Kartleggingsprogram 2018 skrantesjuke (CWD)
|
|
- Tordis Rød
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mattilsynet Kartleggingsprogram 2018 skrantesjuke (CWD) Ville og tamme hjortedyr
2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn og formål... 2 Dyrearter, antall, alder og prøvemateriale... 3 Det totale antallet prøver... 3 Art og alder... 3 Prøvemateriale... 3 Positive dyr... 4 Utstyr til prøvetaking... 4 Eksterne prøvetakere... 4 Gjennomføring av EU sitt prøvetakingsprogram... 4 Utdyping av prøvetaking fra hver artsgruppe... 5 Fallen stock, fallvilt, risikodyr... 5 Tamrein... 6 «Fallen stock» (Sjuke, døde, avlivede, trafikkskadde)... 6 Normalslakt... 6 Villrein... 6 Fallvilt... 6 Uttak av villrein i Nordfjella sone 1 og sone Villreinjakt utenfor Nordfjella sone 1 og Elg, hjort og rådyr... 7 Fallvilt... 7 Elg og hjort og rådyr felt under jakt rundt Nordfjella... 8 Elg og hjort og rådyr felt under jakt utenom Nordfjella-området... 8 Prøver fra viltbehandlingsanlegg utenom PSU... 9 Rådyr... 9 Fallvilt... 9 Jakt... 9 Oppdrettshjort og andre hjortedyr i fangenskap... 9 Fallen stock Normalslakt Frivillig prøvetaking Vedlegg 1 forslag fra VI og NINA Vedlegg 2 informasjon til kommunene Vedlegg 3 om reduksjon av hjorteviltbestander Vedlegg 4 retningslinje om kompensasjon
3 Innledning Dette dokumentet beskriver Kartleggingsprogrammet 2018 for skrantesjuke. Det beskriver de ulike kategoriene som skal prøvetas, både når det gjelder art, antall, alder og praktisk gjennomføring. Her er en skjematisk oversikt over programmet: Kategori Alder Estimert antall prøver Villrein Nordfjella sone 1 og sone 2 Sone 1: alle, sone 2: 1 år 1500 Villrein utenom Nordfjella 1 år 3000 Elg, hjort (og rådyr) rundt Nordfjella 2 år 1200 Elg, hjort (og rådyr) utenfor Nordfjellaområdet 2 år 6300 Tamrein nord og sør 2 år i nord, 1 år i sør Oppdrettshjort 2 år, supplere med yngre 1000 Viltbehandlingsanlegg 2 år 1000 Risikodyr, alle arter; 1 år eller dyr med symptomer 5000 Fallvilt og fallen stock i hele landet Sum Prøvetaking av jaktet elg og hjort utenom Nordfjella skal skje i utvalgte kommuner, se mer informasjon under. Bakgrunn og formål Skrantesjuke ble påvist i Norge våren Mattilsynet og Miljødirektoratet jobber tett sammen, og vi brukt mye ressurser på kartlegging. Mattilsynet har ansvaret for håndtering og forvaltning av dyresykdommer, og Miljødirektoratet har ansvaret for viltforvaltningen. Kunnskapen som er ervervet gjennom kartlegging i 2016 og 2017 viser at vi trolig har minst to varianter av skrantesjuke hos hjortedyr i Norge. En type hos rein i Nordfjella sone 1 som ikke kan skilles fra skrantesjuke i Nord-Amerika (klassisk skrantesjuke), og en annen type hos elg og hjort (atypisk skrantesjuke/cwd NOR16). Den atypiske formen hos elg og hjort er så langt funnet hos eldre hunndyr, og det er ikke påvist smittestoff i lymfatisk vev. De hittil få funnene av denne typen gjør at det fremdeles er svært usikkert om den kun rammer eldre dyr, slik som er vist for atypisk skrapesjuke hos småfe. Hos småfe er det en viss forekomst av denne typen globalt. Kostnadene for Kartleggingsprogrammet 2018 er beregnet til 13,6 millioner kr. Dette er kostnader knyttet til porto og analyser, prøvetakingsutstyr m.m. Kartleggingsprogrammet vil gi kunnskap om geografisk utbredelse av sykdommen og de ulike typene skrantesjuke. Dette er nødvendig for å kunne iverksette gode forvaltningsmessige tiltak for å begrense eller bekjempe denne sykdommen, og for å bidra til at regelverket i EU blir best mulig. Kartleggingsprogrammet 2018 bygger på forslaget til Veterinærinstituttet og NINA, se vedlegg 1. Kartleggingsprogrammet skal 1) kunne oppdage om klassisk skrantesjuke har spredd seg utenfor Nordfjella sone 1 2) gi bedre kunnskap om den atypiske varianten av skrantesjuke 3) ta imot prøver fra alle dyr som felles eller finnes døde i Nordfjella sone 1 4) bidra til å dokumentere frihet, definert som en prevalens under et visst nivå, i gitte områder 5) kartlegge nye områder som vi ikke har kartlagt tidligere 6) tilfredsstille EU-kartleggingsprogrammet 2
4 Det totale antallet prøver for 2018 er estimert til , inkludert 5000 prøver fra den løpende kartleggingen hos risikodyr (OK-instruksen TSE hjortedyr; fallen stock, fallvilt etc. gjennom hele året). Dyrearter, antall, alder og prøvemateriale Det totale antallet prøver Faglig sett, er det best at alle døde voksne hjortedyr fra jakt og fallvilt testes i 2018, og tilsvarende for alle normalslakt og «fallen stock» av tamrein og oppdrettshjort. Da kan vi raskest mulig få kartlagt forekomsten av skrantesjuke i Norge og vi ville ha vært bedre rustet til å avgjøre hvilke tiltak som bør iverksettes. For viltlevende hjortedyr (over 1 år), tamrein og oppdrettshjort, ville dette omfattet prøver fra anslagsvis dyr, eller dersom aldersgrensen hadde vært satt til 2 år. De praktiske og økonomiske rammene kan ikke dekke en så omfattende kartlegging, så forslaget fra fagmiljøene innebærer også et alternativt program på rundt prøver fordelt på villrein, elg, hjort, rådyr, tamrein og oppdrettshjort. I 2017 ble det tatt ut i overkant av prøver. Art og alder Alle hjortedyrarter er i utgangspunktet med i programmet, og dyr over 2 år bli prøvetatt, for noen kategorier er aldersgrensen 1 år. Prøvetakingen er fokusert mot eldre dyr. Slik er antallet jaktede dyr som prøvetas begrenset, men mer risikobasert siden det er større sannsynligheten