SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørn Fauchald Arkiv: 541 Arkivsaksnr.: 14/334 VANNFORSYNING RAUFOSS NÆRINGSPARK ANS Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar utkast til ny avtale (vedlegg 8) som Vestre Toten kommunes endelige forutsetning i saken med følgende endring i pkt 3, første avsnitt: «RNP betaler ordinære årsavgifter for vann basert på målt forbruk iht kommunens forskrifter og de til enhver tid gjeldende betalingssatser i henhold til kommunens årlige gebyrvedtak med en lineær opptrapping over tre år fra 1. januar 2017 slik at ordinære gebyrer betales fullt ut fra 1. januar 2019» 2. Tilbudet om opptrapping over tre år er å anse som et tilbud knyttet til en frivillig avtale og at kommunen ved en eventuell rettssak opprettholder sin prinsipielle og rettslige holdning til at tidspunkt for når industriparken skal betale fullt gebyr er 1. januar 2017 3. Rådmannen delegeres fullmakt til å ferdigstille avtalen og utarbeide vedlegg til denne. Avtalen undertegnes av ordføreren. 4. Dersom avtalen ikke er undertegnet av Raufoss Næringspark ANS innen 20. desember 2016, blir saken å løse gjennom domstolene ved at stevning tas ut for å få satt gjeldende avtale til side 5. Vestre Toten kommune, Raufoss Næringspark ANS og bedriftene i industriparken har gjensidig interesse i at det er attraktive og kostnadseffektive løsninger i framtida knyttet til eksempelvis brann- og beredskapstjenester og infrastruktur som drikkevann, industrivann, avløp og veger. Kommunen ønsker å sette fokus på dette så raskt som mulig med sikte på å finne fram til effektive samarbeids- og fellesløsninger, avklare kommunens rolle / involvering i tilrettelegging av infrustruktur mv. I dette ligger også en målsetting om å enes om tiltak som kan være kostnadsbesparende for industriparkens virksomheter. Trykte vedlegg: 1. Avtale om vannforsyning av 1. juli 1962 mellom Vestre Toten kommune og Raufoss Ammunisjonsfabrikker 2. Tilleggsavtale av 15. november 1964 mellom partene til avtalen av 1. juli 1962 3. Tilleggsavtale I mellom Vestre Toten kommune og Raufoss ASA av 10. november 1998 4. Tilleggsavtale II om Skjelbreia vannverk mm av 10. november 1998 mellom Vestre Toten kommune og Raufoss ASA 5. Juridisk notat av 14. september 2015 fra Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS om «Juridisk vurdering av adgangen til å gebyrberegne etter kommunens ordinære regelverk ovenfor Raufoss Næringspark ANS og øvrige eiendommer beliggende innenfor Raufoss industripark»
6. PowerPoint-presentasjon utarbeidet av advokat Jakobsen til formannskapets møte 13. januar 2016 (Sammendrag av det juridiske notatet) 7. Formannskapets vedtak og rådmannens utredning i sak 34/16 i møte 18. april 2016 8. Utkast til ny avtale mellom Vestre Toten kommune og Raufoss Næringspark ANS (udatert framlagt til formannskapets møte 18. april 2016). 9. Juridisk notat fra advokat Jakobsen av 22. september 2016 med anbefaling om videre sakshåndtering 10. E-post av 27. september 2016 fra rådmann Bjørn Fauchald til daglig leder i Raufoss Næringspark ANS 11. E-post av 18. oktober 2016 fra daglig leder i John Einar Jørgensen i Raufoss Næringspark ANS (tilbakemelding på rådmannens e-post av 27.september 2016). Sakens innhold og oppbygging: Rådmannen vil innledningsvis poengtere at dette er en sak med omfattende dokumentasjon gjennom avtaler, korrespondanse og juridiske notater. Det er derfor hverken formålstjenlig eller mulig for rådmannen å utarbeide en veldig omfattende saksutredning som beskriver og drøfter alle detaljer i saken. Rådmannen har derfor heller valgt å kommentere innledningsvis i utredningen hvilke av de vedlagte dokumentene som gir en god oversikt over sakens innhold. Rådmannen bruker det meste av utredningen til oppsummerende drøftinger og anbefalinger. Fakta - saksunderlag: Det er 11 vedlegg i saken. Som leseveiledning for de folkevalgte, kan innholdet i vedleggene kommenteres slik: Vedlegg 1 til 4 er gamle avtaler som i realiteten er grunnlaget for at det nå fremmes en sak. Nevnte avtalers innhold og gyldighet drøftes grundig i advokat Guttorm Jakobsens notat fra september 2015. (Vedlegg 5). Dette notatet er svært sentralt for de vurderinger og konklusjoner som rådmannen foretar senere i saksutredningen. (Notatet er oppsummert i en PP-presentasjon i vedlegg 6) Av vedlegg 7 og 8 framkommer vurderinger som undervegs er lagt fram for formannskapet (i april 2016). Sentralt her er vedlegg 8 som er utkast til ny avtale mellom partene. For å «lande saken» hadde rådmannen behov for et oppsummerende notat med anbefaling om videre saksgang. Dette følger som vedlegg 9 og er et juridisk notat av 22. september 2016 fra advokat Guttorm Jakobsen.
