HØRING - FORSLAG OM MIDLERTIDIGE TILTAK FOR Å BEGRENSE SPREDNING AV CHRONIC WASTING DISEASE

Transkript

1 Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Org.nr: HØRING - FORSLAG OM MIDLERTIDIGE TILTAK FOR Å BEGRENSE SPREDNING AV CHRONIC WASTING DISEASE Hovedinnhold i forskriftsutkastet CWD er en dødelig hjortesykdom som ble oppdaget i Norge for første gang i april i år. Mattilsynet foreslår nye regler for å begrense spredningen av CWD blant hjortedyr. Mattilsynet foreslår - et forbud mot utførsel av levende hjortedyr fra Norge. - et krav om tillatelse før flytting av hjortedyr mellom fylker. - et forbud mot luktestoffer fra hjortedyr fra land med CWD. - et forbud mot å legge ut fôr og saltslikkestein til hjortedyr. - en utvidet varslingsplikt for personer som har ansvar for hjortedyr og transportører. - at reglene gjelder frem til årsskiftet 2016/2017. Det foreslås også unntak fra de overnevnte forbudene i forskriftsutkastet. Disse unntakene er beskrevet nærmere i følgende høringsbrev. Bakgrunn for forslaget Chronic Wasting Disease (CWD) er en prionsykdom (sykdomsfremkallende prioner er proteiner som ikke brytes ned i kroppen) hos hjortedyr. Det finnes ulike typer av prionsykdommer hos dyr og de mest kjente er skrapesyke hos sau, kugalskap (BSE) hos storfe og CWD hos hjortedyr. Av disse tilstandene er det bare BSE hos storfe som man vet kan smitte til mennesker. Smitte til menneske er ikke rapportert i forbindelse med skrapesjuke eller CWD. Det er ikke påvist noen sammenheng mellom skrapesjuke, BSE og CWD. CWD kjennetegnes ved gradvis tap av nerveceller i hjernen, nevrologiske symptomer og avmagring, og ender alltid med døden. CWD er en B-sykdom og mistanke om sykdommen skal meldes til Mattilsynet. Smitteoverføringen ved CWD kan skje gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver). Smittestoffet er påvist i bl.a. spytt, urin og avføring fra smitta (syke) dyr. Prionene er svært resistente mot fysiske og kjemiske påvirkninger, og beite hvor syke dyr har oppholdt seg kan stå i fare for å være smittefarlig i flere år 1. CWD er kjent i USA og Canada. I tillegg er sykdommen påvist i Sør-Korea etter import av dyr fra Nord-Amerika. I Norge ble CWD bekreftet på en villrein fra Nordfjella den 4. april CWD ble bekreftet på en elg fra Selbu 25. mai og 3. juni Disse funnene er de første av CWD i Europa. 1 Dette avsnittet inneholder sitater fra Veterinærinstituttets fakta om CWD. Mattilsynet Saksbehandler: Kristin Ruud Alvseike og Turi Hordern-Larsen m.fl. Tlf: / Besøksadresse: E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Flytting av levende smittede dyr er trolig bakgrunnen for at CWD ble introdusert til Canada og sikker årsak til at sykdommen ble introdusert til Sør-Korea. Mattilsynet mener at det er viktig å stanse flytting av hjortedyr for å få bedre kontroll over situasjonen. Et forbud mot flytting vil kunne bidra til å hindre en eventuell spredning av sykdommen innad i Norge og til utlandet. Når CWD er påvist på to forskjellige steder i landet, Lærdal i Sogn og Fjordane og Selbu i Sør-Trøndelag, vurderer Mattilsynet det som riktig å stanse utførsel av levende hjortedyr til utlandet fra hele landet. Den geografiske distansen mellom funnene og forholdet at CWD er oppdaget på to forskjellige ville arter, tilsier at det også er nødvendig å begrense flytting av hjortedyr i Norge. Det vil få store konsekvenser dersom CWD spres til områder der sykdommen ennå ikke er påvist. Mattilsynet vurderer det som nødvendig å foreslå ytterligere tiltak for å begrense smitte til mottakelige dyr. Eksempler på slike tiltak er forbud mot bruk av slikkesteiner til hjortedyr og luktestoffer fra hjortedyr. I tillegg, foreslås en varslingsplikt for å sikre testing av flest mulige dyr. Mattilsynet, Miljødirektoratet og Veterinærinstituttet arbeider med å kartlegge for å få bedre