Emne Dato og sted Ekstraordinært møte fou utvalet HiSF 21. mai 2013 10:00 14:00, Møterom H 2020 Deltakere Erik Kyrkjebø; Hilde Hofslundsengen (forfall); Runar Tengel Hovland (referent); Maj Britt Råholm (video); Jacob Clement Yde (forfall tilbakemeldingar per epost); Vegard Fusche Moe (vara); Maren Lundhaug; Astrid Klopstad Wahl (video); Stig Roth; Sølvi Marie Risøy (video), Hans Eriksson (observatør); Terje Bjelle (observatør med talerett) Meldt forfall Agenda Hilde Hofslundsengen og vara Lillian Bruland Jacob Yde (innspel sendt per epost til leiar for utvalet) AGENDA Tilleggsopplysing 1. HMS og forskningsetikk 2. Habilitet Hvor skal listen legges Habilitetsvurdering for hver enkel søknad 3. Drøfting av de enkelte søknader Drøfting av strategisk kvalitet og relevans 4. Viserektor for utdanning sine vurderinger 5. Viserektor for fou sin innstilling 6. Diskusjon av innstilling til utvalet 7. Diverse Framlagt i møtet: Er kvaliteten i fou utvalget sin vurdering av søknader god nok? Diskusjonsak med bakgrunn i en henvendelse til et av utvalets medlemmer. Referatet frå dette møtet er skrive med to formål; 1) å referere diskusjonen og konklusjonane i fou utvalet sitt møte den 21.05.2013 ved HiSF samt signalisere eventuell dissens i utvalet si innstilling, og 2) som saksunderlag for saksdokument til leiargruppa og styret si handsaming av saka. I hovudsak er referatet skrive med bokmål som målform av referent, men for delar av dokumentet med særskilt relevans for 2) er det brukt nynorsk av praktiske grunnar. Leiar av utvalet ber om orsaking for dei vanskar dette eventuelt skapar for lesing av dokumentet.
REFERAT HMS og forskningsetikk Habilitet: Ingen saker Diskusjon om vurdering av habilitet og hvor «lista» skal legges for dette møtet? Det er en avveining mellom å sikre at fou utvalget er vurderingsdyktige, men samtidig at ingen søknader får en urimelig fordel av å vere representert i utvalgets diskusjoner. Habilitetsspørsmålet må ikke bare knyttes opp til ressurser. Status som forskningsprogram vil også gi en form for makt, i form av andre fordeler enn bare penger. Om man er en sentral person i en søknad gir det grunnlag for å reise spørsmål om habilitet, men avdelingstilhørighet alene bør ikke være diskvalifiserende. Hvordan habilitetsspørsmålet skal vurderes er også vanskelig pga de ulike karakterene ved søknadene. Noen virker å være støtte til en avdeling, mens andre søknader er mer spisset. Innretningene er veldig forskjellig. Jaco Yde kunne ikke være til stede, men har sendt sine innspill på e post. Han har meldt seg inhabil i vurderingen av søknaden fra AIN siden han er tilgodesett med ressurser i søknaden. Framlegg fra leder for utvalget: Utvalget vurderer hver enkelt søknad. Hvis noen har åpenbare fordeler bør habilitet vurderes av medlemmet. I diskusjoner der medlemmene er vurdert som habile deltar man i diskusjonen på lik linje som andre. Rådet fra fouutvalget i denne saken skal gjennom flere prosesser. Dissens som ytres av utvalget eller enkeltmedlemmer skal signaliseres i referatet. Vedtatt Habilitetsvurdering av den enkelte søknad: Medlemmet som habilitetsvurderes deltar ikke i diskusjon og avstemming rundt habilitet for den aktuelle søknaden. Program for idrettsforskning: Fusche Moe melder seg inhabil i vurdering av søknaden fra Idrettsforskning. Vil praktisere reservasjon i diskusjonen når han er nevnt i andre søknader selv om han blir erklært habil. Fusche Moe er også nevnt i læringsforskningssøknaden, men er ikke sterkt tilknyttet søknaden. Ingen andre melder seg inhabil. Ingen spørsmål om andre medlemmers habilitet i denne søknaden. Konklusjon: Moe er erklært inhabil.
