Skrantesjuke og tiltak. Honne juni 2017

Transkript

1 Skrantesjuke og tiltak Honne juni 2017

2 Veien videre etter mars 2016 Foto: Jon J. Meli

3 Tiltak Foto: Runar Bjøberg.

4

5 Oppdraget

6 Statsråd Jon Georg Dale i Landbruks- og matdepartementet bestemte i mai 2017, i samråd med Klima og Miljødepartementet, at Mattilsynet, i samarbeid med Miljødirektoratet, utarbeider en konkret plan for å kunne fjerne alle villrein i Nordfjella sone 1, innen mai Beslutningen ble tatt etter anbefaling fra Mattilsynet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Veterinærinstituttet. Gjennomføringen må ivareta hensyn til dyrevelferd og det skal utarbeides en plan for reetablering av villreinbestanden på Nordfjella sone 1. Foto: B. Ytrehus, NINA. Histologisk snitt fra Elk med CWD. Materiale fra Dr. Terry Spraker.

7 Roller og ansvar Ansvar: vilt Ansvar: dyresykdommer Viltsykdommer

8 Organisering av arbeidet Tilråding til LMD 15. juni (Koordineres av Mattilsynets forsterka CWD-linje) Salteplasser Inndriving i gjerde Effektiv jakt Reetablering Kjøtthåndtering Statlig felling Brakklegging

9 Salteplasser Målet er å vurdere den praktiske gjennomføringen av tiltak som skal sikre saltsteiner, og hvordan områdene rundt saltsteinene kan sikres, alternativt saneres. Gruppen skal også vurdere om tiltakene som skisseres anses som smittemessig forsvarlige, eller om gruppen anser andre tiltak som bedre og mer hensiktsmessige. Gruppen skal belyse temaer som: Oversikt over saltsteiner i sonen Bruk av saltstein for ulike arter i sonen Gradering av overlapp mellom ulike dyrearter på/ved saltsteiner i sonen Risiko for sau som smittebærer (også hvis saltstein med områder gjøres utilgjengelige for hjortedyr) Gjerdeanlegg; aktuelle løsninger/leverandører, plassering, konstruksjon Andre måter å hindre smittespredning fra områdene rundt stenen, for eksempel ved bruk av kjemiske midler Tidspunkt for oppsett gjerde, bruk av kjemiske midler mm Negative effekter tiltakene vil kunne få for dyrevelferd og miljø Vurdering av kostnader Rapport leveres 23. mai

10

11 Organisering av arbeidet Tilråding til LMD Salteplasser Inndriving i gjerde Effektiv jakt Reetablering Kjøtthåndtering Statlig felling Brakklegging

12 Kjøtthåndtering Etter avliving av dyrene er det ønskelig at dyrene skal slaktebehandles og brukes til folkemat, og undergruppa skal levere et utkast til plan for slakting (etter avliving) og slaktebehandling av villrein i Nordfjella sone 1. Gruppen skal belyse temaer som: Hvordan slaktebehandlingen skal foregå etter at dyrene er avlivet Hygienetiltak under og etter slaktebehandling Prøvetaking Hvor slaktebehandlingen skal foregå Avfallshåndtering Hvilke lokale virksomheter som er aktuelle for slaktebehandling (småfeslakterier, viltbehandlingsanlegg, mobile slakterier) Vurdere smitterisiko ved bruk av mobilt slakteri Hvordan slaktebehandling skal organiseres metodene statlig felling og inndriving Ressursbehov Rapport leveres 2. juni

14 Inndriving i gjerde Målet er å gi en vurdering av uttak av hele/deler av villreinstammen vha inndriving i gjerder med hovedfokus på dyrevelferd. Det skal tas høyde for at kjøttet skal godkjennes til mat. Gruppen skal belyse temaer som: Adferd på villrein, spesielt dyr på Nordfjella sone 1 Inndriving; forventet adferd, ulike metoder Avliving fra gjerdeanlegg; forventet adferd, ulike metoder Gjerdeanlegg; løsning, antall, plassering, konstruksjon Tidspunkt for inndriving, oppsett gjerde mm Feltslakteri; grovskisse (hygiene diskuteres i egen gruppe) Vurdering av kostnader Rapport leveres 19. mai