oversikt over spredningen av CWD. Prøvetaking er allerede påbegynt og vil øke i forbindelse med jakt og slakting til høsten. Innholdet i forskriftsutkastet Forskriften foreslås for å innføre tiltak for å begrense spredning av CWD blant hjortedyr. Mattilsynet mener at det er viktig at alle hjortedyr omfattes av forskriften dvs. både ville og tamme hjortedyr. Dette innebærer at bl.a. rein, rådyr, hjort, elg og dådyr omfattes av forskriften. Forslagets 3 innfører et forbud mot utførsel av levende hjortedyr fra Norge. Utførsel av tamrein som beiter på begge sider av riksgrensen til Sverige unntas fra forbudet, samt tilbakeførsel av svensk og finsk tamrein som selv har krysset inn til Norge. Grensen mot Finland er stengt for grensekryssende reinbeite. I henhold til gjeldende grensegjerdekonvensjon er det oppført gjerder sammenhengende langs riksgrensen, unntatt strekningen Angeli til Riksrøys 343. Gjerdet avviker på enkelte strekninger noen kilometer fra riksgrensen. Der det er oppført gjerde kan norsk rein krysse riksgrensen fram til gjerdelinjen. Der det ikke er oppført gjerde har norsk rein ikke adgang til å krysse riksgrensen. Vi vurderer det som forsvarlig å unnta utførsel som følge av naturlig beitebruk i disse grenseområdene fra utførselsforbudet. I tillegg unntas utførsel av hjortedyr som sendes direkte til slakteri i Sverige eller Finland. Dyr som sendes til slakteri, vil ikke komme i kontakt med andre dyr i mottakerlandet, og vil således utgjøre en mindre smittefare. Det er foreslått en mulighet for Mattilsynet å gi unntak fra forbudet dersom kompetent myndighet i Sverige eller Finland samtykker til utførselen, jf. forslagets 8. Det bør merkes at unntaket er formulert slik at det er opp til Mattilsynets skjønn om unntak skal gis. Mattilsynet vil måtte vurdere risiko for spredning av CWD før de fatter vedtak om unntak. Forslagets 4 innfører krav om tillatelse før flytting av hjortedyr mellom fylker. Dette er basert på dagens system for forflytning av sau mellom fylker i forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresjukdommer 13. Istedenfor å lage et forbud, er det valgt å kreve en tillatelse før hjortedyr flyttes. Det er foreslått at det nye kravet ikke skal gjelde for tamrein som krysser fylkesgrenser i samsvar med fastsatte beitebruksregler, fordi Mattilsynet ønsker at rein har adgang til beite. Det er også foreslått at flytting av hjortedyr direkte til slakteri i Norge kan gjøres uten tillatelse. Forslagets 5 innfører et forbud mot luktestoffer fra hjortedyr fra land med CWD. Bakgrunnen for dette er at luktestoffer som er laget f.eks. av urin fra hjortedyr i fra Canada og USA finnes til salgs på internettet, også fra norske aktører. Slike luktestoffer brukes som lokkemiddel under jakt. CWD smitter blant annet gjennom spytt, urin og fæces. Bruk av disse luktestoffene vil potensielt kunne spre CWD. Mattilsynet mener at det er nødvendig å stanse all import, salg, kjøp og bruk av luktestoffer fra hjortedyr. Vi ser at det per dags dato selges importerte luktestoffer fra norske nettbutikker. Forbudet vil også omfatte luktestoffer fra hjortedyr fra Norge. Det er allerede forbudt å importere ikke-varmebehandlet urin/gjødsel fra tamme hjortedyr i henhold til forskrift 27. oktober 2007 nr om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum, heretter omtalt som biproduktforskriften. Det er likevel anledning til å importere fra listeførte land utenfor EU dersom urinen/gjødselen er varmebehandlet på minst 70 grader Celsius i 60 minutter. Side 2 av 7