SISOS: Risøy og Råholm vurderer seg inhabil i denne søknaden. Ingen andre melder seg inhabil. Ingen reiser spørsmål om andre medlemmers habilitet i denne søknaden. Råholm sin egenvurdering av habilitet: deltar i form av mentorrolle eller ressursperson. Har ikke vært med i utarbeidelse av søknaden. Vurdering: Råholm er ikke direkte mottaker av ressurser og vil ha tilnærmet samme status som Fusche Moe i læringsforskningssøknaden. Videre diskusjoner leder ut i en konklusjon om at Råholm er habil. Konklusjon: Råholm er habil, Risøy erklært inhabil. Kunnskapsleiing i førstelinja: Råholm melder seg inhabil. Ingen stiller spørsmål om andre medlemmers habilitet. Råholm sin egenvurdering: Deltar i styret og vil være en av tre avdelingers representant. Vil antakelig være aktiv og motta ressurser. Konklusjon: Råholm erklært inhabil Program: Regional nærings og samfunnsutvikling: Ingen vurderer seg som inhabil. Ingen reiser spørsmål om andre medlemmers habilitet i denne søknaden. Strategisk forskningsprogram natur og miljøvitskap: Yde har meldt seg inhabil. Ingen andre medlemmer melder seg inhabil. Ingen reiser spørsmål om andre medlemmers habilitet i denne søknaden. Program for læringsforsking: Moe vurderer sin habilitet: Han har ikke vært med i utarbeidelsen av søknaden, men har vært koordinator for læringsforskingsprogrammet frem til 2011, og har vært med på en antologi. Vil uansett være tilbakeholden i vurderingen. Utvalgets vurdering: Vanskelig å vurdere når en har hatt tilknytning tidligere, men ikke i dag. Tilbakeholdenhet ses ikke på som en god løsning. Det er halvannet år siden deltakelse og det kan vere sannsynlig med sampublikasjoner senere. Det ser ikke ut til å være klare personlige fordeler inne i bildet. Utvalget ser denne saken opp mot habilitetsvurderingen av Råholm i SISOS. Konklusjon: Moe er habil.
Senter for helseforsking: Drøfting av de enkelte søknadene: Råholm erklærer seg selv som inhabil. Ingen stiller spørsmål om andre medlemmers habilitet i denne søknaden. Konklusjon: Råholm erklæres inhabil Generell innledende drøfting: Spørsmål fra medlem: Hvorfor skal vi vurdere programmene når de er så tett knyttet til avdelinger og institutter? Ligger det underliggende føringer på at det skal deles jevnt utover? Betyr programmene spissing eller ekstra ressurser som skal spres tynt utover? De ulike innretningene på søknadene gjør dem vanskelig å vurdere opp mot hverandre. Leder: Man står ganske fritt i vurderingen uten underliggende føringer som ikke er nevnt i utlysingsteksten, men det skal tas strategiske hensyn. Noen føringer er det imidlertid: Er søknadene gode nok faglig sett? Bør noen søknader av strategiske hensyn ikke motta støtte selv om de er faglig gode? Utvalget må gjøre sine vurderinger om hvilke søknader som skal prioriteres som strategisk forskingsprogram for HiSF. Spørsmål: Kan man komme med kritiske merknader selv om man tilrår en søknad? Leder: Referatet må reflektere diskusjonen i utvalget og forbedringspunkt, samt grunnlaget for vurderingene. Kommentarer i utvalget: Det er utfordrende å lese og å sammenligne prosjektområdenes egenart. Kvaliteten vil avhenge av hvordan men ser på egenarten. Noen søknader er spisset, andre beskriver en faglig utvikling over tid som er spennende. Vanskelig å vurdere, men man må ha disse momentene i bakhodet under vurderingene. Har lest kriteriene som at det er rom for å skrive ut en retning for utviklingen av et fag. Forslag reises om å gjøre skrive ned erfaringene fra denne søknadsvurderingen slik at de kan danne grunnlag arbeidet ved neste