Vedlegg 10 og 11 er e-postkorrespondanse mellom administrativ ledelse i kommune og næringsparken basert på den oppsummering som er gjort i advokat Jakobsens notat utarbeidet i september. Rådmannen vil også påpeke at det har vært avholdt flere møter mellom partene. Innledningsvis med advokater til stede. Senere for å foreta avklaringer og drøfte hvorvidt det var mulig å enes om en ny avtale. Representanter fra strategisk forum (lederne i de største virksomhetene i industriparken) har også vært i møte med formannskapet for å presentere sitt syn på saken. (Våren 2016). Rådmannen presisere at det er Raufoss Næringspark ANS (heretter kalt RN) og ikke den enkelte bedrift som er part i denne saken. Rådmannens vurderinger Rådmannen legger ikke skjul på at dette er en krevende sak for kommunen både fordi den bygger på et langt historisk samarbeid og fordi både kommunen og RN ønsker en god dialog og samhandling for å styrke og utvikle næringslivet i kommunen. Vestre Toten kommune har stort fokus på å være en næringsvennlig kommune og vil også være dette i framtida. Dette preger kommunens vilje i denne saken til å finne fram til så gode løsninger som mulig. Rådmannens oppgave er imidlertid å sørge for at kommunen forvalter og følger opp avtaler i samsvar med lover og forskrifter. I denne saken handler det også om hvorvidt det skjer en ulovlig subsidiering som igjen medfører at andre abonnenter betaler for høye vanngebyrer. Med andre ord er dette en sak hvor det må legges avgjørende vekt på formaliteter og juridiske vurderinger. Dette hindrer imidlertid ikke kommunen i å bidra til å finne gode løsninger som kan ha en positiv kompenserende effekt for RN. Dette har vært rådmannens fokus i hele denne prosessen og dialogen med RN. Også i denne saken gjelder det å ha «flere tanker i hodet samtidig»: Norsk lov må følges og det er førende for nye avtaler. Samtidig er det mulig å både finne en god overgangsordning og ikke minst synliggjøre at kommunen tar ansvar for infrastruktur som i dag eies av RN. Undervegs i prosessen har rådmannen spilt inn at kommunen også kunne gjøre det ved å overta hovedledningsnettet i industriparken, men det ønsket ikke RN. Fra sensommeren 2015 har kommunen knyttet til seg juridisk bistand fra advokat Guttorm Jakobsen i advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS: Jakobsen er en av landets fremste advokater på fagfeltet. For rådmannen har det med en så kompleks sak vært helt nødvendig med slik bistand. Adv Jakobsens juridiske notater (vedleggene 5 og 9) er sentrale for de konklusjoner som rådmannen trekker i saken. I sitt notat av 22. september 2016 (pkt 4) presenterer advokat Jakobsen sin konklusjon / anbefaling om videre sakshåndtering slik:
«Avtalen mellom kommunen og RN innebærer etter min oppfatning en ulovlig kryssubsidiering av RN. Ulovligheten består i at RN betaler et beløp langt lavere enn det som tilsvarer faktisk forbruk dokumentert gjennom installerte vannmålere. Under henvisning til bl.a. Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2014 s. 429 kan det være grunnlag for å anlegge sak mot RN, for å få dom for at avtalen er bortfalt, dersom partene ikke oppnår en frivillig ordning som bringer avtalen i samsvar med gjeldende lov- og forskrifter. Forurensningsforskriften 16-5 benytter uttrykket «kan», og ikke «skal», noe som innebærer at kommunen har frihet til å bestemme om de skal ha en slik bestemmelse i sin forskrift eller ikke. Kommunen har på nåværende tidspunkt kun en slik bestemmelse for avvik i avløpsmengden, og ikke for vann, men har som nevnt ingen plikt til å innta en slik bestemmelse heller. I henhold til oversendt informasjon om ledningsnettet til kommunen og RN, kan jeg ikke se at hverken den bestående situasjonen mellom partene, eller det nye grensesnittet som det foreliggende avtaleutkastet legger opp til, vil medføre «vesentlig lavere» driftskostnader for kommunen. Jeg kan derfor ikke se at det er grunnlag for å anvende forurensningsforskriften 16-5, selv om kommunen i forskrift skulle ha besluttet innført en slik adgang. Formannskapet ga sin tilslutning til avtaleutkastet i møte den 18. april 2016 i sak 34/16. Industriparken har etter min oppfatning, til tross for salget som i ettertid har funnet sted og utskiftningen av styret som en etterfølgende konsekvens av dette, hatt svært god tid på seg til