3 Denne varmebehandlingen ødelegger ikke CWD-prioner, men varmebehandlingen vil trolig gjøre luktestoffet mindre virksom som lokkemiddel. Biproduktforskriften gjelder i utgangspunktet ikke for biprodukter fra ville dyr og disse reguleres derfor nasjonalt. Import av mulig smitteførende urin fra ville hjortedyr er allerede forbudt i forskrift 2. juli 1991 nr. 507 om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander. Når CWD på ukjent vis har blitt introdusert i Norge, mener Mattilsynet at det er viktig å gå lenger enn biproduktsforordningen når det gjelder import av behandlet urin fra tamme hjortedyr. Funnene i Norge og fokuset på mulige smittekilder gjør det sannsynlig at EU vil stramme inn det nye biproduktregelverket (forordning (EU) nr. 142/2011) for å sikre mot import av luktestoffer fra tamme hjortedyr fra Nord Amerika. Norge må fortsatt følge det gamle biproduktregelverket og vil ikke kunne dra fordel av slike innstramninger i det nye biproduktregelverket. Forbudet mot import av luktestoffer som er behandlet på lav temperatur, og som stammer fra tamme hjortedyr i land med CWD, foreslås derfor innført på nasjonalt grunnlag. Mattilsynet foreslår at forbudene mot import av disse luktestoffene samles i en midlertidig forskrift med tiltak mot CWD, selv om deler av forbudene allerede er regulert i andre forskrifter. For mer informasjon om risikoen forbundet med luktestoffer, se informasjon fra engelske myndigheter på DEFRAs hjemmeside: Forslagets 6 gjør det forbudt å legge ut fôr og saltslikkestein til hjortedyr for å hindre spredning av sykdommen mellom dyr. CWD spres i bl.a. spytt. Mange dyr som samles, eter fra samme fôr eller slikker på felles slikkestein øker risikoen for spredning av CWD. Innhegnede hjortedyr, eller hjortedyr som på annen måte holdes fysisk adskilt fra andre mottakelige dyr, omfattes ikke av forbudet. Forbudet i 6 gjelder bare for utvalgte fylker i nærheten av der det er påvist CWD, samt nabofylkene til disse. Forbudet mot slikkesteiner på utmarksbeiter vil bare gjelde for steiner som legges ut etter at forskriften trer i kraft. Mattilsynet oppfordrer allikevel de som ennå ikke har lagt ut slikkesteiner på høringstidspunktet å unnlate å gjøre det. Norges Jeger- og fiskerforbund har allerede oppfordret NJFF-jegere til å være varsom med bruk av slikkestein, se: Mattilsynet kan gi unntak fra forbudet mot slikkesteiner der det vurderes som nødvendig å benytte slikkesteiner til rein i den hensikt å få ned nivået av radiaoktivitet i kjøttet til et nivå slik at kjøttet kan omsettes. Risiko for spredning av Chronic Wasting Disease vil inngå i vurderingen av om unntak skal gis. Forslagets 7 innfører varslingsplikt for personer som har ansvar for hjortedyr. Forslaget innebærer at dyreeiere, dyretransportører eller andre med ansvar for hjortedyr må varsle Mattilsynet om dyr som viser, eller har vist, nevrologiske eller atferdsmessige forstyrrelse eller en gradvis forringelse av den generelle helsetilstanden. Denne varslingsplikten følger allerede av forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresjukdommer (heretter omtalt som bekjempelsesforskriften) 11, men da bare for hjort. Hjort i bekjempelsesforskriften er bare dyr av arten hjort (Cervus elaphus). På grunn av funn av CWD i både rein og elg, anser Mattilsynet det som nødvendig å utvide varslingsplikten til å omfatte andre hjortedyr enn bare Cervus elaphus. Forslaget innfører også varslingsplikt for hjortedyr eldre enn 12 måneder som har dødd eller blitt avlivet. Forslaget gjelder ikke for dyr som er slaktet til human konsum. Mattilsynet foreslår en midlertidig forskrift som gjelder frem til årsskiftet. Prøvetakingen som skal gjøres i sommer/høst 2016 vil gi et bedre grunnlag for å vurdere behov for videre regler. Dersom forskriften kun gjelder til årsskiftet, vil den ikke ramme konkurranser med rein m.m. som vanligvis holdes i perioden januar til mars. Tilgrensende regelverk/forvaltningsområder Lov 31. september 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige (grensereinbeiteloven) og forskrift 21. juni 2005 nr. 717 om beiteområder for svensk rein i Norge regulerer hvor svenske samers rein kan beite i Norge. Mattilsynet har forsøkt å ta hensyn til bestemmelsene ved utforming av begrensningene i forslagets utførselsforbud. Side 3 av 7