utlysing. Det er mange tangeringer i søknadene, og noen overlappinger. Kanskje kan programmene organiseres på andre måter som kan samordne prosjektene og som kan være gunstige løsninger på litt sikt, dersom ikke alle seks likevel får støtte? Siden vi opererer med to forskjellig typer søknader; spisse og breie, kan vi signalisere i neste utlysning at vi lyser ut noen øremerkede midler til bredde og noen øremerkede midler til spissing, og setter vurderingskriteriene deretter. Leder: Utlysingen og vurderingskriteriene la ikke føringer på hvor spisse eller hvor breie programmene skal være. Vi må vurdere hvor formålstjenlig søknadene sin innretning er i forhold til strategisk retning for HiSF. Vi har lyst ut inntil fire strategiske forskningsprogram. Seks søknader er mottatt, og vi kan gi en tilråding på inntil fire. Vi må også ta hensyn til profilering og faglig
konsentrasjon som nevnt i utlysinga i tillegg til de eksplisitte vurderingskriteriene som er oppgitt. Senter for helseforsking skal ha en egen vurdering på om det er en faglig og strategisk god innretning for en strategisk satsing for HiSF. Vi har anledning til å gi tilbakemelding på hvordan de strategiske forskningsprogrammene bør innrettes, og også gi råd om en annen organisering. b. Søknadsbehandling: Leder: Utvalget skal vurdere faglig kvalitet som forskningsprogram og strategisk kvalitet for HiSF. Vurderingsskjemaet kan brukes som rettledende ift å vurdere kriterier i utlysningen. Søknadene behandles i den rekkefølgen som de kom inn. Program for idrettsforskning. Sammendrag av de enkelte medlemmer sin vurdering: Miljøet har skrive ein god søknad som definerer to sentrale forskingsproblemstillingar innafor satsinga. Søknaden har høg vitskapleg kvalitet. Miljøet har godt tilslag på ekstern finansiering, og er eit viktig utdanningsområder for HiSF. ASK vil ha hovedprioritet framover, men dette bør ikkje ekskludere satsinga frå strategisk prioritering i denne runden. Søknaden fokuserer på å stimulere tilsette ved institutt for idrett, og å inkludere studentar i fou arbeid. Kunne den ha vore meir inkluderande for andre tilgrensande fagfelt i høgskulen, eller skal dette vere kun gjennom prosjektet ASK? Det er tilgrensande forskingsområder i Senter for helseforsking. Det er i utgangspunktet utfordrande at dette er ei satsing kun innanfor eit institutt som søker om strategiske midlar. Søknaden kunna og ha vore stramma meir opp med tanke på tema for å definere eigenart og spesielt i høve til NIH. Kan det vere grunnlag for å namngje satsinga meir i retning «Fysisk aktivitet» for å profilere HiSF meir tydeleg utad? Det er eit viktig moment at satsinga og vil bidra til å stimulere både breidda på idrett til meir fagleg konsentrert fou innsats og samstundes til professoropprykk som vil gjere HiSF i stand til å ta fagansvar for eigen master i idrett. Det er ikkje særskilt skildra korleis spesielt fagmiljøet innan «læring i idrett, kroppsøving og friluftsliv» ligg an i ein nasjonal samanheng. Fotballforsking glir godt inn i søknaden som eit mogleg nytt forskingsprosjekt, men det er noko usikkert kva nasjonalt og internasjonalt nettverk dette beinet har å stå på. SISOS. Sammendrag av de enkelte medlemmer sin vurdering: Miljøet har skrive ein god søknad som spissa og relevant, er godt skrive og svarar godt på utfordringane i søknadsmalen. Særskilt bra på relevans for HiSF og samfunnet. God struktur på den faglege delen og målbeskrivinga, og godt skilje mellom dei ulike delprosjekta og ei god samanbinding mellom dei både som eit tredje delprosjekt, og som to integrerte delar av eit forskingsprogram. Godt opptrekk av kunnskapsstatus og bakgrunnen for prosjektet, og korleis HiSF plasserer seg i dette landskapet men søknaden kunne vore enno meir detaljert her. Søknaden blir mindre utfyllande mot slutten, men skildrar likevel godt korleis ein er strategisk forankra i HiSF dog