for å finne smitte i eldre enn yngre individer. Jegere kan vanligvis enkelt skille mellom kalv, åringsdyr og eldre individer. For fallvilt og «fallen stock» er aldersgrensen 1 år siden de er definert som risikodyr. Alle dyr som tas ut i Nordfjella sone 1 skal testes og de positive dyrene aldersbestemmes. Prøvemateriale Fra alle elg, hjort, rådyr og villrein skal det tas prøver av hjerne og bakre svelglymfeknuter. Dette gjelder både fallvilt og hjortevilt fra felt under jakt. Dersom jeger eller andre, uavhengig av årsak, ikke får tatt ut lymfeknutene, er det tilstrekkelig at kun hjerneprøve sendes til Veterinærinstituttet for analyse. Mer informasjon om hvordan man tar ut hjerneprøve og lymfeknuter for å teste et dyr for skrantesjuke finner du på Miljøkommune.no. Kunnskap fra 2016 og 2017 viser at det er viktig å inkludere lymfatisk vev i tillegg til hjernevev. Dette øker sensitiviteten på diagnostikk av klassisk skrantesjuke. Prøveprogrammet på vilt er basert på at jegere skal ta ut prøver. Dette er nødvendig siden kartleggingen skal foregå i mange år fremover, for eksempel gjelder dette Hardangervidda. Jegere og andre eksterne kan, som et alternativ, levere hjortevilthoder på kontorstedene til Mattilsynet hvis de ikke tar ut prøver og sender selv. I 2016 og 2017 er det samlet møkk fra dyr felt under jakt. For 2018 blir det et opphold i denne innsamlingen, og allerede innsamlet materiale vil bli brukt til å utvikle og evaluere analysemetodikk. Det skal samles inn kjever for aldersbestemmelse i noen områder, se infobrevet til kommunene fra Miljødirektoratet, vedlegg 3. 3
5 Positive dyr Når et dyr er positivt, skal hele dyret sendes inn til Veterinærinstituttet for videre analyser. Funn i nye områder vil genere økt prøvetaking ala det som ble gjort rundt Lierne og Gjemnes. Dette må defineres iht. den enkelte situasjonen. EU-regelverket setter krav til økt prøvetaking i områder der positive funn er gjort. Utstyr til prøvetaking Kommunene får utstyr i bulk og må sette sammen prøvepakker selv. Det skal bare leveres ut hjerneprøveskje, ikke pinsett og engangsskalpell. Det skal være mulig å ta ut lymfeknuteprøve med kniv. Jegere vil få utdelt prøvetakingsutstyr slik at de selv ta ut hjerne- og lymfeprøver fra elg, hjort og villrein som felles under jakt. Prøvene sendes så i ferdigfrankert emballasje til Veterinærinstituttet for analyse. Eksterne prøvetakere Avdelingene i Mattilsynet har i 2016 og 2017 lært opp eksterne prøvetakere. Dette kan være ettersøkspersonell i kommunene, kompetente jegere, ansatte i kommunens viltforvaltning, jaktoppsynet på fjellet etc. I 2018 vil det bli opplæringsmøter i hele Norge i regi av NINA. Mattilsynet må bidra på disse møtene. Totalt sett vil det å benytte mange eksterne prøvetakere medføre mindre ressursbruk for Mattilsynet, men eksterne prøvetakere skal godtgjøres. Kommunene har en egen godtgjøringsavtale med Miljødirektoratet og får en stykkpris for hver fallviltprøve som blir tatt i regi av kommunen. Godtgjørelse av andre personer som tar prøver for Mattilsynet avtales ut fra en felles mal, se vedlegg 4. Gjennomføring av EU sitt prøvetakingsprogram Forpliktelsene som ligger i kartleggingsprogrammet fra EU dekkes av den foreslåtte prøvetakingen. Kort beskrevet består EU-programmet i at det i løpet av 3 år skal tas 3000 prøver fra oppdrettede hjortedyr i fangenskap, og 3000 prøver fra ville hjortedyr og tamrein. Prøvene skal fortrinnsvis tas fra selvdøde, syke og trafikkskadde dyr. Dersom dette ikke er tilstrekkelig antall dyr for å oppnå måltallet, skal det suppleres med prøver fra jaktede/slaktede dyr. Det skal velges 100 såkalte primary sampling units (PSU) i oppdrettspopulasjonen og tilsvarende i populasjonen av ville hjortedyr, inklusive tamrein. Fra hver PSU skal det tas minimum 30 prøver. Utfyllende beskrivelse og presise definisjoner finnes i Commission Regulation (EU) 2017/1972 (Official Journal of the European Union, L 281: 14-20). Lenke: For viltlevende elg, hjort og rådyr, vil kommuner, basert på jaktområder, være aktuelle PSUer. Kommuner med svært få fallvilt og lite jakt blir ekskludert. Det samme blir kommuner med allerede intensivert overvåking, slik som Nordfjella, Hardangervidda, samt Selbu, Lierne og Gjemnes og deres nabokommuner. For hjorteoppdrett og hjortedyr i fangenskap vil hver oppdrettsfarm og dyrepark være en PSU. Det er ca. 90 hjorteoppdrettsfarmer, og noen få dyreparker med hjortedyr. I praksis vil derfor alle disse enhetene inngå som PSUer i programmet. De samme PSUene skal benyttes i hele treårsperioden, og varslede kommunesammenslåinger blir forskuttert. Totalt gir dette anslagsvis 300 kommuner som PSUene kan velges fra. 4