4 Lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for bl.a. pattedyr. Mattilsynet mener at CWD vil ha en stor innvirkning på dyrevelferden til dyrene som får sykdommen. Forbud mot slikkesteiner og utlegging av fôr i enkelte fylker er et ledd i å hindre spredningen av sykdommen. Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 6 annet ledd gir enhver plikt til å varsle Mattilsynet ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. CWD er angitt som en B-sykdom i forskrift 19. desember 2014 nr om varsel og melding om sjukdom hos dyr, heretter omtalt som meldeforskriften, noe som innebærer at enhver har varslingsplikt dersom de ser hjortedyr som oppfører seg på en usedvanlig måte. Varslingsplikten i bekjempelsesforskriften og den foreslåtte CWD-forskriften skal gjelde for eiere av hjortedyr, dyretransportører eller andre som har ansvar for dyrene. Varslingen i disse forskriftene inneholder både et element av varsling for å kunne bekjempe sykdom og et element av overordnet overvåkning av sykdommer i Norge. Som nevnt over har bekjempelsesforskriften 11 allerede en bestemmelse om plikt til å varsle Mattilsynet om hjort som ledd i overvåkning av TSE. Istedenfor å foreslå en endring av bekjempelsesforskriften, mener vi at det er riktigst å innføre en midlertidig varslingsplikt for alle hjortedyr i en samleforskrift om CWD-tiltak. Dette for å gjøre reglene lettere tilgjengelig i denne situasjonen og selv om det blir en liten dobbelregulering når det gjelder varslingsplikt for hjort (Cervus elaphus). Bestemmelser om varsling i CWD-forskriften vil som spesiell regel gå foran den vanlige regelen i bekjempelsesforskriften. Unntakene i bekjempelsesforskrift 11 første ledd 1) bokstav a og b vil derfor ikke gjelde for hjort. Meldeforskriften 4 inneholder en plikt for veterinærer og laboratorier å varsle Mattilsynet muntlig dersom de påviser eller får grunn til mistanke om A- eller B-sjukdom hos dyr. Varslingsplikten for hjort i bekjempelsesforskriften dekker CWD. Veterinærene har lang erfaring i å varsle Mattilsynet når det gjelder B-sjukdommer. Disse er ikke tatt med i forslag til CWD-forskrift 7, selv om vi har forsøkt å utvide bekjempelsesforskrift 11. Varslingsplikten for veterinærer ved CWD hos alle hjortedyr følger allerede av meldeforskriften. TSE-forskriften av 30. mars 2004 nr. 595 regulerer særlige forhold når det gjelder overførbare spongiforme encefalopatier, deriblant CWD. TSE-forskriften gjennomfører TSE-forordning (EF) nr. 999/2001. Forordningen har få spesifikke bestemmelser om CWD, men inneholder krav til notifikasjon når sykdommen oppdages og særskilte helsekrav til import av animalske produkter fra hjortedyr fra Canada og USA. Biproduktforskriften, som gjennomfører den gamle EU-forordningen (EF) nr. 1774/2002, forbyr import av ubehandlet urin og avføring fra tamme hjortedyr (se omtalen over). Forskrift 2. juli 1991 nr. 507 om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander forbyr import av smitteførende luktestoffer (urin/gjødsel) fra ville hjortedyr. Utførsel og innførsel av levende hjortedyr reguleres i forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende dyr, sæd, egg og embryo (forskrift om handel med dyr). Forskriften gjennomfører EØS-regelverk, deriblant direktiv 92/65/EØF. CWDforskriften som foreslås, innebærer at norske myndigheter setter strengere regler for utførsel av hjortedyr fra Norge, enn de som gjelder for innførsel til Norge. Fra 1. juni 2016 gjelder den samme forskriften for utførsel og innførsel av hjortedyr mellom godkjente organer, institutter og stasjoner i Norge og andre EØS-stater. Dersom CWD-forskriften fastsettes vil forbudet mot utførsel gå foran reglene i forskrift om handel med dyr. Innspill fra svenske og finske myndigheter Kompetente myndigheter i Sverige og Finland har spilt inn til forskriftsutkastet. Side 4 av 7