meir på masternivå enn konkret på bachelornivå og den samfunnsmessige forankringa både i NFR og i ny forskingsmelding. Det er eit usikkerheitspunkt rundt forankringa i HiSF gjennom ei mogleg deltidsstilling ved anna institusjon i søknaden, men dette vil og opne nokre moglegheiter for forskingsprogrammet. Det er planar om ekstern finansiering i prosjekta som er skildra, og ein god overordna plan for kvar ein skal vere om 4 år. Det er konkrete suksess og vurderingkriterier som kan i stor grad etterprøvast etter fire år, og prosjektgruppa er godt samansett. Den kunne dog med fordel ha integrert AHF tettare inn i søknaden, og kopla seg mykje tettare opp mot Senter for helseforsking og eitt av forskingstema der, og burde ha adressert samarbeidspotensiale mot søknaden Kunnskapsleiing i førstelinja. Det er noko usikkert kor godt søknaden er forankra i alle potensielle deltakarar i programmet, eller i hovudsak hos forskingsleiar og nære kollegaer. Søknaden kunne og ha vore meir konkret i bruken av ressursane for å stimulere aktiviteten som er skildra. Kunnskapsleiing i førstelinja. Sammendrag av de enkelte medlemmer sin vurdering: Miljøet har skrive ein spennande søknad om kunnskapsleiing i førstelinja som er relevant for mykje av vidareutdanningsaktiviteten i HiSF både i profesjonsutdanningane samt i to masterstudiar. Søknaden er ambisiøs og interessant med sitt fokus på ei førstelinje og ein praksisfront. Søknaden er noko overordna i problemstillingane, og meir tematisk skissert enn veldig konkret særleg på forskingsproblemstillingar. Den synleggjer heller ikkje eventuelle forskjellar mellom dei ulike utdanningane som inngår. Søknaden er litt lite konkret på kva finansieringskjelder ein skal tilnærme seg for å finasiere forskinga, men nemner samstundes at det i hovudsak er eksisterande forskingstid som no skal brukast saman. Ein viktig relevans for søknaden er at den er utforskar skjeringspunktet mellom praksisfeltet og kunnskapsutvikling og korleis vi kan ta ein leiande posisjon innan dette temaet. Brei litteraturgjennomgang som peikar i fleire retningar for programmet; programmet er har ein brei kunnskapsbase, men ein kunne kanskje ha definert forskingsplattformen for programmet tydelegare og med meir fokusert retning. Forskingsprogrammet verkar ikkje heilt ferdig utvikla, men er på eit særs viktig og spanande forskingsfelt med godt potensiale. Det er og noko uklårt korleis deltakarane i eit godt samarbeid på tvers internt i HISF frå dei ulike avdelingane skal jobbe saman for å realisere satsinga, og det er lite omtale om konkret samarbeid nasjonalt og særleg internasjonalt i søknaden. Relasjonen til senter for helseforsking kunne ha vore skildra i søknaden. Regional nærings og samfunnsutvikling. Sammendrag av de enkelte medlemmer sin vurdering: Miljøet har skrive ein god søknad som kan bidra til å auke våre regionale relevans i forskingsproblemstillingar. Søknaden er strategisk svært interessant sidan den er oppteken av å utvikle relevant kunnskap for regionen. Søknaden samordnar to gode forskingsmiljø i det regionale perspektivet, men søknaden er litt lite konkret på kvar ein vil i sin forskingsretning, og kva ein skal oppnå men med gode intensjonar for samanslåinga og det overordna temaet.