16 Statlig felling Målet er å vurdere den praktiske gjennomføringen av hvordan en felling av villrein kan gjennomføres innenfor dyrevelferdsmessige akseptable rammer. Prosessen og tiltakene som foreslås skal bidra til at brakkleggingsperioden blir så kort som mulig. Gruppen skal belyse temaer som: Praktisk gjennomføring av utskytning på barmark og på vinterføre, herunder bruk av snøskuter, helikopter Bruk av våpen; type, ammunisjon. Logistikk og underbringelse av mannskap Personellbehov, operativ ledelse og organisering Behov for innkjøp av utstyr Ivaretakelse av felte dyr, alternativer Smittespredningsrisiko Koordinering/kombinasjon med andre metoder for uttak Vurdering av kostnader Rapport leveres 25. mai

18 Effektiv jakt Målet til gruppen er å beskrive gjennomføringen av jakt i Nordfjellasonen slik at dette kan gjennomføres på en smittemessig forsvarlig måte, herunder avfallshåndtering. Prinsippet om at skutte hjortedyr og slakteavfall skal oppbevares utilgjengelig for andre hjortedyr inntil negativ prøvesvar foreligger, skal legges til grunn. Videre skal tiltakene som foreslås bidra til at brakkleggingsperioden blir så kort som mulig. Gruppen skal også se på tiltak som legger til rette for en god og effektiv gjennomføring av jakta.

19 Effektiv jakt Gruppen skal belyse temaer som: Gode smittehygieniske rutiner, både på skuddsted og slakteplass Aktuelle praktisk opplegg for hjorteviltjegere i Nordfjellasonen, herunder; tilrettelegging og effektivisering av jakta innlevering av hoder prøveuttak uttransport av skrotter avfallshåndtering oppbevaring av skrotter og avfall i påvente prøvesvar Mulighet for å benytte lokaler i sonen Vask og desinfeksjon; prosedyre og opplegg for jeger Tidspunkt og steder for utsett av containere, opprigging av mottakssteder etc. Ressursbehov Vurdering av kostnader Rapport leveres 26. mai

21 Brakklegging «Det må utarbeides en konkret plan for gjenoppbygging av villreinstammen på Nordfjella så hurtig som mulig. Etatene må vurdere om det er mulig og faglig forsvarlig å reetablere en stamme før det har gått fem år etter avsluttet uttak.» Gruppa skal levere et utkast til plan for brakklegging av villreinområdet i Nordfjella sone 1, herunder peke på tema som må utredes grundigere før reetableringen kan skje. Forslaget skal bidra til at brakkleggingsperioden blir så kort som mulig.

22 Brakklegging Gruppen skal belyse temaer som: Hvor lang brakkleggingsperioden skal være Eventuelle tiltak vedrørende beitedyr i området Testing av (hjorte)dyr i området Smittereduserende tiltak, evt. jf. soneforskriften Bestandsreduksjon i randsonen Forebyggende tiltak og isolasjonstiltak Eventuelle tiltak for andre aktiviteter i området, turisme, friluftsliv etc. Miljøtiltak, testing av miljø, metoder Arealforvaltning Rapport leveres 2. juni

24 Reetablering Gruppa skal levere et utkast til plan for reetablering av villrein i Nordfjella sone 1, herunder peke på tema som må utredes grundigere før reetableringen gjennomføres. Forslaget skal bidra til at brakkleggingsperioden blir så kort som mulig. Gruppen skal belyse temaer som: Hvor det kan være aktuelt å hente dyr fra til en reetablering. Om det er nødvendig å iverksette særskilte tiltak i det eller disse områdene. Hvordan dyr kan overføres til Nordfjella sone 1. Hvor mange villrein som bør gjenintroduseres, og ev. over hvor lang periode. Testing av villrein i områder det er aktuelt å hente dyr fra. Forvaltning og testing i en oppbyggingsfase. Hvilke prøver som bør tas ved uttak av villreinbestanden i Nordfjella for å sikre metoder for å teste villrein i en gjenoppbyggingsfase. Rapport leveres 7. juni