5 Konsekvensvurdering Forbud mot utførsel Det vil ha en viss konsekvens for næringen at utførsel av levende hjortedyr blir forbudt. Det er likevel en begrenset utførsel av slike dyr per i dag. I all hovedsak gjelder utførsel i dag dyr som blir sendt til slakteri i Sverige eller Finland, noe som er foreslått unntatt fra forskriften. Den samiske reindriften bruker beiteområder på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige. Dette er reindrift som er helt avhengig av beiter på begge sider av grensen, og denne beitebruken gjelder for titalls tusen rein. Mattilsynet har unntatt utførsel av tamrein som beiter på begge sider av riksgrensen. Norske rein som kommer over grensen til Sverige under beiting, vil derfor ikke omfattes av forbudet. Svenske samers reinbeiting i Norge er regulert i forskrift 21. juni 2005 om beiteområder for svensk rein i Norge og hjemlet i grensebeiteloven. Svenske rein vil måtte returnere til Sverige etter beitesesongen som gjelder ca. fra mai til september. Disse vil også være unntatt fra utførselsforbudet. Det samme med norsk rein som krysser riksgrensen til Finland fram til gjerdelinjen. Unntaket for tilbakeførsel av svensk og finsk rein som selv har krysset grensen til Norge, vil også begrense konsekvensene ved forbudet. Med de unntak som er foreslått vil, etter vår vurdering, konsekvensene av utførselsforbudet bli svært begrenset for næringen, samtidig som den vil gi tilstrekkelig sikkerhet for at smitte ikke skal kunne spre seg fra Norge til andre land. Det vil likevel kunne være noen dyreparker som ikke vil kunne utføre hjortedyr i perioden utførselsforbudet gjelder. Mattilsynet har fått informasjon om at EU vil vedta et beskyttelsestiltak mot Norge pga. bekymring for spredning av CWD til naboland. Det ventes at beskyttelsestiltaket vil inneholde regler som er minst like strenge som utførselsforbudet i forskriftsutkastet som høres. Konsekvensene av et norsk utførselsforbud antas ikke å ha større konsekvenser enn beskyttelsestiltaket mot Norge. Krav om tillatelse ved flytting over fylkesgrenser Når det gjelder krav om tillatelse før forflytning av tamme hjortedyr over fylkesgrensene mener vi at det ikke er store konsekvenser for næringen. Med unntak av flytning i forbindelse med beiting i samsvar med fastsatte beitebruksregler, samt transport til slakterier, foregår det i dag lite transport av levende rein over fylkesgrensene. Når krav om tillatelse ikke skal gjelde for slik beitebruk og transport til slakterier, så vil regelen ikke få stor konsekvenser for reindrifta. Når det gjelder oppdrettshjort skjer det i meget begrenset grad kjøp og salg av livdyr som transporteres mellom hjorteoppdretterne. Et krav om tillatelse for disse transportene vil ikke få nevneverdige konsekvenser for næringen. Det er større mulighet for kontinuerlig oppfølging av helsesituasjonen i hjorteoppdrettet enn i tamreindrifta og viltpopulasjonen. Så vidt Mattilsynet er kjent med foregår det noe flytting av reinsdyr i forbindelse med gaver og lignende. Flytting av rein over lange avstander vil kunne ha store konsekvenser når det gjelder CWD. Så vidt Mattilsynet vet er det lite utførsel og flytting av andre typer hjortedyr. Forskriften antas derfor å ha lite konsekvenser for andre grupper f.eks. dyrehager. Luktestoffer Forbudet mot import, kjøp, salg og bruk av luktestoffer anses å ha lite konsekvenser. Når det gjelder importforbud, er det bare importforbud av luktestoffer fra tamme hjortedyr og som er varmebehandlet som er nytt. Luktestoffer som er varmebehandlet antas å være en mindre andel av det som importeres. Import av andre smitteførende luktestoffer er allerede forbudt. Luftestoffer som er ulovlig