessuten melde fra om importerte småfe, uansett alder, som dør eller blir avlivet. De skal det også tas hjerneprøve fra. Varsling skal fortrinnsvis skje via elektronisk skjema, eventuelt på telefon. Se punkt 1. 1. mars 2019 overtar Norsk Protein AS prøvetakingen av småfe som dør eller blir avlivet på gården. Det er nå nok å kontakte Norsk Protein AS når du har døde dyr å varsle om. Samtidig som du bestiller henting av kadaveret, opplyser du om det er et dyr som det skal tas hjerneprøve fra. Varslingsplikten er da ivaretatt. Norsk Protein AS opptrer på Mattilsynets vegne, og du trenger ikke å kontakte Mattilsynet i tillegg. NB! Norsk Protein AS har ingen innsamlingsordning i Finnmark. I Finnmark må man derfor fortsette med å benytte den gamle ordningen med å varsle Mattilsynet direkte, enten per telefon eller «Varsle oss» knappen på mattilsynet.no Prøvetakingen er gratis. 2

Vær oppmerksom på at når dyret har hatt symptomer på skrapesjuke før det dør eller blir avlivet, så gjelder det ingen nedre aldersgrense. I slike tilfeller må du ta kontakt med Mattilsynet på telefon. Mattilsynet vil vurdere tilfellet og om det skal tas hjerneprøve. Tidlige kliniske tegn kan være nokså uspesifikke. Det kan være vekttap og ørsmå endringer i adferd som ofte er synlige kun etter gjentatte observasjoner. Dyrene tåler anstrengelser dårligere enn før. For både sau og geit er de innledende symptomene som man legger merke til, endret adferd. Syke dyr kan trekke seg bort fra flokken, kan virke lettere sinnsforvirret, og bli vanskeligere å fange inn. Når de får gå i fred kan syke dyr virke sløve. De har ofte senket hode og et tomt blikk. Etterhvert som sykdommen utvikler seg vil de få økt kløe og tynnere pels i hode-, nakke-, flanke- og over krysset. Det kan oppstå skader/sår i huden. Lengre ut i sykdomsforløpet inntrer ukoordinerte bevegelser og ustøhet. Syke dyr mister vekt og kondisjon, de magrer av før døden til slutt inntrer. Hvis du skal selge livdyr må du oppfylle varslingsplikten! For å kunne selge livdyr er det krav om at besetningen har TSE-klasse 3. Dersom du ikke varsler om døde dyr vurderer vi at din besetning ikke er godt nok overvåket for TSE, og du kan ikke selge småfe. 3

Vellykket bekjempelse Skrapesjuke ble første gang påvist i Norge i 1981. Restriksjoner på flytting av småfe og overvåking av sykdommen forebygger spredning av smitte mellom besetninger. Hvert år blir det, som et ledd i overvåkingen, tatt hjerneprøver av 15-20 000 sauer og geiter som dør eller blir avlivet hjemme på gården eller sendt til slakt. I 1998 ble en ny type skrapesjuke oppdaget i Norge atypisk skrapesjuke Nor98. Klassisk skrapesjuke er en smittsom sykdom. Atypisk skrapesjuke Nor98 er ikke smittsom. Som det går frem av figuren, så har vi de senere årene diagnostisert svært få tilfeller av klassisk skrapesjuke. 4

1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 Antall flokker 35 30 Nor98 25 Classical 20 15 10 5 0 På grunn av at klassisk skrapesjuke er smittsom og atypisk skrapesjuke Nor98 ikke er det, eller i svært liten grad, så er kontrolltiltakene forskjellige. Ved atypisk skrapesjuke Nor98 ilegger Mattilsynet restriksjoner i to år. I praksis betyr det at: vask og desinfeksjon av husdyrrom og utstyr ikke er påkrevd fellesbeite kan benyttes det er forbudt å selge livdyr i to år alle dyr som er over 18 måneder og som går ut av besetningen skal testes (selvdøde, avlivede og slakt) Klassisk skrapesjuke medfører avliving og destruksjon av alle dyrene i besetningen, og vil også ha konsekvenser for eventuelle kontaktbesetninger. De senere årene er det diagnostisert få tilfeller av klassisk skrapesjuke. Vil du lese mer om skrapesjuke, se mattilsynet.no (https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer /skrapesjuke/) 5

Meld fra Dersom du har dyr med symptomer, meld fra på telefon 22 40 00 00 eller på elektronisk skjema via «Varsle oss» på www.mattilsynet.no Dersom du har dyr som er dødd eller avlivet og er over 18 måneder, meld fra til Norsk Protein når du bestiller kadaverhenting: www.norskprotein.no eller på telefon (+47) 94135475 Bor du i Finnmark, meld fra til Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 eller på elektronisk skjema via «Varsle oss» på www.mattilsynet.no For mer info: www.mattilsynet.no (Dyr og dyrehold) Eller ditt avdelingskontor: tlf. 22 40 00 00 6

7