6 Det trekkes ut rundt 100 kommuner og reinbeitedistrikt/villreinområder som PSUer. Noe overlapp mellom enkelte kommuner, reinbeitedistrikt og villreinområder (23), anses ikke å være et problem. Siden alt fallvilt og fallen stock allerede er en del av kartleggingsprogrammet, så vil hovedjobben med gjennomføring av EU-programmet være å sørge for at det suppleres med prøver av annet vilt i de utvalgte PSU-ene der hvor det ikke er nok dyr i førstnevnte kategori. Når det blir påvist skrantesjuke, setter EU krav til intensivert prøvetaking i området der hvor funnet er gjort. For mer informasjon om utvalgte kommuner, se vedlegg 2. Utdyping av prøvetaking fra hver artsgruppe Fallen stock, fallvilt, risikodyr Fallvilt er dyr som er påkjørt, er funnet død i naturen eller som er avlivet utenom ordinær jakt. Med «fallen stock» menes tamme hjortedyr som dør av andre årsaker enn slakting. Dette er risikodyr fordi de har høyere sannsynlighet for å være smittet av sykdom, inkludert skrantesjuke, enn andre dyr i bestanden eller besetningen. Prøvetaking av risikodyr er en del av Mattilsynet sitt eksisterende OK-program (Overvåkning- og kartleggingsprogram). Disse prøvene skal ivareta kravene som regelverket stiller til prøvetaking, for eksempel den prøvetakingen som følger av varslingsplikten. Det er en varslingsplikt for hjort i bekjempelsesforskriften (snart dyrehelseforskriften) og for hjortedyr generelt i CWD-forskriften. OK-instruksen 2017, side 44, sier at det skal tas prøve av: - levende, avlivede eller døde hjortedyr som viser, eller har vist, nevrologiske eller atferdsmessige forstyrrelser, eller en gradvis forringelse av den generelle helsetilstanden. Dette er dyr uansett alder. - hjortedyr eldre enn 12 måneder som har dødd eller blitt avlivet. Dette er risikodyr som det er særs viktig å få tatt prøver av, også i Potensialet for prøvetaking er mye større enn det antallet som faktisk blir samlet inn, og her må det settes inn ressurser for å få opp tallene. I alle kommuner i hele Norge skal fallvilt av elg, hjort, rådyr og villrein som er 1 år eller eldre testes for skrantesjuke. Disse prøvene er en del av EU-prøvetakingsprogrammet, se Hensyn til EU sitt prøvetakingsprogram, side 4. Kommunen har plikt til å varsle Mattilsynet om alle fallvilt av hjortevilt som er ett år eller eldre i tillegg til dyr som viser symptomer uansett alder. Dette for at det skal kunne tas skrantesjukeprøver av dyret. I mange tilfeller er det ressursbesparende at kommunalt ettersøkspersonell, som likevel er ute og håndterer fallvilt, tar ut prøvene i stedet for Mattilsynet. Dersom ettersøkspersonell tar prøver anses varslingsplikten som oppfylt. Kommuner som tar prøver fra fallvilt for å kartlegge skrantesjuke kan søke årlig tilskudd via Miljødirektoratet sitt Elektroniske søknadssenter. 5
7 Les mer om kommunens oppgaver og muligheter i forbindelse med fallvilt og skrantesjuke på Miljøkommune.no. Det foreslåtte antallet er Fordi disse prøvene har høyeste prioritet, settes antallet prøver på risikodyr til Tamrein «Fallen stock» (Sjuke, døde, avlivede, trafikkskadde) I følge regelverket så skal døde hjortevilt over 1 år varsles og prøvetas. SNO bruker definerte oppsamlingssteder for tamreinkadaver for å undersøke rovdyrdrepte rein. Disse dyrene kan samtidig testes for skrantesjuke. I 2017 ble ca. 300 slike dyr testet, og dette er en liten andel. Flest mulig av disse dyrene bør prøvetas, og SNO er opplært til dette. Innsats fra næring og forvaltning for å oppnå høy andel av fallen stock er særlig viktig. Tamrein som blir drept på vei eller bane skal også testes for skrantesjuke. De fleste tamrein som blir drept av tog blir påkjørt på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Ofotbanen. I gjennomsnitt blir i underkant av 300 tamrein påkjørt på jernbanen hvert år. Antallet i denne kategorien er inkludert i de 5000 risikoprøvene, se kapittelet over. Normalslakt Det er ikke realistisk å få inn prøver av absolutt alle tamrein som slaktes pga. utfordringer rundt logistikk, kjølekapasitet m.m. Foreløpige beregninger gjort av fagstøttene viser at det ikke er oppnådd tilstrekkelig prøveantall i foregående år til å kunne frikjenne noen reinbeitedistrikt. Å frikjenne betyr å ha tilstrekkelig sikkerhet for at prevalensen er så lav at vi definerer distriktet fritt for skrantesjuke. Det arbeides med en modell som kan beregne sannsynligheten for at skrantesjuke forekommer i ulike reinbeitedistrikt gitt populasjonsstørrelsen og prøveantallet. Når beregningene er ferdige vil prøvetallet kunne justeres i henhold til resultatene fra denne modellen. Fagmiljøene anbefaler en størst mulig sikkerhet for at tamrein ikke har skrantesjuke, derfor anbefales det å fortsette opplegget fra 2017, det vil si å teste all slaktet rein 2 år eller eldre (Nordland, Troms og Finnmark), og alle > 1 år i andre fylker. For distrikt som i liten grad slakter dyr over 2 år, må det vurderes om det skal testes dyr over ett år. Reinbeitedistrikt som er valgt ut som PSE og som ikke oppnår måltallet ved å teste fallen stock, må supplere med normalslakt. Prøvetakingen på tamrein er ressurskrevende, og i enkelte tilfeller kan slakteriets eget personale kurses til å ta ut prøvene selv. Antall prøver fra normalslaktet tamrein forventet å komme inn: prøver. Villrein Fallvilt Et tilfeldig utvalg av villreinområdene, med unntak av Hardangervidda og Nordfjella, vil inngå som aktuelle PSU-er i EU-programmet. Siden alle villreinområdene er med i vårt nasjonale 6