importert kan allerede beslaglegges etter gjeldende regelverk. Det ventes at det er en mindre andel av luktestoffer som rammes av den delen av forbudet som er ny. Forbud mot salg, kjøp og bruk skal sikre at disse lokkemidlene ikke kommer i omløp og sprer smitten. Jakt er fortsatt mulig uten bruk av lokkemidler. De lokkemidlene som Mattilsynet har funnet på norske nettsteder selges for svært lave beløp. Å ikke kunne benytte slike lokkemidler som enkeltpersoner har kjøpt til lav pris, er en svært liten økonomisk konsekvens sammenlignet med kostnadene forbundet med spredning av CWD. For forhandlere som har et større lager av lokkemidler, kan et forbud mot å selge dette lageret få noe økonomisk betydning. Fortjenesten fra salg av slike luktestoffer antas å Side 5 av 7

6 være lite, da produktene er såpass rimelig. Fortjeneste fra salg av produkter som er ulovlig importert bør ikke være relevant i denne konsekvensvurderingen. Utlegging av fôr og slikkesteiner Forbudet mot utlegging av fôr og slikkesteiner til hjortedyr som ikke er holdt adskilt fra andre flokker og dyr, ventes ikke å ha nevneverdige konsekvenser for rein. Saltslikkestein til tamrein brukes primært for å samle dyra, og ikke på grunn av ernæringsmessige behov. Likeledes for vilt. Det er for tiden bare ett tamreinlag som fortsatt benytter slikkestein med berlinblått av hensyn til radioaktivitet. Når det gjelder fôring av tamrein blir slikkesteiner, i fleste tamreindrifter i Norge, brukt som et middel for å holde reinen tam og holde flokken samlet, og i mindre grad som tilskuddsfôring. Unntak er ved beitekriser og nedforing som følge av radioaktivitet. Slikkesteiner med berlinerblått pga. radioaktivitet blir nå i liten grad benyttet, og konsekvensen ved å gi mulighet for unntak ved behov vurderes som akseptabel, sett i relasjon til nytten i de tilfellene bruk vurderes som nødvendig. Ved behov for fôring ved beitekriser og låste beiter, kan Mattilsynet vurdere dispensasjon. Når det gjelder ville hjortedyr blir fôring brukt i tillegg til saltslikkesteiner for å holde/tiltrekke dyr i et område. Fôring og saltslikkesteiner brukes også som et tiltak for å holde dyrene unna veier og jernbane. Det er usikkert om dette reduserer antall påkjørsler av hjortevilt i større områder over lang tid. Det er også en bekymring at fôring medfører høyere hjorteviltbestander enn man ellers ville hatt, og dermed økt antall trafikkulykker som en følge av dette. Varslingsplikten Plikten til å varsle Mattilsynet om syke og døde hjortedyr, slik at flest mulige hjortedyr kan testes ift. CWD, anses ikke å ha særlige konsekvenser. Varslingen kan gjøres svært enkelt ved å varsle gjennom Mattilsynets elektroniske skjema for innmelding av døde produksjonsdyr på internett eller ved å ta kontakt med Mattilsynet på telefon. Forskriftens varighet Dersom forskriftens gyldighet senere skulle forlenges, ville et utførselsforbud kunne få større konsekvenser for rein på grunn av idretten reinkappkjøring. Det utføres en god del rein (størrelsesorden rein) i forbindelse med konkurranser i Finland og i mindre grad til Sverige. Dette forholdet kan vurderes nærmere årsskiftet. Unntaket i 6 vil likevel kunne benyttes dersom både norske, svenske og finske myndigheter mener at det er tilrådelig, noe som kunne begrense konsekvensene av utførselsforbudet. Konsekvenser i tilknytning til krisefôring og ulykker med dyr om vinteren vil også kunne begrenses dersom forskriften kun varer til årsskiftet. Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Nye regler med tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (CWD) Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Høringsfrist: 5. juli 2016 Med hilsen Karen Johanne Baalsrud Vedlegg: Utkast til forskrift om midlertidige tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (CWD) Side 6 av 7

7 Side 7 av 7