å gjennomgå og gi tilbakemelding på tilsendt forslag til avtale. Det har til tross for dette ikke kommet formelle tilbakemeldinger fra industriparken eller deres advokat på avtaleutkastet. Det har imidlertid muntlig direkte overfor kommunen blitt gitt uttrykk for at man fortsatt anser at kommunen har anledning til å subsidiere industriparken i form av lavere gebyrer som tidligere, og at man derfor ikke ønsker å inngå en avtale som innebærer at det må betales ordinær pris for vannet. Det er liten grunn til å tro at ytterligere tid avsatt til forhandlinger mellom partene vil lede til noe annet resultat. Det anbefales derfor at kommunestyret i sitt møte den 29. september 2016 vedtar at dersom oversendte avtaleutkast ikke er undertegnet av industriparken innen 30. september 2016, blir saken å løse gjennom domstolene ved at stevning tas ut for å få satt gjeldende avtale til side. Det skal påpekes at det selvsagt alltid vil innebære en viss risiko forbundet med utfallet av en domstolsbehandling, men i dette tilfellet må denne risikoen veies opp mot at den eksisterende avtalen mellom partene innebærer at RNP subsidieres med et beløp i størrelsesorden 2,6 til 2,7 millioner årlig i forhold til ordinær pris for vann, jf. kommunens brev til RNP den 21. september 2015».
På bakgrunn av denne oppsummeringen og drøftinger i formannskapets septembermøte, sendte rådmannen en ny henvendelse til RN i e-post av 27. september 2016 (Vedlegg 10). (Senere besvart av daglig leder i RN 18. oktober 2016 (Vedlegg 11)) I nevnte e-post oppsummerte rådmannen saken slik: «Det er arbeidet lenge med denne saken og både rådmannen og formannskapet er tydelige på at det er viktig å få saken fram for kommunestyret til behandling. Rådmannen har drøftet saken på nytt med formannskapet. Saken skulle opprinnelig sluttbehandles i oktober, men rådmannen har forstått at dette vil innebære at industriparken ikke får drøftet / behandlet saken på tilfredsstillende måte før den tid. Saksbehandlingen i kommunen vil derfor være slik: o Rådmannens saksutredning sendes til formannskapet 2. november 2016 o Formannskapet behandler saken 9. november 2016 o Kommunestyret sluttbehandler saken 17. november 2016 Rådmannen mener kommunen har strukket seg langt i denne saken, herunder med tilbud om kompenserende tiltak av vesentlig verdi. Rådmannen er imidlertid opptatt av at saken skal løses med en enighet og fremmer - med forbehold om kommunestyrets godkjennelse - et siste innspill som innebærer at gebyrene trappes opp over en periode på tre år, dvs at ordinært gebyr blir betalt fra 2019. Dette skulle gi industriparken tid til å gjennomføre tiltak i forhold til blant annet å installere et helhetlig vannmålersystem, gjennomføre tiltak for å spare vann og redusere lekkasjer på sitt interne nett. Det påpekes at dette tilbudet om opptrapping er å anse som et tilbud knyttet til en frivillig avtale og at det ved en eventuell rettssak ikke er å anse som kommunens prinsipielle og rettslige holdning til tidspunkt for når industriparken skal betale fullt gebyr». I denne e-posten går rådmannen (etter uformell drøfting i formannskapet) «utover» advokat Jakobsens anbefaling ved å tilby en overgangsfase / opptrapping over tre år, dvs opptrapping fra 2017 og med opptrapping til ordinært gebyr fra 2019. Dette er nok et forsøk på å bidra med kompenserende tiltak for RN slik at effektene av høyere vanngebyr blir dempet og ikke minst for at RN sammen med leietakerne kan arbeide for å redusere vannforbruk og dermed komme ut med en langt lavere kostnadsøkning enn det som tidligere er beregnet. Rådmannens henvendelse blir besvart i e-post av 18. oktober 2016 fra daglig leder i RN. (Se vedlegg 11): RN konkluderer med følgende: «På denne bakgrunn, foreslår Raufoss Næringspark følgende: Partene etablerer et felles prosjekt som i løpet av de 3 årene skal komme frem til en modell for fastsetting av vannavgift for Raufoss Industripark om sikrer at de samlede kostnader ved leveranse av vann for den enkelte leietaker ikke blir