8 kartleggingsprogram, er det ikke behov for å differensiere mellom de som er valgt ut som PSU eller ikke. Uttak av villrein i Nordfjella sone 1 og sone 2 Villreinstammen i Nordfjella sone 1 skal tas ut. Per var der ca. 500 dyr igjen i Nordfjella sone 1, men tallet er usikkert og derfor satt høyere. Fra sone 2 skal det også tas prøver fra dyr over 1 år, og det er estimert ca. 100 prøver herfra. Antall prøver fra villrein i Nordfjella sone 1 og sone 2 i 2018: 1500 Villreinjakt utenfor Nordfjella sone 1 og 2 Alle villrein som er 1 år eller eldre og som felles under jakt, skal testes for skrantesjuke. Dette gjelder for alle villreinområder i Norge. Kartlegging i alle villreinområder er viktig fordi klassisk skrantesjuke foreløpig er påvist hos villrein og fordi opprinnelsen til smitten i Nordfjella er ukjent. Funn gjort i Nordfjella sone 1 viser at analyser av lymfeknuter øker sannsynligheten for å finne skrantesjuke, og innsamling av lymfeknuter i tillegg til hjerneprøver fra villrein i 2018 er derfor et viktig utgangspunkt. Det er særlig viktig å få inn tilstrekkelig antall prøver fra populasjoner som grenser opp mot, eller har hatt naturlig utveksling av dyr med Nordfjella. Nordfjella sone 2 og Hardangervidda er de mest sannsynlige kildebestandene for å etablere ny bestand i Nordfjella sone 1 etter saneringen. Fra disse områdene er det spesielt viktig å få nok prøver til å avgjøre smittestatus. Det anbefales innsamling av materiale fra 100 og 1000 dyr fra henholdsvis Nordfjella sone 2 og Hardangervidda i Fagstøttene jobber med en modell som kan optimalisere prøveuttaket i Nordfjella sone 2 og Hardangervidda. Modellen skal beregne sannsynligheten for at områdene er fri for sykdommen, dvs. ha tilstrekkelig sikkerhet for at prevalensen er så lav at vi anser dem som fri for skrantesjuke, gitt populasjonsstørrelse og prøveantall. Denne kan brukes for å avveie prøveantall mot ønske om å opprettholde en tilstrekkelig populasjon i Nordfjella sone 2. Det ble i 2017 tatt et mindre antall prøver av jaktede villrein i andre villreinområder (Forollhogna, Knutshø, Snøhetta, Rondane, Sølnkletten og Reinheimen-Breheimen). Reinen i villreinområdet Lærdal-Årdal har sin opprinnelse i Nordfjella, og kan ved prøvetaking gi verdifull informasjon om varighet av smitteforekomst i Nordfjella sone 1. Dette er en særlig grunn til at det bør tas prøver fra dette området. Siden vi regner med at ikke 100 % av dyrene blir prøvetatt, setter vi antallet til 3000, hvorav 1000 av prøvene fra Hardangervidda. Antall prøver fra andre villreinområder enn Nordfjella sone 1: 3000, hvorav 1000 fra Hardangervidda. Elg, hjort og rådyr Fallvilt Som for tamrein og villrein er det vesentlig å ta prøver fra fallvilt av elg, hjort og rådyr. Et tilfeldig utvalg av kommunene vil bli trukket ut i henhold til EU-programmet (PSU-kommuner). Randsonene rundt Nordfjella og Selbu, Lierne og Gjemnes med nabokommuner ekskluderes da som potensielle PSUer fra EU-programmet 7
9 Det krever ekstra innsats fra personell som håndterer fallvilt å ta disse prøvene. Miljødirektoratet innførte i 2017 en kompensasjonsordning for kommunene knyttet til merarbeidet med dette. I tillegg er det viktig med god informasjon til kommunene og andre som er involvert i arbeidet. Det skal gjennomføres et større møte/seminar i 2018 med dette som tema, der kommunene og andre relevante etater og organisasjoner blir invitert. I tillegg til PSU-kommuner, bør randsonene rundt Nordfjella følges opp ekstra nøye med prøvetaking av fallvilt. Dette er viktig for å avklare om klassisk skrantesjuke har spredd seg ut av Nordfjella, til elg, hjort og rådyr. Dette gjelder særlig i randsonen rundt Nordfjella sone 1. Vi har definert randsonen til Nordfjella sone 1 til kommunene Ulvik, Lærdal, Aurland, Hemsedal, Eidfjord, Hol, Ål, Gol, Nes, Nord- Aurdal, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Årdal. De samme kommunene var med i det nasjonale kartleggingsprogrammet i 2016 og Disse prøvene av fallvilt er inkludert i antallet på 5000 under risikodyr. Elg og hjort og rådyr felt under jakt rundt Nordfjella Det er viktig å ta prøver av hjortevilt i og rundt Nordfjella, blant annet fordi vandringsmønstre til disse dyrene tilsier at det er fellesområder for beiting i fjellområdene. Dette betyr at det er en høy risiko for spredning av klassisk variant av skrantesjuke ut av Nordfjella og til andre hjorteviltarter. I kommunene Nordfjella-regionen skal det tas prøver av alle elg og hjort som er 2 år eller eldre som felles under jakt. Dette kommer i tillegg til testing av fallvilt. Nordfjella-regionen: Ulvik, Lærdal, Aurland, Hemsedal, Eidfjord, Hol, Ål, Gol, Nes, Nord-Aurdal, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Årdal kommuner. Prøver vil i hovedsak bli tatt ut av jegere. Dyr som blir sendt til viltbehandlingsanlegg i området skal prøvetas dersom de er over 2 år og dersom de ikke allerede er prøvetatt i felt. Kommunene har fått beskjed om å øke uttaket av hjortevilt, jf. brev av , se vedlegg 3, og brev av Prøvetaking av rådyr i dette området er ikke obligatorisk, men det forventes at det blir sendt inn noen på frivillig basis. Antall prøver fra hjortevilt rundt Nordfjella: 1200 prøver Elg og hjort og rådyr felt under jakt utenom Nordfjella-området For å kartlegge omfanget av atypisk skrantesjuke og for å belyse smittsomhet, skal kartleggingen fortsette i områder hvor slik skrantesjuke er påvist. Dette omfatter: Selbu-regionen: Selbu, Stjørdal, Meråker, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen og Tydal kommuner. Lierne-regionen: Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong og Snåsa kommuner. Gjemnes-regionen: Gjemnes, Eide, Fræna, Molde og Nesset kommuner. Ved framtidige funn av atypisk skrantesjuke vil nye kartleggingsområder velges på bakgrunn av en kombinasjon av administrative grenser, vurdering av landfaste forbindelser og en viss radius rundt funnstedet. Det siste kriteriet kan for eksempel knyttes til kjent kunnskap om dyrenes sesongmessige trekk i de aktuelle områdene. 8