Søknaden fokuserer i stor grad på eksisterande prosjekt som ein vil innlemme i programmet for erfaringsutveksling mellom prosjekt og forskarar men lite på nye prosjekt, og korleis ein skal få finansiering til slik utvikling i programmet. Det er diverre lite målretta relevans til utvikling av ny mastergrad i økonomi og administrasjon i søknaden, og ein saknar og noko kopling til tidlegare og pågåande regionale prosjekt innan verdiskaping. Det er eit godt nasjonalt og internasjonalt nettverk, men søknaden er lite konkret på korleis ein vil bruke dette til å binde saman forskingsprogrammet. Det er godt skildra korleis ein har synergiar og anslag mot søknaden SISOS. Søknaden er godt skrive under strategisk relevans både for HiSF og for dei to ulike miljøa, men det er litt vanskeleg å lese ut kva ein skal bli særskilt god på under paraplyen «regional samfunns og næringsutvikling». Natur og miljøvitskap. Sammendrag av de enkelte medlemmer sin vurdering: Miljøet har skrive ein søknad om å etablere ei fleirdisiplinsatsing som eige forskingsprogram som er tett knytt opp til klimaendringar, men som fokuserer på planlegging som felles faktor. Søknaden har god forankring i regionen, og har til dels unike nasjonale naturlege laboratorium som gjev gruppa eit konkurransefortrinn nasjonalt. Det er dog noko uklårt korleis dei tre sjølvstendige kunnskapsområda skal gje synergiar i ei felles retning. Forskingsleiingsressursen er og noko uklårt definert og kva som er forventa at forskingsleiarane legg inn i den tildelte ressursen for å realisere dei felles målsettingane for programmet. Programmet bør ha ein definert forskingsleiar for gruppa som har ansvaret for integrering av disiplinane i fellesarbeidet. Miljøet har gode ambisjonar om å kople dei ulike utdanningsretningane ved avdelinga tettare, men ein kan ikkje lese ambisjonar om synergiar med tilgrensande fagområder innan etc. økonomi ved ASF. Søknaden er og litt lite konkret i høve kva eksterne finansieringsmoglegheiter som ligg der kva program i NFR er særskilt viktige, og kva oppdragsgjevarar som ein særskilt har potensiale for å lukkast med å samarbeide med. Det er nokre manglar i skildringa av kva som er kunnskapsstatus innanfor satsinga på natur og miljøvitskap jamfør andre nasjonale miljø, og evt. internasjonale samarbeidspartnarar. Måla som er skrivne opp er i stor grad instrumentmål, og lite konkrete på kva kunnskap som skal utviklast av programmet gjennom samarbeid mellom faga. Det er fokusert på det felles området planfag, men ikkje satsa på klimaendringar som kanskje ville ha vore meir fokuserande og profilerande for forskinga. Søknaden har ei god kopling mot nyutvikling av mastertilbodet ved AIN. Program for læringsforsking. Sammendrag av de enkelte medlemmer sin vurdering: Miljøet har skrive ein brei søknad som fokuserer på læringsforsking og forskingsbasert undervisning. Søknaden involverer aktive fagtilsette med fleire spanande prosjekt, og er svært relevant med eit stort fagmiljø i høgskulen. Det har vore stor aktivitet dei siste åra i miljøet, og eit fokus på kompetanseheving som har gjeve resultat og som ein ynskjer å halde fram med. Søknaden fokuserer på tre overordna mål og forskingsområder, og