25 Jegerne er sentrale i arbeidet Foto: J T Solheim

26 Bestandstetthet Stor tetthet gir stor smitterisiko Driva.no Johan T. Solheim

27 Bestandsreduksjon

28 Bestandsreduksjon

29 Vi må påregne å lete etter «nåla i høystakken» i uoverskuelig framtid for å sikre god dyrehelse hos både viltlevende og tamme dyr, samt forutsigbar og høy mattrygghet. Foto: Olav Strand

30 Innsamling av skrantesjuke-prøver fra jakt Nasjonalt kartleggingsprogram 2017 Versjon Foto: Egill J. Danielsen

31 I denne presentasjonen finner du informasjon om Kartleggingsområder for jakt 2017 Hva som skal samles i de ulike områdene Hvordan man tar hjerneprøve Innlevering, oppbevaring og forsendelse av prøver Merking av prøver Registrering av prøver på settogskutt.no Slik finner du svar på prøvene i hjorteviltregisteret.no

32 Kartleggingsområder 2017 Sjekk endringer/oppdateringer på

33 Kartleggingsområder 2017 Sjekk endringer/oppdateringer på

34 Når jeger skal levere hode Der jeger skal levere hode skal jeger motta: - Én merkelapp - Plastsekk til hodet - Annet relevant prøvetakingsutstyr, varierer mellom områder

35 Når jeger skal ta hjerneprøven selv Der jeger skal ta hjerneprøver selv skal jeger motta (for hver fellingstillatelse på dyr over ett år): - Én merkelapp - Ett prøveglass for hjerneprøve - Annet relevant prøvetakingsutstyr (varierer mellom av område) Prøvetakingsutstyr. Foto: Jørn Våge

36 Oppbevaring og forsendelse Hjerneprøven som skal sendes inn er «ferskvare». Med prøveutstyret følger en «ekspress over natt» frankering for postforsendelse fra postkontor/post i butikk - nettopp for å få prøven inn så raskt som mulig. Det er viktig at hjernematerialet overføres raskt til glasset og holdes kjølig, for å bevare kvaliteten og sikre at det kan brukes til å stille en sikker diagnose på dyret du har skutt. Ved mange dagers forsinkelse av innsending kan prøver fryses.

37 Video - uttak hjerneprøve og lymfeknuter Hjerneprøve Lymfeknuter Her finner du informasjon om diagnostikk m.m. fra Veterinærinstituttet Obs! merkelappene dere får tilsendt er ulike de i videoene

38 Mer informasjon for ditt jaktområde På finner du informasjon om: Hvilke prøver som skal tas Kontaktpersoner Innleveringssteder mm.

39 Slik merker du prøvene

40 Alle prøver skal merkes Nye kjevelapper i 2017, kalles nå merkelapper. Merkelappen har en strekkode som kobler jeger og dyr. Felles lapp for elg, hjort, villrein og rådyr. Bestilles i Hjorteviltregisteret av kommune/villreinnemnd, som sender disse videre til valdansvarlig (og jegere). Merk aldri prøver fra flere hjortevilt med samme merkelapp! Uttak av hjerneprøve. Foto: Kari Bjørneraas

41 Slik ser den nye merkelappen ut - framside

42 Slik ser den nye merkelappen ut - bakside

43 I områder og perioder med hodeinnsamling fylles den store delen ut og leveres sammen hodet.

44 I områder og perioder der jeger skal ta hjerneprøver selv To alternativer Alt. 1: I områder med kjeveinnsamling fylles denne delen ut og knytes fast på kjeven. Alt. 2: I områder uten kjeveinnsamling fylles delen ut og sendes til Veterinærinstituttet sammen med hjerneprøven.

45 For hjerneprøver Klistre den lange lappen rundt glasset så blir det lett å lese med strekkodeleser.

46 Merk alltid møkkprøven med denne lappen. Møkk sendes til Veterinærinstituttet sammen med hjerneprøven eller leveres sammen med hodet i plastsekken.

47 For villreinjakt kan en merkelapp med strekkode klistres på kontrollkortet. Benyttes tannkonvolutter skal en klistrelapp klistres på tannkonvolutten.

48 En del beholdes alltid av jeger/innsender. Nummeret fra strekkoden brukes til å finne prøvesvarene for eget dyr i Hjorteviltregisteret.