høyere enn for virksomheter utenfor industriparken. Når det gjelder overtakelse av ledningen gjennom kirkegården (ca 700 meter) oppfatter Raufoss Næringspark at begge parter anser dette som fornuftig. Vi foreslår at dette gjennomføres uansett. For øvrig anser Raufoss Næringspark at inngåtte avtaler gjelder inntil de er endret ved enighet mellom partene eller er satt til side (helt eller delvis) av retten. Før dette skjer, kan uansett ikke Vestre Toten kommune øke vannavgiftene for Raufoss Næringspark. Raufoss Næringspark er opptatt av å ha et nært og tett samarbeid med Vestre Toten kommune på mange områder. Vi ønsker en dialog og at partene kan finne felles løsninger også i fremtiden, både knyttet til vannavgift og andre prosjekter vi er sammen om. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at en avtale må godkjennes av styret i Raufoss Næringspark før den blir bindende og at tilbud og forslag ikke er bindende». Tilbakemeldingen viser at RN ikke uten videre aksepterer de vilkår / tilbud som kommunen har fremmet. RN innbyr kommunen til at partene avtaler følgende: «Partene etablerer et felles prosjekt som i løpet av de 3 årene skal komme frem til en modell for fastsetting av vannavgift for Raufoss Industripark om sikrer at de samlede kostnader ved leveranse av vann for den enkelte leietaker ikke blir høyere enn for virksomheter utenfor industriparken». Dette er en løsning rådmannen ikke kan anbefale og som advokat Jakobsen i sin tilbakemelding til rådmannen på det sterkeste vil fraråde kommunen å akseptere. Vanngebyrer må fastsettes etter lov og forskrift og kan ikke avtales fritt mellom partene. Det gjør at det er umulig for kommunen å inngå en slik avtale. Rådmannen har forståelse for at virksomhetene sammenligner kostnader for leveranse av vann med kostnadsnivåene for andre virksomheter. I forhold til å fastsette et lovlig gebyr for RN er dette imidlertid ikke relevant. I utkast til avtale og siste tilbud fra kommunen ligger det inne kompenserende tiltak av relativt stor verdi for RN, herunder at kommunen overtar ansvaret for ledningsnett fram til industriparkens grense og at gebyrøkningen til normalnivå trappes opp over tre år. Investeringen i ny hovedledning fra Sagvollvegen til industriparkens tomtegrense ligger for øvrig inne i rådmannens forslag til økonomiplan i årene 2019 og 2020 med samlet fire millioner kroner. Det har blitt jobbet intenst for å finne fram til en enighet i denne saken. I disse diskusjonene har også «blikket blitt løftet» i forhold til å se saken i en større og mer langsiktig sammenheng. Gebyrøkning oppfattes negativt av virksomhetene / leietakerne i industriparken da det er et stort fokus på både bedriftenes egne kostnader og ikke minst de kostnader som fordeles på leietakerne. RN og kommunen har forståelse for dette og samtidig en gjensidig interesse i at det er attraktive og kostnadseffektive løsninger i framtida knyttet til eksempelvis brann- og
beredskapstjenester og infrastruktur som drikkevann, industrivann, avløp og veger. Partene er enige om å sette fokus på dette så raskt som mulig med sikte på å finne fram til effektive samarbeids- og fellesløsninger, drøfte kommunens rolle / involvering i tilrettelegging av infrustruktur mv. I dette ligger også en målsetting om å enes om tiltak som kan være kostnadsbesparende for industriparkens virksomheter. Rådmannen synes dette er så viktig å synliggjøre at intensjonen om et slikt konkret samarbeid legges inn som et eget vedtakspunkt. Rådmannens konklusjon Rådmannen innbyr kommunestyret til å fatte vedtak i denne saken som innebærer følgende: Utkast til ny avtale (vedlegg 8 til saken) vedtas av kommunestyret som Vestre Toten kommunes endelige forutsetning i saken med følgende endring i pkt 3, første avsnitt: «RNP betaler ordinære årsavgifter for vann basert på målt forbruk iht kommunens forskrifter og de til enhver tid gjeldende betallingssatser i henhold til kommunens årlige gebyrvedtak med en lineær opptrapping over tre år fra 1. januar 2017 slik at ordinære avgifter betales fullt ut fra 1. januar 2019» Tilbudet om opptrapping over tre år er å anse som et tilbud knyttet til en frivillig avtale og at kommunen ved en eventuell rettssak opprettholder sin prinsipielle og rettslige holdning til at tidspunkt for når industriparken skal betale fullt gebyr er 1. januar 2017 Rådmannen delegeres fullmakt til å ferdigstille avtalen og utarbeide vedlegg til denne. Avtalen undertegnes av ordføreren. Dersom avtalen ikke er undertegnet av Raufoss Næringspark ANS innen 20. desember 2016, blir saken å løse gjennom domstolene ved at stevning tas ut for å få satt gjeldende avtale til side Bjørn Fauchald rådmann