skisserer tiltak og mål for desse områda. Tiltaka er gode og formålstenlege, men i målsettinga er det meir instrumentmål for forskingsleiinga heller enn målsetting for kva retning forskingsprogrammet skal utvikle områda som er fokusert. Det er og fokusert noko på verdien av utviklingsarbeid som grunnlag for forsking, men søknaden er litt lite konkret på korleis denne aktiviteten skal brukast som eit verkemedel for å stimulere fleire tilsette til å drive målretta fou arbeid og kompetanseheving. Det er svært positivt at ein har lagt eksplisitte planar for involvering av studentar i fou arbeid, og tankegangen om ulike forskingsgrupper under programmet som tidsavgrensa prosjekt er god. Sidan miljøet ynskjer ein brei forskingsleiingsressursbruk utan å prioritere særskilde retningar har ein ikkje kartlagt sin eigen status i høve andre nasjonale miljø og det er ut i frå søknaden vanskeleg å seie korleis står seg nasjonalt samanlikna med andre nasjonale institusjonar. Innan temaet for Lærande regionar og barnehagelærarutdanninga som er utpeika som nasjonal pilot har ein nokre fortrinn og miljø som signaliserer god kvalitet, men søknaden hadde stått seg godt på ein fagleg sjølvevaluering opp mot andre institusjonar og kanskje kunne desse to områda vore tydelegare prioriterte som fokusretningar for forskingsprogrammet? Samarbeidet med praksisfeltet er svært godt, og kanskje er det grunnlag for ein tittel på programmet som «Læring i praksis» som ville profilere forskingsarbeidet ved HiSF betre i det nasjonale landskapet? Det er godt utgreia korleis ein vil bruke forskingsleiingsressursen i gruppa. Måla og evalueringskriterer er gode, men i stor grad interne og lite målt mot ekstern utvikling av det nasjonale fagmiljøet innan temaet. Det kan og ligge ei forventning til miljøet at dersom ein får tildelt ressursar bør ein forvente at miljøet har peika ut ei fagleg retning i løpet av 4 år som famne om emner som er meir tydelege på HiSF sin eigenart innan lærarutdaninga. Det er vanskeleg å sjå kva nye mål for fouresultat ein vil sette gjennom denne satsinga. Det er positivt med sterk forankring i UHnett Vest samarbeidet, men hadde vore spanande med vurderingar knytta til internasjonalt samarbeid for programmet. Senter for helseforsking. Sammendrag av de enkelte medlemmer sin vurdering: Fagmiljøet har skrive ein god søknad og motivasjon for kvifor ein bør ha ei satsing på helseforsking saman med Helse Førde. Søknaden har svært stor regional relevans på eit viktig fagfelt for HiSF. Søknaden legg vekt på kompetanseheving og koordinering av felles forskingstema. Søknaden skildrer kunnskapsstatus på ein god måte, men det er litt lite fokus på kvar HiSF/HF står i det nasjonale og internasjonale landskapet, og kva potensiale som ligg hos oss. Fedmeforsking står sterkt internasjonalt, og har svært gode føresetnader og ambisjonar. Forskingsgruppa på samhandling har eit sterkt nasjonalt perspektiv, og gjennom å inkludere kommunane i senteret vil ein ha eit sterkt konkurransefortrinn nasjonalt. Relasjonen til forskingsprogrammet SISOS kunne her ha vore omtalt og betre avklart. Det er uklårt korleis «Kvalitet og innovasjon i eldreomsorg» bygger på konkurransefortrinn ved HiSF med tanke på kompetanse eller problemstillingar som er unike for Sogn og Fjordane. Det kunne og ha vore skildra betre ein vil sikre samhandling om