49 Registering av hjerneprøve

50 Hjorteviltregisteret og Sett og skutt Hjorteviltregisteret - Nasjonal database som ivaretar opplysninger om hjortevilt - Eies av Miljødirektoratet - Åpen innsynsløsning for de fleste av dataene Sett og skutt - Elektronisk levering av data fra jegere til Hjorteviltregisteret

51 Veterinærinstituttet analyserer prøven og svaret sendes automatisk til Hjorteviltregisteret Hvis dyret er registrert i det nasjonale Hjorteviltregisteret vil svaret på skrantesjuke-prøven vises umiddelbart. Foto: Erik Lund.

52 Dyret/CWD-prøven og strekkoden mm må være registrert før jeger får svar. Det raskeste er at jeger gjør dette selv. Registering av kommune/villreinnemnd m.fl. har tidligere vært et forsinkende ledd i tilbakemelding til jeger. Foto: Erik Lund.

53 Slik registrerer jeger CWDprøve på Sett og skutt

54 Logg inn med jegernummer og fødselsdato.

55 Området kontrollkort gjelder for For elg og hjort registreres opplysninger på jaktfeltet av jaktleder (eller annen person utpekt av jaktleder). For rådyr og villrein registrerer den enkelte jeger hver for seg.

56 For elg og hjort registreres først sett elg- eller sett hjort-skjema.

57 2207V0972 HA 9217Hardangervidda midt Ikke felt noen villrein? Trykk her: Legg til felt villrein - Her registreres skrantesjuke-prøven! Eksempelet viser villrein. Det vil være relativt likt for rådyr, elg og hjort.

58 2207V0972 HA 9217Hardangervidda midt Ikke felt noen villrein? Trykk her: Legg til felt villrein - Her kan du skanne (med mobil) eller skrive inn nummeret på strekkoden.

59 2207V0972 HA 9217Hardangervidda midt Ikke felt noen villrein? Trykk her: Legg til felt villrein - Register hvor dyret er felt. Dette er viktig hvis dyret viser seg å ha CWD. Husk å hake av for CWDprøve.

60 Jeger sender prøve Jeger registrerer opplysninger Svar overføres automatisk Overføres automatisk Jeger kan finne svar på prøven

61 Slik finner du svaret på CWD-prøve i Hjorteviltregisteret

62 er åpent for alle. Til demonstrasjon: søk opp prøve nr fra elgjakt.

63 Velg fanen «Helse». I høyremargen velg «Søk på innsendt prøve». s Tast ditt nr. og søk opp svar.

64 I Hjorteviltregisteret finnes også nasjonal og lokal statistikk. Trenger ikke brukertilgang.

65 Tilgang Hjorteviltregisteret CWD-statistikk og prøvesvar er åpent tilgjengelig. Kommune/villreinnemnd kan gi tilgang til valdansvarlige. Valdansvarlig (og kommune/ nemnd) kan se liste over alle registrerte opplysninger i Hjorteviltregisteret. Foto: Egill J. Danielsen

66 Oppsummering for jeger som tar hjerneprøve Jeger skal: 1. Merke alle prøver med strekkodenummer 2. Registrerer opplysninger fra merkelapp på Sett og skutt 3. Sende hjerneprøve og ev. møkk til Veterinærinstituttet med det ferdigfrankerte klistremerket som er med i prøvepakken. Prøvesvar kan søkes opp i Hjorteviltregisteret - Benytt strekkodenr. på merkelappen for å søke opp svaret - Tar ca. 1-2 dager fra prøven er mottatt hos Veterinærinstituttet

67 Oppsummering for jeger som leverer hode Jeger skal: 1. Registrerer opplysninger fra merkelapp på Sett og skutt 2. Legg utfylt merkelapp i en pose og legg posen i plastsekken med hodet 3. Lever hodet og ev. møkk på avtalt oppsamlingssted. Prøvesvar kan søkes opp i Hjorteviltregisteret - Benytt strekkodenr. på merkelappen for å søke opp svaret - Tar ca. 1-2 dager fra prøven er mottatt hos Veterinærinstituttet

68 Innsamlingen er et samarbeid mellom:

69 Dette bildet kan ikke vises akkurat nå. Skrantsjuk? Foto: Runar Bjøberg.