10 I rundt 100 tilfeldig utvalgte kommuner skal elg og hjort felt under jakt testes for skrantesjuke i alle de tre kommende jaktsesongene, se vedlegg 2. De dyrene som skal testes i forbindelse med jakt, er elg og hjort som er 2 år eller eldre. Elg og hjort i PSU-kommuner (5339 prøver x 80%), Selbu (850 x 90%), Lierne (450 x 90%) og Gjemnes (530 x 90%). Samt frivillig testing av elg og hjort utenfor alle kartleggingsområder, og frivillig rådyrtesting i hele landet (ca. 360). Vi antar at rundt 80 % av felte dyr blir prøvetatt. Prøvetaking av rådyr i disse områdene er ikke obligatorisk, men det forventes at det blir sendt inn noen på frivillig basis. Antall prøver: 6300 Prøver fra viltbehandlingsanlegg utenom PSU Her er Mattilsynet inne og godkjenner slakt, og det vil være relativt enkelt å ta ut gode prøver. Det ble samlet inn ca og 1200 prøver i henholdsvis 2016 og 2017, men dette tallet er usikkert siden vi ikke har oversikt over aktive anlegg. Det skal tas prøver av alt hjortevilt eldre enn 2 år som kommer inn til viltbehandlingsanlegg dersom skrotten ikke allerede er prøvetatt av jeger. Mattilsynet, region Midt, skal lage en retningslinje for uttak av prøver, inkl. merkerutiner, i viltbehandlingsanlegg. Viltbehandlingsanlegg tar inn skrotter fra normal jakt. Mattilsynet skal kontrollere slakt ved viltbehandlingsanlegg, men kontrollen kan skje i et større tidsrom enn akkurat idet slaktet kommer inn til anlegget. Derfor kan det være praktisk at andre enn Mattilsynets ansatte utfører prøvetakingen, og derfor har ansatte ved enkelte anlegg fått opplæring. Antall prøver fra viltbehandlingsanlegg: 1000 prøver Rådyr Fallvilt I 2017 har ca fallvilt av rådyr blitt testet for skrantesjuke. Vi ønsker å videreføre det samme testomfanget i Dette antallet er inkludert i de 5000 risikoprøvene. Jakt Vi legger kun opp til frivillig testing av jaktede rådyr i de utvalgte PSU-områdene og ellers i landet. Argumentene for å ha mindre fokus på rådyr er 1) at skrantesjuke så langt ikke er funnet hos rådyr, 2) at fallvilt av hjortevilt domineres av rådyr og dermed vil rådyr prøvetas i større grad enn fallvilt av elg og hjort, og 3) at færre prøver per utsendt prøvesett kan forventes for rådyr enn for andre arter. Antallet frivillige rådyrprøver er inkludert i tallet for «Elg, hjort og rådyr rundt Nordfjella» og «Elg, hjort og rådyr utenfor Nordfjellaområdet». Oppdrettshjort og andre hjortedyr i fangenskap EU-programmet krever som sagt at det skal testes 3000 dyr i løpet av 3 år fra oppdrettshjort og dyr i fangenskap. Hver hjorteoppdrettsfarm og dyrepark utgjøre en PSU. 9
11 Det er registrert ca. 90 hjorteoppdrettsfarmer i Norge. Alle oppdrettshjortfarmer og dyreparker o.l. der ville hjortedyr holdes i fangenskap, inkluderes i programmet. Fallen stock Alle selvdøde, avlivede og skadde dyr eldre enn 1 år skal undersøkes for skrantesjuke. Varslingsplikten for fallen stock og syke dyr gjelder også for eiere av hjorteoppdrett. Vi har fått opplyst at det er svært sjeldent at dyr bli syke og dør i denne typen drift. Antallet prøver er inkludert i de 5000 risikoprøvene. Normalslakt Mattilsynet er til stede og kontrollerer alle slakt fra hjorteoppdrett på godkjente slakterier. Vi kan derfor samtidig ta prøver. I enkelte tilfeller kan slakteriets eget personale kurses til å ta ut prøvene selv, men vi vurderer at prøvetaking innen denne kategorien ikke er særlig belastende for Mattilsynet. For å kunne nå EUs krav om 3000 dyr i løpet av 3 år, er det nødvendig å supplere med normalslaktede dyr. Som i fjor må alle normalslakt 2 år eller eldre prøvetas, men dette antas å utgjøre kun ca. 300 dyr. I 2018 må det derfor suppleres med normalslakt med alder 1-2 år, men det er viktig at disse prøvene ikke tas på bekostning av eldre dyr. Antall prøver fra hjorteoppdrett: 1000 prøver. Frivillig prøvetaking Vi ønsker at det skal være mulig at jegere kan få testet slaktene sine, enten ved å ta prøver selv etter opplæring, eller ved å levere inn hjortevilthoder på nærmeste kontorsted i Mattilsynet. Det er fokus på gamle hunndyr og hanndyr med gevir med over seks tagger. Det settes ikke et tall på disse, utover frivillig rådyrtesting, men de inngår i øvrige kategoriene. 10
12 Vedlegg 1 forslag fra VI og NINA Forslag til kartlegging fra Veterinærinstituttet og NINA: Forslag til CWD-overvåking 2018 fra VI og NINA.pdf Vedlegg 2 informasjon til kommunene Informasjonsskriv til kommuner og villr Vedlegg 1 Tilfeldig utvalgte kommuner Vedlegg 3 om reduksjon av hjorteviltbestander Brev til kommunene Vedlegg 4 retningslinje om kompensasjon Kompensasjon - retningslinje Versjon Dato Endring Saksbehandler Ver Jegri Ver Rettet feil om elgprøver og alder i tabell Jegri 11
CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019
CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 Innhold Skrantesjuke generelt Forbud mot fôring Kartleggingsprogrammet 2019 Elg, hjort og rådyr utenom
DetaljerKartlegging av skrantesjuke (CWD) Christer M. Rolandsen mfl.
Kartlegging av skrantesjuke (CWD) Christer M. Rolandsen mfl. Innhold Om CWD og utbredelse Tidsskille og tidslinje Hva er gjort? Hva har vi lært? Hva gjøres videre? Praktisk info til kommuner og jegere
DetaljerInnsamling av skrantesjuke (CWD)-prøver fra jakt
Innsamling av skrantesjuke (CWD)-prøver fra jakt Nasjonalt kartleggingsprogram 2018 Versjon: NINA 14. mai 2018, Christer M. Rolandsen, NINA og Jørn Våge, VI Foto: Egill J. Danielsen Innhold Skrantesjuke
DetaljerSkrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.