velferdsforskinga i HiSF med andre avdelingar, og konkret legg til rette for dette også innan «Psykisk helse og rus». Søknaden er god og konkret på finansieringskjelder og program i NFR, og har ein god og konkret måloppnåingsplan. Samhandlingsbarometeret som er omtala i søknaden kan gje eit fortrinn for forskinga i eit nasjonalt perspektiv. Det er eit breitt fokus på korleis ein vil nytte ressursen i senteret, og søknaden oppgjev gode forskingsleiarar som vil drive senterert si forskingssatsing framover. c. Generell vurdering av søknadene: Mange av søknadene har i stor grad søkt om frie ressursar til relativt brei stimulering av forskingsaktivitet. Dei fleste søknadene definerer i liten grad ei fokusert retning for forskinga, eller kva ny kunnskap som skal oppstå i skjeringspunktet mellom dei ulike forskingsretningane som er nemnde. Søknadene kunne og i større grad vist til kunnskapsstatus nasjonalt og internasjonalt, og plassert HiSF i dette landskapet med vurderingar rundt eigen kompetanse og potensiale. Få av søknadene evnar å profilere HiSF som institusjon med gode namn på satsingane som skil oss frå andre UHinstitusjonar sjølv om innhaldet i nokon grad kan gjere dette, og ikkje alle søknadene har evna å skildra korleis ein konkret skal samarbeide med eit eksisterande nettverk for å oppnå målsettingane. Det er generelt sett utfordrande at nokre søknadar ber om strategiske ressursar for å stimulere forsking utan å skildre konkret kva ny kunnskap HiSF vil utvikle i ein nasjonal (og internasjonal) samanheng i løpet av fire år. Generelt kunne søknadene og ha vore meir samordna der det er søkt om tilgrensande tematisk forskingsaktivitet. Viserektor for utdanning sine råd til utvalget Viserektor for utdanning er kalla inn til møtet i utvalget med talerett for å gi råd til utvalget om strategisk relevans for høgskulen ut over fou aspektet. Viserektor for utdanning gir råd om at søknadene som er kommet inn til utlysingen alle er relevante for utdanningsområdene ved høgskulen, og slik kan støttes som strategiske forskingsprogram ut i fra strategisk relevans for HiSF. Viserektor for utdanning er spesielt opptatt av at det er strategisk viktig for høgskulen å sikre en mastergradsutdanning innen idrett der HiSF er fagansvarlig, og gjennom dette er det viktig med god kompetanse og forskingsaktivitet i idrettsmiljøet og et strategisk forskingsprogram for idrettsforsking. Videre er det i tillegg innen naturfag at høgskulen rekrutterer studenter i stor grad utenfor fylket, og at det gjennom dette sett i sammenheng med den videreutviklingen som er foreslått av mastertilbudet ved AIN til en felles overbyggende master for hele naturfagsmiljøet vil vere god strategisk forankring for et slikt forskingsprogram på Natur og miljøvitskap. Viserektor presiserer at alle søknadene som er til vurdering er relevante for HiSF.
Viserektor for fou sin innstilling til utvalget Leder for utvalget presenterer sin innstilling av strategiske forskingsprogram for utvalget som viserektor har gjort i forkant av møtet. Denne innstillingen er gjort for å kunne synliggjøre eventuelle endringer i innstillingen som tilrådes fra fou utvalet, og i hvilken grad dette kan koples til vurderingene av habilitet og eventuelle urettmessige fordeler for medlemmer av utvalget i vurderingen av de enkelte søknadene. Det avdekkes ingen slike forhold i fou utvalgets endringer i leders innstilling. Det er i innstillingen fra leder foreslått at det særskilt tilrådes to strategiske forskingsprogram; Idrettsforsking og SISOS, samt en videre satsing på senter for helseforsking. Leder innstiller på at rektor, ledergruppen og styret velger ut ytterligere to av de innkomne søknadene slik at det totalt blir tildelt fire strategiske forskingsprogram. Leder vurderer det og slik at søknaden om Regional nærings og samfunnsutvikling kanskje bør støttes med andre type midler enn den omsøkte forskingsleiingsressursen som vil være mer hensiktsmessige for det samarbeidet som skisseres. I vurderingen av hvorfor de andre søknadene ikke er prioriterte i tilrådingen ligger det en vurdering av at søknaden på Natur og miljøvitskap har noen forbetringspunkt når det gjelder bruk av forskingsleiingsressursen som bør avklares før den blir tilrådd, samt at utvelgelse mellom de andre forskingsprogrammene i stor grad er et vekting mellom ulike vurderingskriterium og strategisk valg som rektor, ledergruppen og styret bør være sterkt delaktig i. Drøfting av leder sin innstilling: Utvalget støtter i hovedsak leder sin innstilling. Utvalget tilråder likevel at søknaden Natur og miljøvitskap tilrådes som strategisk forskingsprogram ut i fra søknadens kvalitet, men at de merknader som fou utvalet har til søknaden formidles til søknadsmiljøet, rektor, ledergruppen og styret. Vedtak: Denne søknaden flyttes inn på lista over tilrådde kandidater, og vurderingen av søknaden reflekteres av referatet. Utvalget tilråder også at Regional nærings og samfunnsforsking ut i fra strategisk relevans skal være en aktuell kandidat for status som strategisk forskingsprogram i diskusjonene i ledergruppen og styret. Vedtak: Denne søknaden inkluderes i listen over kandidater til utvelgelse av rektor, ledergruppen og styret. Utvalget har gjennom dette følgende tilråding til rektor, ledergruppen og styret i saken om Strategiske forskingsprogram ved HiSF 2013 2017: Utvalet tilrår særskilt tre strategiske forskingsprogram for tildeling av ressursar, og oppmodar rektor, leiargruppa og styret til å velje ut det fjerde forskingsprogrammet frå ei liste på tre kandidatar. Uvalet finn at kvaliteten på
dei siste tre søknadene gjer alle eigna som strategiske forskingsprogram, men at det i stor grad vil vere strategiske vurderingar som ligg til grunn for kva forskingsprogram av desse som skal tildelast ressursar og ei vekting mellom tverrfaglegheit, kopling mot masterutdanningar, relevans for HiSF og for samfunnet. Utvalet har for desse søknadene difor gjeve ei tilråding om at alle søknadene er støtteverdige, men at rektor, leiargruppa og styret må vekte søknadene opp mot kvarandre for å velje ut den fjerde strategiske forskingsprogrammet ved HiSF. Fou utvalet tilrår at det vert tildelt ressursar til følgjande tre (3) strategisk forskingsprogram samt ressursar til eit (1) senter for forsking på bakgrunn av søknadene sin kvalitet og relevans for HiSF: Strategisk forskingsprogram for Samhandling, Innovasjon og Styring i Offentleg Sektor (SISOS) Strategisk forskingsprogram for Idrettsforsking Strategisk forskingsprogram for Natur og miljøvitskap Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane Vidare tilrår fou utvalet at ein (1) av følgjande søknader vert vurderte for tildeling av ressursar som det fjerde strategiske forskingsprogrammet ved HiSF: Strategisk forskingsprogram for Kunnskapsleiing i førstelinja Strategisk forskingsprogram for Læringsforsking Strategisk forskingsprogram for Regional nærings og samfunnsutvikling Utvalet har ikkje kunne velje ut ein kandidat som skil seg vesentleg ut frå dei to andre blant dei tre siste søknadene ut i frå ei samla vurdering av fagleg kvalitet og strategisk relevans for høgskulen. Alle søknadene har gode kvalitetar, men fokuserer på ulike problemstillingar og tema. Utvalet tilrår difor at leiargruppa og styret vel ut ein av desse til å ta i mot ressursar som strategisk forskingsprogram ved HiSF 2013 2017 saman med dei som utvalet har prioritert i si tilråding. 7. Diverse: Saken utsettes til neste møte på grunn av for liten tid til behandling. Leder for utvalget vil sende ut relevante saksvedlegg før behandling på neste møtet.