Skrantesjuke - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr Kommunesamling i Buskerud 6.februar 2016 Paradigmeskifte i norsk natur Skrantesjuke (CWD) påvist for
DetaljerNy dyresjukdom påvist hos vilt i Norge
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD - chronic wasting disease på hjortevilt Kompetansesamling for landbruksforvaltningen i Vestfold 30. aug. 2016 Rein i Nordfjella Tilfelle nr. 1 i Norge Første
DetaljerCWD-status og betydning for landbruket framover
CWD-status og betydning for landbruket framover KOLA Viken 07.02.2019 André Høva,spesialinspektør/veterinær Mattilsynet Hva er Skrantesjuke (CWD)? Smittestoff: PRION (Deformert protein) Lang tid fra smitte
DetaljerNy dyresjukdom påvist hos vilt i Norge
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter
DetaljerSkrantesjuke i Nordfjella
Skrantesjuke i Nordfjella Hvordan vurderer Mattilsynet situasjonen nå? Nordfjellarådet/Hardangerviddarådet, Ullensvang 8. november 2017 Hallgeir Herikstad, CWD koordinator Mattilsynet Paradigmeskifte i
DetaljerCWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal
CWD-Skrantesjuke Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal CWD - Skrantesjuke Orientering om funn i Norge Hva er CWD Konsekvenser
DetaljerDirektoratets ansvar og oppfølging. Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017
Direktoratets ansvar og oppfølging Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017 Veien videre etter mars 2016 Foto: Jon J. Meli Roller og ansvar Ansvar: vilt Ansvar: dyresykdommer Viltsykdommer
DetaljerCWD møte Etne 6/ Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet
CWD møte Etne 6/3 2018 Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet Disposisjon Hva er prion Eksempel på prionsykdommer Generelt om CWD Hva har skjedd siden 2016
DetaljerSkrantesjuke (CWD) - status INFORMASJONSMØTE OM SKRANTESJUKE (CWD)
Skrantesjuke (CWD) - status INFORMASJONSMØTE OM SKRANTESJUKE (CWD) Lærdal 3. april 2019 og Ål 4. april 2019 Kristin Ruud Alvseike, Mattilsynet Hovedkontoret Erik Lund, Miljødirektoratet Mål Begrense og,
DetaljerSkrantesjuke - Statusrapport for 2017 og veien videre
Til: LMD Fra: Mattilsynet Dato: 10.1.2018 Vår ref.: 2018/1534 Skrantesjuke - Statusrapport for 2017 og veien videre Foto: Øivind Gaden Innhold Innledning...3 Målene våre...3 Hvilke tiltak har vi hatt i
DetaljerPrionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge
Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag villrein 2016, Skinnarbu 1 2 juni Kjell Handeland, Sylvie Benestad og Turid Vikøren Hva
DetaljerCWD/Skrantesjuke og vegen vidare
CWD/Skrantesjuke og vegen vidare Førde, 2. mars 2018 Hallgeir Herikstad, veterinær, CWD koordinator Mattilsynet, Hovedkontoret, seksjon dyrehelse CWD/Skrantesjuke CWD en alvorlig sykdom hos hjortedyr:
DetaljerCWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016
CWD-forskriften - midlertidige tiltak Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde
DetaljerInformasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen
Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Rein i Nordfjella, April 2016 Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i
DetaljerMiljødirektoratets vurdering
Høringsnotat forslag til forskrift om utvidet av jakttid for elg og hjort i kommuner i og rundt Nordfjella villreinområde fra og med 1. januar 2020 til om med 31. januar 2022. Bakgrunn Skrantesjuke Skrantesjuke
DetaljerPålegg om å teste hjortevilt for skrantesjuke ifb. jakt 2019
Knutshø villreinutvalg v/ Kvikne Utmarksråd Vollan Gård 2512 KVIKNE Trondheim, 14.05.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/7072 Saksbehandler: Kari Bjørneraas Pålegg om å
DetaljerCWD og hjorteviltforvaltninga. Førde 17. mars 2017
CWD og hjorteviltforvaltninga Førde 17. mars 2017 Hva vet vi om skrantesjuke i Norge? Mars 2016: skrantesjuke påvises på villrein Nordfjella Smittsom CWD som i Amerika Villrein med skrantesjuke i Nordfjella.
DetaljerSkrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status
Skrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status Loen 1.november 2017 Rune Myklatun Seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnfjord og Sogn «Foto: Colourbox.com» Disposisjon - Mattilsynet si rolle - Status
DetaljerSkrantesjuke - behov for friskmelding av sone 2 og Hardangervidda
Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2018/57418 Dato: 6.7.2018 Org.nr: 985 399 077 Skrantesjuke - behov for friskmelding av sone 2 og Hardangervidda Vi viser til
DetaljerSkrantesjuke - CWD- Chronic Wasting Disease Hjortevilt
Skrantesjuke - CWD- Chronic Wasting Disease Hjortevilt Kort orientering om funn av CWD på elg og rein i Norge Hva er CWD Konsekvenser Regelverk Prøvetaking Hvem, hva, hvor CWD hos hjortedyr Skrantesjuke
DetaljerSmåfe og varslingsplikt
1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske
DetaljerMattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,
Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn Ingeborg Stavne, 7.6.2016 Mattilsynet Hovedkontor, regioner, avdelinger Avdeling Gudbrandsdal - Dovre, Gausdal, Lesja, Lillehammer,
DetaljerHØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2018/86643 Dato: 02.08.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet I CWD-soneforskrift foreslår vi
DetaljerBeslutning om supplerende uttak av 55 villreinbukker for CWD prøvetaking i Nordfjella sone 2
«MOTTAKERNAVN» Trondheim, 31.01.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/3824 Saksbehandler: Karen Lone Beslutning om supplerende uttak av 55 villreinbukker for CWD prøvetaking
DetaljerPrionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Hell, 3. november 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet
DetaljerSkrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking. Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren
Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) en prionsykdom hos hjortedyr Prionsykdommer
DetaljerSkrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak. Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren
Skrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) en prionsykdom En gruppe uhelbredelige
DetaljerVillreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt
Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt utrydde CWD? Olav Strand NINA 23 villreinområder, CWD er så langt påvist i sone 1 I Nordfjella Samla har
DetaljerSkrantesjuke (CWD) hos hjort
Skrantesjuke (CWD) hos hjort Førde 2. mars 2018 Jørn Våge, Hildegunn Viljugrein, Knut Madslien, Turid Vikøren, Petter Hopp, Carlos G. Das Neves, Kjell Handeland, Saraya Tavornpanich and Sylvie L. Benestad
DetaljerSkrantesjuke og tiltak. Honne juni 2017
Skrantesjuke og tiltak Honne juni 2017 Veien videre etter mars 2016 Foto: Jon J. Meli Tiltak Foto: Runar Bjøberg. Oppdraget Statsråd Jon Georg Dale i Landbruks- og matdepartementet bestemte i mai 2017,
DetaljerErfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret
Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking
DetaljerInnsamling av kjever og hoder i jakta 2016
Informasjon til jegere i Kvinnherad kommune om skrantesjuke testen Innsamling av kjever og hoder i jakta 2016 Prosjektet går i utgangspunkt over 5 veker. Her kan du lese kvar og når du kan levere hovud
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 11. september 2018 kl. 14.05 PDF-versjon 14. september 2018 07.09.2018 nr. 1314 Forskrift
DetaljerInnsamling av skrantesjuke-prøver fra jakt
Innsamling av skrantesjuke-prøver fra jakt Nasjonalt kartleggingsprogram 2017 Versjon 25.04.2017 Foto: Egill J. Danielsen I denne presentasjonen finner du informasjon om Kartleggingsområder for jakt 2017
DetaljerHØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2019/39372 Dato: 3.4.2019 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN Hovedinnholdet i forskriftsutkastet I CWD-soneforskriften foreslår
DetaljerPrionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Gardermoen, 24. august 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet
DetaljerAvgjørelse i klagesak om dispensasjon fra hjorteviltforskriften 29 - Villreinjakt på Hardangervidda jaktåret 2019/2020
Ifølge liste Deres ref 2019/5892 Vår ref 19/513-16 Dato 14. juni 2019 Avgjørelse i klagesak om dispensasjon fra hjorteviltforskriften 29 - Villreinjakt på Hardangervidda jaktåret 2019/2020 Miljødirektoratets
DetaljerCWD-info, og opplæring i uttak av den forlengede ryggmarg.
CWD-info, og opplæring i uttak av den forlengede ryggmarg. Mære landbruksskole, Anne-Grethe T. Berg Av Knut Arne Eriksson og Grim Rømo Mattilsynet Avd. Innherred og Fosen Program Velkommen og presentasjon
DetaljerNr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 19. mars 2007
Nr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/5/08 av 19. mars 2007 om en undersøkelse av chronic wasting disease hos hjortedyr(*) [meddelt under nummer K(2007) 860]
DetaljerHØRING - FORSLAG OM SONEFORSKRIFT FOR SKRANTESJUKE
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2017/64460 Dato: 30.3.2017 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM SONEFORSKRIFT FOR SKRANTESJUKE Hovedinnholdet i forskriftsutkastet Skrantesjuke (Chronic Wasting
DetaljerHjorteviltrapport 2017
Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6
DetaljerCWD kva betydning kan det ha for forvaltning av hjortedyr?
CWD kva betydning kan det ha for forvaltning av hjortedyr? Ingunn Hovland & Marthe Tinlund 3. års studentar på husdyrfag produksjon og velferd Nord universitet Steinkjer Kva er CWD? Har fått namnet skrantesjuke
DetaljerKartlegging av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) i 2016 og 2017
NINA Rapport 1522 Veterinærinstituttet rapport 13 2018 Kartlegging av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) i 2016 og 2017 Christer M. Rolandsen og Jørn Våge mfl. En fellesrapport fra NINA og Veterinærinstituttet
DetaljerForslag til: HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2019/39372 Dato: 14.02.2019 Org.nr: 985 399 077 Forslag til: HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD- SONEFORSKRIFTEN Hovedinnholdet i forskriftsutkastet I CWD-soneforskriften
DetaljerInnsamling fra jakta Christer Moe Rolandsen
Innsamling fra jakta 2016 Christer Moe Rolandsen Om bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt Elg, hjort, og villrein 19 områder Bestandenes kondisjon, struktur og utvikling Data innsamles fra skutte
DetaljerPÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2018
PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2018 Foto: Dag Bjerkestrand Rådyrbukk påkjørt natt til 20.juni 2018 i Henda. Funnet død under ettersøket. Averøy kommune Skogbrukssjef/miljøvernleder
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/7 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2017/1972. av 30. oktober 2017
6.9.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/7 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2017/1972 2018/EØS/60/03 av 30. oktober 2017 om endring av vedlegg I og III til europaparlaments- og rådsforordning
DetaljerJegere og jaktlag skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund når de jakter på elg, hjort og rådyr.
HUND UNDER ETTERSØK Jegere og jaktlag skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund når de jakter på elg, hjort og rådyr. Ekvipasjer (hund og fører) som påtar seg ettersøksoppdrag på vegne av det offentlige
DetaljerINNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Mandag Kl 18:00 på Brannstasjonen
INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Mandag 19.09.2016 Kl 18:00 på Brannstasjonen Eventuelt forfall meldes til Håkon Bergø, epost hbe@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere
DetaljerInnkalling til Plan- og samfunnsutvalet
FLORA KOMMUNE Møtedato: 08.05.2018 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 10:00 12:00 Fagdag 12:00 12:30 Lunsj 12:30 14:30 Utvalsmøte Innkalling til Plan- og samfunnsutvalet Den som har lovleg forfall, eller
DetaljerNytt fra Miljødirektoratet
Fagdager Villreinrådet 07.06.19 Nytt fra Miljødirektoratet Vemund Jaren og Erik Lund Foto: Øyvind Angard Kvalitetsnorm for villrein Standardklassifisering - villrein Tiltaksorientert Ikke gi inntrykk av
DetaljerKOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003
1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier
DetaljerI dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 5. juni juni 2019.
Fallvilt 2019 Mari Tovmo og Frode Holmstrøm Trondheim 27.06.2019 Fallvilt er døde dyr som er felt under jakt, påkjørt eller har dødd av naturlige årsaker. Alle fallvilt av store rovdyr (bjørn, gaupe, jerv
DetaljerHØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD-FORSKRIFTEN
Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: 2017/62636 Dato: 30.3.2017 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV CWD-FORSKRIFTEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Chronic Wasting Disease (CWD), er en
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Saksfremlegg til telefonmøte i Rovviltnemnda for region seks Tidspunkt: Onsdag 7. august 2013 (09:00 10:00) Sted: Telefonmøte Saksliste
DetaljerVillreinnemnda for Hardangerviddaområdet
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Vår ref: Sak 31/2015 Vår dato: 11.05.15. Deres ref: Deres dato: 05.05.2015 Behandling av endring av kvotevedtak
DetaljerPÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2015
PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2015 Foto: Dag Bjerkestrand Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 21.12.2015 1. Lovgrunnlag I henhold
DetaljerDen nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde
Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde Dyrehelseforskriften: Forskrift om tiltak mot sjukdommer og
DetaljerMøteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/ Svein Erik Lund.
Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01 08 / 2018 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 05.06.2018 Tidspunkt: 19:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens
DetaljerKartlegging og overvåking av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD)
NINA Rapport 1711 Veterinærinstituttet rapport 20 2019 Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) 2016-2018 Christer M. Rolandsen og Jørn Våge mfl. En fellesrapport fra NINA
DetaljerHOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Følgende medlemmer møtte:
Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 01 08 / 2017 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 11.05.2017 Tidspunkt: 18:00 20:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Nils
DetaljerOrientering om fallviltarbeid. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014
Orientering om fallviltarbeid Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014 Hva forbinder du med fallviltarbeid? Ettersøk ved påkjørsler hjortevilt kostnader håndtering av de som ikke dør
DetaljerHelseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP)
Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) vi ser oss attende. 20-års jubileumseminar for HOP 8.mai 2018 Turid Vikøren, veterinær, viltpatolog, Dr.scient Kvifor tilbakeblikk? Er 20 år gamle
DetaljerKlage på vedtak i rovviltnemnda i region 6 om kvote for kvotejakt på gaupe i 2011
Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Til Miljøverndepartementet 15.desember 2010 Via sekretariatet for Rovviltnemnda i region 6, Fylkesmannen
DetaljerAktuelt fra fylkeskommunene Bård Lassen og Hans Fløystad
Aktuelt fra fylkeskommunene Bård Lassen og Hans Fløystad Nytt Agder Forvaltningsreform KMD/LMD Resultater fra Sørhjort Ny hjorteforvaltning i Agder Beverprosjekt i Farsund CWD Hjorteviltforvaltningen har
Detaljer19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003
19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/31 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 2009/EØS/10/07 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning
DetaljerVilt- og fiskesamling 2016
Willy Rudborg Fylkesinstruktør ettersøk NJFF Nordland Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst Forskrift om forvaltning av hjortevilt Definisjoner Bestansplan Bestandsplanområde Vald Jaktfelt Bestandsplan
DetaljerInformasjon til driftsplanområdene og jegere om hjorteviltjakta 2016
Næring «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: «REF» 2016/8096-1 Stian Almestad 08.09.2016 Bes oppgitt ved henvendelse Informasjon til driftsplanområdene
DetaljerViltet kan også omsettes direkte fra jeger til privatpersoner uten offentlig kjøttkontroll eller undersøkelse av kompetent jeger.
Deres ref: Vår ref: 2019/23645 Dato: 02. juli 2019 Org.nr: 985 399 077 HØRING -ANIMALIEHYGIENEFORSKRIFTEN ENDRES, VILTKONTROLLSTEDER FJERNES Hovedinnhold i forskriftsutkastet Mattilsynet foreslår å endre
DetaljerSkinnarbu. 2. Mars 2019
Skinnarbu 2. Mars 2019 Håndtering av fallvilt Notodden kommune 1640 Notodden kommune Notodden kommune består og av Hjartdal kommune 57 km Europaveg (E-134) 57 km Europaveg (E-134) 19 km jernbane (sørlandsbanen)
DetaljerI dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 6. juni juni 2018.
Fallvilt 2018 Mari Tovmo og Frode Holmstrøm Trondheim 28.06.2018 Fallvilt er døde dyr som er felt under jakt, påkjørt eller har dødd av naturlige årsaker. Alle fallvilt av store rovdyr (bjørn, gaupe, jerv
DetaljerUtvalg: Viltnemnda Møtested: 4 etg. Landbrukskontoret, Rådhuset i Levanger Dato: Tid: 14:00
Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda Møtested: 4 etg. Landbrukskontoret, Rådhuset i Levanger Dato: 15.02.2018 Tid: 14:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer
DetaljerMØTEPROTOKOLL UTVALG FOR MILJØ - NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 19:40
Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR MILJØ - NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 08.11.2017 Tid: 16:30 Slutt: 19:40 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall:
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja TILDELING ELG 2016 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerREVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert
REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerHøring - forslag om å oppheve hjorteviltforskriften 30
Iht mottakerliste Trondheim, 30.01.2018 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/1218 Saksbehandler: Kari Bjørneraas Høring - forslag om å oppheve hjorteviltforskriften 30 Miljødirektoratet
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/1361-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2017 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt
DetaljerVillreinnemnda for Hardangerviddaområdet
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til Hardangervidda Villreinutval v/svein Erik Lund Rødberg Kopi: Adressetater iht. liste Vår ref: 49/2016 Vår dato: 21.09.2016 Deres ref: Deres dato: 16.09.2016
DetaljerVidare arbeid med bestandsreduksjon av hjortevilt i Nordfjella-regionen
Lærdal kommune Boks 83 6886 Lærdal Trondheim, 28.02.2019 Dykkar ref.: [Dykkar ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/3864 Sakshandsamar: Karen Lone Vidare arbeid med bestandsreduksjon av hjortevilt
DetaljerForvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune
Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Dag Bastholm, plan- og miljøleder 19.05.2011 19.05.2011 1 Mye nytt har skjedd for fylkeskommunen på kort tid - Revidert plandel til plan og bygningsloven
DetaljerRISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 19:00
Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: 20.04.2017 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes via skjema som ligger under «Politikk» på
DetaljerForskrift om forvaltning av hjortevilt
Forskrift om forvaltning av hjortevilt Dato FOR- 2016-01- 08-12
DetaljerMøteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 9 14 / 2017 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 19:00
Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 9 14 / 2017 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 05.07.2017 Tidspunkt: 19:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt
DetaljerRegional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid
Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,
DetaljerVillreinnemnda for Hardangerviddaområdet
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til Hardangervidda Villreinutval v/svein Erik Lund Rødberg Kopi: Adressetater iht. liste Vår ref: 49/2015 Vår dato: 23.09.15 Deres ref: Deres dato: 22.09.15 Vedtak
DetaljerInformasjon til kommuner som deltar i forsøksordning med snøscooterløyper
Kommuner iht liste Deres ref Vår ref Dato 12/3241 27.05.2014 Informasjon til kommuner som deltar i forsøksordning med snøscooterløyper Kommunal- og moderniseringsdepartementet har stadfestet forskrifter
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder
ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 11/2016 Vurdering av lisensfelling av jerv i 2016/2017 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:
DetaljerVilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011.
Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske 17.02.2012. Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca.
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Saksfremlegg til telefonmøte i Rovviltnemnda for region 6 Midt- Norge Tid: Tirsdag 29. november 2016 kl. 09:00 Sted: Telefonmøte
DetaljerDyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!
NSG - Norsk Sau og Geit Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit! Forfatter Bente Fjermestad-Eie, Mattilsynet Sammendrag 1. juli i år ble den reviderte dyrehelseforskriften
DetaljerSkadefellingstillatelse på en enslig bjørn i Neiden 19.6 til og med 26.06.2012
FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Kommunalt skadefellingslag v/ Sør - Varanger kommune Postboks 406 9915 Kirkenes Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato
DetaljerHjortevilt. Hjortevilt. Innholdsfortegnelse
Hjortevilt Innholdsfortegnelse 1) Villrein Hjortevilt Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet Bestandene av elg, hjort, rådyr og villrein var svært lave rundt år 1900. I dag har vi store bestander av
DetaljerFørde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
Førde, 16. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter,
DetaljerRegionmøter hjortevilt vår Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune
Regionmøter hjortevilt vår 2011 Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Mål for forvaltningen, j.f. fylkestingsvedtak Hjorteviltet skal forvaltes på en bærekraftig måte,
Detaljer